FRELSE - Institutt for teknisk kybernetikk

More documents

Recommendations

Info

30 Klassekampen Lørdag 8. november 1997 De har base i Oslo De opererer alene eller i små grupper ting:DETTA De er unge og høflige De kan ikke kjennes igjen på klærne De arbeider når alle andre sover De har et felles mål: De vil inn i hodet ditt De er enige om en ER’KKE TEKNO... Nei for all del, hvem som helst med litt kunnskap på området kan vel høre at undergrunds-tekno miljøet i Oslo slett ikke sysler med…ja, tekno. Men flinke gutter, det er alle enige om at de er. Sjangergrensene for tekno er nemlig ikke hva de engang var. Hva sier du for eksempel til psykedeliadub, nyjazz med futurist-trompet, blippblopp ambient med luntende grooves, eller hva med en dose suggererende trip-hop? Det handler om blodseriøse musikere av den typen som kjenner instrumentene sine med tilhørende elektoniske duppeditter bedre enn sine egne kropper. Her kommer definitivt musikken først, og koner, unger og eventuelle bikkjer deretter. Flinke gutter Nåja, kanhende en sannhet med modifikasjoner. For det er liksom ikke nok at de som skal ha greie på det elsker dem, at de ser ut til å ha klart mesterstykket å inspirere gamle innbarka jazzmusikere som Jon Balke og Nils Petter Molvær, at den lille opplyste delen av den norske musikkpressa kaster femmere og seksere, eller at den utenlandske spår Oslo-miljøet en stor framtid. Det holder for eksempel ikke for de skapende unge menns fedre og mødre, som river seg i håret og lurer på når podene skal slutte å romstere i containere etter noe nytt de kan spille på. Når de skal se nødvendigheten i fastlønn og lykken i fiskeboller på bordet hver dag klokka fem. – Nei, det er ikke så mange jeg kjenner i miljøet som har fast jobb, betror Perculator- medlem Andreas Gilhuus meg. De er stort sett arbeidsledige, studenter, sivilarbeidere og militærnektere. Aner vi et mønster? Ganske sikkert. Bryr de seg om det? Joda, det hadde vært hyggelig å kunne overleve på musikken, men stilt overfor et valg, er det helt klart et bedre liv å leke med lyd og være blakk, enn å jobbe på posten og ha akkurat nok til å betale regningene. Når musikkpressa her hjemme jubler, så begrenser det seg gjerne faglig til de som hardnakket har kjempet for tekno-tradisjonene som verdifulle i årevis, og av sosialpolitiske årsaker er det først og fremst i hovedstadsmediene de formidler sin yre glede. Det viser seg nemlig at det å tilhøre en undergrunnsbevegelse i seg selv blir for truende smalt og ukommersiellt for de store mediainstitusjoner – de har liksom verken kunnskap eller kapasitet før du har opptrådt på VeraVera eller tilfeldigvis skulle være fetteren til en sentralt plassert journalistfigur. Ta en trommis og la ham vandre... Dette miljøet er ikke svært. Det rommer riktignok sånn bortimot 10 band, men alle er på fornavn, de fleste går på hverandres konserter, og ingen føler seg direkte uttafor.Utveksling av musikere er vanlig mellom bandene, og da kan det fort skje at en fyr spiller trommer på fire spor, selv på en samle-cd. Men organiseringa stopper ikke der; For tross i den åpenbare mangelen på kvinnelige medlemmer, bedyrer gutta at de er menn i kontakt med sine feminine sider. Regelmessig møtes de over tekoppene for gjensidig hygge og byttelåning av lyder. De har Tekst NINA STENSRUD Foto OLE-PETTER BERG OLSEN alltid nye samarbeids-prosjekter i emning, noe som hittil har resultert i en rekke konserter og samle-cd’er. Men blir de rike? – Så lenge konsertene betales med ei kasse øl og den eneste norske musikken platebutikkene nord for Sinsenkrysset tar inn er signert Trine Rein og vennene hennes, blir det nok spaghetti med ketchup på oss en stund til, sier Palace of Pleasure-medlem Sigmund Holtskog. Lyd-nerder Ikke-tekno-gutta er forferdet over den kroniske uteblivelsen av jenter i miljøet, og har i det siste begynt å lure på om lyd-besettelsen er en testosteron-greie. Selv er de såpass angrepet at de gjerne gjør seg til tyver når jula er over og lillesøster har fått ett fett lekeinstrument. En fjollete kvakkkvakk lyd kan nemlig bli det reneste mesterverk når den kjøres gjennom en klangmaskin... Klikken har også tips til andre metoder man kan benytte for å sanke lyd; Opptak av veiarbeid, sirener og ikke minst tygging skal visstnok være inspirerende. Beviset på at de mener alvor kan du f.eks. finne på internasjonalt kjente Nicolettes samlealbum «dj kicks», hvor Palace of Pleasure er representert med ei låt med tunge innslag av tyggegummislafsing. Du skal heller ikke la deg sjokkere hvis du en tidlig morgen på rusletur gjennom Grünerløkka ser en gjeng unge menn stå på hodet i en stinkende container.Dette er definitivt et skattekammer for disse gutta. De forsikrer at der kan man finne fantastisk flott lyd,– bare noen dager tidligere fant de en helt perfekt oscilator under en kassert dobbeltseng... (For vanskelige ord, se ordliste).
Klassekampen Lørdag 8. november 1997 31 Hver uke samles Oslos undrgrunds-teknomiljø for gratis improvisasjonskonsert. Av og til er det noen som stopper opp også. Ingenting gjør dagen så perfekt som å finne en fullt spillbar fløyte! Ekstremsport. Her: Palace of Pleasure mot Perculator i luftbordtennis-cup. Ordliste for de uinnvidde: Tekno – Musikk-sjanger som oppstod i Detroit, USA, ved at svarte dj’s miksa gammel soul og funk med musikken til det legendariske bandet Kraftwerk. Jungle – Raske trommer og seige basser med innslag av svart musikk som reggea og rap. Drum n’bass – Utviklet fra jungle, her i et minimalistisk lydbilde. Har innslag av mer «hvit» jazz. Trip hop – Instumental hip-hop. Kan forekomme med vokal, men uten rap. Fusion – På 70-tallet var dette en glatt utgave av jazz, spilt på en «flinkest mulig» måte.På 90-tallet er ordet brukt om kryssing/miksing av sjangre. Her er alt lov. Et annet uttrykk som er brukt om samme fenomen, er «cross-over». Skratching – Dj-teknikk. Lyden som oppstår når en plate føres raskt fram og tilbake på platetallerkenen for hånd. Tradisjonellt brukt i hiphop, men blir stadig mer populært i de forskjellige tekno-sjangerne. Toasting – «Snakke-vokal» som går i et rasende tempo. Sample – Stjålet, lånt eller egenprodusert lydkilde fra (andres) plater. Beats – Rytmer. BPM – Forkortelse for «beats per minute», altså antall rytmeanslag per minutt. Sequenser – Programmeringsmaskin hvor de forskjellige lydkildene organiseres. DAT-spiller – Digital båndopptager som gir bedre lydkvalitet enn cd. Re-mix – Å lage en eller flere versjoner av en allerede ferdigprodusert låt. Ambient – Musikksjanger som ble skapt av Brian Eno. Har et flytende lydbilde uten dominerende rytmer. Dub – Kommer fra en reggea-remix av ambient, her med ekko- og romklangeffekt. Dominerende bass. Oscilator – maskin man i gamle dager bruke for å teste elektroniske artikler. Lager «tåkelur-aktig» lyd. Foreløpig resultatliste: Palace of Pleasure – Cd: Release the pressure -96 og Emperor Northon -97. Perculator – 10-tommer vinyl og påfølgende cd kommer rundt nyttår. Sketch – Cd: Reasons to sway -96 og Obeyance -97. Nood – Cd: Hetti Letti Netti -96. Those Norwegians – Cd: Kaminsky Park -97. Sternklang – Cd: Freestylespacefunk - 97, ny cd kommer i -98. Origami (Opptrer i en rekke versjoner, f.eks. Origami Teknika) – Bråtevis av vinylsingler. Samarbeidsprosjekter: Det Norske Hus -97 (dBut) Igloo -97 (dBut) Arctic sircles -97 (Beatservice) Psychedelic Ambience -96 (Hypnotic/Cleopatra) Nova Norvegia - (Get) Into The Arctic Groove -92 (Second Hand)
Page 1 and 2: 8. november 1997 • Nr 259 • Uke
Page 3 and 4: Klassekampen Lørdag 8. november 19
Page 21 and 22: lørdag Klassekampen Magasinet •
Page 29: Klassekampen Lørdag 8. november 19
Page 39: Klassekampen Lørdag 8. november 19

FRELSE - Institutt for teknisk kybernetikk

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?