FRELSE - Institutt for teknisk kybernetikk

8. november 1997 • Nr 259 • Uke 45 • Årgang 29 • Kroner 15,- 

Cape Town – 

voldens 

nabolag 

Selv om apartheid er lagt dødt i 

Sør-Afrika, lever raseskillet og 

volden videre. Klassekampen 

har vært på fotoreportasje i et av 

verdens mest voldelige nabolag, 

townshipene utenfor Cape 

Town. Dette er første del i en serie 

på to. SIDE 21-26 

Bevegende 

om bevegelse 

Kjersti Bronken Senderuds debut 

fremdeles gjør et sterkt inntrykk 

på vår anmelder – uten at 

han helt forstår hvorfor. Diktsamlingen 

dreier seg rundt prosessen 

bevegelse, og bryter med 

tilvante forestillinger på flere 

plan. SIDE 32 

Studentprotest i Bergen 

SIDE 12 

INGEN 

FRELSE 

FOR 

DISTRIKTS- 

NORGE 

■ Prinsippet om lik pris i hele landet blir avskaffa når telemarkedet 

blir avregulert fra 1. januar 1998. Distrikts-Norge vil bli 

ramma. Samferdselsdepartementet innrømmer at det vil bli 

prisforskjeller. 

– Teletjenestene vil synke i pris for alle, men synke mest for 

store kunder og i store byer, sier Arne Jordamo, redaktør i Telecom 

Revy. 

■ Sentrumsregjeringa stopper ikke dette angrepet på distrikts- 

Norge. Det eneste mottiltaket samferdelsdepartementet kommer 

med er en maksimalpris på Telenors basistjenester. Men 

VENSTRESIDAS DAGSAVIS 

ingenting kan hindre telekomselskapene i å tilby tjenester til 

langt under maksimalprisen til de store og lønnsomme kundene. 

■ Også utviklinga i Posten rammer folk utafor storbyene. 2000 

postansatte holdes på pinebenken i enda tre uker før Posten avgjør 

hvor mange som må gå. I Sarpsborg lover de 200 ansatte på 

terminalen full mobilisering for å beholde arbeidsplassene. 

■ Sentrumsregjeringas endringer til statsbudsjettet vil ikke 

redde post- og teletjenestene i distrikts-Norge. SIDE 6, 7, 9, 10 

De ansatte på postterminalen i Sarpsborg lever på nåde i tre uker til. Posten har utsatt vedtaket om sentralisering til 28. november. Foto: Trond Brubak

2 Klassekampen Lørdag 8. november 1997 

Utgitt av Klassekampen AS 

Besøksadresse: 

Grønlandsleiret 31, Oslo 

Postadresse: 

Boks 9257 Grønland, 0134 Oslo 

Nettadresse: 

http://www.klassekampen.no/ 

Telefon: 

22 05 95 00 

Telefaks: 

Redaksjon: 22 05 95 80 

Administrasjon/annonse: 22 05 95 87 

E-post: 

sentralb@klassekampen.no 

Trykk: 

Oslo Avistrykkeri AS 

Ansvarlig redaktør: Jon Michelet 

Vaktsjefer: Janne Kjellberg og Per Lund 

Utenriksleder: Peter M. Johansen 

Disponent: Synnøve Andreassen 

Abonnement: postgiro 0804 2066991 

Løssalg, annonse og annet: postgiro 0807 2081669 

Bankkonto: 1600.40.27667 

Foreninga Klassekampens Venner: 

Postgiro 0824 0544939 Bankkonto 1607.51.62611 

Telepolitikk 

for 

eigarklassen 

■ Frå 1. januar 1998 blir det uregulert tevling på 

telemarknaden i Noreg. Annonsene til telekomkapitalen 

utgjer storparten av lesestoffet norske 

aviser bringer om denne historiske hendinga, 

og skal vi tru reklamen har heile liberaliseringa 

som føremål at DU skal få billigare teljarsteg. 

■ Slik er det ikkje. Når offentlege monopol blir 

fjerna og privatkapitalen sleppast laus er det 

viktigaste føremålet nettopp å sleppa til privatkapitalen. 

For i den knallharde, globale kampen 

om profitt er det uaktuelt for storselskapa å 

overlata ein raskt veksande marknad i rivande 

teknologisk utvikling til politisk styrte verksemder 

med monopol. Kapitalen må ha auka 

omsetnad og auka forteneste, og trengjer derfor 

inn i helse og omsorg, post, tele og andre sektorar 

der det er noko å henta. 

■ Fylgjene av dette er enorme. På område der 

klassekompromiss, felles interesse av offentleg 

drift og arbeidarrørslas likskapsprinsipp tidlegare 

rådde grunnen, blir no striden om forteneste 

einaste ålment akseptable og ofte einaste lovlege 

interesse. Marknadsliberalismens presteskap 

av økonomar, politikarar og overbetalte 

pressefolk styrer kva som er ålment akseptabelt, 

EUs indre marknad og EØS tek seg av lovgjevinga. 

■ Dei falne telemonopola freistar ta att det dei taper 

på heimemarknaden ved å satsa internasjonalt. 

Telenor krev 3 milliardar i auka eigenkapital 

for å investera i utlandet, utanlandske storselskap 

kastar seg over godbitane i den norske 

marknaden. Rikdomen hos dei største veks kraftig. 

I denne prosessen er det nokon som taper. I 

Noreg går distriktspolitiske omsyn rett i dass, 

staten kjem ikkje til å stilla krav om at det blir lik 

pris over heile landet. Verda over blir dei tilsette i 

telesektoren pressa i kne av den frie tevlinga; tusenvis 

mistar jobben, og dei som er att opplever 

eit knallhardt press mot alle faglege rettar. Dette 

handlar ikkje om Telia mot Telenor, Noreg mot 

verda eller sentrum mot periferi. Utviklinga av 

telesektoren er eit klassespørsmål, og eigarklassen 

vinn kvart einaste slag no for tida. 

■ Senterpartiet røysta mot dereguleringa då 

saka var oppe i stortinget. No sit Sp i regjering 

med liberalistane i Venstre og skal administrera 

dette åtaket på distriktsnoreg. Leiinga i Senterpartiet 

kjenner seg sikkert pressa, men dei kan 

framleis velja å bruka denne saka til å føra ideologisk 

og politisk kamp mot marknadsliberalismen 

og fylgjene av han. No får vi sjå om Sp-politikarar 

er noko anna enn politikarar flest, eller 

om dei òg bukkar og neier berre presset frå 

Bryssel og «utviklinga» blir sterkt nok. 

MEM 

JEG skal ikke spørre hva galt fangene 

har gjort – det har man dommere til – 

men fortjener jævlene virkelig å bli pådytta 

nye sikkerhetsopplegg og innskjerpinger 

i et allerede hardt regime, bare 

fordi myndighetene og fangevoktere mener 

fengslene skal gires til å takle en forventet 

flom av ville MC-bander med bombekastere, 

utenlandske politiske terrorister, 

nye nazister, gamle satanister, østeuropeisk 

mafia og fundamentalistiske 

muslimer innpakket i selvmordsbomber? 

Grunnen til at jeg spør er at jeg har 

vært på kriminalpolitisk seminar hos 

fangevokterne og sosialarbeiderne. Fagforeningskonferansen 

deres het «De nye 

kriminelle». Kanskje «Nye trusselbilder 

vi liker å få» hadde vært et bedre navn, 

men møtet gjorde et dypt inntrykk. Til 

tross for min kriminelle bakgrunn for 

egne meninger på feltet, har jeg sjelden 

opplevd maken. 

Det hele begynte riktig så gemyttelig. 

Arrangørene benyttet anledningen til å 

vise frem den nye justisministeren. Tilsynelatende 

nok en hjelpesløs figur på 

nivå med den forrige, men definitivt underholdende 

å observere hennes påpasselige 

politiske rådgiver som fikk et totalt 

desperat uttrykk i øynene hver gang 

hun begynte på en ny og uplanlagt setning. 

Her skulle det nok ikke sies noen 

ting om mål og mening – ut over at hun 

var glad for å være der, glad for å være 

justisminister, glad for å møte den ytre 

etat og tilsynelatende også glad for å få 

gå igjen. Helt umotivert sang så de 190 

menneskekontrollørene «Din tanke er 

fri», inkludert det underlige verset «Og 

tvinges vi inn bak jernslåtte dører, da 

flykter den vind som tankene fører.... Vår 

tanke er fri». 

Subkulturell kriminalitet 

Blant innlederne var professor i kriminologi, 

Joi Bay fra Københavns Universitet. 

Bay har drevet deltagende observasjon, 

og kjørte motorsykkel i en femårs periode 

på åttitallet sammen med noen av de som 

utviklet seg til Hells Angels i Danmark, i 

den tiden de var i krig med Bullshit. Bay 

analyserer MC-klubbene i perspektiv av 

en teori om subkulturell kriminalitet, 

hvor feidene mellom klubbene oppstår på 

basis av klubbenes broderskap (fraterniteter 

heter det visst på sosiologdansk), solidaritetsfølelse, 

æresbegreper og omdømme. 

Ut fra denne forståelsen mener Bay at 

dagens politimessige forsøk på bekjempelse 

av MC-konflikten er helt forfeilet. 

En løsning må ta utgangspunkt i konfliktdempende 

midler og mekling mellom 

klubbene, slik man nå også har sett i 

krigen mellom Hells Angels og Bandidos. 

Gjennombruddet kom med en advokat 

som tok meklerrollen seriøst, i motsetning 

til den opptrappingen av konflikten 

myndighetene sto for. Bay påpeker den 

manglende dokumentasjonen på at klubbene 

er involvert i organisert kriminalitet, 

og hvordan den mangeårige overvåkning, 

rom- og telefonavlytting av klubbene 

i Danmark ikke har kunnet frembringe 

snev av beviser for deres påståtte 

mafia-virksomhet eller organiserte narkotikaomsetning. 

Bay gjennomgikk også Europols karakteristikker 

for å definere noen som organiserte 

kriminelle, og påpekte hvor generelle 

disse kriterier for det organiserte i 

kriminaliteten er, men som likevel får utløse 

de sterkeste virkemidler og strengeste 

sanksjonsmidler. Her hjemme er antagelig 

Stortingets MC-klubb den klubb 

som best oppfyller Europols definisjon på 

organsiert kriminalitet, som for eksempel 

å være maktorientert, orientert mot utøvelse 

av innflytelse på politisk plan, overfor 

medier, justismyndigheter eller samfunnsøkonomiske 

forhold, samarbeide 

mellom mer enn to personer med hver 

sine forut fastsatte oppgaver, i lengre eller 

på forhånd bestemt tid, under anvendelse 

av kontroll og internasjonale kontakter... 

Jo lengre seminaret varte, desto mer 

restriktive innledere kom på podiet. I 

sterk kontrast til Joi Bays syn på MC-kriminalitet 

fikk vi på konferansens andre 

dag presentert et så tradisjonelt og paranoid 

syn på bandekriminalitet at det ville 

vært en fryd for enhver konspirasjonsteoretiker. 

Trondheim kretsfengsels inspeksjonsbetjent 

Harald Qvam dundret løs på 

MC-krig i fengsel 

ÅPENT FORUM 

Her har norske fanger 

hatt mer enn nok med å 

overleve den intense narkotikakrigen 

innenfor 

murene, så begynner 

norske myndigheter fordundre 

meg å pusse våpnene 

til en MC-krig med 

fengslene som slagmark, 

skriver Stein Lillevolden. 

den «nye» type innsatte fra motorsykkelbandene, 

som han mente har en blind og 

total disiplin, fullstendig lojalitet til klubben, 

og hvor reglene i klubben alltid går 

foran samfunnets regler. Og ikke nok 

med det, disse fysakkene opptrer deretter 

som de reneste mønsterfanger! Helt bevisst 

unngår de å bryte en eneste av 

fengslets reglement, noe som ellers ville 

være bra, men når det gjelder MC-folk 

blir dette til et bevis på hvordan de har 

underlagt seg resten av fangemiljøet og 

tvinger det til å danse etter deres pipe, 

slik at skal noe ulovlig gjøres, tvinges de 

andre fangene til å utføre det for dem, 

mens de selv opptrer korrekt og avdempet 

overfor tjenestemennene. 

Ikke siden den kalde krigens dager har 

jeg hørt denslags logiske kast for å påvise 

at det som ikke kan bevises, er selve beviset 

på hvor fordekt MC-klubbenes makt 

er. Qvam fremsto som den reneste Håkon 

Lie, men hvor krypto-kommunistene er 

byttet ut med Hells Angels- respektivt 

Bandidos-sympatisører, hangarounds, 

medløpere, kaffekokere, vannbærere, 

vedbærere til bålet og hva han nå kunne 

finne på å kalle de fordømtes venner. 

Qvam har hentet det meste av sin «dokumentasjon» 

fra danske fengselsmyndigheter. 

I sin konklusjon viste Qvam særlig 

til hva som skjedde da spesialavdelingen 

B-3 i Vridsløselille Statsfengsel ble opprettet 

for å isolere Hells Angels fra de andre 

fangene. I følge Qvam nesten druknet 

HA’erne da i sin egen skitt, når de ikke 

lenger hadde svake fanger til å slave for 

seg. Dette er en oppfattelse som går langt 

ut over det danske justisministeriet, som 

faktisk måtte legge ned avdelingen på 

grunn av massive fangeaksjoner som pågikk 

i over 2 år, der omtrent alle fanger 

deltok, og hvor ikke bare B-3, men en rekke 

andre avdelinger også ble smadra og 

fløt over av skitt. 

Qvam og hans allierte i danske fengsler 

hevder at «svake» fanger i stort omfang 

går i frivillig isolasjon for å komme 

vekk fra rockerne/bikerne. Et definitivt 

ikke-medlem av Hells Angels jeg kjenner 

(men som til overmål er kommunist..) 

satt i Vridesløselille på en tiårsdom på 

den tiden, og har skrevet sin hovedoppgave 

blant annet om B-3 (Siden hans oppgave 

ikke er publisert holder jeg hans 

navn tilbake) hvor han sier: «fængslet 

havde til stadighed ca. 20 fanger siddende 

frivillig isolerede. Det er ikke kun 

fanger der på grund af personlige konflikter 

og narkogæld har valgt at gå i isolation, 

men i lige så høj grad fanger, der 

ikke har kunne klare fængslets hverdag... 

De fanger som ble anbragt på B-3 

var stærke fanger i forhold til personalet 

og det gav respekt hos medfangerne, ligesom 

de også drog nytte af den magtbalance 

mellom fanger og vogtere, som HA- 

erne var med til at skabe... I et fangeperspektiv... 

er stærk/svag fange-problematikken 

i lige så høj grad et forhold mellem 

fangerne og systemet, som mellem 

fangerne innbyrdes...De fanger, fængslet 

udnævner til stærke fanger, er som regel 

de velfungerende fanger.» 

Lignende ting kunne man se på Ullersmo 

dengangen sikkerhetsavdelingen 

«Bunkersen» ble opprettet. De første som 

røyk i hølet var de som hadde arbeidet 

fangepolitisk, styrket fangekollektivet og 

representerte en motmakt mot fengselets 

undertrykkelse. 

«Ekstremgrupper» 

Inspeksjonsbetjent Harald Qvams sabelrasling 

ble fulgt opp av Justisdepartementets 

ekspedisjonssjef Erik Lund- 

Isaksen. Han så også for seg at de vil få 

inn stadig mer av det han kalte «Ekstremgrupper» 

– større grupper med annen 

kulturell bakgrunn, med andre æresbegreper 

og annen voldsbakgrunn. I gruppebegrepet 

og de «kriminelle organisasjoner» 

sauser han sammen motorsykkelklubber, 

trusselen fra politiske og religiøse 

terrororganisasjoner, organiserte mafiagrupper 

og andre «terrorister som måtte 

velge å slå seg ned i Norge». Dette trusselbildet 

blir så relatert til de fengselsansattes 

arbeidsmiljø, der han særlig gikk 

inn på press og vold mot ansatte og deres 

familie, faren for gisseltaging, bestikkelser 

og trusler for ikke å utføre sine tjenesteplikter, 

maktovertagelser, opptøyer og 

kriminalitet innenfor murene. 

Disse dystre fremtidsutsikter mente 

Lund-Eriksen måtte forberedes med bedre 

informasjonsflyt mellom politi og fengselsvesen, 

med tilgang til politiets stadig 

utvidede kriminalitetsetterretning, opprettelse 

av høyrisikoavdelinger som skal 

være ennå mer superduper-security enn 

de eksisterende sikkerhetsavdelinger, og 

med særskilt saksbehandling for disse 

høyrisiko-superduperterroristene, slik at 

deres soningsforhold ikke skal være opp 

til den lokale fengselsdirektørs skjønn, 

men overlatt til sentrale strateger som 

ville besørge stadige transporter av høyrisikoen 

mellom de ulike anstaltene, slik at 

de ikke kan etablere seg i ro. Som eksempel 

nevnte han Sveriges forkjærlighet for 

å plassere MC-banditter i nord, hvor det 

er få MC-klubber av klimamessige årsaker. 

I tillegg kom han med klassikere 

som skjerpet adgangskontroll og mer besøkskontroll. 

Hele tiden tok han forbehold 

om politikernes vurdering av hvor 

langt samfunnet kan gå for å beskytte seg 

selv, samtidig som det skal opprettholde 

«verdiene samfunnet skal være bygget 

på». Takk for det, og velkommen til Carl I 

Hagens skjønn. 

Denne remsa kjenner vi fra før. Det var 

samme historien dengang det forsterkede 

regimet mot narkotika skulle innføres. 

Dengang var det narkotikaomsetterne 

som var de superduperkyniske trusselvoldsmaniacs. 

Mange av innstrammingene 

dengang ble også begrunnet ut fra 

fangevokternes sikkerhet og arbeidsmiljø. 

Det er en riktig sympatisk tanke fra en 

arbeidsgiver å ta mest mulig hensyn til 

arbeidsmiljøet, men det er faktisk også 

mennesker på innsiden av den nye og forsterkede 

jerndøra. I en diskusjon om arbeidsmiljø, 

farer og trusler, kan det også 

være grunn til å se på noen facts, som for 

eksempel de helt forsvinnende antall 

volds- og trusseltilløp fengselsansatte 

faktisk er utsatt for, og for ikke å snakke 

om det totalt fraværende antall skader på 

ansatte. Faktisk er det mer guts i pensjonistene 

enn fangene, når de skal ta et 

oppgjør med sine voktere. Bare se på skadestatistikken 

for ansatte på pleiehjem, 

for ikke å nevne hjemmehjelperne. De få 

hjemmehjelperne det er igjen i Norge er 

langt mer utsatt for vold og trusler enn 

fengselsbetjenter i selv de tyngste sikkerhetsfengsler. 

Som avslutning på den kriminalpolitiske 

konferansen begynte sosionomen Eivind 

Elgesem å snakke om fengselet som 

det perfekte sted for behandling av ekstreme 

grupper, eller forandringsarbeid 

som han så pent kalte sin gjeninnføring 

av en behandlingsideologi i fengslene, 

hvor det nå skal stilles krav til ekstremistene 

og sette makt bak kravene... På dette 

tidspunkt fant jeg det tryggest å komme 

meg hjem før gitterporten falt, slik at jeg 

nok ikke kan yte Elgesem noen rettferdighet. 

Så er vi skuls.

Klassekampen Lørdag 8. november 1997 3 

ANKARA har vært nøye med at 

det ble visestatsminister Bülent 

Eçevit som tok rundturen i Skandinavia 

på vegne av den nye tyrkiske 

regjeringa. Det ligger i måten 

som Eçevit presenterte seg på 

under sitt besøk i Norge. Det er 

han som i årtier har knyttet politiske 

og økonomiske bånd til Norge 

og Skandinavia, via Arbeiderpartiet 

i Norge og gjennom Sosialistinternasjonalen. 

Med andre ord, Eçevit vet hvordan 

han skal håndtere den politiske 

opinionen og ikke minst kritikken 

mot bruddene på menneskerettighetene 

som nødvendigvis 

følger et hvert tyrkisk stats- og politikerbesøk. 

Men noe fartstid fra 

tyrkiske fengsler under juntalederen 

Kenan Evren, general, kan 

Eçevit vise til egne erfaringer når 

han bedyrer at den nye regjeringa 

har gjort vesentlige forbedringer 

på menneskerettsfronten på 

grunn av nye lover og at ytterligere 

forbedringer er å vente bare den 

samme regjeringa får noen flere 

lover på plass. 

Det er en nødvendig del av de 

korrigeringene i politikken overfor 

EU som statsminister Mesut 

Yilmaz har foretatt etter regjeringsskiftet 

for å finne en annen 

tilnærming på Tyrkias forsmådde 

EU-søknad. Men det er samtidig 

mulig fordi Tyrkia har lært seg at 

det meget greit går an å opptre 

som den uskikkelige gutten i 

Nato-klassen uten at det får negative 

konsekvenser for landet eller 

regjeringa. Snarere veit Eçevit å 

peke på at Tyrkias økte politiske 

EÇEVITS NORGESBESØK 

Norgesbesøket til Tyrkias visestatsminister Bülent Eçevit viser hvor håpløst til kort en 

kommer når regjeringa bare snakker om menneskerettigheter mens Nato lar Tyrkia 

fortsatt få ture fram i Kurdistan med militær støtte. 

Nei, nei, gutt ..... 

og militære strategiske betydning 

som følge av oljeskvulpene i Kaspihavet 

og konturene til nye allianser 

i Midtøsten. 

Eçevit besøker Norge mens Tyrkia 

så vidt har avsluttet en tre uker 

lang offensiv i Nord-Irak, en regelrett 

intervensjon i et annet land, et 

FN-medlem. Utenriksminister 

Knut Vollebæk avleverer en protest. 

«Tyrkias permanente militære 

nærvær i det nordlige Irak kan 

ikke aksepteres. Det er et brudd 

på internasjonale avtaler, og dette 

kan vi ikke akseptere,» sier han 

ifølge NTB. 

Og Eçevit svarer pliktskyldig at 

Tyrkia var tvunget til å rykke inn 

på grunn av «den separatistiske 

terrororganisasjonen» PKK og at 

Tyrkia ikke har til hensikt å etablere 

en permanent sikkerhetssone 

i Irak, ifølge Aftenposten. 

Det fins imidlertid mange aber 

i både kritikken og svaret. For 

svaret skjuler det faktum at Tyrkia 

langt på vei har opprettet en 

«sikkerhetssone» i ly av FN-sanksjonene 

mot Irak og med Kurdistans 

Demokratiske Parti (KDP) 

som nyttige og godt betalte 

håndtlangere. Under den siste 

operasjonen i Nord-Irak rettet tyrkerne 

våpnene sine mer mot 

KDPs irakisk-kurdiske rival, Kurdistans 

Patriotiske Front (PUK), 

enn mot PKK. 

Protestene er derimot like plikt- 

AvPETER M. JOHANSEN 

utenriksleder i Klassekampen 

skyldige ekko. For Tyrkia har 

gjentatte ganger rykket inn i 

Nord-Irak siden 1991, med grønt 

lys fra USA og stilltiende aksept 

Eçevit besøker Norge 

mens Tyrkia så vidt har 

avsluttet en tre uker 

lang offensiv i Nord- 

Irak, en regelrett intervensjon 

i et annet land, 

et FN-medlem 

fra Nato-alliansen. Gang på gang, 

stadig dypere inn i Nord-Irak, nå 

også med israelske tanks, med utstrakt 

lidelser for den kurdiske befolkninga 

som dessuten havner i 

skuddlinja mellom KDP og PUK 

på grunn av Tyrkias og USAs renkespill. 

Derfor har protestene og kritikken 

utviklet seg til ritualer. Det er 

nemlig andre ting som Ankara 

merker seg med atskillig større 

oppmerksomhet. Det ene er at de 

vestlige regjeringene alle som en 

betegner PKK som terrororganisasjon, 

i tråd med Ankaras framstilling 

og ønsker og i tråd med USAs 

katalog over terrororganisasjoner. 

Det har naturligvis politiske konsekvenser, 

som forbud i Tyskland 

og Frankrike, og påvirker sterkt 

vurderingene av Irak-operasjonene. 

Det viktigste ordet i Vollebæks 

uttalelse er derfor trolig «permanent» 

med hensyn til Irak-operasjonene. 

Det andre er alle våpenleveransene 

fra Nato-landa, den militære 

bistanden fra USA og militæravtalene 

som blant annet forplikter 

Norge til å sende en F-16 skvadron 

og soldater til tyrkisk Kurdistan i 

«i tilfelle en krisesituasjon» – som i 

nær framtid kan bety å sikre «ro 

og orden» i det området hvor det er 

tenkt en oljerørledning fra Aserbajdsjan 

over Georgia hvor Kværner-selskapet 

John Brown Engineering 

allerede er inne med kontrakter. 

Dette er Statoils nye farvann. 

Det fins likevel mange måter å 

følge opp kritikken av menneskerettene 

og å ta Eçevit på ordet på. 

Over 150 kongresskvinner og - 

menn har bedt president Bill Clinton 

om å kreve den kurdiske parlamentarikeren 

Leyla Zana og hennes 

kollegaer løslatt. Det fins kurdervenner 

på Stortinget i den tidligere 

opposisjonen som nå burde 

oppsøke regjeringskontorene med 

det og andre krav til en langt mer 

håndfast norsk Tyrkia-politikk. 

Ikke minst med hensyn til militæravtalene 

PÅ TEPPET 

Debatt 

Debatten om år 0 fortsetter. Vi 

ber innsenderne begrense seg 

litt lengdemessig. Ellers, la de 

hundre blomster blomstre omkring 

år 0. 

Her er det forkortede innlegget: 

Jesus ble ikke født i år 0, 

men sånn ca. i år 3761, og da 

naturlig nok ikke e.Kr, men etter 

verdens skapelse (som jødene 

regner tiden etter, og 

som fra en kristen tidsregnings 

perspektiv altså skal 

settes til 3761 før Kr.) 

Når jeg sier cirka er det for 

det første fordi kalendere er 

justert en smule i årenes løp, 

og for det andre fordi en i bibelen 

teller fra-og-med (noe som 

f.eks gir mening i påstanden 

om at Jesus hang tre dager på 

korset. Etter vår tellemåte 

gjorde han slett ikke det.) 

Hvis Jesus noensinne red 

inn i Jerusalem (jeg antar dere 

sikter til den gangen med palmebladene, 

den gangen han 

angivelig skal ha vært 33 år) 

var heller ikke det i år 33. For 

det var første i ettertid at man 

fant det for godt å betrakte 

Jesu fødsel som en så viktig 

begivenhet at en ville regne tiden 

ut fra den. 

Munken Dionysius Exiguus 

satte en gang på 500 tallet (526 

eller 532, derom strides de lærde) 

utgangspunktet til 25. desember 

753 etter Romas 

grunnleggelse, som er vårt år 

1, eller år + 1 som en eller annen 

leser har hevdet, har dermed 

heller aldri eksistert, ikke 

der og da, men først i ettertid. 

Så vet vi det. 

Arne Olav II 

Mannen til Gro, Arne Olav 

Brundtland har en navnebror. 

Som før het Olsen. Men som 

byttet navn til Brundtland. 

Du må 

sørge for 

at slektsnavnet 

går videre, 

sa bestefar 

til 

meg da 

jeg var i 

18 års alderen, 

sier Arne 

Olav 

Brundt- 

Arne Olav 

land II til Dagbladet. 

Det er vel større sjanse for at 

slektsnavnet blir stående. 

Og, skal man først bytte 

navn slik at man får kjendiser 

som navnebrødre- og søstre, 

hvorfor velge Arne Olav 

Brundtland? 

Åpenhet 

Britt Schultz, som inntil nylig 

var stabssjef ved statsministerens 

kontor ble i vår, over fire 

sider i VG hengt ut for slurv, 

slums og uerfarenhet. 

I går kunne hun fortelle at 

hun straks tok opp saken med 

sine medarbeidere: Etter VGoppslaget 

tok jeg opp kritikken 

med hele staben ved 

Statsministerens kontor. Hvis 

det var noe galt, ville jeg ha 

det fram, men ingenting kom 

fram. Dermed kunne Schultz 

avskrive kritikken. 

Til det er det å bemerke at 

heller ikke VG hadde fått noen 

til å stå fram. Hele artikkelen 

var bygget på anonyme kilder.


Irak står løpet ut 

Av ASTOR LARSEN 

SAMTIDIG la Tareq Aziz vekt på at 

Irak ønsker en konstruktiv dialog 

med FNs generalsekretær eller Sikkerhetsrådet 

om våpeninspeksjonsspørsmålet. 

Aziz anklaget likevel UNSCOM, 

som ble opprettet av Sikkerhetsrådet 

for å overvåke ødeleggelsen av 

Iraks våpenarsenal etter Golf-krigen, 

for å være «et amerikansk organ». 

Lederen for meklergruppa Sikkerhetsrådet 

har sendt til Bagdad, 

Lakhdar Brahimi, gjorde det i går 

klart at de ville forlate landet samme 

dag. 

– Irakerne har ikke gitt oss signaler 

om at de vil gå tilbake på vedtaket 

fra 29. oktober, sa Brahimi. 

I kofferten har Brahimi et brev 

fra Saddam Hussein til generalsekretær 

Kofi Annan, og Tareq Aziz 

opplyste fredag at også han om få 

dager vil reise til New York for å 

tale Iraks sak i FN. 

FNs generalsekretær Kofi Annan 

ga Irak en siste advarsel torsdag 

og sa at Irak må samarbeide 

med FNs våpeninspektører, hvis 

ikke vil alle forsøk på å finne en løsning 

bli innstilt. 

– Skulle Irak velge ikke å svare 

positivt på budskapet, har generalsekretæren 

ikke noe annet valg 

enn å innstille sin inngripen, som 

begynte med at han sendte av gårde 

teamet, sa en talsmannen for 

Annan. 

Et rakettangrep eller to 

mot Bagdad vil ha symbolsk 

betydning, men 

ikke forandre situasjonen 

I utgangspunktet var USA mot å 

sende meklergruppa til Irak, og insisterte 

på at den ikke skulle forhandle, 

bare overlevere et ultimatum 

til Saddam Hussein. Det som 

har gått opp for meklerne, FN og 

stormaktene er imidlertid at de har 

få muligheter til å presse Irak til å 

samarbeide. Hva skulle i så fall reaksjonen 

bli. Sanksjonene er allerede 

på plass og kan bare symbolsk 

utvides, for eksempel ved å innføre 

reiseforbud for irakiske tjenestemenn. 

Det som gjenstår er militære aksjoner. 

En sånn styrkedemonstrasjon 

vil bare være helt midlertidig. 

Et rakettangrep eller to mot Bagdad 

vil ha symbolsk betydning, 

men strengt tatt ikke forandre situasjonen, 

sier diplomatiske kilder til 

den britiske avisa Financial Times. 

I tillegg vil en militær aksjon 

ikke bli sett på med blide øyne av 

Frankrike, Russland og Kina og vil 

gi USA diplomatiske problemer på 

Irak vil ikke omgjøre sin beslutning om å nekte amerikanske 

våpeninspektører adgang til landet og til å utføre oppdraget sitt. 

– Vi leker ikke, sa Iraks visestatsminister Tareq Aziz under en 

pressekonferanse i Bagdad fredag morgen. 

Tareq Aziz, visestatsminister i Irak, åpner for «konstruktiv dialog» med FN, men vil ikke gjøre om sin beslutning om å nekte amerikanske 

våpeninspektører adgang til landet, sa han på en pressekonferanse i Bagdad fredag. Foto: NTB 

den fronten. Det britiske tidsskriftet 

The Economist påpeker helt riktig 

at stormaktene står sammen om 

at Irak må tillate alle våpeninspektørene 

å gjøre jobben sin, men sier 

at enigheten vil sprekke i det øyeblikket 

det blir snakk om militære 

aksjoner mot Irak. Det vil med sikkerhet 

bli møtt med veto i Sikkerhetsrådet, 

hevder tidsskriftet. 

I så fall må USA handle på egen 

hånd, og uten å få gjennom noe 

som helst, bortsett fra å skaffe seg 

fiender. I de arabiske landene 

rundt Golfen er det full enighet 

om at en militær aksjon bare vil 

bety trøbbel, politisk og økonomisk. 

Unntaket fra denne politikken 

er bare Kuwait, som i motsetning 

til alle andre land i området 

fortsatt ser på Irak som en militær 

trussel. 

Qatar og De forente arabiske 

Emirater (UAE) er blant de fremste 

kritikerne av en militæraksjon, og 

begge vil forbedre forholdet til 

Irak. UAE sender en delegasjon til 

handelsmessa i Bagdad med det 

første. Det har ikke skjedd siden 

1990. I vedtaket til Den arabiske 

liga om situasjonen heter det at Ligaen 

«totalt avviser enhver militær 

aksjon mot Irak», og underhånden 

har arabiske diplomater sagt at dette 

standpunktet vil bli stående også 

om Sikkerhetsrådet skulle gå inn 

for maktbruk. 

Det Irak har vist med den siste 

konflikten er at den nåværende politikken 

har spilt fallitt, og at FN 

med det første må legge om kursen 

og det jobbes derfor på spreng for å 

finne et kompromiss. Irak har av 

den grunn ikke iverksatt utvisninga 

av de amerikanske våpeninspektørene 

som befinner seg i Irak, 

selv om de ikke får delta i inspeksjonene. 

Japanske storselskaper diskuterer utpressere 

Av PETER M. JOHANSEN 

I GÅR kom de japanske storselskapene 

sammen for å diskuterer hvordan 

de skal håndtere utpressingene 

som har vært en del av japanske 

næringsliv siden 50-tallet. Bak utpressingene 

står helstuderte røvere, 

de såkalte sokaiya, som i dag har 

få felles yre trekk med de tatoverte 

sluggerne i den japanske yakuza 

(mafiaen) som tidligere tok seg av 

butikken. 

Foranledningen for at storselskapene 

nå finner grunn til å diskutere 

en praksis som alle har visst har 

vært der i årtier, er en rekke skandaler 

som har kommet i kjølvannet 

av avsløringene av slike utbetalinger 

i det mektige forretningshuset 

Nomura Securities. Selskapet hadde 

punget ut med vel 2,1 millioner 

kroner il en sokaiya, en herr Y. En 

tredel av ledelsen gikk, inkludert 

selskapets president. 

Like etter var matvarekjeden Ajinomoto 

og detaljhandleren Takashimya 

ute i samme uføre. I slutten 

av oktober gikk toppledere i Mitsubishi 

og Toshiba, og Hitachi er under 

gransking, deretter .... Foreløpig 

har vel 20 direktører blitt arrestert, 

mer enn 65 har gått av og en 

har begått sjølmord. 

Dermed kunne ikke lenger storselskapene, 

de japanske keiretsu, 

unngå å ta opp problemet; de var 

nødt til å bryte tausheten. Men det 

skal tydelig skje i ordnede former, 

for dette er virkelig delikate saker 

som omfatter både eliten i næringslivet 

og politikkens innerste vesen. 

En sokaiya er en utpresser. Navnet 

er lånt fra den japanske betegnelsen 

på et aksjonærmøte, kabunishi 

sokai. Langt fra tilfeldig, for 

en sokaiya opererer nemlig overfor 

aksjonærene. De skaffer seg opplysninger 

om bedriftenes lysskye 

affærer, enten av forretningsmessig 

eller privat art. Og tar seg betalt 

for å holde kjeft overfor aksjonærene. 

På 50- og 60-tallet var det tradisjonelle 

tatoverte gorillaer fra yakuzaen 

som brautet seg vei til kontorene. 

De fins fremdeles i dag, men sokaiyaene 

er nå oftest høyst skolerte 

fagfolk innen økonomi og data. De 

snoker høyt og lavt etter opplysninger 

og oppsøker gjerne det aktuelle 

selskapets forretningsforbindelser 

og andre lands børser som 

vanlige forretningsfolk – og de selger 

fortsatt sine tjenester til yakuzaen 

eller andre som er interessert i 

å hyre dem. 

Fram til 1982 var faktisk virksomheten 

ikke ulovlig; den liksom 

bare ikke eksisterte. Nå har skredet 

kommet, og det kommer samtidig 

med debatten rundt politiske reformer 

og framlegg for å gjøre de japanske 

selskapene noe mer tilgjengelige 

for offentligheten enn 

hittil, som de amerikanske. 

Gårsdagens sammenkomst kun- 

Treighet truer 

Nord-Irlandprosessen 

Av PETER M. JOHANSEN 

LEDEREN for det irske republikanske 

partiet Sinn Féin, Gerry 

Adams, avstår fra å kommentere 

spekulasjonen i media om en eventuell 

splitt i IRA. I stedet rettet han 

kritikken mot «den planlagte 

treigheten» i forhandlingsprosessen 

fra unionistpartienes side og 

mot den britiske regjeringas «sikkerhetsdagsorden». 

For ledelsen i Sinn Féin har det 

hele tida vært en kalkulert risiko å 

gå inn i en prosess som kan vise 

seg å bli en labyrint. BBC meldte i 

går at 12 SF-medlemmer i «grensebyen» 

Dundalk hadde gått ut av 

partiet i protest mot forhandlingslinja 

med bakgrunn i meldinga om 

at seks eller tjue IRA-medlemmer 

angivelig har brutt ut av den republikanske 

hæren. 

Ifølge opplysningene som verserer 

i Dublin har IRAs kvartermester, 

som har ansvaret for våpenforsyningene, 

gått ut sammen med et 

ukjent antall medlemmer etter et 

møte i IRAs militære råd i Donegal 

i det nordvestre hjørnet av Irland 

nylig. Det er intet som tyder på at 

de vil gå over til Continuity Army 

Council (CAC) som er knyttet til 

det lille utbryterpartiet Republican 

Sinn Féin. CAC har foretatt noen 

ubetydelige aksjoner etter IRAs 

våpenhvile. 

IRAs generalstab har resevert 

seg mot de seks såkalte Mitchellprinsippene 

om å avstå fra vold 

som SF har underskrevet. IRA vil 

ikke levere inn våpen og vil først 

avstå fra vold når det foreligger en 

politisk løsning på konflikten i 

Nord-Irland. 

Meldinga om en eventuell IRAsplitt 

har vakt bekymring for våpenhvilen 

hos Irlands statsminister 

Bertie Ahern og i London. Men 

uroen er mest påtakelig i de nasjonalistiske 

områdene i Nord-Irland 

fordi det ikke er noen framdrift i 

forhandlingene. 

Høyst forståelig, mener SFs internasjonale 

sekretær, Bairbre de 

Brun. Nasjonalistene spør hvor det 

blir av de tillitsskapende tiltaka 

som statsminister Tony Blair har 

utlovet. 

– Men prosessen er en bra prosess; 

mulighetene er der, mener de 

Brun. 

Adams retter ikke skytset mot 

den britiske regjeringa, men mot 

«de som har sikkerhetsdagsordenen 

i det britiske maktapparatet» 

for å bremse forhandlingsprosessen. 

Det fins en økende uro for angrep 

fra de lojalistiske gruppene 

etter at har oppstått splittelser i 

unionistenes militære kommando 

CMLC som i praksis er satt ut av 

spill. 

– Dersom folk i Creggan, i Crossmaglen, 

i Ballymurphy og i Coalisland, 

og særlig unge folk, ikke ser 

noen reelle forandringer på bakken, 

så må de jo spørre seg: Hvilken 

fredsprosess? spør Adams. 

ne bare skje fordi det framstår som 

et allment problem, ikke bare i en og 

annen keiretsu, hvor de andre gjorde 

klokest i holde munn og til og med 

kunne tjene på det. På sett og vis er 

en sokaiya som en utro ansatt, en 

aksjonær, som vet for mye om familiehemmelighetene 

til å få sparken. 

Deres tjeneste består i at aksjonærmøtene 

som regel aldri varer over 

halvtimen, uten ubehagelige spørsmål 

fra små eller større aksjonærer. 

Mange selskaper har hatt egne ledere 

til å ta seg av utpresserne og forsøkt 

å dra nytte av dem i stedet. 

På slutten av 80-tallet var det anslagsvis 

7000 sokaiyaer; i dag er det 

under 2000 tilbake. De er også blitt 

rammet av den økonomiske krisa.


CHINA 

INDIA 

NGLADESH 

Man-aung 

galkta 

Rangoon 

Hainggyi 

oco island 

BURMA 

Kina ser det som strategisk viktig å få adgang til Det indiske 

hav, og bygger en forbindelse fra Junnan-provinsen 

gjennom Burma til havet. 

Kina på vei til 

Det indiske hav 


TAKKET være vennskapet med Burma er 

Kina på full fart inn som en viktig makt i Det 

indiske hav. Kina er i ferd med å bygge handelsforbindelse 

mellom provinsen Junnan og 

burmanske havner i Bengal-bukta. Handelsforbindelsen 

vil blir en kombinasjon av veijernbane 

og elvetransport. 

Kinas uttalte mål med den nye forbindelsen 

er at den vil føre til økt handel og utvikling. En 

del av nabostatene frykter – med god grunn – 

at planen er et ledd i Kinas planer for å spille 

en viktig rolle i Det indiske hav. 

Spesielt er India urolig. Landet ser på seg 

selv som den ledende makta i nettopp dette 

området og har flere ganger advart mot kinesisk 

nærvær. India er spesielt bekymret over 

den teknisk-militære støtten som Kina gir og 

som har ført til at Burma har satt opp fire lytteposter 

i Bengal-bukta og Andman-havet. Disse 

lyttepostene er ideelle for å følge med i Indias 

militære bevegelser, både i lufta og på sjøen. 

Desmond Ball, en australsk forsvarsekspert, 

påpeker dessuten at lyttestasjonene kan brukes 

til å overvåke den sivile skipstrafikken i 

Det indiske hav og Malakka-stredet. Malakkastredet 

er av spesiell interesse siden all skipstrafikk 

fra for eksempel Midtøsten til Det fjerne 

østen går den veien. Den som har kontrollen 

over stredet har kontrollen over alle oljetrafikken 

til Japan og Sør-Korea. 

Burma bygger også ut en stor havn i byen 

Kyaukpyu. Regjeringa i Rangoon hadde opprinnelig 

planlagt å gi oppdraget til Kina, men 

to byggefirmaer i Singapore skal ha kapret 

kontrakten. For Kina spliller ikke dette den 

store rollen, landet vil uansett være det som 

får fordel av utbygginga, sier militære eksperter 

i Sørøst-Asia til Far Eastern Economic Review. 

Avtalen med Burma ble om en handelsforbindelse 

ble første gang omtalt i mars i år, og 5. 

mai kom den offisielle beskjeden. Men det ligger 

en langsiktig kinesisk strategi bak prosjektet, 

i form av en storstilt jenbane- og veiutbygging 

på kinesisk side av grensa til Burma. 

Kina har de siste årene vært den viktigste 

støttespilleren for militærregimet i Burma, 

(Slorc). Det er sendt store mengder våpen til 

landet og disse har blitt brukt til å slå ned den 

militære mostanden til de etniske minoritetene 

i Burma. 

Kinas økende innflytelse i Sørøst-Asia er 

spesielt interressant fordi USAs stjerne er fallende, 

ikke minst etter valutakrisa som har 

ridd og rir regionen. Flere land i området, som 

Thailand og Malaysia, har med irritasjon sett 

på at Washington står fullstendig på sidelinja 

og ikke har tilbudt økonomisk assistanse for 

stabilisere situasjonen. Dette i motsetning til 

Kinas linje, som midt under krisa i Thailand 

sendte en delegasjon til Bangkok for å undersøke 

investeringsmuligene i landet. 

EU slår ned på 

streiken i Frankrike 

EU-kommisjonen truer den franske regjeringen med søksmål 

og har bedt fagforeningene om å stanse lastebilstreiken. 

Som medlem av det indre marked plikter Frankrike å 

holde veiene åpne, mener kommisjonen. En dansk EUjurist 

mener kommisjonens opptreden er rettsstridig. 

Lastebilstreiken i Frankrike har ført til kilometerlange køer i Dover. Foto: NTB 

Splittelse om Bosnia-politikken 


FORSVARSMINISTER William 

Cohen blottla torsdag uenighet 

i regjeringen i Washington 

da han sa det ikke er noen 

samstemmighet om at amerikanske 

soldater bør bli stående 

i Bosnia. 

Onsdag uttalte utenriksminister 

Madeleine Albright at 

det var enighet om å forlenge 

oppholdet utover juni 1998, 

stikk motsatt av Cohens versjon. 

Om et framtidig militært 

nærvær i Bosnia uttalte Cohen: 

– Det er ikke truffet noen avgjørelse, 

og det er ingen samstemmighet 

om hvilken form 

dette nærværet bør ha, hvorvidt 

USA bør delta i det og i tilfelle 

hvordan: Med etterretning, 

logistikk, støttefunksjoner 

eller militært. 

President Bill Clinton sa 

opprinnelig at de amerikanske 

soldatene skulle være ute av 

Bosnia innen desember 1996. 

Men etter valgseieren i november 

1996, forlenget Clinton 

oppholdet fram til juni neste 

år. 

Uenighet om Bosnia-politikken 

er ikke noe nytt i Clintonadministrasjonen. 

Sammen 

med sikkerhetsrådgiver Samuel 

Berger har Albright ivret 

for fortsatt amerikansk militært 

nærvær, mens Cohen var 

motstander av å sende amerikanske 

soldater til Bosnia i 

1995. Da han overtok som forsvarsminister 

i år slo han kontant 

fast at soldatene skal 

hjem i juni 1998. 

Utenriksminister Albright 

blir sett på som Europa-orientert, 

mens Cohen ønsker å sette 

fokus på Asia. Han skal med 

det aller første legge ut på en 

rundreise i Asia, inkludert 

Kina og Japan. 

Clinton har ikke bare pro- 

blemer innad i regjeringa, han 

er også på kant med Kongressen 

når det gjelder Bosnia. 

Den republikanske Kongressen 

har sagt at Clinton i løpet 

av mai neste år formelt må 

fremme et forslag dersom 

troppene skal bli utover juni. 

Militære eksperter sier en avgjørelse 

må tas lenge før dette 

tidspunktet. 

Krangelen med Kongressen 

er en innerikspolitisk sak. 

Mange republikanere frykter 

at et fortsatt nærvær i Bosnia 

vil gå på beskostning av utvikling 

av nye våpensystemer og 

opprettholdelsen av militære 

baser i USA. Dette er viktigere 

spørsmål når en er ute etter å 

sanke stemmer. 

8.000 amerikanske soldater 

deltar i den NATO-ledete 

SFOR-styrken i Bosnia. Amerikanerne 

har vært i Bosnia siden 

partene i landet undertegnet 

Dayton-avtalen i 1995. 

Av LINE SCHOU 

FORSØK på å få til et forlik har 

strandet og arbeidskonflikten i 

den franske transportbransjen 

kan bli langvarig. Mesteparten av 

tungtrafikken mellom nord og 

sør i Europa går gjennom Frankrike, 

og flere naboland har også 

protestert overfor den franske regjeringen. 

Veisperringene har irritert 

EU-kommisjonen kraftig. 

Den har truet Jospins regjering 

med søksmål og mener det er alle 

medlemslandenes plikt å sørge 

for at flyten av varer går uhindret 

på veinettet. 

Som en del av det indre markedet 

er Frankrike juridisk bundet 

til å sørge for fri flyt av varer og 

tjenester, mener kommisjonen. 

Den har også sendt brev direkte 

til de involverte franske fagforeningene 

og forklart dette. I den 

danske avisa Arbejderen torsdag, 

reagerer juristen Christian Harlang 

på denne tolkningen, og mener 

det strider mot all rett at kommisjonen 

blander seg så direkte 

inn i en arbeidskonflikt internt i 

et medlemsland. 

Det finnes simpelten 

ikke noe belegg i Maastricht-traktaten 

for EUkommisjonens 

krav 

Christian Harlang, jurist 

– Det finnes simpelten ikke 

noe belegg i Maastricht-traktaten 

for det, uttaler Harlang. – Dette 

må sees som et forsøk på å forandre 

rettspraksis, sier han til avisa. 

Lars Johnsen i Norsk Transportarbeiderforbund 

kjenner heller 

ikke til at det har skjedd tidligere, 

selv om EU la press på partene 

også under lastebilkonflikten 

i Frankrike i fjor. I følge Johnsen 

er imidlertid ikke dette presset 

i år jevnt fordelt mot begge 

partene i konflikten, men sterkest 

mot arbeidstakerne. Det pågår 

en debatt i EU om behovet for 

såkalte mer velregulerte ordninger 

i arbeidskonflikter. Enkelte tar 

til orde for å begrense streikeretten, 

men det har enda ikke kommet 

noen konkrete forslag. Dersom 

kommisjonen gjør alvor av 

sine trusler om å stevne Frankrike 

for EU-domstolen og får medhold, 

vil resultatet bli at EU har 

rett til å overstyre arbeidskonflikter 

i nasjonalstatene. 

Forhandlingene om en løsning 

på sjåførstreiken endte med 

brudd natt til fredag. Arbeidsgiversiden 

forlot møtet og sa at forhandlingene 

var over. Representanten 

for det største transportarbeiderforbundet, 

CFDT, holdt 

døra på gløtt for en løsning og sa 

de ville spørre medlemmene til 

råds. Men det mer militante forbundet, 

Force Ouvriere (FO) sa at 

utkastet til løsning var uakseptabelt. 

FO-talsmannen Robert Poletti 

oppfordret medlemmene til å bli 

ved sperringene. Han anbefalte 

samferdselsminister Jean-Claude 

Gayssot å innkalle til nye forhandlinger 

senere på dagen, og 

da på et mer seriøst grunnlag. 

De viktigste kravene for arbeiderne 

er utbetaling av en bonus 

på 3.000 franc (3.600 kroner), som 

partene ble enige om under forrige 

streik, men som endel sjåfører 

fortsatt ikke har fått utbetalt. Andre 

krav er senkning av pensjonsalderen 

til 55 år for de med mer 

enn 25 år bak rattet, samt at ambulansesjåfører 

skal få spesialbehandling 

i en eventuell avtale om 

bedre lønns- og arbeidsvilkår.


Budsjett uten dist 

■ – Noen milliarder i budsjettpåplusninger er ikke farlig. Offentlige investeringer kan 

brukes offensivt og effektivt til å forebygge og bekjempe presstendenser i økonomien, 

sier Senterpartiets stortingsrepresentant, John Dale. 

■ – Budsjettframlegget tyder dessverre på at Sps nye kurs har blitt stø kurs mot Aps mål. 

Bondevik og Restad høres ut som light- utgaver av Jens Stoltenberg som snakker seg 

varm om presset i den norske økonomien, sier RV-leder Aslak Sira Myhre. 

■ Men Øystein Djupedal, finanspolitisk talsmann i SV kaller tilleggsbudsjettet for småborgerlig 

pusleri. – Når påplussingane til kommune og fylkeskommunene nesten utelukkende 

begrenser seg til sjukehus og psykiatri kan det vanskelig kalles større kommunesatsing! 

I den grad man kan snakke om sosial profil, går dette feil vei i forhold til Jagland 

budsjettframlegg. 

Av TORGNY HASÅS 

TILLEGGS-proposisjonen som finansminister 

Gudmund Restad på 

vegne av Bondevik-regjeringa la 

fram for Stortinget i går, er det ikke 

lagt inn tilskudd for å bedre tjenestetilbudet 

i Utkant-Norge. 

Tilskuddet til grendeskoler som 

undervisningsminister Lillethun 

varsla på Lærerlagets landsmøte 

tirsdag er ikke kommet med. Det er 

små eller ingen tegn til at post- og 

teletilbudet i distriktene opprettholdes. 

Bondevik-regjeringa øker aksjeutbytte 

på Telenor-aksjene med 175 

millioner kroner. Disse pengene må 

tas enten ved å øke inntektene eller 

kutte utgiftene. I budsjettet økes 

statens portoutgifter, men det er 

ikke satt av penger til å opprettholde 

eller redusere avviklinga av 

Av ANNA HEEN 

JOHN Dale hører så avgjort ikke til 

dem som lar seg skremme av Thorbjørn 

Jagland og Jens Stoltenbergs 

advarsler om at noen milliardpåplusninger 

på budsjettet fører til at 

Norge går utfor stupet. Derfor 

skjønner han heller ikke at Høyre 

som har adoptert forslaget til balansepunkt 

mellom inntekter- og utgifter 

som Ap har lagt fram i sitt statsbudsjettforslag 

som «hellig» og 

ufravikelig. Den sindige hordalen- 

postkontornettet i Norge. Ingen 

særskilte tilskudd skal dempe avviklinga 

av tjenestetilbudet i Utkant-Norge. 

Veibevilgningene øker med 90 

millioner. Dette skal først og fremst 

gå til veivedlikehold. I vår foreslo 

sentrumspartiene å øke bevilgningene 

til veiutbygging med fem milliarder 

over fire år. Hvis en skulle holde 

følge med en sånn investeringsplan 

måtte bevilgningene til veiene 

i hvert fall ha økt med én milliard i 

forhold til Jaglands forslag. På pressekonferansen 

fredag ettermiddag 

beklaget finansminister Restad at 

det ikke var rom for å opprettholde 

dette investeringstempoet. 

Omlegging av flyavgiftene fra å 

betale avgift for hver passasjer til 

avgift for hvert sete vil føre til færre 

avganger og fullere fly. Altså et dår- 

dingen viker ikke tilbake for å hevde 

at Norge kan bruke flere milliarder. 

Og de vil han bruke på nettopp 

det som Ap-lederne er reddest for 

av: nemlig offentlig sektor. 

– Vi har en sterk økonomisk 

vekst i dette landet. Ingen kan påstå 

at vi har spesielt store offentlige 

utgifter sammenlignet med andre. 

20,5 prosent av bruttonasjonalprodukt 

er ikke mye, særlig når man 

har i mente at det på grunn av kommunikasjonsmessige 

og klimatiske 

forhold er dyrt å stille med et godt 

offentlig tilbud i Norge. Jeg tror 

derfor ikke det er mulig å kritisere 

den nye regjeringen for å øke de offentlige 

utgiftene noe. Det er velkomne 

påplusninger, men svært 

forsiktige påplusninger, sier Dale 

til Klassekampen. 

Da tenker han primært på de 

varslene Bondevik-regjeringen har 

gitt i sin erklæring, og mindre på 

den tilleggsproposisjon til Aps 

statsbudsjett som finansminister 

Gudmund Restad i går la fram. 

– Denne gangen er det ikke rom 

for de store forandringene. Stoltenberg 

la nemlig igjen et svært 

stramt budsjett, særlig med tanke 

på utgiftssida. Men neste gang, 

når regjeringen skal lage sitt eget 

budsjett, forventer jeg mer. Da 

kan vi flytte flere milliarder. Det 

er ikke bare mulig, men ønskelig 

og nødvendig dersom vi skal forebygge 

de presstendenser i økonomien 

som Ap og Høyre er så bekymret 

for, sier Dale. 

Sp-politikeren er ikke grunnleggende 

uenig i de trusselbildene som 

Ap og Høyrepolitikere holder fram. 

ligere kollektiv tilbud for de som er 

avhengig av å bruke fly, men en avgift 

som vil føre til mer effektiv utnyttelse 

av flyene. 

– Er du fornøyd med den distriktsprofilen 

budsjettet har fått? 

– Tatt i betraktning de ti dagene 

vi har fått til å lage budsjettet på er 

jeg rimelig fornøyd, sier kommunalminister 

Ragnhild Queseth 

Haarstad. – Det viktigste på sikt er 

den samordningsfunksjonen som 

mitt departement har fått i distriktspolitiske 

saker. 

Kommunene har fått en økt bevilgning 

på 745 millioner kroner i 

forhold til Jaglands budsjett. Mesteparten 

av dette går til fylkeskommunene 

for å håndtere helsekøene. 

Politisk rådgiver Atle Hamar hos 

samferdselsminister Dørum synes 

de både har fått til en brukbar dis- 

– Pøser man for mye penger ut i 

systemet, det være seg til offentlig 

eller private formål vil det ganske 

riktig føre til en overoppheting av 

økonomien. Med EØS-avtalen ga 

Norge opp kontrollen med pengeforflytninger 

over landegrensene. 

Med det er muligheten for kapitalflukt 

enorm. Slik vi nå har stelt oss 

kan kortsiktige kapitaltransaksjoner 

ha ødeleggende kraft på hele 

det økonomisk systemet. Det er 

ingen tvil om at faren er reell. Jeg 

er likevel overbevist om at vi har 

langt større marginer å gå på enn 

det Ap og Høyre politikerne sier. 

Følger man litt med i utenlandske 

aviser framgår det klart at de som 

ser Norge litt utenfra har et langt 

mer avslappet og nyansert bilde av 

hvor truende de økonomiske faresignaler 

er, enn man kan få inntrykk 

av ved å høre på våre egne 

politikere fra Ap og Høyre, hevder 

Dale. Han tillater seg derfor noen 

ironiske kommentarer: 

– Et vektig argument for disse 

folkene er at vi ikke må miste troverdigheten 

i det internasjonale finansmiljøet. 

De de i realiteten 

snakker om er spekulantene og 

pengeflytterne. Spekulantene er 

altså det Høyre og Ap lar være deres 

øverste domstol; det er børsen de er 

opptatt av å tilfredstille. 

Sp-politikeren synes egentlig det 

er utrolig merkelig at vi i det rike 

Norge klarer å få «en stor diskusjon 

om rikets vekst og fall innenfor så 

små marginer som det her er snakk 

om». 

– Norge har en utrolig sterk økonomi. 

Veksten er på nærmere 4 pro- 

trikts- og miljøprofil sett i sammenheng 

med hvordan det var underbudsjettert 

fra Jagland-regjeringas 

hånd. 

– Men det er ikke satt av noen 

midler til å stoppe nedlegginger av 

postkontorer og omstrukturering av 

postkontornettet? 

– Nei, men vi står fast på at Voksenåsenerklæringa 

om at det ikke 

skal bli et dårligere servicetilbud 

som følge av omstruktureringer i 

Posten. 

– Regjeringa foreslår å øke utbytte 

fra Telenor med 175 millioner kroner. 

Vil ikke det bety at det enten 

blir høyere priser eller dårligere service? 

– Nei, det vil ikke bety dårligere 

service, slår Hamar fast, men kan 

ikke svar på om det vil bety et høyere 

prisnivå. 

sent. Både olje- Norge og fastlands- 

Norge går godt. I en slik situasjon 

kan det være helt riktig å bruke 

mer penger. Hvorvidt dette vil øke 

inflasjonen og skape presstendenser 

i økonomien avhenger av hva vi 

investerer i. Sånn sett vil større investeringer 

i deler av offentlig sektor 

kunne bidra til å forhindre økt 

inflasjon, dvs. ha en forebyggende 

effekt, sier Dale. Han konkretiserer 

dette til særlig å gjelde investering i 

utdanning og helse. 

– Så knipne som myndighetene 

gjennom flere år har vært med investeringer 

på disse områdene, er 

mangelen på fagfolk blitt et akutt 

problem. Ved siden av å måtte importere 

utenlandsk arbeidskraft, 

har dette gitt åpninger for at den 

mest ettertraktede arbeidskrafta 

kan presse opp lønningene. Lønnskampen 

skjerpes når arbeidsmarkedet 

blir så stramt som nå, påpeker 

Dale. Han advarer sterkt mot at 

man av frykt for høye lønnskrav, 

fortsetter Ap-regjeringens rigide 

linja om at offentlige utgifter for enhver 

pris må holdes nede. 

– Tvert i mot bør innsatsen og investeringene 

øke på visse områder. 

Spørsmålet er hva slags utgifter vi 

øker. Her gjelder det å tenke dynamisk, 

nyansert og klokt, sier Sp-politikeren. 

Sp-politikeren gir den nye regjeringen 

følgende råd: Start budsjettdrøftingene 

til våren med å bli 

enige om virkelighetsoppfatningen. 

Det er nemlig helt avgjørende 

hva slags økonomisk virkelighetsoppfatning 

en regjering baserer 

seg på. Uten en slik tilstandsvur- 

Sps stortingsrepresentant John Dale punkterer 

en, mener han. 

– Jaglands budsjettbalans 

– Denne gangen er det 

ikke rom for de store 

forandringene. Stoltenberg 

la nemlig igjen et 

svært stramt budsjett, 

særlig med tanke på 

utgiftssida. Men neste 

gang, når regjeringen 

skal lage sitt eget budsjett, 

forventer jeg mer 

Sps stortingsrepresentant 

John Dale 

dering blir man sittende som bokholdere. 

Vi må bort fra den sjablongmessige 

tenkningen, blant 

annet av inflasjonsfaren, som lå til 

grunn for forgjengeren, sier Dale. 

I denne forbindelse mener han regjeringen 

må gå inn på essensielle 

problemstillinger som hva en nasjonalstat 

som Norge kan utrette 

innenfor en internasjonalisert økonomi. 

– Slik utviklingen har gått, kan 

intet enkelt land bryte ut. Det man 

derimot kan og må gjøre er sammen 

med andre land å finne ut hva 

slags regulerings- og styringsmekanismer 

som skal sikres for at regjeringene 

og parlamentene i de enkelte 

land kan ivareta sine innbyggeres 

interesser. 

Dale nevner et forslag han sjøl er 

med på å fremme og som kommer 

opp i Nordisk Råd til våren; den såkalte 

Tobinskatten, dvs. å legge avgift 

på valutatransaksjoner. 

– I seg sjøl betyr ikke dette så 

mye, men det gir en anledning til å 

få drøftet; og dermed og anerkjent 

problemene som følger av markedsliberalismen, 

sier han. 

Hvordan vår tids økonomiske utfordringer 

håndteres og hva slags 

styringsmekanismer man tar i bruk 

anser Dale som helt avgjørende for 

hva slags framtidsamfunn vi får. 

Han sier det slik: 

– Regjeringene og parlamentene 

må ha virkemidler i forhold til det 

ansvar de har. Uten det bryter demokratiet 

sammen. Slik det nå ser 

ut er det bare med et nødrop at demokratiet 

kan overleve særlig langt 

ut i det neste tusenåret.


riktsprofil 

glands hellige budsjettbalanse: – Å flytte noen milliarder den ene eller andre veien rokker det ikke ved troverdigheten til den norske økonomi- 

Foto: NTB 

e er ikke hellig 

HVA SIER DE: 

LÆRERLAGET: Økt 

privatisering 

– DET ER tydelig at økt støtte til privatskolene 

er viktigere for regjeringen 

enn etterutdanning for lærere, sier leder 

Helga Hjetland i Norsk Lærerlag. 

Hjetland mener også at regjeringens 

overføringer til kommunene er for 

beskjedne til at grunnskolen kan få et 

løft. Hun antyder at overføringene er 

blitt ofret til fordel for kontantstøtteordningen 

for småbarnsforeldre og 

privatskolene. Lærerlagets leder synes 

økningen av stipendandelen for studenter 

er det mest positive ved Bondevik-regjeringens 

budsjett-proposisjon. 

Også Lærerforbundet og elevorganisasjonene 

NEO og NGS er skuffet 

over at regjeringens ikke har satset 

mer på etterutdanning av lærere. Lærerforbundets 

leder Anders Folkestad 

etterlyser øremerkede midler til innkjøp 

av datautstyr til skolene. NTB 

STUDENTENE I: Krever 

boliger 

NORSK Studentunion (NSU) er skuffet 

over at Bondevik-regjeringen ikke går 

inn for et skikkelig løft når det gjelder 

bygging av studentboliger. 

Mens den forrige regjeringen foreslo 

bygging av 450 nye studentboliger 

i budsjettforslaget for 1998, har 

Bondevik-regjeringen plusset på 50 i 

sin tilleggsproposisjon. 

– Selv om den nye regjeringen har 

lagt til noen boliger fra Arbeiderpartiets 

budsjettforslag vil det ta mange år 

før vi igjen har en brukbar dekning 

av studentboliger, sier NSU-leder 

Anne Rygg. 

NSU har krevd 2.000 nye studentboliger 

i neste års statsbudsjett og 8.000 i 

løpet av kommende fireårsperiode. 

– I hele sommer var det krise på 

boligmarkedet for studentene. Dessverre 

har heller ikke den nye regjeringen 

tatt hensyn til dette, sier Rygg. 

NTB 

STUDENTENE II:Nei til 

økt stipend 

STUDENTENES Landsforbund sier nei 

til økt stipendandel. De vil heller bruke 

pengene til å styrke høgskoleøkonomien. 

– Vi kan ikke si ja takk til forslaget 

om økt stipendandel når utdanningen 

vår forfaller, sier studentleder Cecilie P. 

Øyen. Studentenes Landsforbund organiserer 

40.000 høgskolestudenter. 

NTB 

KIRKENS 

NØDHJELP:Tynn 

bistand 

BISTANDSBUDSJETTET øker med 

knapt 73 millioner kroner neste år, 

ifølge regjeringens forslag til statsbudsjett. 

Et lite skritt i riktig retning, 

sier Kirkens Nødhjelp, som mener 

400 millioner hadde vært mer realistisk 

dersom sentrumsregjeringen skal 

holde sine løfter om opptrapping. 

Bondevik-regjeringen har frigjort 

73 millioner mer til bistandsformål 

neste år, ved omdisponeringer på 

Utenriksdepartementets budsjett. Budsjettpostene 

utgifter for flyktninger i 

Norge og tilskudd til globale miljøtiltak 

er løftet ut av bistandsbudsjettet. 

– Dette er en etterlengtet opprydning. 

Disse budsjettpostene har aldri 

hørt hjemme på bistandsbudsjettet, 

kommenterer generalsekretær Atle 

Sommerfeldt i Kirkens Nødhjelp. Han 

er også positiv til regjeringens varslede 

gjennomgang av næringsutvikling 

i utviklingsland. NTB 

Øystein Djupedal 

Aslak Sira Myhre 

Siv Jensen 

Per Kristian Foss 

Hill-Marta Solberg 

Nordavind fra alle 

kanter 

Av ANNA HEEN 

FINANSMINISTER Gudmund Restad hadde 

knapt fått framført finanstalen sin før hele Stortingsopposisjonen 

hakket løs. Om ikke på statsråden 

direkte, så var de umiddelbare reaksjonene på 

Bondevik-regjeringens tileggsproposisjon til 

statsbudsjettet, overveiende negative. I går opplevde 

den nye regjering hva det vil si å få nordavind 

fra alle kanter. 

Dette er ankepunkter opposisjonen kom med: 

Øystein Djupedal, finanspolitisk talsmann i SV: 

■ – Dette kaller jeg småborgerlig pusleri. Det er 

ikke noe til miljø, heller ikke til utdanning. Det er 

vel og bra at regjeringen vil redusere oljeutvinningen 

og at de hever stipendandelen litt. Men 

dette monner lite. Når påplussingane til kommune 

og fylkeskommunene nesten utelukkende begrenser 

seg til sjukehus og psykiatri kan det vanskelig 

kalles større kommunesatsing! 

I den grad man kan snakke om sosial profil, går 

dette feil vei i forhold til Jagland budsjettframlegg. 

Økt trygdeavgift rammer flatt, og dermed 

alle. Næringslivsgutta får derimot fortsatt aksjerabatt 

og den delingsmodellen de ønsker seg. 

Aslak Sira Myhre; RV-leder: 

■ Budsjettframlegget tyder dessverre på at Sps 

nye kurs har blitt stø kurs mot Aps mål. Bondevik 

og Restad høres ut som light- utgaver av Jens Stoltenberg 

som snakker seg varm om presset i den 

norske økonomien. De bekrefter at forskjellene 

blir små når politikerne havner i posisjon. Forskjellene 

mellom dette og Aps budsjett er helt 

ubetydelig. Bare ett av de mange valgløftene følger 

sentrums-regjeringen opp; støtten til minstepensjonistene. 

I løpet av valgkampen ble det lovet 

mer til gratis lærerbøker, bedre skoletilbud og økt 

satsing på høyere utdanning. Hverken Jaglands 

eller Bondeviks budsjettforslag tar opp i seg noe 

av dette. Det må bli mange flere protestaksjoner 

fra studenter og andre grupper for at valgløftene 

skal få noe som helst verdi for regjeringen! 

Siv Jensen, finanspolitisk talskvinne i Frp: 

■ – Dette var skuffende. Budsjettet frir til Ap, og 

av regjeringspartiene er det Sp som har fått gjennomslag 

for sine hjertesaker; som mer til distriktene. 

Alt for lite er avsatt til helse, eldre og justis. 

Denne regjeringen er jo nesten like opptatt av den 

hellige budsjettbalansen som Ap! I Frp er vi ikke 

redd for å bruke noen flere milliarder. Det tåler 

norsk økonomi. Ikke engang Frps forslag om innkjøp 

av sjukehus- og annet utstyr fra utlandet er 

tatt inn, til tross for at dette ikke engang kan kritiseres 

for å være inflasjonsdrivende. Ille er også de 

skatte- og avgiftsøkningene som regjeringen legger 

fram: de vil ramme vanlige folk. Det gjelder 

formuesbeskatning og heving av trygdeavgiften. 

At en regjering som er opptatt av å få ned alkoholbruket 

øker avgiften på alkoholholdige drikker er 

helt utrolig! 

Her var det mye dårlig. Men vi er likevel villig 

til å forhandle før vi stempler forslaget som uspiselig. 

Per Kristian Foss; Finanspolitisk talsmann, H: 

■ – Det er tydelig at Sponheim-Venstre har hatt 

ferie når denne tilleggsproposisjonen ble til. Her 

er det ikke mye som går i retning hans ønsker for 

næringslivet. Riktignok har ikke regjeringen begitt 

seg på den omkamp om AMS og rederibeskatningen 

som Ap ønsker. Men utvidelsen av arbeidsgiveransvaret 

i forhold til sjuketrygd med tre dager 

vil ramme hardt. Grepet for å gi mer til minstepensjonistene 

ved å øke trygdeavgiftene kan heller 

ikke Høyre gå inn på. Økning i trygdeavgiften 

rammer helt blindt den! Alle minstepensjonister 

er ikke fattige. Den generelle økningen av minstepensjonen 

som Bondevik legger opp til er derfor 

ikke veien å gå. Dette er latterlig fordelingsprofil! 

Kom tilbake med forslag etter at vi har fått den bebudede 

Stortingsmeldingen om likheter og ulikheter. 

Da kan vi legge inn påplussinger som treffer 

de som virkelige er fattige. Kontantstøtten 

derimot er vi i Høyre villig til å gå inn på. Vi avviser 

ikke diskusjon, og noe kan vi etter på. Men 

skal regjeringen få gjennom noe budsjett må de 

nok gi seg på mye av det de her har presentert. 

Hill-Marta Solberg, finanspolitisk talskvinne i 

Ap: 

■ – Dette er et budsjett for mer høyrepolitikk. Den 

sosiale profilen går i feil retning. Det er næringslivslederne 

og aksjespekulanter som nå blir fornøyd. 

Aksjerabattene vi i Ap ville fjerne, beholder 

Bondevik-regjeringen, og rederiene får fortsatt 

skattefritak. Delingsmodellen favoriserer også de 

med høye inntekter. Skatte- og avgiftsskjerpelsene 

regjeringen legger inn rammer først og 

fremst vanlige arbeidstakere med vanlige inntekter. 

Dette er en omfordeling vi i Ap ikke kan støtte. 

På toppen kommer kontantstøtten. Nei. Dette er 

et budsjett vi i Ap ikke har mye til overs for. Heldigvis 

tror jeg ikke dette blir resultatet. Mye blir 

nok forandret når vi i finanskomiteen går løs på 

budsjettet.


Samfunnsforskere ut 

mot brystkreftforskning 

I forkant av årets tvaksjon 

«Krafttak mot 

kreft» reises det 

skarp kritikk fra flere 

samfunnsforskere 

mot forskningsmetoder 

brukt av Kreftregisteret. 

Av SISSEL HENRIKSEN 

DET ER forsker og kriminolog 

Wenche Blomberg som i et brev til 

Kreftregisteret klager på et spørreskjema 

som er sendt til en del av 

kvinnene som deltar i Kreftregisteretsmammografi-screeningprosjektet. 

Blomberg mener spørreskjemaet 

ikke holder forskningsmessig mål. 

Hun får støtte fra 1.amanuensis Hedda 

Gjertsen og vitenskapelig assistent 

Marit Elise Aune ved Institutt 

for kriminologi ved Universitetet i 

Oslo. 

Pilotprosjekt 

Steinar Ø. Thoresen ved Kreftregisteret 

står som avsender av spørreskjemaet. 

Han sier til Klassekampen 

at spørreundersøkelsen er et pilotprosjekt 

i tilknytning til Kreftregisteretsmammografiscreening-prosjekt. 

Mammografiprosjektet tilbyr 

røntgenundersøkelse av brystene 

(mammografi) til 125 000 kvinner i 

prøvefylkene Oslo, Akershus, Hordaland 

og Rogaland. De aktuelle 

spørreskjemaene, som tar sikte på å 

kartlegge eventuelle sammenhenger 

mellom kreft og fysisk aktivitet, 

er sendt ut til 10 000 av de 125 000 

kvinnene. 

– Utgangspunktet for undersøkelsen 

var at en forsker ved Universitetet 

i Tromsø i sitt doktorgradsarbeid 

påviste sammenhenger mellom fysisk 

aktivitet og kreft generelt, og at 

dette var mest uttalt når det gjaldt 

brystkreft, sier han. 

– Hun henvendte seg til oss for å få 

sende ut spørreskjema til noen av 

kvinnene i mammografiprosjektet. 

Spørsmålene er utarbeidet av Institutt 

for samfunnsmedisin ved Universitetet 

i Tromsø, og godkjent av 

Datatilsynet, understreker han. 

Blomberg mener at Kreftregisteret 

som står som ansvarlig avsender 

av hensyn til sitt eget omdømme bør 

trekke tilbake skjemaet. Thoresen 

– Ted Hanisch bør vurdere sin stilling 

Turid Lilleheie, nestleder 

i Norsk Tjenestemannslag, 

mener 

direktøren i Arbeidsdirektoratet 

bør vurdere 

sin stilling. 

Av STEINAR ALSOS 

LILLEHEIE mener vi ikke er tjent 

med en arbeidsdirektør som bruker 

enhver anledning til å undergrave 

egen etat. 

Bakgrunnen for utspillet er Hanisch´ 

uttalelse om å oppheve arbeidsmarkedsetatens 

monopol på 

arbeidsformidling. Hanisch er der- 

sier imidlertid at pilotprosjektet vil 

gå som planlagt. 

Metodeproblemer 

Det er først og fremst metodeproblemene 

i denne type forskning Wenche 

Blomberg ønsker å rette søkelyset 

mot. 

– Det er ingenting som tilsier at 

medisinere også skulle være gode 

samfunnsforskere, påpeker Blomberg, 

som mener at skjemaene som 

er sendt ut er et skoleeksempel på 

dårlig samfunnsforskning. Hennes 

kritikk rettes særlig mot spørsmålene 

som omhandler fysisk aktivitet 

opp gjennom livet. Hun mener spørsmålene 

er altfor detaljerte, og umulig 

å få et korrekt svar på. Spørsmålet 

om aktivitetsnivå i arbeid opp gjennom 

livet er begrenset til å gjelde fra 

klokka 08 til 16, noe Blomberg mener 

tar lite hensyn til kvinners virkelige 

liv. 

– Hva med alle som har hatt to jobber, 

jobbet skift, eller vært heldøgns 

hjemmearbeidende det meste av livet 

eller i perioder? spør Blomberg. 

Hedda Gjertsen deler hennes 

skepsis fullt ut. 

– Når spørsmålene blir så detaljerte 

som her, blir det vanskelig å få 

korrekte svar, sier hun, og peker på 

at det er utopisk for en sekstiåring å 

svare korrekt på spørsmål om man 

trente mye eller lite som 10 – 14 

åring, eller si noe om hvorvidt man 

ble andpusten og svettet mye eller 

lite ved trening som 15 – 19 åring. 

– Problemet blir å huske slike detaljer 

lang tid etterpå, og da blir det 

ofte til at folk krysser for det de tror. 

Svarene kan gi inntrykk av en større 

grad av eksakthet enn det faktisk er 

belegg for, sier Gjertsen, og mener at 

for å få realistiske svar på folks tidsbruk 

og aktivitet burde man heller 

kjørt et prosjekt over en del år. 

– Mitt hovedargument mot spørreskjemaet 

er at det er provoserende å 

forvente at kvinner skal bruke så 

mye tid og energi på fylle ut et skjema, 

sier kriminolog Marit Elise Aune. 

– Det er vanskelig å se den helt store 

meningen med denne voldsomme 

aktivitetsmålingen. Den måler hvor 

flink du er å fylle ut et skjema, og lite 

annet. Det er så lett å argumentere 

for å sende ut slike skjemaer ved å 

vise at det er den gode sak man jobber 

for. På den måten kan man tillate 

seg å prøve ut svært mange hypoteser, 

så lenge man har tillatelse fra datatilsynet. 

Man burde heller satt av 

tid til å snakke med folk, sier Aune. 

– Ikke all forskning er god forskning, 

og ingen kvinner har bedt om 

et dårlig spørreskjema, konkluderer 

Blomberg, og oppfordrer kvinnene 

til å kaste hele skjemaet i søpla. 

med på linje med Høyre og FrP i deres 

krav om å slippe private formidlere 

til i kampen om arbeidskraften. 

Han mener forbudet mot privat arbeidsformidling 

har blitt svært uthulet, 

og at arbeidsmarkedsetaten 

ikke trenger monopol på arbeidsformidling. 

Utspillet har vakt sterke reaksjoner, 

ikke minst blant de ansatte i arbeidsmarkedsetaten 

som nå er 

svært frustrerte over å ha en direktør 

som ikke tror etaten klarer å gjøre 

jobben sin. 

Lilleheie mener arbeidsdirektørens 

oppgave er å sørge for et best 

mulig fungerende arbeidsmarked. 

– Til det trenger vi en sterk arbeidsmarkedsetat 

som kan tenke 

helhetlig og ikke private formidlingsbyråer 

som bare tenker profitt. 

OECD har pekt på den norske 

– Det er ingenting som tilsier at medisinere også skulle være gode samfunnsforskere, mener forsker Wenche Blomberg. 

Foto: Håvard Houen 

modellen som et eksempel til etterfølgelse 

for andre land nettopp på 

grunn av helhetstenkningen, at 

både formidling, opplæring og oppfølging 

skjer under ett. Lilleheie 

frykter at privat formidling vil føre 

til A- og B-lag blant de arbeidsløse. 

– De private vil kun drive formidling, 

og dermed ikke trekke til seg 

den delen av de arbeidsløse som 

trenger opplæring og videre oppfølging. 

Dermed vil de private kun 

skumme fløten av arbeidsmarkedet. 

Lilleheie peker på at det fortsatt 

er viktig med en helhetlig politikk, 

selv i en situasjon med lav ledighet. 

– Skal systemet fungere, må etaten 

kunne formidle de personene 

den kvalifiserer gjennom arbeidsmarkedstiltak 

og attføring, avslutter 

hun. 

Sterk lege-kritikk mot 

Likestillingsombudet 

Av Skjalg Fremo/NTB 

LIKESTILLINGsombud Anne Lise 

Ryel får kraftig kritikk fra legehold 

etter at hun har blandet seg inn i 

striden mellom leger og sykepleiere 

om hvem som skal kunne lede sykehusavdelinger. 

– Det er uetisk å gjøre dette til en 

likestillingsdebatt, sier lederen for 

Yngre legers forening, Grethe Aasved, 

til NTB. Hun er også visepresident 

i Den norske lægeforening. 

Grethe Aasved reagerer kraftig på 

en uttalelse Likestillingsombudet 

har gitt om forslaget til ny lov om 

helsepersonell. Uttrykket «uetisk» 

begrunner hun med at «pasienten 

skal settes først, og ledelse må vel- 

ges ut fra det aspekt». Derfor mener 

hun at dette ikke har noe med likestillingspolitikk 

å gjøre. 

Likestillingsombudet har i sin uttalelse 

om lovforslaget støttet sykepleierne 

i striden om lederstillinger 

i helsevesenet. 

– En erfaren sykepleier med lederutdanning 

må kunne lede sykehusavdelinger, 

heter det i uttalelsen 

til Sosial- og helsedepartementet. 

Anne Lise Ryel støtter departementets 

forslag om en felles helsepersonellov. 

Hun mener at en felles 

lov «som ikke binder ledelse til profesjon», 

vil gi kvinnedominerte yrkesgrupper 

større muligheter til lederposisjoner 

enn de har i dag.


Usikkerhet i Sarpsborg 

Posten utsatte i går 

dødsdommen for 28 

post-terminaler. 

Klubben ved Sarpsborg 

Post-terminal 

har håp om å snu 

Postens styre før 

neste styremøte. 

Av FRODE RØNNING 

TJUEÅTTE post-terminaler rundt 

om i landet må vente i usikkerhet i 

tre uker til før Postens styre svinger 

øksa. Hvor mange terminaler som 

blir lagt ned er dermed fortsatt 

uvisst. Sarpsborg er en av terminalene 

som henger i en tynn tråd. 

10. oktober fikk de ansatte ved 

postterminalen i Sarpsborg sjokkmeldinga 

på Østlandssendinga: 

Posten planla å rasjonalisere bort 

tre av fire arbeidsplasser. Dagen 

derpå slo ledelsen ved terminalen 

fast at dette ikke var tilfelle, og at 

terminalen var redda. To dager senere 

igjen ble det innkalt til allmøte 

for de ansatte. Her kunne terminalledelsen 

fortelle at 150 av 200 arbeidsplasser 

likevel skulle bort. 

Planen er å overføre oppgavene til 

en ny, stor terminal i Oslo. 

Denne våren ble prosjektet Logistikk 

2000 lansert. Som så mange 

andre prosjekt i næringslivet med 

etternavnet 2000 handler det om 

slanking av arbeidsstokken. Så 

seint som i begynnelsen av oktober 

fikk de postansatte vite at 52 terminaler 

skulle bli til tre eller tretten i 

løpet av de neste to åra. Deretter var 

det forhandlinger mellom fagforeningene 

og ledelsen. Resultatet ble 

så presentert 10. oktober. Post-ledelsen 

har seinere blitt kritisert fra 

klubber rundt om i landet for ikke å 

ha tatt i mot innspill på hvordan rasjonaliseringa 

skulle gjøres og hvilket 

omfang de skulle få. 

– Nintendo ga gevinst 

– Det er for dumt når Postledelsen 

tar sine avgjørelser etter datasimuleringsprogrammer 

som beregner 

gevinsten, sier Vidar Larsen. 

– Disse «Nintendo-spillene» tar 

ikke med miljøkostnadene ved å 

sende enda flere lastebiler til Oslo 

for sortering og så tilbake igjen til 

Østfold etterpå. Dessuten er det en 

stor fare for at de med størst kompetanse 

får seg andre jobber i distriktet, 

og at Posten dermed svekkes. 

Det er kretsstyret i Postforbundet 

i Østfold som har kjørt kampanjen 

for å bevare arbeidsplassene i 

Sarpsborg. Postforbund-ledelsen 

har underskrevet på at de er med på 

å kutte de 2000 jobbene, og er derfor 

bundet opp i dette. Larsen sier at 

det har vært en full forståelse mellom 

toppen i Postforbundet og 

kretsstyret om at kretsen må kjøre 

sin egen sak. 

Ny postfabrikk i Oslo 

– Det er få herfra som vil pendle tre 

– fire timer for å jobbe i Oslo. KrF 

har framheva seg sjøl som et familieparti, 

og det er merkelig om de nå 

går med på en løsning som gjør at 

folk må bruke «halve dagen» på å 

reise. 

Dette sier Rigmor Kvalheim jobber 

med brevsortering. Hun ble 

med i en arbeidsgruppe som skulle 

prøve å redde terminalen. Kvalheim 

kan ikke tenke seg å søke 

jobb i Oslo, og vet heller ikke om 

det blir bruk for henne på den nye, 

slankere terminalen i Sarpsborg. 

– Det er fare for at jeg kun får deltidsjobb 

her nå, kanskje med arbeidstid 

fra 16 til 20. 

– Hvordan er arbeidsledigheten i 

distriktet? 

– Den er relativt lav, Arbeiderpartiet 

har gjort en god jobb, sier Larsen. 

Hoderisting fra Rigmor Kval- 

Demonstrer mot nazismen 9. november 

Av MAGNUS E. MARSDAL 

NATT TIL 9. november 1938 vart jødiske 

butikkar og synagogar i Tyskland 

knuste og sette i brann. Eit 

hundretal jødar vart drepne og 

mange tusen sendt i konsentrasjonsleirar. 

Krystallnatta har vorte 

eit symbol på den massive jødeutryddinga 

som naziregimet i Tyskland 

gjennomførte. 

På austlandet har striden mot nazismen 

vorten aktualisert den siste 

veka, gjenom auka aktivitet frå valdelege 

nazistar. Sist helg gjekk omlag 

25 nazistar frå Akershus laus på 

antirasistar på Strømmen. To ungdomar 

vart banka så kraftig at dei 

hamna på sjukehus og måtte sy 

mange sting i hovudet. Ein annan 

antirasist i bil vart pressa av vegen 

og bilen hans ramponert. Antirasistar 

frå Akershus og Oslo samlar seg 

på Strømmen både fredag og laurdag 

for å dela ut flygeblad om naziterroren 

og mobilisera til 9. november-demonstrasjonen 

i Oslo. 

Rigmor Kvalheim (t.v.) kan risikere å få en oppsigelse i hånda etter 25 år i Posten. Både hun og Benthe Jensen kan bli overtallige. Foto: Trond Brubak 

Også i Halden laga uniformerte 

nazistar bråk i byen sist helg, fleirtalet 

av dei 11 høgreekstremistane 

var utanbys frå. Det blir markering 

i Busterudparken laurdag, oppmøte 

er utanfor Tista-senteret kl. 11.30. 

Representantar for Humanetisk 

Forbund, kommuneleiinga, studentane, 

kyrkja og fleire vil halda korte 

appellar. SOS Rasisme er arrangør. 

Oslo SOS Rasisme har samla 

støtte frå 12 ulike fagforeiningar til 

si markering av Krystallnatta. Antifascistisk 

Aksjon er òg tilslutta arrangementet. 

Fakkeltoget startar 

på Jernbanetorget kl. 19.00 søndag, 

og marsjerer til Youngstorget under 

hovudparolene Vi husker Krystallnatta, 

Aldri mer nazisme og Nei til 

utestenging av mennesker på flukt. 

Landsforeningen for Lesbisk og 

Homofil Frigjøring og Krigsinvalideforbundet 

stiller med appellantar 

Den tillyste konserten på Rockefeller 

er avlyst. 

SOS Rasisme i Asker opner dø- 

rene for antirasistisk konsert på 

Club 3 kl. 18.30 laurdag kveld. Dei 

lokale banda Cosmo, Waste og Obi- 

Won speler. Asker SOS Rasisme 

har òg ei punktmarkering framfor 

demonstrasjonen i Oslo søndag 

kveld, kl. 15.00 på stasjonstorget i 

Asker. SOS Rasisme i Asker sine 

lokale vart påtente av nazistar i juli 

i år. 

I Haugesund har SOS Rasisme 

eit tredelt program for heile familien. 

Barneaktivitetar i Gamle Slaktehuset 

kl. 13, fakkeltog kl. 17.30 

med oppmøte i Byparken og kulturkafe 

frå kl. 19 i Gamle Slaktehuset. 

Antirasistar i Trondheim har 

teke initiativ til eit demonstrasjonstog 

som går frå Katedralskulen 

laurdag kl. 13.00. Hovudparola er 

Aldri mer nazisme, og både Bosnisk 

forening og Norske Samers Riksforbund 

er tilslutta og vil halda appellar. 

Det blir antirasistisk konsert 

med Gatas Parlament på UFFA-huset 

laurdag kveld. 

heim viser at hun ikke er helt enig 

i Larsens politiske analyse. Begge 

innrømmer at de har begynt å tenke 

på andre jobber. Posten har en 

omstillingspakke for de som sies 

opp, men folk i Sarpsborg får ikke 

dra nytte av denne pakken. Dette 

har de fått høre av forbundsledelsen, 

og grunnen er at Sarpsborg 

postterminal ikke blir lagt ned før 

tidligst 2000 og der med veit man 

ikke hvor mange som blir overtallige 

nå. I omstillingspakken ligger 

pendlerstøtte, flyttestøtte og 

anna. 

Ukas postkort 

Denne ukas største postkort ble 

sendt av de ansatte på terminalen i 

Sarpsborg til Postledelsen. Klassekampen 

tok jobben med å frakte 

kortet på 120 x 100 cm til hovedpostkontoret 

i Oslo. Der ble vi først 

møtt med hevede øyebryn. 

– Har du tenkt å poste den der? 

spurte postfunksjonæren. 

– Ja, og jeg har ikke tenkt å betale 

porto for den. 

– Unnskyld?! 

Da vi fikk forklart at kortet var en 

protest mot planene om nedleggelse 

av Sarpsborg-terminalen, var 

postfunksjonæren helt med og tok i 

mot kortet: 

– Ja, men det støtter jeg. Nå er det 

på tide at de gutta i etasjene over 

her får klar beskjed! 

150 elevar samla til Målstrid ´97 


OVER 150 ungdomar samlar seg 

denne helga til Målstrid ´97, ein 

konferanse skipa av Norsk Målungdom 

på Dønski skule i Bærum. 

Deltakarane kjem frå 16 av 

fylka i landet, og er dobbelt så 

mange som Målungdomen hadde 

reikna med. 

– Grunnen til at det kjem så 

mange ungdomar er at det har 

vore eit oppsving for målstriden i 

år, seier nestleiar i NMU Magnus 

Bernhardsen til Klassekampen. 

– Fyrst var det streiken mot 

opplæringslova i mai, der 35 000 

elevar deltok. Så kom Nynorsk 

Elevgerilja og kampen for skulebøker 

på nynorsk, og den vann 

vi. Departementet nekta for fyrste 

gong å gje forlaga dispensasjon 

frå kravet om at alle lærebøker 

skal finnast på begge målfor- 

mer, og det er ein viktig siger for 

oss, seier Bernhardsen. 

Alle deltakarane er elevar i vidaregåande 

skule, mange er 

elevrådsrepresentantar og engasjerte 

ungdomar, i fylgje 

Bernhardsen. Dei skal høyra sidemålsdebatt 

mellom Målungdomen 

og Unge Høgre, læra om 

korleis skulebøkene lyg om 

målsoga i Noreg, diskutera amerikanisering 

og ungdomskulturelle 

ideal, og det blir paneldebatt 

om den store kampsaka: 

Nynorske lærebøker til same tid 

og same pris som bokmålsbøkene. 

Leiarane i elevorganisasjonane 

NEO og NGS, NMU-leiar 

Håkon Kolmannskog og representantar 

for Forleggarforeininga 

og Nasjonalt Læremiddelsenter 

braker saman i panelet i 

dag klokka 16.


Inge Myrvoll: 

– Der 

blingsa vi 

SOSIALISTISK Venstreparti 

stemte for liberaliseringa av telemarkedet 

i Stortinget, bare 

Senterpartiet og RV var mot. 

Det virker som om SV har hatt 

overdreven tro på snakket om 

konsesjonsvilkår for storselskapene, 

for når Klassekampen forteller 

samferdselspolitisk talsmann 

Inge Myrvoll at det ikke 

blir noe utjevningsfond i 1998 

blir han svært overraska og mener 

departementet ikke kan ha 

fulgt stortingets vedtak. Men 

ved å finlese stortingsproposisjon 

70 om deregulering av telemarkedet 

finner Myrvoll følgende 

setning: «Det legges til grunn 

at departementet skal vurdere 

ordningen (at Telenor bærer ekstrakostnadene, 

red.anm) på nytt 

senest i 1998, med tanke på innføring 

av kostnadsfordelingsordninger 

fra 1999». 

– Er makspris for Telenor og 

utredning av et USO-fond tilstrekkelige 

tiltak for å hindre at 

avreguleringa rammer mindre 

bedrifter og distriktsnorge? 

– Dersom det fins politisk mot 

til å bruke utjevningsfondet 

skikkelig, altså ta tilstrekkelig 

med penger fra selskapene, kan 

det fungere, sier Inge Myrvoll. 

– Vil det ikke være for seint å 

komme med et slikt tiltak etter at 

de har etablert seg på markedet? 

– Jo, jeg tror det. Men vi kan 

håpe at den nye regjeringa har 

andre siktemål enn den forrige, 

og at de vil etablere et slikt fordelingsfond 

før 1999, helst fra 1. 

januar neste år. 

– Er du sikker på at det var 

riktig av SV å stemme for dereguleringa 

av telemarkedet? 

– Ja, det tror jeg. Men jeg skal 

innrømme at dette med at USOfondet 

ikke kommer fra 1. januar 

skulle vi oppdaga før. Der 

blingsa vi, sier Inge Myrvoll. 

Sp: – Kan 

få skadevirkninger 

SAMFERDSELSpolitisk talskvinne 

for Senterpartiet Jorunn 

Ringstad ser at dereguleringa 1. 

januar kan få skadevirkninger 

for bedrifter utafor storbyene, 

ikke minst når det ikke foreligger 

tiltak som vil hindre storselskapene 

i å skumme fløten av 

markedet uten å ta samfunnsmessige 

hensyn. Hun vil ikke 

holde den sittende regjeringa ansvarlig. 

– Det er grenser for hvor mye 

en ny minister får tid til på et par 

måneder. Dette er i stor grad en 

arv fra den forrige regjeringa, 

sier Ringstad til Klassekampen. 

– Betyr det at Senterpartiet er 

villig til å sitte i regjering og administrere 

angrep på distriktsnorge 

som dere ville kritisert ei 

Ap-regjering sønder og sammen 

for? 

– Det går ikke an å gjøre alt på 

en gang. Nå har vi jobba hektisk 

med statsbudsjettet, og det er nå 

framover regjeringa kan ta fatt 

på andre oppgaver, sier Ringstad. 

Hun håper det kan finnes 

ordninger som bøter på noen av 

skadene som følger av dereguleringa. 

– Tror du Sponheim og Dørum 

fra det liberalistiske Venstre er 

interessert i å innføre begrensninger 

på teleselskapenes frie 

konkurranse? 

– Det tror jeg Dørum og Sponheim 

må svare på sjøl. 

■ Fra 1. januar 1998 kan internasjonal og 

privat telekapital helt fritt skumme fløten av 

de lønnsomme delene av telemarkedet. 

Staten og Telenor blir sittende igjen med 

ansvar for det som ikke er lønnsomt. 

Telefrislipp ramm 


og STEINAR ALSOS 

FRA 1. januar blir det slutt på at 

telefonabonnenter over hele 

landet skal ha tjenestene levert 

til samme pris. Når internasjonal 

telekapital slippes løs på det 

norske markedet etter nyttår vil 

det ikke finnes regelverk som 

hindrer telekomselskapene i å 

tilby kraftig reduserte priser til 

store kunder i store byer, mens 

mindre bedrifter og privatabonnenter 

ikke får nyte godt av 

priskrigen i like stor grad. De 

største selskapene i Norge har 

allerede kvantumsrabatter på 

sine tjenester, men den uregulerte 

konkurransen vil føre til 

kraftig økte forskjeller. Onsdag 

ville ikke samferdselsminister 

Odd Einar Dørum svare på 

spørsmål fra Klassekampen om 

hva som skjer med prinsippet 

om lik pris over hele landet, 

men det synes nå klart at regjeringa 

ikke vil innføre tiltak som 

sikrer lik pris. 

– Teletjenestene vil synke i 

pris for alle, men de vil synke 

mest for store kunder og i store 

byer, sier Arne Jordamo til Klassekampen. 

Han er redaktør i 

ukeavisa Telecom Revy, Europas 

eneste ukentlige spesialmagasin 

for tele- og datakommunikasjon. 

– Det er mulig at basistjenestene 

til privatkundene vil få lik 

pris over hele landet, på grunn 

av distriktenes sterke politiske 

posisjon i Norge, men når det 

gjelder mer avanserte tjenester 

og bedriftskundene kan du bare 

glemme det. Små og mellomstore 

bedrifter utafor de store byene 

får svi. Utviklinga i telesektoren 

vil bli enda et argument for å legge 

bedriften din til Oslo, og det 

er ikke så mye å gjøre med, sier 

Jordamo. 

Tidligere har det statlige telemonopolet 

finansiert ulønnsom 

utbygging og drift gjennom kryssubsidiering. 

Det vil si at de lønnsomme 

delene av Telenor kunne 

subsidiere de ulønnsomme, dette 

ble styrt av de folkevalgte på 

grunnlag av hensyn til sysselsetting, 

bosetning osv. Gjennom 

EØS er kryssubsidiering forbudt, 

og som EØS-medlem er 

Norge forplikta til å åpne for fri 

konkurranse også på taletelefoni 

og drift av linjenett fra 1. januar 

neste år. Mange har stilt spørsmål 

om hva som vil skje med distriktspolitikken 

og andre samfunnsmessige 

hensyn når konkurransen 

slippes løs, tilhengere 

av frislippet har vist til at staten 

kan sette konsesjonsvilkår som 

tvinger alle teleselskapene til å 

være med å finansiere også de 

mindre lønnsomme delene av telenettet. 

Nå viser det seg at det 

ikke blir slike vilkår. 

Samferdselsdepartementet 

ved departementsråd Per Sanderud 

kan melde om to tiltak: 

■ Det blir fastsatt en maksimalpris 

for Telenor, for å hindre «politisk 

uakseptable prisforskjeller». 

Dette vil bety at ingen legger 

seg over denne maksprisen, 

men det hindrer ingen i å tilby 

Oslo-bedrifter tellerskritt til for 

eksempel 50 prosent under 

maksprisen. 

■ Det kan opprettes et utjevningsfond, 

men dette skal utredes 

i løpet av 1998. I utlandet kalles 

slike fond USO-fond, USO 

står for Universal Service Obligations 

(universelle service-forpliktelser). 

Hvis for eksempel 

Telenor må bære utgiftene ved å 

levere basistjenester i hele Norge, 

kan andre operatører pålegges 

å betale inn til USO-fondet 

og dermed dele på ekstrakostnadene. 

I hele 1998 skal Telenor 

bære ekstrakostnadene som følger 

med selskapets leveringsplikt, 

stortingsflertallet vedtok i 

sin tid dette med henvisning til 

at de internasjonale selskapene 

som kommer inn fra 1. januar i 

1998 ikke vil ha store nok markedsandeler 

til å betale til noe 

USO-fond. 

Sanderud innrømmer at avreguleringa 

vil åpne for ulikt prisnivå 

til ulike kunder. 

– Der kostnadsgrunnlaget 

ligger til rette for det er det mulig 

å gi rabatter. Jeg ser ikke 

bort fra at dette vil bli gjort, 

også fra de nye aktørenes side, 

sier departementsråden til 

Klassekampen. 

Arne Jordamo i Telecom 

Revy tror et USO-fond vil kunne 

brukes til å finansiere basistjenester 

til ulønnsomme privatkunder, 

men regner det som 

uaktuelt at det kan brukes til å 

finansiere den utbygginga som 

skal til for at distriktene skal 

kunne få de samme mer avanserte 

tilbudene som allerede er 

på vei inn i Oslo. 

– Det finnes kabel og infrastruktur 

i Oslo som ikke finnes i 

Troms. Skal det lages likt tilbud 

på disse områdene tror jeg staten 

blir nødt å betale det, sier han. 

– Vil ikke det bety at staten må 

ta ansvar for alt det som ikke er 

lønnsomt, mens privatkapitalen 

slåss om profitten og godbitene i 

markedet? 

– Jo, det er de harde fakta. Det 

kan jeg desverre ikke nekte for, 

sier Jordamo. 

Arne Jordamo regner med at 

de økte prisforskjellene vil merkes 

omkring midten av 1998, når 

de private og utenlandske selskapene 

har fått utvikla sine tilbud 

og inngått kontrakter. 

På grunn av sin dominerende 

stilling skal Telenor i 1998 sjøl 

betale alle ekstrakostnader som 

følger med plikten til å levere til 

hele Norge. De fleste regner 

med at eventuelle endringer av 

dette vil være at de andre selskapene 

må bidra til et såkalt 

USO-fond. 

– Men hva om Hermansen i Telenor 

sier «Nei, Telenor kan ikke 

bære disse forpliktelsene når vi er 

i hard konkurranse med storselskapene» 

og storselskapene sier 

«Greit for oss», og resultatet blir 

at ingen har ansvar for å levere 

ulønnsom telefoni? Så får folk i 

distriktene rett og slett betale det 

det koster sjøl? 

– Nja, det er virkelig et worst 

case scenario, sier Jordamo. 

– For hvem? 

– For de som bor i distriktene. 

■ Samferdselsdepartementet vil innføre m 

prisøkning, men det hindrer ingen i å tilby O 

for eksempel 50 prosent under maksprisen 

utrede muligheten for et utjevningsfond. De 

etter at de internasjonale aktørene allerede


ksimalpriser for å hindre 

lo-bedrifter tellerskritt til 

Departementet vil også 

te vil imidlertid først skje 

er etablert på markedet. 

■ – Små og mellomstore bedrifter utafor de 

store byene får svi. Utviklinga i telesektoren vil 

bli enda et argument for å legge bedriften din til 

Oslo, og det er ikke så mye å gjøre med, sier 

redaktør i Telecom Revy Arne Jordamo. 

er distriktene 

Fotomontasje: Klassekampen 

Avventende holdning 

fra departementet 

STATSSEKRETÆR Torild 

Skogsholm i samferdselsdepartementet 

er svært skeptisk 

til en utvikling hvor de 

nye, internasjonale aktørene 

utelukkende tar for seg av 

den mest lukrative delen av 

det norske telemarkedet. 

– Det er jeg ikke for. Vi kan 

ikke få en situasjon hvor Telenor 

sitter igjen med kostnadene, 

mens de andre skal 

skumme fløten av det norske 

markedet. 

Skogsholm viser til USOfondet, 

som etter planen skal 

utredes i løpet av 1998. Tanken 

er at nye aktører som 

ikke har landsomfattende 

dekning skal bidra til et utjevningsfond, 

som skal gå til 

drift av de ikke fullt så lønnsomme 

teletjenestene i landet. 

Dette systemet skal altså 

utredes etter at de nye aktørene 

er inne på markedet. 

Skogsholm syns ikke det 

er merkelig å slippe aktørene 

inn på markedet før man 

klargjør retningslinjene de 

skal operere under. 

– Først må vi se hva de nye 

aktørene gjør, hvor de kommer 

inn og i hvor sterk grad 

de går inn. Det aner vi ikke 

noenting om på forhånd, sier 

Skogsholm. 

– Vi vet vel at de kommer 

til å rette seg mot de mest 

lønnsomme delene av markedet? 

– Ingenting her er ett hundre 

prosent sikkert. Vi vet 

ikke akkurat hvilke deler av 

markedet de går løs på, sier 

Skogsholm. 

Går ut over distriktene 

Pressetalsmann i Telenor, 

Dag Melgaard, mener konkurransen 

om de største 

kundene kan bli så hard at 

bedriftene i utkant-Norge 

kan få svi. 

– Oss bekjent finnes det 

ingen krav til at de andre aktørene 

må tilby landsdekkende 

tjenester, sier Melgaard. 

Dermed kan situasjonen 

bli priskrig i de større byene, 

med påfølgende prisfall, 

mens distriktene må forholde 

seg til maksimalprisen. 

Statssekretær Skogsholm 

er ikke så redd for at dette vil 

føre til færre nyetableringer i 

distriktene. Hun har stor tro 

på at ordningen med maksimalpris 

vil forhindre de verste 

utslagene av frislippet. 

– Vi vil føre en politikk 

som skal sørge for at det blir 

levelige forhold i distriktene. 

Maksimalprisen blir med på 

LIBERALISERINGEN av 

det norske telemarkedet begynte 

i 1988, ved at Televerket 

mistet monopolet på salg 

av telefoner. 1. januar 1998 

forsvinner de siste begrensningene, 

monopolet på linjenett 

og taletjenester. 

Det viktigste vedtaket var 

stortingsproposisjon 70, vedtatt 

våren 1996, som fastsatte 

retningslinjene for frislippet. 

Denne har blitt fulgt opp 

med en rekke forskrifter, 

blant annet forskrift om konkurranse 

på mobilnettet, som 

trådte i kraft 1. november 

1996. 

Denne høsten blir det lagt 

fram endringer til teleloven, 

å sørge for at det ikke blir urimelige 

prisforskjeller. 

Hun viser også til at maksimalprisen 

skal hindre prisøkninger. 

– Ingen skal få realprisøkninger 

på teletjenester. Dermed 

vil teleprisen på sikt bli 

likere, fordi andre priser synker 

og teleprisen blir en stadig 

mindre del av bedriftens 

totalkostnad. 

Skogsholm mener det vil 

være helt andre ting enn prisen 

på teletjenester som avgjør 

hvor nye bedrifter etableres, 

og at det bare blir spekulasjoner 

å si at en forskjell 

på telepris vil gjøre det lettere 

å etablere seg i sentrale 

strøk. 

– Vi vet ikke helt hvordan 

markedet vil fungere. Storforbrukere 

i distriktene vil 

også være interessante for de 

nye teleleverandørene. 

Telenor vil utenlands 

Pressetalsmann i Telenor, 

Dag Melgaard, er opptatt av 

at konkurransevilkårene må 

være så like som mulig, og at 

Telenor ikke må bli pålagt 

veldig mye strengere krav 

enn de nye aktørene. Selv 

om Telenor er mye større 

enn de andre i Norge. 

– Vi må huske at mange av 

de andre aktørene er dominerende 

på det europeiske 

markedet, noen av dem er 

blant de største aktørene i 

verden. Det er viktig å ikke 

se Norge isolert. 

Faren for Telenor ligger i 

at de mister inntekter på sine 

mest lukrative kunder, enten 

ved at de mister dem eller 

ved at de uansett er nødt til å 

tilby dem mye bedre vilkår 

enn før for å holde på dem. 

Dette vil bety inntektstap, 

samtidig som maksimalprisen 

hindrer Telenor i å ta dette 

inn igjen hos andre kunder 

i Norge. 

Et aktuelt svar for Telenor 

kan være å øke satsingen 

utenlands, for å tjene inn de 

pengene de taper hjemme. 

Telenor har søkt om å få øke 

egenkapitalen med tre milliarder 

til denne økte satsingen. 

Søknaden ligger nå til 

vurdering i departementet. 

Ifølge Arne Jordamo i Telecom 

Revy regner Telenor 

med å ha 40 prosent av omsetningen 

sin i utlandet i løpet 

av få år. Dagens totalomsetning 

på 20 milliarder årlig 

skal etter planen økes til 30, 

og all ekspansjonen skal skje 

utenlands. 

Vedtakene bak 

tele-liberaliseringen 

for å tilpasse avviklingen av 

Telenors enerett på taletjenester. 

Teleloven ble vedtatt 

våren 1995 og trådte i kraft 1. 

januar 1996. 

Liberaliseringen har gått 

parallelt med lignende utvikling 

i EU. Fram til 1993 lå 

Norge i forkant av utviklingen 

i EU, siden da har vi ligget 

på omtrent samme liberaliseringstempo 

i forhold til de direktivene 

EU har kommet 

med. Men det er ikke alle 

EU-landene som har kommet 

like langt i prosessen, 

blant annet har Hellas, Portugal 

og Luxembourg bedt 

om utsettelse til etter årtusenskiftet.


Studenter i sørgemarsj 

Av TONE FOSS ASPEVOLL 

NATURHISTORISK Museum i 

sentrum av Universitetsområdet i 

Bergen var torsdag iført et mange 

meter langt, svart sørgebånd på 

samme måte som mange av de vel 

3500 oppmøtte studentene fra både 

Universitetet og høyskolene utenfor 

Bergen. 

– Vi holder en minnestund over 

Universitetet vi tapte, sa Erlend Danielsen 

fra aksjonsledelsen. – Vi 

holder ikke bare minnestund over 

Universitetet, men vi holder også 

en høytidelig avslutning for Jagland 

regjeringas rasering av høyere 

utdanning. 

Studentene stiller med en god 

del forventninger til den nye regjeringas 

utdanningspolitikk. Sentrumsregjeringa 

har kommet med 

store lovnader om økt satsing på 

høyere utdanning. Blant anna satt 

nåværende Undervisningsminister 

Jon Lilletun som leder i undervisningskomitéen 

under Ap regjeringa. 

Lilletun markerte seg som 

opposisjonspolitiker, og talte studentenes 

sak. Hvor går du nå? spør 

studentene. 

– Vi forventer at Bondevik regjeringa 

bekrefter sitt eget slagord om 

at kunnskap er nøkkelen til framtida, 

sa Hege Lothe, leder for Norsk 

Studentunion (NSU) i Bergen, i sin 

appell, og la til at studentene kommer 

til å følge nøye med hva som 

skjer framover med statsbudsjettet. 

– Bergen har som vanlig gått foran 

som et godt eksempel, sa en fornøyd 

Stine Akre, studentpolitiker 

for Radikale og Sosialistiske Studenter 

(ROSSO), etter demonstrasjonstoget 

var over. 

Det ventes at, med mindre Bondevik 

og hans disipler legger fram 

et budsjett studentene kan se seg 

fornøyd med, kommer demonstrasjonene 

til å spre seg over hele landet, 

slik det gjorde ved framlegginga 

av budsjettet i 1993. Mange 

tusen studenter over hele landet sa 

da sterkt fra om sin misnøye, og 

fikk til slutt gjennom deler av krava 

de stilte. 

– Vi er den studentgenerasjonen 

som har opplevd at alle de viktige 

verdiene universitetet har stått for, 

har falt, sa Danielsen til studentene 

som etter hvert fylte opp hele Muséplass. 

Danielsen mente Stortinget i altfor 

stor grad bruker begreper som 

passer bedre på en bedrift enn på 

universitetet når de bruker ord som 

gjennomstrømming og vekttallsproduksjon 

om studentene. 

– Studentene trenger mulighet til 

modning, selvstendig arbeid og kritisk 

tilnærming til kunnskapen, slo 

han fast. Med en rasering av undervisningstilbudet 

hindrer man den 

kritiske tanke å utvikle seg, fortsatte 

han. Samfunnet taper på at vi er 

A4-studenter, men tjener på at vi 

får modne oss, utvikle og forandre 

gammel kunnskap, appellerte Danielsen, 

og høsta stor applaus fra de 

ellers sørgende studentene på Muséplass. 

Flere tusen studenter i Bergen demonstrerte 

mot det foreslåtte statsbudsjettet dagen før sentrumsregjeringa 

la fram sin tilleggsproposisjon. Med aksjonene sier 

studentene «Vi følger med deg Bondevik». Studenter 

landet over varsler nye aksjoner. 

DemoBG1: Studentene krever en gjenreising av heltidsstudenten. Foto: Ørjan Solheim 

Høyskolestudentene frykter først og fremst en redusering i mulighetene til praksis og oppfølging fra de ansatte. Foto: Ørjan Solheim 


NORSK Studentunion (NSU) ser ikkje anna 

råd enn å blåsa i luren for studentopprør 

mot statsbudsjettet. Onsdag 12. november 

blir det demonstrasjonar i Oslo, Trondheim, 

Tromsø og truleg fleire stadar. 3 500 studentar 

demonstrerte i Bergen torsdag. NSUleiar 

Anne Rygg seier til Klassekampen at 

studentbustadar som ikkje blir bygde er det 

største problemet. 

– Regjeringa har auka med 50 bustadar frå 

det Jagland la fram, det vil seia 500 nye bustadar 

i laupet av neste år. Når det trengst 15 

000 nye husvere er dette heilt uansvarleg. 

Det går ikkje an å ta inn så mange studentar 

utan å gje dei høve til å skaffa seg ein plass å 

bu, seier Rygg. I år måtte mange studentar i 

Oslo busetja seg i telt, og fleire har no reist 

Etter appellene gikk studentene i 

sørgemarsj gjennom Bergens regntunge 

gater. Paroler som bad om 

flere og bedre tilbud for å sikre studiekvaliteten 

var gjennomgående. 

Studentene krever også en gjenreising 

av heltidsstudenten. I dag arbeider 

om lag halvparten av alle 

studenter, samtidig som det stilles 

større og større krav til karakterer, 

og oppfølginga fra Universitetets 

ansatte tvinges til å minskes på 

grunn av økonomi. 

Rektor ved Universitetet i Bergen, 

Jahn Fridjof Bernt, støtter studentene 

i krava de stiller om mer 

midler til høyere utdanning. Studentene 

er glade for støtten, men er 

allikevel skeptiske til hva Universitetet 

velger å bruke pengene til hvis 

de skulle få de. 

– Ulven kan også være universitetsledelsen, 

som gjerne prioriterer 

forskning framfor studenter, og 

som ikke forstår at kunnskapen 

Vi forventer at Bondevik 

regjeringa bekrefter 

sitt eget slagord om at 

kunnskap er nøkkelen til 

framtida 

Hege Lothe Leder for Norsk 

Studentunion i Bergen 

oppstår i samspillet mellom studenter 

og forskere, mener Danielsen. 

Leder for Studentenes Landsforbund, 

Cecilie P. Øyen, var også tilstede 

i Bergen på torsdag. 

– Hva er det med oss som gjør at 

vi ikke får samme vilkår som andre 

i samfunnet, spurte hun, og fokuserte 

spesielt på studiefinansiering. 

Jaglandregjeringa gav løfter om økt 

stipendandel, et løfte de ikke holdt. 

Derimot beslutta de at renta på studielån 

skal være markedsstyrt. Dette 

blir sterkt kritisert, spesielt når 

bankrenta er venta å gå opp igjen 

om ikke lenge. 

– Ikke bare skal renta være markedsstyrt, 

men det skal legges på 

en prosent til administrative utgifter 

og betaling for de som misligholder 

låna sine. Vi må med andre ord 

betale for andre, i tillegg til at staten 

tjener på vår svakhet, sa en oppgitt 

Øyen. 

Elleve busser hadde brakt høyskolestudentene 

fra høyskolene 

utenfor Bergen inn til sentrum. 

Selvom de fleste høyskolene ligger 

utenfor selve bykjernen av Bergen, 

var det mange av disse som også 

møtte opp for å vise at de følger 

med Bondevik regjeringa, og slett 

ikke vil ta til takke med hva som 

helst. Sentralt for høyskolestudentenes 

kritikk av budsjettet er reduksjonens 

følger for oppfølging av 

studenter, og en mindre mulighet 

til praksis. 

Studentopprør mot budsjettet 

heim frå Oslo fordi dei ikkje får tak i husvere. 

Studentorganisasjonen er heller ikkje 

nøgd med at regjeringa opprettheld kuttet 

på 2 000 studieplassar, ikkje bygger meir 

enn 30 nye studentbarnehageplassar og held 

fast på at studielånsrenta skal vera marknadsstyrt. 

– Det er ille at renta ikkje skal vera politisk 

styrt. Men det verste i år er at dei går inn 

for at studentane sjølve skal betala gjeldsforsikringa 

på lånet, dette har staten garantert 

for fram til no. Dette fører til aukte kostnader 

på studielånet, i lag med aukte gebyr. 

Ein kan snart like godt refinansiera lånet i 

ein vanleg bank, seier Anne Rygg. 

I Oslo blir demonstrasjonen i Spikersuppa 

klokka 11.00 onsdag 12. november.


Legalisering av 

«verdens eldste yrke» 


I DAGENS Norge er det ikke forbudt 

eller straffbart å prostituere 

seg. Kvinnebevegelsen har aldri ønsket 

å kriminalisere prostituerte, 

men debatten om kriminalisering 

av horekunder har til tider gått 

høyt. Hallikvirksomhet er forbudt i 

den nåværende loven, i og med at 

det er forbudt å organisere eller tjene 

penger på andres prostitusjon. I 

1996 ble dette utvidet til også å omfatte 

utleie av husvære til formål 

som man måtte forutsette var prostitusjon/bordellvirksomhet. 

Kirsten Frigstad i Prostituertes 

Interesseorganisasjon i Norge, 

(PION) sier til Klassekampen at 

PION er fornøyd med det gjeldende 

lovverket, men skeptisk til hvordan 

det blir praktisert, fordi de mener 

det rammer kvinnene ensidig. 

– Det nye forslaget til seksuallovbruddutvalget 

legger opp til en forenkling 

av hallikparagrafen som vi 

er fornøyd med, fordi vi mener at 

det nye forslaget i større grad fokuserer 

på at det er to parter i prostitusjonen, 

sier Frigstad. 

Frigstad sier at PION ikke er for 

legalisering av prostitusjon i den 

forstand at de er for offentlige bordeller, 

men at de ønsker at prostituerte 

skal kunne registrere seg som 

selvstendige næringsdrivende. 

– Vi synes at skattemyndighetene 

har inntatt en fornuftig holdning 

der, sier Frigstad. Tidligere i år uttalte 

de at prostituerte som vil betale 

skatt kan gjøre det, men de vil 

ikke gå aktivt ut og kreve skatt fra 

prostituerte. 

Pia Friis Jensen i den danske avisen 

Information skrev i midten av 

oktober at det nå er utsikt til at danske 

prostituerte skal få lov til å betale 

skatt. 

Ifølge Jensen jobbes det med et 

lovforslag som vil bety at prostituerte 

kan arbeide full tid, og få supplerende 

arbeidsløshetstrygd hvis 

de ikke tjener nok på gaten. Hun 

mener en omdefinering av prostitusjon 

til skattebelagt arbeid vil bidra 

til å øke de prostituertes verdighet 

og livskvalitet. 

Agnete Strøm, internasjonal ansvarlig 

i Kvinnefronten, innledet om 

temaet prostitusjon på «Kvinne er 

kvinne best i vest»-konferansen i Bergen 

sist helg. Hun sa at Kvinnefronten 

støtter alle krav om avkriminalisering 

av prostituerte i de landene der 

de blir straffeforfulgt, men ønsker kriminalisering 

av horekundene. 

– Når det snakkes om å legalisere 

prostitusjon, så går det mye lenger 

Et fritt valg? 

KOMMENTAR 


I DET postmoderne Norge er det 

blitt en stadig mer etablert sannhet 

at man må respektere andres 

valg. Hvis man stiller seg kritisk 

til andres valg, er man fordumsfulle 

og sneversynte. Men betyr 

det at feminister kritiserer prostitusjon 

at vi stempler prostituerte 

som mindreverdige og annenrangs? 

Eller at vi er mot sex? 

Det er faktisk slik at vi vet 

svært mye om skadevirkningene 

av å være prostituert. Vi vet at 

mange prostituerte er eller blir 

rusmisbrukere, vi vet at mange av 

dem er tidligere incestutsatte.Vi 

vet at de færreste klarer å leve 

med det å være prostituert over 

Debatten om synet på prostitusjon som yrke har gått lenge 

i den internasjonale kvinnebevegelsen. Denne ukes lansering av 

Nils Johan Ringdals bok «Verdens vanskeligste yrke», 

prostitusjonens verdenshistorie, satte fart i debatten i 

Norge. Bør prostitusjon være et legalisert yrke? 

Prostitusjonen har vokst eksplosivt i Moskva. Foto: Sipa/NTB 

tid uten å få psykiske og følelsesmessige 

skader av det. 

Vi vet at stadig flere kvinner og 

barn over hele verden lever som 

sex-slaver, mange mer eller mindre 

tvunget inn i prostitusjon, enten 

direkte med fysisk tvang eller 

mer indirekte fordi alternativet 

er skrikende fattigdom og ren 

nød. 

Og vi vet at noen høster svimlende 

profitt av denne stadig 

økende sex-industrien. 

Og at disse noen ikke er de fattige 

kvinnene og barna. 

I media konfronteres vi med 

myten om den lykkelige prostituerte, 

og feminister som påpeker 

prostitusjonens skadevirkninger 

blir beskyldt for å frata de prostituerte 

deres verdighet og ikke 

godta deres valg. Men hva slags 

valg? Hvilke valgmuligheter er 

det som får kvinner til å bli prostituerte? 

Hvor mange sitter og avveier 

kaldt og rolig om de skal bli 

lege, jurist eller prostituert? 

Man kan ikke se på spørsmålet 

om prostitusjon uten å se på 

spørsmålet om makt, og spørsmålet 

om profitt. Sterke krefter tjener 

penger på å opprettholde og 

øke den verdensomspennende 

handelen med kvinner og barn 

som sex-industrien representerer. 

Vi oppfordres i dag til godta 

kvinners rett til å velge å bli prostituerte. 

Men tidligere prostituerte 

har fortalt mange historier 

om hvordan de må sette seg sjøl 

til side og skru av følelsene sine 

for å kunne selge kroppen. Når de 

enn å avkriminalisere. Å legalisere 

betyr å anerkjenne, godta, og legalisering 

er en forutsetning for det 

neste skrittet, å anerkjenne prostitusjon 

som arbeid. 

– Tvungen og «frivillig» prostitusjon 

er sentrale begreper i debatten, 

sa Strøm, og siterte Coalition 

Against traficking in Women 

(CATW): «I den internasjonale debatten 

om prostitusjon snakkes det 

om å legalisere den såkalte «frivillige» 

prostitusjonen. CATW mener 

at det ikke er noe skille mellom 

tvungen og frivillig prostitusjon. Begrepet 

«frivillighet» står i grell kontrast 

til den virkelighet mange kvinner 

befinner seg i. I en virkelighet 

der valgmulighetene og alternativene 

er svært dårlige, kan prostitusjon 

føles som den minste av to onder. 

CATWs standpunkt er at prostitusjon 

er vold mot kvinner uansett 

om kvinnene er fra første eller fra 

tredje verdens land, uansett om den 

er tvungen eller såkalt frivillig. 

CATW vil heller ikke godta noe skille 

mellom barn og voksne. Skal 

man redde barn fra prostitusjon 

bare for å si at det er OK når de er 

14, 16, 18 eller 20 år?» 

Norske kvinneforskere har vært 

blant de første til å påvise hvilke 

skadevirkninger det gir å prostituere 

seg. Best kjent her er Cecilie 

Høygård og Liv Finstad med boka 

«Bakgater», som nylig er utgitt i 

USA. I den reviderte engelske utgaven 

av boka kommenterer forfatterne 

legaliseringskravet. De oppsummerer 

der sine argumenter mot legalisering 

i åtte punkter (oversatt 

av Agnete Strøm): 

1. Legalisering gir menn den selvsagte 

retten til å være horekunder. 

2. Å legalisere prostitusjon og anerkjenne 

prostitusjon som normalt 

yrke vil bety å anerkjenne den delingen 

av arbeid som menn har 

skapt. En deling av arbeidet hvor 

kvinners virkelige yrkesvalg er 

langt færre enn menns. 

3. Legalisering av prostitusjon vil 

ikke fjerne de skadevirkningene 

så igjen skal leve sitt eget liv får 

de problemer, for da blir det vanskelig 

å skru på følelsene igjen. 

Hvis man argumenterer for retten 

til å velge å bli prostituert må 

man også forholde seg til det faktum 

at den som «velger» å bli prostituert 

kanskje ikke vet hva hun 

står i fare for å miste før hun faktisk 

har mistet det. 

Når et menneske reduseres til 

en kropp, gjøres til et objekt for 

seksuelt å tjene andre, så er det en 

krenkelse av det mennesket – 

uansett om hun samtykker eller 

ikke. 

Seksualitet er noe av det mest 

personlige et menneske har. Å få 

lov til å ha et seksualliv som er frivillig, 

livsbejaende og fokusert 

også på egen nytelse, ikke bare på å 

som blir påført kvinnene. Kvinner 

vil fremdeles være tvunget til å beskytte 

seg selv mot den massive invasjonen 

av fremmede menn og 

mot fysisk vold. 

4. Legalisering vil gjøre det lettere å 

dekke til menns enorme undertrykking 

av prostituerte og fjerne perspektivet 

fra den prostituerte som offer. 

5. Å legalisere prostitusjon vil medføre 

økning av og bevaring av lokale 

og nasjonale markeder som er en 

forutsetning for den internasjonale 

handelen med kvinner. 

6. Legalisering betyr at den prostituerte 

vil måtte betale skatt, dvs. 

den prostituerte må betjene flere 

kunder for å få nok penger. 

7. Legalisering betyr at flere menn 

vil bli horekunder, og flere kvinner 

trengs som prostituerte, og flere 

kvinner, spesielt fattige kvinner vil 

bli tvunget ut i prostitusjon. 

8. Legalisering av prostitusjon vil 

tjene menn, ikke kvinner. 

I den internasjonale kvinnebevegelsen 

har debatten om legalisering 

gått lenge. Janice Raymond, leder 

for Coalition Against traficking in 

Women (CATW) er uenig i at profesjonalisering 

av prostitusjon gir økt 

verdighet eller profesjonalitet til 

prostitusjonen, men tvert imot bare 

bidrar til å gi økt verdighet og profesjonalitet 

til sex-industrien. 

– Konsekvensen av å omdefinere 

prostitusjon til «sex-arbeid», er at 

man omdefinerer halliker til arbeidsledere. 

På et internasjonalt 

Konsekvensen av å 

omdefinere prostitusjon 

til «sex-arbeid», er at 

man omdefinerer halliker 

til arbeidsledere 

Janice Raymond, CATW 

nivå betyr det at man omdøper og 

aksepterer prostitusjon som kommersielt 

sex-arbeid at man fremmer 

målene til internasjonale pengeinteresser, 

skriver Raymond i 1996. 

CATW arbeider nå for å få tilslutning 

til et forslag om ny FN-konvensjon 

mot utnyttelse av kvinner. 

CATWs forslag slår utvetydig fast at 

alle former for sexhandel og prostitusjon 

er brudd på kvinners menneskerettigheter. 

Den eksisterende 

konvensjonen setter ikke prostitusjon 

inn i en slik sammenheng. 

tilfredsstille en kunde, er en menneskerett 

det er verdt å slåss for. 

Det at noen kvinner prostituerer 

seg, at kvinners seksualitet 

ses på som en salgsvare som 

menn skal ha rett til å kjøpe, bidrar 

også til å skape et kvinnesyn 

som rammer alle kvinne, også de 

som ikke prostituerer seg. 

Spørsmålet feminister som 

blant annet Janice Raymond har 

stilt er klinkende klart: 

– Hvor lenge skal vi godta at 

menns rett til å kjøpe sex skal 

være overordna kvinner og barns 

rett til å slippe å selge seg? 

– Hvor lenge skal vi godta at 

hallikene og sex-mafiaens behov 

for å tjene penger skal være overordna 

kvinner og barns rett til 

verdige liv?


DEBATT 

LØRDAG 

Vi ber om at innlegg blir sendt som e-post 

(adresse: sentralb@klassekampen.no), 

på diskett (alle formater) eller som vanlig 

brev. Telefaks bør unngås. 

Skift fokus 

Wikan og 

Storhaug 

TVANGSekteskap blant innvandrere 

har vært mye omtalt i media i det 

siste. NRK Dagsrevyen har brukt 

en hel uke sammenhengende på 

denne saken. Også Aftenposten og 

andre medier har brukt mye plass 

på denne problemstillingen. 

Vi er den første til å ta avstand fra 

tvangsekteskap. Bruk av tvang i ekteskap 

er for eksempel ikke forenelig 

med Islam. Når vi reagerer på 

medias voldsomme engasjement og 

fokusering på tvangsekteskap så er 

det flere grunner til det. 

For det første mener vi at bruken 

av tvang i ekteskap i innvandrerfamilier 

er et relativt lite problem når 

vi ser på omfanget av ekteskap som 

inngås. Det er på plass å skille mellom 

tvangsekteskap og arrangerte 

ekteskap. Det er vanlig med arrangerte 

ekteskap i mange land og det 

forekommer også i Norge. Det er 

ingenting som tyder på at ekteskap 

inngått på denne måten har elementer 

av tvang eller de er mindre 

vellykkede enn kjærlighetsekteskap 

– snarere tvert imot. 

For det andre reagerer vi på de 

såkalte norske ekspertene på innvandrererkulturer. 

Norske eksperter 

som for eksempel Unni Wikan, 

Hege Storhaug og endel andre er 

som vanlig i slike spørsmål rask ute 

med sine bastante uttalelser. Det 

gjør de også i denne saken. Vi mener 

at Unni Wikan, Hege Storhaug 

med andre er verken eksperter eller 

representanter for innvandrermiljøer 

i Norge. 

Det er vi innvandrere selv som er 

eksperter på vår kultur og hvilke 

problemer som oppstår i møte med 

det norske samrunn. Det er innvandrere 

selv som må bestemme hvor 

stor del av sin kultur de ønsker å bevare 

og om det er noe de kan lære 

av det norske samfunn. Det er det 

en vellykket integrering innebærer. 

Det er innvandrerne selv som må 

gjennom dialog løse uenigheter eller 

konflikter som måtte oppstå 

mellom den såkalte førstegenerasjons 

innvandrere og unge som 

vokser opp i Norge. 

Det disse norske ekspertene kanskje 

kan bidra med er å fokusere på 

innvandrerens situasjon som minoritet 

i Norge og hva det norske samfunn 

kan gjøre. Det er dessverre 

slik at Wikan, Storhaug og så videre, 

sjelden har engasjert seg i innvandrerens 

problemer i det norske 

samfunn. De har for eksempel aldri 

tatt på norsk flyktning- og asylpolitikk 

og praktisering av utlendingsloven. 

De snakker ikke om arbeids- 

markedet som stenger innvandrere 

ute til tross for høye kvalifikasjoner. 

De har aldri støttet kravet om retten 

til morsmålsundervisning til tospråklige 

barn. De er ikke opptatt 

av at endel ungdom med innvandrerbakgrunn 

som etter å ha sonet 

en straffet i Norge blir utvist til foreldrenes 

hjemland. De er like mye 

norsk ungdom som de som blir 

tvangsgiftet i foreldrenes hjemland. 

Det er et område som også media 

generelt sett forsømmer. De er kun 

opptatt av å granske kulturer og de 

er helt upåvirket av de ytre forhold. 

Dersom norsk media og disse såkalte 

ekspertene på innvandrerkulturer 

virkelige er engasjerte i minoriteter 

så bør de engasjere seg i 

noen av de spørsmål nevnt ovenfor. 

Kulturelle problemstillinger klarer 

vi å takle stort sett selv. 

ATHAR ALI, 

KHORSHED AHMED 

Norsk innvandrerforum/- 

Flerkulturell liste 

Svik 

I LOJALITET med den tidligere redaksjonen 

skrev jeg for noen uker 

under på at jeg ikke ville fortsette å 

bidra med artikler til avisa om AKP 

tviholdt på å sparke og innsette redaktører 

etter eget forgodtbefinnende. 

Dette må jeg stå ved. Men 

jeg tror det er riktig å bidra til debatten. 

Et par dager før den ble 

stoppet skrev jeg et: 

«Åpent brev til redaktøren. 

Hastige beslutninger skal tas 

langsomt og besindig. På den an- 

nen side er det nødvendig å markere 

når grenser blir overtrådt. I 

hvertfall når det gjelder grenser 

for anstendighet. Jeg vet at jeg 

ikke står alene når jeg skriver at 

en sånn grense har styreformannen 

i Klassekampen ganske enkelt 

ignorert. 

Jeg beklager sterkt at avisas nye 

redaktør ikke innså dette, og at han 

ikke i siste instans betakket seg for 

å bli votert inn ved hjelp av en dobbeltstemme 

som bare skriker høyt 

om dobbeltmoralen i det såkalte 

akjemajoritetestyranniet. Jeg er lei 

for det, Jon Michelet, men jeg fatter 

ikke handlemåten din. 

Når du har gjort noe jeg må betrakte 

som et endelig valg, stiller du 

meg – og ganske sikkert mange andre 

individer som på en eller annen 

måte har funnet spalteplass i Klassekampen 

til stoff som ellers blir 

fortiet eller sensurert – overfor en 

jævlig lojalitetskonflikt. 

Hvordan jeg skal løse den, må jeg 

vente med å vurdere til jeg er mindre 

forbanna. Men jeg håper du forstår, 

at folk som meg ikke kan lure 

på annet enn om det er nå vi blir 

nødt til å begynne kampen – eller å 

begynne på`n igjen. Hvis jeg finner 

ut at det er sånn, så vil det bli en 

kamp for ytringsfrihet. I disse åra 

etter den store seieren i 1994 skulle 

vi ha gitt mange blomster muligheten 

til å folde seg ut. Vi skulle hatt ei 

rik tid, med mangfold av idèer; mye 

prøving og feiling, i trygghet om et 

større samhold. At nettopp du bidrar 

til at det ikke blir sånn, går 

over min fatteevne. 

For hva du sier, så er dette du 

oppnår, når du på død og liv skal 

krøsse et livlig og levende redaksjonskollektiv.» 

Dette innlegget kom ikke på 

trykk, men via nettet fikk jeg svar 

fra den nye redaktøren: 

Hei, Ola Lars. Jeg fikk endelig 

opp brevet ditt, som på en eller annen 

måte var kommet på villspor i 

cyberspace. Når du får brent ut raseriet, 

håper jeg inderlig å se deg tilbake 

på KK-laget. Med hilsen Jon 

M. 

Jeg er klar over at et par av formuleringene 

i det sensurerte debattinnlegget 

mitt ble vanskelige å 

lese. Men det jeg skreiv var ikke annet 

enn at avisas eiere har opptrådt 

sånn at jeg må vurdere om det er 

nødvendig å starte avisa Klassekampen 

en gang til. Samtidig var 

innlegget et siste og vennlig forsøk 

på å få Jon M. til å ty til det som jeg 

betrakter som fornuft. 

Visst ble det skrevet forgjeves. 

Det ble ikke trykt. 

Debatten ble lagt død. 

Og så åpner Jon M. debatten 

igjen med å spørre om hva han skal 

med fiender … (når han har venner 

som meg)? Svaret er enkelt: Let 

ikke etter dem! (Oss). 

Redaktøren av avisa Klassekampen 

gikk til jobben med en erklæring 

om at han ønsket å bli brubygger 

mellom redaksjon og eiere, og 

det burde være en grei oppgave etter 

at de fleste journalistene i den 

gamle staben har sagt opp jobben. 

Hvis avisa Klassekampen fortsatt 

tar mål av seg til å gi rom for ytringsfrihet, 

blir dette debattinnlegget 

satt på trykk. Vi som støttet den 

avtroppende redaksjonen og den 

forrige redaktøren vil allikevel ha et 

problem med spørsmål om lojalitet 

og solidaritet, for vi har opplevd et 

svik. 

«Kameratslig hilsen» kan jeg ikke 

skrive. 

OLA LARS ANDRESEN 

Ikke mangelfullt 

fra Fafo 

Under overskriften «Mangelfullt fra 

Fafo» presenterer Klassekampen 4. 

november et intervju med Gry Opsahl, 

som var Oslo kommunes prosjektleder 

for forsøket med sekstimers 

dag. I dette intervjuet kommer 

det en rekke feilaktige påstander 

om Fafos evaluering av forsøket. 

For det første påstås det at Fafos 

beregning av sykefraværet er feil. 

Fafo har beregnet sykefraværet på 

basis av kommunens offisielle sykefraværsregister, 

og i henhold til 

vanlig praksis. Det innebærer at 

man benytter antall sykedager i forhold 

til antall mulige arbeidsdager 

som mål på sykefraværet. I henhold 

til dette målet har ikke sykefraværet 

i forsøksenhetene utviklet seg 

særlig annerledes enn i kontrollenhetene, 

bortsett fra rett etter prosjektstart 

hvor sykefraværet i forsøksenhetene 

var meget stort, og 

like før prosjektslutt hvor økningen 

i korttidsfraværet var noe mindre i 

forsøksenhetene enn i kontrollenhetene. 

For det andre påstås det at positive 

resultater fra prosjektet forties. 

Det er feil. På første side av rapportens 

sammendrag (side 7 i rapporten) 

heter det: «De ansatte i forsøksenhetene 

gir uttrykk for at de trives 

bedre etter innføringen av seks 

timers dag. De sier også at de samarbeider 

bedre med kolleger, har 

bedre kontakt med pasientene, og 

de sier at mulighetene for å bestemme 

arbeidstempo er bedre etter innføringen 

av seks timers dag.» Disse 

effektene er for øvrig grundig dokumentert 

gjennom tabeller og figurer 

i rapportens kapittel 4. 

TORKEL BJØRNSKAU 

Ka vil «venstresideforeninga»? 

«Foreningen & fondet for venstresidas 

dagsavis» blei presentert på fredag. 

Eg har finlese plattforma deira og 

intervjua med representantar for 

foreninga. Her er mye interessant å 

lese både på og mellom linjene, og 

eg er sikkert ikkje einaste lesaren 

som står igjen med ei mengde 

spørsmål. Derfor vil eg med dette 

utfordre initiativtakarane til foreninga 

til å gjøre ein del ting klarare. 

«Redningsaksjon». Foreninga 

omtalar seg som ein redningsaksjon. 

Da må eg spørre, ka er det 

Klassekampen skal reddas frå? 

Økonomiske vanskar har avisa hatt 

sidan starten i 1969. Like lenge har 

avisa hatt ein postgirokonto eller 

fleire der dei som vil støtte opp kan 

betale inn. Denne støtten har vore 

gitt utan vilkår, men det er altså no 

ikkje godt nok. Altså må det vere 

snakk om ein politisk, ikkje økonomisk 

redningsaksjon, men med 

pengar som pressmiddel. Pengane 

skal betalas inn på eit eige fond og 

utbetalas til avisa bare dersom redaktøren 

og styret gjør det foreninga 

ønsker. Dei samme kreftene 

som i harde ordelag har fordømt 

styreleiaren for å blande seg inn i 

det som er redaktøren sitt ansvar, 

nøler no ikkje med å bygge opp ein 

økonomisk maktbasis for å kunne 

styre avisa sin politikk. Hørte vi 

noko om redaktørplakaten? 

Ka er det så avisa skal reddas frå? 

Avisa skal reddas frå AKP. Det skal 

ein gjøre med eit signal til AKP at 

om dokker selger ut aksjene dokkers, 

så tar vi over dei. Eg har alltid 

vore tilhengar av at AKP skulle selge 

seg ut, men etter dette initiativet 

er eg neimen ikkje så sikker lenger. 

Avisa skal tydeligvis reddas frå Jon 

Michelet, redaktøren som i motsetning 

til forgjengarane sine frå første 

augneblink har synt at han ønsker 

kontakt og dialog med lesarane, 

som ikkje har sett lesarane sitt engasjement 

for ei betre avis som eit 

trugsmål, men som ei utfordring. 

Avisa skal reddas frå alle dei journalistane, 

vikarane og skribentane 

rundt om i landet som no strøymer 

på og druknar redaktøren med 

stoff. 

Alternativet? Ka er så foreninga 

sitt alternativ? Så langt eg kan sjå 

er det her snakk om folk som aldri 

har kritisert den retninga som avisa 

tok under Sigurd Allern sine siste 

år i redaktørstolen eller i Paul Bjerke 

si regjeringstid. Det kjem vel 

klarast fram gjennom at Allern sjølv 

er ein av initiativtakarane. Når dei 

ikkje kritiserte da, men meiner avisa 

må bergas no, må vi kunne ha lov 

å gå ut ifrå at det dei ønsker å få tilbake 

er: 

• Ein kulturpolitikk for snevre hy-


perintellektuelle miljø i Oslo-gryta 

(Ka med å invitere anti-kommunisten 

Røssaak tilbake?) 

• Ei avis der ingen utanom utanriksredaksjonen 

ser ut over Oslogryta. 

• Ein redaktør som konsekvent 

nektar å diskutere med lesarane. 

• Ei redaksjonell linje for å halde 

alle avgjerder i Klassekampen 

sine styrande organ skjult for lesarane. 

For ka anna er det dokker har 

mista? 

Kem er venstresida? Klassekampen 

har dei siste åra kalla seg 

sjølv «Venstresidas dagsavis». 

Alle synas å like, eller i alle fall 

godta, dette omgrepet etter som 

Klassekampen er einaste dagsavisa 

i Noreg til venstre for det nybakte 

uoffisielle regjeringsorganet 

Nationen. Derimot er det ikkje 

semje blant Klassekampen sine 

lesarar om ka vi meiner med venstresida. 

Omgrepet er høgst uklårt 

og har hatt svært mange tolkingar. 

Eg vil bare nemne nokre få moment: 

Mens striden mellom NKP og 

AKP var på det hardaste for nokre 

år sidan, sa begge partia at dei ikkje 

rekna det andre til venstresida 

– men til den ekstreme høgresida. 

I dag vil dei trulig godkjenne 

kvarandre på venstresida. Anders 

Ekeland har servert sin enkle versjon 

av venstresida: SV og RV. Andre 

vil legge hovudvekt på fagopposisjonen 

og ikkje-partipolitiske 

organisasjonar som Nei til EU, Natur 

og Ungdom, SOS Rasisme, 

Blitz og så videre når dei tenker 

på venstresida. Uansett kan vi slå 

fast at det er eit mangslungent 

omgrep og at venstresida i vid tyding 

omfattar ei mengde forskjellige 

meiningar og retningar som 

tildels står i skarp motstrid til 

kvarandre. Her finst ingen skarpe 

grenser fordi folk og organisasjonar 

som er venstreside i ein samanhang 

er høgreside i ein annan. 

Biskopane er eit godt eksempel, 

dei sto for ein flyktningepolitikk 

og miljøpolitikk klart til venstre 

for Jagland-regjeringa. Men 

venstresida? På andre sida har vi 

NATO- og skap-EU-tilhengaren 

Erik Solheim som sikkert vil rekne 

seg sjølv til venstresida. 

Ka betyr det å vere ei dagsavis 

på/av/for denne venstresida? 

I Klassekampen onsdag 22. oktober 

uttaler Walter Neeven at «… 

avisa skal kunne bli heile venstresida 

si avis, med tillit frå heile 

ventresida.» Kristen Nygård har 

på laurdag servert si utgåve: «Eg 

har i fleire år meint at Klassekampen 

må bli ei avis for sentrum - 

venstre i norsk politikk. … Klassekampen 

må bli ei avis for oss som 

står for samhalds-Noreg.» Eg ønsker 

i likheit med Kristen Nygård 

at Klassekampen skal vere ei avis 

som folk frå heile sentrum-venstre 

skal lese med stor interesse. 

Men det store spørsmålet er: Skal 

Klassekampen stå for noko meir 

enn det som måtte vere å finne av 

minste felles multiplum innafor 

«sentrum-venstre»? Om einaste 

målet blir å nå breiast mogleg ut 

kan taktikken bli å legge seg mot 

høgre, ettersom det ikkje er nokon 

utfordrar til venstre for Klassekampen. 

Da kan ein ende med å 

redigere avisa ut frå hovudmålet å 

støtte politikken til sentrumsregjeringa. 

Eg veit dette er å tolke dokker i 

verste meining, men eg gjør det 

fordi dokker ikkje har avgrensa 

dokker på nokon måte mot slike 

tolkingar, og i von om å få dokker 

å gjøre det klart ka slags politisk 

grunnlag som dokker meiner 

Klassekampen bør stå på. 

Tidligare kulturredaktør Røssaak 

fikk i lang tid undergrave 

Klassekampen sin føremålsparagraf 

før han endelig slapp katta ut 

av sekken. Det han ville var å endre 

føremålsparagrafen og avisnamnet 

og nytte Klassekampen 

sine ressursar til å lage ei borgarlig 

istaden for ei sosialistisk avis. 

Eg trur i det lengste at dette ikkje 

er målet til dei fleste som står bak 

den nye foreninga. Men så lenge 

dokker ikkje avgrensar dokker 

mot det, er eg ikkje trygg. Klassekampen 

skal vere ei avis for ven- 

stresida, der alle som reknar seg 

til venstresida, og mange som ikkje 

gjør det, både finn lesestoff dei 

treng og likar, og ting som irriterer 

dei. Klassekampen skal vere ei 

avis der alle på venstresida kan bidra 

med stoff. (Ka slags anna avis 

ville brukt 4 sider på Aina Edelmann 

sin fantastiske artikkel om 

matvaresikkerhet?). 

Men samtidig skal avisa redigeras 

etter det grunnsynet som er 

uttrykt i føremålsparagrafen, ein 

paragraf som visst ikkje kan gjentakas 

for ofte i disse tider: «Klassekampen 

skal drive en seriøs, 

kritisk journalistikk med allsidige, 

politiske og økonomiske avsløringer 

av alle former for utbytting, 

undertrykking og miljøødeleggelser, 

samt inspirere og bidra til ideologisk 

kritikk, organisering og 

politisk kamp mot slike forhold ut 

fra et revolusjonært, sosialistisk 

grunnsyn.» 

Kan vi få eit klart svar: Er dokker 

for eller mot at Klassekampen 

skal redigeras etter denne føremålsparagrafen? 

SVEIN LUND 

Hvilke 

innvandrere vil 

vi ta imot? 

Jeg har lenge vært meget positiv 

til innvandrere og har delt Jon Michelets 

syn på at det ikke er noe 

problem å få mange flere til Norge. 

(Om da kanskje ikke en million 

over natten). Etter å ha jobbet 

med innvandrere i 20 år og etter å 

ha gjennomført en undersøkelse 

om innvandrerjenter, samtidig 

som at jeg har lest aktuelle bøker 

om innvandrerjenter, har jeg begynt 

å endre oppfatning om hvor 

store innvandrergrupper vi makter 

å ha. De bøkene jeg henviser til 

er Nasim Karim: «Izzat, Mah- 

Rukh Ali: Den sure virkeligheten» 

og Loveleen Kumar: «Mulighetenes 

barn». 

Undersøkelsen jeg var med på 

viser for eksempel at 85 prosent 

av innvandrerjentene ikke er med 

i organiserte fritidsaktiviteter (undersøkelsesgruppa 

er 85 innvandrerjenter 

fra 10-20 år). 35 prosent 

vet ikke hvilket yrke de skal velge, 

65 prosent snakker bare morsmål 

hjemme, 65 prosent leker 

ikke eller er sammen med norske 

barn, 43 prosent er ikke med på 

hytteturer, 85 prosent får ikke lov 

til å ha kjærester, 90 prosent må 

inn i ordnet ekteskap og 4 prosent 

føler seg norske. 

Andre kulturer som velger å 

komme til Norge må til en viss 

grad tilpasse seg det norske samfunnet. 

Med en viss grad av tilpassing 

så mener jeg at barna integreres 

i skolen, slik at det er samsvar 

mellom det de lærer på skolen og 

hjemme. 

I mange muslimske hjem praktiseres 

en direkte motkultur til hva 

de lærer på skolen. Far er sterk og 

bruker religion og kultur aktivt til 

å tviholde på sin posisjon. Barn 

som er født og oppvokst i Norge 

må få tilnærmet den samme oppdragelsen 

hjemme og på skolen 

som norske barn. 

Velger innvandrerfamilier ikke 

å ta hensyn til norsk barne- og 

ungdomsoppdragelse, kan det 

sees på som en form for omsorgssvikt. 

Det jeg vil si er at vi nå snarest bør 

sette igang en debatt, om ikke 

bare hvor mange som skal komme 

til Norge, men også hvilke kulturer 

vi er i stand til å ta imot. Ghettodannelser 

med «sære» innvandrermiljøer 

er vi ikke tjent med. 

Det blir problemer for alle. Det 

kan ikke legges skjul på at det er 

stor forskjell på muslimske og 

ikke- muslimske kulturer. Til 

idag har innvandrere blitt satt i 

felles bås om de er afrikanere, vietnamesere, 

arabere eller tyrkere. 

Men nå vet vi at forskjellene er 

enorme. 

ROLF RUNE SOLBERG 

Nytt fra redaksjonen 

TRYKKET mot redaksjonen av ivrige 

søkere til journaliststillinger er 

stadig formidabelt. Vi er nå rimelig 

godt forspent med vikarer og kan 

ikke ansette fler. Nye, faste stillinger 

vil bli utlyst så snart vi har fått 

oversikt over hva som trengs. Forhåpentlig 

vil stillingsannonsene 

komme på trykk i månedsskiftet 

november/desember. 

Folk som allerede har søkt behøver 

ikke søke på ny. At de kontakter 

redaksjonen og legger et visst 

press på redaktøren, er bare hyggelig. 

Mange unge herrer har meldt seg 

som heftige søkere på feltet sport. 

Kvinnelige sportsjournalister vil bli 

sterk foretrukket, ikke bare grunnet 

den innførte kjønnskvoteringen, 

men fordi de kanskje kan ta et 

særegent grep om Klassekampens 

sportsdekning. At det trengs grep 

om sporten, er vel ingen av leserne 

i tvil om. 

Så mange vil frilanse – særlig på 

kultur – at vi har den fulle hyre 

med å holde unna for strømmen. 

Nina Stensrud 

Men fatt håp, potensielle frilansere, 

vi skal nok få rydda plass til noen 

nye skribent-stjerneskudd. 

Ukas nye ansikt 

Nina Stensrud er ansatt som fungerende 

magasin/ feature-leder. Hun 

sier om sin egen person:«25 fylte år, 

alle levd i Oslo by, med tilfeldige 

avbrekk når utferdstrangen ble for 

stor. Innledet etter et par år med 

frilansjobbing i avis og radio et intenst 

kjærlighetsforhold til verdens 

eldste kvinneradio, radiOrakel. 

Der endte jeg noen år senere opp 

som redaktør, og har nå tatt med 

meg all min erfaring med å hamle 

opp med kaos inn i Lørdagsmagasinet 

i Klassekampen. 

Hva jeg ellers har gjort? Sunget i 

femi-pønk-band, samla på keramikk-høns, 

tegna i mange år, ridd 

en del turer i skogen, blitt ganske 

god på japansk stable-spill og ikke 

minst action-lyrikk.» 

Vi ønsker den urbane Nina velkommen 

til gards! 

Nytt fra opplagsavdelinga 

GATESALGET begynner å ta seg 

skikkelig opp nå. Lørdag 1/11/97 ble 

det solgt over 700 aviser på 45 steder 

rundt i landet. Av disse er nesten 

30 faste salgssteder med salg 

hver lørdag. På resten av stedene 

vil det være salg 1-2 ganger i måneden. 

I Oslo ble det solgt aviser på 12 

forskjellige steder! Det er mange år 

siden vi har hatt fast salg på så 

mange steder. Trofaste selgere kan 

være sikre på at de ikke er alene, og 

at arbeidet de gjør betyr noe for avisa. 

Ukas salgssted 

I steden for å peke ut en selger har 

vi denne uka bestemt oss for å trekke 

fram salgstedene. Ukas salgssted 

er Sandane i Sogn og Fjordane. 

Etter at Klassekampen salget 

har ligget nede en stund har nå 

venner av avisa bestemt seg får å ta 

opp igjen salget. Det er ikke bare i 

de store byene aktivister står på for 

avisa. Sandane og steder som det er 

sørger for at Klassekampen er en 

virkelig riksdekkende avis. Vi takker 

og bukker. 

Hvis du vil være med på å få 

spredd Klassekampen kan du bestille 

aviser på tlf. 22 05 95 00 (spør 

etter Ole-Jørgen Borg), eller på epost 

til Erik Ness 

(eness@online.no). 

900 abonnenter 

Summen av Klassekampens salgsavdeling 

og aktivister som står på 

for avisa er 900. Det er det antallet 

abonnenter vi har vervet de siste 

fire ukene. Resultatet av dette er at 

Klassekampen ikke har fått et lavere 

opplag, det øker derimot noe. Og 

mer skal det øke. Kampanjen for 

flere abonnenter er ikke over. Aktivistene 

som de siste ukene har vervet 

nesten 400 abonnenter må verve 

500 til. 

Vi er ikke fornøyd før opplaget 

Ny disponent 

MARGA van der Wal (46) er ansatt 

som ny disponent i Klassekampen. 

Hun tiltrer 1. januar 1998. I mellomtida, 

månedene november-desember, 

er Klassekampens regnskapsfører 

gjennom mange år, Synnøve 

Andreassen, fungerende disponent. 

Toril Brekke som var disponent i 

godt og vel fem år, sluttet 31. oktober 

for å gå over i ny stilling. Hun 

takkes herved varmt for betydelig 

innsats for Klassekampen. 

Marga van der Wal kommer til 

Klassekampen fra en stilling som 

leder for Studieforbundet Ny Verden. 

Mest kjent er hun nok for 

Klassekampens lesere fra sitt 

mangeårige virke for Operasjon 

Dagsverk, som organisasjons- og 

prosjektsekretær fra 1987 til 1996. 

Hun var nestleder og leder i Afghanistankomiteen 

i årene 1984-87. 

Marga er utdannet bioingeniør 

fra hjemlandet Nederland. I Norge 

har hun tatt mellomfag i U-landskunnskap. 

Hun har hatt en omfattende 

reisevirksomhet i Den tredje 

verden. 

Med sin solide organisasjonserfaring 

er Marga en person avisa vil 

ha stor nytte av. Velkommen på laget! 

Marga van der Wal, ny disponent i 

Klassekampen. Her fotografert mens hun 

arbeidet for Operasjon Dagsverk. 

stiger mye. Klassekampen burde 

hatt mange flere lesere. Det er 

mange der ute som ville hatt stor 

nytte av avisa, men som ikke abonnerer 

fordi de ikke er blitt spurt. 

Vår utfordring til aktivistene er å 

verve enda flere abonnenter sånn 

at Klassekampen kan bli enda viktigere. 

For å delta i vervekampanjen 

kan du kontakte Jo Ryste på tlf: 22 

05 95 18. 

Gi gaver til Klassekampen 

Det har så langt vært god respons 

på oppfordringen om å gi gaver til 

avisa, og vi oppfordrer folk til å fortsette 

å gi gaver. Dette kan sendes 

til: 

KS Klassekampen 

Postboks 9257 Grønland 

0134 Oslo 

Konto: 1600 402 7667


Påstand om fem og 

et halvt års fengsel 

for pedofilitiltalt 

Av KETIL BJÆRKE, 

NTB 

AKTOR la fredag ned 

påstand om fem og et 

halvt års fengsel for 37åringen 

fra Oslo som 

denne uken har stått tiltalt 

for seksuelle overgrep 

mot til sammen ti 

smågutter. 

37-åringen tilsto å ha 

hatt utuktig omgang 

med sju gutter i alderen 

sju til ti år da rettssaken 

mot ham startet i Oslo 

byrett tirsdag. I tiltalen 

likestilles den utuktige 

omgangen med samleie. 

Videre vedgikk 37-åringen 

å ha begått utuktige 

handlinger mot tre gutter 

i seks-sjuårsalderen. 

Flere av guttene er blitt 

seksuelt misbrukt av oslomannen 

en rekke 

ganger. 

Aktor, statsadvokat 

Lars Frønsdal, la også 

ned påstand om inntil 

fem års sikring for 37åringen. 

De psykiatrisk 

sakkyndige i saken har 

konkludert med at mannen 

har mangelfullt utviklede 

sjelsevner. Det 

ble også lagt ned påstand 

om økonomisk erstatning 

på mellom 50.000 til 

NY UTGAVE 

AV KLASSEKAMPEN 

PÅ CD! 

■ En ny utgave av Klassekampen på 

CD er på markedet. CDen inneholder 

en komplett utgave av Klassekampen 

2. halvår 1996 og 1. halvår 1997. 

■ Med CDen følger det programvare 

som gir deg mulighet til å bla igjennom 

hvert nummer, søke på titler, på artikkelforfattere, 

samt på all annen tekst 

som har stått i avisen. Du har også 

mulighet til å skrive ut hele sider. 

70.000 kroner til guttene 

som er blitt utsatt for seksuelle 

overgrep. 

37-åringens forsvarer, 

advokat Harald Stabell, 

ba retten om å anse hans 

klient på mildeste måte. 

Dom i saken faller i løpet 

av neste uke. 

De fleste overgrepene 

han har stått tiltalt for 

fant sted i perioden sommeren 

1993 til våren 

1996. 

Opprullingen av saken 

startet 15. april i fjor, etter 

at en av guttene fortalte 

sine foreldre at han 

var blitt befølt av oslomannen. 

37-åringen ble 

varetektsfengslet 16. 

april, og i tiden som fulgte 

meldte stadig flere 

gutter fra om at han hadde 

begått seksuelle overgrep 

mot dem. 

37-åringen kom i kontakt 

med guttene i nærheten 

av hjemstedet sitt, 

og senere tok han noen 

av dem med på ulike turer. 

Overgrepene fant 

sted både på disse turene 

og hjemme i 37-åringens 

leilighet. Oslomannen 

er også tidligere 

dømt for seksuelle overgrep 

mot barn. 

Dårlig stelt med 

skolebibliotekene 

40 PROSENT av skolene 

mangler eget lokale til 

skolebiblioteket. Tilfluktsrom, 

klasserom, 

kantiner, skap, ganger 

og kroker brukes som bibliotek, 

viser en kartlegging 

fra Nasjonalt Læremiddelsenter. 

Ved en tredel av skolene 

er bibliotekenes åpningstid 

begrenset, 

mens nærmere 70 prosent 

av skolene har biblioteket 

åpent hele dagen, 

skriver Nationen. 

Den som er ansvarlig 

for skolens boksamling 

har i gjennomsnitt 40 

minutter daglig til å arbeide 

i biblioteket. Nærmere 

en tredel av de som 

er ansvarlige for skolebibliotekene 

har en halvtime 

eller mindre til bibli- 

otekarbeid. Ved over 10 

prosent av skolene får 

elevene ingen opplæring 

i å bruke biblioteket, og 

ved halvparten av bibliotekene 

skjer opplæringen 

helt tilfeldig. 

En tredel av ungdomsskoleelevene 

sier at skolebiblioteket 

i liten eller 

ingen grad stimulerer til 

leseglede og fritidslesning. 

Læreplanene legger 

vekt på at skolebibliotekene 

skal utvikles som 

informasjonssentre for 

elevene. Samtidig mangler 

bibliotekene både 

fagbøker og andre medier. 

Bare 11 prosent av 

landets skoler er tilknyttet 

internett, skriver Nationen. 

NTB 

Annonsér på Klassekampen 

Telefon 22 05 95 00 

PROGRAMVAREN FUNGERER BÅDE PÅ PC OG MAC 

STILLING LEDIG 

Utdanningssenteret for kriminalomsorga (KRUS) skal 

gi kunnskap og kompetanse til tilsatte i kriminalomsorgsetatane. 

Senteret er under leiing av ein direktør 

og har ansvar for grunnutdanning av fengselsbetjentar 

(Fengselsskolen). etter- og vidareutdanning 

og leiarutvikling for tilsette i kriminalomsorga. 

Senteret har også ein FOU-avdeling. Ved KRUS er 

det ledig følgjande stillingar: 

UNDERVISNINGSINSPEKTØR 

Vår nåverande undervisningsinspektør har gått 

over i anna leiarstilling ved KRUS, og ny undervisningsinspektør 

skal tilsetjast snarast mogeleg. Utdanninga 

ved Fengselsskolen er toårig med eit 

praktisk/teoretisk år i ulike fengsel og eit teoriår ved 

utdanningssenteret i Oslo. Det er p.t. 175 aspirantar 

i etatsopplæringa. Inntakskravet er i hovudsak 

generell studiekompetanse. Undervisningsinspektøren 

har ansvar for den daglege leiinga og drifta 

av undervisninga og for pedagogisk og fagleg utviklingsarbeid. 

Dessutan må det påreknast arbeid 

med kompetanseutvikling for ulike personalgrupper 

i kriminalomsorga og sakshandsaming innan ansvarsområdet. 

Søkjarane må ha embetseksamen av høgare grad, 

helst med ped.sem./pedagogikk i fagkrinsen og innsikt 

i IT. Eigenskapar som fleksibilitet og samarbeidsevne 

er viktige. Inspektøren inngår i leiarteamet 

ved KRUS. Innhaldet i stillinga kan bli endra 

samband med pågåande organisasjonsutviklingsprosjekt. 

Lønskode 0955, lønssteg 38-51. 

1. KONSULENT – FAST STILLING 

Det er ledig fast stilling som 1. konsulent. Vedkomande 

vil ha medansvar for kursverksemda ved 

KRUS og skal m.a. tilretteleggje leiarutvikling på 

ulike nivå, planleggje og administrere etterutdanningskurs, 

organisere, utvikle og evaluere ei rekkje 

spesialkurs, seminar og konferansar. Det er ein føresetnad 

med nært samarbeid med andre opplæringsansvarlege 

i utdanningssenteret og kriminalomsorga. 

Vi ønskjer ein person med høgare utdanning 

og kompetanse frå relevante fagområde (sosialfag, 

pedagogikk, leiing og organisasjonsutvikling). 

Søkjarar må vere mål- og resultatbevisste og ha 

god munnleg og skriftleg framstillingsevne. Lønskode 

1067 lønssteg 32-48. 

1. KONSULENT – ÅRSENGASJEMENT 

Det er også ledig eit årsengasjement for 1. konsulent. 

Arbeidsområdet vil vere knytta til oppfølging 

av eit kompetanseutviklingsprosjekt innafor arbeidsmiljø 

i fengselsvesenet og friomsorga. Vi ønskjer 

eir person med kompetanse frå arbeidsmiljø, 

personal- og leiarutvikling, t.d. arbeidshelsekandidat. 

Røynsle frå prosjektarbeid vert vektlagt. Andre 

oppgåver innafor etter- og vidareutdanning må påreknast. 

Lønskode 1067, 1ønssteg 32-48. 

KRUS står framfor store utfordringar, og arbeidet 

ved senteret kan til tider vere hektisk og krevjande. 

Til gjengjeld kan vi tilby eit godt arbeidsmiljø, triveleg 

omgivnad og høve til fagleg og personleg utvikling. 

Nærare opplysningar om alle tre stillingane far du i 

tlf. 22 65 16 60 v/fung. direktør Tor Kristen Grindaker 

eller personalkonsulent Gerd Rekaa. 

Søknader med attestar og vitnemål sendast Utdanningssenteret 

for kriminalomsorga, p b. 6138 Etterstad, 

Oslo innan 28.-i1.1997. 

✂ 

Jeg vil kjøpe Klassekampens CD-rom 

KURS 

Tài Chi Chùan 

Helse - meditasjon 

- kampkunst 

Undervisning v/Arnkjell Joleik 

Nordisk Tài Chi Chùan Forening 

Ring etter informasjon: 22 38 31 77 

● 2. halvår 1995 295,- ● 1. halvår 1996 295,- 

● 2. halvår 1996/1. halvår 1997 295,- 

● ALLE TRE TILSAMMEN 615,- 

(Prisene er inkludert merverdiavgift) 

● Jeg vil abonnere på Klassekampens CD-utgivelser 

Navn: .......................................................................................... 

Adresse: ...................................................................................... 

Postnr: ..................................Sted: .............................................. 

Telefon: ....................................................................................... 

Dato: ....................................Sign: .............................................. 

DANS 

echo dans 

MUSEUM 

ADVOKATER 

ADVOKATEN for «folk flest» 

- Rask og rimelig. 

Velkommen! 

Jacob Aars-Rynning. 

tlf. 22 41 41 22 

BOLIG SØKES 

For ungt par som venter 

barn. 2-3 roms leilighet i 

Oslo. Uten luksus, men med 

trivsel. 

Tlf: 22 15 82 82 

VENTETID 

– en uhøytidlig fabulering 

over menneskets utålmodighet 

3. - 9. nov. kl. 20.00 

Scenehuset, Bogstadvn. 49 

v/Majurstua T Bill. best. 22 11 32 77 

Nasjonalgalleriet 

UNIVERSITETSGT. 13. TLF. 22 20 04 04 

Tullinløkka – plass for museum! 

En presentasjon av vinnerutkastet for museumsutbyggingen 

på Tullinløkka. Utstillingen er et sama 

beid med Statsbygg og Universitetet i Oslo. 

Torsdag 6. november kl. 19.00: 

Åse Kleveland om visjonene for museene 

på Tullinløkka. 

Museumsdirektør Tone Skedsmo 

presenterer Nasjonalgalleriet. 

Fri entré. 

Åpningstider: 

Man., ons., fre. 10–18, tir. stengt, tor. 10–20, lør. 10–16, søn. 11–16 

Abonnér på Klassekampen 

Telefon 22 05 95 00 

Kan sendes 

ufrankert i Norge. 

vil betale 

portoen 

SVARSENDING 

Avtale nr. 150 220/16 

Grønland 

N-0133 Oslo


Bjørneskuddsak 

avvist 

HØYESTERETTS kjæremålsutvalg 

har avvist påtalemyndighetens 

anke i 

bjørneskudd-saken i Engerdal. 

Dermed er dommen fra 

lagmannsretten rettskraftig. 

Den gir sauebonde 

Odd Nerhagen medhold i 

at han skjøt mot en bjørn i 

nødverge under sauesankinga 

i fjor høst. 

Odd Nerhagen har 

hardnakket hevdet at han 

handlet i nødverge da han 

løsnet skudd mot fredet 

vilt i Rødalen i Engerdal. 

Selv om skuddet trolig 

ikke traff bjørnen, eller i 

verste fall skadet den ubetydelig, 

ble Nerhagen tiltalt 

og dømt i herredsretten. 

I lagmannsretten ble 

han derimot trodd – og frifunnet. 

Spørsmålet det nå 

knytter seg stor interesse 

til, er hva som skjer i en 

annen bjørneskudd-sak 

fra Engerdal. I juni i år ble 

to andre sauebønder overrasket 

av en bjørn i det 

samme skogsområdet. I 

dette tilfellet ble bjørnen 

skutt. NTB 

Gratis enøksjekk 

til 

huseiere 

I LØPET av november vil 

1,3 millioner huseiere 

motta tilbud om gratis 

analyse av energiforbruket 

i boligen. 

Rådgivere i Norges 

vassdrags- og energiverk 

som står bak enøk-kampanjen, 

mener at norske 

boliger kan redusere energiforbruket 

med opptil 10 

prosent ved å endre litt på 

de daglige vanene ved 

bruk av «av- og på-brytere». 

Ved å skifte til sparedusj 

og sparelyspære, tette 

luftlekkasjer rundt dører 

og vinduer samt investere 

i rimelige, men effektive 

styringssystemer for 

ventilasjon og varme, kan 

sparegevinsten bli opptil 

20 prosent. For mange vil 

dette utgjøre flere tusen 

kroner i året, hevder rådgiverne. 

NTB 

UNDERHOLDNING 

REISELIV 

Vi skreddersyr din tur til/fra Amerika. 

Rundreiser Mexico, Cuba, Peru, 

Chile etc. 

Latin-Amerika Reiser AS 

Tlf: 35 97 44 65 ● Fax: 35 97 40 08 

http://home.sol.no/reiseras/ 

Ikke glem 

KLASSEKAMPENS 

Julemesse 

29.november 

Sted: BUL-salen, Rosenkrantzgate 8 i Oslo 

Tid: kl. 10.00 - 15.00 

Annonsér på Klassekampen 

Telefon 22 05 95 00 

Klassekampens julemesse er et årlig tiltak for å styrke Klassekampens økonomi. Julemessa blir laga 

av venner av avisa og innektene går til Klassekampens Venner. Pengene blir brukt til å kjøpe 

abonnement til militærleire, biblioteker og lignende 

Gift, skilt og gift igjen? 

Dobbelt 

- Gi den ekstra TVen til 

Klassekampens Julemesse 

Klassekampens julemesse går av 

stabelen lørdag 29.november i BUL-salen, 

Rosenkrantzgate 8 

Gaver kan leveres til oss i Grønlandsleiret 31, 6 etg. Eventuelle spørsmål kan 

rettes på tlf: 22 05 95 00 til Jo Ryste 

kino 

BILETTSALG: 

Billetter til alle filmer kan kjøpes på 

alle kinoer. Formiddagssalg i Saga, 

samt fre./lør./søn. også i Eldorado. 

Unngå kø - kjøp billetter på forhånd ! 

KINOFONEN 820 30 000: Bilettreservasjon til alle filmer/kinoer. (Kr 3,-/min.) 

GIMLE, BYGDØY ALLÉ 

BILL. SALG FRA KL. 10, SØNDAG KL. 

11. 

Gimlematine lørdag og søndag: 

(1586) Hennes Majestet Fru Brown 

(brit. - 15 år) Kl. 14. Regi: Jhon Madden. 

voksne) Kl.12, 14.15 og 16.30. 

(1487) Hunden og delfinen - et 

utrolig vennskap (am. - 11 år) Kl. 12, 

14.15 og 16.30. 

(1366) Byens lys (am. - 7 år) Kl. 12.15, 

14.30 og 16.45. 

AUTOMATISK TJENESTE: 820 30 000 - alle dager - hele døgnet. 

MANUELL TJENESTE: 820 30 001 mellom kl.10.00 og kl. 22.00. 

(1556) I blanke messingen (brit. - 7 år) 

Kl. 18.45 og 21. 

(1475) Shooting fish (brit. - 7 år, anbef. 

ungdom) kl. 18.50 og 21.10. 

Redusert telefonservice på den manuelle tjenesten ved kø foran kassene. 

Siste 7 dager:(1357) Kolya (tjek.-tillatt 

Reserverte bill. må hentes senest 40 min. før forest. 

INFORMASJON: Filminformasjon tlf. 815 52 000. Internett: http://wit.no/Pluto/ 

film/Kino.htmlhttp://www.aftenposten.no/kul_und/film/dagens.html 

KLINGENBERG 1-2-3-4 

BILL. SALG FRA KL. 14.30. 

for alle) kl. 18.50 og 21.10. 

SORIA MORIA 1-2 

Mrk! førpremiere lørd. og sønd.: 

BILL.SALG FRA KL. 15.30. 

COLOSSEUM 1-2-3-4. 


(1463) Lady og Landstrykeren (Disney 

tegnefilm m/norsk tale - tillatt for alle) kl. 

13, 15 og 17.10. 

(1586) Sammensvergelsen (am. - 15 

år) Kl. 15.30. Regi: Richard Donner. 

(1574) Fredsmegleren (am. - 15 år) Kl. 

(1472) Astreix erobrer Amerika (ty. 

m/norsk tale - 7 år) Kl. 17. (presis - uten 

reklame) 

(1565) Salige er de som tørster (no. - 

15 år) kl. 18.30 og 21. 

(1439) Men in Black (am. - 11 år) 

kl. 14.30, 16.45, 18.55, 21 og 23.10. 

18.15 og 20.50. Regi: Mimi Leder. 

Kjolen (ned. - 15 år) Kl 19 og 21.10. 

(1565) Salige er de som tørster (no. - 

15 år) kl. 18.30 og 21. 

(1503) Min beste venns bryllup (am. - 

tillatt for alle) Kl. 18.45 og 21. 

(1563) Pippi Langstrømpe (sv. 

tegnefilm m/norsk tale - tillatt for alle) Kl. 

17.30. 

FELIX 1-2-3 


(1576) Tatt på senga (am.-11år) Kl. 

18.45 og 21. 

Forfilm: O-lle (no.) 

(1570) A brother`s kiss (am. - 15 år) 

Kl. 19 og 21.10. Regi: Seth Rosenfeld. 

(1461) Palassets stillhet 

(tun./fr. - 15 år) kl. 18.40. 

(1424) Lenge leve Dronningen (ned. - 

tillatt for alle) Kl. 17.15. 

(1480) Brent av frost (no. - 15 år) Kl. 

20. 

(1475) Shooting fish (brit. - 7 år, anbef. 

ungdom) kl. 17.40. 

(1360) Den engelske pasienten 

(am. - 15 år) kl. 20. 

Irma Vep (fr. - 7 år, anbef. 

ungd./voksne) Kl. 18.30 

(1571) Twin town (brit. - 18 år)kl. 21. 

(1364) Budbringeren (no. - 15 år) 

kl. 21.30. 

SAGA 1-2-3-4-5-6 

SYMRA 


(1481) Den tapte verden - Jurassic 

Park (am. - 11 år, anbef. ikke barn under 

EDDA, KALDBAKKEN 


FILMTEATERET 


(1582) Sling blade (am. - 11 år, anbef. 


(1573) L.A. Konfidensielt (am. - 15 år) 

Kl. 17.45. og 20.30. 

11 år) Kl. 17.15 og 20. 

CINEMATEKET 

(1580) Mer moro i Bakkebygrenda 

(sv. - tillatt for alle) Kl. 17.15. 


tillatt for alle) Kl. 20. 

ELDORADO 5-4-3-2-1 

BILL. SALG FRA KL. 12. 

voksne) Kl. 18 og 20.45. 

FROGNER 

BILL. SALG FRA KL. 15.30, LØR. OG 

SØND. KL. 13. 



Nattkino fredag og lørdag: 

(1587) The Fighteners (am./new-zeal. - 

11 år, frarådes barn under 11 år) Kl. 

23.15. Regi: Peter Jackson. 


tillatt for alle) Kl. 12, 14.15, 16.30, 18.45 

og 21. 

Filmens hus. Bill. fra kl. 17, ingen 

best. 

Program søndag: 

The seven year itch (Wilder) Kl. 18. 

Star Trek: First contact (Frakes) Kl.19. 

Berlin, en storbysymfoni (Ruttmann) 


17.30. 

(1463) Lady og Landstrykeren (Disney 

Kl. 20. 

tegnefilm m/norsk tale - tillatt for alle) Kl. Mrk! Bokkafe søndag kl. 14: Ingeborg M. tegnefilm m/norsk tale - tillatt for alle) kl. Troll i eske (overraskelsesfilm) Kl. 21. 

14 og 16. 

Andresen innleder om «Pippis verden». 13 og 15. 

(1559) Air Force One (am. - 15 år) kl. 

18.10, 20.45 og 23.15. 

Deretter vises «Pippi Langstrømpe». 

(1562) Barbara (da./no./sv. - 11 år) 

(1556) I blanke messingen (brit. - 7 år) 

kl. 17, 19, 21 og 23. 

(1565) Salige er de som tørster (no. - kl. 20.15. 


15 år) kl. 13.15, 15.45, 18.15, 20.45 og 

23.10. 

Mrk! Bokkafe lørdag kl. 14: Trygve 

Skomdal innleder: Om den færøyske 


14 og 16. 

(1476) Bean - Den store 

bakgrunnen for Jørgen Frantz Jacobsens 

bok «Barbara». Deretter vises «Barbara» 

(1560) Karrierekvinner (brit. - 7 år, 

anbef. ungd./voksne) Kl. 19.15 og 21.10. 

katastrofefilmen (brit. - 7 år) 

kl. 13, 15, 17.10, 19.10, 21.10 og 23.10. 

(1455) Adam & Eva (sv. - 11 år, anbef. 

teater 

Dødsdansen av A. Strindberg. 

Premiere 20/11. 

Kunst av Y. Reza. 

NB! Ekstraforestillinger 14., 15., 28. og 

29/11. Bill. i salg nå! 

Festforestilling for Wenche Foss: 

5/12 kl. 20.10. Alt uts. 

Kristian IV’s gt. 8 

Tlf: 22 42 43 44 

Bill. luka open kl. 9.00-19.30. Laurdag kl. 

11.00-18.00. Bistroen open frå kl. 11.00. 

tlf. 815 444 88 

fax. 22 42 57 05 

hjemmeside: http://wit.no/norsk opera/ 

e-post: salg@norskopera.no Amfiscenen 

Søndag stengt. Rabatt til grupper. Honnør, 

elevar og studentar ca. halv pris. 

Framsyningstidspunkt kan variere; 

kontroller billetten! IR-anlegg for 

Hovedscenen 

Bill. lukene åpen ma. - lør. fra kl. 9.00. 

Robin Hood - en familiemusical av David 

Billettluka åpner kl. 10.00. 

Krøplingen en komedie av 

høyreveike. Dørene blir stengde presis. Wood og Dave og Toni Arthur. Nov: I dag, 

Ønsker du å bestille abonnent? 

Ønsker du å få gratis tilsendt vårt 

generalprogram? 

Ring 22 42 79 00 (kl.10-14). 

Oktober: 

29. kl. 19.00: Svanesjøen 



M. McDonagh. I aft. kl. 19.30. Sp. 8., 

11.-15., 21., 22., 24., 25., 28., 29/11 og i 

des. 

Dommen av B. Collins. Sp. 10, 18-20, 

26, 27/11. 

Vildanden av Henrik Ibsen. 

Sp. 4., 6., 8.-10., 15.-17., 22. , 29.og 

30/12. 

Hovudscenen 

Guten og stjerna - eit musikalsk 

sirkus for heile familien av Barbro 

Lindgren og Georg Riedel: I dag kl. 18.00 

(-20.00). November: 10.-12., 14., 17.- 

21., 24.-26. kl. 16.30. 7., 8., 15. 

kl.18.00. 14. kl. 19.30. Forsal t.o.m. 

30/12. 

10., 11., 13., 14., 15., 17., 18., 20. og 21. 

kl. 18.00. 6., 27. og 28. kl. 16.30. Siste 

forest. nyttarsaften. 

3 herrer på besøk - en lett fordøyelig 

cabaret. Nov: 12 og 19 kl.20.00. Des: 1., 

2., 4. og 5. kl. 13.00. 

Dampen en komedie av Nell Dunn. 

Premiere 26/11. 

November: 

01. kl. 13.00: Svanesjøen (Matiné) 

Torshovteatret 

Vogtsgt. 64. 

Ein seljars død av Arthur Miller: 

Premiere 13/11. Forsal t.o.m. 29/11. 

Centralteateret 

Akersgt. 38 

Bill.ktr. åpent: 9.30-19.30, lør. kl. 

11.00-18.00, søn.stengt. Forsalg t.o.m. 

31/12. Tidspunkt for forest. kan variere, 

Bill.best.tlf. 22 41 27 10 

Komedie i tykk tåke av T. Firth. I aft. 

kl. 19.30. NB! Siste 7 ganger. 

«Fluekongen» Fortellerteater for barn. I 

dag kl. 12.00. og 10.-14/11. NB! Siste 5 

ganger. 

Scene 2 

Onkel Vanja av Anton Tsjekhov: I dag kl. 

18.00 (-20.50). Siste gong. Alt. uts. 

Fuglane av Tarjei Vesaas: Ekstraframsyningar 

1. - 31/12, 2-29/1.(Uts. 

t.o.m. 19/12.) Forsal t.o.m. 29/1. 

Thomas Giertsen tar pirattaxi, men er 

likevel levende - Nov: I aft., 11., 12., 13., 

14., 15., 27. Hvd. Kl. 19.30. Lø. kl. 18.30. 

Sånn passe panisk av Claire McIntyre. 

Ma. kl. 12.00. Siste forest. 

De Hellig Tre Narrer av Tor Åge 

Bringsværd. Premiere 1/12 kl. 12.30 

vennligst kontroller billetten. 

Ledige bill. til kveldens forest. selges til 

50% rabatt to timer før forest.start. 

Hovedscenen 

Stemmer av i dag 

Massemorderen og vennene hennes 

av G. Tabori, m/Laila Goody. Sp. 18.-20., 

26., 27/11 og i des. 

Gjestespel. Manus for ikke 

eksisterende men muligens 

instrumentell skuespiller av B. 

Schaffer: Monolog m/Lars Øyno: 12.- 

15/11. Forsal no. 

Formiddags - og kveldsforest. Fra 4 år. 

Dukketeatret 

Jul med Prøysen og snekker 

Andersen - Ma., ti., kl. 11.00, on. kl. 

Arkitekten av D. Greig. I aft. kl. Ondskapen av Jan Guillou, m/Christian 

18.00, to., fre. kl. 11.00. Fra 4 år. Alt 

19.30. og 8., 11., 12 og 13/11. NB! Skolmen. Premiere 28/11. 

Prøvesalen 

utsolgt. 

Siste 5 ganger. 

Natt, rett før skogene av B-M. Kolte´s, Knivar i høner av David Harrower: I dag Trollets hjerte av Veslemøy 

Trollspeilet en familieforestilling av m/Bjarte Hjelmeland. Gjenopptagelse kl. 17.30. (-19.00). November: 7., 8., 10.- Haslund. Tilbake i februar Fra 4 år. 

C.M. Amundsen. Sp.10., 24. - 26/11 og i 29/11. 

15., 17.-22., 24.-28. Forsal t.o.m. 28/11. 

des.Få bill. Billett priser: kr 50.-/75.- NB! 

Ekstraforest. 21. 27., 28/11, 15, 

og 16/12. 

Lunsj & lyrikk i Bistroen kl. 12.00: 

«Eldgammel gull frå Island» Hjalti 

Røgnvaldsson les.


RADIO 

Dagsnytt hver hele time 

06.03: Sent og tidlig 

07.03: Morgenstunden 

07.30: Dagsnytt 

07.45: Programinformasjon 

07.50: Spør presten! 

08.03: Værmelding 

08.05: Distriktsnyheter 

08.08: Morgenstunden 

09.03: Nitimen 

10.03: Distriktsnyheter 

10.06: Nitimen 

10.30: Friluftsmagasinet 

11.03: Distriktsprogram 

12.30: Ukeslutt 

13.30: Nostalgia 

14.03: Radioteatret: «Sort messe» 

14.50: Værmelding med varsler for 

fiskebankene 


15.03: Norsktoppen 

16.03: VM-kvalifisering ishockey: 

Norge – Polen 


16.40: Norge – Polen – fortsetter 

18.05: Været 

18.09: Den vil jeg høre igjen! 

19.03: P1-musikken 

22.05: Været med varsler for fiskebankene 

22.15: På dansetoppen 

00.05: Nattradioen 



06.03: Klassisk morgen 

07.03: P2-Akademiet – Kare 

Elgmork: Synet på 


07.45: Radioransj – hos Frank Nordli 

i Bestefarstua 

08.03: Været 

08.05: Verdibørsen 

09.03: Ring inn musikken – 

22 60 30 30! 

10.30: Verdt å lese 

11.03: Verden på lørdag 

12.03: Lutter øre 

12.30: Ukeslutt 

13.30: Norsk presse – statsmakt 

eller avmakt? (1:3) 

14.05: Jungeltelegrafen – etnomusikk 

i P2 

15.03: Hallo i uken 

15.40: Ut i verden 

16.03: Kritikertorget 


16.40: Korrespondentbrevet 

16.50: Lytterposten 

17.00: Lørdagsbarnetimen fra 

Radioransj 

18.05: Været 

18.10: Språkteigen 

18.30: P2-Akademiet – Hva er 

fundamentalisme? 

19.03: Swing & sweet 

20.03: Verdibørsen 

21.03: Halvbror til reven 

21.30: Klar en klassiker! 

22.05: Blåtoner 

22.30: Verden på lørdag 

23.03: Hallo i uken 

23.40: Ut i verden 

00.05: Klassisk nattradio 


06.03: Plysch. Dagsnytt hver time 

07.03: Pysch 

10.03: Marit Parit 

12.03: Transit 

16.10: VG-lista Topp 20 

18.00: Tipp Topp 

19.03: DJ Strangefruit 

21.03: Abstract 

24.00: Dagsnytt. Nattradioen i samsending 

med P1 

Slutt ca. 06.00 

Nyheter hver hele time 06–24, 

hver halvtime 06–09 og 16–18 

06.00: Morgenstemning 

07.30: Over en åpen bibel 

08.00: Revehiet 

09.00: P4s Radiofrokost 

10.00: Rundt i Norge 

11.00: Ukens Media Molbo 

12.00: Casablanca 

13.00: Norsk Artist Spesial 

14.00: Musikkbadet 

16.00: Sport & Musikk 

18.00: Dårekisten 

19.00: Før festen 

20.00: Fire x Fire 

24.00: Mens andre sover 

✔ 

08.00: Kykelikokos 

10.00: Det skjer… (10) (r) 

10.15: NRQ-film (10) (r) 

10.45: Trimkvarteret (r) 

11.05: Migrapolis (r) 

11.50: Hjem, skole og Reform 97 (r) 

12.15: Fjernsynskjøkkenet (r) 

12.30: Schrödinger spesial (th) (r) 

13.00: Brennpunkt: Peter den store 

(th) (r) 

13.30: Utenriksmagasinet (r) 

Til ca. 14.00 

16.30: Michael Crawford – 

musikalens ukronede konge (r) 

17.20: Trav: V75 fra Drammen 

travbane 

18.00: Barne-TV 

«Helmut Olsens WC». 

«Emil i Lønneberget». 

18.30: Midt i smørøyet (t.tv) (7) 

19.25: Lotto-trekning 

19.30: Lørdagsrevyen (t.tv) 

20.15: Fredrikssons fabrikk: 

Jackpot (t.tv) 

(8:14) Situasjonskomedie skrevet av 

Ronald Wolfe og Ronald Chesney. 

20.40 

▼ 

Tore på sporet 

(8:10) Tore Strømøy leter etter 

personer og steder – og sporet 

kan føre ham hvor som helst på 

kloden. 

21.55: Extra-trekning 

Ukens Extra-trekning fra Norsk 

Tippings studio på Hamar. 

22.10: Fakta på lørdag: For resten 

av livet… (t.tv) 

(24) Idet filmen starter, er det seks 

uker siden Camilla på 29 år opererte 

bort begge brystene. 

Nå venter et halvår med intensiv behandling 

for å slå ned mulige tilbakefall 

av kreften. 

23.00: Kveldsnytt 

23.10: Nattkino: «Gode, gamle 

dager» 

(Best of Times) 

Amerikansk komedie fra 1986. 

I rollene: Robin Williams, Kurt 

Russell, Holly Palance og Pamela 

Reed. Regi: Roger Spottiswoode. 


18.00: Halvbror til reven 

18.45: Deadline 

19.15: Hovedscenen. 

Ved Sølvi Foseide og Arild Erikstad 

22.00: Siste nytt 

fra Dagsrevyredaksjonen. 

22.10: Bombay Surprise 

Nesten et helt program med Anne-Kat. 

Sendt tidligere. 

22.45: Red Dwarf 

Britisk komiserie med kultstatus. 

Langt ute i verdsrommet kjem romskipet 

Red Dwarf ut for ei ulykke. Dei einaste 

som er igjen til å føre skipet vidare, er 

den irritable datamaskina Holly, hologrammet 

av ein inkompetent, men svært 

pertentleg vedlikehaldsoffiser, den rotete 

romkameraten hans og Cat – ein «funky» 

mutant i silkedress… Sendt tidligere. 

23.15: U: Musikk 

U:Musikk denne uken gir deg en Morten 

Abel-special. Programleder er Hans 

Christian Andersen. Sendt tidligere. 

23.45: VG-lista Topp 20 

Norges offisielle singel-liste. 

I tillegg får du sladder, premierevideoer, 

musikkreportasjer og konkurranser. 

Programleder er Hans Christian 

Andersen. Sendt tidligere. 


PÅ TV LØRDAG 8. NOVEMBER 

08.00: Barnas TV 2 

09.45: En bit av kunsthistorien (r) 

10.00: Lassie (81) 

10.25: Harry og familien Henderson 

10.55: Bonanza (20) 

11.40: Vi seiler i medvind fra NOR (r) 

12.45: God kveld, Norge! (r) 

13.15: Grønt lys (r) 

13.45: Dokument 2: Tikkende 

bomber (r) 

14.15: TV 2 hjelper deg (r) 

14.45: Ishockey: Calgary Flames – 

Anaheim Mighty Ducks 

15.45: Tippekampen 

18.00: Vi seiler i medvind fra NOR 

Vi følger den norske Whitbreadbåten 

og de andre deltakerne i 

verdens hardeste regatta: Whitbread 

Round The World Race. 

18.30: Nyhetene 

18.45: Magasinet 

19.10: Været 

19.15: Sporten 

19.30: Hollywood Love – Nyhet! 

Amerikansk dokumentar. 

Et dybdedykk inn i filmbyens intrikate 

kjærlighetsliv. 

20.30 

▼ 

Familiesagaen De syv 

søstre 

(49) Norsk dramaserie. 

I kveldens episode dukker en 

mystisk mann opp i Solbekk. 

21.00: Nyhetene og været 

21.10: Familiesagaen De syv søstre 


21.40: Rebusløpet 

Tom Sterri gir kjendiser intrikate oppgaver 

og sender dem ut på ukjente 

veier i Norges tre største byer. 

22.10: Håndball: Drammen – 

Prosesa Ademar Leon 

Champions League kamp, menn. 

23.10: «Beyond Therapy» 


I rollene: Julie Haggerty, Jeff 

Goldblum og Tom Conti. 

Regi: Robert Altman. 

(Anb. aldersgrense: 16 år). 

00.45: Været 

00.55: The Knock (11) (r) 


08.00: Morgensending 

12.35: De lärde i Lund (r) 

13.05: Musik Sverige Runt (r) 

14.00: Segling: Whitbread Round the 

World Race 

14.30: Veckans NHL 

15.00: Tipslördag 

15.05: Vinnare! 


16.00: Engelsk ligafotboll 


17.00: Engelsk ligafotboll 


18.00: Vinnare! 


18.23: Keno 

18.30: Nyheterna med vädret 

18.45: Bingolotto 

19.45: Inför Meloditävlingen 1997 

19.50: Bingolotto, forts 

20.20: Inför När & Fjärran 

20.25: Bingolotto, forts 

21.00: «Mambo Kings» 

22.00: Nyheterna med vädret 

22.15: Filmen «Mambo Bings», forts 

23.15: Slaget om Tellus 

00.05: Sun Hills polisstation 

00.35: Dolda kameran: Playboy 

01.15: Kvinnofängelset 


Hollywood Love 

Så langt har barna, 

kvinnene og mennene 

fortalt om det 

beinharde livet i 

Hollywood. Nå er tiden 

inne for et dybdedykk 

inn i filmbyens 

intrikate kjærlighetsliv. 

Blant dem som skal fortelle oss om 

sine kjærlighetsgleder og -sorger er superstjernene 

Bette Midler, Goldie Hawn, Sharone 

Stone, Denzel Washington og NYPD Blue 

stjernen Dennis Franz. 

TV2 kl. 19.30 

12.20: Siste nytt fra Hollywood 

13.15: Disneymatiné: «Minerva – 

Den Freidige» 

(You Ruined My Life) Amerikansk 

familiefilm fra 1987. 

I rollene: Soleil Moon Frye, Paul 

Reiser og Mimi Rogers. Regi: David 

Ashwell. (Anb. aldersgrense: 7 år). 

14.50: NBA Basketball 

15.50: Star Trek: The Next 

Generation (92) 

16.45: Mr. Rhodes (12) (r) 

17.10: Balki & Larry (61) (r) 

17.40: Cooper og gjengen (10) 

18.10: Steg for steg (81) (r) 

18.40: Beverly Hills 90210 (185) (r) 

19.30: Fresh Prince i Bel Air 

(24) Am. komiserie. Sendt tidligere. 

20.00: Spinn 

Knut Borge leder oss gjennom spontan 

og lekende teatersport. 


20.55: Renegade 

(13:22) Amerikansk actionserie. 

Dusørjegeren Reno er på flukt fra 

loven, mistenkt for en forbrytelse han 

ikke har begått. 

21.50 

▼ 

Lørdagsfilm: «Massemor» 

(Serial Mom) Amerikansk svart 

komedie fra 1994. 

Beverly Sutphin er den perfekte 

husmor med en lykkelig familie. 

Men idyllen skjuler noen små, 

dystre hemmeligheter. Styrt av irrasjonelt 

raseri begynner Beverly 

å hevne seg på naboer, lærere 

og alle andre som forsurer familiens 

tilværelse. 

I rollene: Kathleen Turner, Ricki 

Lake og Sam Waterston. 

Regi: John Waters. (15 år). 

22.50: Aktuelt og været 

23.05: Lørdagsfilmen «Massemor», 

forts 

23.50: Nådeløs kveldskos med Tom 

Mathisen & Herodes Falsk (r) 

00.20: Høy risiko (22) 

01.10: Star Trek: The Next 

Generation (92) (r) 

02.00: Været 


08.30: Funsport: Jump the Bus 

Sesongsammendrag (r). 

09.30: Ekstremsport 

Ekstreme leker i San Diego, USA (r). 

10.30: Seiling: Whitbread Round the 

World Race for the Volvo Trophy 

Tilbakeblikk. 

11.30: Tennis 

Kreml cup direkte fra Moskva i Russland. 

15.00: Seiling: Whitbread Round the 

World Race for the Volvo Trophy 

(r) 

16.00: Tennis 

Scania Stockholm fra Stockholm i 

Sverige (r). 

18.30: Bob 

Verdenscupkonkurranse fra Kanada (r). 

20.00: Ridning 

Verdencupkonkurranse direkte fra Belgia. 

22.00: Supercross 

VM 1997 fra Paris-Bercy i Frankrike. 

24.00: Sumobryting 

Grand Sumo Tournament fra Paris i 

Frankrike (r). 


«Beyond Therapy» 

TV2s nattfilm er en amerikansk komedie fra 

1986 med Jeff Goldblum og Julie Haggerty. 

På en fransk restaurant i New York venter 

Bruce nervøst på kvinnen som svarte på hans 

personlige annonse. 

Når kvinnen endelig 

ankommer, går ikke 

alt slik som ventet. 

Deres konversasjon 

blir mer og mer merkelig, 

og det ender 

med at Prudence forsvinner 

fra stevnemøtet. 

TV2 kl. 23.10 

07.30: Barnetreer’n 

09.45: Den sorte hingsten (49) (r) 

10.15: TV-Shop 

11.35: Par i hjerter (65) (r) 

12.30: Motorsport. 

13.00: Sportrettet: Hanne Haugland 

Sendt onsdag. 

13.30: NFL – Touchdown 

14.30: Fangene på fortet (r) 

15.30: Simpsons (r) 

16.00: Familien Monroe (7) (r) 

16.55: Melrose Place (142) (r) 

17.50: Det beste fra Ricki Lake (r) 

18.45: Naturens herskere: 

Attenboroughs verden 

Naturdokumentar. 

19.45: Superstars 

Våre beste idrettsutøvere møtes til 

dyst for å konkurrere om tittelen 

«Årets Superstar». 

Sendt tirsdag 

21.00: Komplottet 

Programleder Leif Erik Forberg og 

co. lurer norske kjendiser opp i utrolige 

situasjoner med skjult kamera og 

mikrofon. 


22.00 

▼ 

«Med rett til å drepe» 

Britisk action fra 1989. James 

Bond forfølger en narkotikakonge 

for å hevne angrepet på sin beste 

venn. 

I rollene: Timothy Dalton, Carey 

Lowell og Robert Davi. 

Regi: John Glen. (15 år). 

00.35: «Forbudt» 

(Forbidden) Amerikansk krigsdrama 

fra 1985 basert på en sann historie. 

I rollene: Jacqueline Bisset, Jurgen 

Prochnow og Irene Worth. 

Regi: Anthony Page. 


02.40: «Lovens bøddel» 

(Q & A) Amerikansk thriller fra 1990. 

En forbryter blir drept av en politimann. 

For den unge anklageren virker 

saken opplagt – politimannen 

skjøt i selvforsvar. 

I rollene: Nick Nolte, Timothy Hutton 

og Armand Assante. Regi: Sidney 

Lumet. (Anb. aldersgrense: 15 år). 


18.00: Terra X: Faraoenes forbannelse. 

I 1922 ble Tut-anch-Amons grav avdekket. 

Kort tid etter døde mange av egyptologene 

på mystisk vis (N) 

18.30: På leting: Mumisering. 

Mennesket anstrenger seg til det ytterste 

for å bevare sitt legeme etter døden (N) 

19.00: Historiens mysterier: Sfinksen 

og pyramidenes gåte (N) 

20.00: Store egyptere: Tut-Anch- 

Amon (N) 

21.00: Discovery nyheter 

21.30: Værets undere: Vind og bølger 

(N) 

22.00: Kloden raser: Snøras (N) 

23.00: Krigens våpen: Hangarskip i 

krig. 

De amerikanske hangarskipene unnslapp 

Pearl Harbour og ble senere avgjørende 

under hele Stillehavskrigen (N) 

24.00: Arthur C. Clarke: Spøkelser, 

gjenferd og hjemsøkte hus (N) 

00.30: Arthur C. Clarke: Huldrer, 

gjengangere & fantastiske fotografier 

(N) 

07.35: Undervisningsprogram 

08.00: 100 kilo godis 

09.30: Hjärnkontoret 

10.15: Meahcce Vulle – med nya 

märkliga upptåg 

10.30: För barn – på finska: Juttu 

10.45: Hej små knattar! 

11.15: Sisu-TV 

11.30: Världens geografi 

12.30: Språka – för invandrare 

13.40: Tango 

14.10: Robert Bro- berg & dalbana 

15.10: Mosaik 

16.00: Videodagboken: Erik – ett 

egensinnigt liv 

17.00: Månadens konsert 

17.50: Lakme 

Delibes musikk i en vakker opera 

av Pascal Roulin. 

18.00: Fem myror är fler än fyra 

elefanter 

Barneprogram. 

18.30: Stjärnhuset 

Mytha og Astro forteller stjernebildenes 

historie. Sendt tidligere. 

19.00: På Zoo 

Naturserie. 

Safari langs Sarapiqui-elva gjennom 

regnskogen i Costa Rica. 

19.20: Duschsnack 

Kortfilm fra Norge. 

19.30: Kenny Starfighter 

(6:6) Svensk eventyrserie. 

I kveld: «Kenny kommer tilbake». 

20.00: Expedition Robinson 

Lagkonkurranse på Tengah. 

21.00: Aktuellt 

21.15: Ella Fitzgerald – The First 

Lady of Song 

Året 1985 opptrådte Ella Fitzgerald 

på Gröna Lund i Stockholm med 

Paul Smith’s trio. Sendt tidligere. 

22.15: Regnbågsbarnen 

Dokumentar. 

Sangeren Josephine Bakers 12 

adoptivbarn forteller om sitt liv etter 

at de forsvant ut av rampelyset da 

moren døde i 1975. 

23.15: Scali 

(17:22) Amerikansk serie om den 

sympatiske politisjefen Tony Scali. 

I kveld: Rachel havner i gisseldrama 

i en bank. 

00.05: Musikspegeln 

Med bl.a. Martin Fröst og Karl Ove 

Mannberg. Sendt tidligere. 

00.35: Bildjournalen 

Om kunst og kunstnere. 



08.05: Livslust 

08.30: Gröna rum 

09.00: Aspegren mitt i maten 

09.30: Plus 

10.00: Mitt i naturen 

10.30: Äventyr 

11.00: På teckenspråk 

12.00: Norra magasinet 

13.00: På spåret 

14.00: Dokument utifrån: Jevgenij 

Chaldej – fotograf under Stalin 

15.00: Tennis: Stockholm Open 

17.45: Lotto 

17.55: Helgmålsbön 

18.00: Aktuellt och väder 

18.15: Svenska Ljus 

19.10: Extraljus – ettertanker 

19.15: Sportnytt 

19.30: Rapport med väder 

20.00: Mordet, huset och arvet 

20.55: Anslagstavlan 

21.00: «V.I. Warshawski – kvinna 

med rätt att döda» 

Amerikansk thriller fra 1991. 

Kjæresten til privatdetektiven 

Victoria omkommer i en mystisk 

eksplosjon, og hun overtar ansvaret 

for hans datter. Victoria får mistanke 

om at eksplosjonen ikke var 

en ulykke, og bestemmer seg for å 

undersøke saken nærmere. 

I rollene: Kathleen Turner og Jay O. 

Sanders. Regi: Jeff Kanew. 

22.30: Rapport 

22.35: Let’s go 

Talkshow med Erik Haag. 

23.20: Skärgårdsdoktorn 

(4:6) Svensk dramaserie. 



Naturens herskere 

Kveldens program 

handler om hvor farlig 

selve oppveksten er 

for nesten alle dyrearter. 

Ungene er 

svært sårbare når de 

er små, flere blir også 

overlatt til seg selv når de bare er noen få 

uker gamle. Elefantene derimot, holder sammen 

hele livet. Noen dyrearter synkroniserer 

også fødslene sine slik at de kan dra nytte av 

hverandre i jakten på føde. 

TV3 kl. 18.45


RADIO 


06.03: Sølvsuper 


07.10: Lirekassen 

08.03: Sangtimen 

08.55: Været 

09.03: Naturens verden 

10.03: Titimen 

11.02: Høymesse i Nidarosdomen 


12.03: På kirkebakken 


12.32: Artist på søndag 

13.03: Timen er din 

14.03: Norsk på norsk 



14.59: Trafikkradio 

15.03: Musikk på bølgelengde 

15.59: Trafikkradio 

16.03: VM-kvalifisering ishockey: 

Norge – Kasakhstan 


16.40: Norge – Kasakhstan – forts. 

17.03: Været 

17.07: Ønskekonserten 

18.03: Norge – Kasakhstan – forts. 

18.30: Helgeslutt 

20.03: På kirkebakken 

20.30: Salmer til alle tider 

21.03: Lirekassen 


22.15: Melodiradio 

22.30: Rapport fra Sameland 

23.03: Bare Erik 

00.05: Nattradioen 


06.03: Norsk på CD 

07.03: Møte med filmskaperen 

Jan Troell 

07.30: Visebølgen 

08.03: Laudes 

08.18: På livet løs med 

Solveig Bøhle 

09.05: Klar en klassiker! 

09.30: Morgenkonserten 

11.02: Søndagsavisa 

12.05: Verdt å vite 

12.40: Språkteigen 

13.03: Søndagsposten 

14.03: På sporet – Nytt på CD 

15.05: Radiodokumentaren 

15.50: Lytt på radio! 

16.03: Musikkantikk 


16.40: Mørkets opplevelser – 

P2s filmmagasin 

17.00: Radioransj med SnerrK! 

18.03: Været 

18.10: Valdreskveld 

19.03: Ønskediktet 

19.30: Klang i katedralen 

20.00: Opera! 

22.30: Kjærligheten – vår tids 

sekulariserte 

23.03: Søndagsposten 

00.05: Klassisk nattradio 

06.03: Plysch. Dagsnytt hver time 

09.03: Pysch 

12.03: XXL 

14.03: Knebel 

16.03: Hybel 

18.03: Albin. Tlf: 73 51 06 00 

21.03: Roxrevyen konsert: 

Death In Vegas 

24.00: Dagsnytt. 

Deretter Nattradioen i samsending 

med P1 

Nyheter hver hele time 06–24, 

hver halvtime 06–09 og 16–18 

06.00: Morgenstemning 

07.30: Over en åpen bibel 

08.00: Revehiet 

09.00: P4s Radiofrokost 

11.00: Ditt ønske 

12.00: Tigergutt 

13.00: De beste til 

14.00: Norsk Artist Spesial 

15.00: Skeive Skiver 

16.00: Trafikk og Musikk 

17.00: Sport og Musikk 

20.00: Trafikk og musikk 

21.00: Hit 40 

22.00: Nyheter m/sport 

22.05: Hit 40, forts 

23.00: Sen Søndag 

01.00: Mens andre sover 

✔ 

08.00: Barnas morgenstund 

09.00: Disneytimen (t.tv) 

09.55: Mánid-tv (r) 

10.10: Snurre Sprett & Co 

10.15: Fra St. Petersburg til 

Drammen (r) 

10.30: Nordisk dokumentar: Med 

vikingbåt i vesterveg: Under 

norskekysten (t.tv) (2:2) 

11.00: Gudstjeneste fra Det norske 

Radiumhospital 

11.45-12.15: Ut i naturen (r) 

13.00: «Krafttak mot kreft» 

14.00: «Danny og den store 

fasanjakten» 

Br. spillefilm fra 1989 med Jeremy 

Irons og Samuel Irons. 

15.35: Pakket og klart: Det ukjente 

Kreta (r) 

15.45: Natur og kultur: Vannveien i 

Akershus (t.tv) (7:8) 

16.00: «Krafttak mot kreft» – forts. 

18.00: Barne-TV 

«Lillys butikk». «Teddybjørnens vise». 

18.30: Heia Norge 

19.00: «Krafttak mot kreft» – fort. 

19.30: Dagsrevyen (t.tv) 

20.00 

▼ 

Offshore 


Oljeplattformen Huldra rommer 

kollegialt samarbeid, intriger, gleder 

og maktkamp. Huldra stopper 

ikke i Nordsjøen, hun strekker 

seg inn i oljearbeidernes privatog 

familieliv langs hele norskekysten. 

(t.tv) 

20.30: «Krafttak mot kreft» – 

fortsetter 

21.00: Sportsrevyen 


23.00: Kveldsnytt 


23.30: Lars-Jonas 

Ung og same, musiker og leilighetsarbeider. 

Svensk produksjon. 

24.00: Det tenkjande auge (t.tv) 

Funksjonell keramikk av Elisa 

Helland-Hansen og Gunnar Thorsen. 


18.00: «Fest i Florida» 

Amerikansk romantisk musikal fra 1953. 

19.35: Limbo 

19.45: Agenda: Toscana-reisen 

20.15: Puck: Spesial 

21.00: Dameavdelingen 

21.30: Filmkontrollen (t.tv) 

Kinopremierer, reportasjer og kortfilmer – 

presentert og kvalitetskontrollert av 

Filmredaksjonen. 

Du får ukens premierer slik 

Filmredaksjonen i NRK2 ser dem. 

Programleder er Lars Gudmestad. 


21.45: Kristoball 

Den norske regissøren Arild Kristos 

andre kortfilm. 

Den er rå, poetisk og moderne – selv om 

den er over tredve år gammel. 


22.00: Siste nytt 

fra Dagsrevyredaksjonen. 

22.10: Gilbert og George 

(1:2) Om to avantgarde-kunstnere 

som lever og samarbeider i Londons East 

End. 

Fra å være misforstått – eller ikke forstått 

– i det etablerte kulturliv, vekker deres 

kunst i dag stor internasjonal interesse. 


PÅ TV SØNDAG 9. NOVEMBER 

08.00: Barnas TV 2 

10.00: Lassie (82) 

10.25: Harry og familien Henderson 

10.55: Bonanza (21) 

11.50: Party of five (r) 

12.40: Vi seiler i medvind fra NOR (r) 

13.10: Stjerner i sikte (r) 

14.05: Matinè: «Shag» 

Tysk ungdomsfilm fra 1988. 

I rollene: Phoebe Cates, Scott Coffey 

og Bridget Fonda. 

Regi: Zelda Barron. (10 år). 

15.50: Babylon 5 (79) 

16.40: Party of five (55) 

17.30: Goal! 

18.00: Syng ut! – med Tore og koret 

18.30: Nyhetene og sporten 

18.55: Været 

19.00: Globus 2: Flaggermusens 

hemmelige liv 

Naturdokumentar. 

Det finnes nesten tusen arter rundt 

om i verden, og nesten en firedel av 

alle pattedyr er flaggermus. De er 

uvurderlige i opprettholdelsen av 

den økologiske balansen og likevel 

er mange arter truet av utrydning. 

20.00 

▼ 

Gutta på tur 

Noen av landets mest populære 

gutter legger ut på Norges mest 

populære gutteturer. 

21.00: Nyhetene 

21.25: Været 

21.30: Filmguiden 

21.50: «Mrs. Doubtfire» 


I rollene: Robin Williams, Sally Field 

og Pierce Brosnan. 

Regi: Chris Columbus. (10 år). 

23.55: Været 

00.05: Det gode liv i Alaska 

(10) Amerikansk komiserie. 

Den unge og nyutdannede legen 

Joel Fleishman flytter til Alaska for å 

gjøre unna plikttjenesten sin. Dette 

byr på forviklinger, overraskelser og 

morsomme situasjoner. 

00.55: Goal! 



08.00: Lattjo Lajban 

10.00: Disneytimmen 

11.00: Vann du på Bingolotto? 

11.10: Tre Kronor (r) 

12.05: Sikta mot stjärnorna (r) 

13.00: När & Fjärran (r) 

13.30: Det var här det hände 

13.40: Bibeln 

15.15: Galashow från Caesars Palace 

16.30: Tipsbingo 

17.00: Keno 

17.10: Gänget i Hollyoaks 

17.40: Dr Quinn 

18.30: Nyheterna 

18.50: Vädret 

18.55: FilmXtra 

19.10: Säsongsstart: 

Beverly Hills 90210 

20.00: Sporten 

20.30: Meloditävling 1997 

22.00: Nyheterna med Vädret 

22.20: Bakom kulisserna: Martin 

Beck, 

22.50: Den ryska oppositionens 

kvinna 

23.50: Segling: 

Whitbread Round the World Race 

00.20: Helgonet 

01.15: Charlies änglar 


Hjelp min dinosaurus 

er stjålet! 

Gjemt i skjelettet til 

en dinosaur ligger en 

mikrofilm med en internasjonalhemmelighet. 

Det blir et lystig 

kappløp mellom en 

bataljon britiske barnepiker og kinesiske etterretningsagenter 

for å finne filmen. 

Amerikansk komedie fra 1975 med Peter 

Ustinov og Helen Hayes. 

TVNorge kl. 14.25 

13.30: Huset på prærien (10) (r) 

14.25: Søndagsmatiné: «Hjelp, min 

dinosaurus er stjålet!» 


I rollene: Peter Ustinov, Helen Hayes 

og Clive Revill. 

Regi: Robert Stevenson. (12 år). 

16.05: NBA Action 

16.35: Mr. Rhodes (13) (r) 

Siste del . 

17.05: Balki & Larry (62) (r) 

I dag: «Forsvunnet». 

17.35: Cooper og gjengen (11) 

I dag: «Julenissens nye bag». 

18.05: Steg for steg (82) (r) 

«Man kan ikke kjøpe kjærlighet». 

18.35: Steve (136) (r) 

I kveld: «Pistolen». 

19.05: Fresh Prince i Bel Air (25) (r) 

I kveld: «Store ringvirkninger». 

19.35: Beverly Hills 90210 (188) 

I kveld: «Aloha! – del 1». 

20.25: Høy på pæra (23) (r) 

Britisk komiserie om den snobbete 

og overklassefikserte Hyacinth 

Bucket. 

21.00 

▼ 

Gjennom Nøkkelhullet 

Knut Borge inviterer til en kikk inn 

i kjente, norske hjem. 

21.55: Aktuelt og været 

22.10: Wesenstund 

Norsk talkshow. 

23.20: Lokale sendinger/Cosby – 

Med en fot i graven (16) (r) 

«...og alle hjerter gleder seg». 

23.50: «Cobra» 

Amerikansk thriller fra 1986. 

Politimannen Cobra skal finne en 

grusom seriemorder. Opererer morderen 

på egen hånd, eller er det flere 

involverte? 

I rollene: Sylvester Stallone, Birgitte 

Nielsen og Reni Santoni. 

Regi: George P. Cosmatos. 


01.15: Siste nytt fra Hollywood 

Underholdningsnyheter. 


02.05: Været 



Nations Cup i Washington, USA (r). 

09.30: Standarbiler 

BTCC-serien, sesongsammendrag (r). 


VM 1997 fra Paris-Bercy i Frankrike (r). 

11.30: Tennis 

Kreml Cup direkte fra Moskva i Russland. 

13.30: Gt-biler: China Zhuhai 

International Race ‘97 (r) 

15.00: Tennis 

Scania Stockholm Open fra Stockholm i 

Sverige. 


Verdenscupkonkurranse fra Belgia (r). 

18.30: Bob 

Verdenscupkonkurranse i Kanada (r). 


VM 1997 fra Paris-Bercy i Frankrike (r). 

22.00: Boksing 

Internasjonal proffkamp (r). 

23.00: Fotball 

VMs drømmelag. 

23.30: Seiling 

Whitbread Round the World Race 

for the Volvo Trophy. 

24.00: GT-biler 

China Zhuhai International Race ‘97. 


Fest i Florida 

Julie, stjernen i vannballett-showet på 

Cypress Gardens, mangler ikke beundrere. 

«Alle» er forelsket i henne – bortsett fra sjefen, 

Ray Lloyd. Han er så opptatt av å utnytte 

hennes sjarm, at han glemmer at den skjønne 

også er et menneske. 

Da Julie truer 

med å gifte seg med 

Hank, sin vannskipartner, 

klarer Ray å 

avlede henne med 

en tur til New York… 

NRK2 kl 18.00 

07.30: Barnetreer’n 

09.45: Brødrene Roman (15) (r) 

10.15: Den sorte hingsten (50) (r) 

10.45: TV-Shop 

11.25: Par i hjerter (68) (r) 

12.20: Rett i baret (r) 

12.50: Tarzan (17) (r) 

13.20: På lufta med George Wendt 

(7:8) Sendt tidligere. 

13.50: Latterkula (r) 

14.15: Serie A: Italiensk fotball 

Direkte fra en av kampene. 

16.35: Vi prøver igjen (12) (r) 

17.05: Heksen Sabrina (13) 

Amerikansk ungdomsserie. 

17.35: «Kvinnen i rødt» 

Am. komedie fra 1984 med Gene 

Wilder, Charles Grodin og Joseph 

Bologna. Regi: Gene Wilder. (12 år). 

19.10: Akutten (39) (r) 

Amerikansk serie. 

20.05: Moloney 

(14:22) Amerikansk actionserie. 

I kveld: Nick forsøker å overtale en 

stripperske til å offentliggjøre at hun 

som tenåring ble seksuelt misbrukt 

av en nåværende mektig dommer. 

21.00 

▼ 

Søndagsfilmen: 

«Innen rekkevidde» 

Amerikansk action fra 1993. 

I jakten på en seriemorder blir 

politimannen Tom Hardys far 

drept. Noen år senere er drapene 

i gang igjen og Hardy er overbevist 

om at det er en politimann 

som står bak drapene. I rollene: 

Bruce Willis og Sarah Jessica. 

Regi: Rowdy Herrington. (15 år). 

23.00: Sammen er vi kaos (14) 

23.30: Miami Vice (12) (r) 

00.25: «Zelig» 

Amerikansk film fra 1983 av og med 

Woody Allen. Filmen handler om en 

celebritet fra 20-årene, Leonard 

Zelig, som er så ivrig etter å skli inn i 

alle miljøer at han nærmest blir en 

menneskelig kamelon. (12 år) 

01.45: 48 timer (76) (r) 

Amerikansk dokumentarserie. 


18.00: Ekstreme maskiner: 

Superfly. Hvordan vil flyene utvikle seg i 

det 21. århundre? (N) 

19.00: Topp instruksjon: 

Store katter (N) 

20.00: Det overnaturlige: 

Havslangen. Historier fra australske 

farvann (N) 

20.30: Arthur C. Clarke: 

Å bryte koder (N) 

21.00: Discovery Show: 

Verdens farligste dyr (N) 


Husfluen. Å spise og å bli spist er en 

integrert del av fluens livssyklus (N) 


Verdens farligste dyr. Konsekvenser av 

menneskets overdrevne vennskap med 

farlige dyr (N) 

24.00: Discovery Magazine: 

Født til å drepe? 

08.00: OppåHoppa 

09.00: Anima-dårpippi 

09.20: TopHit 

09.30: Lilla sportspegeln 

10.00: Hippo 

10.30: Lasses & Morgans 

sopshow 

11.00: Bullen 

11.45: Musikbyrån 

12.30: Kenny Starfighter 

(6:6) Svensk eventyrserie i seks 

deler. I dag: «Kenny kommer 

tilbake». Sendt tidligere. 

13.00: Expedition: Robinson 

Lagkonkurranse på øya Tengah. 


14.00: Svenska Ljus 

(6:6) Serie om lysende idéer, 

oppfinnsomme mennesker og 

Sveriges utvikling. I dag: «Fra kaos 

vokser framtiden fram». 


14.55: Extraljus – ettertanker 


15.00: Tennis: Stockholm Open 

Direkte fra finalen. 

18.00: Lilla Teaterkompaniet 

(10:11) Dukketeaterserie. 

18.15: Söndagsöppet 

Familieunderholdning. 

20.00: Röda rummet 

Programmet der litteraturen står 

i sentrum. 

21.00: Aktuellt 

21.15: Speciellt 

Et program om ukene som gikk 

og dagene som kommer. 

22.00: 8 dagar 

Utenriksmagasin. 

22.35: Elbyl 

Samfunnsprogram for unge. 

23.20: Rederiet 

(156:162) Svensk dramaserie. 

I kveld: «Løst prat og harde ord». 


00.05: Detta har hänt 

Et program for nyhetshungrige. 




10.00: Högmässa 

11.00: Landet runt 

11.30: Skytte 

Til ca. 12.30 


15.10: Trafikmagasinet 

15.40: Packat och klart 

16.10: Striptease 

Programmet som speiler, gransker 

og avslører. Sendt tidligere. 

17.00: URsvenska – 

Låt språket flöda 

Svensk for videregående skole. 


17.30: Nordens historia 

Vannvei – maktvei. 

18.00: Aktuellt och väder 

18.15: På ren svenska 

Ordenes betydning, historikk og 

folkelige ord og vendinger får sin 

forklaring. 

18.45: Veckan med Gunnel Werner 

Aktuelle gjester kommenterer 

nyhetene i uka som gikk. 

19.25: Regionala nyheter 

19.30: Rapport med väder 

20.00: Snacka om nyheter 

Aktualitetsmagasin. 

20.30: Sportspegeln 

21.15: E-fekt 

I dag blant annet om arven etter 

Tsjernobyl. Vi besøker også Berlin 

som bygges om i rasende tempo. 

21.45: Regionala nyheter 

21.50: Uppdrag mord 

(1: 22) Amerikansk kriminalserie 

om etterforskere ved drapsavdelingen 

i Baltimore. 

Etter en mordbrann på et bryggeri, 

konfronteres Frank Pembleton med 

en ny kollega, Kellerman. 

22.40: Rapport 

22.45: Livsviktigt: Mörker och ljus 

Hvor mye skal man fortelle barna 

når noe vanskelig hender? Hva 

gjør vi når barna stiller viktige 

spørsmål? Sendt tidligere. 

23.35: Nike 

Aktuelle mennesker og nye fenomener 

i kulturens verden. 



Danny og den 

store fasanjakten 

Far og sønn Irons, 

Jeremy og Samuel, 

spiller far og sønn i 

spillefilmen etter 

Roald Dahls bok. 

Handlingen utspiller 

seg i England på femtitallet. Danny og faren 

hans bor i en gammel husvogn like ved bensinstasjonen 

og verkstedet som faren driver. 

Danny hjelper til i verkstedet og vet alt om 

biler. NRK1 kl 14.00


Hvem har 

kjøpt 

Ronaldo? 

Hvem er det egentlig som betaler 

når storklubbene kjøper nye 

spillere? 

NÅR gode fotballspillere skifter klubb er det 

mye penger inne i bildet. Henning Berg ble solgt 

fra Blackburn til Manchester United for 60 millioner. 

60 000 000. Ukelønna han får er vel litt bedre 

enn det en gjennomsnitts industriarbeider har. 

60 millioner er rekord når det gjelder norske 

fotballspillere. De beste internasjonale spillerne 

er enda dyrere. Da Ronaldo 

gikk fra Barcelona til Inter, 

kostet det den italienske storklubben 

godt over 200 millioner 

kroner. Alan Shearer har 

den engelske rekorden, med 

150 millioner fra Blackburn til 

Newcastle i fjor. 

200 millioner for et par bein 

som skal putte en lærball mel- 

STEINAR ALSOS 

Journalist 

OG NÅ SPORT… 

lom noen metallstenger er 

egentlig ganske vilt. Enda villere 

er det at dette ikke er en 

utgift, men en investering. Det 

lønner seg faktisk. Ikke bare i 

flere mål, bedre tabellplassering, flere tilskuere, 

høyere reklame- og TV-inntekter. Selv om også 

dette er gode penger å ta med når man skal vurdere 

hvor mye man kan betale for en ny spiss. 

Inter hadde sannsynligvis tjent inn Ronaldo før 

den italienske sesongen ble sparket igang i høst. 

På salg av drakter og annet såkalt supporterutstyr 

til fansen. Sånn blir det mannen i gata som betaler 

innkjøpet av Ronaldo. Sønnen på åtte må selvfølgelig 

ha drakt med «9-Ronaldo» på ryggen. For 

det har alle de andre gutta i gata. Uten drakt får 

man neppe spille spiss, kanskje får man ikke engang 

være med. Hadde det ikke vært for industriarbeider 

Alfonsos fotballidenskap, som har gått i 

arv til sønnen Roberto, så hadde neppe Inter hatt 

råd til en så dyr spiss. 

Derfor er det ikke tilfeldig at engelske klubber 

stadig lanserer nye drakter. Med litt andre mønstre 

enn i fjor. Eller forrige måned. Og selvfølgelig 

skal man ha egne bortedrakter. Tre sett. Nye 

for året. Det er dyrt å følge med TIDEN. Og Utviklingen. 

Men mange gjør det. Ikke fordi de forventer 

Effektivitet. Men fordi alle de andre gjør 

det. 

Og derfor er det selvfølgelig heller ikke tilfeldig 

at man har fått faste numre på draktene, at Solskjaer 

har nummer 20 og Leonhardsen 8, med 

navn og det hele. Da kan alle gutta ha drakten til 

sin spesielle favorittspiller. Eller til sine tre spesielle 

favorittspillere. Istedenfor å bare ha en drakt. 

Uten navn. Fordi numrene går på omgang, etter 

hvem som spiller akkurat den kampen. 

Heldigvis godtar ikke tilhengerne hva som 

helst lengre. Supporterklubber i England klager 

til klubbene sine, når det kommer nok en ny fargenyanse 

sånn at alle gutta i gata skal ha nye 

numre. De har etterhvert forstått hvem som betaler 

regninga for stadig dyrere spillere. Forhåpentligvis 

klarer de å bli mange nok som er sinte nok 

til å presse klubbene litt i riktig retning. 

Men selv om klubbene skulle bli presset til å 

bare komme med to nye draktsett årlig, har de 

nok av inntektsmuligheter allikevel. Roar 

Strands mål to minutter før slutt i Mesterligakampen 

mot Porto onsdag var alene verdt to 

millioner, som er belønningen UEFA gir for 

uavgjorte kamper. Skulle Rosenborg klare å 

komme seg til kvartfinalen, vanker det 15 millioner 

bare i premie. Reklameinntekter kommer i 

tillegg. 

Hvor kommer disse pengene fra? Næringslivet. 

I form av diverse reklameavtaler. Og de vet hva de 

gjør. For hver krone Nintendo PlayStation legger 

ned for å få lov til å presentere mesterligakampene 

på TV3, og det er ikke småtterier, vil de få penger 

igjen. Det er bare aldersbestemte lag som sponses 

av veldedighet. Ingen skal få meg til å tro at Kjell 

Inge Røkke hadde kjøpt opp Molde og Wimbledon 

hvis han ikke hadde tjent på det. 

Hvem er det da som betaler regningen? Hvis 

ikke klubbene gjør det, og ikke næringslivet, 

hvem er det da? Er det kanskje oss? Vanlige folk? 

Kan det være mannen i gata som betaler for for 

hele sirkuset? I form av at vi kjøper mer av visse 

merkevarer enn andre, etter at vi har sett på fotballkamp? 

Er vi så lett påvirkelige for reklame? 

Det er Alfonso som har kjøpt Ronaldo. 

LØRDAG 8.11. 

Asker: SOS rasisme arrangerer 

konsert på Club 3, klokka 

18.30. 

Trondheim: Aldri mer nazisme! 

Demonstrasjon fra Katedralskolen, 

klokka 13.00. Konsert på 

UFFA klokka 21.00. 

SØNDAG 9.11. 

Krystallnatten, markeringer over 

hele landet. 

Asker: Punktmarkering på Asker 

stasjon med appeller og kulturelle 

innslag. 

Oslo: Fakkeltog til minne om 

Krystallnatten, oppmøte på Jernbanetorget 

klokka 19.00. 

AKTIVISTKALENDEREN 

7. – 9. NOVEMBER 

Oslo: «Trenger verden EU?» 

Ungdom mot EU arrangerer 

konferanse om internasjonal politikk 

på Oppsal skole. Ring 22 

20 90 51 for program. 

Norsk Målungdom skiper til 

«Skulemålskonferansen – målstrid 

97». Mellom anna debatt 

mellom NMU og Unge Høgre 

lørdag klokka 10.00. Dønski 

vgs., Bærum. Gå av på Hauger 

T-stasjon. Ring 22 36 40 43 for 

program. 

MANDAG 10. 11. 

Oslo: Hva skjer med kjønn når 

kvinner seirer over menn i mas- 

UKE 46-47 

QUINO 

kuline prestisjesfærer? Helga 

Engs hus, Universitetet, Blindern, 

klokka 18.00. 

Oslo: «Kina – mellom tradisjon 

og modernisering». Amnesty Internasjonal 

arrangerer Kinakveld 

i sine lokaler Øvre Vollgt. 

13, klokka 19.30. 

ONSDAG 12.11 

Oslo: Markering utenfor den indonesiske 

ambassaden i protest 

mot okkupasjonen av Øst-Timor. 

Klokka 14.00 i SAIH-regi 

FREDAG 14.11. 

Stavanger: Kvinnefronten arrangerer 

møte med Chiku Ali. 

Kjønnslemlestelse – kultur eller 

tortur. Foredrag, video og debatt. 

Kulturhuset, klokka 18.00. 

LØRDAG 15.11. 

Stavanger: Kvinnefronten arrangerer 

møte om seksuallovbruddutvalgets 

innstilling. Kulturhuset, 

klokka 14.00. 

TIRSDAG 18.11. 

Oslo: Androgyn: frigjøring eller 

ny stereotypi? 

Paneldebatt med blant andre 

Wencke Muhleisen. Helga Engs 

hus, Universitetet, Blindern, klokka 

18.00.

lørdag 

Klassekampen 

Magasinet • 8. november 1997 

cape town: 

– Våpen? Konstabel 

Rautenbach ransaker 

en ung gutt i ghettoen Guguleto 

utenfor Cape Town. Gutten er ube- 

væpnet, men det er ikke uvanlig at 

13-14 åringer bærer revolver i det- 

te strøket – som er blandt verdens 

mest voldelige nabolag. Politiet i 

Guguleto plukket opp 900 lik i fjor, 

i et politidistrikt på størrelse med 

Oslo sentrum. Det dreier seg om 

svarte som dreper svarte – som re- 

gel i fylla. 

side 22, 23, 24, 25 og 26 

FOTO: RUNE ERAKER


BILJARD – PÅ 

«KHOLEKA’S PLACE»: 

Baren «Kholeka’s Place» i utkanten 

av Guguleto er et populært 

samlingssted for folk i alle aldre: 

Biljard og koselig småprat på 

ukedagene, fyll og slåssing i helgene. 

Det svinger av folks livsstil 

i de svarte townshipene – på 

både godt og vondt. 

BEIN I NESA: 

Kholeka selv styrer sitt lille 

kongerike – «Kholeka’s Place» – 

med lun varme og et glødende 

engasjement. Øl-salg og sosialt 

arbeid hånd i hånd: Hun er aktiv 

i ANC’s kvinneorganisasjon, leder 

i den lokale gatekommiteen, 

grunnlegger av den første biljard-klubben 

i Guguleto – og innehaver 

av den mest populære 

baren i nabolaget.


FRA SPØK 

TIL ALVOR: 

Trangboddhet, fattigdom, 

arbeidsløshet og alkohol 

er en eksplosiv blanding. 

Denne krangelen ender 

godt – altfor ofte ender 

håndgemeng i knivstikking 

og drap i Guguleto. 

Voldens 

nabolag 

Vi leter etter en av «englene» til biskop 

Desmond Tutu, men alle vi spør om veien 

er kanon fulle. Det er kort avstand mellom 

himmel og helvete i det nye demokratiske 

Sør-Afrika – og i Cape Town går 

grensen ved en golfbane. 

Tekst ARNE JØRSTAD RIISE Foto RUNE ERAKER 

FREDAG KVELD: 

Toto Kula ble 21 år gammel. Nå ligger en av stamgjestene på «Kholeka’s Place» 

på den mørke grusgangen – skutt gjennom hodet på kloss hold. Denne fredagen 

er han helgefyllas første mordoffer i Guguleto. Foreldrene kommer til åstedet; 

snører av ham skoene, løsner klokken. Moren spør forsiktig: «vet noen hvem 

som drepte sønnen vår?». Hun må svare selv – «neivel». 

Vi finner henne til slutt, Desmond Tutus 

engel: Søster Nomalanga Mosala 

tar vennlig i mot oss i St. Peters Kirken 

i ghettoen Kayelitsha. Hun er en 

65 år gammel vital kvinne, som har 

drevet sosialt arbeid for den angelikanske 

kirken i de svarte «townshipene» 

(ghettoene) utenfor Cape Town 

i over tretti år. I de neste to ukene er 

hun vår veiviser, og vårt svarte alibi i 

ghettoene Kayelitsha og Guguleto – 

hvor Sør-Afrika viser seg frem fra sin 

mest elendige, og gåtefulle side. 

Kayelitsha og Guguleto er en del av 

et 20 kilometer langt belte av fattige 

svarte «townships» utenfor Cape 

Town. To millioner mennesker bor i 

denne rekken av små murhus, plan- 

Fortsetter på neste side


SLAGMARK: 

Det er travelt på intensiv-avdelingen på sykehuset som betjener Gugleto 

og Kayalitsha i helgene: Fullt kjør fra fredag kveld til søndag 

ettermiddag – med knivstikk, hogg fra macheter og skuddskader. 

«4-5 pasienter i timen, de fleste er så fulle at de ikke har fått med 

seg hva som har skjedd», forteller Dr.Andreas Gajer. 

KIRKETID: 

På søndager inviteres det inn til utallige kirkesamfunn i de svarte 

townshipene – men mange velger heller å gå på fylla når kirkeklokkene 

ringer. Alkoholen er fattigmanns svøpe i store deler av verden 

– så også i Sør-Afrika: I underkant av tre kroner for en langpils kan 

de fleste klare! 

RASK LUNCH: 

En kilo fin lever godgjør seg på grillen for konstabel T.T.George, under 

en pause i patruljeringen av Guguleto. «Det er ikke ofte vi har 

folket på vår side – men blir de selv utsatt for noe kriminellt, så tilkaller 

de oss. De begynner å få tillit til politiet – men minnene fra 

politiets opptreden i apartheid-tiden henger godt i», sier George. 

keskur, og rønner som strekker seg 

nordover langs motorveien N2 – mot 

de velstående vindistriktene Paarl, 

og Wellington. Cape Town by, også 

kalt «Sør-Afrikas hvite perle», er adskilt 

fra ghettoene av en velfrisert 18 

hulls golfbane – slår du for langt på 

hull nummer 9 havner ballen din i 

slummen. 

Avkjøringene til de svarte ghettoene 

i dette området – «Cross-Roads», 

«Langa», «Kayelitsha», «Guguleto» – 

er godt merket fra N2, men skiltene 

bør ikke oppfattes som noen invitasjon 

til hvite turister på vei til vinsmaking 

på vingårdene. Apartheidstaten 

er riktignok avskaffet, men hatet 

den skapte mellom svarte og hvite 

er det ikke. Raseskillet lever videre i 

Sør Afrika, og hvite kan være utsatte 

ofre i de svarte bydelene – som er 

blant verdens mest voldelige nabolag. 

Verdens Helseorganisasjon (WHO) 

hevder at Sør-Afrika er verdens mest 

voldelige samfunn, om en ser bort fra 

stater i krig. Drapsraten i Sør-Afrika 

anslo de i 1995 til å være 54 mord pr 

100 000 innbyggere Det er over dobbelt 

sa høyt som i land nummer to på 

listen – øya St Lucia i det Karibiske 

hav. I følge WHO blir to mennesker 

drept hver time i Sør-Afrika. I den 

samme timen blir fire kvinner voldtatt, 

ti væpnede ran finner sted, ti biler 

stjeles, og det begås innbrudd i 

tretti hus. 

Tallene er nesten ikke til å tro. Men 

etter å ha fulgt politiet i Guguleto i et 

døgn forstår vi at WHO kan ha rett. 

For Guguleto tilhører et av de nabolagene 

hvor det er like vanlig å eie en 

revolver som et førerkort, og hvor den 

grove voldskriminaliteten er så ekstremt 

høy at politiet knapt rekker å 

identifisere ofrene – langt mindre et-


terforske sakene – før neste forbrytelse 

har skjedd. Vi kommer til politistasjonen 

klokken 20.45 fredag kveld, og 

har ikke vært der i mer enn fem minutter 

da meldingen om det første 

drapet kommer inn: En mann er skutt 

bare noen hundre meter fra stasjonen. 

– Dette kan bli en travel natt, sier inspektør 

Murray, idet vi rykker ut til 

åstedet. 

Gutten som ligger død på den smale 

grusgangen heter Toto Kula. Han ble 

ikke mer enn 21 år gammel, og er helgefyllas 

første mordoffer i Guguleto 

– Han er skutt gjennom hodet på 

kloss hold, men dette er ikke et ran. 

Han har klokken sin på armen, og skoene 

hans er heller ikke stjålet. Antakelig 

har han kranglet med venner om 

en bagatell, før de har avgjort krangelen 

ved å stikke en pistol opp i fjeset 

hans, mumler inspektør Murray, 

mens han leter etter tomhylser i gres- 

set rundt liket. Tekniske bevis bidrar 

under normale omstendigheter til å 

løse drapssaker, men sjelden i Guguleto. 

– Vi plukker opp cirka 900 lik i året 

her i Guguleto. 5-600 av dem blir klassifisert 

som mord, men bare 7-8 prosent 

av sakene blir oppklart. De som dreper 

her har over 90 prosent sjanse for a slippe 

unna, konstaterer Murray. Han har 

syv år bak seg som detektiv ved politiet 

i Guguleto, og har nå 225 uløste drapssaker 

på pulten sin. Ingen daterer seg 

lenger tilbake enn til januar 1995. Fcm 

kollegaer har like mange uløste saker, 

fra samme periode. Dette gir i sum mer 

enn tusen uoppklarte drapssaker de to 

siste årene i Guguleto! 

Riktignok har Guguleto 350 000 innbyggere. 

Men de bor tett – i utstrekning 

er ikke politidistriktet større enn 

Hamar sentrum. Måtte noen se til dem 

i nåde! 

Nyheten om drapet på Toto Kula 

har spredd seg, og mengden av nysgjerrige 

øker. De holdes tilbake av 10- 

12 soldater fra den Sør Afrikanske hæren 

– som bistår politiet gjennom natten. 

Soldatene er kledd i full stridsutrustning: 

Automatrifler, skuddsikre 

vester, og granater: Guguleto minner 

om en krigssone, ikke om et sted hvor 

en ny generasjon svarte barn kan vokse 

opp som sunne borgere. Borgere 

som kan delta i byggingen av det nye 

Sør Afrika, i utformingen av den demokratiske 

drømmen som overlevde 

50 år med apartheid, og som skal realiseres 

etter at ANC vant landets første 

frie valg i april 1994. 

Sør-Afrika har riktignok lenge vært 

et samfunn med et høyt konfliktnivå. 

For eksempel ble tretti tusen mennesker 

drept i politisk uro fra 1990 til 

1994. Men den politiske volden hadde 

en mening for folk – den ble sett som 

Fortsetter på neste side 

DOP – MEN 

HVA SÅ? 

Tenåringene i Guguleto tilhører 

den første generasjonen 

svarte som skal entre 

voksenverdenen uten apertheid. 

Men utsiktene er 

ikke dermed sagt lyse: 

Åtte av ti ungdommer i Guguleto 

vil aldri finne en ordinært 

lønnet jobb. For 

mange er det mest naturlige 

karrierevalget å slå inn 

på en kriminell løpebane.


«DRA TIL HELVETE» 

Politiet angripes av et rasende begravelsesfølge 

i Guguleto. Det er en 

19 år gammel gangsterleder – regelrett 

henrettet inne på en kirkegård 

av en rivaliserende bande helgen 

før – som jordfestes, da politiet 

observerer en ung gutt med revolver 

i nærheten av kisten. Da de forsøker 

å pågripe ham, eksploderer 

folkemengden: Gutten med revolverern 

er en av deres. Politiet var tidligere 

apartheid-regimets forlengede 

arm – og nyter fremdeles liten 

tillit blandt de svarte i Sør-Afrika. 

Neste lørdag kommer del 2 

i denne fotoreportasjen 

en nødvendig del av kampen som førte 

frem til avskaffelsen av apartheid. 

I et slikt perspektiv er volden i Guguleto 

meningsløs – den leder ikke mot 

noen politisk gevinst. Den handler om 

svarte som dreper svarte (som regel fra 

sin egen stamme), om fattige som raner 

fattige, om undertrykte menn som voldtar 

undertrykte kvinner. Volden har ingen 

politiske overtoner – selv om den har 

politiske årsaker, men vitner om et samfunn 

i oppløsning. 

Om et samfunn med et høyt aggresjons 

og frustrasjonsnivå, hvor respekten 

for menneskeliv er liten – om et samfunn 

som er i krig mcd seg selv. 

Forklaringene som gis på voldskriminaliteten 

I Sør Afrika er todelt: For det 

første at den bunner i et fattigdomsproblem. 

I Guguleto er det for eksempel 

bare to av ti som noen gang finner seg en 

ordinær betalt jobb. Et av de mest nærliggendc, 

og desidert mer lukrative karrierevalgene 

for mange unge er dermed 

å slå inn på en kriminell løpebane. Men 

mangc land er like fattige som Sør Afrika, 

uten at de har en tilnærmet like høy 

forekomst av voldskriminalitet. Det må 

være noe mer! 

Dermed er vi inne på den andre, og 

den mest interessante, delen av forklaringen. 

Svaret her er: Apartheid systemet! 

Dette systemet ranet den svarte befolkningen 

for deres menneskeverd, de 

var ikke tildelt noen borgerrettigheter, 

og ble dermed regnet som «ikke-mennesker». 

Apartheid staten sendte ut en 

klar beskjed: «Noen liv er verdt mer enn 

andre». Kampanjen ble så grundig 

gjennomført at det er naturlig å tro at 

budskapet til slutt ble akseptert som 

sannhet av ofrene selv – den svarte befolkningen. 

I så fall skapte Apartheid staten et 

monster av et samfunn – som så og si er 

disponert for mord: «Hva spiller det for 

noen rolle om man dreper, hvis de man 

dreper likevel ikke har noen verdi?» 

Verden jublet sammen med ANC da 

de vant Sør Afrikas første frie valg i 1994: 

Det var det gode som seiret mot det 

onde, og feiringen var hcmningsløs. Men 

ettcr festen kommer bakrusen, og de 

som styrer i Sør Afrika nå sliter med en 

voldsom hodepine. Nei, det nye demo- 

kratiet har ikke bare vært snilt mot Sør- 

Afrika. ANC gikk til en nesten umulig 

oppgave da de dannet regjering. Landet 

var kjørt i grøfta etter 50 år med apartheid, 

og forventningene til ANC var urealistisk 

høye. Nå skulle all urettferdighet 

fra apartheid tiden rettes opp – i en 

fei! 

Men det tar tid å snu en supertanker i 

siget – selv med Nelson Mandela ved roret. 

Selv blant mange hvite er Mandela 

en høyt respektert politiker. Det finnes 

til og med de som har oppdaget at en 

svart flertallsregjering ikke nødvendigvis 

betyr at de får himmelen i hodet. 

Blant de mange svarte er Mandela noe 

mye mer enn en respektert politiker – 

han er en legende, et ikon, en slags gud. 

Men selv ikke Mandela kan utrette undere 

– selv ikke han kan plukke ned solen 

og månen. 

Faktum er at de fleste i Sør-Afrika 

ikke har opplevd noen positiv kursendring 

i sin egen hverdag etter tre år med 

ANC. 

Landets 12-15 millioner lutfattige 

mennesker begynner allerede å bli utålmodige. 

Mange av velgerne så ikke på 

stemmeseddelen i 1994 som en stemmeseddel 

– men som en handlelapp. Nå 

opplever de at ANC ikke makter å levere 

varene. 

For den fattige svarte befolkningen er 

borgerrettigheter, ytringsfrihet, og demokrati 

vel og bra - men bedre boliger, 

flere arbeidsplasser, elektrisitet, rent 

drikkevann, og mer penger i pungen er 

enda bedre. 

Foreløpig har disse tingene uteblitt 

for mange, og selv om utviklingen i Sør- 

Afrika går i positiv retning vil det ta tid – 

minst en generasjon - før folk flest har 

fått sine grunnleggende behov dekket. 

Har de tålmodighet til å vente på at det 

kan skje? 

Mandela er det samlende elementet i 

Sør-Afrika, og så lenge han befinner seg 

på scenen, er det brukbare sjanser for at 

folk holder seg i ro. Når han abdiserer, 

stiger sjansene for at folks frustrasjoner 

kommer til utrykk gjennom ulike former 

for politisk opprør. 

Mandcla nærmer seg 80 år, og det helt 

sentrale spørsmålet i Sør-Afrika nå er: 

Hva kommer etter Mandela?


Vaktmesterkompaniets barn 

I SMÅ øyeblikk flokes du inn i 

denne loven mot deg selv. Kanskje 

tok jeg feil – og all den menneskelige 

logikk, nei, kanskje 

heller retorikk, kan få enhver til 

å stoppe opp i livets svingdør. 

For hvem laget egentlig disse reglene 

– de hensiktsmessige 

flaggskipabstrakte (hjemmesider?) 

mellom-metoder for å rumpeslikke 

den aller nærmeste 

uansett hvilket sjikt du befinner 

deg i her i verden? Fy og fy. Men 

man snakker ikke høyt om det, 

langt mindre skriver om det. 

Neste gang går det hele kanskje 

rett i fløyten uten at ordet «kontroll» 

skulle falle inn i denne 

sammenhengen – og kanskje 

spille et lite puss på den tilfeldige? 

Kanskje på den rett og slett 

uheldige? Alt etter som. La dette 

være meg. 

Hvor mye inn må jeg gå for å 

komme ut? Var det inn du sa 

hele tiden? Uansett, i dette miksmakserieventyret 

vi alle er en 

del av, faller ikke det menneskelige 

prinsipp om tilblivelse inn 

som en naturlig planke. Disse 

veggene, disse dørene, ja, disse 

plankene.Råmaterialet ypperlig 

i sin naturlige form. Til slutt, 

hensynsfullt for denne gang – 

gir råmaterialet ikke avkastninger 

uten de nødvendige, foreløpige 

mål. 

«Jeg velsigner disse huser» i 

all sin makt – må de vokse og gro 

like lenge som blodeika jeg så i 

går. 

Og når vi uansett er en av Malcuts 

slitere; Vaktmesterkompa- 

niets barn, vil jeg holde en minnegudstjeneste 

om « en for alle, 

alle for en» – type sånn alla bergprekenen, 

hvis du skjønner – så 

får de som går, gå. 

Del 2 er i anmarsj: 

Dette med undertittelen: Bare 

kvinne, eller hvem er sjefen for 

de nye folkevognene til nettopp, 

ja, folket – er internet og denslags 

kommet for å bli? 

Filosofi er også (og kanskje 

kun?) for nybegynnere. For denne 

nyfikenheten hos selv de 

mest lærde professorer i livssyn 

og etikk ; jeg snakker ikke om et 

formspråk gitt av renessansens 

svirebrødre, men om denne undringen 

som kan slå en filosoferende 

trailersjåfør. Og da vel og 

merke en langtransportsjåfør. 

Det var ikke nok med at jeg 

var en del av den 4. Statsmakt; 

jeg sto også i fare for å miste min 

estetiske gitte natur for det sanne. 

Bulldozeren kalles nå for 

APROPOS 

Jeg har lenge lurt på denne loven, 

denne loven mot en selv.Vi kaller den 

følelser for ordens skyld – og noen ganger 

kommer det virkelige knipetaket. Hvem er 

jeg virkelig tro mot? 

Av TALE HUSEMOEN 

SVARTHVITT 

DAG-ARVE FORBERGSKOG 

«husmannsveien for videre utvikling 

av hensiktsmessige nye 

oppfinnelser.» 

«(Vi selger informasjon, derav 

ingen videre utvikling av det industraliserte 

samfunnet)» 

Bulldozeren er en fin metafor 

for treskemaskin. Bulldozeren 

kom jo etter treskemaskinen. 

Men jeg ser jo også at testiklene 

nå også ikke lenger bare er et 

avlslegeme eller naturprodukt. 

Microbites, som enkelte ganger 

kan forveksles med sukkerbiter 

som leder strøm, er en del av det 

man ikke lenger kaller for ordinære 

avlsobjekter, når reel spekulasjon 

kommer inn i bildet; 

(jeg tar for meg min egen eggstokk 

som både Nietszche og 

den siste hora jeg så i svingen i 

stad har klart å forme) Dette har 

en egen form for fornuft. Jeg siterer 

meg selv: Jeg har lenge 

tenkt på denne loven, denne loven 

mot en selv. Vi kaller den fø- 

Dag-Arve Forbergskog (f.1962) er en Trondheims-basert billedkunstner og fotograf. 

Han har en rekke utstillinger bak seg, bl.a. på Trøndelagsutstillingen og Høstutstillingen. 

Dette bildet er hentet fra serien «Velkommen til landet»(-95) . 

lelser for ordens skyld- og noen 

ganger kommer det virkelige 

knipetaket. Hvem er jeg virkelig 

tro mot? 

Disse eggene, et tegn på både 

handel og kommunikasjon (eks: 

«Du skal få egga dine du, 

U.S.A», som Allen Ginsberg formulerte 

for lenge, lenge siden). 

Ja,disse egga begynner å råtne. 

De fordunster helt, snart... Men 

sulten er fremdeles en kjensgjerning. 

Hvordan da formulere? 

Jeg sitter inntil et tre. Takk. 

Jeg føler meg hjemme. Jeg lener 

hodet mot stammen. Får en kongle 

i munnen, men har ennå 

ikke ropt. Jeg kaller meg selv for 

et avfallsprodukt. Jeg er nå ikke 

lenger bare en enveisløper, men 

også en enhet med en bitteliten 

åpning i høyre hjørne (her har 

jeg kommet inn helt på egenhånd), 

med forskjellige bestanddeler 

– Og flyet som passerer 

over meg, brøler: Spis, spis! Jeg 

får se hva som skjer. 

Og la meg nå få sitere Ludwig 

Andreas Feurbach(1804-72) fra 

Gottheit, Freiheit ind Unsterblichkeit 

vom Stanpunkte der 

Anthtropologie (1866) : «Der 

Mensch ist , was er isst.» Mennesket 

er hva det spiser. 

Filosofi er i vinden. Informasjonen 

strømmer på, og vi jafser 

det i oss. Vaktmesterkompaniets 

barn surfer. På inernet.Er det 

rart at det er mange stemmer 

inni hodet mitt? Kakafonisk 

oppbyggelig? 

Neppe. 

KLASSEKAMPEN FOR 20 ÅR SIA 

Fra sosialistisk land til 

farligste supermakt 

Sovjet er mest aggressiv og mest på offensiven 

av de to imperialistiske supermaktene USA og 

sovjet. Alikevel er de to supermaktene hovedfienden 

til verdens folk. 

Sovjet krever «livsrom» slik Hitler-Tyskland 

krevde «Lebensraum». Men slik Hitler blei 

knust vil sosialimperialismen også bli knust. 

Folkene i hele verden vil møte supermaktene 

med nasjonal-revolusjonær folkekrig. 

Noe av dette sa Pål Steigan, formann i AKPml, 

til over 1500 tilhørere på festmøtet som 

Oslo AKP-ml arrangerte søndag kveld i Konserthuset, 

i anledning 60-årsjubileet for Oktoberrevolusjonen. 

Han hilste de frammøtte veteranene 

fra den kommunistiske bevegelsen 

hjertelig velkommen, og sa at Oktoberrevolusjonen 

var som en stor demning som brast under 

presset for millionmassenes raseri da kapitalistklassen, 

godseierne og de andre snylterne 

mista grepet om det veldige Russland. Men 

Oktoberrevolusjonen er forrådt og Sovjet i dag 

er en kapitalstisk, imperialistisk og fascistisk 

stat. 

KLASSEKAMPEN FOR 10 ÅR SIA 

Williy Haugli refses 

Oslos politimester Willy Haugli får refs. Helsedirektoratet 

slår fast at han gir et misvisende 

bilde av legenes plikt til å gi politiet opplysninger 

om pasienter. Dette skjer etter at Klassekampen 

avslørte det ulovlige samarbeidet 

mellom politiet og Oslo Legevakt. 

Men om refsen hjelper er mer tvilsomt, for 

Hauglis spesielle rettsoppfatning dukker opp 

på nytt når han blir bedt om å kommentere saken. 

– Politiets oppgave er å samle så mye opplysninger 

som mulig, på mest mulig lovlig vis, sier 

Haugli til Klassekampen. 

Helsedirektoratet reagerte fort og skarpt mot 

uttalelsen hans, ved å sende ut en pressemelding 

– som i virkeligheten er en eneste lang 

refs av Haugli. 

UKAS DIKT 

Det er nok lys, 

nok kraft 

Dette minnet langt borte, heilt nært: 

Lyset i lampene, det enkle steget vekk frå 

parafinen, inn i det moderne. 

Komfyren. Fryseboksen. Maskinene 

som gjekk og gjekk, alt som var nytt 

og enklare enn før, dette som blei borte 

og likevel er med oss i gamle handgrep, 

gammal kunnskap om det vi var før lyset kom 

og lampene og det moderne og kraftindustrien 

og det er nok lys, nok kraft slik det er, 

vi kan sløse og enda blir det meir, enda meir 

lys og kraft og krefter til å halde ut dette 

som er der ein stad, usynleg, nesten ingen ting, 

og likevel er det der: den langsame oppvarminga, 

den langsame nedsmeltinga av det som held oss 

oppe, i balanse gjennom tusenvis av år, 

og vi kjenner dette utrygge, igjen dette uvisse 

mens vi sit rundt bålet og fortel historiene 

om sola og månen og den krafta som styrer 

oss, trass alt styrer oss og lar oss brenne 

sakte opp eller fryse til is, berre ved tanken 

brenne opp, sakte fryse til is. Dette minnet 

frå ein kveld ved bålet, tett inntil det moderne 

og det som forvirrar oss: Bålet som brenn 

og brenn, avbrenningsflammen frå 

Tjeldbergodden i det fjerne. 

Oddmund Hagen 

Fra litteraturheftet «Kraftord» som Fellesaksjonen 

mot gasskraftverk gir ut om kort tid.


JOHAN BOJER har i boka «Den siste viking» 

tegna et mektig sosialt portrett av 

lofotfiskernes liv. Med oppriktig beundring 

og sterk sosial harme skildrer han 

slitet, heltemotet og livet til han Kristaver 

Myran, han Jakob med litjfoten og alle de 

andre som seilte «Kobben» og «Sjøblomsten» 

mellom skumbrott og forlis og 

kjempa med gjeld og griske fiskekjøpere. 

Som takk for et langt liv i slit endte de 

kanskje livet som legdekaller, som Jakob 

med litjfoten. 

Boka er skrevet i 1921, og i en sosialrealistisk 

tradisjon som er svært så umoderne 

i dag. Meg treffer boka like sterkt den 

dag i dag, for Johan Bojer skriver om min 

egen historie, om mine forfedre. 

Fortellertradisjon 

Å komme fra en kystkultur med en sterk 

muntlig fortellertradisjon har sine sider. 

Blant anna mye kunnskap om de som levde 

før. 

Så når Johan Bojer skriver om storseglaren 

Jakob med litjfoten, som segler 

tvers over kvelvet på en forlist båt for å 

redde kameratene, så tenker jeg på han 

oldefar Seberg som gjorde det samme en 

stormfull vinterdag først på 1880-tallet. 

Ikke minst fordi jeg veit at hadde ikke 

han oldefar Seberg gjort det, så hadde 

ikke jeg sittet her i dag. For da redda han 

nemlig livet til han Alfred, som seinere 

blei far til mi farmor. 

Den nordnorske fortellertradisjonen 

har stor sans for gode formuleringer - de 

blir husket, sjøl etter hundre år. 

Og det hadde seg sånn, denne stormfulle 

vinterdagen på Lofothavet, at han oldefar 

Alfred var skårunge, altså førstereisgutt, 

på en båt, og bror hans, han Ola, 

som var to år eldre og følgelig veteran, 

hadde hyre ombord hos han Seberg. 

Han Seberg var født i 1859, han Ola i 

1865 og han Alfred i 1867, og ettersom det 

var Alfred sin første vinter på lofotfiske så 

må vel Alfred og Ola ha vært henholdsvis 

14 og 16 år, mens han Seberg var en røynt 

feskar på hele 22 år... 

Forlis 

Så kullseiler altså båten som Alfred er 

ombord på, og det ser stygt ut for mannskapet. 

De klamrer seg fast oppå kvelvet, 

oppå den velta båten, mens bølgene slår 

inn over dem. 

Gode råd er dyre; å segle inntil båten i 

slikt et vær lar seg vanskelig gjøre: Her 

må man ty til det største vågestykket og 

den siste løsninga i ei sådan stund; segle 

tvers over kvelvet og prøve å få med seg 

de som sitter der. Det høres umulig ut, 

men det gikk faktisk an; Nordlandsbåtene 

var flate under, og en båt som var kullseilt 

og lå med kjølen opp lå djupt i vannet. 

Med god manøvrering kunne man 

klare å komme fra det uten å knuse den 

båten som seilte over. Risikofritt var det 

absolutt ikke; i tillegg til at man risikerte 

å knuse båten kunne man også slå bort 

roret og miste styringa. Altså bokstavelig 

talt en redningsdåd med livet som innsats. 

Tilbake til mine folk. Han Seberg segler 

inn mot kvelvet, og nå står det om liv. 

Han Ola er to år eldre enn broren, og er 

livredd for å miste ham. Og angsten blir 

større enn den forventa stoiske roen. 

Så mens de seiler det remmer og tøy 

kan holde over kvelvet, skriker han Ola i 

vill angst: – Berg han Alfred - berg han 

først! 

Ei formulering så ekte og avslørende at 

den ble huska i bygda i all ettertid. Og 

ledd litt av, med den brutale galgenhumoren 

som følger med et hardt liv. 

Så når jeg over hundre år etterpå får 

gjenfortalt historia, hører jeg på tvers av 

alle disse årene ropene fra en vettskremt 

unggutt som var redd for lillebroren sin 

– Berg han Alfred - berg han først! 

Trollfjordslaget 

Men han Alfred vart berga, og han fortsatte 

å ro fiske livet ut, til han døde mett av 

dage i 1954. Og når jeg i dag leser om 

Trollfjordslaget, så tenker jeg på han oldefar 

Alfred, og veit at han var med der. 

Og Trollfjordslaget, det var den første 

store konfrontasjonen mellom stordrift 

og smådrift i fisket - man kunne også si 

mellom storfolk og småfolk. I Nordnorsk 

Kulturhistorie skildres tildragelsen sånn: 

«På morgenkvisten torsdag 6. Mars 

1890 samla hundrevis av fiskebåter seg 

utafor innløpet til Trollfjorden i Lofoten. 

Rasende lofotfiskere krevde tilgang til 

torskemengdene som i flere dager var 

Om 

vikinger, 

sjarker 

og lundefugler 

Boka «Den siste viking» fra 1921 omhandler lofotfiskernes 

liv mens fembøringene og åttringene 

fremdeles var hovedaktørene på Lofothavet. 

Johan Bojer beskriver der blant anna Trollfjordslaget 

i 1890, den første store konfrontasjonen 

mellom smådrift og stordrift i fiskeriene. 

I dag er det sjarkfiskaren og trålrederen som 

representerer hver sin part i konflikten. 

Lundefuglene har vært der hele tida. 

Men sjarker og lundefugler blir færre år for år.... 

tekst SISSEL HENRIKSEN 

Foto: Andreas Skagen 

blitt sperret inne av ei stengenot tvers 

over utløpet av den trange fjorden. Havets 

rikdommer ble vokta av fire dampskip 

og to mindre båter lenka sammen 

med kjettinger og trosser. «Slepp oss inn i 

fjorden, eller djevelen han annamme, slår 

vi dokker i hel,» heter det i Johan Bojers 

versjon, Den siste viking. Så dramatisk 

var det neppe, men fiskerne tok seg den 

rett de mente å ha. Etter en skikkelig 

slåsskamp måtte vaktmannskapene på 

blokadeskipene gi tapt». 

Sjarkfiskaren 

- vår tids siste viking 

Han Seberg, han Alfred og han Ola levde i 

ei anna tid, og bare biter av livene deres er 

bevart som minner for oss etterkommerne. 

Men jeg kjenner to andre brødre, som 

den dag i dag driver fiske utenfor Andøya 

- på sjark. 

Sjarkfiskerne langs kysten er vår tids 

siste vikinger. Ofte drar de langt ut i ville 

havet, og sikkerhetsforholdene har ikke 

alltid vært like gode. En gang var også 

disse brødrene ute i hardt vær. 

Dette var da overlevingsdrakter på sjarker 

var en relativt ny oppfinnelse, og eldstebroren 

hadde kjøpt drakt, men yngstemann 

hadde ikke tatt seg råd enda. 

Så kom de ut i virkelig grovt vær langt 

ute i havet, - hvor ille det var skjønte vi 

andre etterpå da vi fikk referert diskusjonen 

mellom gutta. Eldstemann ga nemlig 

lillebror beskjed om å ta på overlevingsdrakten. 

Lillebror nekta; 

– Det er din overlevingsdrakt, ta den på 

du. 

– Nei, sa storebror; du er ti år yngre enn 

meg og har to små barn; du skal ta den. 

Diskusjonen endte med at ingen av dem 

tok på drakten, og de kom vel i havn. 

Neste dag kjøpte yngstemann sin egen 

overlevingsdrakt. 

Vesle kamerat lundefugl 

Å se døden så til de grader i hvitøyet er 

tross alt ikke hverdagskost for fiskere i 

dag, sjøl om yrket ennå kan være både 

tøft og farlig. Men tross alskens moderne 

maskiner er nærheta til naturen en dagligdags 

affære. Ei anna historie fra eldstebroren 

i historia ovenfor, er om den gangen 

han kom ut for graute tjukk skodde 

langt ute i havet utafor Andøya, og radaren 

svikta. Og hva gjør man da? Til lands 

måtte han, men i hvilken retning lå land? 

– Men så fikk æ plutselig se noen lundefugler 

som kom andøvandes forbi med 

nebbet fullt av fisk, fortalte han. 

–Og æ skjønte jo at de hadde kurs for fuglebergene 

ved Bleik, et stykke sør for 

Andenes. Så æ slo på ekkoloddet og fulgte 

etter dem, og da det begynte å bli grunnere 

hav å se på ekkoloddet svingte æ 

den veien æ visste Andenes lå, beregna 

litt på tid og sånn, og kunne etter ei tids 

finmanøvrering bakke inn mellom moloene 

på havna på Andenes. 

– Vesle kamerat lundefugl, 

skriver Kjersti Ericsson i et dikt fra 1978: 

– vi står på samme side, 

vi som er gamle kjenninger 

fra hustrige morgentimer 

når sjarken kom inn 

med nattens fangst. 

Vesle sjøpapegøye 

som aldri savnet en palmestrand 

var det derfor din lave hilsen 

jog varmen i kroppen 

nesten som en kopp kaffe? 

Snoen biter fremdeles. 

Men sjarker og lundefugler 

blir færre år for år. 

Ungene dine 

forgiftes i egget 

ungene mine 

forgiftes i byen 

og din lave hilsen 

betyr noe annet nå: 

Hvor lenge 

skal giftmorderne 

gå løse? 

Vesle kamerat lundefugl 

vi har en hilsen tilbake: 

Vi står på samme side. 

I enhetsfronten 

har vi gjort en liten plass 

for lundefuglen. 

Sjark og tråler 

Vi skriver 1997, og sjarker og lundefugler 

blir fremdeles færre år for år. 

At bestanden av lundefugler tynnes ut 

er utvilsomt et resultat av menneskenes 

inngripen i naturen.


Foto: Geir Johnsen 

Men at sjarkfiskere er blitt en trua rase 

er en politisk beslutning som kystbefolkninga 

har kjempa en seig og utholdende 

kamp mot siden 1920-30-tallet. 

Nordnorsk Kulturhistorie skriver: 

«Fiskeridebatten i slutten av 1930-årene 

dreide seg ikke bare om priser. På nytt 

kom spørsmålet om selve grunnstrukturen 

i kystfisket opp til debatt. Igjen dreide 

det seg om kapitalkrefter utenfra og 

om kapitalkrevende redskaper». 

«Samtidig som den sterkt ekspanderende 

europeiske trålerflåten i økende 

grad søkte til de nordlige farvann, satsa 

flere kystfiskere langs norskekysten på 

havfiske. Målet for begge disse flåtene ble 

kystbankene utafor den norske territorialgrensa. 

Resultatet var brukskollisjoner, 

som ofte resulterte i store redskapstap for 

kystfiskerne. 

Men også hensynet til ressursgrunnlag 

og økologi ble brukt i den til dels svært 

hissige debatten om «trålplagen». «Den 

skrubber havbunnen ren for alt dyre- og 

planteliv, tang, tare, krebsdyr, skjell, reker, 

sjøstjerner, maneter osv., foruten fisken,» 

het det i Sunnmørsposten i 1926. 

Likevel var det ikke før en beskjeden 

norsk trålerflåte voks fram på 1930-tallet 

at spørsmålet ble politisk brennbart. Nå 

var det ikke lenger bare snakk om brukskollisjoner 

og økologi, nå gjaldt det den 

grunnleggende strukturen i kystfiskeriene. 

Kårkallene rundt i de nordnorske stuene 

kjente argumentene - fra 1890-årene. 

Trålersaken i 1930-åra er nok et eksempel 

på at fiskerne nordpå ikke var teknologifiendtlige, 

men strukturkonservative. 

Så lenge trålen kunne tilpasses innafor 

det tradisjonelle nordnorske kystfiske 

som f. Eks. når det gjaldt rekefiske, skapte 

det få konflikter. Det trua verken den 

sosiale eller økonomiske strukturen i næringen.» 

Nordnorsk Kulturhistorie peker videre 

på at et utstrakt trålerfiske krevde en så 

stor kapitalinnsats at det var en utopi for 

de nordnorske kystfiskerne på 1930-tallet. 

En vel så viktig sak for mange var - og 

er - nok livskvalitetaspektet: Å bli lønnsarbeider 

på en tråler er for mange kystfiskere 

et alternativ som frister lite. Noen år, 

mens man er unge og spreke, og kan stå 

på døgnet rundt i uke etter uke og tjene 

gode penger kan det vel være greit. Når 

man begynner å stifte familie, eller når 

kroppen begynner å krangle etter hardkjøret, 

er det mange som hopper av trålerlivet 

og vender tilbake til sjarken. 

Økologi 

Og økologiargumentet er der i dag som i 

1926. En sjarkfisker jeg kjenner oppsummerer 

siste ukes kvotediskusjon og spørsmålet 

om tråldrift på saftig vis: 

– Vi sa jo i fjor at kvota blei satt altfor 

høyt, men nå står forskerne og sutrer og 

sier at de tok feil. At det blir dumpa fisk 

fra trålerne er noe alle veit, men ingen tør 

si fra. Den trålgast som står fram og forteller 

det, er ferdig i det yrket. Det eneste 

som kan gjøres mot dumping er å plassere 

en kontrollør ombord på hver bidige 

tråler. 

– Et anna problem er jo at den fisken trålerne 

tar er mye mindre i gjennomsnitt 

enn den kystfiskerne tar, forteller min 

venn sjarkfiskeren. 

– Mens kystflåten tar fisk med en snittvekt 

på to - tre kilo, som er priset rundt 

seks kroner kiloen til fisker, så tar trålerne 

fisk som i snitt ligger rundt ett kilo 

som de får rundt ei krone kiloen for. Ergo 

må trålerne fiske større mengde for at det 

skal lønne seg, og må også ta mange flere 

individer for å å komme opp i samme antall 

kilo. 

– En notsei på 700 gram er ansett for fin 

størrelse. Vi pleier å si at den ikke er stort 

lenger enn rette karen i slapp tilstand, 

men fullt så galt er det nå ikke, humrer 

han. 

– Men det blir nå flere og flere som ser fornuften 

i å la småfisken bli mer enn tre - 

fire år før vi tar den, slik at den får tid til å 

gyte først, konkluderer han: – Alle veit jo 

kordan det gikk da de fiska fjordan tom 

for småsild, da tok det 20 - 30 år å rette det 

opp igjen. 

Kilder: 

Nordnorsk Kulturhistorie. Red: Drivenes, 

Hauan, Wold. Gyldendal Norsk Forlag. 1994 

Johan Bojer: Den siste viking. Gyldendal 

Norsk Forlag. 1977. 

Kjersti Ericsson: Våpnet er smidd på ny. 

Forlaget Oktober. 1978


De har base i Oslo 

De opererer alene eller i små grupper 

ting:DETTA 

De er unge og høflige 

De kan ikke kjennes igjen på klærne 

De arbeider når alle andre sover 

De har et felles mål: 

De vil inn i hodet ditt 

De er enige om en 

ER’KKE 

TEKNO... 

Nei for all del, hvem som helst med 

litt kunnskap på området kan vel 

høre at undergrunds-tekno miljøet i 

Oslo slett ikke sysler med…ja, tekno. 

Men flinke gutter, det er alle enige 

om at de er. 

Sjangergrensene for tekno er nemlig 

ikke hva de engang var. Hva sier du 

for eksempel til psykedeliadub, nyjazz 

med futurist-trompet, blippblopp 

ambient med luntende grooves, 

eller hva med en dose suggererende 

trip-hop? 

Det handler om blodseriøse musikere 

av den typen som kjenner instrumentene 

sine med tilhørende elektoniske 

duppeditter bedre enn sine 

egne kropper. Her kommer definitivt 

musikken først, og koner, unger og 

eventuelle bikkjer deretter. 

Flinke gutter 

Nåja, kanhende en sannhet med modifikasjoner. 

For det er liksom ikke 

nok at de som skal ha greie på det elsker 

dem, at de ser ut til å ha klart 

mesterstykket å inspirere gamle innbarka 

jazzmusikere som Jon Balke og 

Nils Petter Molvær, at den lille opplyste 

delen av den norske musikkpressa 

kaster femmere og seksere, eller 

at den utenlandske spår Oslo-miljøet 

en stor framtid. Det holder for eksempel 

ikke for de skapende unge 

menns fedre og mødre, som river seg i 

håret og lurer på når podene skal slutte 

å romstere i containere etter noe 

nytt de kan spille på. Når de skal se 

nødvendigheten i fastlønn og lykken i 

fiskeboller på bordet hver dag klokka 

fem. 

– Nei, det er ikke så mange jeg kjenner 

i miljøet som har fast jobb, betror 

Perculator- medlem Andreas Gilhuus 

meg. De er stort sett arbeidsledige, 

studenter, sivilarbeidere og militærnektere. 

Aner vi et mønster? Ganske 

sikkert. Bryr de seg om det? Joda, det 

hadde vært hyggelig å kunne overleve 

på musikken, men stilt overfor et 

valg, er det helt klart et bedre liv å 

leke med lyd og være blakk, enn å jobbe 

på posten og ha akkurat nok til å 

betale regningene. 

Når musikkpressa her hjemme jubler, 

så begrenser det seg gjerne faglig 

til de som hardnakket har kjempet 

for tekno-tradisjonene som verdifulle 

i årevis, og av sosialpolitiske årsaker 

er det først og fremst i hovedstadsmediene 

de formidler sin yre glede. 

Det viser seg nemlig at det å tilhøre 

en undergrunnsbevegelse i seg selv 

blir for truende smalt og ukommersiellt 

for de store mediainstitusjoner – 

de har liksom verken kunnskap eller 

kapasitet før du har opptrådt på VeraVera 

eller tilfeldigvis skulle være 

fetteren til en sentralt plassert journalistfigur. 

Ta en trommis og 

la ham vandre... 

Dette miljøet er ikke svært. Det rommer 

riktignok sånn bortimot 10 band, 

men alle er på fornavn, de fleste går 

på hverandres konserter, og ingen føler 

seg direkte uttafor.Utveksling av 

musikere er vanlig mellom bandene, 

og da kan det fort skje at en fyr spiller 

trommer på fire spor, selv på en samle-cd. 

Men organiseringa stopper ikke 

der; For tross i den åpenbare mangelen 

på kvinnelige medlemmer, bedyrer 

gutta at de er menn i kontakt med 

sine feminine sider. Regelmessig møtes 

de over tekoppene for gjensidig 

hygge og byttelåning av lyder. De har 

Tekst NINA STENSRUD Foto OLE-PETTER BERG OLSEN 

alltid nye samarbeids-prosjekter i emning, 

noe som hittil har resultert i en 

rekke konserter og samle-cd’er. 

Men blir de rike? – Så lenge konsertene 

betales med ei kasse øl og den 

eneste norske musikken platebutikkene 

nord for Sinsenkrysset tar inn er 

signert Trine Rein og vennene hennes, 

blir det nok spaghetti med ketchup 

på oss en stund til, sier Palace of 

Pleasure-medlem Sigmund Holtskog. 

Lyd-nerder 

Ikke-tekno-gutta er forferdet over 

den kroniske uteblivelsen av jenter i 

miljøet, og har i det siste begynt å lure 

på om lyd-besettelsen er en testosteron-greie. 

Selv er de såpass angrepet 

at de gjerne gjør seg til tyver når jula 

er over og lillesøster har fått ett fett lekeinstrument. 

En fjollete kvakkkvakk 

lyd kan nemlig bli det reneste 

mesterverk når den kjøres gjennom 

en klangmaskin... 

Klikken har også tips til andre metoder 

man kan benytte for å sanke 

lyd; Opptak av veiarbeid, sirener og 

ikke minst tygging skal visstnok 

være inspirerende. Beviset på at de 

mener alvor kan du f.eks. finne på internasjonalt 

kjente Nicolettes samlealbum 

«dj kicks», hvor Palace of Pleasure 

er representert med ei låt med 

tunge innslag av tyggegummislafsing. 

Du skal heller ikke la deg sjokkere 

hvis du en tidlig morgen på rusletur 

gjennom Grünerløkka ser en 

gjeng unge menn stå på hodet i en 

stinkende container.Dette er definitivt 

et skattekammer for disse gutta. 

De forsikrer at der kan man finne fantastisk 

flott lyd,– bare noen dager tidligere 

fant de en helt perfekt oscilator 

under en kassert dobbeltseng... 

(For vanskelige ord, se ordliste).


Hver uke samles Oslos undrgrunds-teknomiljø for gratis improvisasjonskonsert. 

Av og til er det noen som stopper opp også. 

Ingenting gjør dagen så perfekt som å finne en fullt spillbar fløyte! 

Ekstremsport. Her: Palace of Pleasure mot Perculator i luftbordtennis-cup. 

Ordliste for 

de uinnvidde: 

Tekno – Musikk-sjanger som oppstod i 

Detroit, USA, ved at svarte dj’s 

miksa gammel soul og funk med 

musikken til det legendariske bandet 

Kraftwerk. 

Jungle – Raske trommer og seige basser 

med innslag av svart musikk 

som reggea og rap. 

Drum n’bass – Utviklet fra jungle, her i 

et minimalistisk lydbilde. Har innslag 

av mer «hvit» jazz. 

Trip hop – Instumental hip-hop. Kan 

forekomme med vokal, men uten 

rap. 

Fusion – På 70-tallet var dette en glatt 

utgave av jazz, spilt på en «flinkest 

mulig» måte.På 90-tallet er ordet 

brukt om kryssing/miksing av 

sjangre. Her er alt lov. Et annet uttrykk 

som er brukt om samme fenomen, 

er «cross-over». 

Skratching – Dj-teknikk. Lyden som 

oppstår når en plate føres raskt 

fram og tilbake på platetallerkenen 

for hånd. Tradisjonellt brukt i hiphop, 

men blir stadig mer populært i 

de forskjellige tekno-sjangerne. 

Toasting – «Snakke-vokal» som går i 

et rasende tempo. 

Sample – Stjålet, lånt eller egenprodusert 

lydkilde fra (andres) plater. 

Beats – Rytmer. 

BPM – Forkortelse for «beats per minute», 

altså antall rytmeanslag per 

minutt. 

Sequenser – Programmeringsmaskin 

hvor de forskjellige lydkildene organiseres. 

DAT-spiller – Digital båndopptager 

som gir bedre lydkvalitet enn cd. 

Re-mix – Å lage en eller flere versjoner 

av en allerede ferdigprodusert låt. 

Ambient – Musikksjanger som ble 

skapt av Brian Eno. Har et flytende 

lydbilde uten dominerende rytmer. 

Dub – Kommer fra en reggea-remix av 

ambient, her med ekko- og romklangeffekt. 

Dominerende bass. 

Oscilator – maskin man i gamle dager 

bruke for å teste elektroniske artikler. 

Lager «tåkelur-aktig» lyd. 

Foreløpig 

resultatliste: 

Palace of Pleasure – Cd: Release the 

pressure -96 og Emperor Northon -97. 

Perculator – 10-tommer vinyl og 

påfølgende cd kommer rundt nyttår. 

Sketch – Cd: Reasons to sway -96 og 

Obeyance -97. 

Nood – Cd: Hetti Letti Netti -96. 

Those Norwegians – Cd: Kaminsky 

Park -97. 

Sternklang – Cd: Freestylespacefunk - 

97, ny cd kommer i -98. 

Origami (Opptrer i en rekke versjoner, 

f.eks. Origami Teknika) – Bråtevis av 

vinylsingler. 

Samarbeidsprosjekter: 

Det Norske Hus -97 (dBut) 

Igloo -97 (dBut) 

Arctic sircles -97 (Beatservice) 

Psychedelic Ambience -96 

(Hypnotic/Cleopatra) 

Nova Norvegia - (Get) Into The Arctic 

Groove -92 (Second Hand)


OR OMTRENT åtti år siden 

Fble det klekket ut et nytt litterært 

prosjekt som fikk navnet vortisisme. 

Navnet skjemmer ingen; 

betegnelsen skrev seg fra vortex – 

dvs. virvel eller malstrøm – ikke 

fra noe norsk ord. Prosjektet er 

forbundet med amerikaneren 

Ezra Pound, dikteren som var den 

viktigste katalysatoren i angloamerikansk 

modernistisk 

litteratur etter århundreskiftet, 

men fikk kanskje 

sitt beste uttrykk i diktene 

til en annen amerikaner, 

William Carlos Williams. 

Bakgrunnen for prosjektet 

var at man var gått lei 

av imagismen, en litterær 

-isme som ønsket å fokusere 

på det visuelle bildet 

– synsinntrykket – og som 

var inspirert av blant annet 

det poetiske blikket i 

haiku-diktning. Istedet 

ønsket Pound en diktning 

som kunne fange inn essensen 

av bevegelse, dikt 

som skulle være tilnærmet 

ren dynamikk, dermed 

oppfant han ordet 

vortisisme og formulerte 

et program i henhold til 

den nye målsetningen. Etter 

noen år falt også dette 

prosjektet – eller eksperimentet 

– sammen, og dikterne 

som hadde deltatt 

formulerte nye programmer, 

og beveget seg vekk 

fra vortisismen. 

Historien om vortisismen 

er et typisk eksempel 

på en selvmotsigelse som 

ligger sentralt i modernismen: 

den utopiske jakten 

på det perfekte litterære 

uttrykk og kravet om stadig 

å «make it new». Prosjektet 

var godt tenkt, men 

manglet kanskje en base i 

erfaringen, i «livsverdenen». 

En del av Pounds 

vortisistiske dikt står 

ihvertfall frem som litt sterile 

– eller bent ut kjedelige 

– fordi de så tydelig illustrerer 

et program, en intellektuell 

innsikt. 

Visuell tekst 

Når jeg nevner vortisisme 

har det med å gjøre at Kjersti 

Bronken Senderuds lyrikkdebut 

dreier seg mye 

om bevegelse, men uten at 

den slår meg som intellektuelt 

overutviklet – slik 

vortisismen kanskje var 

det. Dynamikken i denne 

samlingen er ingen steril 

«bevegelsens essens», men 

en prosess som involverer 

kropp, smerte og lidenskap. 

En annen grunn til å 

nevne vortisisme er at Senderuds 

samling slår meg 

som innovativ; jeg kan 

ikke komme på noen andre 

lyrikere i landet som tar i 

bruk tilsvarende virkemidler 

eller forestår et lignende 

uttrykk. Assosiasjonene 

mine går heller i retning av den visuelle 

kraften i reklametekster eller 

til tekster som brukes i installasjoner, 

videoer og forskjellige billedlige 

uttrykk – tekst som finnes i 

(åpne) rom og skjermer, ikke innelukket 

mellom permer. 

Det er en Prince-video fra noen 

år tilbake som utelukkende viser 

teksten (altså bokstavene) til sangen, 

glidende over diskrete bakgrunner. 

Sangen heter Sign Of 

The Times og tittelen kunne kanskje 

stå som overskrift til denne 

anmeldelsen; samlingen anvender 

tekst på en måte som refererer til 

hvordan tekst idag flyter omkring 

mellom det offentlige og private 

rom, mellom kommersielle og kulturelle 

felt, og lykkes med å uttrykke 

bevegelsene, utvekslingene 

eller fluktuasjonene som pre- 

Apokalyptisk malstrøm 

Med en sterkt innovativt og visuelt orientert språkbruk 

dreier Kjersti Bronken Senderuds debut seg om bevegelse. 

Den beveger også anmelderen. 

ger tiden vi lever i. Blant virkemidlene 

til Senderud er visuelle 

triks som stor skrift, fete typer, variasjon 

av mellomrommene mellom 

ord og linjer, utelatelse av 

tegnsetting, tomme sider og strukturering 

av tekstene slik at noen 

minner om piler som peker videre 

fremover i samlingen. 

Opplevelse, ikke budskap 

En annen video jeg får assosiasjoner 

til er Bob Dylans Subterranean 

Homesick Blues . I videoen holder 

Dylan en mengde store papp-plater 

som han lar falle etter hvert som 

sangen forløper. På hver plate står 

det et ord eller en frase som hører til 

i teksten, for eksempel «11-dollar 

bills». Hele teksten finnes ikke på 

papp-platene, bare enkelte av orde- 

Av AAGE STORM BORCHGREVINK 

Kjersti Bronken Senderud. Foto: Morten Brun 

Kjersti Bronken Senderud: fremdeles 

ne og uttrykkene. Skrur man av lyden 

på TV-en og konsentrerer seg 

om papp-platene får man med seg 

brokker og biter av helheten, samt 

en bevissthet om at i tomrommene 

mellom delene ligger det en forbindelse 

– noe som knytter delene 

sammen – og som antydes av bevegelsen 

fremover fra papp-plate til 

papp-plate; en usynlig tekst som 

knytter fragmentene sammen. 

Suset fra en slik usynlig tekst ligger 

som hvit støy i bakgrunnen av 

enkelt-tekstene i fremdeles, og binder 

samlingen sammen til en helhet 

som er større enn summen av delene. 

Derfor synes jeg det er vanskelig 

å sitere tekster fra denne samlingen 

uten at de mister mye av sin kraft. 

Alene kan tekstene lett fremstå som 

innadvendte og ekskluderende – og 

det er ikke det samme inntrykket 

som det jeg sitter igjen med etter å 

ha vært gjennom helheten. Samtidig 

er det ikke lett å oppsummere 

noe «budskap» etter å ha lest fremdeles, 

og slik sett kan man kanskje 

si at samlingen tenderer mot det 

uforståelige. Men ut fra tesen om at 

«a poem should not mean, but be» 

er det kanske mer fruktbart å lese 

denne samlingen for å få en opplevelse 

av hastighet, fluktuasjon 

og identitetsvekslinger 

enn for å motta et direkte og 

oversettlig budskap. 

Pågående prosess 

Bevegelse er altså det sentrale 

stikkordet for Hanne 

Bronken Senderuds debut. 

Tildels antydes dette i tittelen: 

«fremdeles» – noe som 

pågår, en ikke avsluttet prosess. 

Et hovedmotiv som 

gjentas i forskjellige varianter 

er partering, deling, flåing, 

vrenging og dissekering 

– som måter å komme innover 

i kroppen og i tilværelsen 

på. «fremdeles» har dermed 

også å gjøre med å «dele» seg 

«frem»(over). De mange verbene 

i samlingen er hovedsakelig 

i presens, presens partisipp 

(og noen få ganger i 

imperativ) og understøtter 

slik opplevelsen av en prosess 

som pågår. Dessuten beskriver 

verbene vanligvis fysiske, 

kraftfulle, ofte voldsomme 

handlinger – «brekker», 

«hugger», «flå», «dreper», 

«slenger», «vreng» – og 

tilfører dermed tekstene 

trykk, kraft og drift, ikke 

minst fordi verbene ofte står 

som løsrevne handlinger eller 

befalinger uten klare subjekter 

og objekter, noe som 

fører til at energien og bevegelsen 

i verbene på et vis tilfaller 

teksten som helhet. 

Ledet av ord som «inn» og 

«ned» rettes bevegelsen i 

samlingen først og fremst 

nedover og innover – som i 

en malstrøm. Man blir sugd 

med i et apokalyptisk ritt 

gjennom kroppen, via partering 

til smerte, til forråtnelse 

i graven, til en slags religiøs 

oppstandelse, til nye 

avgrunner av bestialitet, 

seksualitet – og tekstualitet. 

I noen tekster virker det 

som om selve bevissthetssenteret 

er i bevegelse, andre 

ganger foregår bevegelsen 

i periferien. Dermed råder 

hele tiden usikkerheten 

om hvorvidt man er kirurgen 

eller pasienten, slakteren 

eller slaktet, offeret eller 

bøddelen – om det er en selv 

som beveger eller beveges. 

Forhåpentligvis går det 

frem av det jeg har skrevet 

at denne samlingen har 

gjort inntrykk på meg – at 

den har beveget meg. Det 

går vel også frem at jeg ikke 

har lykkes helt i å forstå 

hvorfor jeg synes dette er så 

bra. Kanskje skyldes det at 

det nye og uvante ikke så lett lar 

seg oversette i en anmeldelse, men 

gjør motstand mot sjablongene jeg 

uttrykker meg i og tenker med. Og 

nettopp dette bruddet med vanen 

er en god grunn for å lese fremdeles 

– i en tid der visuelle uttrykk fortrenger 

de skriftlige, og inntrykkene 

fra skjermene overdøver dem 

som finnes mellom permene. 

DIKT 

Kjersti Bronken Senderud 

fremdeles 

Oktober


ADSEN VIL hjem. Nå er han 

Mlei denne dagen. Han vil ut 

herfra. Ut i frisk eksosluft. Komme 

seg på bussen. Pakkes sammen 

med folk som også vil hjem, eller 

vekk fra der de er hele dagen. 

Men han er ikke av den typen 

som sniker seg unna. Han kikker 

over skulderen. Ser seg rundt. Bruker 

små bevegelser. Fagforeningsmøte. 

Det er alltid de samme som ikke 

er her, tenker han. 

Snart siste punkt. «Eventuelt». 

Et par minutter til nå, så går det an 

å stikke av. Da legger han merke til 

Wulff. Wulff og Madsen jobber sammen. 

De har fast plass ved det samme 

bordet. Wulff sitter og spekulerer 

på et eller annet. Hva er det han 

vil? tenker Madsen. Han er jo småbleik 

om nebbet. 

Ytterst sjelden den mannen finner 

på noe av seg sjøl. 

Men når det først skjer, er det alltid 

noen som får grå hår i hodet av 

det. Madsen ser det på ham nå, dette 

er et sånt tilfelle. Wulff gir tegn. 

Så reiser han seg. Han har tenkt å si 

noe. 

adsen kikker over den andre 

Mskulderen. Blikket møter de 

kjente ansiktene. Ettermiddagstrøtte 

men avventende; nå entrer 

Tom Wulff talerstolen. Alle vet det 

er første gang. 

Det er langt mellom talerstolen 

og den første raden med tilhørere. 

Folk har satt seg så nære utgangsdøra 

som mulig. Ikke en levende 

sjel ved de ti-tolv forreste bordene, 

der stolene fortsatt står oppå med 

beina i været. Det minner om nyplantet 

skog. Talerstolen stikker 

opp som en bergknaus i skogkanten. 

Eller som en enslig gravstøtte 

på en ustelt kirkegård. Madsen ser 

på Wulff der oppe og gremmes. Dette 

kommer det aldri noe godt ut av. 

Garantert ikke. Et øyeblikk ser det 

ut som Wulff ombestemmer seg, 

men han blir stående med albuen 

så vidt borti talerstolen. 

Når han først skulle opp der og 

skape seg, kunne han vel stille seg 

til ordentlig, tenker Madsen, så det 

hadde gått an å høre mannen. Mikrofonen 

er ikke noen krokodille. 

Madsen kommer aldri å finne på 

å ta ordet på et fagforeningsmøte. 

Nå holder han kjeft så det syns 

utenpå, presser jekslene sammen 

og småjogger med kjevemusklene. 

– Det var dette forslaget mitt, begynner 

Tom Wulff. Mildt forskremt 

over å befinne seg der oppe vender 

han seg ustanselig mot styremedlemmene 

ved dobbeltbordet borti 

hjøret. Hele styret sitter der, bortsett 

fra Ståle som er sykmeldt og Knudsen 

som ikke ble spurt før han ble 

valgt. I motsatt ende av rommet sitter 

de vanlige medlemmene, dandert 

i en halvsirkel, med utgangsdøra 

som sentrum. Omtent som jernspon 

omkranser et magnetfelt. 

– Jeg leverte det til Styret på fredag, 

fortsetter Wulff famlende og 

venter på at noe skal skje. 

Madsen får mageknip. 

Gunnhild og «Dreierń» ved bordet 

foran har sittet og spisset ører. 

Nå snur de seg bakover mot Madsen, 

begge med samme dumflir på 

leppene. Hodene deres går tannhjulssynkront, 

blikkene spør 

stumt: Er DU med på dette, Madsen? 

Madsen dobler farten på kjevejogginga. 

Han plages. Gunnhild 

og «Dreier n» kan se at han plages. 

Det plager ham aller mest. 

– Vi må si navnene på dem som er 

døde, sier Wulff. 

å slutten av et foreningsmøte 

Pkommer utålmodigheten og 

uroen. Den er knapt merkbar, går 

som en fønvind gjennom lokalet. 

Men denne gangen stilner det. 

Mange skjønner ikke hva Wulff vil. 

Men alle enser at han på en eller annen 

måte har brutt et mønster. 

– Jeg har ikke sett noe forslag, 

sier formannen. Han er fast møteleder, 

bruker egen mikrofon og snakker 

med tilvant, selvsagt myndighet. 

– Det er sikkert levert for seint! 

Bare ikke «Dreier’n» begynner å 

blande seg, ber Madsen stille. Da 

kan dette bli langvarig. Noen burde 

vri hue av den spirevippen. 

Ikke før han har tenkt tanken, 

senker dreieren pannen mot bordplata, 

vrir halsen omhyggelig og 

innstudert som en turnøvelse, til 

ansiktet stikker fram under skulderhøyde. 

Så planter han blikket i 

NOVELLE 

Madsen var ikke der 

Madsen, øyne digre som fullmåner 

– Det er for seint, Madsen. For 

seint! Han lager et langt, loddrett 

flir før han dreier hue på plass 

igjen. 

Ved styrebordet foregår noe som 

tar oppmerksomheten. Sekretæren 

har rødmet. Hun holder et papir 

mellom hendene. Hun sier ikke 

noe. Men det ser ut som hun snart 

er nødt. 

Wulff prøver å forklare en gang 

til men blir avbrutt: – Enten er jeg 

dauhørt eller så preiker du for deg 

sjøl oppå der! roper Karlsen nærmest 

utgangsdøra og lager antenneskåler 

med håndflatene. – Han er 

i hvert fall ikke dau, kommer det 

straks fra nabobordet. En skarp 

kvinnestemme. Nakkehårene til 

Madsen reiser seg. 

– Bønnemøte! huffer Karlsen og 

spretter opp. 

– Sett deg, Oddemann! sier kona 

hans med et bryskt smil. Hun har 

jobbet der lengre enn han. 

– Lese opp navnene..., holder 

Wulff på, og nå strekker han seg 

mot mikrofonen: –...på dem som er 

døde på årsmøtet! 

Det siste smeller ut av høyttalerne 

så folk kvepper til. Gunnhild 

hikster og holder seg for nesa for å 

hindre flireanfall. Dreieren strekker 

hals og er opprømt. Karlsen setter 

seg; han fikk poenget nå. 

adsen må konsentrere seg om å 

Mpuste. Puste rolig. Han sitter og 

tenker på den gangen Wulff la seg 

ned for å spille død, høyt oppe på 

gangbrua mellom lagertankene i 

Presseriet. Vitsen var å sette fart i et 

gammelt krav om å få gå to og to på 

natta. Det gikk på sikkerheten. Ingeniøren 

som kom utpå morgenkvisten 

fikk sitt livs sjokk, da han 

oppdaget Wulff. Og da Wulff (som 

hadde duppet av der han lå og spilte 

død), rykket til i det ene beinet, fikk 

ingeniøren et enda større sjokk, og 

var like ved å ramle ned fra gangbrua. 

Da hadde de fått et virkelig lik. 

Wulff klarte så vidt å beholde jobben. 

Og de fikk gå to og to. Til TVkameraene 

overtok tre år senere. 

Nå tar Wulff et skikkelig grep om 

mikrofonen. Han forklarer høyt og 

tydelig, at han vil endre på måten 

de holder minnestund. Folk hører 

og oppfatter. Han ter seg som han 

ikke har gjort annet enn å stå ved 

en talerstol. – Det er noe fordømt 

tull å stå der som noen nek på hvert 

eneste jævla årsmøte. «Vi-minnesvåre-døde–kamerater» 

...og så 

spretter vi opp alle sammen som 

om vi sto i kjerka! Vi veit jo faen 

ikke hvem som er daue engang jo! 

roen åpner seg. Folk prater i 

Umunnen på hverandre. Karlsen 

har reist seg igjen og applauderer 

energisk. Han har aldri hørt noe 

bedre forslag før. Og det er ikke få 

møter han har vært på. Organisert i 

tredve år har han vært! – Åtte-ogtjue! 

retter fru Karlsen som husker 

det, for de to har vært gift akkurat 

like lenge. 

Dette blir for mye for meg, tenker 

Madsen. Formannen reiser seg og 

går som en bisp til prekestolen. 

Dreier n snur seg igjen: - Nå Madsen.... 

Nå blir midda’n kald! 

Tom Wulff gir fra seg talerstolen 

med et smil skrider ned fra den 

olympiske seierspallen og snor seg 

kjekt mellom stoler og bord, med 

kurs mot den faste plassen sin. 

Madsenkroppen krymper. Best å 

late som ingenting tenker den og 

kutter ut kjevejogginga. Men Wulff 

nærmer seg faretruende gledestrålende, 

og på vei ned i stolen gir han 

like godt Madsen en klem; han forsøker 

i alle fall, men Madsen vil 

ikke ha noen klem. Han vil hjem. 

Han er stiv som en pinne og vil ikke 

ta ikke i mot noe som helst. 

– Jeg leser Styrets vedtak. Formannen 

kremter og retter på mikrofonen 

som var perfekt innstilt fra før 

av. – «Angående innkommet forslag 

fra medlem Wulff, har Styret fattet 

følgende vedtak: Styret vil IKKE gå 

inn for å lese opp navnene på de som 

er døde, på årsmøtene. Styret mener 

det vil få store konsekvenser dersom 

vi glemmer noen. Eller at vi leser 

opp navnene på noen som ikke er 

døde. Noe som faktisk har skjedd 

andre steder. Det vil etter Styrets 

mening kreve et stort apparat for å 

Tekst NILS AMUND RAKNERUD Illustrasjon MALGORZATA PIOTROWSKA 

være på den sikre siden. Vi minner 

om at du selvfølgelig har anledning 

til å ta dette opp på årsmøtet, ved å 

sende inn forslaget på nytt igjen, innen 

den fastsatte fristen. Men om 

det skulle bli vedtatt, er det først på 

neste årsmøte at vedtaket kan settes 

ut i livet. Sitat slutt.» 

Det går tre sekunder før Dreierń 

kvitterer med et Gud-bevare-megvæl 

og lar stolen fortelle at nå er 

han på vei hjem. Straks får han følge 

av alle de andre. – Stille! roper 

formannen. Alt skal gå riktig for 

seg. 

Demokratiet må sikres. – Er det 

flere saker som skal opp til «Eventuelt»? 

en han har allerede mistet 

Mkontrollen. Mikrofonene til tre 

presidenter kan ikke stoppe bråket 

fra stolene som nå skyves til side og 

settes opp på bordene, brutalt og effektivt; 

gulvet skal vaskes før frokost. 

Madsen er allerede ute. En 

sørlandsstemme spør om Kristi 

Himmelfart skal bli arbeidsdag, 

men drukner i støyen. Travel-munter 

trengsel ved døra. Dagens helt 

heter Tom Wulff. Kommentarene 

hagler som konfetti. Skulderklappene 

slår ned i knærne. 

– Farlig forslag du kom med, 

Wulffen. 

– Dødsbra. 

– Her tar dem ingen sjanser. 

– Arkeologisk Gulag! 

– Til døden skiller oss ad, Wulff! 

– Hør: vi holder gravøl over denne 

jævla menigheten! 

– På puben fredag! 

– Du har ikke fått angsten, Wulff? 

– Vi kommer til å huske deg, vet 

du! 

– Selv om vi ikke gidder lese opp 

navnet ditt! 

– Hvordan blir det på neste årmøte 

da? Det er ingen som har daua i 

år, jo. 

– Det årnæ sæ. 

Årsmøtet kom en måned senere. 

Minnestunden ble avholdt på den 

vanlige måten. Valgkomiteens innstilling 

ble enstemmig vedtatt. Ingen 

saker kom opp til punkt «Innkomne 

forslag». Verken himmelfart 

eller minnestund kom på dagsorden. 

Folk satt på de vanlige plassene. 

Madsen var ikke der.


Øm og rå, svart og blå 

«Bakom ett hörn står döden på lur, han tar mig när han 

vill», sang Cornelis Vreeswijk om «sina trasiga skor», 

allerede i 1968. Og det gjorde den, døden, for ti år siden, 

12. november 1987. Men ti år er kort tid i det evige livet 

- som Cornelis’ sanger og dikt utvilsomt vil få. 

Av HALVOR FJERMEROS 

En gang i 1986 kom en aldrende 

herre med et kobbel av yngre 

menn i sitt følge ned Kristian Augusts 

gate i Oslo, kanskje på en 

“promenad på stan” fra SAS-hotellet, 

hva vet jeg. Den eldste stiger 

inn i ei boksjappe, antakelig fordi 

han så en utstilt tittel i vinduet. 

Hos Tronsmo blei han tatt i mot 

med vennlig, men forskrekka 

henrykkelse av en av butikkens 

mange beleste ansatte, og det var 

Charles Bukowski som hadde 

fanga gjestens interesse. Gjett 

hvem det var? 

Joda. Cornelis Vreeswijk fikk 

vite mer om Bukowskis livsverk, 

en mann som åpenbart appellerte 

til den svenske trubadurens sans 

for outsideren, og for en litteratur 

som sjokkerte sin samtid med ville 

og erotiske skildringer fra livet 

blant de amerikanske storbyenes 

ukrutt. Diskusjonen sneia også 

innom Raymond Carver, mens følget 

der ute på gata – Cornelis’ turneband 

– sto og trippa og lurte på 

hva gamlingen hadde vikla seg 

inn i. Så takka han for seg, beklaga 

dypt at han aldri før på alle sine 

oslobesøk hadde oppdaga Tronsmos 

skatter, og gikk ut av døra 

med sine bøker under armen. 

Så forteller han, min venn i butikken 

- la oss kalle ham “min polare 

Pär”. Neste gang han så den 

vennlige igjen var i et fjernsynsprogram 

året etter. Da var Cornelis 

Vreeswijk død, akkurat så vidt 

fylt 50 år. 

Visor, svarta och röda 

Forrige fredag gikk jeg ned til min 

jazzplatesamlende venn og nesten-nabo 

og forklarte mitt journalistiske 

ærend. Jeg trengte grunnlagsmateriale 

for mitt oppdrag, og 

visste at han ikke ville sende meg 

tomhendt hjem. Vi to hadde uoffisielt 

stiftelsesmøte i Cornelisklubben 

vår en gang rundt årsskiftet 

1972/73, med Lars Forselldikt 

til Vreeswijks melodier på 

platetallerkenen. Fortsatt står lydbildet 

fra “Staffan var en stalledräng” 

tindrende klart i den musikalske 

hukommelsen. Introen 

med horn og fløyte, avløst av strykerne 

under Cornelis’ snakkende 

sang, før et røft komp med el-gitarer, 

bass og trommer med congasfølge, 

løfter sangerens røst til ei 

skeiv og stilsikker melodilinje 

som ingen gjør mannen etter. Og 

med kvinnekor attåt, som i utallige 

låter både før og seinere. Det 

var Visor, svarta och röda. Den 

stappa jeg i bagen sammen med 

15 eller flere gode, gamle LP’er fra 

Cornelis’ hele og fulle produksjon, 

fra debuten i 1964 til sortien høsten 

1987, bare måneder før han 

døde. I bagen fantes to videoer og 

flere bøker om trubaduren som 

jeg nå bega meg hjem for å gå til 

sengs med. 

Ja, ikke nok med det. For som 

bonus får jeg med tre plater av 

gamle Skepparn, Gösta Urban 

Cervin, født i samme år som Cornelis, 

1937, og like tung og diger 

og skjeggpryda, men i motsetning 

til sin kollega blant de virkelig 

unge, døde han blant 1960-tallets 

trubadurer. Det var Skepparn som 

med sine to ukentlige visekvelder 

på Stork Club ombord i Prammen 

under ei av Stockholms mange 

broer, introduserte både Cornelis 

og Fred Åkerström for et større 

publikum, blant annet med sine 

egne tolkninger av Ruben Nilson, 

Nils Ferlin, Evert Taube, Frans G. 

Bengtsson, Alf Hambe og Ulf Peder 

Olrog. Kort sagt, her videreførtes 

den svenske visetradisjonen 

«från fornstora da’r» som i alle fall 

går tilbake til Bellmanns 1700-tall, 

og som en kan hende må være 

svensk for å begripe kontinuiteten 

og dybden i. 

Noen av de nevnte har tidvis 

vært sidetema i vår Cornelisklubb. 

Men bare sidetema. For 

Cornelis Vreeswijk var ikke som 

noen av de andre, sjøl når Åkerstrøms 

malmfulle røst er tatt med i 

betraktning. Han var innvandreren 

– som riktignok var mer 

svensk enn noen, og som gjorde 

sin Forsell og sin Bellmann som 

ingen før eller siden har gjort – 

men også mer internasjonalist og 

musikalsk globetrotter enn noen 

andre som har gått under den tvilsomme 

betegnelsen visesanger. 

Cornelis sprengte sjøl rammene 

for det begrepet, og gjorde blues 

og ballader, jazz og samba, dikt og 

tekst, skuespill og sang om til en 

enhet av et høyere slag. Hans 

måte å framføre sangene på var en 

form for opptreden som vel kunne 

gå under betegnelsen “performance”, 

atskillige år før det ordet 

kom inn i det svenske - eller norske 

- vokabularet. Hele hans sceniske 

uttrykk bar bud om noe 

mer. Det var svart og det var rødt, 

satirisk og svart humoristisk og 

opprørsk og rødt politisk - og det 

var blått - i et fargerikt poetisk og 

musisk fellesskap som ganske sikkert 

ville ha frambrakt nye sangskatter 

dersom livet hadde fart 

snillere fram mot Cornelis Vreeswijk. 

Lasse, Lasse liten 

Cornelis var født i august 1937 i 

kystbyen Ijmuiden i Nederland, 

og har ifølge egne og andres utsagn 

noen av sine første minner 

fra krigens år med okkupasjon og 

bombing. Og fra tida rett etter krigen, 

med farlige leker som naziregimet 

etterlot seg. En gang fant en 

guttegjeng flere udetonerte bomber 

og blindgjengere. De prøvde å 

få dem til å smelle ved å fyre opp 

bål. Det skjedde ingen ting – ikke 

før en fant på å pisse på granaten. 

Cornelis var ikke pissetrengt akkurat 

da, og sto litt i bakgrunnen. 

Da det smalt var det bare en av de 

små tissefantene som overlevde, 

mens tre døde, har søster til trubaduren 

fortalt i et intervju. 

Kanskje var en sånn nær-døden-opplevelse 

grunnleggende for 

han som sang om døden som sto 

på lur bak et hjørne. Kanskje var 

barndommens vage minner om 

tilfluktsrom kilde til Skyddsrumsboogie, 

og bomberegnet under krigen 

kilde til Cornelis’ utallige 

sanger om frykt for atomkrig. Men 

døden var også nærværende – på 

Bellmannsk vis i moderne variant 

– i Vreeswijks liv og skriverier i 

ung og voksen alder. Da han som 

ungdom kjørte motorsykkel til 

byen, og Cornelis kjøpte sin første 

gitar, var han redd for å skade sitt 

nye instrument, så han tok bussen 

hjem. Fra bussvinduet fikk han se 

motorsykkelen i grøfta, og kameraten 

drept etter ulykka. I en novelle 

blant flere som Cornelisgranskeren 

Jan Erik Vold har funnet 

fra tida før Vreeswijks platedebut 

i 1964, beskriver den unge forfatteren 

ei bilulykke som bare han 

og en annen av i alt fem overlever. 

Kjent tema altså, rått, brått og brutalt, 

og kanskje bakgrunn for Lasse 

liten blues, om ungdommen 

som i hundreogførti kilometer i 

«lånt» bil foran jagende politi 

«krascha’ rakt mot en tall». «Bilen 

blev en skrothög och Lasse bara 

mos. Fåglarna i skogen, dom sjöng 

Lasse liten blues.” 

“Dødsbevisstheten er det som 

får poeten til å skrive, å synge, å 

blø fra strupen. Diktene fødes fra 

et eksistensielt nullpunkt”, skriver 

Eva Strøm, forfatter og litteraturkritiker 

om Cornelis i et temanummer 

om mannen i Ordfront 

Magasin (5/97). 

Blues og ballader 

Da familien Vreeswijk emigrerte 

fra det krigsherja Nederland til 

det velstående Sverige, fritt for 

krigens herjinger, i 1949, var 

Stockholm allerede sentrum for 

den voldsomme moderniseringa 

som svenskene skulle oppleve de 

neste tiår. Gamle boligkvarterer 

feides ned og nye blokker vokste 

opp. Tusener tok seg til storbyen, 

bilkulturen vokste fram i samme 

takt, massekonsumet var et ord 

som måtte tas i bruk som erstatning 

for det fattigdoms-Sverige 

mellomkrigstida hadde vært. Cornelis 

lærte seg svensk gjennom 

flittig pugging i skolen, tegneserielesing 

og etter hvert med sin nysgjerrighet 

innen litteratur. Sjøl erindrer 

han i et intervju at hans første 

møte med svensk poesi var i 

diktene til arbeiderforfatteren Artur 

Lundkvist. 

Men unge Cornelis var flerspråklig. 

Fra nederlandsk skole 

kjente han både fransk og engelsk 

(og beherska etter sigende seks, 

sju språk i voksen alder), og mot 

slutten av 1950-tallet hadde han 

lest folk som Camus og Mailer. 

Med den svenske bil- og ungdomskulturens 

framvekst måtte Jack 

Kerouacs «On the road» («På 

drift» i svensk oversettelse) passe 

som hånd i hanske, og med den, 

jazzens inntreden som viktigste 

kulturuttrykk. Charlie Parker og 

be-bop-jazzen ga innblikk i den 

svarte musikken, og derfra første 

veien tilbake til den svarte bluesog 

balladetradisjonen som Cornelis 

begynte å utforske sist på femtitallet. 

Leadbelly og Josh White 

var hans fremste inspirasjonskilder, 

som det fins ei rekke språklige, 

men framfor alt musikalske og


gitartekniske spor etter i trubadurens 

sanger. Ikke minst gitarteknikken, 

med en spillestil som skiller 

seg grunnleggende fra det 

svenske og nordiske visekompet, 

skulle bli det «vreeswijkske» varemerket, 

med skeive harmonier og 

halvtonestigning som effekt av å 

dra basstrengene på bluesmanèr 

over gripebrettet. 

Med en sånn spillestil, og tilsvarende 

fraseringer i syngemåten, 

var Cornelis et funn for dyktige 

jazzmusikere. Han nådde i så 

måte opp til de store høyder allerede 

med Grimascher och telegram 

i 1966, med Jan Johanssons Trio. 

Perler som En visa om ett rosenblad 

og Telegram för fullmånen er 

udødelige spor langs denne musikalske 

veien, blant flere andre på 

denne kanskje aller mest vellykka 

Cornelis-plata. 

Utskudd og 

uforskammetheter 

På den nyss nevnte plata dukker 

også Lucidor opp, den legendariske 

1600-tallsdikter som skreiv 

drikkeviser og kjærlighetssanger, 

og sånn sett beredte grunner for 

Bellmann hundreåret etter. Det 

går ei rak linje fra disse to og fram 

til Cornelis, og alt på hans første 

plate, Ballader och ofoörskämdheter, 

trer det fram et persongalleri 

som ivaretar tradisjonen fra de 

gamle mestere. Her er det fyll og 

horeri, erotikk og korte kjærlighetsmøter, 

men også introduksjonen 

av de mange løse fugler og 

outsidere som Vreeswijk identifiserte 

seg med fra første til siste sekund 

i sin karriere som artist. Her 

fins en sivilisasjonskritikk som 

med sitt satiriske uttrykk og sin 

svarte humor peker tilbake til George 

Brassens, kanskje Cornelis’ 

viktigste inspirator som sangskribent 

og artist. Og det franske suppleres 

etter hvert med det brasilianske, 

med sambaen og de fargerike 

personligheter fra Rios storbyjungel 

som 

dukka opp i 

sangene etter et 

besøk i byen sist 

på 60-tallet. 

En skal 

passe seg vel for 

å trekke den 

slutning at liv 

og diktning var 

ett hos Vreeswijk, 

at han 

sang og beskreiv 

det livet 

han levde. Det 

er like usant 

som for Bellmanns 

del, tross de mange likhetspunktene 

de to i mellom når 

det gjelder å skildre de utslåtte, 

fylleriet og det utilslørte kjønnslivet 

på samfunnets underside. “Polaren 

Pär”, “Ann-Katarin”, “Saskia” 

og “Fredrik Åkare” er like 

fjerne figurer fra Cornelis, sosialt 

sett, som “Movitz” og “Ulla Winblad” 

fra Bellmann. 

Samtidig ligger det så mye innsikt 

og levd liv i disse figurene at de 

ikke kan skilles fra sine opphavsmenn. 

Og for Cornelis sin del er 

det jo dessuten vanskelig å skille 

mannen fra myten om den uanstendige 

bråkmakeren, fyllebøtta, 

slagsbroderen og elskeren som 

media med den største nidkjærhet 

tegnet av trubaduren, i alle fall 

fra debuten og fram mot slutten 

av 1970-åra. Det er et faktum at 

Cornelis pådro seg tre fengselsdommer, 

og la bak seg like mange 

ekteskap. Og flere er alle de bataljer 

og blåøyer som kom som følge 

av fylleri og sjalusi, det siste visstnok 

en framtredende egenskap 

hos tungvekter-trubaduren. 

Med sin posisjon kunne Vreeswijk 

lett ha snudd kappa med vinden, 

særlig da han møtte motgang 

i sin karriere utover 70-tallet, og 

heller ikke lenger var politisk 

comme-il-faut på venstresida på 

samme måte som han var tiåret 

før. Han kunne blitt en entertainer 

som hadde sluppet inn i det 

gode borgerskaps salonger hvor 

skandalehistoriene ikke lekker 

like lett ut når fyll og spetakkel 

står på dagsordenen. Men i motsetning 

til Bellmann som fikk sin 

lønn fra kongen på sine eldre dager, 

skulle – og ville – Cornelis aldri 

bli noen hoffpoet. Han tjente 

ingen herrer, men fortsatte å være 

talsmann for de nederst på rangstigen, 

de som frykter makta. Han 

var sjøl en outsider i mer enn en 

forstand, «utlending» som han 

skulle forbli hele sitt liv. 

Og han fortsatte å være en outsider 

da han fra rundt 1980 på ny 

fikk godt tak i sin dikteriske åre, 

og fortsatte å skrive samfunnskritiske 

og politiske tekster som kanskje 

var enda mer svarte og rød, 

mer anarkistiske og sosialistiske, 

og mer anti-kapitalistiske enn før, 

sett på bakgrunn av det jappetiåret 

som 80-tallet representerte. 

Han fortsatte å presentere sine 

uforskammetheter mot makt og 

øvrighet, inkludert det svenske 

sosialdemokratiet som har vist en 

sånn formidabel evne til å absorbere 

alle sine kritikere fra 60- og 

70-åra. Han var kort og godt en 

torn i øyet på det svenske Establishment 

til sin dauan’ dag. Dette 

har Jan Erik Vold skrevet om med 

godt belegg i et temanummer til 

Ordfront Magasin. 

Narren og lyrikeren 

Vold betoner også det motsetningsfylte 

i Vreesjwijks liv og virke 

som en ikke kan unngå å bli 

slått av. Denne mannen som avstedkom 

så mange tumulter og 

skandaleoppslag, så mange provokasjoner 

og pøbelstreker, viser 

samtidig fram en var poetisk ømhet 

og lyrisk oppfinnsomhet som 

er forbløffende. Vold har sjøl samla 

alle hans sanger og dikt, samt 

de mange usungne sanger som 

Cornelis har etterlatt seg – utgitt i 

tre store bind på Brombergs forlag. 

De er samtlige utsolgt, og er 

knapt å oppdrive på bibliotek, verken 

i Norge eller Sverige. Tross 

den populariteten dette vitner om 

i folkedypet, og til tross for at det 

er ni år siden det første bindet 

kom ut, har ikke forlaget villet gi 

ut nye opplag. Det er nok et tegn 

på det offisielle Sveriges merkverdige 

tvisyn overfor sin egen store 

kunstner. 

Skribenter og biografer har betont 

Cornelis rolle som den moderne 

narren, et begrep han sjøl 

tok i bruk med sine to Narrgnistor 

-plater i siste halvdel av 70-tallet. 

Hans harsellas med medie- og 

konsumsamfunnet, med demokratiet 

og makta fungerer som et 

speil der samtida avkles og “tiden 

lider”. Cornelis evne å fylle rollen 

som narr fordi han hadde et forråd 

av høyst ulike kunnskaper og erfaringer 

å øse av. Ja, som ung dro 

han til og med til sjøs, lenge nok 

til å bli vaksinert mot tanken på å 

bli sjømann, men også lenge nok 

til å lære seg å lytte til havet. Han 

lytta til sin samtids musikk, som 

han fram til sitt dødsår holdt seg 

ajour med. Og han leste sin samtids 

litteratur som avfødte de fineste 

poetiske skildringer av de 

menneskefiksjoner han skapte 

rundt seg. Tenk bare på den vidunderlige 

Felicia - adjö, henta ut 

fra Sandemoses Varulven. . Det er 

forøvrig ei vise som i Jan Erik 

Volds ellers komplette Cornelissamling, 

Sånger er blitt søkk borte. 

Her får en syn for segn: «Felicia 

försvann, kann nogon säga 

hur?» 

Vreeswijks storhet har blitt 

sammenholdt med Bob Dylan og 

den russiske sangpoeten Vladimir 

Vysotskij. Sånne sammenlikninger 

duger dårlig, og fungerer stort 

satt bare som ei avsporing når en 

jakter på det særegne formatet 

som Cornelis representerer. En 

sånn en blir ikke nødvendigvis 

født hvert århundre, er nå min ærbødige 

påstand. Det er det som er 

tema for neste møte i Cornelisklubben 

vår, når vi møtes på mandag 

– vår faste møtedag – med faste 

poster på menyen. 

Skål och gutår.


Vinnerlaget til Access. Foran fra venstre: Lars Arnseth, Erik Sørlie og toppscorer Glenn Selvik. Bak fra venstre: Hovedtrener Oddvar Røberg-Larsen, Morten Solum, 

tunnelslåer Johnny Solbakken, Stein Wiker, Johnny Ødegaard og hjelpetrener Bjørn Tallaksen. Foto: Rune Larsen 

Ivrig kvinnelig heiagjeng i Ekeberghallen. Hvor lenge er det til damene stiller 

egne lag i Heiscupen? Foto: Rune Larsen. 

Heismontørene kan mer enn å streike for rettighetene sine. 

De er også noen kløppere til å spille fotball. For femtende 

gang arrangerte heisfolket på Østlandet sist helg sin egen, 

årlige fotballcup i Ekeberghallen i Oslo. Klassekampen avla 

denne turneringa på idrettens grasrot et besøk, og ble overrasket 

over oppslutning, nivå og publikumstrøkk. 

Av JON MICHELET 

Målløse Las Pampas smiler bleikt, men tappert. Foran: Terje Skog. Bak fra venstre: 

Rune Larsen, Aslak Sira Myhre, trener Kjell «Baron» Berntzen, Vidar 

Holm, Jan-Erik Hengsle, Kjell Deglum Syversen. Foto: John Walderhaug 

HEIA 

FOR HEIS-CUPEN 

VED INNGANGEN til hallen 

møtte vi en spiller som utstrålte 

all den lykke som bedriftsidrett 

kan plante i en 

sjel. 

- Jeg slo jaggu meg tunnel 

på Glenn Arne Hansen etter 

tretti sekunder! utbrøt Johnny 

Solbakken fornøyd. 

- Du mener at du overlista 

selveste Strømsgodset-keeperen? 

- Javisst. Og nå går laget 

vårt til finalen og vinner hele 

cupen. 

Det viste seg at Solbakken 

ikke bløffa. Han hadde gitt laget 

sitt, førstelaget til heisfirmaet 

Access i Oslo, ledelsen 

på en tunnelscoring etter bare 

halvminuttet. Målmannen var 

virkelig keeperfantomet fra 

Godset, som opptrådte i en 

gjesterolle siden han har 

slektsbånd til heisfolket. 

Firmaet Kone hadde i år ansvaret 

for selve arrangementet. 

Det var ikke noe småtteri. 

Seksten lag møttes og det ble i 

løpet av en lørdag spilt hele 43 

kamper. 

Det kjempes også om en 

publikumspris. Kone stilte i 

den anledning med en trupp 

på sju duskedamer for å sikre 

seg seieren. Det spørs hvor 

lenge jentene fra kontoret vil 

finne seg i å stå på sidelinja og 

heie på gutta. Etter slapp innsats 

fra et av Kone-lagene, 

kastet en av damene fortørnet 

dusken og gikk rett inn på laget 

som lysende reserve. Dette 

bør kanskje heismontørenes 

noe bastante mannskollektiv 

ta som et tegn. 

Johnny Solbakken spådde 

rett om finaleplass for Access . 

Motstander ble Kones teknisk 

briljante førstelag. 

Heiscupen er en five-a-sideturnering. 

Hvert lag stiller 

med 7-8 spillere, hvorav fire 

pluss målvokter er på banen 

til enhver tid. Kamptid i innledende 

matcher er ett kvarter, i 

finalen spilles to kvartersomganger. 

Det går altså fort for 

seg. Her er lita tid og lite rom. 

Høyt tempo og maksimalt 

press er avgjørende for å vinne. 

Selv om Kone hadde flest 

målsjanser til å begynne med, 

var det tungvekterne fra Access 

som avgjorde det hele. De 

var kjappe i avtrekket og hadde 

lagt opp en taktikk som 

gikk ut på å skyte ustoppelig 

på første ballberøring. Dermed 

rant målene inn bak 

Kone-keeperen sånn at det sto 

4-0 ved full tid. 

Access sikret seg et napp i 

vandrepokalen som Kone tidligere 

har vunnet til odel og 

eie. For Glenn Selvik fra vinnerlaget 

ble det en ekstra stor 

dag. Han ble både lagets og 

turneringas toppscorer med 

åtte mål på seks kamper. Som 

bonus fikk han en London-tur 

av firmaet. 

En forhåndsfavoritt, i egne 

øyne, var laget som bærer det 

passende navnet Las Pampas 

- ikke fordi det består av argentinere 

av Maradona-kaliber, 

men fordi det består av 

pamper fra foreningskontoret. 

Med foreningsformann 

Terje Skog i mål og RV-leder 

Aslak Sira Myhre som gjestende 

spiss skred Pampas til 

verket med en vinnervilje like 

stor som den sedvanlige streikeviljen. 

Sira Myhre hadde fått æren 

av å stille fordi han i sin tid i 

Bergen gjorde en brukbar aktivist-innsats 

i forbindelse 

med montørenes siste streik. 

Det gikk, for å si det beint 

fram, rett på ræva for Pampas. 

Til tross for at klippen Skog 

hadde en redningsprosent på 

femti, rant baklengsmålene 

inn. Til slutt ble det atten av 

dem. Og Sira Myhre har nok 

mer å hente på den politiske 

arena enn på fotballens. For 

Pampas putta ikke på ett 

eneste mål. 

Ifølge pålitelige kilder skal 

Pampas ha tatt seg betydelig 

opp under banketten. Den 

strålende festen endte muligens 

uavgjort, eller kanskje 

med en knepen seier på poeng 

til duskedamene.


ET av tidas moteord er «cyberspace». 

Begrepet ble introdusert så 

tidlig som i 1984 av Science-Fictionforfatteren 

William Gibson i boka 

«Neuromancer». Boka var en slags 

dyster høyteknologisk slum-visjon 

av ei nær framtid. Der kunne man 

forbinde hjernen direkte med ei datamaskin 

via en plugg i hodet, og 

denne datamaskina sto igjen i forbindelse 

med et verdensomspennende 

nett. Når man var tilkopla, 

oppfatta man nettet som en annen 

virkelighet, et landskap, som man 

beveget seg og levde i. 

Gibson har hentet sitt begrep fra 

vitenskapen kybernetikk (cybernetics 

på engelsk). Men strengt tatt er 

«Cyberspace» noe misvisende. Ordet 

stammer fra gresk: Kybernetes, 

som betyr rorsmann; en som styrer. 

Matematikeren Norbert Wiener 

innførte begrepet i 1947 for å beskrive 

denne unge vitenskapen, 

som fikk sin første kraftige vekstperiode 

under annen verdenskrig. 

Kybernetikk kan defineres som læren 

om dynamikken (bevegelseslovene) 

til alle slags prosesser, og 

hvordan måle og styre slike prosesser. 

Alt som endrer seg med tida 

(beveger seg), gis betegnelsen «prosess». 

Det kan være et fly, et vannkraftverk, 

et skip, en robot, en nasjonaløkonomi, 

en smelteovn, et sosialt 

system, et menneskehjerte, 

torskebestanden i Barentshavet, og 

så videre. 

En underdisiplin innen kybernetikken 

som handler om styring og 

regulering av teknisk/fysiske prosesser, 

er Reguleringsteknikk. Figur 

1 viser et reguleringssystem. 

Vi måler hva som skjer med prosessen, 

sammenligner målingen y 

med hva vi ønsker skal skje (r), og 

sender avviket, e, til en regulator 

(ofte en datamaskin) som igjen styrer 

et pådragsorgan (innretning 

som omsetter vårt styresignal til 

den nødvendige effekt som skal til 

for å påvirke prosessen). Jo større 

avvik e, jo kraftigere pådrag u. 

Det sentrale virkemidlet i figur 1 

er negativ tilbakekopling, dvs. prosessen 

tvinges til å følge vårt ønske 

r gjennom kontinuerlig sammenligning 

med hva som virkelig skjer (y), 

og justeringer på grunnlag av dette. 

Figur 1. 

Tilbakekopling kan vi innføre 

kunstig slik som f.eks.ved termostatregulering 

av et rom, hvor skjemaet 

følger figur 1: Termostaten er 

regulator, ovnen er pådragsorgan, 

og rommet er prosessen. Men tilbakekopling 

finnes også overalt i «naturen». 

Et eksempel er det menneskelige 

nervesystem. Du stikker 

handa inn i dusjen, hvis det er for 

varmt skrur du ned varmtvannet, 

og kjenner så etter om temperaturen 

er passe. Her måler handa temperaturen 

y, dette koples tilbake via 

nervesystemet til hjernen (regulatoren 

i dette tilfellet) som sammenligner 

med ønsket temperatur r, og 

sender et styresignal til pådragsorganet 

som er den andre handa, som 

Kan kybernetikken 

brukes på samfunnet? 

utfører et pådrag u i form av vridning 

på krana, og vannets (prosessens) 

temperatur endres i ønsket 

retning. 

Økonomi 

Vi kan nå spørre: Siden samfunnssystemer, 

bestående av mennesker 

i samspill med hverandre – økonomisk, 

sosialt, kulturelt, psykologisk 

– kan sies å være «prosesser», kan 

vi ikke da anvende kybernetikkens 

betraktningmåter til å forstå, beskrive, 

og kanskje til og med styre 

samfunnsprosesser? Det mest fristende 

området å gi seg i kast med er 

kanskje økonomi, fordi det er et 

viktig felt, fordi det ofte står dårlig 

til med resultatene, og fordi økonomi 

ligner litt på tekniske systemer 

ved at størrelser kan tallfestes og 

sammenhenger til en viss grad kan 

beskrives matematisk. 

La oss se på en innsikt som begynner 

å bli erkjent blant i hvert 

fall en minoritet av økonomer på 

90-tallet, og som henger nøye sammen 

med framveksten av «informasjonssamfunnet». 

En vanlig rettferdiggjøring av 

markedsøkonomiens angivelige 

overlegenhet, er dens påståtte evne 

til løpende å justere produksjonen 

slik at man for best mulig resultat 

(mengde, kvalitet) med en gitt 

mengde innsats. Gode/billige produkter 

etterspørres mer enn dårlige/dyre, 

dermed vil etter hvert flere 

gode og færre dårlige produkter bli 

framstilt. Dette er den berømte 

«markedets usynlige hånd». 

Den rådende økonomiske teori 

sier også at markedet når en likevekt, 

dvs. det vi har når forholdene 

ikke endrer seg lenger. I tillegg sier 

teorien at i denne likevektssituasjonen 

har ikke det framgangsrike 

produktet konkurrert ut alle andre 

(og dermed fått monopol og eliminert 

konkurransen). En forutsetning 

for at slik likevekt skal inntreffe 

er at det ikke er lønnsomt å 

produsere ubegrenset av et produkt. 

Det krever igjen at de bedrifter 

som konkurrerer har minskende 

eller (grensetilfelle) konstant 

skalautbytte. 

Minskende skalautbytte betyr at 

kostnaden pr. ekstra produsert enhet 

stiger etterhvert som produksjonsvolum 

øker ut over et visst 

nivå. Eksempler på produksjon 

som av naturlige grunner oppfyller 

forutsetningen om minskende skalautbytte, 

er gruvedrift, jordbruk, 

fiske, energiproduksjon. 

Men dessverre for denne teorien 

er det motsatte fenomen, økende 

skalautbytte, typisk for en stadig 

stigende andel av dagens produksjon. 

Dette kan generelt forklares 

ved at forsknings- og utviklingskostnader, 

og andre kostnader som 

skyldes den informasjon som må 

framskaffes for å produsere den første 

enhet av produktet, blir et stadig 

mer dominerende innslag på be- 

Av TROND ANDRESEN 

driftenes utgiftsside. På den andre 

sida: Hvis først produksjonen er 

kommet opp på et visst nivå, blir 

det svært billig å produsere enda en 

enhet av produktet. 

En annen type produksjon med 

økende skalautbytte er massemedia. 

Utgiftene pr. «enhet» er enorme 

for å trykke ett eneste eksemplar 

av ei avis, eller sende TV-program 

for en eneste seer. Men når seerskaren 

blir stor, eller avisa har 

hundre tusen kjøpere, er utgiften 

per ekstra seer/kjøper nærmest 

null. 

Økonomen W. B. Arthur har beskrevet 

konsekvensene av økende 

skalautbytte slik: Hvis to produsenter 

omtrent samtidig lanserer et 

nytt produkt, så vil den produsenten 

som av tilfeldige årsaker får et 

omsetningsforsprang, kunne vokse 

på bekostning av den andre og dra 

fra ham, sjøl om han faktisk har et 

dårligere produkt! Etter noen år vil 

dette produktet dominere fullstendig, 

og sette en standard som andre 

bare må tilpasse seg. 

Med andre ord i er vi i stigende 

grad på vei inn i en siuasjon hvor 

uregulert konkurranse ikke garanterer 

at «de beste vinner». Alternative 

og dårligere utfall er mulige. 

Kybernetikerne snakker om «multiple 

likevektstilstander», og teorien 

er utvikla gjennom anvendelser 

på teknisk/fysiske problemer. Mens 

ortodoks økonomisk teori bygger 

på forutsetninga om en eneste likevektstilstand. 

Hvis økonomene aksepterer 

at flere utfall er mulige, må 

de også akseptere at man kan havne 

i en stabil situasjon som ikke er 

den beste, dvs. publikum blir sittende 

med dårligere produkter til 

høy pris, og markedsøkonomien i 

seg sjøl kan ikke løse problemet! 

Media 

Dette er særlig alvorlig i media-sektoren, 

fordi det svekker muligheten 

for at alle strømninger, all kritikk 

og alle fakta slipper til i «det offentlige 

rom», noe som igjen svekker 

den demokratiske prosess. I en by 

som Trondheim sitter nå den søkkrike 

Adresseavisen igjen aleine på 

avismarkedet, mens det er åpenbart 

at politikk, ytringsfrihet og offentlig 

samtale i byen hadde vært 

tjent med to-tre omtrent like store 

konkurrerende aviser som hadde 

hatt et forskjellig redaksjonelt ståsted. 

Tre aviser med en tredel hver 

av dagens Adresseavis-opplag på 

96.000 , kunne klart seg utmerket 

økonomisk, spesielt hvis de baserte 

seg på annonsesamkjøring, felles 

trykkeri og distribusjonsapparat. 

Det er sjølsagt fullt mulig å starte ei 

konkurrerende avis i Trondheim i 

dag. Men på grunn av at aviser i 

ekstrem grad er underlagt loven om 

økende skalautbytte, er det umulig 

å bygge seg opp til de 30.000 i opplag 

som må til for å greie seg. 

Den kybernetiske løsning ville 

være å innføre en tilbakekopling 

som stabiliserer avis-situasjonen 

rundt en ønsket likevektstilstand 

med f.eks. tre konkurrerende aviser. 

Dette realiseres enkelt nok ved 

en progressiv avgift på avisopplag, 

som under et visst opplag slår over i 

å bli negativ, dvs. subsidiering pr. 

eksemplar. På tross av at dette 

åpenbart er et rimelig forslag 

hvis man ønsket å 

opprettholde en spesifisert balanse 

mellom flere aviser, så ville en velmenende 

kybernetiker som forsøkte 

å argumentere for en slik type regulering, 

støte på et stort problem: 

Hun ville være avhengig av (de store) 

mediene for å få spredd og diskutert 

sin analyse, slik at den kanskje 

kunne føre til politiske vedtak. 

Men de store mediene ville sjølsagt 

i rein egeninteresse ikke «prioritere» 

en slik debatt! 

Sosiale prosesser 

Kybernetikken har tradisjonelt 

vært avhengig av matematiske 

verktøy for å beskrive, analysere, 

regulere prosesser. Men dynamikken 

(bevegelseslovene) til det som 

skjer mellom mennesker og mellom 

grupper av mennesker er uhyre 

kompliserte greier, og er vanskelig 

å beskrive med matematikk. Jeg 

vil likevel hevde at kvalitative begreper 

og innsikter fra kybernetikken 

er svært nyttige for å forstå slike 

«sosiale prosesser». Jeg vil også 

hevde at fravær av «prosess-innsikt» 

er svært tydelig i samfunnsdebatten. 

La oss se på et eksempel. 

Folkeopplysningsideologiens 

menneskesyn var optimistisk: 

Gjennom utdanning og demokratiske 

prosesser skulle samfunnene 

bygges og velferden økes, og menneskene 

skulle bli «bedre». 

I dag, derimot, er det en utbredt 

oppfatning at «fornuften er død», 

mennesket «er» grunnleggende irrasjonelt, 

og det er umulig for menneskeheten 

sammen å skape en 

bedre verden. 

En kybernetiker vil si at sjøl om 

det første synet er noe naivt, så er 

den siste oppfatninga direkte feil, 

fordi det ikke ser på mennesket 

som en prosess som er i interaksjon 

(gjensidig påvirkning) med sine 

omgivelser, og de ser ikke den dynamikk 

som følger av disse koplingene. 

Betrakt figur 2: 

Figur 2. 

Dagens syn – som er svært utbredt 

blant synsere i akademia og media 

– erkjenner bare den svarte pila i figuren. 

Mennesket bare er sånn og 

sånn, og slik blir samfunnet. Men 

den grå pila forteller hvordan samfunnsforhold 

virker tilbake på mennesket, 

og endrer dets oppførsel. 

Hvordan hadde det seg at kroater, 

serbere, muslimer kunne leve fre- 

delig side om side, være bestevenner, 

gifte seg, fram til 80-tallet, 

mens de nå hater hverandre? Det er 

jo de samme menneskene? Jeg har 

plassert ordet «menneskenaturen» 

i hermetegn, fordi denne forandrer 

seg til det bedre eller verre avhengig 

av menneskenes interaksjon (= 

gjensidig påvirkning) med hverandre 

og samfunnet. 

Dette kan også brukes til å illustrere 

et annet poeng: Kybernetikken 

forutsier eksistensen av multiple 

likevektstilstander, slik som vi 

var inne på i forbindelse med økonomi. 

For samfunnet betyr det at 

man kan tenke seg stabile, varige 

tilstander med undertrykking, krig 

og håpløs fattigdom. Man har en 

rekke tilbakekoplingsmekanismer 

som bidrar til å holde samfunnet i 

denne tilstanden, f.eks. «blodhevn»-mekanismen, 

som sier at 

«før jeg er villig til å slutte fred med 

mine omgivelser, så skal de folka 

der få betale for hva de gjorde mot 

mine folk». 

På den andre sida vil et samfunn 

med fred, økonomisk og sosial 

trygghet kunne utvikle en opplyst 

befolkning som meget bevisst gjennomskuer 

og motsetter seg forsøk 

på å ildne til motsetninger og hat. 

Tilfellet Jugoslavia er et eksempel 

på et samfunn som var i en levelig 

(ikke veldig god) stabil likevektstilstand, 

men hvor forutsetningene 

for denne tilstanden smuldret hen. 

Det oppsto en dynamikk som drev 

samfunnet over i den stabile elendighetstilstand 

som man nå er havnet 

i. Spørsmålet er om de ytre påvirkningene 

antydet i figur 2 kan 

skape selvforsterkende (positive) 

tilbakekoplinger som driver det tidligere 

Jugoslavia tilbake til en annen 

og fredelig stabil likevekt. 

Kybernetisk teori indikerer at 

andre stabile samfunnssystemer 

enn dagens markedsliberale kapitalisme 

er mulige. Dette står i motstrid 

til USA-historikeren Francis 

Fukuyama, som etter Østblokkens 

sammenbrudd proklamerte «The 

End of History». Fukuyama er uvitenskapelig 

fordi han ser bort fra at 

siden et samfunn er et komplisert 

dynamisk system, vil det måtte ha 

alternative likevektstilstander! Det 

gjelder «bare» å komme seg fra en 

dårlig likevektstilstand over til den 

ønskede. En forutsetning for overhodet 

å starte dette arbeidet er 

overbevisninga om at den andre 

stabile likevektstilstanden (sosialismen) 

er mulig! 

● Trond Andresen er for tida 

gjesteforsker ved University of 

Western Sydney, hvor han arbeider 

med modeller av økonomiske 

krisemekanismer. 

Hans e-post-adresse er 

t.andresen@uws.edu.au


10 SPØRSMÅL 

HISTORIE 

1. Hvilket skip kantret og 

sank utenfor Stockholm i 

1628? 

MUSIKK 

2. Hva heter sangen som 

ble Lou Reeds gjennombrudd 

som solartist? 

LITTERATUR 

3. Hvem skrev novellen 

«kjærlighedens slaver»? 

MYTOLOGI 

4. Hvem var sirenene i 

gresk mytologi? 

FILM 

5. Hva heter regissøren av 

kriminalthrilleren «Fargo» 

som kom i 1996? 

TEGNESERIE 

6. Hva heter Modesty 

Blaises trofaste venn? 

FILOSOFI 

7. Hvem oppfattet sjelen 

som legemets form? 

URFOLK 

8. Lever maoriene på 

New Guinea, New Zealand 

eller Tasmania? 

GEOGRAFI 

9. Hva heter hovedstaden 

i staten Arizona? 

HVEM 

10. Hvem er dette? 

10. Toni Morrisson, nobelprisvinner i 

litteratur. 

Svar: 

9. Phoenix 

8. New Zealand 

7. Friedrich Nietzsche i «den muntre 

vitenskap» (1882). 

6. Willie Garvin 

5. Harvey Keitel 

4. Vesener med fuglekropp og 

kvinnehode. Oppholdt seg på farlige 

skjær hvor de lokket til seg sjøfarere 

med sang, slik at skipene forliste. 

3. Knut Hamsun 

2. «Walk on the wild side» 

1. Skipet Wasa 

DET fjerde VM i 

lagsjakk foregikk 

25 oktober 

til 2 november i 

Lucerne. 

Der hadde USA 

alle sjanser til å 

forsvare sin tittel. Sisterunden 

vant de enkelt 3-1 over ..., men 

Russland møtte damelaget fra Georgia 

som heldigvis for russerne 

også var jumbolaget i turneringa. 

Det endte med knall og fall for damene. 

Etter 4-0 for de russiske herrene 

var saka klar: 

1. Russland ...............................23.5 

2. USA ........................................ 23.0 

3. Armenia ................................ 21.0 

4. England ................................. 20.5 

5. Ukraina ................................. 18.0 

6. Kroatia ................................... 17.5 

7. Sveits ..................................... 17.0 

8. Kazakstan ............................. 15.0 

9. Cuba ....................................... 14.0 

10. Georgia ................................ 10.5 

Den spilleren som framfor alt markerte 

seg var Vassili Ivantsjuk 

med 6 av 8 poeng på førstebordet. 

Ellers presterte Victor «Den Grusomme» 

Korchnoj det kunstykket 

å spille remis i alle sine parter. Han 

er nok bare fæl i kjeften nå om dagen. 

Vinnerlaget besto av: Barejev, 

Svidler, Halifman, Rublevskij, 

Drejev og Zvjagintsev. Vi skal se 

førstebordspilleren i en viktig teoretisk 

duell som svart vinner. Men 

så begynner hun å ta feil avgjørelser 

i midtspillet: 

Hvit: Barejev 

Svart: Chiburdanidze 

I BEGYNNEL- 

SEN av 80-åra 

sang Tom Robbinson 

«If left is 

rigth then rigth 

is wrong..» Denne 

strofene kan 

stå som motto for dagens to første 

spill. 

Spill1 

Spill 1 er fra OKBRIDGE forleden 

dag. Som en avrunding av en 

lengere arbeidsøkt hadde jeg logget 

meg på nettet og fått en vennlig 

islender som makker, og en 

annen islender med amerikansk 

makker som motspillere. 

Meldingene gikk som følger: 

Pass - Pass - 1 kløver - pass, 2 NT - 

pass - 3 NT - pass, 6 NT - dbl - pass 

rundt. Ikke akkurat en god meldesekvens 

eller kontrakt. 

Øst spilte ruter konge ut som 

han fikk beholde. Han vred til 

kløver 7 som ble dekket med åtteren, 

knekten og esset. Deretter 

fulgte spar til damen, og kløver til 

hånden. Hjerter til damen, og ny 

kløver til hånden. Når Nord spilte 

sine to siste kløver ble Øst skviset 

i tre farger. Han valgte å satse på 

at makker hadde rutehold, og 

kastet tre ruter. Da Vest ikke hadde 

dette ble det 12 stikk etter et 

meldeforløp som vil fryde enhver 

sann «hai’s» hjerte. Med en slik 

meldestil er en vel nødt til å utvikle 

en spilleteknikk som den makker 

oppviste! 

Engelsk åpning, A 18 

1.c4 Sf6 2.Sc3 e6 3.e4 

Å tillate denne varianten med 

svart er å be om juling. 

3..d5 4.e5 d4 5.exf6 dxc3 6.bxc3 

Dxf6 7.Sf3 

På 7.d4? kommer 7..e5. Derfor 

utvikler hvit hesten først. Etter 

7..Sc6 kommer så 8.d4. I partiet 

Korchnoj-Ashley, New York 1996 

prøvde svart så 8...e5 , men ble sabla 

ned: 9.Lg5 Dg6 10.d5 Sb8 

11.Ld3 Lf5 12.Da4+ Sd7 13.0-0! Ld6 

14.Lxf5 Dxf5 15.c5! Lxc5 16.Sxe5 f6 

17.g4 Dxe5 18.Tae1 0-0-0 19.Txe5 

Sxe5 20.Le3 Lxe3 21.fxe3. 

7..e5 8.Ld3! 

Dette trekket ble innført av 

Korchnoj ifjor. 

8..Ld6 9.O-O Sc6 10.Te1 O-O 

11.Dc2 h6 12.Le4 

Så langt er alt spilt før. Vi bringer 

partiene etter 12.Ld7?! 13.Lb2 til 

skrekk og advarsel: 

(i) 13..Sa5 14.c5! Lxc5 15.d4 exd4 

15.cxd4 Lb6 16.d5 Df4?! (16..Dd8 

17.Tc1 som nagler fast Sa5) 17.Le5 

Dg4 18.Lh7+ Kh8 19.Te4 Dxf3 

20.gxf3 Kxh7 21.Lc3 1-0 Korchnoj- 

Lepelletier, Cannes 1996. 

(ii) 13..Tae8 14.d4 b6 15.Te3 Sa5 

16.c5! bxc5 17.dxe5 Txe5 18.c4 Tfe8 

19.Sxe5 Lxe5 20.Lxe5 Txe5 21.Tae1 

Te6 22.Dd2 1-0 Sunye Neto-Ashley, 

New York 

12..Le6! 

Dette er et nytt og naturlig 

trekk. Svart ender opp med ei lytefri 

stilling. 

13.Tb1 Tab8 14.d3 

Hvit har ikke 14.d4. Svart svarer 

på ingen måte 14..Lxc4? 15.Da4!, 

Spill 2 

Spill 2 er fra en Fefor turnering 

for 6-7 år siden, og er et av mine 

kjæreste minner. 

Med Moderen plassert i Nord 

og meg i Syd gikk meldingene 

som følger (motparten hold seg 

utenfor hele tiden): 1 hj - 2 kl - 2 

sp! - 3 ru* - 4 ru - 4 NT - 5 hj - 6 NT - 

pass rundt. Etter at Moderen hadde 

reversert (på 13 hp!) var jeg 

ikke til å stoppe. 4 NT var vanlig 

blackwood. 

Den eldre sympatiske damen 

til venstre startet med spar 8, og 

moderen la opp sin hånd. Jeg 

dempet sjokket ved å spørre til 

høyre hva slags utspill de brukte, 

og fikk fjerde høyeste og toppen 

av ingenting til svar. Det neste 

halve minuttet ble brukt til å 

overbevise meg selv om at bridge 

SJAKK 

Av ODD ØIVIND BERGSTAD 

På håret 

BRIDGE 

Av ESPEN GISVOLD 

Maja Chiburdanidse 

Evgeni Barejev 

men enkelt 14..exd4 15.cxd4 Sxd4 

15.Sxd4 Dxd4. 

14..Lf5 

For all del ikke14..De7? 15.Lb2!? 

f5?! 16.Lxc6 bxc6 17.Sxe5. 

15.d4 Lxe4 16.Dxe4 exd4 

17.cxd4 b6!? 

Dette er en fiks måte å stanse c5 

på, men 17..Tfe8! 18.Dxe8+ Txe8 

19.Txe8+Kh7 20.Le3 b6 var enklere. 

Poenget er at de hvite tårna 

ikke kommuniserer i denne stillinga. 

18.Lb2 Sa5 

Det er litt problematisk å dekke 

c-bonden. 

19.Dc2 Dg6 20.Da4 

Sluttspillet etter 20.Dxg6 fxg6 

21.Tbc1 er vanskelig å vinne. Nå 

har hvit kontroll over e-linja og fordel. 

20..c5 

Moderens revers 

VEST 

SPILL 1 • NORD GIVER • INGEN I SONEN 

♠ 7 

♥ 8 5 

♦ E 9 8 7 6 

♣ E K 10 9 3 

♠ 9 8 6 5 4 ♠ K 10 3 

♥ 9 3 2 

♥ K J 7 6 

♦ J 5 

♦ K D 3 2 

♣ J 4 3 

♣ 7 5 

♠ E D J 2 

♥ E D 10 4 

♦ 10 4 

♣ D 8 6 

NORD 

SYD 

ØST 

VEST 

SPILL 2 • NORD GIVER • INGEN I SONEN 

♠ E D 10 2 

♥ J 8 7 6 5 

♦ E D 10 4 

♣ - 

♠ K J 8 7 ♠ 4 3 

♥ D 9 

♥ E 4 3 2 

♦ J 9 3 

♦ 5 3 

♣ 9 6 4 2 ♣ J 8 7 5 3 

♠ 9 6 5 

♥ K 10 

♦ K 8 7 6 

♣ E K D 10 

NORD 

SYD 

ØST 

tross alt bare er et spill, før jeg 

valgte å bite i det sure eple og la liten 

på bordet, som fikk segle til 

min nier! Et gryende håp vokste 

frem i spilleførers sinn, og han 

tok en ny sparfinesse før en hjerter 

ble spilt mot kongen, som stod 

sammen med kontrakten! 

Bridge er et spill som i stor grad 

dreier seg om ikke å gjøre feil. 

Ingen kan klare å aldri gjøre feil, 

men det hjelper godt på å gjøre 

feil til rett tid! 

Spill 3 

Spill nr 3 har Geir Helgemo i hovedrollen. 

I løpet av det nylig avsluttede 

bridge VM (Bermuda 

Bowl), hvor Norge kom på tredjeplass, 

ble følgende spilleføring av 

Helgemo gitt prisen som årets 

beste: 

Svart låser fast bonden, men 

hvit får samtidig er gardert fribonde. 

21.d5 Dg4 

Dette er et slag i lufta. Hvit dekker 

seg bare opp og får lufta kongestillinga 

etterpå med tempo. 

22.Tbc1 Tbd8 23.h3 Dd7 24.Dc2 

Tfe8 25.Sh4! 

Hvit sikter inn imot feltet f5. 

Fordi 25..g6? 26.Dc3 vinner tvert 

lar dette seg ikke stoppe. 

25..Txe1+ 26.Txe1 Te8 

27.Txe8+ Dxe8 

Heldigvis fins det en grei måte å 

dekke matten på: 

28.Kf1! 

SE DIAGRAM 

Hvit truer Lxg7. Dette er kanskje 

svart parere med 28..f6. Imidlertid 

velger svart å kombinere seg til en 

bonde: 

28..Le5?! 29.De2 Sxc4 30.Lxe5 

Sxe5 31.f4 Dd8 32.Dxe5 

Dxh4 

Men bare for å havne i et tapt sluttspill! 

D-bonden går rett inn etter 

33.d6! 

33.De8+ Kh7 34.De4+ f5 

Dette skjer i rein desperasjon. Like 

håpeløst er 34..Kg8 35.d6! 

35.Dxf5+ Kg8 36.d6 Dd8 37.d7 

Dette setter den svarte dama i 

fengsel. 

37..c4 38.g4 c3 

Dermed kan hvit stoppe c-bonden 

med kongen: 

39.Ke2 b5 40.Dxb5 Kf7 41.Kd3 1-0 

Tidsnøden er over. Hvit forserer 

fram vinst i bondesluttspillet etter 

enkle varianter som 41..Ke7 

42.De5+! Kf7 43.De8+ 

VEST 

SPILL 3 • VEST GIVER • BEGGE I SONEN 

♠ Sp 9 7 3 

♥ 9 7 6 2 

♦ K 10 8 6 

♣ 9 2 

♠ 8 4 

♠ D J 10 5 

♥ K D J 8 4 ♥ E 10 5 3 

♦ 5 

♦ 3 

♣ K 10 7 5 3 ♣ D J 6 4 

♠ E K 6 2 

♥ - 

♦ E D J 9 7 4 2 

♣ E 8 

NORD 

SYD 

ØST 

Kaplan, som har referert spillet 

under tittelen «treveis finessen» 

var Nord og Helgemo satt i Syd. 

Meldingsforløpet var kort og brutalt. 

Vest åpnet med 2 hjerter som 

ble høynet til 4 av makker før Helgemo 

avsluttet det hele med 6 ruter. 

Helgemo stjal hjerteutspillet og 

trakk ut trumfen med ruteresset. 

Nå måtte Helgemo klare å hale i 

land 3 sparstikk. Den eneste opplagte 

sjansen er 3-3 fordeling, 

men Helgemo så en til! Han spilte 

en spar til syvern, og tok en finesse 

mot åtteren. Øst gjorde sitt beste 

med å vinne med knekten og 

spille spar 5 tilbake. Helgemo ‘så’ 

hva som skjedde, og lot den seile 

til bordets nier! Bordets kløvertaper 

kunne nå parkeres på håndens 

siste spar.


BARNEKRYSSORD 

Smelte 

Mynt 

Inne 

Kald sak 

På tur 

Drikk For elever Jentenavn 

Hive Slektning Norge 

Lars Due 

Art. 

Land i nord 

Ordner 

Tre 

Dessert Øker 

Fortalte 

Avslag Null Regj.parti 

Pol. parti Den gang 

Tall 

Over 

Kilo 

Løsninga på barnekryssordet sendes til Klassekampen, 

Boks 9257 Grønland, Oslo 0134. 

Løsninga må være i redaksjonen seinest torsdag i neste uke. 

Merk konvolutten «Barnekryssord 614». 

Gevinsten er en tegneserie. 

Løsninger sendt på fax blir ikke med i trekningen. 

Vi gratulerer vinneren av barnekryssord nr. 613: 

Marie Feiring, Biristrandvn. 802, 2823 Biristrand 

NAVN: ............................................................................................................................................. 

ADRESSE: .................................................................................................................................. 

POSTNR./STED: .................................................................................................................. 

X- 

ORD 

Løsninga på kryssord sendes til Klassekampen, 

Boks 9257 Grønland, Oslo 0134. 

Løsninga må være i redaksjonen seinest torsdag i 

neste uke. Merk konvolutten «Kryssord 1195». 

Gevinsten er som vanlig ei bok fra forlaget 

Oktober, eller et månedsabonnement på 

Klassekampen. 

Løsninger sendt på fax blir ikke med i trekningen. 

Vi gratulerer vinneren av kryssord nr. 1194: 

Ragnhild Aa, Kongsvn. 26, 7082 Klattern 

NAVN: ................................................................................................................. 

ADRESSE: ...................................................................................................... 

POSTNR./STED: ....................................................................................... 

PREMIEØNSKE: ..................................................................................... 

RETT LØSNING PÅ KRYSSORD NR. 1194 

V Å L E R E 

I R A L Y N 

V A R G E G 

A R V E S A 

L K I L T 

D E K I E V 

I F T N A 

RETT 

LØSNING 

PÅ BARNE- 

KRYSSORD 

NR. 613 

N U L 

E L I 

L A N

FRELSE - Institutt for teknisk kybernetikk

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?