FRELSE - Institutt for teknisk kybernetikk

More documents

Recommendations

Info

26 Klassekampen Lørdag 8. november 1997 «DRA TIL HELVETE» Politiet angripes av et rasende begravelsesfølge i Guguleto. Det er en 19 år gammel gangsterleder – regelrett henrettet inne på en kirkegård av en rivaliserende bande helgen før – som jordfestes, da politiet observerer en ung gutt med revolver i nærheten av kisten. Da de forsøker å pågripe ham, eksploderer folkemengden: Gutten med revolverern er en av deres. Politiet var tidligere apartheid-regimets forlengede arm – og nyter fremdeles liten tillit blandt de svarte i Sør-Afrika. Neste lørdag kommer del 2 i denne fotoreportasjen en nødvendig del av kampen som førte frem til avskaffelsen av apartheid. I et slikt perspektiv er volden i Guguleto meningsløs – den leder ikke mot noen politisk gevinst. Den handler om svarte som dreper svarte (som regel fra sin egen stamme), om fattige som raner fattige, om undertrykte menn som voldtar undertrykte kvinner. Volden har ingen politiske overtoner – selv om den har politiske årsaker, men vitner om et samfunn i oppløsning. Om et samfunn med et høyt aggresjons og frustrasjonsnivå, hvor respekten for menneskeliv er liten – om et samfunn som er i krig mcd seg selv. Forklaringene som gis på voldskriminaliteten I Sør Afrika er todelt: For det første at den bunner i et fattigdomsproblem. I Guguleto er det for eksempel bare to av ti som noen gang finner seg en ordinær betalt jobb. Et av de mest nærliggendc, og desidert mer lukrative karrierevalgene for mange unge er dermed å slå inn på en kriminell løpebane. Men mangc land er like fattige som Sør Afrika, uten at de har en tilnærmet like høy forekomst av voldskriminalitet. Det må være noe mer! Dermed er vi inne på den andre, og den mest interessante, delen av forklaringen. Svaret her er: Apartheid systemet! Dette systemet ranet den svarte befolkningen for deres menneskeverd, de var ikke tildelt noen borgerrettigheter, og ble dermed regnet som «ikke-mennesker». Apartheid staten sendte ut en klar beskjed: «Noen liv er verdt mer enn andre». Kampanjen ble så grundig gjennomført at det er naturlig å tro at budskapet til slutt ble akseptert som sannhet av ofrene selv – den svarte befolkningen. I så fall skapte Apartheid staten et monster av et samfunn – som så og si er disponert for mord: «Hva spiller det for noen rolle om man dreper, hvis de man dreper likevel ikke har noen verdi?» Verden jublet sammen med ANC da de vant Sør Afrikas første frie valg i 1994: Det var det gode som seiret mot det onde, og feiringen var hcmningsløs. Men ettcr festen kommer bakrusen, og de som styrer i Sør Afrika nå sliter med en voldsom hodepine. Nei, det nye demo- kratiet har ikke bare vært snilt mot Sør- Afrika. ANC gikk til en nesten umulig oppgave da de dannet regjering. Landet var kjørt i grøfta etter 50 år med apartheid, og forventningene til ANC var urealistisk høye. Nå skulle all urettferdighet fra apartheid tiden rettes opp – i en fei! Men det tar tid å snu en supertanker i siget – selv med Nelson Mandela ved roret. Selv blant mange hvite er Mandela en høyt respektert politiker. Det finnes til og med de som har oppdaget at en svart flertallsregjering ikke nødvendigvis betyr at de får himmelen i hodet. Blant de mange svarte er Mandela noe mye mer enn en respektert politiker – han er en legende, et ikon, en slags gud. Men selv ikke Mandela kan utrette undere – selv ikke han kan plukke ned solen og månen. Faktum er at de fleste i Sør-Afrika ikke har opplevd noen positiv kursendring i sin egen hverdag etter tre år med ANC. Landets 12-15 millioner lutfattige mennesker begynner allerede å bli utålmodige. Mange av velgerne så ikke på stemmeseddelen i 1994 som en stemmeseddel – men som en handlelapp. Nå opplever de at ANC ikke makter å levere varene. For den fattige svarte befolkningen er borgerrettigheter, ytringsfrihet, og demokrati vel og bra - men bedre boliger, flere arbeidsplasser, elektrisitet, rent drikkevann, og mer penger i pungen er enda bedre. Foreløpig har disse tingene uteblitt for mange, og selv om utviklingen i Sør- Afrika går i positiv retning vil det ta tid – minst en generasjon - før folk flest har fått sine grunnleggende behov dekket. Har de tålmodighet til å vente på at det kan skje? Mandela er det samlende elementet i Sør-Afrika, og så lenge han befinner seg på scenen, er det brukbare sjanser for at folk holder seg i ro. Når han abdiserer, stiger sjansene for at folks frustrasjoner kommer til utrykk gjennom ulike former for politisk opprør. Mandcla nærmer seg 80 år, og det helt sentrale spørsmålet i Sør-Afrika nå er: Hva kommer etter Mandela?
Klassekampen Lørdag 8. november 1997 27 Vaktmesterkompaniets barn I SMÅ øyeblikk flokes du inn i denne loven mot deg selv. Kanskje tok jeg feil – og all den menneskelige logikk, nei, kanskje heller retorikk, kan få enhver til å stoppe opp i livets svingdør. For hvem laget egentlig disse reglene – de hensiktsmessige flaggskipabstrakte (hjemmesider?) mellom-metoder for å rumpeslikke den aller nærmeste uansett hvilket sjikt du befinner deg i her i verden? Fy og fy. Men man snakker ikke høyt om det, langt mindre skriver om det. Neste gang går det hele kanskje rett i fløyten uten at ordet «kontroll» skulle falle inn i denne sammenhengen – og kanskje spille et lite puss på den tilfeldige? Kanskje på den rett og slett uheldige? Alt etter som. La dette være meg. Hvor mye inn må jeg gå for å komme ut? Var det inn du sa hele tiden? Uansett, i dette miksmakserieventyret vi alle er en del av, faller ikke det menneskelige prinsipp om tilblivelse inn som en naturlig planke. Disse veggene, disse dørene, ja, disse plankene.Råmaterialet ypperlig i sin naturlige form. Til slutt, hensynsfullt for denne gang – gir råmaterialet ikke avkastninger uten de nødvendige, foreløpige mål. «Jeg velsigner disse huser» i all sin makt – må de vokse og gro like lenge som blodeika jeg så i går. Og når vi uansett er en av Malcuts slitere; Vaktmesterkompa- niets barn, vil jeg holde en minnegudstjeneste om « en for alle, alle for en» – type sånn alla bergprekenen, hvis du skjønner – så får de som går, gå. Del 2 er i anmarsj: Dette med undertittelen: Bare kvinne, eller hvem er sjefen for de nye folkevognene til nettopp, ja, folket – er internet og denslags kommet for å bli? Filosofi er også (og kanskje kun?) for nybegynnere. For denne nyfikenheten hos selv de mest lærde professorer i livssyn og etikk ; jeg snakker ikke om et formspråk gitt av renessansens svirebrødre, men om denne undringen som kan slå en filosoferende trailersjåfør. Og da vel og merke en langtransportsjåfør. Det var ikke nok med at jeg var en del av den 4. Statsmakt; jeg sto også i fare for å miste min estetiske gitte natur for det sanne. Bulldozeren kalles nå for APROPOS Jeg har lenge lurt på denne loven, denne loven mot en selv.Vi kaller den følelser for ordens skyld – og noen ganger kommer det virkelige knipetaket. Hvem er jeg virkelig tro mot? Av TALE HUSEMOEN SVARTHVITT DAG-ARVE FORBERGSKOG «husmannsveien for videre utvikling av hensiktsmessige nye oppfinnelser.» «(Vi selger informasjon, derav ingen videre utvikling av det industraliserte samfunnet)» Bulldozeren er en fin metafor for treskemaskin. Bulldozeren kom jo etter treskemaskinen. Men jeg ser jo også at testiklene nå også ikke lenger bare er et avlslegeme eller naturprodukt. Microbites, som enkelte ganger kan forveksles med sukkerbiter som leder strøm, er en del av det man ikke lenger kaller for ordinære avlsobjekter, når reel spekulasjon kommer inn i bildet; (jeg tar for meg min egen eggstokk som både Nietszche og den siste hora jeg så i svingen i stad har klart å forme) Dette har en egen form for fornuft. Jeg siterer meg selv: Jeg har lenge tenkt på denne loven, denne loven mot en selv. Vi kaller den fø- Dag-Arve Forbergskog (f.1962) er en Trondheims-basert billedkunstner og fotograf. Han har en rekke utstillinger bak seg, bl.a. på Trøndelagsutstillingen og Høstutstillingen. Dette bildet er hentet fra serien «Velkommen til landet»(-95) . lelser for ordens skyld- og noen ganger kommer det virkelige knipetaket. Hvem er jeg virkelig tro mot? Disse eggene, et tegn på både handel og kommunikasjon (eks: «Du skal få egga dine du, U.S.A», som Allen Ginsberg formulerte for lenge, lenge siden). Ja,disse egga begynner å råtne. De fordunster helt, snart... Men sulten er fremdeles en kjensgjerning. Hvordan da formulere? Jeg sitter inntil et tre. Takk. Jeg føler meg hjemme. Jeg lener hodet mot stammen. Får en kongle i munnen, men har ennå ikke ropt. Jeg kaller meg selv for et avfallsprodukt. Jeg er nå ikke lenger bare en enveisløper, men også en enhet med en bitteliten åpning i høyre hjørne (her har jeg kommet inn helt på egenhånd), med forskjellige bestanddeler – Og flyet som passerer over meg, brøler: Spis, spis! Jeg får se hva som skjer. Og la meg nå få sitere Ludwig Andreas Feurbach(1804-72) fra Gottheit, Freiheit ind Unsterblichkeit vom Stanpunkte der Anthtropologie (1866) : «Der Mensch ist , was er isst.» Mennesket er hva det spiser. Filosofi er i vinden. Informasjonen strømmer på, og vi jafser det i oss. Vaktmesterkompaniets barn surfer. På inernet.Er det rart at det er mange stemmer inni hodet mitt? Kakafonisk oppbyggelig? Neppe. KLASSEKAMPEN FOR 20 ÅR SIA Fra sosialistisk land til farligste supermakt Sovjet er mest aggressiv og mest på offensiven av de to imperialistiske supermaktene USA og sovjet. Alikevel er de to supermaktene hovedfienden til verdens folk. Sovjet krever «livsrom» slik Hitler-Tyskland krevde «Lebensraum». Men slik Hitler blei knust vil sosialimperialismen også bli knust. Folkene i hele verden vil møte supermaktene med nasjonal-revolusjonær folkekrig. Noe av dette sa Pål Steigan, formann i AKPml, til over 1500 tilhørere på festmøtet som Oslo AKP-ml arrangerte søndag kveld i Konserthuset, i anledning 60-årsjubileet for Oktoberrevolusjonen. Han hilste de frammøtte veteranene fra den kommunistiske bevegelsen hjertelig velkommen, og sa at Oktoberrevolusjonen var som en stor demning som brast under presset for millionmassenes raseri da kapitalistklassen, godseierne og de andre snylterne mista grepet om det veldige Russland. Men Oktoberrevolusjonen er forrådt og Sovjet i dag er en kapitalstisk, imperialistisk og fascistisk stat. KLASSEKAMPEN FOR 10 ÅR SIA Williy Haugli refses Oslos politimester Willy Haugli får refs. Helsedirektoratet slår fast at han gir et misvisende bilde av legenes plikt til å gi politiet opplysninger om pasienter. Dette skjer etter at Klassekampen avslørte det ulovlige samarbeidet mellom politiet og Oslo Legevakt. Men om refsen hjelper er mer tvilsomt, for Hauglis spesielle rettsoppfatning dukker opp på nytt når han blir bedt om å kommentere saken. – Politiets oppgave er å samle så mye opplysninger som mulig, på mest mulig lovlig vis, sier Haugli til Klassekampen. Helsedirektoratet reagerte fort og skarpt mot uttalelsen hans, ved å sende ut en pressemelding – som i virkeligheten er en eneste lang refs av Haugli. UKAS DIKT Det er nok lys, nok kraft Dette minnet langt borte, heilt nært: Lyset i lampene, det enkle steget vekk frå parafinen, inn i det moderne. Komfyren. Fryseboksen. Maskinene som gjekk og gjekk, alt som var nytt og enklare enn før, dette som blei borte og likevel er med oss i gamle handgrep, gammal kunnskap om det vi var før lyset kom og lampene og det moderne og kraftindustrien og det er nok lys, nok kraft slik det er, vi kan sløse og enda blir det meir, enda meir lys og kraft og krefter til å halde ut dette som er der ein stad, usynleg, nesten ingen ting, og likevel er det der: den langsame oppvarminga, den langsame nedsmeltinga av det som held oss oppe, i balanse gjennom tusenvis av år, og vi kjenner dette utrygge, igjen dette uvisse mens vi sit rundt bålet og fortel historiene om sola og månen og den krafta som styrer oss, trass alt styrer oss og lar oss brenne sakte opp eller fryse til is, berre ved tanken brenne opp, sakte fryse til is. Dette minnet frå ein kveld ved bålet, tett inntil det moderne og det som forvirrar oss: Bålet som brenn og brenn, avbrenningsflammen frå Tjeldbergodden i det fjerne. Oddmund Hagen Fra litteraturheftet «Kraftord» som Fellesaksjonen mot gasskraftverk gir ut om kort tid.
Page 1 and 2: 8. november 1997 • Nr 259 • Uke
Page 3 and 4: Klassekampen Lørdag 8. november 19
Page 21 and 22: lørdag Klassekampen Magasinet •
Page 25: Klassekampen Lørdag 8. november 19
Page 39: Klassekampen Lørdag 8. november 19

FRELSE - Institutt for teknisk kybernetikk

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?