Dverggås i Norge. Kunnskapsstatus og forslag til nasjonal ...

More documents

Recommendations

Info

Norsk Ornitologisk Forening – Rapport 3-2008 på vegetasjonen (T. Lehtiniemi/BirdLife Finland). Det samme er også tilfelle i flere av dverggåsas tidligere hekkeområder i Finnmark. Forurensning av våtmarker/vannforekomster Raste/vinterområder Punktutslipp og/eller diffus forurensning av våtmarksområder og vannforekomster kan representere en betydelig negativ påvirkningsfaktor lokalt - både i rasteområdene og i overvintringsområdet. Dverggåsas levesett medfører at arten i utgangspunktet ikke er spesielt utsatt for oljesøl, men dette kan skje og bestandens størrelse/kritiske bevaringsstatus gjør at dverggås derfor er nevnt som en av få arter i et notat om samhandling mellom Direktoratet for naturforvaltning og Mattilsynet vedr. oljeskader/forurensning (17.01.2008). DN tilrår her at dverggås skal undergis rehabilitering ved oljeskader. Det sies videre at "for enkeltindivider som anses som viktige for artens overlevelse er terskelen for unødig lidelse høyere enn for individer som ikke vurderes slik". Genetisk forurensning Den ville dverggåsbestanden i Fennoskandia er utsatt for en potensiell genetisk innblanding av andre arter fra introduserte dverggjess som er avlet i fangenskap. Dette er en trusselfaktor som bla. har vært framsatt fra norsk side gjennom de siste årene og som har medført en betydelig diskusjon, særlig mellom Sverige, Finland og Norge. Direktoratet for naturforvaltning har bla. i brev til det svenske Naturvårdsverket tatt til orde for at denne bekymringen bør avstedkomme endringer i forvaltningsstrategien på svensk side (Direktoratet for naturforvaltning 2004). Den potensielle trusselen består i at en ekspanderende svensk utsettingsbestand (som består av dverggjess med genetisk innblanding av tundragås og grågås) vil kunne blande seg med restbestanden av dverggås i Fennoskandia. Ruokonen m.fl. (2007) viste i sitt genetiske studium av de svenske avlsfuglene at de var uegnet for utsetting i naturen. Det er bla. disse fuglene som har vært basis for den utsatte svenske bestanden. Det er lagt ned mye arbeid i denne dialogen og det har parallelt blitt gjennomført genetiske studier for å avklare situasjonen. Den svenske utsettingsbestanden – som foreløpig har sine hekkeområder i Svaipaområdet i svensk lappland – oppfattes som en mulig trussel; både gjennom genetisk forurensning, endringer av trekkrute og sykdomsspredning. Temaet/trusselen er utdypet i den internasjonale handlingsplanen (AEWA 2008). Dverggås som er utsatt i Sverige hybridiserer av og til med hvitkinngås som er brukt som fosterforeldre i det svenske reintroduksjonsprosjektet. Foto: Kalle Rainio/Tarsiger.com 40
Norsk Ornitologisk Forening – Rapport 3-2008 Figur 11. Flytskjema over trusler for dverggås i Fennoskandia Utkomme (subsistence) Tilfeldig Sport Rovdyr Jakt Forgiftning Forstyrrelse Økt voksendødelighet Turisme Rekreasjon Forskning Nedgang i produksjon 41 Kraftig nedgang Predasjon Dårlige værforhold Habitatforringelse, tap, forandring Drenering av våtmarker Global oppvarming Jordbrukspraksis Demninger og elveregulering Genetisk forurensning Gjengroing Overbeite Hybridisering reintrodusert fugler
Page 1 and 2: Dverggås i Norge Kunnskapsstatus o
Page 3 and 4: FORORD Norsk Ornitologisk Forening
Page 5 and 6: Norsk Ornitologisk Forening - Rappo
Page 7 and 8: SUMMARY Norsk Ornitologisk Forening
Page 13 and 14: Artsbeskrivelse Norsk Ornitologisk
Page 25 and 26: Reproduksjon Norsk Ornitologisk For
Page 27 and 28: Kullstørrelse (gjenomsnitt) Norsk
Page 31 and 32: EUs Habitatdirektiv Norsk Ornitolog
Page 41: Negative habitatendringer Norsk Orn
Page 45 and 46: TILTAK Norsk Ornitologisk Forening
Page 51 and 52: Økonomi Norsk Ornitologisk Forenin

Dverggås i Norge. Kunnskapsstatus og forslag til nasjonal ...

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?