Dverggås i Norge. Kunnskapsstatus og forslag til nasjonal ...

Norsk Ornitologisk Forening – Rapport 3-2008
Trekkforløp for den vestrussiske hovedbestanden
Kunnskapen om trekket for den vestrussiske hovedbestanden har økt kraftig de siste 4-5 årene
vha. dverggjess som har blitt påmontert satellittsendere (se figur 7). Dverggjess har blitt fanget
både i Polar-Ural (Europeisk Russland), på Yamalhalvøya og i Putoranafjellene på Taymyrhalvøya
i Russland (se Morozov & Aarvak 2004, Øien & Aarvak 2005a, 2005b, Øien m.fl. 2005).
Felles for høsttrekket fra alle disse kjerne-hekkeområdene er at fuglene trekker opp Ob-dalen til
de nordvestlige delene av
Kazakhstan (bla. Kustanayregionen).
Herfra går trekket over
nordsiden av det Kaspiske hav via
Dagestan, Øst-Tyrkia, Azerbaidsjan,
det nordlige Iran og til overvintringsområdene
i Mesopotamia i Irak (figur
2 & 7). En del dverggjess (1500-
7000) overvintrer i Azerbajdsjan om
forholdene ligger til rette for det
(Patrikeev 2004).
Trekkforløp for den østrussiske hovedbestanden
21
Figur 6. Hekkeområder (mørkerød),
trekkruter (mørkegrønn),
rasteplasser (lyseblå) og kjente
overvintringsområder (lyseblå) for
den vestrussiske hovedbestanden.
Rød linje viser trekket til en satellittsendermerket
dverggås fra
hekkeområdet i Polar Ural i 2004-
2005. Blå linje viser trekkforløp i
2006-07 for en annen dverggås
fanget i samme område.
Dverggjessene som hekker i den østlige delen av Sibir, øst for Taymyr, trekker den andre veien,
mot det sørøstligste Russland. Et hovedtrekk går sørøstover opp Lenadalen, videre sørover over
fjellpartiet Stanovoi, og videre opp langs Amur til vinterområdene i sørvestre deler av Kina, hvor
Dongting- og Poyangsjøene ved elva Yangtze er de viktigste. Den aller østligste delbestanden
trekker sannsynligvis sørover langs østkysten av Kamchatkahalvøya (figur 2). For informasjon
om trekkrutene til den østsibirske hekkebestanden, se også Aarvak m.fl. (1997).