FRELSE - Institutt for teknisk kybernetikk

More documents

Recommendations

Info

4 Klassekampen Lørdag 8. november 1997 Irak står løpet ut Av ASTOR LARSEN SAMTIDIG la Tareq Aziz vekt på at Irak ønsker en konstruktiv dialog med FNs generalsekretær eller Sikkerhetsrådet om våpeninspeksjonsspørsmålet. Aziz anklaget likevel UNSCOM, som ble opprettet av Sikkerhetsrådet for å overvåke ødeleggelsen av Iraks våpenarsenal etter Golf-krigen, for å være «et amerikansk organ». Lederen for meklergruppa Sikkerhetsrådet har sendt til Bagdad, Lakhdar Brahimi, gjorde det i går klart at de ville forlate landet samme dag. – Irakerne har ikke gitt oss signaler om at de vil gå tilbake på vedtaket fra 29. oktober, sa Brahimi. I kofferten har Brahimi et brev fra Saddam Hussein til generalsekretær Kofi Annan, og Tareq Aziz opplyste fredag at også han om få dager vil reise til New York for å tale Iraks sak i FN. FNs generalsekretær Kofi Annan ga Irak en siste advarsel torsdag og sa at Irak må samarbeide med FNs våpeninspektører, hvis ikke vil alle forsøk på å finne en løsning bli innstilt. – Skulle Irak velge ikke å svare positivt på budskapet, har generalsekretæren ikke noe annet valg enn å innstille sin inngripen, som begynte med at han sendte av gårde teamet, sa en talsmannen for Annan. Et rakettangrep eller to mot Bagdad vil ha symbolsk betydning, men ikke forandre situasjonen I utgangspunktet var USA mot å sende meklergruppa til Irak, og insisterte på at den ikke skulle forhandle, bare overlevere et ultimatum til Saddam Hussein. Det som har gått opp for meklerne, FN og stormaktene er imidlertid at de har få muligheter til å presse Irak til å samarbeide. Hva skulle i så fall reaksjonen bli. Sanksjonene er allerede på plass og kan bare symbolsk utvides, for eksempel ved å innføre reiseforbud for irakiske tjenestemenn. Det som gjenstår er militære aksjoner. En sånn styrkedemonstrasjon vil bare være helt midlertidig. Et rakettangrep eller to mot Bagdad vil ha symbolsk betydning, men strengt tatt ikke forandre situasjonen, sier diplomatiske kilder til den britiske avisa Financial Times. I tillegg vil en militær aksjon ikke bli sett på med blide øyne av Frankrike, Russland og Kina og vil gi USA diplomatiske problemer på Irak vil ikke omgjøre sin beslutning om å nekte amerikanske våpeninspektører adgang til landet og til å utføre oppdraget sitt. – Vi leker ikke, sa Iraks visestatsminister Tareq Aziz under en pressekonferanse i Bagdad fredag morgen. Tareq Aziz, visestatsminister i Irak, åpner for «konstruktiv dialog» med FN, men vil ikke gjøre om sin beslutning om å nekte amerikanske våpeninspektører adgang til landet, sa han på en pressekonferanse i Bagdad fredag. Foto: NTB den fronten. Det britiske tidsskriftet The Economist påpeker helt riktig at stormaktene står sammen om at Irak må tillate alle våpeninspektørene å gjøre jobben sin, men sier at enigheten vil sprekke i det øyeblikket det blir snakk om militære aksjoner mot Irak. Det vil med sikkerhet bli møtt med veto i Sikkerhetsrådet, hevder tidsskriftet. I så fall må USA handle på egen hånd, og uten å få gjennom noe som helst, bortsett fra å skaffe seg fiender. I de arabiske landene rundt Golfen er det full enighet om at en militær aksjon bare vil bety trøbbel, politisk og økonomisk. Unntaket fra denne politikken er bare Kuwait, som i motsetning til alle andre land i området fortsatt ser på Irak som en militær trussel. Qatar og De forente arabiske Emirater (UAE) er blant de fremste kritikerne av en militæraksjon, og begge vil forbedre forholdet til Irak. UAE sender en delegasjon til handelsmessa i Bagdad med det første. Det har ikke skjedd siden 1990. I vedtaket til Den arabiske liga om situasjonen heter det at Ligaen «totalt avviser enhver militær aksjon mot Irak», og underhånden har arabiske diplomater sagt at dette standpunktet vil bli stående også om Sikkerhetsrådet skulle gå inn for maktbruk. Det Irak har vist med den siste konflikten er at den nåværende politikken har spilt fallitt, og at FN med det første må legge om kursen og det jobbes derfor på spreng for å finne et kompromiss. Irak har av den grunn ikke iverksatt utvisninga av de amerikanske våpeninspektørene som befinner seg i Irak, selv om de ikke får delta i inspeksjonene. Japanske storselskaper diskuterer utpressere Av PETER M. JOHANSEN I GÅR kom de japanske storselskapene sammen for å diskuterer hvordan de skal håndtere utpressingene som har vært en del av japanske næringsliv siden 50-tallet. Bak utpressingene står helstuderte røvere, de såkalte sokaiya, som i dag har få felles yre trekk med de tatoverte sluggerne i den japanske yakuza (mafiaen) som tidligere tok seg av butikken. Foranledningen for at storselskapene nå finner grunn til å diskutere en praksis som alle har visst har vært der i årtier, er en rekke skandaler som har kommet i kjølvannet av avsløringene av slike utbetalinger i det mektige forretningshuset Nomura Securities. Selskapet hadde punget ut med vel 2,1 millioner kroner il en sokaiya, en herr Y. En tredel av ledelsen gikk, inkludert selskapets president. Like etter var matvarekjeden Ajinomoto og detaljhandleren Takashimya ute i samme uføre. I slutten av oktober gikk toppledere i Mitsubishi og Toshiba, og Hitachi er under gransking, deretter .... Foreløpig har vel 20 direktører blitt arrestert, mer enn 65 har gått av og en har begått sjølmord. Dermed kunne ikke lenger storselskapene, de japanske keiretsu, unngå å ta opp problemet; de var nødt til å bryte tausheten. Men det skal tydelig skje i ordnede former, for dette er virkelig delikate saker som omfatter både eliten i næringslivet og politikkens innerste vesen. En sokaiya er en utpresser. Navnet er lånt fra den japanske betegnelsen på et aksjonærmøte, kabunishi sokai. Langt fra tilfeldig, for en sokaiya opererer nemlig overfor aksjonærene. De skaffer seg opplysninger om bedriftenes lysskye affærer, enten av forretningsmessig eller privat art. Og tar seg betalt for å holde kjeft overfor aksjonærene. På 50- og 60-tallet var det tradisjonelle tatoverte gorillaer fra yakuzaen som brautet seg vei til kontorene. De fins fremdeles i dag, men sokaiyaene er nå oftest høyst skolerte fagfolk innen økonomi og data. De snoker høyt og lavt etter opplysninger og oppsøker gjerne det aktuelle selskapets forretningsforbindelser og andre lands børser som vanlige forretningsfolk – og de selger fortsatt sine tjenester til yakuzaen eller andre som er interessert i å hyre dem. Fram til 1982 var faktisk virksomheten ikke ulovlig; den liksom bare ikke eksisterte. Nå har skredet kommet, og det kommer samtidig med debatten rundt politiske reformer og framlegg for å gjøre de japanske selskapene noe mer tilgjengelige for offentligheten enn hittil, som de amerikanske. Gårsdagens sammenkomst kun- Treighet truer Nord-Irlandprosessen Av PETER M. JOHANSEN LEDEREN for det irske republikanske partiet Sinn Féin, Gerry Adams, avstår fra å kommentere spekulasjonen i media om en eventuell splitt i IRA. I stedet rettet han kritikken mot «den planlagte treigheten» i forhandlingsprosessen fra unionistpartienes side og mot den britiske regjeringas «sikkerhetsdagsorden». For ledelsen i Sinn Féin har det hele tida vært en kalkulert risiko å gå inn i en prosess som kan vise seg å bli en labyrint. BBC meldte i går at 12 SF-medlemmer i «grensebyen» Dundalk hadde gått ut av partiet i protest mot forhandlingslinja med bakgrunn i meldinga om at seks eller tjue IRA-medlemmer angivelig har brutt ut av den republikanske hæren. Ifølge opplysningene som verserer i Dublin har IRAs kvartermester, som har ansvaret for våpenforsyningene, gått ut sammen med et ukjent antall medlemmer etter et møte i IRAs militære råd i Donegal i det nordvestre hjørnet av Irland nylig. Det er intet som tyder på at de vil gå over til Continuity Army Council (CAC) som er knyttet til det lille utbryterpartiet Republican Sinn Féin. CAC har foretatt noen ubetydelige aksjoner etter IRAs våpenhvile. IRAs generalstab har resevert seg mot de seks såkalte Mitchellprinsippene om å avstå fra vold som SF har underskrevet. IRA vil ikke levere inn våpen og vil først avstå fra vold når det foreligger en politisk løsning på konflikten i Nord-Irland. Meldinga om en eventuell IRAsplitt har vakt bekymring for våpenhvilen hos Irlands statsminister Bertie Ahern og i London. Men uroen er mest påtakelig i de nasjonalistiske områdene i Nord-Irland fordi det ikke er noen framdrift i forhandlingene. Høyst forståelig, mener SFs internasjonale sekretær, Bairbre de Brun. Nasjonalistene spør hvor det blir av de tillitsskapende tiltaka som statsminister Tony Blair har utlovet. – Men prosessen er en bra prosess; mulighetene er der, mener de Brun. Adams retter ikke skytset mot den britiske regjeringa, men mot «de som har sikkerhetsdagsordenen i det britiske maktapparatet» for å bremse forhandlingsprosessen. Det fins en økende uro for angrep fra de lojalistiske gruppene etter at har oppstått splittelser i unionistenes militære kommando CMLC som i praksis er satt ut av spill. – Dersom folk i Creggan, i Crossmaglen, i Ballymurphy og i Coalisland, og særlig unge folk, ikke ser noen reelle forandringer på bakken, så må de jo spørre seg: Hvilken fredsprosess? spør Adams. ne bare skje fordi det framstår som et allment problem, ikke bare i en og annen keiretsu, hvor de andre gjorde klokest i holde munn og til og med kunne tjene på det. På sett og vis er en sokaiya som en utro ansatt, en aksjonær, som vet for mye om familiehemmelighetene til å få sparken. Deres tjeneste består i at aksjonærmøtene som regel aldri varer over halvtimen, uten ubehagelige spørsmål fra små eller større aksjonærer. Mange selskaper har hatt egne ledere til å ta seg av utpresserne og forsøkt å dra nytte av dem i stedet. På slutten av 80-tallet var det anslagsvis 7000 sokaiyaer; i dag er det under 2000 tilbake. De er også blitt rammet av den økonomiske krisa.
Klassekampen Lørdag 8. november 1997 5 CHINA INDIA NGLADESH Man-aung galkta Rangoon Hainggyi oco island BURMA Kina ser det som strategisk viktig å få adgang til Det indiske hav, og bygger en forbindelse fra Junnan-provinsen gjennom Burma til havet. Kina på vei til Det indiske hav Av ASTOR LARSEN TAKKET være vennskapet med Burma er Kina på full fart inn som en viktig makt i Det indiske hav. Kina er i ferd med å bygge handelsforbindelse mellom provinsen Junnan og burmanske havner i Bengal-bukta. Handelsforbindelsen vil blir en kombinasjon av veijernbane og elvetransport. Kinas uttalte mål med den nye forbindelsen er at den vil føre til økt handel og utvikling. En del av nabostatene frykter – med god grunn – at planen er et ledd i Kinas planer for å spille en viktig rolle i Det indiske hav. Spesielt er India urolig. Landet ser på seg selv som den ledende makta i nettopp dette området og har flere ganger advart mot kinesisk nærvær. India er spesielt bekymret over den teknisk-militære støtten som Kina gir og som har ført til at Burma har satt opp fire lytteposter i Bengal-bukta og Andman-havet. Disse lyttepostene er ideelle for å følge med i Indias militære bevegelser, både i lufta og på sjøen. Desmond Ball, en australsk forsvarsekspert, påpeker dessuten at lyttestasjonene kan brukes til å overvåke den sivile skipstrafikken i Det indiske hav og Malakka-stredet. Malakkastredet er av spesiell interesse siden all skipstrafikk fra for eksempel Midtøsten til Det fjerne østen går den veien. Den som har kontrollen over stredet har kontrollen over alle oljetrafikken til Japan og Sør-Korea. Burma bygger også ut en stor havn i byen Kyaukpyu. Regjeringa i Rangoon hadde opprinnelig planlagt å gi oppdraget til Kina, men to byggefirmaer i Singapore skal ha kapret kontrakten. For Kina spliller ikke dette den store rollen, landet vil uansett være det som får fordel av utbygginga, sier militære eksperter i Sørøst-Asia til Far Eastern Economic Review. Avtalen med Burma ble om en handelsforbindelse ble første gang omtalt i mars i år, og 5. mai kom den offisielle beskjeden. Men det ligger en langsiktig kinesisk strategi bak prosjektet, i form av en storstilt jenbane- og veiutbygging på kinesisk side av grensa til Burma. Kina har de siste årene vært den viktigste støttespilleren for militærregimet i Burma, (Slorc). Det er sendt store mengder våpen til landet og disse har blitt brukt til å slå ned den militære mostanden til de etniske minoritetene i Burma. Kinas økende innflytelse i Sørøst-Asia er spesielt interressant fordi USAs stjerne er fallende, ikke minst etter valutakrisa som har ridd og rir regionen. Flere land i området, som Thailand og Malaysia, har med irritasjon sett på at Washington står fullstendig på sidelinja og ikke har tilbudt økonomisk assistanse for stabilisere situasjonen. Dette i motsetning til Kinas linje, som midt under krisa i Thailand sendte en delegasjon til Bangkok for å undersøke investeringsmuligene i landet. EU slår ned på streiken i Frankrike EU-kommisjonen truer den franske regjeringen med søksmål og har bedt fagforeningene om å stanse lastebilstreiken. Som medlem av det indre marked plikter Frankrike å holde veiene åpne, mener kommisjonen. En dansk EUjurist mener kommisjonens opptreden er rettsstridig. Lastebilstreiken i Frankrike har ført til kilometerlange køer i Dover. Foto: NTB Splittelse om Bosnia-politikken Av ASTOR LARSEN FORSVARSMINISTER William Cohen blottla torsdag uenighet i regjeringen i Washington da han sa det ikke er noen samstemmighet om at amerikanske soldater bør bli stående i Bosnia. Onsdag uttalte utenriksminister Madeleine Albright at det var enighet om å forlenge oppholdet utover juni 1998, stikk motsatt av Cohens versjon. Om et framtidig militært nærvær i Bosnia uttalte Cohen: – Det er ikke truffet noen avgjørelse, og det er ingen samstemmighet om hvilken form dette nærværet bør ha, hvorvidt USA bør delta i det og i tilfelle hvordan: Med etterretning, logistikk, støttefunksjoner eller militært. President Bill Clinton sa opprinnelig at de amerikanske soldatene skulle være ute av Bosnia innen desember 1996. Men etter valgseieren i november 1996, forlenget Clinton oppholdet fram til juni neste år. Uenighet om Bosnia-politikken er ikke noe nytt i Clintonadministrasjonen. Sammen med sikkerhetsrådgiver Samuel Berger har Albright ivret for fortsatt amerikansk militært nærvær, mens Cohen var motstander av å sende amerikanske soldater til Bosnia i 1995. Da han overtok som forsvarsminister i år slo han kontant fast at soldatene skal hjem i juni 1998. Utenriksminister Albright blir sett på som Europa-orientert, mens Cohen ønsker å sette fokus på Asia. Han skal med det aller første legge ut på en rundreise i Asia, inkludert Kina og Japan. Clinton har ikke bare problemer innad i regjeringa, han er også på kant med Kongressen når det gjelder Bosnia. Den republikanske Kongressen har sagt at Clinton i løpet av mai neste år formelt må fremme et forslag dersom troppene skal bli utover juni. Militære eksperter sier en avgjørelse må tas lenge før dette tidspunktet. Krangelen med Kongressen er en innerikspolitisk sak. Mange republikanere frykter at et fortsatt nærvær i Bosnia vil gå på beskostning av utvikling av nye våpensystemer og opprettholdelsen av militære baser i USA. Dette er viktigere spørsmål når en er ute etter å sanke stemmer. 8.000 amerikanske soldater deltar i den NATO-ledete SFOR-styrken i Bosnia. Amerikanerne har vært i Bosnia siden partene i landet undertegnet Dayton-avtalen i 1995. Av LINE SCHOU FORSØK på å få til et forlik har strandet og arbeidskonflikten i den franske transportbransjen kan bli langvarig. Mesteparten av tungtrafikken mellom nord og sør i Europa går gjennom Frankrike, og flere naboland har også protestert overfor den franske regjeringen. Veisperringene har irritert EU-kommisjonen kraftig. Den har truet Jospins regjering med søksmål og mener det er alle medlemslandenes plikt å sørge for at flyten av varer går uhindret på veinettet. Som en del av det indre markedet er Frankrike juridisk bundet til å sørge for fri flyt av varer og tjenester, mener kommisjonen. Den har også sendt brev direkte til de involverte franske fagforeningene og forklart dette. I den danske avisa Arbejderen torsdag, reagerer juristen Christian Harlang på denne tolkningen, og mener det strider mot all rett at kommisjonen blander seg så direkte inn i en arbeidskonflikt internt i et medlemsland. Det finnes simpelten ikke noe belegg i Maastricht-traktaten for EUkommisjonens krav Christian Harlang, jurist – Det finnes simpelten ikke noe belegg i Maastricht-traktaten for det, uttaler Harlang. – Dette må sees som et forsøk på å forandre rettspraksis, sier han til avisa. Lars Johnsen i Norsk Transportarbeiderforbund kjenner heller ikke til at det har skjedd tidligere, selv om EU la press på partene også under lastebilkonflikten i Frankrike i fjor. I følge Johnsen er imidlertid ikke dette presset i år jevnt fordelt mot begge partene i konflikten, men sterkest mot arbeidstakerne. Det pågår en debatt i EU om behovet for såkalte mer velregulerte ordninger i arbeidskonflikter. Enkelte tar til orde for å begrense streikeretten, men det har enda ikke kommet noen konkrete forslag. Dersom kommisjonen gjør alvor av sine trusler om å stevne Frankrike for EU-domstolen og får medhold, vil resultatet bli at EU har rett til å overstyre arbeidskonflikter i nasjonalstatene. Forhandlingene om en løsning på sjåførstreiken endte med brudd natt til fredag. Arbeidsgiversiden forlot møtet og sa at forhandlingene var over. Representanten for det største transportarbeiderforbundet, CFDT, holdt døra på gløtt for en løsning og sa de ville spørre medlemmene til råds. Men det mer militante forbundet, Force Ouvriere (FO) sa at utkastet til løsning var uakseptabelt. FO-talsmannen Robert Poletti oppfordret medlemmene til å bli ved sperringene. Han anbefalte samferdselsminister Jean-Claude Gayssot å innkalle til nye forhandlinger senere på dagen, og da på et mer seriøst grunnlag. De viktigste kravene for arbeiderne er utbetaling av en bonus på 3.000 franc (3.600 kroner), som partene ble enige om under forrige streik, men som endel sjåfører fortsatt ikke har fått utbetalt. Andre krav er senkning av pensjonsalderen til 55 år for de med mer enn 25 år bak rattet, samt at ambulansesjåfører skal få spesialbehandling i en eventuell avtale om bedre lønns- og arbeidsvilkår.
Page 1 and 2: 8. november 1997 • Nr 259 • Uke
Page 3: Klassekampen Lørdag 8. november 19
Page 7 and 8: Klassekampen Lørdag 8. november 19
Page 21 and 22: lørdag Klassekampen Magasinet •
Page 39: Klassekampen Lørdag 8. november 19

FRELSE - Institutt for teknisk kybernetikk

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?