Ordin Høiland, eldste fra Betania Vigeland, har sammen med ... - DFEF

De Frie Evangeliske Forsamlinger i Norge 

Nr. 2 • februar 2011 • Årgang 107 

Ordin Høiland, eldste fra Betania Vigeland, har 

sammen med familien et stort misjonshjerte for 

Ukraina. 

DFEFs Sommerstevne blir 

arrangert på Karmøy 

5. – 10. juli 2011. 

LES MER SIDE 10 - 11 

Sangevangelist Arne Gundersen 

fyller 70 år. Les om ungdommen 

som opplevde kallet like etter 

sin frelsesopplevelse. 

SE MER SIDE 12 -13 

jxp 

Lederskolen for tenåringer 

DFEFs Barne- og ungdomsråd vil 

trene og utruste unge ledere til 

tjeneste. 

LES MER SIDE 26 -27 

“Så la oss kjenne Herren, la oss med iver lære Ham å kjenne! Hans oppgang er så viss som morgenrøden, 

og han kommer til oss som regnet, som et vårregn som væter jorden” Hosea 6, 3

(illustrasjon) 

Jesus kommer snart igjen! Men Guds folk sover? Nå 

er det på tide igjen å satse på Guds rike! 

2500 aktive medlemmer i 

DFEF i følge Dawn rapport. 

Samme rapport viser at 500 

frikirkemenigheter står i fare 

for å bli lagt ned innen kort 

tid. 

Menigheter vil bli lagt ned? 

På tide å våkne opp? 

Tekst: Rose Høiland 

Illustrasjon: Shutterstock 

Dawn rapporten som nå foreligger, 

forteller om hele 211 000 aktive kristne 

i Norge. Med aktiv menes de som går på 

møte eller gudstjeneste minst en gang i 

måneden. Omtrent halvparten av disse 

tilhører Den norske Kirke. 

Rapporten viser at omtrent 500 av 

frimenighetene har mindre enn 30 aktive, 

og viser at om utviklingen fortsetter vil vi 

i årene som kommer se mange menigheter 

bli lagt ned. 

Tallene på antall aktive kristne er 

allikevel ganske stabilt takket være 

innvandringen. I Oslo er det hele 90 

immigrantmenigheter, og det er de som 

står for mer enn 80% av nyplantingen. 

Om DFEF står det at hele 4 av 10 

menigheter har mindre enn 30 aktive 

medlemmer. 

Bjørn Olsen som selv sendte inn tall for 

bevegelsen kan fortelle at våre tall nok 

ikke er helt nøyaktige siden ikke vi har 

noen ordentlige tellinger. De tallene som 

er levert inn er tatt litt på skjønn, ”med 

fingeren i været.” 

I praksis betyr disse tallene at rundt 25 

av våre menigheter har under 30 aktive, 

og det er nok ikke så langt fra sannheten. 

Tradisjonelt sett tenker vi at bevegelsen 

har rundt 5000 tilhørige, men ikke mer 

enn rundt 2500 aktive. 

- Hvilke tanker gjør du deg om denne 

rapporten? 

- Det er ingen tvil om at mange 

menigheter sliter, og at vi bør gjøre noe. 

Men bildet er ikke bare negativt. Mange 

menigheter har oppsving særlig i 

ungdomsarbeidet. Vi har også menigheter 

med store innvandrermiljøer, og det kan 

være med å bygge for fremtiden, sier 

Bjørn S. Olsen i en kommentar til Det 

Gode Budskap. 

Og legger til: 

- Det er betenkelig at mange menigheter 

sliter, men også kanskje en konsekvens av 

at samfunnet har endret seg. Folk er mer 

mobile og flytter mer på seg. De velger 

ikke nødvendigvis den lokale menigheten 

siden de kan reise lenger for å finne en 

menighet som de kjenner seg mer hjemme 

i. 

Det er lite som vitner om nysatsing hos 

oss. De siste 20 årene har vi kun startet 

opp noe sånn som to ny menigheter og 

lagt ned enda flere. Hva tenker du om 

dette? 

- Vi bør selvfølgelig tenke nyplanting 

og tørre å starte opp på nye steder. 

Men det er ikke et ansvar som 

ligger sentralt. Ansvaret her ligger 

i den lokale menigheten og den 

enkelte, forklarer Bjørn og er ikke 

redd for å legge til at menigheter og 

enkeltpersoner bør oppfordres til å 

tenke nytt og satse. Bor man på et 

sted hvor behovet for menighet er 

til stede, er det ingenting i veien for 

å sette i gang med husgrupper eller 

barnearbeid. Det skulle vi absolutt 

sett mer av. 

- En løsning når menighetene blir 

for små er sammenslåing. Det kan 

være veien å gå for noen menigheter. 

Det kan selvfølgelig by på en del 

utfordringer og det betyr ikke alltid at 

2+2 blir 4, men kanskje ikke noe vi 

bør utelukke helt. Dawn rapporten var 

også inne på det. Alt i alt er det viktig 

å ikke bare se på det negative men se 

på det positive som også skjer, og se 

på hva vi kan gjøre fremover. 

Hvem styrer 

menigheten? 

Det ble nok ganske tidlig klart at jeg var venstrehendt. 

Det hjalp lite å endre på det. Venstre var den hånda 

som fungerte til skriving. 

Tanker om menigheten 

Tekst: Rose E. Høiland 

KOMMENTAR: Å være venstrehendt 

handler om hvilke signaler hjernen 

sender ut, hvilken hjernehalvdel som er 

dominerende. Å bruke venstre hånd er 

for meg styrt direkte fra hjernen. Før fikk 

man ikke lov til å være venstrehendt. 

Det var ”keivt”. Derfor ble barn tvunget 

til å overstyre signalene fra hjernen og 

skrive med høyre. Dette skapte imidlertid 

mange konsekvenser for disse barna. 

I noen tilfeller kunne det føre til blant 

annet stamming og andre nervøse utslag. 

Hvis korreksjonen gikk så langt at 

vedkommende glemte at han egentlig var 

venstrehendt, kunne det føre til at de ble 

syke. 

Hvorfor? Vår kropp er skapt med ulike 

funksjoner, men når vi kommer inn og 

begynner å overstyre og manipulere disse 

funksjonene ødelegger vi kroppens egen 

balanse. Dette har ikke bare betydning 

for oss som personer, men også for 

menigheten. Menigheten er Kristi Legeme 

og hvert lem har en funksjon. Funksjonene 

er det Gud som har satt der. 

Når jeg ser på dagens menighet må jeg 

innrømme at jeg gjør meg noen tanker. 

Igjennom en årrekke har vi rett og slett 

overstyrt og manipulert de signalene som 

hodet har gitt oss. Kan det være fordi vi 

ikke syntes det passet med det som var 

normen i samfunnet? Eller har vi ikke klart 

forstått hvem vi egentlig er? Har det gått 

så langt at vi har glemt den opprinnelige 

planen? 

Er det ikke slik at Kristus er hodet for 

legemet? Skulle ikke da også Han være 

den vi etterfølger? Gjorde vi det ville ikke 

da balansen opprettholdes og lemmene 

fungere slik som de skal? Hvem er vel vi 

som har tillatt oss å overstyre det som hele 

tiden har vært Hans fullkomne plan og vilje 

for menigheten? 

Kristus er hodet og vi er lemmene. Skal 

vi igjen komme i rett stand som Guds 

menighet må vi la han få styre og vi må 

underlegge oss Hans vilje i alle ting. 

2 3 nr. 2 • februar 2011

Leder ved redaktør 

Leif Frode Svendsen 

Hele forsamlingen 

stod foran 

plattformen og 

ropte til Gud. 

Det var stor 

lengsel, en tørst 

etter å komme 

videre med 

Jesus. 

Det gjorde 

inntrykk! 

Lengsel etter Jesus? 

Jeg tror ikke vi kan bedømme hvor 

vellykket et møte er ut fra hvor mange 

som søker Gud i ettermøtet. Vi kan 

heller ikke bedømme en predikants 

dyktighet ut fra hvor mange han får 

fram til forbønn. Du kan nødvendigvis 

ikke måle lengselen i en forsamling 

etter antallet som ligger på kne på første 

benk. Hva som skjer i menneskers hjerte 

i møte med utfordrende forkynnelse 

trenger nødvendigvis ikke bli synliggjort 

gjennom at dette mennesket går fram i 

slutten av møtet. 

Som forkynner bruker jeg bevisst lite 

krefter på å måle suksessfaktoren i et 

møte ved antallet som kommer fram til 

første benk. Det som heller forteller meg 

om et møte har vært bra, er åndskampen 

i forkant og etterkant av møtet. Kommer 

det tanker om at jeg vil gjøre / gjorde 

en dårlig innsats, ikke fikk fram det jeg 

skulle si – er det ofte et tegn på at Gud 

har fått gjøre sitt verk i møtet. Nå er 

det mitt ansvar å dele Ordet, så må Den 

Hellige Ånd ta over ettermøtet! 

Jeg talte i et stevne for mange år 

siden, sammen med en annen profilert 

forkynner. Han hadde et utrolig alvorlig 

budskap, men i ettermøtet var det ingen 

som søkte Gud. Mitt budskap gikk i tråd 

med det foregående – og jeg utfordret 

folk til å ydmyke seg og søke Gud. 

Den eneste i bønnerommet var jeg – og 

det ble veldig alvorlig for meg. Jeg ba 

faktisk: ”Gud, hvis ingen kommer inn i 

bønnerommet i dag og sier at budskapet 

var fra deg, vil jeg ikke forkynne mer.” 

Heldigvis kom det etter noen lange 

minutter inn en person, som hvisket 

noen ord til meg før han stille gikk 

igjen: ”Leif Frode, budskapet i dag var 

fra Herren.” Det var en god bekreftelse 

å få i en frustrerende situasjon. 

Jeg tror virkelig at Gud gjør et verk 

gjennom sitt Ord i våre møter. Og mye 

skjer som aldri blir synlig i blant oss. Vi 

må ikke undervurdere kraften i Ordet 

og Åndens tilstedeværelse. Guds ord 

vender ikke tomt tilbake, men skaper det 

som det nevner. Halleluja! 

På samme tid er det altfor liten 

bevegelse blant Guds folk i De Frie 

Evangeliske Forsamlinger. En eneste 

ting husker jeg fra min barndom og 

et flyktig møte med en menighet i 

DFEF. Hele forsamlingen stod foran 

plattformen og ropte til Gud. Det var 

stor lengsel, en tørst etter å komme 

videre med Jesus. Det gjorde inntrykk! 

Vi trenger i enda større grad å søke 

Herren i våre møter. Vi trenger å 

synliggjøre lengselen vår etter Jesus 

(kanskje akkurat det vi gjør...) – vi 

trenger å ydmyke oss, for å skape et 

utgangspunkt for Gud til å prege oss 

enda mer. Ikke minst vil et søkende folk 

forløse Guds kraft! Mange klager over 

at det skjer lite i møtene: Men dette 

handler ikke om Herren og Hans vilje 

og kraft etter å gjøre noe. Det handler 

heller om at vi må søke Ham for å 

forløse Guds kraft til frelse, fornyelse og 

helbredelse. 

Historiske 

glimt 

Hvor herlig, at have min egenvilje, at kunne synge med sannhet og fryd: 

”Jeg vil ei andet enn Jesus, 

det mener langt mere enn før. 

Jeg vil ei andet enn Jesus, 

i alt jeg følger Ham tør. 

Hans liv og og herligheten 

ja, alt er evig mit. 

Jeg finder mit alt i Jesus, 

og derfor ånder jeg fritt.” 

Erik Andersen 

Bildet 

Her ser vi Owe Henrik 

Larsen (bak til venstre) 

sammen med flere 

ungdommer som ble 

døpt til Kristus med 

full neddykkelse på 

midten av nittitallet. En 

unik vekkelse besøkte 

da en periode Klippen 

Vedavågen, hvor spesielt 

mange ungdommer 

ble frelst. Larsen var på 

denne tiden pastor i 

menigheten. 

Det Gode Budskap 15. februar 1905 

Det Gode Budskap 10. februar 1972 

Evangelist Øystein Østerhus kan fortelle fra sin reise i USA at Herren har 

åpnet veien forunderlig for ham. Han har nå sist vært i California, og fått 

være med i møtevirksomheten og arbeidet blant ”Jesusfolket”. Øystein var så 

heldig å få kontakt med David Wilkerson. Vi regner med å høre mer fra ham i 

nær framtid slik at leserne kan få del i hans inntrykk av hva som skjer fra dag 

til dag. Streif 

Det Gode Budskap 

1. februar 1988 

Et Jehovas vitne omvendt 

For noen uker siden kom Yoshiyama 

til møtet i Misato. Der fortalte han 

sitt vitnesbyrd, hvordan han kom 

ut av Jehovas Vitner ved å lese en 

kristen bok. Boken omtaler feilene 

ved Jehovas Vitner. 

Yoshiyama er nå frelst og fri. Han 

planlegger å gå på bibelskole neste 

år. Han ønsker å være et vitne for 

Jesus, som er veien, sannheten og 

livet. 

La oss be om at mange flere må 

komme ut av denne villfarende 

sekten. 

H. R. (tidligere misjonær Hans 

Reite) 

4 5 nr. 2 • februar 2011

LYKKELIG FAMILIE: Med sin kjære Roshani ved sin side og tre kjekke barn har misjonstjenesten blitt rikere for Svend. (Foto: Privat) 

Fra enmannstjeneste 

til familietjeneste 

En stor lastebil kommer plutselig kjørende forbi oss i full fart på 

midtrabatten, etterfulgt av et par biler som ser sitt snitt til å komme 

raskere fram. Jeg sitter bare og stirrer på kjøringen og lurer på om dette 

går bra... 

Portrettet / Svend Svendsen 

Tekst: Kathrine Svendsen 

Foto: Daniel Kort 

Vi er på vei til Colombo, hovedstaden i 

Sri Lanka. Svend skal gjøre noen innkjøp 

til fabrikken så jeg ser min sjanse til en 

liten shoppingtur mens han ordner med 

sitt. Heldigvis er ikke dette min første tur 

på disse veiene for her er det ikke loven 

som teller, men hvem som er størst. Veien 

har 2 filer hver vei og en bred midtrabatt, 

men det er heller 3 biler i bredden med 

noen motorsykler og vanlige syklister 

innimellom. Opp i all denne galskapen 

prøver folk å krysse veien. 

Heldigvis er Svend en erfaren og dyktig 

sjåfør som jeg vet jeg kan stole på. Selv 

hadde jeg aldri turt å sette meg bak rattet. 

Ordtaket «tut og kjør» og «fått lappen 

i posten» får plutselig en helt annen 

mening. For om hornet ikke virker ligger 

man tynt an i trafikken her. Dette er 

hverdagen i Sri Lanka, og jeg skjønner 

plutselig hvorfor misjonærene ber hver 

gang de setter seg i bilen... Og ut å kjøre 

må han, for Svend reiser ofte til Colombo. 

– Som innkjøpsansvarlig har jeg 

ansvar for at vi har nok av trykksverte, 

kjemikalier og andre råvarer, forteller 

Svend og legger til at han gjerne er ferdig 

i løpet av tre til fem timer. Han gjør det 

veldig klart for sine medpassasjerer at han 

vil hjem før rushet starter. Etter så mange 

år vet han når det gjelder å komme seg av 

gårde før man blir stående fast i trafikken. 

Travle dager 

Vel tilbake på kontoret er det mye som 

venter. Et par arbeidere har noen spørsmål 

angående bokpriser, selgere skal ringes, og 

noen trenger hjelp med data. Svend sitter 

sjelden stille foran sin egen datamaskin, 

og han tar ofte med papirarbeidet hjem. 

Arbeidsdagen starter kl. 07.00 og er 

som regel slutt rundt kl. 17.00-17.30, da 

hentes han av Roshani og de kjører hjem 

sammen. 

– De første årene kunne det ofte bli lange 

dager, minnes Svend. 

– Det er alltid arbeid som skal gjøres og 

jeg jobbet ofte overtid. Nå som jeg har 

familie begrenser det seg naturlig med 

barn som skal ha hjelp til lekser og familie 

som må tas hånd om. 

SNAKKER FLYTENDE SINGALESISK: Svend i samtale med medarbeider Ajith Silva. 

Praktisk misjonstjeneste 

For mange betyr det å være misjonær 

at man driver med menighetsplanting, 

undervisning og evangelisering. Svend 

brenner for å få ut Guds Ord og ser 

trykking av bibler og annen kristen 

litteratur som en viktig del av dette. Hans 

arbeidsoppgaver er delt mellom data og 

ansvar for innkjøp av alt som trengs til 

trykking fra papir til kjemikalier. 

– Da jeg kom i 2003 jobbet jeg mest med 

data. Hele dataparken har de siste årene 

gjennomgått en oppgradering, og det er 

veldig positivt, forteller han. I tillegg 

jobber han stadig med å forbedre kapasitet 

og kvalitet på nettverket. Strømmen går av 

og til og da er det viktig å være forberedt. 

– Vi opplever ofte strømbrudd i april 

og mai, men heldigvis er serveren nå 

oppgradert og det gir oss 15 minutter til å 

lagre alt arbeid før vi mister det, forteller 

Svend og minner oss om at Sri Lanka 

fortsatt er et U-land hvor ikke alt alltid 

fungerer. De har også det siste året ansatt 

en mann på data som hjelper til med 

programmering og webdesign. Da Svend 

startet hadde han også ansvaret for lager, 

denne jobben har han gitt videre, men 

sitter som innkjøpsansvarlig. I tillegg har 

hele fabrikken gjennomgått en oppussing 

og fornying, og en lokal sjef ble ansatt for 

cirka ett år siden. 

Bredt engasjement 

Tjenesten til Svend omfatter mer enn 

bare fabrikken. Svend brenner for å få ut 

Guds Ord både i ord og handling. Dette 

deler han med kona Roshani. Helt fra han 

kom til Sri Lanka har han vært engasjert 

i Malberiwatte-prosjektet, et matprosjekt 

for barn som Torbjørn Hamre startet da 

han var misjonær. Svend og Torbjørn 

ønsket å videreutvikle dette prosjektet, og 

etter mye bønn har de nå begynt å støtte 

fattige pastorfamilier som ikke har råd til 

skolegang. De støtter i dag syv barn slik at 

de kan gå på skole og få utdannelse. Det 

finnes mye nød og fattigdom i Sri Lanka, 

og Svend er veldig klar på at utdannelse 

er en vei ut av dette. Han ønsker også 

å nå ut med tanken om at man ikke må 

være pastor for å kunne være i tjeneste for 

Herren. 

Lar seg ikke lure 

Singalesisk er veldig forskjellig fra 

norsk. For dem er bokstaver rundinger 

og snirkler som for de fleste av oss ikke 

gir noen mening. Svend begynte med 

språkstudier allerede i Volda med hjelp av 

en singalesisk dame. Dette la grunnlaget 

for videre studier. Som en av de få 

misjonærene på trykkeriet snakker og 

skriver Svend i dag språket flytende. 

– For det første har jeg fått en helt annen 

kontakt med de lokale medarbeiderne 

enn de andre. Dessuten foregår 

produksjonsmøtene på singalesisk, og 

da kan jeg sitte bak å følge med på hva 

som blir sagt. Det kan være viktig av 

og til, forteller Svend. I tillegg kommer 

medarbeiderne og snakker med meg, og 

det er en tillitserklæring. 

6 7 nr. 2 • februar 2011

INGEN KONTORROTTE: Svend Svendsen på kontoret – for en gangs skyld. Hans arbeidsoppgaver gjør at han sjelden sitter stille. Stort 

Han har blitt en erfaren pruter og er ikke 

så lett å lure. Mange setter opp prisen når 

de ser en utlending, men Svend er lur og 

sender gjerne inn assistenten først for å få 

en mer riktig pris. Han elsker å prute og 

tar gjerne en diskusjon med selger. 

Familien har alltid hatt inntrykk av at 

han snakket språket flytende, men det var 

helt til i sommer da hans kone Roshani 

lattermildt begynte å fortelle historier om 

Svends språkfeil. Blant annet hadde han 

sagt noe uheldig om sin svigermor, men 

hun la fort til at Svends singalesisk er blitt 

mye bedre. 

Politisk interessert 

Sri Lanka er et land som har gått gjennom 

store politiske uroligheter. Har man vært 

i landet kan man merke store forskjeller 

etter at freden kom. Blant annet ser man 

ikke så mange væpnede soldater langs 

veiene lenger, og det er færre veikontroller 

når man er ute og kjører. Svend er både 

historisk og politisk interessert og fullt 

oppdatert i hva som skjer. Han merker 

store forskjeller etter freden. 

– Før gikk folk og tenkte på når og hvor 

neste selvmordsbomber ville sprenge seg, 

nå har de tro på framtiden og ser fremover, 

forklarer Svend. 

Har du selv noen gang vært 

redd? 

– Jeg har aldri vært direkte redd, selv 

om jeg har måtte snu på vei til Colombo 

etter et bombeattentat engang. Da de 

bombet flyplassen for et par år siden stod 

vi hjemme på verandaen og så kuleregnet 

lyse opp som et fyrverkeri, forteller han og 

legger til at de bodde ganske langt unna 

og i trygge omgivelser. Familien derimot 

har mer enn en gang lurt på om alt står 

bra til, men Svend har hele tiden vært klar 

på at han regner med Guds beskyttelse og 

ledelse. Han har en sterk tillit til Herren, 

og har flere ganger opplevd hans ledelse 

bort fra farer. Da tsunamien traff og Svend 

var i Hong Kong og langt fra alle farer er 

et eksempel på dette. 

Langtidstjeneste 

Når trykkeriet går inn i 2011 er det bare to 

misjonærer igjen; Daniel Kort med familie 

fra Tyskland og Svend fra Norge. Begge 

har planer om å bli værende, og Svend er 

veldig glad for at de er to familier. For han 

har den største forandringen i tjenesten 

vært å gå fra en enmannstjeneste til 

familietjeneste. 

– Jeg ba Herren om en stadfestelse på 

om jeg skulle bli værende her ute. Det 

gjorde Han virkelig da jeg fikk Roshani 

og jentene, sier Svend. Han føler seg 

velsignet som kan stå sammen med 

familien i tjenesten. 

Snøfreser: Magnus Bjerkeng er med å rydde 

plass til at arbeidet med byggingen av nye 

Oven kan starte - igjen. 

Oven Leirsted 

Tekst: Leif Frode Svendsen 

Foto: Øivind Slangsvold 

Endelig! Nå er arbeidet 

med Oven Leirsted i full 

gang, og planene er å ha 

stedet klart til første juni 

2011. 

Nye Oven tar form 

underskudd for Det Gode Budskap 

Drammen. 

De Frie Evangeliske Forsamlinger i Norge 

Nr. 1 • januar 2011 • Årgang 107 

Misjonær Turid Dahl Stokland skaper glede og håp hos 

de fattigste av de fattige. 

“Vær glade i håpet, tålmodige i trengselen, 

vedholdende i bønnen” Romerne 12, 12 

De fleste kristne 

tidsskrifter i Norge 

sliter med tildels 

sterk nedgang i 

abonnementstallene. Det 

Gode Budskap slipper 

ikke unna. 

Oven Leirsted er forsinket, men 11. januar 

starter arbeidet opp igjen med forberedelse 

for montasje av vegg- og takelementer 

i tre som er ferdig produsert. Når dette 

leses er nok bygget tett, og innvendig 

komplettering, med elektroarbeid, 

ventilasjon, rør, maling, flislegging med 

mer kan settes i gang. Før arbeidet ble 

stoppet rakk en å gjøre ferdig underetasjen, 

inkludert betongdekke. Muren er isolert 

og drenert ferdig utvending og massene 

fylt tilbake. Alle rørarbeider under bygget 

er selvsagt ferdige, med blant annet 3000 

meter med varmerør som skal tilknyttes 

varmepumper. 

- Det vil bli en laget en ny, revidert og 

detaljert fremdriftsplan som skal ende 

opp med ferdigattest senest første juni. 

Dette gjelder i forhold til rent praktisk 

arbeidskraft, innsamlingsaksjonen som 

Frank Søgaard står i spissen for – og en 

bønnedugnad. I forhold til den praktiske 

dugnaden vil det bli laget detaljerte planer 

for dette, med ansvarlige arbeidslag og 

–ledere fra de 13 deltakermenighetene, 

sier Øivind Slangsvold, byggeleder og 

medlem i Ovens arbeidsutvalg til Det Gode 

Budskap. 


Det foreløpige regnskapet for 2010 

viser at Det Gode Budskap går 

imot et underskudd på nær 200 000 

kroner. Underskuddet skyldes ikke 

store kostnadsoverskridelser, disse er 

nemlig lavere enn budsjettert. Det er 

på inntektssiden bladet sliter, hvor det 

ble budsjettert med betydelig større 

annonseinntekter (budsjettert med 200 

000 kroner, hvor det kom inn 113 000 

kroner). Mange abonnementer har 

gjennom mange år gitt en ekstra gave til 

bladet. For 2010 var det stor reduksjon i 

disse gaveinntektene. 

Abonnementstallene går dessverre 

også nedover, noe som er en trend 

som dessverre kjennetegner alle 

kristne blader i Norge. DGB mistet 78 

abonnementer i fjor, noe som skyldes 

naturlig avgang, men også at det er 

gjort en omfattende opprydning i 

abonnementslistene. Midt oppi dette 

er det positivt å melde om 20 nye 

abonnementer fra Sommerstevnet i 

Alle forsinkelsene har ført til ekstrakostnader, 

men Slangsvold håper noe av 

disse utgiftene blir dekket inn eksternt. 

- Utsettelsene, naboklager og så videre har 

ført til ekstrakostnader. Det er imidlertid 

litt tidlig å si eksakt hvor mye, og vi vil 

søke å få dekket inn en del av dette fra de 

forskjellige entrepenører og rådgivere som 

er delansvarlige for de feil som faktisk er 

begått. Kostnader knyttet til prosjektering, 

omgjøringer og forsinkeler som følge av 

naboprotester er det vanskelig å laste andre 

for og disse må vi nok stå for selv. Men vi 

har en god dialog med alle involverte parter 

i byggesaken og har håp om å komme frem 

til minnelige ordninger uten å lage noen 

juridisk konflikt av dette. 

Det er ikke tvil om at nye Oven Leirsted 

kommer til å bli et mektig redskap i Guds 

hånd i forhold til å nå nye generasjoner 

med evangeliet. Derfor vil det være 

og bli åndelig motstand. Det er utrolig 

viktig å være våken og be for de videre 

byggearbeidene med leirstedet. Husk på 

stedet og arbeiderne i dine bønner! 

For 2011 er det tatt større grep, spesielt 

i forhold til kostnadssiden. En ny 

trykkeriavtale gjør at det spares inn 

cirka 60 000 kroner, og lønnsutgiftene 

vil reduseres ved at redaktøren går ned 

i stilling fra høsten av. Forhåpentligvis 

vil ikke dette gå ut over kvaliteten på 

bladet. 

Nå ser DFEFs Misjons- og 

hjemmeutvalg viktigheten av bladet, 

og gir verdifull økonomisk støtte. 

Men fellesarbeidet sliter med større 

underskudd, og det er bare snakk om 

hvor lenge en kan drive med røde tall i 

regnskapene. 

For å bedre egenkapitalen og 

økonomien til Det Gode Budskap er det 

sendt ut en forespørsel til menighetene 

om en engangsstøtte. Håpet er at denne 

støtten kan være med å gi overskudd for 

bladdriften i 2011. 

8 9 nr. 2 • februar 2011 

I Eiken var 800 samlet til en flott 

countrykonsert. En heldig vinner 

vant tur til Nashville, USA. 

LES MER SIDE 4 

Kristi Menighet samler folk fra 

ni forskjellige nasjonaliteter til 

sine møter. 

SE MER SIDE 12 -13 

Ungdommer fra Klippen brakte 

lys inn i mørket til 24 ukrainske 

barn og ungdommer. 

LES MER SIDE 25 -26

HOVEDTILLITSVALGT: Yngve Eriksen arbeider ved 

Hydro Aluminium - og er leder for hovedkomiteen for 

Sommerstevnet. 

Tradisjonsrikt 

stevne på Karmøy 

DFEFs Sommerstevne 

Karmøyhallen 5. – 10. juli 2011 

Tekst og foto: Leif Frode Svendsen 

De Frie Evangeliske 

Forsamlingers menigheter 

på Karmøy står bak årets 

Sommerstevne. 

Sommerstevnet skulle være i gode 

hender på Karmøy. De fire menighetene 

har gode tradisjoner ved å arrangere 

storstevnet og er allerede godt i gang 

med forberedelsene. 

Yngve Eriksen, eldste på Saron 

gjennom 20 år, er leder for 

hovedkomiteen. Med seg har han 

Gunnar Bauge og Trond Langåker 

(Betania Kopervik), Heidi Wareberg 

og Arne Håkon Hansen (Ebeneser 

Skudeneshavn), Mangor Mannes 

(Saron Åkrehamn) og Kenneth Dahl 

og Cecilie Friestad Pedersen (Klippen 

Vedavågen). Dugnadsånden er fortsatt 

stor i menighetene og mange frivillige 

har allerede meldt seg. 

Karmøybuen kjører et tradisjonelt 

stevne, men ønsker å bygge videre på et 

vellykket trekk fra stevnet i Drammen. 

- Som i Drammen, ønsker vi på 

lørdagen å gå i samlet flokk til torget i 

Kopervik for et større torgmøte. Dette 

ønsker vi, som det ble i Drammen, skal 

bli en mektig markering i byen og på 

øya, sier Yngve Eriksen. 

De har valgt et enkelt motto for stevnet 

– ”Hvem er Jesus?”. 

- Jeg fortalte om stevnet til noen 

arbeidskollegaer, og lattermildt 

utfordret sikkerhetssjefen på Hydro 

meg: ”Du som har vært kristen i så 

mange år bør jo vite hvem Jesus er?” 

Jeg tror teamaet kan berøre alle! Her 

en dag leste jeg om en undersøkelse 

som viste at kristne ungdommer i 

Norge har økt fra ni til 20 prosent. 

Klart mange er kristne, tror på Jesus 

og Bibelen, men du finner dem ikke i 

menighetssammenheng. På samme tid 

som vi ønsker å utfordre kristne til å 

bli mer kjent med Jesus, ønsker vi også 

å berøre folk som ikke er kristne, sier 

Eriksen. 

Han peker videre på hvor mange som 

er uvitende om kristen tro og Jesus i 

Norge. 

- Majoriteten av det norske folk aner 

ikke hvem Jesus er. De spør gjerne 

barn i barnhager hvorfor vi feirer 

jul. Da kommer julenissen? De aner 

rett og slett ikke hvorfor vi feirer jul, 

påske og pinse. Derfor hadde det vært 

flott hvis vi kunne klart å ”lokke” 

møtefremmende til Karmøyhallen under 

stevnet. 

Mottoet: ”Hvem er Jesus” gir 

utgangspunkt for mange vinklinger, 

noe vennene har valgt å gjøre gjennom 

bibeltimene. 

- Det er allerede klart at Gordon 

Tobiassen vil tale over: ”Hvem er Jesus 

– i jødisk perspektiv.” 

Birger Wroldsen vil tale om: ”Hvem er 

Jesus – Frelseren?” 

Reidar Gamst vil tale over: ”Hvem er 

Jesus – disippelgjøreren?” 

og Finn Arne Lauvås vil tale 

om: ”Hvem er Jesus – i Det gamle 

testamente”. 

I kveldsmøtene vil også flere talere 

delta, blant annet vil Egil Svartdal tale 

på fredagen. Evangelist Haakon Lennart 

Martinsen vil tale i kveldsmøtet på 

torsdagen. 

Eriksen og resten av hovedkomiteen har 

forventninger om et personlig stevne. 

- Vi har hatt noen samtaler i komiteen 

i forhold til forventninger. Håpet 

er at mange tilreisende vil komme. 

Karmøybuen er jo selv flink til å reise 

både til Sørlandet og Østlandet, og dette 

året forventer vi at flere østlendinger 

vil komme vestover. Vår bønn er at 

Karmøy skal bli berørt av Guds Ånd, 

nåde og at forkynnelsen skal skape noe 

i oss. Det er jo en drøm at mennesker 

skal møte Gud så kraftig at det får 

ringvirkninger i menigheten de vender 

tilbake til. 

Karmøy blir jo kalt ”den hellige øya” – 

med de forventningene det skaper. 

- Det er faktisk 50 bedehus og kirker 

på øya, og det er mange positive ting 

som skjer blant kristenlivet på Karmøy. 

Faren er nok at vi blir for innadvendte 

– og ikke er ute blant alle de som ikke 

er kristne. Dessverre er nok ikke øya så 

”hellig” som den var tidligere, noe som 

bør være vår utfordring til å komme 

oss ut i lokalmiljøet som brennende og 

aktive kristne. 

Vinnere av julekryssord 

I Det Gode Budskaps julehefte var det et 

kryssord, hvor to heldige vinnere kunne vinne 

250 kroner hver. 

Aslaug Hodne fra Kleppe og 

Wenche Tengelsen fra Arendal 

er heldige vinnere. Når dette leses har de høyst 

sannsynlig fått tilsendt gavekortene i posten. 

Kompakt stevne 

Sommerstevnet 5. – 10. juli blir arrangert 

i Karmøyhallen i Kopervik. Dette er den 

største idrettshallen på øya og har god plass. 

Barnemøtene blir arrangert på Utgarden 

Folkehøyskole, som ligger bare et steinkast fra 

hallen. 

- Innkvarteringen og bespisning vil også skje 

på folkehøyskolen. Dessuten satser vi på en 

flott camping kort avstand fra hallen hvor 

det vil være tilgang til strøm og vann. Dusjer 

og toaletter blir stilt til disposisjon i Betania 

Kopervik og i hallen. Det er 100 senger 

tilgjengelig på Utgarden og vi arbeider med 

å få til en god avtale med Henderson Airport 

Hotell, 10 minutters kjøring fra hallen, sier 

Yngve Eriksen. 

Predikanter og misjonærer vil tradisjonen tro 

få tilbud om gratis innkvartering. 

I neste nummer presenterer vi taleren 

i åpningsmøtet for stevnet, mens det i 

aprilnummeret blir en bredere presentasjon 

av program og påmeldingsinformasjon. 

Menighetene på Karmøy vil også i forbindelse 

med stevnet gi ut et informasjonshefte til alle 

innbyggerne på Karmøy i juni. 

10 11 nr. 2 • februar 2011

DÅP: Her ser vi Arne under en dåpshandling i Israel. 

Sangevangelist jubilerer 

- fortsatt aktiv for Jesus 

Sangevangelist Arne Gundersen 70 år 

Tekst: Asbjørn Froholt 

Foto: Fra arkivet 

Arne Gundersen 

opplevde kallet til 

tjeneste ikke lang tid 

etter at han ble en 

kristen. 

Arne Gundersen ble født på Morgedal 

ved Spangreid 26. februar 1941. Med 

sine 70 år har Arne hatt et rikt liv og et 

liv som er så innholdsrikt at det her bare 

blir et streif gjennom det viktigste. 

Litt historikk 

Mor til Arne døde da Arne var i 

begynnelsen av tenårene og han fikk da 

et medansvar for å drive gårdsbruket. 

Arne var 17 år da han ble en kristen 

og han ble med i ungdomsmiljøet på 

Spangereid. Arne begynte i kokkelære, 

men rakk aldri å ta seg jobb som betalt 

kokk etter utdannelsen. Men sin viten 

brukte han til stor velsignelse gjennom 

mange år på utallige leirer. 

En åndsfylt tid 

Disse årene på Spangereid og 

Svennevik var en åndsfylt tid og mange 

av ungdommene opplevde en fylde av 

DHÅ og fikk del i Åndens gaver. Også 

Arne fikk del i dette ganske tidlig og 

både Arne og de andre ungdommene 

opplevde Guds nærhet på en spesiell 

måte. Arne fikk kall til tjeneste nesten 

med det samme han ble en kristen. Egil 

Solheim, som han reiste med i cirka 

50 år, virket i distriktet ved Lyngdal 

og Arne begynte å synge sammen med 

ham helt fra denne tiden. Kallet til 

tjeneste ble for sterkt for Arne og han 

begynte å reise sammen med Egil. 

En rik virksomhet 

Arne og Egil ble nesten uløselig knyttet 

til ungdomsleirene på Solstrand. 

Riktignok startet leirene på Randesund 

ved Kristiansand tidligere og de var med 

der i flere år, men i 1963 flyttet leiren 

til Solstrand ved Vigeland. Ikke minst 

i etterkant av de store vekkelsene de 

hadde, var leirene oppfylt av nyfrelste 

som fikk lære mye nytt og opplevde 

et åndens fellesskap med venner fra 

hele Sør-Norge. Mange minnes leiren 

i 1968 der Alf Kasborg var bibellærer 

med sterk undervisning under Åndens 

kraft. Også påskeleirene i Åseral og 

senere på Hovden, ble besøkt av folk 

fra vekkelsestidene rundt på Sørlandet. 

Mange fikk et åndelig gjennombrud på 

disse leirene. 

Plateartistene 

Arne begynte sin forkynnerkarriere 

som sanger – både solosanger og duett 

sammen med Egil. Helt fra 1960 ble det 

utgitt plater, kassetter og CD-er med flere 

hundre evangeliske sanger, og mange er 

vunnet for Gud også gjennom sangen, 

men han var også en forkynner med 

tyngde i budskapet. 

For DFEF har de to vekkelsesevangelistene 

betydd utrolig mye – 

og når de begynte å reise i slutten av 

50-årene var bevegelsen i krise. I mange 

menigheter satt det venneflokker på 10-15 

igjen av de gamle. En del av årsaken 

var nok splittelsene i bevegelsen i 1920– 

30 årene da pinsebevegelsen gikk fram 

i landet. Mange frie menigheter satt da 

igjen nokså ribbet. Dette kan man lese i 

pinsebevegelsens egen historiebok. De 

som satt igjen ønsket å stå for det frie 

synet selv om de var få. 

Det var disse venneflokkene som fikk 

besøk av Arne og Egil og vekkelsene 

uteble ikke. Det er ikke noe mål å si 

hvor mange menigheter som opplevde 

fornyelse og vekkelse, men vi kan jo si 

det slik at det ikke var mange som ikke 

opplevde det. DFEF hadde virksomhet 

på ca 90 steder denne tiden, og Arne og 

Egil var på de fleste steder. Her tilførte 

de både nyfrelste og ikke minst ny 

inspirasjon. På mange steder hjalp de til 

med å pusse opp lokalitetene og medvirket 

til flere nye menigheter og flere nye 

lokaler. Mest kjent her er vel indre Agder 

og da særlig i Åseral, Eiken og Byremo, 

men også i hjembyen Kristiansand der de 

begge bodde. 

Fellesmøter 

De siste årene må vel sies å stå i 

fellesmøtenes tegn. De reiste fra 

fellesmøteserie til neste fellesmøteserie 

og mange ble vunnet for Gud. Mange vil 

sikkert huske fellesmøtene i Domkirken 

i Kristiansand i 1987. Kirken rommet 

over 2000 mennesker og den var full 

flere kvelder, skrev avisene. Mange ble 

frelst og mange opplevde en fornyelse 

i denne tiden. En av eldstebrødrene i 

Betania sa i begravelsen til Egil at Betania 

hadde nok sett annerledes ut uten Arne 

og Egils møter i byen. Det var også flere 

menigheter i byen som hadde utbytte av 

møtene deres. 

Teltvirksomhet 

Ellers vet vi at teltvirksomheten deres bar 

mye frukt. Gjennom årtider reiste Arne 

og Egil rundt med Evangelieteltet på store 

og små steder. Det var møter hver kveld, 

og på formiddag og ettermiddag var det 

møter på sykehjem og aldershjem og 

bedriftsandakter. De satt aldri og ventet på 

folk. 

Misjonsarbeid 

De senere årene var Arne og Egil knyttet 

til misjonsarbeid i Øst-Europa og i 

India. I Øst-Eropa ble det særlig de siste 

årene arbeidet i Romania. De deltok 

i byggingen av tre kirkehus og Arne 

støtter fremdeles arbeidet i menighetene 

rundt Arad. I India videreføres 

arbeidet til misjonærene Hildur og 

Arnfinn Andås. I Bangalore drives et 

bibeloversettelsesarbeid og i Varanasi 

drives menighetsarbeid. Hver måned 

sender NLLs styre ut 36 000 kroner 

til dette arbeidet. Arne var tidligere 

i mange år leder av styret og sitter 

fremdeles i styret. Han har hovedansvaret 

for misjonsstevnet på Skeikampen i 

begynnelsen av juli hvert år der cirka 

300 mennesker møtes til oppbyggelse og 

forkynnelse, og for å gi midler til dette 

arbeidet. Arne og tidligere Egil, gir årlig 

store summer til Bibler til Kina. 

KLIPPEN VEDAVÅGEN: Dette er ett av de 

første bildene av Arne fra DGBs arkiv. Tatt 

utenfor et privathjem på Vedavågen, fra deres 

første møteaksjon i bygda... 

Evangeliske sanger i Sør 

Blant de siste aktivitetene de har vært 

engasjert i er Evangeliske sanger i sør. 

Dette arrangementet er et felleskirkelig 

tiltak der Arne og Egil var sentrale i 

mange år og Arne er fremdeles med på 

stevnene. Sangstevnet på Kongeparken på 

Ålgård i 2001samlet 3700 tilhørere. 

Arne og Berit flyttet til Randesund for 

noen år siden og Arne reiser fremdeles 

så mye han kan – ofte på mindre plasser 

og han forkynner det gode budskapet om 

Jesus som eneste vei til frelse. 

Vi gratulerer Arne med dagen og 

ønsker han skal få mange gode år både 

med familien sin og i sangens- og 

forkynnelsens tjeneste. 

For de som vil vite mer om alt arbeidet, 

kan dere skrive og bestille boken om Arne 

og Egil – 50 år i vekkelsens tjeneste hos 

Asbjørn Froholt, Beiteveien 23, 1526 

Moss. Tlf.:47267634. Nesten all info 

til dette portrettet er hentet fra DGB i 

tidligere årganger. 

12 13 nr. 2 • februar 2011

Fokus på evangelisering 


Foto: Trykt med tillatelse 

Tony Hedrick bibellærer ved 

Kraftskolen SBI arbeider for 

å få flere og bedre kristne. 

Vi møtte han på Solvoll hvor 

han delte noen tanker med 

oss om det å evangelisere i 

Norge. 

FAKTA: Det er fjerde gang Tony underviser 

på skolen og han forteller at han kom i kontakt 

med Norge via Gunnar Andås siden de satt 

i styret sammen i Nytt Livs Lys. Tony er en 

engasjert mann som har virket i mange år. 

Han kommer opprinnelig fra Canada men 

har bodd i USA i flere år. Tidligere arbeidet 

han som pastor og har vært med på å starte 

flere menigheter. Siden 1993 har han reist 

som bibellærer og det er pionerarbeid som 

engasjerer. De siste årene har han reist til 

Europa to ganger i året, og det er særlig Italia 

som ligger på hjertet. Der har han vært med 

å støtte opp om og starte en menighet som 

opplever vekst og fremgang. Han underviser 

om evangelisering i en postmoderne verden og 

er en utadvendt sosial person. Hvor han enn 

er får han kontakt med mennesker og vitner 

for dem. Da setter han seg gjerne ned og 

portretterer personer som sitter rundt han og 

bruker det som en anledning til å vitne. 

Vi kan vinne 

Norge for Jesus 

SOLVOLL: Hans motto er enkelt: Å få 

flere og bedre kristne. Kan han vinne 

flere gjør han det, ellers bruker han 

tiden på å forme bedre kristne som igjen 

vil vinne flere. Så egentlig er det jo å 

vinne flere han gjør uansett. 

Favoritteamet er å vinne mennesker 

og skal vi vinne mennesker, må vi 

investere tid med andre, og trives i 

selskap med andre i følge Tony. Og der 

har nordmenn en stor utfordring i og 

med at vi har en introvert kultur. Denne 

kulturelle beskjedenheten kan være et 

stort problem for menighetene i Norge. 

Vi er snille mennesker og vil ikke virke 

påtrengende. 

Tony deler sine tanker om nordmenn og 

evangelisering. Jeg bare gjengir noe av 

det han fortalte meg: 

Nordmenn må bryte med den 

sosiale frykten 

Ute i verden er nordmenn fantastiske 

misjonærer, men jeg ser ikke at de 

snakker med naboen. Det er en sosial 

frykt som vi må bryte med. Som 

kristne er vi ikke lenger nordmenn, 

amerikanere eller italienere men vi 

representerer en ny kultur. 

Min holdning til evangelisering 

er at vi skal være aggressive og 

hensiktsmessige. Det vil jeg forklare. 

Jeg tror ikke på skjebnen. Jeg tror ikke 

anledninger bare popper opp av seg 

selv. Du må aktivt gå inn for det og med 

aggressiv mener jeg at vi alltid er klare, 

i alle anledninger og griper tak i de 

mulighetene vi får. 

Vi må komme oss ut av bygningene. 

Jesus gjorde ingenting inne i en 

bygning. Vi har så lett for å klatre opp 

i trehuset vårt og dra opp stigen. Jesus 

derimot var med mennesker hele tiden. 

Norge er ikke et vanskelig sted å vinne 

mennesker, for nordmenn er hyggelige 

og vennlige mennesker. Du må allikevel 

finne et tilknytningspunkt. Uten å bli 

kjent med dem, kommer du ingen vei. 

Måtte gå omveier for å vinne 

italienere 

I Italia ble vi sett på som en kult. 

Italienere ville ikke ha noe med oss 

å gjøre. Derfor startet vi en menighet 

med innvandrere, særlig var det mange 

spanjoler. Mange var allerede kristne 

som trengte å bli formet og i starten 

skjedde det meste på spansk. Vi ba om 

å få nå italienere, og nå har vi byttet 

til møter på italiensk fordi så mange 

italienere har blitt frelst. 

Det er mulig vi må gå omveier for å 

nå nordmenn. Hvis ikke de vil høre 

så må vi gå til de som har kommet til 

landet. Folk her har alt, men de mangler 

Gud. Derfor må vi gå til de utslåtte. De 

som ser de har et behov. Det viktigste 

er at Guds rike vokser. Vi må vokse 

menigheten med de som vil komme. 

Mange av de folkeslagene som har 

kommet til Norge er nøkler som kan 

brukes til å nå ut til nordmenn. Denne 

ressursen må vi lære oss å ta i bruk. 

Oppsøk de ufrelste! 

Vi må finne en måte å snakke med 

mennesker på, og ikke overlate det til 

tilfeldighetene. Jeg liker å være sammen 

ufrelste. Jeg leter etter dem. Hvis jeg 

ikke gjør det, kommer jeg bare til å sitte 

der sammen med mine kristne venner 

uten å vinne noen. Jeg skiftet frisør 

fordi hun var kristen, fordi jeg ville ha 

en som ikke var det slik at jeg kunne 

vitne. 

Samtidig trenger vi å være mer sensitive 

for det som skjer. Vi må se med Jesu 

øyne, og be: «La meg se hva du gjør 

og gi meg visdom til å handle på det». 

Vi har arbeidere, men problemet er 

at de ikke ser marken. Vi trenger en 

ny bevegelse i Guds folk slik at vi får 

øynene opp for hva Gud gjør 

Nåde er å gå av kjepphesten. Du 

fortjener ikke alt det du har fått. – Det 

ble gitt deg av bare nåde. Vi er alle 

tiggere, men forskjellen er at vi vet 

hvor folk kan finne brød. Det er det vi 

formidler. 

Kairos - Gud, og hans folk i hans verden 

Misjonskurs på Solvoll 


Living Spring 

International har 

utviklet et kurs om 

misjon med tanke på 

alle kristne og kurset er 

i ferd med å spre seg ut 

til mange land. Kurset er 

nå kommet til Norge og 

sent i høst ble pilotkurs 

nummer to holdt på SBI 

på engelsk. Målet er å 

kunne oversette det til 

norsk og spre det ut til 

menighetene. 

Kairos er et kurs som gir oversikt over 

den kristne bevegelsen i verden. Her får 

vi se hvorfor misjon er et kjempeaktuelt 

tema også for dagens kristne. De unådde 

områdene er fremdeles store. 

Bevisstgjøring og informasjon 

Det er fire hovedtemaer som blir berørt 

i Kairos kurset. Og det er dette som gjør 

dette kurset unikt, fordi det ser på disse 

sidene samlet. Det skaper en mye større 

helhetsforståelse av misjonens hensikt og 

mål. 

For det første ser vi på det BIBELSKE 

grunnlaget for misjon. Hva sier Guds ord? 

Mange tenker misjonstanken først kom 

frem i Matt. 28 med misjonsbefalingen, 

men på Kairos kurset får vi se at det Jesus 

der uttrykker også ligger som en rød tråd 

gjennom hele Bibelen fra 1. Mos kap 12, 

hvor Abram får løftet – i deg skal alle 

jordens slekter velsignes. 

Videre ser vi på det HISTORISKE. 

Hva er den virkelige meningen med 

verdenshistorien og hvordan har evangeliet 

spredd seg opp igjennom historiens løp? 

Det neste temaet er STRATEGI. Hva må 

gjøres og hvordan kan vi gjøre det? Det 

er fremdeles mye som gjenstår og Kairos- 

deltakere får et godt innblikk i de behovene 

som finnes rundt i verden og hvordan 

kristne kan engasjere seg på effektive 

måter. 

Til slutt berøres et viktig tema i misjonen 

og det er KULTUR. Når vi skal ut betyr det 

at vi må krysse ulike kulturelle barrierer og 

det er viktig å se på hvordan man kan gjøre 

det og samtidig være klar over hva det er vi 

faktisk skal bringe ut til andre mennesker. 

Det er jo evangeliet om Jesus, ikke pakken 

med hele vår norske kulturarv. 

Inspirasjon og utfordringer 

Kairos er ment å inspirere til en innsats 

i misjon. Det er et svært personlig kurs 

fordi du blir utfordret. Det er ikke slik at 

noen har et kall og andre ikke. Vi har alle 

fått et oppdrag, men det er mange ulike 

oppgaver og behov. Hva er din del og 

hva er din rolle? Det er noe du må jobbe 

med på Kairos. Jesus kommer igjen når 

alle mennesker har hørt evangeliet, det vil 

faktisk si alle de ulike etniske gruppene. Vi 

som kristne bør alle være med å bidra til 

dette på en eller annen måte. 

Det som gjenstår 

Vi bør lære å skille mellom evangelisering 

og misjon som drives der det allerede 

eksisterer evangeliske menigheter og der 

det ikke finnes. En person som er unådd er 

ikke det samme som en ufrelst. De unådde 

har ingen mulighet til å høre evangeliet 

på sitt språk. Det finnes ingen menighet 

innen deres egen kultur. De har kanskje 

ingen Bibel på sitt eget språk. Ufrelste har 

tilgang på Guds Ord og kan få evangeliet 

forkynt i sine næromgivelser. 

Vi kan dele jordens befolkning i 3. 1/3 

del av jordens befolkning kan regnes som 

”kristne”. Hvor 1 av 3 regnes som en 

dedikert kristen og resten nominelle. 

1/3 består av ufrelste som befinner seg i 

et område hvor de kan møte kristne som 

kan fortelle dem om Jesus. Den siste 

delen er den unådde gruppen. Det er de 

som befinner seg utenfor rekkevidde av 

evangeliet på grunn av avstander, språklige 

og kulturelle barrierer. For å nå disse må vi 

investere tid, penger og forbønn. Det må 

planlegges og vi trenger mennesker som er 

villige til å krysse store kulturelle barrierer 

for å nå dem. 

En vekker for misjon 

Kairos-kurset er en vekker for alle troende 

om at vi har et oppdrag å utføre og det er 

fremdeles mye som gjenstår. Samtidig er 

det inspirerende å se hva Gud faktisk gjør 

rundt om i hele verden og hvordan stadig 

flere kommer til tro. 

Alle som deltok på kurset opplevde det som 

svært verdifullt. Noen hadde lang fartstid 

som misjonærer og uttrykte begeistring 

for det de fikk høre, og andre opplevde 

det som en flott innføring i misjon og satt 

igjen med mange nye tanker. Konklusjonen 

var likevel klar; Kairos er et kurs for alle 

kristne uansett alder og tidligere erfaring. 

Det anbefales på det varmeste. 

14 15 nr. 2 • februar 2011 

INFO 

Er du interessert i å vite mer om 

mulighetene for å ta et Kairos-kurs eller 

om du vil vite hvordan du kan få dette til 

menigheten din, kan du sende en mail til 

darrylk@ywam.no eller ta kontakt med 

SBI. 

En midlertidig nettside er opprettet: www. 

misjon.info/kairos.html

Aktuelt 

Synspunkt: 

Liv Kjersti Skjeggestad 

Det hele handler om 

funksjonshemmedes 

livskvalitet. Derfor 

er jeg glad og stolt 

over at Menneskeverd 

gir årets Livsvernpris 

til Beitostølen 

Helsesportsenter. 

Se mulighetene! 

”Det gjelder å se mulighetene fremfor 

begrensingene.” Dette er holdningen du 

møter hvis du tar deg en tur til Beitostølen 

Helsesportsenter i Oppland. Senteret, som 

ble grunnlagt av ildsjelen og banebryteren 

Erling Stordahl i 1970, får i år gleden av 

å motta Menneskeverds Livsvernpris. 

Den får de på grunn av deres innsats 

i over 40 år hvor de har satt fokus på 

funksjonshemmedes muligheter fremfor 

begrensninger. Gjennom deres fokus 

på menneskets potensial, uavhengig av 

funksjonsevne, synliggjør Beitostølen 

Helsesportsenter (BHSS) på en flott måte 

alle menneskers verdi. 

Helsesenterets ca 100 ansatte arbeider 

hver dag for at funksjonshemmede bedre 

skal mestre fysiske krumspring du og jeg 

tar som en selvfølge. Arbeidet de gjør er 

kjempeviktig! 

Etter å ha vært der og sett med egne 

øyne hvordan de arbeider, er jeg svært 

imponert og inspirert over hva de har fått 

til. De mottar ca. 700 brukere i året som 

får muligheten til å mestre. Det er dette det 

handler om, å mestre sin egen hverdag, lære 

seg å se mulighetene fremfor begrensingene. 

Til å hjelpe seg med å nå målet har BHSS 

idrettspedagoger, fysioterapeuter, leger 

og aktivitetsledere og andre som legger 

forholdene til rette for at brukerne skal få 

et så godt opphold på senteret som mulig. 

Egne individuelle treningsopplegg for den 

enkelte blir utarbeidet i samarbeid med 

fagpersonell. 

Det hele handler om funksjonshemmedes 

livskvalitet. Derfor er jeg glad og stolt over 

at Menneskeverd gir årets Livsvernpris til 

Beitostølen Helsesportsenter. 

Grunnleggeren Erling Stordahl skapte, i 

tillegg til BHSS, også Ridderrennet og 

Storedal Kultursenter – spesielt tilrettelagt 

for synshemmede. Han var en humørspreder 

av de sjeldne, og mange har blitt inspirert og 

motivert av hva han har fått til. 

Ingenting fascinerer meg så mye som 

mennesker som ham som får til så mye på 

tross av egne utfordringer. Stordahl selv var 

svaksynt som barn og 13 år gammel mistet 

han synet fullstendig. Men han lot seg på 

ingen måte hindre av dette. Drivkraften 

hans var viktigheten av å fokusere 

på hvilke muligheter mennesker med 

funksjonshemninger har til livsutfoldelse 

og fysisk aktivitet. Det er i grunn mye mer 

interessant enn hvilke begrensninger en 

funksjonshemning kan gi. 

Alle mennesker er like verdifulle, uavhengig 

av om vi er født eller ufødt, funksjonsfriske 

eller funksjonshindrede, unge eller gamle, 

friske eller syke. Vi er rett og slett unike! 

Nå blir ikke livet alltid slik som vi 

tenker eller forventer. Men det at det blir 

annerledes betyr ikke at livet ikke kan være 

godt. Det å oppleve at livet er verdt å leve 

er for mange dessverre ingen selvfølge, 

samtidig vil det være veldig varierende 

hvordan vi definerer vår livskvalitet. Noen 

av oss har helt klart ekstra utfordringer 

i livet, enten medfødt eller på grunn av 

sykdom eller skade vi har fått underveis. 

Hvordan tror du for eksempel det oppleves 

å ha en funksjonshindring og å være i en 

menighet? 

La oss gå videre ut i denne dagen, se og 

bekrefte hverandre som de personene vi 

virkelig er, på innsiden. Det gjør livet 

bedre å leve, helt uavhengig av om vi er 

funksjonshindrede eller funksjonsfriske. 

Vidar Jenssen LIv Kjersti Skjeggestad 

Vidar Aronsen 

Prekener 

uten ord 

Nå er det slik at forkynnelsen i 

en menighet gjerne ikke trenger 

å bygge på Kristi ord. Men det 

vil ikke skape tro. Kanskje det vil 

skape vekst? Folk synes at dette 

mennesket som taler har ordet i 

sin makt, og med intellektuell tale 

overbevises de om at dette med 

Jesus kan være sant. 

Men Bibelen er klar: Forkynnelsen 

må bygge på Kristi ord. Guds ord 

skaper troen i hjertet! ”Så kommer 

da troen av forkynnelsen, og 

forkynnelsen av Kristi ord” (Rom 

10, 17). Mye av forvirringen i 

vår tid, kan skyldes forkynnelse 

som ikke bygger på Kristi ord. En 

forkynner må, for å få slagkraft 

i sin forkynnelse, legge vinn på 

opplesning av Skriften. 

Jeg hører av og til: Jeg brenner 

for å tale om det og det. Flott! 

Men vi må være forsiktige så vi 

ikke bygger forkynnelsen rundt 

egen erfaring, viten og egne ideer. 

Forkynnelsen av Guds ord må 

være åpenbaring fra himmelen – 

ord inspirert av Den Hellige Ånd. 

Mer enn noen gang trenger vi ikke 

menneskelig kunnskap og visdom. 

Men vi trenger å be om at våre 

møter må bli kjennetegnet av et 

hellig, Guds nærvær og ikke minst: 

En rik, guddommelig åpenbaring 

over Guds ord. 

Når vi går ut fra møtet må vårt 

vitnesbyrd ikke være: ”For en flott 

preken av en dyktig predikant.” 

Men det må være: ”For en herlig 

Frelser vi har!” 

Visdomsord 

av Bjarne Staalstrøm 

Gud er kjærlighet! Han har elsket oss 

og sendt sin Sønn til soning for våre 

synder. Hvilke synder? For det første 

er det felles for alle mennesker at vi 

har hver vår skjebne. Både gener og 

omstendigheter er uforskyldt. Man 

velger ikke foreldre, hudfarge, etnisk 

gruppe, om man skal bli født fattig 

eller rik. Det er et spørsmål om vi i 

det hele tatt velger vårt liv. I stor grad 

er det livet som velger oss. Hva er så 

syndig for Gud? De fleste drives til 

selvoppholdelse og gjør så godt de 

kan – uten Gud? Eller er det nettopp 

Gud som med sin allmakt hjelper 

menneskene til å gjøre ”så godt 

de kan”? Er ikke all kreativitet og 

flid, all humanisme og veldedighet, 

all godhet og selvoppofrelse Gud? 

Personlig bekjenner jeg her min tro: 

Jeg tror menneskene hadde gjort 

verden til et helvete og utslettet seg 

selv, dersom ikke Gud hadde vært til 

stede i verden – i menneskene. Vår 

samvittighet og ansvarsfølelse, vår 

sosialitet og vår livsvilje, er Guds 

iboende kraft i verden... 

Hva da med vår synd? Synden – 

satan – er anti Gud eller anti Krist. 

Det motsatte av Jesus Kristus – Guds 

Sønn i verden. Det er synden. ”Satan 

er antimenneskelig, antivirkelig, 

uimottagelig for det gode – for 

kjærligheten, hvilke skikkelse han enn 

har.” (Gunnar Edman) 

Gud er 

kjærlighet 

«Gud er kjærlighet – Guds kjærlighet ble åpenbart blant 

oss da han sendte sin Sønn til verden for at vi skulle ha 

liv ved ham. Kjærligheten er ikke det at vi har elsket Gud, 

men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for 

våre synder» (Apostelen Johannes) 

Det bevisst djevelske, bestialske og 

onde er synd mot mennesket selv – 

mot samvittigheten – og mot Gud. 

Derfor ”elsker Gud synderen, men 

hater synden!” ”Hele verden ligger i 

det (den) onde” (Jesus). 

Hva er frelse fra synden? Frelse er 

møtet mellom Gud og synderen. ”Da 

kom han til seg selv og sa: ”Jeg vil 

stå opp og gå til min far og si: Far, 

jeg har syndet mot himmelen og mot 

deg. Da han ennå var langt borte, fikk 

faren se ham, og han syntes inderlig 

synd på ham. Han løp sønnen i møte, 

kastet seg om halsen på ham og 

kysset ham.” 

På hvilket tidspunkt ble sønnen frelst? 

Da han vendte seg mot farshuset – 

eller da han lå i farens armer? For 

mange kan hjemturen oppleves som 

en lang vei, men for Gud er den 

kort. I den åndelige verden faller 

tro og omvendelse sammen med 

syndsforlatelsen. Det var det Jesus 

mente da han sa: ”Den som ikke er 

med meg – er imot meg.” 

Slik kan jeg tro at også alle de som er 

underveis (de oppriktig søkende) – er 

regnet med i farshuset. 

For Jesu Kristi skyld! 

Les Lukas 15, 11-32 

16 17 nr. 2 • februar 2011

1. Nå er jubelåret kommet! 

Nå er frihetens dag! 

La oss høylytt forkynne denne herlige sak! 

La nå fredsbasunen lyde: 

Nå blir fangene fri! 

Nå er hele vår trelldom for evig forbi. 

KOR: Syng da ut dette bud, 

Du, som valgtes til hans brud. 

Nå er nådeåret kommet, 

nå er frihetens dag! 

Nå er hele vår trelldom forbi. 


Så har Frelseren sagt. 

Ved hans død hist på Golgata ble frelsen fullbrakt. 

Han har seiret, hans er makten! 

Han vil føre dem ut 

Som er bundet av djevelens velde og bud. 


Nå blir synderen fri. Rensingskilden er åpen, 

kom og bad deg deri! 

Nå din Fader deg omfavner, 

for han er jo din venn. 

Han har skjenket deg arven og riket igjen. 


Legg bort tjenerens drakt! 

Jesu brud, du iføre deg din herlighets prakt. 

Du regjere skal med Kongen, 

Han som allting forny’r 

Inntil dagen fremstråler og skyggene flyr. 

Herlige 

Schibboleth 

Bakgrunn: Jeg skal i noen korte avsnitt vise sangene i Schibboleths teologiske 

innhold. Disse sangene er DFEFs identitet og det som gjorde oss til en bevegelse 

i Norge. Schibboleth var den viktigste sangbok under vekkelsen i 1907. Man kan 

kanskje spørre om det har noe å si å kjenne våre fedres tanker? Har det noen 

betydning å vite hva friheten i Kristus betød for de som viste oss veien? Du får 

dømme selv. Jeg skal ta for meg sangene til noen av de mest kjente innen DFEF i de 

første årene. Schibboleths teologiske innhold: Asbjørn Froholt 

Nå er nådeåret kommet 

Denne sangen kom inn i Schibboleth i 1907. Forfatteren 

er ukjent, men den var tidlig med i Schibboleth. I 

1907-utgaven het sangen: Nu er jubelåret kommet! For 

Nordquelle var nådeåret som omtales i GT et jubelår. Et 

jubelår for Herren – et år da all menneskelig produksjon 

skulle legges ned. Både mennesker og jorden skulle hvile 

og bare brukes til å prise og tilbe Gud. Men selvsagt ikke 

bare i ord og toner, men ved et liv som utstrålte frihet, 

glede og hele jubelårets innhold. Gud hater ritualer om 

glede eller noe som ikke kommer fra hjertet. 

Ad 1: Innen vekkelseskristendommen i Norge var 

helliggjørelse og et veldig spesifikt kristelig liv, ofte kalt 

pietisme – en prosess man måtte slite med hele livet. Man 

nådde aldri friheten og troen på at blodets rensende makt 

kunne gjøre alt helt rent for Guds øye. For de frie var 

Åndens nærvær i livet veis ende. Man hadde fått det Gud 

hadde å gi og kunne prise Gud for dette. 

Ad koret: Syng da ut – alle dere som har fått del i 

jubelårets innhold. Syng ut for alle at trelldommen under 

loven er forbi. 

Ad 2: Jubelåret – det femtiende året da skulle all gjeld 

ettergis og alle slaver frigis. Det ble ropt ut frihet for 

alle disse. Jesus hadde seiret. Han hadde makt til å sette 

fangene fri. Han vant over djevelen da han gav sitt liv på 

korset. 

Ad 3: Synderen var den som ved sitt liv hadde kommet i 

gjeld og derved blitt slave. Synden satte sine spor både i 

oss og på oss. Far så oss da vi var langt borte og kom oss 

i møte med en åpen favn. Han står ikke som dommer i 

dag, men som en venn og en far. Vi har ofte brukt opp vår 

jordiske arv gjennom et dårlig liv, men far gir oss del i en 

himmelsk arv – vi blir arvinger. 

Ad 4: Gud vil ikke at vi skal oppføre oss som tjenestefolk 

eller som slaver i hjemmet. Vi er sønner og døtre i hans 

øyne, men vi er også utvalgt til å være hans enbårne 

sønns brud og medarbeider. Vi skal iføre oss Jesus Kristi 

rettferdighetsklær og opptre med verdighet blant dem vi 

omgås. Vi venter på at denne dagen skal komme. Da skal 

vi forstå fullt ut. 

Ta deg tid til å lese Schibboleth-sangene. De har evige 

sannheter med seg. 

Utfrielse fra 

synden og dens straff 

«Se, nå er den rette tid, nå er frelsens, 

utfrielsens dag.» (2. Kor. 6, 2) 

Fokus på helbredelse 

Undervisning: Leif Frode Svendsen 

Del 6 

HELBREDELSE: En ordbok vil fortelle deg at uttrykket frelse 

er et rikt uttrykk. Websters ordbok påpeker at frelse betyr 

«utfrielse fra synden og dens straff». 

I 5. Mosebok 28, 1- kan vi lese om forbannelsene som kom inn 

i verden på grunn av synden. «Da skal Herren føre forunderlige 

plager over deg og plager over dine etterkommere, veldige og 

langvarige plager, og ondartede og langvarige sykdommer» 

(v. 59). «Også enhver sykdom og enhver plage som det ikke er 

skrevet om i denne Lovboken, skal Herren føre over deg, helt 

til du er ødelagt» (v. 61). Heldigvis kan vi lese om Jesus: «Men 

Kristus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse». (Galaterne 3, 13). 

Synd og sykdom er sterkt knyttet til hverandre gjennom hele 

Bibelen (Salme 103,3; Johannes 5, 14 m. fl.). Vi er satt fri fra 

både synd og sykdom ved det dyrebare blod som ble utgytt, og 

ved de sår som Jesus fikk. 

Alt hva Gud har gitt oss, har han gitt oss i Kristus Jesus. Vi kan 

holde oss selv utenfor og si: «Dette er ikke Guds vilje». Men Gud 

holder oss innenfor, han gjør ikke forskjell på folk. Hans løfter 

gjelder alle! Halleluja! 

«Er noen (hvem som helst!) blant dere syke?» (Jakob 5, 14) 

«Be, så skal dere få» (Matt 7, 7). 

«Dersom dere ber om noe i mitt navn, vil jeg gjøre det» (Joh. 14, 

14). 

«Alt dere ber om i bønnene deres – tro at dere har fått det, og 

dere skal få det» (Markus 11, 24). 

Les også Romerne 8, 11 hvor vi kan lese at løftet om helbredelse 

er gitt ved den Ånd som bor i oss. 

Jeg håper du ser at alle disse skriftstedene og denne 

undervisningen, pluss mange flere løfter gjør det klart at det er 

Guds vilje å helbrede alle som kommer til ham i tro. Hans vilje 

for oss er helbredelse, styrke og helse i Jesus Kristus. Kall dette 

gjerne vårt privilegium i Jesus. 

Det er fantastisk; «men evangeliet er Guds kraft til frelse». I 

frelsen ligger det en utrolig kraft, ikke bare frelse fra våre synder, 

men også våre sykdommer. 

Og den rette tid for deg å søke helbredelse: Er det i et møte? 

Er det i møte med en spesiell predikant? Nei, halleluja, troen 

kommer av forkynnelsen av Kristi ord. I dag kan du ta imot 

helbredelse – i tro ikke på deg selv, men i tro på Guds løfte til 

deg. 

18 19 nr. 2 • februar 2011 

Hjerte 

Du bor i mitt hjerte. 

Takk for at jeg har en plass 

i ditt. 

Marit Hobbesland

Prekenen / Per Braaten 

Hvorfor larmer hedningene? 

Del 3: 

Tidligere har 

forfatteren vist 

hvordan Lucifers 

opprør i himmelen 

forplantet seg til 

jorden. Her får vi se 

hvordan Gud seirer 

over djevelen. 

Profetordets gjentagende oppfyllelse 

Det profetiske 

innholdet i Salme 

2, med hele sitt 

«larmende» opprør 

mot Herrens 

salvede, utgjør – 

fra en side sett – 

en linje gjennom 

mange sekler. 

De bibelske 

profetier har ofte 

en gjentagende 

oppfyllelse 

gjennom historiens 

gang, samtidig som 

de stadig kommer 

nærmere det 

endelige klimaks. 

Dette er en viktig 

nøkkel til forståelse 

av guddommelig 

profeti. «Historien 

gjentar seg selv.» 

På samme måte 

som det finnes 

en lang rekke 

antikristelige personer både i den 

bibelske og profane historie, som alle 

peker fram mot endetidens dominerende 

og maktsyke antikirst (kfr. 1. Joh. 2, 18) 

– så finnes det også et larmende opprør 

mot Herrens salvede, ofte synliggjort i 

angrep på Israel og Guds menighet, som 

kan høres med troens øre gjennom hele 

historien. Kfr. Jesu ord til Saulus fra 

Tarsus da han forfulgte Guds menighet 

– «Saul, Saul, hvorfor forfølger du 

MEG?» Og det til tross for at det jo var 

de kristne han forfulgte. Apg. 9, 4. All 

bibelsk profeti går mot et klimaks. 

Larmen i Salme 2 nådde et foreløpig 

høydepunkt i Jesu lidelse og død. Dette 

kommer særdeles til uttrykk i Apg. 4, 

23-28. Her blir nettopp dette avsnittet 

fra Det gamle testamente sitert som 

en «forklaring», eller en kommentar 

– til det drama som utspant seg under 

den siste påskehøytid i Jesu liv. Da 

var det mye «bråk» i Jerusalem i 

forbindelse med arrestasjonen av Jesus 

i Getsemane have, folkemengdens 

høye rop, de skriftlærdes falske 

beskyldninger, løgnaktige påstander, 

hånlige bemerkninger, soldatenes rå 

latter, susende sveper og bødlenes 

tunge hammerslag på Golgata. All 

denne larmen må ha lydt som den 

skjønneste musikk i helvete, for det 

var djevelen som var inspiratoren til 

det hele. Judas forræderi hadde ikke 

sitt oppkomme i hans egen livlige 

fantasi eller pengegriske intelligens. 

Bibelen sier uttrykkelig at det var 

satan som inngav Judas den tanke å 

forråde Jesus. Judas burde i hellig frykt 

og med avsky i hjertet avvist denne 

blasfemiske forestilling, men han lot 

den djevleinspirerte tanke med vitende 

og vilje få makt over sitt sinn – og det 

førte til at satan i neste omgang for inn 

i Judas. Han ble besatt! Joh. 13, 2 og 

27. Og da Jesus i Getsemane henvendte 

seg til sine menneskelige motstandere, 

erklærte han med åpenbaringens klarhet 

at «dette er deres time og mørkets 

makt». Det var avgrunnens krefter som 

var på ferde. 

Djevelen ante nok ikke selv rekkevidden 

av det han gjorde, for på Golgata 

vendte Gud nederlag til seier. Historiens 

største forbannelse ble til den rikeste 

velsignelse i hele kosmos. Korsets 

anstøt skulle bli evangeliets kraft. På 

Golgata «avvæpnet Jesus maktene og 

myndighetene og satte dem åpenlyst til 

skue, da han viste seg som seierherre 

over dem på korset». Kol. 2, 15 

All den demoniske «larm» som djevelen 

stelte i stand på Golgata er av Gud blitt 

forvandlet til den skjønneste lovsang 

som skal fylle himmelen og hele det 

forløste univers gjennom alle evigheter. 

For så stor er forsoningens rekkevidde. 

Djevelen nekter å 

innse at slaget er tapt 

Djevelen burde for lenge siden ha 

innsett at slaget er tapt, men han nekter 

tydeligvis å akseptere de åndelige 

frelsesrealiteter. «Han vet at han bare 

har en liten tid» Åp. 12, 12b – og han 

vet, sammen med demonene, at deres 

endelige skjebne er beseglet (Matt. 8, 

29). Men dette til tross så fortsetter 

han å larme, og larmen øker i styrke. 

Til slutt vil denne profetiske larmen 

– opprøret mot Herrens salvede som 

en gang startet i himmelen – utarte 

til et øredøvende spetakkel før denne 

tidsalder blir avsluttet med dunder og 

brak. Djevelens hat mot Jesus Messias, 

Israels folk og Guds menighet synes 

bare å øke i intensitet. 

Ingen bør forundre seg over den 

antisemittisme som brer seg rundt 

omkring i verden. Den lar seg ikke løse 

ved noen diplomatisk forhandlingsbord, 

men vil bare tilta i styrke og omfang – 

og antagelig også i voldsomhet, inntil 

Antikrist, ved en forførende sjarmoffensiv, 

vil lykkes å lure Israel inn i en falsk 

fredsavtale, som i neste omgang vil vise 

seg å være en pakt med døden. Da vil 

«larmen» for en kort periode bli ombyttet 

med «lokkende fløytetoner», men 

hensikten er hele tiden den samme – å 

tvinge Israel i kne. 

Gud har imidlertid sagt at Israel som 

folk skal bestå. «Så sier Herren, som 

satte solen til å lyse om dagen, og lover 

for månen og stjernene, så de lyser om 

natten, han som opprører havet så dets 

bølger bruser – Herren, hærskarenes Gud, 

er Hans navn: Dersom disse lover ikke 

lenger står ved makt for mitt åsyn, sier 

Herren, da skal også Israels ætt opphøre å 

være et folk for mitt åsyn alle dager.» Jer. 

31, 35-36. 

Nettopp på grunn av slike løfter – og 

mange flere – er det den falne Lucifer 

intenst ønsker å tilintetgjøre Israel, for på 

den måten å «beseire» både Bibelen og 

Bibelens Gud og hele hans frelsesplan. 

Sett i dette perspektiv er det alvorlig å 

tenke på at Koranen så utilslørt oppfordrer 

til kamp mot Israel. De jøder som ikke vil 

bøye seg for islam skal drepes! Tydeligere 

kan det ikke sies. Innser vi hva som er 

inspirasjonskilden til denne boken som 

i dag er blitt så aktuell – med all sin 

forvirrende blanding av sannhet og løgn 

og med sin klare fornektelse av alle de 

grunnleggende frelsessannheter om Jesus 

forsonende død og seierrike oppstandelse? 

Om dette kunne det være mye å si! 

Den endelige oppfyllelsen av Salme 2 

hører ennå framtiden til. Da vil opprøret 

mot Herrens salvende anta globale 

dimensjoner. Endetidens mennesker, med 

de politiske ledere i spissen, vil legge for 

dagen et sterkt ønske om å «frigjøre» seg 

fra Guds lover, som de oppfatter som en 

hemmende tvangstrøye for moderne moral 

og kultur, så vel som fra Guds makt og 

autoritet. 

«Jordens konger reiser seg og fyrstene 

rådslår sammen mot Herren og mot hans 

salvede: La oss sprenge deres bånd og 

kaste deres rep av oss!» Salme 2, 2-3 

Det vil en verdensvid antikristelig og 

antijødisk allianse mot Herrens salvede. 

De ti profetiske konger som vi leser om i 

Daniel 7, 19-25 – og som vi i avslutningen 

av denne tidsalder gjenfinner i Åp. 17, 

12-14 – gir alle samstemmig og frivillig 

sin makt til dyret, det er Antikrist. Den 

siste kamp er ikke i første rekke en strid 

om geografiske territorier, men en krig 

mot lammet. Det er en ideologisk konflikt. 

Slik som historiens første konflikt – da 

Kain slo sin bror Abel i hjel – var en slags 

«religionskrig», så vil også den siste kamp 

på den historiske arena, før opprettelsen 

av det messianske fredsrike, ha klare 

«religiøse overtoner». 

Og kampen gjelder ikke bare et opprør 

mot Lammet, Herrens salvede, men også 

et angrep på Israel og Jerusalem. Og 

her skal «alle hedningefolkene» være 

med (kfr. Sak. 14, 1f). I siste instans 

vil Israel bli stående helt alene mot et 

helt internasjonalt kobbel av rasende 

motstandere. Djevelen vil få i stand et 

«lurveleven» – et demonisk inspirert 

rabalder, i et siste krampaktig, men 

fullstendig mislykket forsøk på å beseire 

Israel og jødenes sanne Messias. Vi går 

mot en larmende avslutning! 

Gud lar seg ikke spotte 

Men i avslutningen av denne 

tilsynelatende uløselige konflikten skal 

Den Allmektige selv intervenere, ikke 

bare i den usynlige, åndelige sfære, men 

på den historiske slagmark. Jesu Krist 

naglemerkede føtter skal på ny berøre, 

fysisk – oljeberget. Antikrist og den falske 

profet, dette gudløse «radarpar», skal bli 

kastet levende i ildsjøen (Åp. 19,20) – for 

deretter aldri mer å vende tilbake til denne 

jord. Og Lucifer selv, dragen, den gamle 

slange, han som kalles djevelen og satan, 

som gjennom hele historien har forført, 

narret og bedratt jordens folk og nasjoner 

på alle nivåer – skal kastes i avgrunnen 

og settes i foreløpig arrest i 1000 år (Åp. 

20, 1f). Da skal det endelig bli slutt på 

den larm – det bråk, den spetakkel og det 

rabalder, som har vært en vond virkelighet 

gjennom så mange ulike tidsbolker. 

Tusenårsriket vil bli en velsignet 

fredsperiode. Da skal Herrens salvede, 

Jesus Messias, herske over jordens 

konger og riker – og «fra hav til hav og 

fra elven til jordens ender» – sammen 

med sin forløste menighet på en måte 

som vi i dag knapt kan forestille oss. 

Det leder en tydelig profetisk linje fra 

Salme 2 i Det gamle testamente og fram 

til Bibelens siste bok (Åp. 2, 26-27 og 3, 

21). Underveis har det vært mye larm, 

men larmen skal stilne og en vidunderlig 

fred senke seg over hele Guds skaperverk. 

Endelig skal den krigstrette jord få hvile. 

Der hører med til det profetiske bilde 

som Skriften tegner for oss at etter 

Tusenårsrikets velsignede fredsperiode, 

skal djevelen på nytt få slippe ut fra 

sitt fengsel. Og det første han gjør – 

tenk det – er blåse nytt liv i den gamle 

antisemittismen! Han har ikke forandret 

seg noe under sitt lange fengselsopphold. 

I djevelens vesen og natur er det verken 

anger, omvendelse eller noe forbedring å 

spore. Han vil i all evighet bli stående i 

et fiendtlig forhold til den levende Gud. 

Mellom disse to personer, Gud og satan, 

har det aldri vært – og vil det heller 

aldri bli – noen «våpenhvile». Det er 

ingen broforbindelse, og heller ikke noe 

forhandlingsbord, mellom himmel og 

helvete. Det siste djevelen gjør – før han 

for all evighet blir kastet i ildsjøen – er, 

enda en gang, å stille seg i spissen for et 

angrep på Jerusalem. Han en uforbederlig 

jødehater! Da begynner det å larme igjen, 

det ser det samme bråket som før, men 

denne gangen vil Gud gjøre kort prosess. 

Opprøret blir slått kontant ned og Gud 

setter den endelige sluttstrek for alle 

urostiftere i hele sitt skaperverk. «Hit skal 

du komme, og ikke lenger, her skal dine 

stolte bølge legge seg.» Job. 38,11 

Stormen stilner og det blåser ikke lenger 

noen antikristelige eller antijødiske vinder 

gjennom Guds univers. I den nye himmel 

og på den nye jord, hvor rettferdighet 

bor, og i hele det forløste kosmos, skal 

det ikke være den minste antydning til 

«opprørslarm» av noe slag, for her skal 

Gud være alt i alle. Han skal herske med 

uinnskrenket makt – og det skal bli vår 

evige lykke! For til dette er vi skapt! 

20 21 nr. 2 • februar 2011

Lederskolen/ 

Hvordan ledere ber 

Forfatter: Reidar Gamst 

Del 15 

Etter som enhver har fått en 

nådegave, så tjen hverandre med 

den som gode husholdere over Guds 

mangfoldige nåde. 1Pet 4:10 

Hvordan oppdage dine åndelige gaver 

Temaet ut fra equip denne gang er: Å 

identifisere din primære gave og rolle 

i Kristi legeme. En av de viktigste 

oppdagelsene du vil gjøre som leder, er at 

du ser hvilken nådegave Gud har gitt deg, 

og de åndelige gavene du har disponibelt. 

De skal oppdages, utvikles og deles i den 

hensikt å tjene andre. Da vil din tjeneste 

bli virkelig fruktbar i Kristi legeme. Vårt 

fokus vil være på de primære gavene som 

er i Romerbrevet 12. 

Etter som enhver har fått en nådegave, 

så tjen hverandre med den som gode 

husholdere over Guds mangfoldige nåde. 

1. Pet 4:10 

Et fundament for de åndelige 

gaver (Rom. 12,3-8) 

Gud har lagt ned en åndelig gave i hver 

enkelt troende. Det kan ingen se bort fra. 

Dette er avgjørende for hvilken funksjon 

en har som leder og hvordan en kan 

fungere son en er kalt til. La oss legge et 

grunnlag for de åndelige gavene før vi går 

nærmere inn på gavene. 

1. 

2. 

3. 

4. 

5. 

6. 

Det nye testamentet lister opp et stort 

mangfold av åndelige gaver 

Les 1. Kor. 12,4-11 ; Ef. 4,11-16 ; 

1. Pet. 4,10-11 ; Rom. 12,3-8 

Hver enkelt troende har en 

primærgave som han eller hun bør 

fokusere på 

Les Rom. 12,6-8 og 1. Pet. 4,10 

Den Hellige Ånd ønsker å åpenbare 

Jesus som den han er, på en 

overnaturlig måte gjennom gavene. 

Les Joh. 16,13-15) 

På samme måte som musklene 

i kroppen vår kan gavene være 

tilstede, men uutviklede. Les 1. Kor. 

12,12-16 

Hver eneste av gavene er viktig og 

har en funksjon. Ut fra det fungerer 

en på Kristi legeme på en levende 

måte 

Les 1. Kor. 12,18-25 

Guds primære hensikt med dem er å 

fremme sitt rike 

Les Ef. 4,11-13 

Motiverende gaver 

Vi leser altså om disse gavene på ulike 

steder. La oss nevne noen av dem som 

står i Rom. 12: 

1. 

2. 

3. 

4. 

5. 

6. 

7. 

Gaven til å profetere 

Gaven å forkynne Guds sannhet til de 

Herren leder en til, og det fremtidige 

steg 

Gaven til å tjene 

Hjelpe andre ved å møte behovene 

som de har 

Gaven til å undervise 

Utruste Kristi legeme gjennom 

undervisning, som gjør at en lytter til 

Guds røst og adlyder han 

Gaven til å formane 

Er oppmuntringsord, for å utfordre til 

å handle etter Guds hjerte 

Gaven til å gi 

Dele ut det Herren har gitt myndighet 

til å gi. Det vil si gi og forløse 

nådegaver i andre som fremmer Guds 

rike 

Gaven til å lede 

En får visjon fra Gud ved Den 

Hellige Ånd, retning og utrustning til 

å lede andre 

Gaven til å vise barmhjertighet 

Formidle Guds nåde inn i enhver 

situasjon, til de som strever og lider 

Dette er noen av de åndelige gavene. 

Mange har flere gaver de beveger seg i, 

men hver enkelt i Kristi menighet har en 

nådegave. Veldig viktig er det å se den 

primære gaven, slik at de andre gavene 

underbygger det. Blant annet skal Åndes 

gaver i 1. Kor. 12 være med å underbygge 

primærgaven. Så nøkkelen er å se den 

primære gaven, slik at de andre åndelige 

gaver kan være med å fungere på en mye 

sterkere måte i tjenesten. 

Ikke bli forvirret……… 

Det er lett å bli forvirret i forhold til 

de åndelige gavene. Forveksle ikke de 

åndelige gavene med…….. 

1. 

Medfødte talenter 

De fleste av oss har 

medfødte talenter, i tillegg 

til de åndelige gaver. 

Naturlige talenter får vi med 

ut fra vår fødsel. Dessverre 

får Gud ikke alltid brukt 

våre medfødte talenter, fordi 

vi bruker de ofte til egen 

vinning. Men når Gud får 

bruke dem, bygger det seg i 

sammen med at vi åpner oss 

2. 

3. 

4. 

for de åndelige gaver. Da blir talentene omgjort til 

en kanal for Guds gjerninger i våre liv 

Åndens frukter 

Det er forskjell på Åndens gaver og Åndens frukter. 

Jesus avgjør ved Den Hellige Ånd hvilke gaver vi 

skal bevege oss i. Åndens frukt er Guds vesen i 

oss som kommer til å prege oss varig, ikke minst 

i endring av karakteren. Det med utgangspunkt 

i vårt eget liv nærvær til Jesus. Åndens gaver er 

annerledes, for da er det noe vi er avhengig av for 

å formidle Guds levende nærvær og inngripen i 

menneskene vi har rundt oss. 

Kristne roller 

Selv om enhver troende har en primærgave, er vi 

alle kalt til å oppfylle også flere ting. En kan ikke 

for eksempel si at en kan ikke evangelisere, for det 

er ikke min gave. Eller gi en gave, eller be. Mange 

ting gjør vi i tillegg til primærgaven, for det handler 

om livet vi lever i Kristus 

Falske nådegaver 

En viktig side er at vi ikke forfalsker gavene. Du 

kan lese noe om dette i Matt. 7,22-23. Mange vil 

nemlig komme å skryte av tjenesten de har utført, 

mens de i virkeligheten er bedragere og bruker alt 

til egen vinning. Alle nådegavene skal virke på 

grunnlag av et kjærlighetsforhold til Jesus Kristus. 

Det gjør deg ekte 

Steg for å oppdage og utvikle gavene……… 

1. 

2. 

3. 

4. 

5. 

Utforsk mulighetene 

Bli kjent med hva Guds ord sier om de åndelige 

gavene, så du vet hva du kan bevege deg inn i. 

Det åpner lengsel og perspektiv 

Eksperimenter så mye som mulig 

Gjør noe for å oppdage hva du har. Menigheten 

skal være et verksted der du får hjelp til å se 

hva du har ved å teste det ut. 

Undersøk følelsene dine 

En ting du vil oppdage på tross av kamper og 

utfordringer, er om ditt indre er tilfreds og trygg 

på det du beveger deg i 

Evaluer effektiviteten din 

Viktig også å følge med fruktene av nådegaven 

du beveger deg i. Det vil også være med å være 

en sanksjon på at du fungerer i den nådegave 

du har 

Forvent bekreftelse fra Kristi legeme 

Om det er modne mennesker i menigheten, vil 

også de kunne gi bekreftelse på nådegavene du 

beveger deg i. Så lytt til dem du har tillit til, og 

la også det være en sanksjon på det du beveger 

deg i. 

Fyll jorden 

med lovsang! 

Fylle jorden med lovsang, det er min lengsel 

Fylle jorden med lovsang, hjelpe skarer fra trengsel 

Jorden skal fylles med kunnskap om Herrens herlighet 

og det har sin grunn 

For Guds herlighet er likesom vannet 

som dekker havets bunn 

I lovsangen oppfylles profetens ord 

når Herrens kunnskap når hver en sjel på jord 

Lys i mørke tenner håpets flammer 

Lovsangens toner lyder over alle stammer 

På grunn av Jesus og blodspakten 

synges nå englesangen fra Betlehemsmarken 

Frelste sjeler over hele jorden 

synger Herrens pris, inntil vi er over floden 

Lyset fra himlen, stålende skjønt 

Lyser opp mørket der sorgen lå gjemt 

Livets Lys, så ufattelig stort 

Lyser opp hjertet, driver tvilen bort 

Da blir det lovsang i hjerte og sinn 

Livets Lys er kommet inn 

Guds herlighet skal stråle 

Det er Guds nåde 

Avglansen av Hans lys 

Fordriver mørkets gys 

Jesus Kristus, Verdens Lys er kommet 

Jublende Guds barn fatter hva det rommet 

En ufattelig gave, likevel sann 

Englene kom med budet, hele verden ble satt i brann 

La lovsangen lyde, spre det overalt 

Lovsangens årsak, min skyld er betalt 

Gunn Synnøve Hammersland 

22 23 nr. 2 • februar 2011

Ved misjonær og 

bibellærer 

Tore Johannessen 

Del 3 / Vi trenger en 

åpenbaring av Guds 

kjærlighet 

«Mine kjære, la oss 

elske hverandre! For 

kjærligheten er av 

Gud, og hver den som 

elsker, er født av Gud 

og kjenner Gud.» 1. 

Joh. 4, 7-10 

Åpenbaring av 

Guds kjærlighet 

Mange skyldte på Gud fordi stortingsvalget 

som vi hadde i 2009 ikke gikk slik som vi 

kristne kanskje hadde ønsket det. Noen sier 

til og med at det var Guds vilje. Men jeg 

tror ikke det er Guds vilje for landet vårt at 

vi skal ha en ugudelig regjering som fjerner 

flere og flere kristne verdier! Så hva var 

årsaken da? 

Jeg tror mye ligger i at vi ikke var i enhet, og 

at vi ikke praktiserte eller har sett det som 1. 

Joh. snakker om. 

Verden vil ikke se Guds kjærlighet hvis 

vi ikke ser den, og heller ikke praktiserer 

den mot hverandre. Vi kan ha så mange 

bønnemøter vi vil om vekkelse som vi vil, 

men hvis vi ikke ser dette grunnleggende 

prinsippet om at Gud er kjærlighet og 

praktiserer denne kjærligheten mot 

hverandre, vil våre bønner ha liten eller ingen 

effekt. 

Vi kristne tror ofte vi vet alt om at Gud 

er kjærlighet, for dette var noe vi lærte på 

søndagsskolen, men ofte tror jeg vi egentlig 

vet ganske lite om den, for hadde vi sett den, 

hadde Norge i dag sett veldig annerledes 

ut og vi ville ha mer vekkelse en vi kunne 

håndtere. 

Jeg sier heller ikke disse tingene for å 

gi deg skyldfølelse, (se 2 del av denne 

undervisningen) og om du skulle ha det når 

jeg sier disse tingene, trenger du virkelig å 

studere om kjærligheten. For hvis det er ting 

som du hører som gir deg en eller annen form 

for frykt, som blant annet fordømmelse og 

skyldfølelse bygger på, er det på grunn av to 

ting: Du har et galt bilde av Guds kjærlighet, 

det er ting du ennå ikke har sett, eller du 

lytter eller har lyttet til undervisning som 

formidler et galt bilde av Guds kjærlighet, 

det kan også være på grunn av mangel på 

undervisning om Guds kjærlighet. 

For en kristen å innrømme at jeg kanskje 

ikke helt har et rett bilde av Gud og hans 

kjærlighet, kan faktisk være veldig vanskelig. 

Dette kan også komme av to ting: Stolthet 

eller frykt og kanskje det ofte er en blanding 

av dem begge? 

Fordi vi lever i en kristen kultur og fordi 

man kanskje har vokst opp i en menighet 

eller en kirke, tror man at man vet det meste 

om Gud og hva kjærlighet er, og det er en 

form for stolthet. Frykten går ut på at hvis 

ikke jeg har forstått kjærligheten, så er Gud 

ikke helt fornøyd med meg, og vi er redd 

for at vi ikke er helt slik som vi burde være 

når det kommer til kjærligheten, og vi får 

skyldfølelse. 

Hvis du har en eller annen form for frykt 

i livet ditt, trenger du å studere mer om 

kjærligheten. For dette er det eneste som 

kan drive all frykt ut! 1. Joh. 4,18f: «Frykt 

er ikke i kjærligheten, men den fullkomne 

kjærligheten driver frykten ut. For frykten 

har med straff å gjøre, og den som frykter, er 

ikke blitt fullkommen i kjærligheten. 

19 Vi elsker fordi han elsket oss først.» 

Sannheten i disse versene er noe av det 

som djevelen ikke vil at du skal se! Husk 

at Johannes sier både i vers 19 og vers 10, 

at kjærligheten handler om å se at Gud har 

elsket oss først. Når vi ser at han har elsket 

oss først, gjør dette oss i stand til å elske 

tilbake. 

Du kan ikke gi noe du ikke har sett eller 

har! Du trenger først og fremst å se at Gud 

elsker deg! Mange er opptatt av alt det som 

de skal gjøre for Gud. Og de søker og søker 

for å finne Guds hensikt, det de skal gjøre for 

Gud, og den tjenesten Gud har for dem. Men 

Gud er faktisk ikke først og fremst opptatt i 

alt det du kan prestere og gjøre for han, men 

han er veldig opptatt av at du skal oppdage 

hans kjærlighet. For da vil du også gjøre hans 

vilje! 

Innsendelse av årsrapport 

Skjemaene til årsrapporten for 2010 ble sendt ut til alle Barne- og Ungdomsgruppene i desember. Vi håper 

så mange som mulig vil sende inn årsrapporten. Disse utgjør grunnlaget for hvor mye vi får i statsstøtte, 

og hvor mye vi får tildelt av Frifond-midler. Har du ikke mottatt skjemaet til rapporten, ta kontakt med 

oss, eller last ned fra våre internettsider. 

Innsendelsesfristen er: 

15. mars 2011 

Tenbibelweekend 2011 

Husk Tentro-/Tenbibelweekenden på Solstrand 18.-20. mars 2011. 

Se egen annonse, og våre internettsider. 

BUAK 2011 

Husk årets BUAK 23.-25. sept. på Solstrand. 

Sett allerede nå av disse dagene. Mer 

informasjon kommer senere i vår. 

Frifond 2011 

Nytt i år er at det er nye retningslinjer angående 

Frifond. Blant annet er fristen for å søke på 

frifond prosjektmidler i år 30. juni. Informasjon 

om retningslinjene og årets frifond-midler, samt 

søknads-skjema sendes gruppene i mars. 

Mer informasjon? 

For mer informasjon se våre hjemmesider: 

www.dfef-bur.no. 

Kontaktinformasjon: 

DFEFs Barne- og Ungdomsråd 

Omlandsneset 11 

4516 Mandal 

Tlf: 38 26 16 86 

Mob: 930 22579 

E-post: bur@dfef.no 

Internet: www.dfef-bur.no 

INFO FRA BUR 

24 25 nr. 2 • februar 2011

jxp 

Lederskole for tenåringer 

Tekst: Vidar Tjomsland 

Foto: Privat 

DFEFs Barne- og ungdomsråd står 

bak en satsing på trening av unge 

ledere (12–19 år). 

jxp 

Lederskolen for tenåringer 

Illustrasjon: Undervisningen er lagt opp på tenåringenes premisser, med enkelt språk og 

mange eksempler. 

– lederskole for tenåringer 

KARMØY: I sin nye strategiplan for 2011–2015 står disippelskap 

sentralt for DFEFs Barne- og ungdomsråd. De fire bokstavene 

TRIM beskriver sentrale arbeidsområder. T – står for trening og 

handler om å trene unge ledere og motivere eldre ledere. R – 

står for ressurser, som handler om å skaffe til veie materiell og 

ressurspersoner, utvikle BURs internettsider og sette fokus på 

Tentro. I – står for Inspirasjon og handler om å arrangere Barne- 

og ungdomsarbeiderkonferansen og tentroweekend. M – står 

for misjon og handler om å vinne barn og unge for Kristus og 

menigheten, både i vårt eget og andre land. 

I forbindelse med arbeidsplanen er Leif Frode Svendsen utfordret 

til å utarbeide et lederkurs, en lederskole for tenåringer (12–19 år). 

Kursholder: Leif Frode Svendsen vil avholde de første kursene, men 

håper at flere kan bli engasjert i undervise unge ledere i DFEF. 

Han er engasjert i en deltidsstilling og vil fra februar avholde 

kurs i forskjellige menigheter. 

– For flere år siden deltok jeg på Pinsebevegelsens Lederskole, 

og mens jeg satt under undervisningen kom det opp et hjertesukk 

inni meg. «Hvorfor begynner vi ikke med slik trening tidligere?» 

Våre unge ledere trenger trening og utrustning... Jeg tok vare på 

dette i hjertet og ventet egentlig bare på en anledning til å lage et 

opplegg til menighetene. Allerede har jeg flere ganger undervist 

unge ledere og har bygget videre på dette. Derfor ble jeg veldig 

takknemlig når BUR kom på banen og ønsket å gi meg anledning 

til å lage et kurs, sier Leif Frode Svendsen. 

Kurset setter hovedfokuset på det å være en «åndelig leder», 

men gir også deltakerne praktiske oppgaver i teambygging og 

egenutvikling. 

– Det er syv leksjoner med tema som: «X Factor Heaven», 

«Det hemmelige livet», «En levende reklameplakat», et stort 

fokus på Den Hellige Ånd og praktiske tips til å leve som leder 

i hverdagen. «X Factor Heaven» handler om de ufattelige 

mulighetene en tenåring har – når denne overgir livet sitt 100 

prosent til Jesus. Mellom leksjonene blir det pusterom med 

oppgaver og egenstudie. 

Foruten kurset, vil tenåringene bli utfordret til å arbeide videre på 

egenhånd i etterkant av kurset. 

– Håpet er å få ferdig en andaktsbok til kursene starter i slutten 

av februar, slik at tenåringene ikke bare deltar på et enkelt kurs. 

Men de får med seg hjem en andaktsbok med enkel og relevant 

undervisning i forhold til det å være en kristen og leder. Gjennom 

tre måneder forplikter de seg på en måte til å søke Gud hver dag. 

På den måten er håpet at tenåringene ikke bare får en påvirkning 

noen kursdager, men faktisk kan oppleve å få et løft i kristenlivet 

og bli mektige ledere i Guds rike. 

Utover vinteren vil Betania Vigeland, Ebeneser Stord og Klippen 

Vedavågen arrangere kurset. Kraftskolen SBI vil også bli 

engasjert i kurset, som vil bli avholdt på bibelskolen til høsten. 

Målet er at bibelskoleelevene og andre interesserte kan læres 

opp til å kjøre kurset for andre, slik at lederskolen blir et nyttig 

verktøy i mange år framover. Etter hvert vil det være naturlig å 

gi ut materiell i forhold til ledere som selv vil ha kurset for sine 

tenåringer. 

– Målet er å utvikle konseptet videre, slik at lederskolen 

også kan bli et bibelgruppeopplegg – som kan brukes av 

ungdomsgruppene gjennom et halvt år. Men her må vi se hvordan 

kurset slår an utover våren og om det er grunnlag for å utvide 

konseptet, sier Svendsen. Som er åpen for flere innbydelser fra 

menigheter! 

26 27 nr. 2 • februar 2011

500.000 

400.000 

308.890 

300.000 

200.000 

100.000 

0 

Misjon: 

side 28: 

• Misjonskalender 

side 28: 

• Fokus på Latvia 

side 30: 

• Fokus på Argentina 

side 32: 

• Fokus på Ukraina 

side 34: 

• Fokus på Mexico 

side 36: 

• Nytt fra MHU 

side 36: 

• Misjonsglimt 

Misjonskalenderen 

Så har vi avsluttet 

opptellingen for 

innkomne gaver gitt 

via misjonskalenderen 

for 2010. Totalsummen 

viser at det i 2010 kom 

inn 308.890,-. Dette 

er en liten nedgang i 

forhold til 2009 hvor 

det kom inn totalt 

326.300,-. Prosentvis 

utgjør dette en nedgang 

på ca. 6 %. I desember 

måned isolert kom 

det inn 37.380,- mot 

tilsvarende måned i 

2009 hvor den kom inn 

36.500,- 

Igjen vil vi takke alle 

dere som benytter 

dere av giroen på 

misjonskalenderen til 

å gi en gave til DFEF 

sitt fellesskap for å 

ivareta de forpliktelser 

som vi har overfor våre 

misjonærer. 

Misjonsarbeid i Latvia 

Misjonsarbeid i Latvia 


Foto: Privat 

Ragnar Mathisens 

engasjement for Latvia 

videreføres – og En 

hjelpende hånd er 

fortsatt aktiv. 

Under Ragnar Mathisens begravelse i fjor, talte Gud 

konkret til Terje Søgaard om å gjøre en innsats for 

misjonen. 

- Jeg kjente på å fullføre det Ragnar hadde lovet 

angående byggingen av kirken i Vangazi. Klart og 

tydelig hørte jeg Guds stemme: ”Terje! Nå må du på 

banen, for jeg har bruk for deg en periode i Latvia.” 

En tidligere misjonær i Swaziland, Hilmar Kjær, sa 

til meg for 36 år siden, da jeg og Karin virket som 

misjonærer: ”Har du fred i hjerte og sinn – kan du 

trygt i oppgaven gå inn.” Dette er en god leveregel 

for oss kristne – å vente på Herren og gå inn de 

dørene han åpner. Nybygget på Oven tar også mye 

av min tid, men her er vi en godt sammensveiset 

gjeng som arbeider godt sammen, og derfor er faren 

liten for å gjøre noe ”stykkevis og delt”. 

I minnesamværet etter Ragnar i Kristi Menighet traff 

Terje en god venn og samarbeidspartner av Ragnar, 

Viktor Kotkov. 

- Det ble klart for meg under samtalen med Viktor 

at vi ikke direkte kunne avslutte arbeidet, etterlate 

noe halvgjort. Ådne Klev, Ragnars kasserer gjennom 

mange år, ønsket å stå med og ville fortsatt være 

kasserer. Han har også startet et bokprosjekt om 

evangelisten Ragnar Mathisen og hans tjeneste. 

Også min bror, Frank – ble involvert i arbeidet og 

vi tre utgjør en arbeidsgruppe. Sammen med Viktor 

har vi lagt opp en fem trinns plan for fullførelsen av 

kirkebygget. 

Siden mai i fjor har Terje reist en gang i måneden, 

på egen regning, til Latvia for å følge utviklingen i 

forhold til en oppsatt framdriftsplan i fem trinn. 

- Målet er at lokalet til sommeren kan tas i bruk 

En reisegruppe fra Østfold foran kirken i 

Vangazi. Fra venstre: Leif Pettersen (Sarpsborg), 

Johan Juliussen (pastor Sion Råde), Trond 

Bjerulvsgård (Sarpsborg), Frode Juliussen 

(Råde), Erik Laukhammer og Kai Jensen 

(Fredrikstad). 

med alle godkjenninger. I fjor høst ble 

utearealene ferdige, alle ytterveggene 

isolert og pusset. En egen rampe for 

rullestolbrukere er gjort ferdig – og 

hele plassen foran kirken er steinlagt. 

Nå i vintermånedene vil en gjøre ferdig 

rommene innvendig, slik at en kan få de 

nødvendige godkjennelser. 

Menigheten gjør et fantastisk arbeid i 

kommunen, hvor det daglig serveres 

varme måltider til fattige og arbeidsløse, 

og det er store lagerrom i kjelleren for 

utdeling av klær til trengende. 

- Det må også installeres godkjent 

og påbudt brannvarslingsanlegg og 

ventilasjonsanlegg i hele bygget. Alt dette 

koster penger, og gjennom de syv siste 

årene har mange gitt pengegaver til tomten 

og byggingen av kirken. Nå gjenstår cirka 

300 000 kroner for å få bygget helt ferdig. 

Det gleder oss at mange av Ragnars 

støttespillere fortsatt sender penger til 

arbeidet. 

Foruten støtte til selve kirkebygget, har 

Søgaard administrert flere hjelpesendinger. 

- Forskjellen på rike og fattige bare 

øker i Latvia, arbeidsledigheten er 

veldig høy og før jul fraktet vi ned 30 

m3 med nytt og brukt tøy, gåstoler, 

sykesenger og spesialtilpassede sykler 

for funksjonshemmede. Gjennom en 

tysk misjonsorganisasjon har vi også 

Fraktpapir på matvarer fra TABEA-misjonen i Swisttal i Tyskland. Fra venstre: Terje Søgaard, Erik 

Laukhammer, pastor Viktor Kotkov og Waldemar fra Tyskland. 

Terje Søgaard sammen med pastor Viktor. 

fått tilsendt flere trailerlass med mat til 

Vangazi. Fra misjonsvenner og familie 

fikk vi før jul inn 20 000 kroner, som 

gikk til å kjøpe inn 18 tonn med diverse 

matprodukter. På denne måten fikk 

blant annet cirka 170 familier hver sin 

ferdigpakkede eske med assorterte, 

basis matvarer og over 300 barn fikk 

julepresanger. 

Spesielt pensjonistene sliter i Latvia, med 

en trygd på cirka 1800 norske kroner. Med 

et prisnivå som nærmer seg Norge, er det 

enkelt å forstå at pensjonister sliter med å 

klare seg. 

En hjelpende hånd har som mål å fullføre 

kirkebygget i Vangazi, men er åpen for 

Guds ledelse videre. 

- Vi vil være lydhøre for Guds vei videre 

når kirkebygget er ferdig. Dette er jo 

nøkkelen, at vi lar oss lede av Gud i det vi 

gjør. 

Husk på vennene i Vangazi i dine bønner 

og med dine gaver. 

Gaver sendes til: 

En hjelpende hånd 

v/ kasserer Klev 

Fokvelland 

4580 LYNGDAL 

Postgiro: 0530.16.19725 

Bankgiro: 3085.30.12625 

28 29 nr. 2 • februar 2011

LYKKELIG: Disse barna har takket være 

hjelp fra Norge håp for framtiden - og 

mulighet til å gå på skole. 

Fadderprosjekt i Argentina 


Foto: Privat 

Et fadderprosjekt 

hjelper 187 barn i 

Cordoba, Argentina 

med skolegang. 

- Skolegangen reddes 

av faddere fra Norge 

til barna. 

Hele 187 barn fra byen Cordoba i Argentina 

får verdifull hjelp fra like mange faddere i 

Norge. 

– Vårt fadderprosjekt er til for å hjelpe 

barn med skolegang. Dessverre er det slik 

i Argentina at mange barn heller velger å 

jobbe sammen med foreldrene, enn å gå 

på skolen. Skolesystemet er ikke det beste, 

klarer du for eksempel ikke eksamenen ett 

år, må du gå det samme skoleåret opp igjen. 

Det gjør sitt til at mange barn avslutter 

skolegangen altfor tidlig, sier Jan Andrè 

Langåker til Det Gode Budskap. 

Barna som får hjelp kommer fra fire områder 

i storbyen. 

– Vi har fire steder hvor vi driver 

søndagsskolearbeid – og lederne våre 

kjenner godt til familiene som bor i disse 

områdene. De velger ut de barna som uten 

hjelp fra fadderordningen ville «droppet» ut 

av skolen. 

Et par ganger i året foretas det større innkjøp 

– Vi kjøper alt de trenger av skolemateriell, 

pennaler og bøker – og er det penger 

til overs, kjøper vi gjerne en «nyttig» 

julepresang. Ett år kjøpte vi gode madrasser 

til alle barna, noe foreldrene ikke har råd til. 

Barn som får sove godt – har større sjanser 

for å lykkes på skolen! Hovedinnkjøpet 

foretar vi i mars, ved skolestart og supplerer 

så med forskjellig skolemateriell utover hele 

året. Vi prøver å ta tre store innkjøp i året. 

Er det litt penger til overs, bruker vi denne 

til en julepresang. Nå i desember har våre 

medarbeidere i Argentina kjøp inn joggesko 

til alle fadderbarna, i tillegg har noen av 

fadderne satt inn litt ekstra slik at de har 

kunnet kjøpe inn mat til jul til familien til 

barna de støtter.. 

Det er ikke hvem som helst som mottar 

hjelp. 

– Ikke bare menighetsbarn mottar hjelp, og 

vi er åpne for å hjelpe familier med spesielle 

behov. Alle som får hjelp forplikter seg 

Søndagsskolen: En kvinne har stilt sitt hjem til disposisjon gjennom mange år for å drive søndagsskolearbeid. 

til å gå på skolen! Tidligere har vi hatt 

noen eldre barn som sier de studerer, men 

lyver – og disse er tatt ut av prosjektet. Vi 

merker stort sett bare positive effekter av 

prosjektet. Mange stolte barn kommer til 

oss for å vise karakterene sine til oss. Vi 

har to søstrer som har vært med i prosjektet 

i mange år, har studert ved universitetet og 

den ene har gått ut som advokat! 

Fadderprosjektet er unikt på den måten at 

alle gavene som kommer inn fra fadderne i 

sin helhet går til barna. 

– Nå er vi ikke i daglig kontakt med 

alle barna, og siden vi som misjonærer 

har bodd i en annen by har det vært 

utfordrende å følge opp prosjektet. Men 

vi har dyktige, lokale medarbeidere som i 

hovedsak tar seg av innkjøp og utkjøring. 

I dag har vi en grense på 200 barn som 

vi kan hjelpe – skal vi utvide mer enn 

det, trenger vi nok å lønne nasjonale 

medarbeidere som tettere kan følge opp 

barna og prosjektet. Men det finnes helt 

klart muligheter til å utvide. 

Som i resten av Latin Amerika er den høye 

prisstigningen den største utfordringen. 

– Prisene på enkelte varer har doblet seg 

flere ganger, noe som gjør at vi får mindre 

for pengene. Det gjør det også vanskelig 

for oss å kjøpe inn ekstra ting som barna 

trenger, sier Langåker. 

I Norge er det Arvid Alsaker og Aud Karin 

Nes fra menigheten Saron som på frivillig 

basis administrerer fadderordningen. 

JULEKOS: Her ser vi en familie som har fått utdelt en eske med mat til jul. Noe som skaper virkelig 

juleglede. 

JESUS FORKYNNES: I Cordoba drives det fire søndagsskoler forskjellige steder i byen. Her ser vi et 

glimt fra ett av møtene, hvor barna får høre Guds ord. 

30 31 nr. 2 • februar 2011

ENGASJEMENT FOR UKRAINA: Hele 

familien Høiland fra Betania Vigeland er 

engasjert i misjonsarbeidet. 

Fokus på Ukraina 

Tekst og foto: Ordin Høiland 

På et rom på cirka 

35 kvadratmeter 

oppbevares 30 

funksjonshemmede 

barn uten leker, 

møbler, stimuli – ja, to 

pleiere passer på at de 

ikke sloss, men det er 

alt. 

LYKKELIGE: Disse Jesu minste 

– blir utrolig glade for bare litt 

oppmerksomhet og kjærlighet. 

- Jeg tror jeg har funnet 

noen av Guds minste... 

UKRAINA: Det er nå alt 10 år siden vi 

reiste til Ukraina for første gang. Den 

første perioden bodde vi som familie i 

landet, men da språkutviklingen til vårt 

fosterbarn stoppet opp, hadde vi ikke noe 

annet valg enn å flytte hjem igjen. Siden 

har undertegnede stort sett reist alene – til 

sammen 2-3 måneder i året. Gjennom årene 

har vi opprettet arbeid på flere steder og satt 

i gang flere sosiale prosjekter. 

Misjonsarbeidet vårt er styrt av en spesiell 

strategi, hvor vi leter etter mennesker som 

arbeider i det små, med en klar visjon. Det 

er mange som har store visjoner og intet 

arbeid – for de mangler midler. Men jeg har 

sett og lært at de som er trofaste i det små, 

blir trofaste i større oppgaver. Når vi finner 

slike mennesker, spør jeg hva vi kan hjelpe 

dem med – og slik begynner det. Utad er vi 

ikke flinke til å skrive om arbeidet og samle 

inn penger, men vi opplever at når Gud er 

med i oppstarten av nytt arbeid, har Han alt 

som skal til for å fullføre arbeidet. 

Allikevel har jeg nå fått fred for å presentere 

et nytt prosjekt for DFEF og Det Gode 

Budskaps lesere. Siden våren 2010 har vi 

arbeidet i et barnehjem for fysisk og psykisk 

funksjonshemmede barn i fylket Vinitsa, 

som ligger cirka 25 mil sør for Kiev. 

Ukrainske myndigheter har ikke midler til 

annet enn «oppbevaring» for disse barna. 

Oppbevaring - og kun det 

Tilbudet på dagtid er et rom på cirka 35 

kvadratmeter, med betonggulv og ingen 

møbler. Her oppbevares 30 barn hele 

dagen, og to ansatte konsentrerer seg om at 

ingen av dem sloss. Og de mest aggressive 

har tvangstrøyer på seg. Forholdene er 

ubeskrivelige, bildene her fra brenner seg 

inn i sinnet ditt og du glemmer dem aldri. 

Mest av alt har du lyst til å rømme fra det 

hele, for det er psykisk tøft å bli kjent med 

disse barna. Ikke minst å erfare at de har 

personlighet, følelser og kjenner deg igjen 

når du kommer. 

Ja, jeg tror virkelig at jeg har funnet noen av 

disse «de minste» som det er skrevet om i 

Matteus 25, 40: «... Alt det dere gjorde mot 

en av disse mine minste av mine brødre, 

det gjorde dere mot meg». Jesus kalte disse 

minste for sine brødre og søstrer – og jeg 

kjenner i mitt indre at jeg er nødt til å hjelpe 

dem. Vil du være med? 

Hva med de andre barna? 

Barnehjemmet har med hjelp av flere 

sponsorer, deriblant oss, bygget en avdeling 

etter vestlig standard. Der har de flyttet inn 

10-15 av de beste barna. Vanlige ansatte 

vasker og mater dem. Men det er ingen 

som prøver å lære dem noe, og gjør noe 

TVANGSTRØYE: Den hyggelige jenta i blått, 

mater gutten som sitter med en tvangstrøye 

på seg. 

TAKKNEMLIG: På besøk, deler Ordin og 

medhjelperne ut litt godteri og frukt. 

GODE FORHOLD: Her ser vi brukerne i den 

nyopppussede avdelingen, hvor det blant 

annet er leker. 

LEKEGRIND: Disse barna er mellom 13 – 

18 år, og for små til å være sammen med de 

større. Derfor oppbevares de i dette rommet, 

og lekegrinden. 

sammen med dem. Derfor er det blitt 

ansatt 2 ekstra på denne avdelingen, 

som bare jobber med barna. Og det har 

gitt utrolige resultater. Men hva skal vi 

gjøre med de andre barna? 

Jeg ønsker å restaurere flere avdelinger 

på samme måte som den første, og 

det så raskt som mulig. De andre 

hjelpeorganisasjonene som har vært 

med å gjennomføre arbeidet med 

denne første avdelingen, har ikke tro 

for at de andre barna kan bo i slike 

omgivelser. De har rett og slett ikke tro 

for at de andre barna kan fungere i slike 

omgivelser. Men jeg vet det vil nytte og 

fungere! 

Hvis du kjenner at du vil være med å 

støtte dette prosjektet, 

skal vi sørge for at 100 % kommer frem 

til de barna. 

Konto for akkurat dette prosjektet er: 

3138 10 55763 

32 33 nr. 2 • februar 2011

MANGE BARN: Rose sammen med noen 

av barna hun møtte på besøk i Higueral. 

Fokus på Mexico 


Foto: Israel Nava 

Marcian Moreno ble 

forvandlet av Jesus 

og fikk nød for sitt 

hjemsted. 

Vil fortelle til andre 

MEXICO: Marcian Moreno sammen med 

familien sin kommer fra Higueras de Abuya. 

De tilhører forsamlingen som Rose og Rino 

har etablert. I april forrige år fortalte han 

begeistret om familiemedlemmer i en annen 

landsby som ønsket å høre evangeliet. De 

ville reise, men hadde ikke penger til å 

koste reiseutgiftene. Så vi besluttet at fra 

menighetens egne gaveinntekter skulle de 

begynne å gå på husbesøk. 

Beslutningen om å sende ut familien til 

denne landsbyen har allerede begynt å gi 

resultater. I nesten ett år nå har familien 

hver lørdag delt Guds ord jevnlig med flere 

familier. De har bedt sammen med dem og 

vitnet enkelt om det Gud har gjort. 

Hver lørdag fylles pickupen med familie og 

venner som gjerne vil være med. Hele dagen 

går med, for mange skal besøkes. I hvert 

hjem forteller de enkle vitnesbyrd om hva 

Gud har gjort og hvordan han har forandret 

hele familien og hvor godt de har det nå som 

de har fått kjenne Jesus. 

Mer enn 20 frelst 

Resultatet er at nå har mer enn 20 voksne, 

flesteparten tilhørende familien har tatt 

imot Jesus som sin frelser. De leser i Guds 

Ord sammen med de og ber. Lengselen 

etter Guds Ord er stort og flere etterspør 

Bibler. Nå er det derimot så mange at 

behovet for å samle alle til et felles møte 

har begynt å gjøre seg gjeldende. De 

rekker ikke lenger å besøke alle på en dag 

og de ønsker at enda flere skal få høre. 

Marcian forteller meg at det er ikke noe 

offer. Tvert imot: 

- Jeg må jo bare fortelle om det jeg har 

opplevd. 

Livet han levde før var ikke noe å trakte 

FAMILIA MORENO: Familien samlet i forbindelse med dåp tidligere i høst. 

etter, og den gleden han nå har fått kan 

han ikke lenger være for uten. Ekteparet 

har opplevd at ekteskap og familie har 

blitt gjenopprettet som et resultat av Guds 

kjærlighet. 

Vokser inn i en tjeneste 

Og forandringen synes – og det er det som 

gjør at familiene nå vil høre mer. 

Da jeg traff familien i juleferien fortalte de 

om hvordan de hadde samlet flere hjem til 

julemøte og for første gang hadde Marcian 

prekt foran en større gruppe mennesker. 

En gang i måneden er Luis med og hjelper 

dem, men Marcian kjenner behovet for å 

lære mer slik at han kan preke der. 

Marcian er murer og med et presset 

arbeidsmarked er det innimellom langt 

mellom jobbene, og det kan slite hardt 

på familiens økonomi. Allikevel kan han 

vitne om Guds omsorg og trofasthet mot 

familien. De har et hjem og mat har de 

alltid klart å skaffe tilveie. Før familien 

ble frelst opplevde de ofte å måtte gå 

sultne til sengs. 

Familie som trenger forbønn 

Be for familien fremover at de skal kunne 

bli enda mer forberedt for tjeneste og at 

de skal kunne få vinne mange mennesker 

for Jesus. Det er nå også to av Marcians 

brødre som er frelst og flere er på gli. 

Moren hans var landsbyens heks, og selv 

om ikke alle i familien var med på det, var 

det noe som bandt hele familien i frykt. 

Mange ting har virkelig blitt snudd på 

hodet i familien. Imens de før gav ære til 

helgener og gudebilder hyller de nå Jesus. 

Slikt blir det forandring av. 

Støtt menighetsplanting i Mexico på 

følgende konto: 2480 04 28250 eller 

2480 04 28234 

34 35 nr. 2 • februar 2011

Nytt fra misjons- 

og hjemmekontoret januar 2011 

Nye misjonskasserere 

Vi kan informere om at følgende misjonærer har fått nye 

misjonskasserere: 

Ny kasserer for Kjersti og Vidar Aronsen, Asiafokus er: 

Hanne Falk Gabrielsen 

Eventyrveien 40, 3055 KROKSTADELVA 

Bank 6138 06 24345 

Mob. 420 14 985 

Ny kasserer for Svend Svendsen er: 

Bjarne Helgesen 

Askeveien 7 

3186 HORTEN 

Mob.tlf.: 970 31 082 

E-post: bjarne@helgesen.biz 

Vi vil fra misjons- og hjemmekontoret sin side takke de 

kassererne som nå har gitt seg for lang og trofast tjeneste. 

Vi vil samtidig be om nåde og visdom for de kasserere som 

overtar, slik at de kan skjøtte den viktige tjenesten på en 

god måte. Det er en viktig tjeneste å være misjonskasserer. 

Disse fungerer på mange måter som misjonærens 

forlengede arm i Norge. 

Saksdokument og saker 

til behandling på Landsmøtet 2011 

Vi vil minne alle som etter vedtekter er forpliktet til å 

sende inn forskjellige saksdokument til landsmøtet 2011 

om at det i år er ny prosedyre i forhold til dette. Dette 

innebærer blant annet at fristen for å sende inn diverse 

regnskap, årsrapporter, etc. er 1. april. 

Det samme gjelder saker som ønskes behandlet 

på landsmøtet. Disse må også være misjons- og 

hjemmekontoret i hende senest 1. april. 

Dokumentene kan sendes pr. epost til post@mhu.no, 

eller pr. brev til: 

DFEF misjons- og hjemmekontoret 

Skinnenevegen 236 

3178 Våle. 

Misjonskonferansen 2011 

Årets misjonskonferanse vil gå av stabelen i perioden 30. 

sept. Til 2. okt. Det er menigheten Sion på Mosterhamn 

som vil stå som vertskapsmenighet. Temaet for 

konferansen blir: 

Menigheten og misjon. 

Vi vil i denne konferansen sette fokus på de forskjellige 

lokale misjonsengasjement som råder innenfor DFEF 

sine menigheter. Dette for å vise mangfoldet i det store 

misjonsarbeidet som bevegelsen er involvert i. For å få til 

en god og bred informasjon om de forskjellige prosjekt ber 

vi om at dere som ønsker å synliggjøre deres misjonsarbeid 

på konferansen gjør en henvendelse til misjons- og 

hjemmesekretæren. 

Menneskefiskere 

Misjonsglimt / Torleif Sørlie 

Torleif Sørlie står i en spennende tjeneste 

i Operasjon Mobilisering. Gjennom 

sin tjeneste som personalsjef ved 

hovedkontoret til misjonsorganisasjonen 

legger han til rette for at 4 500 misjonærer 

fra 80 nasjoner effektivt kan tjene Jesus. 

I en fast spalte vil han framover gi glimt fra 

arbeidet han er med om. 

I skrivende stund er jeg i Sør-Afrika og holder kurs for 

personalarbeidere fra 8 forskjellige land i Afrika. En av de kommer fra 

området rundt Tanganyikasjøen. 

Nede ved denne sjøen ligger den lille landsbyen Chipwa, på grensen 

mellom Zambia og Tanzania. Her bor det omkring 600 mennesker, de 

fleste har fiske som sitt levebrød. Flerkoneri er vanlig i dette området. 

En dag i 2007 dro 26 menn ut på sjøen for å fiske. Plutselig blåste 

det opp til storm, og den fullastede båten sank. Bare tre overlevde 

ulykken. Fordi mange av dem hadde flere koner, var det mange 

kvinner og barn som mistet sine ektemenn og fedre. 

Noen av de yngre kvinnene giftet seg på nytt, slik at de og barna 

kunne tas hånd om. Andre ble drevet til prostitusjon for å overleve. 

I denne kulturen er mennene ansvarlige for barnas utdannelse, og 

mange av barna som hadde mistet sine fedre måtte slutte i skolen . 

Noen av barna ble tatt hånd om av onkler eller besteforeldre, men bare 

hvis de hadde et godt forhold til dem. 

Misjonærene fra OM fant det vanskelig å vitne for disse familiene. 

De hørte på evangeliet bli forkynt, men hvis ikke ordene ble fulgt opp 

med kjærlige handlinger, ble det bare tomme ord. 

Kennedy, en misjonær fra Zambia, flyttet til Chipwa for ett år 

siden. Han fant det vanskelig å få venner, fordi folk var veldig 

mistenksomme overfor denne vel utdannede mannen som kom for 

å bo i deres landsby. Det tok tre måneder før de spurte om hva han 

gjorde der. 

Kennedy måtte også lære seg å bli kjent med deres språk og kultur, og 

en annen livsstil enn det han var vant til. Chipwa har ikke markeder 

hvor Kennedy kan kjøpe de tingene har var vant til. Selv om han 

hadde penger så var det ingenting å kjøpe. 

For å forkynne evangeliet i dette samfunnet er det viktig å ha et 

godt forhold til mennene, fordi hustruene kan bare være med på det 

mennene gir dem tillatelse til. Og for å vitne for mennene, må man ha 

noe til felles med dem og på den måten få tillit. 

Kennedy er ingen fisker, men når mennene kommer hjem fra sjøen, 

sitter han sammen med dem og bøter fiskenettene. Han lytter til deres 

historier, og venter på en sjanse til å kommentere. En dag vil de 

respektere han nok slik at han kan dele det budskapet som var grunnen 

til at han kom til Chipwa. 

Ett år senere er Kennedy ikke lenger en fremmed i landsbyen, han har 

nå flere gode venner. I tillegg har det kommet tre andre misjonærer til 

Chipwa. Landsbyboerne følger godt med på hva de gjør, hva de spiser 

og hvordan de lever. Kennedy synes dette er oppmuntrende, for på 

den måten kan de starte menigheter som er bygd på en bibelsk livsstil. 

Kennedy har sett framgang i arbeidet, det er nå fire familier som har 

tatt imot budskapet. Han kommenterer om vanskeligheten ved å virke 

i en kultur som er så forskjellig fra hans egen: ”Jeg måtte gi avkall på 

det jeg er vant til, men jeg har et formål med å være her. Jeg er klar 

over at jeg har en plikt og et ansvar. Jeg må jobbe hardt for at sjeler 

skal bli frelst.” 

Israel, Jødenes samling og Jesu gjenkomst 

Jeg er takknemlig for trosgrunnlaget jeg fikk fra 

bibeltro predikanter i mine yngre år. Jesus som vil 

hente sin brud var aktuell forkynnelse den gang, og 

mennesker ble frelst. 

Jødespørsmålet var tema i forkynnelsen lenge før 

Israel ble egen stat. 

Fra leserne / Josef M. Nilsen 

Albert Robinson malte et bilde som 

hang på «Gamle Klippen» med motiv 

fra Åpb. 1,7: «Se, Han kommer med 

skyene». 

Alf Kasborg skriver i Missionæren 

året 1946 under overskriften: Hva 

skjer i Palestina? 

Sitat: «For landet er Israels land og 

soliderer en Balfourddeklarasjonens 

lovnader, er Herren Jehovahs 

lovnader til dette folk. De kan ikke 

gjøres til intet. Adventister og andre 

tar storlig feil når de overfører alle 

løftene til Israel på noe de kaller «det 

åndelige Israel», det er ikke mulig 

med en slik metode uten press overfor 

ellers meget direkte skriftsteder. 

Og mot slutten skriver redaktør 

Kasborg: Der er forbausende at mens 

«Fikentreet» knoppes og dets blader 

springer ut, oppfører en del av den 

kristne menighet seg som om den 

skulle ha hele sin historie her nede.» 

Sitat slutt. 

14. mai 1948 er en merkedato. Landet 

Israel blir godkjent av FN som egen 

stat. Jødene på flukt i to tusen år, har 

på mirakel vis bevart sin egenart. 

Kanskje kan vi si at beste bevis på at 

Gud Herren og Hans Sønn Jesus lever, 

er akkurat jødefolket sin eksistens i 

Redaktør: 

Leif Frode Svendsen 

Kvartnesveien 20 

4276 Vedavågen 

Mobil: 480 03 520 

E-post: dgb@dfef.no 

lfs68@mac.com 

DGB på nett: 

www.detgodebudskap.no 

dag. 

Esek. 11,17. Derfor skal du si: «Så 

sier Herren Herren: Jeg vil samle 

dere fra folkene og sanke dere fra de 

land dere er spredt i, og jeg vil gi dere 

Israels land». Og flere ord fra bibelen 

som Amos 9,15: «Jeg vil plante dem i 

deres land...» og Sak. 8, 7-8: «Se, jeg 

frelser mitt folk fra de land der solen 

går opp, og fra de land der den går 

ned». Les også Jes. 43, 5-6.; Jes. 60,4 

7. juni 1967 er en annen merkedag, da 

jødene fikk kontroll over Jerusalem. 

Les Luk. 21,24. 

Abrams kall og utvelgelse leser vi 

om i 1. Moseb. 12- 1-3. Messias, 

Guds Sønn skulle fødes inn i tiden av 

en kvinne i ett bestemt land. Jødene 

er et utvalgt folk, sentralt i Guds 

frelsesplan. 

Landløftet og grensene leser vi om i 

1. Mosebok 15-18. Og Abrahams Gud 

kan ingen stå seg imot. Esek. 36, 1 

begynner slik: «Og du, menneskesønn! 

Profeter om Israels fjell og si: Hør 

Herrens ord, dere Israels fjell»! (Ta tid 

til å lese hele dette kapitlet) 

For i disse dager etableres ambassader 

til fordel for en ny palestinsk stat, i 

det som kalles Vestbredden. Men etter 

Bibelen er de jødiske kjerneområder, 

Judea og Samaria. Og Jeremias 

Ekspedisjon: 

Det Gode Budskap 

Skinneneveien 236 

3178 Våle 

Kontakt: Tina Celand 

Tlf. 33 06 54 54 

Fax: 33 06 54 55 

E-post: tina.celand@dfef.no 

Kontonr: 3000 15 47522 

Trykk: Europrint 

Layoutmedarbeider: 

Johannes Ådnanes 

Det gode budskap kommer ut 

11 ganger i året. Abonnementsprisen 

er kr. 550,- pr. år. 

profeterer i kapittel 31, 5: «Enda en 

gang skal du plante vingårder på 

Samarias fjell. De som planter dem, 

skal også ta dem i bruk». Vi som leser 

bibelen ser at skriftene oppfylles. 

Underlige ting vil skje. I Sak. 12,2 

leser vi at Herren vil gjøre Jerusalem 

til en tumleskål for alle folkeslagene 

rundt omkring. Vers 10: «Men over 

Davids hus og over Jerusalems 

innbyggere vil jeg utgyde nådens og 

bønnens Ånd, og de skal skue opp til 

meg som de har gjennomstunget m.v.» 

Herren Jesus skal sette sine føtter på 

Oljeberget ( Sak.14,4) og oppretter 

sitt tusenårige fredsrike. Men før den 

tid vil menneskene på jorden oppleve 

uhyggelige tider. 

Men jeg venter ikke på Antikrist og 

alle trengslene som kommer over 

jorden. Jeg venter på Jesus (1. Tess. 

4,13-18). Og jeg synger gjerne med 

i sangen: «Jesus er det beste som har 

hendt meg, Jesus tok min synd og jeg 

er fri». Eller på annet vis: Når tiden 

er omme her nede, da rykkes vi opp i 

sky. Før jorden får kjenne Guds vrede 

er bruden i sikker ly. 

Bruden er alle, både jøder og 

hedninger, som i nådetiden har trodd 

at Jesus er Herre og har latt seg frelse. 

Apg. 2,21: Og det skal skje: Hver den 

som påkaller Herrens navn skal bli 

frelst. 

Vår Herre Jesu komme nærmer seg. 

Israel er det store tegnet. Det viktigste 

er derfor å gå inn for Gud i bønn om 

renselse. Jesus bruk meg, send oss 

vekkelse. Folket vårt må bli frelst. 

Portotillegg kr. 50,- til utland. 

Alle henvendelser vedrørende 

abonnement, betaling og 

adresseforandring skal rettes til 

ekspedisjonen. 

Innsendt stoff til bladet må 

innkomme den 20. i måneden 

før utgivelse (ca. den 15. i hver 

måned) 

36 37 nr. 2 • februar 2011

Solstrand Camping 

Postboks 102, 4523 Sør-Audnedal 

Tlf: 38 25 64 37 • Faks: 38 25 92 21 

Mobil: 916 18 14 • E-post: solstrand@dfef.no 

www.solstrand-camping.no 

Søndag kl 11 Høytidsmøte 

Kl 19 Sang og musikkmøte 

Torsdag kl 19.30 Bibelkveld 

Velkommen til DFEF i Stavanger 

www.evangeliehuset.net 

Tirsdag kl. 18.30: Bønn 

Fredag kl. 20.00: Ungdomsmøte 

Søndag kl. 11.00 og 19:00: Møte 

Velkommen til 

Betania, Kristiansand! 

DFEF i Norge 

Misjons- og Hjemmeutvalget 

Skinneneveien 236 

3178 Våle 

Tlf. 33 06 54 54 

Fax: 33 06 54 55 

E-post: mhu@dfef.no 

Konto: 8220.02.84050 

Misjonskalenderen: 

Konto: 8220.02.84123 

Misjons- og 

Hjemmesekretær: 

Bjørn Olsen 

Grimsrødhøgda 72 

1791 Tistedal 

Telefon: 55591002 

Mobil: 99594764 

E-post: 

olsen@dfef.no 

Betania Åseral 

Onsdag kl.17.00 Junior (annenhver) 

Fredag kl 20.00 Ungdomsmøte (annenhver) 

Søndag kl.11.00/19.00 Møte 

www.betaniaaseral.no 

Velkommen 

ÅKREHAMN 

Den Frie Evangeliske Forsamling 

Møter hver fredag og søndag kl. 19.00 

Kveldsåpen kafé en fredag 

i måneden 

Velkommen til møtene 

www.saronakra.no 

Kontorsekretær: 

Tina Celand 

Heianveien 83, 

3175 Ramnes 

Mobil: 938 22 579 

E-post: 

tina.celand@dfef.no 

Betesda Eiken 

Onsdag kl. 17.30 one80 junior 

annenhver kl. 19.00 one80 tennplugg 

Torsdag kl. 19.00 – 21.00 Bønn 

Fredag kl. 19.30 Møte 

Lørdag kl. 20.00 one80 

(en gang i måneden) 

Velkommen 

Øvre Vestlia 1, 1580 Rygge 

Søndag kl. 18.00 (kl. 19.00 juni-august) Møte 

Fredag kl. 19.00 Møte 

Tirsdag kl. 12.00 Søstermisjon / kl. 19.00 Musikkøvelse 

Menighetens kontaktperson: Johannes Wilskog 

Tlf: 69 26 07 96 • Mobil: 911 76 984 

Epost: wilsko@c2i.net 

Torsdag 19:30: Bønnemøte 

Fredag 18:30: Junior • 20:30: U-møte 

Søndag 11:00: Søndagskule • 18:00: Møte 

For oppdatert program: 

www.sionmoster.no 

Velkommen til SION 

Den Frie Evangeliske Forsamling 

Fløenbakken 57, Bergen 

Gudstjeneste søndager kl. 11.00. 

Sjekk våre nettsider for nøyaktig møteprogram 

og nedlasting av møteopptak. 

Velkommen til DFEF i Bergen! 

www.floenkirken.no 

Misjons- og Hjemmeutvalgets 

leder: 

Werner Lidal 

5440 Mosterhamn 

Telefon: 53 42 64 42 

Mobil: 994 05 887 

E-post: 

werner.lidal@gmail.com 

Hobby 

Mange kjenner oss som banken for kristne 

organisasjoner i Norge. Det du kanskje 

ikke vet, er at vi også kan være din bank. 

Vi har lang erfaring med oppfølging av 

personkunder over hele landet. 

Vil du ha 

en bank som 

kjenner deg? 

Ta kontakt på telefon 38 17 35 00 

eller www.sparebankenpluss.no for 

mer informasjon. Det er alltid hyggelig 

å prate med kjentfolk. 

 

 

Postal Address: P. O. Box 23 - N-4291 KOPERVIK 

Terminal address: Husøyveien 253 - N-4262 AVALDSNES 

Manager/operator for Carten Shipping as 

gunnar@andaas.com - 70 07 85 11 - www.andaas.com 

38 39 nr. 2 • februar 2011 

Janne Larsen 

kunderådgiver 

Tlf. 38 17 35 96 

Hollundsdalen, 5430 Bremnes 

Tlf. 53 42 85 40 

E-mail: post@innvar.no 

www.innvartrapp.no 

• Natursteinsmuring 

• Komplette løsninger 

• Grøfter 

• Tomter 

• Byggefelt 

5440 Mosterhamn 

Mobil 901 72 549 

Fax 53 42 66 78, tlf priv: 53 42 65 33 

Drammensveien 269 

3420 Lierskogen 

Tlf. 932 11 402 • 32 84 00 10 

Hørmann garasjeporter og portautomatic 

Støtt 

med din sannonse her! Kontakt 

redaktøren eller annonsemedarbeider 

tlf. 468 98 135! 

Projektorar, lydanlegg eller tolkesystem?

Åttende januar var 

over 100 barn samlet 

til kjempefest med 

Sevenjentene. 

B-BLAD 

Returadresse: 

DET GODE BUDSKAP 

Skinneneveien 236, 3178 Våle 

Ettersendes ikke ved varig adresseforandring, men returneres med opplysning om ny adresse 

Kjempefest på Stord 

DFEF Ebeneser på Stord arrangerte 

sammen med den norske kirken en flott 

kjempefest i Stord Kulturhus. Selve 

arrangementet var bygd opp som et 

korseminar, hvor barna fikk lære noen 

sanger, litt dans og koreografi. Det 

ble også tid til to pauser hvor det ble 

servert pølse i brød, boller, muffins 

og frukt. Dagen ble avsluttet med en 

flott konsert med Sevenjentene og alle 

barna. På søndag formiddag var det en 

felles gudstjeneste i Nysæter kirke, med 

sanginnslag og en kreativ og flott andakt 

ved Melinda Løver (instruktør for Seven). 

Innsendt av Snefrid Vikanes

Ordin Høiland, eldste fra Betania Vigeland, har sammen med ... - DFEF

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?