Dverggås i Norge. Kunnskapsstatus og forslag til nasjonal ...

Reproduksjon
Norsk Ornitologisk Forening – Rapport 3-2008
Dverggåsa blir kjønnsmoden som toåring, men de fleste hekker ikke før de er tre år gamle,
dvs. når de er fullt utfargede (har komplett voksenfjærdrakt).
Dverggåsa i Fennoskandia hekker
hovedsakelig i vierregionen i fjellet, men
også i den øvre delen av bjørkesonen. Fra
tidligere tider foreligger det også hekkefunn
i barskog, bla. i Varanger og i Porsanger.
Dverggåsa foretrekker områder med en
mosaikk av varierende store og små vann,
bekker og myrområder, og kan også hekke
regelmessig på små øyer.
Både i Finnmark og videre østover i
utbredelsesområdet starter dverggåsa
eggleggingen i siste halvdelen av mai og
begynnelsen av juni. Det tidligst og senest
innsamlede komplette eggkull som befinner
seg i en zoologisk samling i Europa er hhv.
23. mai (Sør-Varanger i 1893) og 26. juni
(Falkelv, Vadsø i 1922). Det vanligste er i
slutten av mai.
Eggkull fra kjernehekkeområdet på Jiesjavre
i 1995. Foto: Tomas Aarvak
Reiret legges i et snøfritt område, fra helt nede i vannkanten til flere hundre meter inn på land.
Reiret som konstrueres av tørt plantemateriale og dun, legges gjerne i et tett vier- eller
bjørkekratt. Eggene som er glatte og kremhvite, legges vanligvis med 48 timers intervall, og
ruges av hunnen i 25-28 dager (Haftorn 1971), mens hannen hoder vakt i nærheten.
Eggkullstørrelsen varierer fra 1 til 7 egg, med gjennomsnitt for Fennoskandia på 4.4 (100
eggkull innsamlet i årene 1855-1990).
Ungekullstørrelsen registrert senere på sommeren, men fortsatt i hekkeområdet, ligger på 4.3
unger per kull (45 kull observert i årene 1857-1989). Det som ville være naturlige å tro er at
gjennomsnittlig kullstørrelse skulle gå ned vesentlig mer fra eggstadium til tidlig ungestadium
pga. predasjon, ulykker, næringssvikt m.m. Men, hos fugler og pattedyr vil faktorene som
påvirker kullstørrelsen ikke være jevnt fordelt. Unge og uerfarne fugler legger mindre eggkull
enn eldre og erfarne, og det er også de yngste som lettest mister (deler av) eggkullet eller
ungekullet på et tidlig stadium. Det totale antall kull vil også reduseres fra eggleggingen
starter og helt fram til ungene er selvstendige som ettåringer, men dette lar seg vanskelig
måle.
Etter at mytingen hos de voksne er gjennomført i hekkeområdet og ungene samtidig har fått
ferdig utviklede vingefjær og flygeevne, drar de til den første rasteplassen på høsttrekket. For
den fennoskandiske bestanden er dette Valdakmyra og indre del av Porsangerfjorden. Den
årlige høstovervåkingen av
ungeproduksjon viser at gjennomsnittlig
kullstørrelse ligger på 3.2 unger (117 kull
registrert i årene 1994-2007). Det
observerte gjennomsnittlige ungekullet
per år og totalt antall unger som er
produsert per år (som er observert på
Valdak) er vist i hhv. figur 8 og figur 9.
Det har ikke vært noen trend i at
kullstørrelsen har blitt mindre eller større i
overvåkingsperioden 1994-2007
(r 2 =0,18, p=0,48, n=14).
23