Dverggås i Norge. Kunnskapsstatus og forslag til nasjonal ...

Norsk Ornitologisk Forening – Rapport 3-2008
begrenset, men medvirkende årsak har også vært at de fleste bestandene har endret
næringshabitat fra naturlig til intensivt dyrkede jordbruksarealer. Har dverggåsa ikke
klart å utnytte disse nye beiteområdene, men er den eneste arten som fortsatt er
avhengig av naturlig våtmarks/steppevegetasjon?
19. Bearbeiding, analyse og publisering av innsamlede overvåkingsdata – reproduksjon,
overlevelse, habitatbruk, atferd etc.
20. Kartlegge flytting av rein gjennom kjerne-hekkeområdet.
21. Standardisert overvåking av ungeproduksjon, kullstørrelse og andel hekkere i
Kustanay-området i Kasakhstan bør gjennomføres årlig. Grunnet behovet for å skaffe
bedre kunnskap om bestandsdynamikken er det nødvendig med bedre grunnlagsdata
også for andre bestander enn den fennoskandiske.
22.
23. Inventering av historiske hekkeområder (Varanger, Jæggas, Mathisdalen, Luostejok,
Bunkalæksji, etc.).
Tiltaksområde 6: Informasjon om dverggåsas situasjon kommunisert til alle relevante
interessenter.
• Direkte informasjon til publikum gjennom et nasjonalt informasjonssenter ved
Stabbursnes naturhus og museum.
• Permanent oppdatert versjon av vandreutstillingen ”siste trekk” på norsk, samisk,
engelsk og kvensk; Informasjonskiosk med filmvisning.
• Aktiv formidling av dverggåsas situasjon til media.
• Publisere populærvitenskapelige artikler.
• Vitenskapelig publisering av forsknings, - og overvåkingsresultater.
• Videreføre satsingen på nettstedet www.piskulka.net som drives som et samarbeid
mellom NOF og WWF-Finland.
47