Min munn er er full av lovsang til deg, jeg priser din herlighet ... - DFEF

GUDS SALVELSE: Forbønn av eldstebrødrene for
Svein og Aud Tungland.
Fra v. Gert Ove Djupevåg, Oddbjørn Edland, John
Sigve Sele og Karl Hodne.
Innsettelsesfest for
Aud og Svein Tungland
lørdag 10. januar 2009.
«Nå er det en ny tid...»
over Ebeneser Verdalen
Fokus på Ebeneser Verdalen
Tekst: Aud Djupevåg
Foto: Private bilder
SPILLER OG SYNGER: Svein
Tungland ble innviet til forkynner og
menighetsarbeider i Ebeneser.
VERDALEN: «Da tidens fylde kom
sendte Gud» en mann inn på møte på
Ebeneser, for cirka to og et halvt år
siden. Han sa ikke et ord, gikk hjem
igjen og kom tilbake på neste møte.
Mannen med familie hadde nylig bosatt
seg i Verdalen. Møtebesøket gjentok
seg noen ganger, og etter en tid fikk vi
greie på at han var en evangelist. Da
en tilkalt predikant meldte avbud på
kort varsel på grunn av sykdom, ble vi
anbefalt denne nye Verdals-mannen.
Han stilte på kort varsel, og menigheten
fikk oppleve en mann som talte drevet
av Den Hellige Ånd. Utrolig nok kunne
ikke neste predikant som var kalt til
menigheten heller komme – grunnet
sykdom. Og igjen kom denne salvede
mannen oss til unnsetning.
Han ble godt mottatt i alle lag i
menigheten og var til stor velsignelse.
Men ikke nok med at menigheten
likte han, Gud la nemlig menigheten
på mannen sitt hjerte. Det kom sterkt
for han at her på Ebeneser skulle han
være med å grave opp gamle brønner.
Så en dag kom spørsmålet: «Svein, vil
du være forstander hos oss»? Svaret
han kom med er til stor ettertanke
for oss alle og et forbilde for en
Kristi tjener. «Han kunne tenke seg å
begynne i 50 % stilling som forkynner
og menighetsarbeider.» I dette svaret
kom det frem et voksende hyrdesinn
i evangelisten. Svein vil være med på
barne-, junior- og ungdomsarbeid i
tillegg til møtene som menigheten har.
En hyrde går foran fårene og leder dem
fremover til grønne enger. Ja, Aud og
Svein med sine store hjerter har allerede
fått begynt på dette rike arbeidet i
Herrens vingård.
På bibelsk grunn
Så la alt seg til rette for en
innsettelsesfest, og påmeldingslisten var
stor!
Lørdagen kom og festen ble ledet
glimrende av eldstebror Karl Hodne.
Husbandet tok oss med i herlige
evangeliske sanger, som gjorde oss
alle glade og feststemt. Karl åpnet med
at vi var på bibelsk grunn. De hadde
festmåltid for Jesus (Joh.12,2) og nå
skulle vi få ha et festmåltid for familien
Tungland. Gud satte forskjellige
tjenester i menigheten til oppbyggelse
av Kristi legeme (Ef. 4,11-12). Vi
trenger Aud og Svein, og de trenger
menighetens lemmer. Vi skal få stå
sammen og tjene Gud med det Han har
gitt oss.
Eldstebrødrene kom med Guds ord og
hilste ekteparet velkommen til tjeneste.
Forsamlingen reiste seg og ble med i
bønn med håndspåleggelse av de eldste.
Festmåltid
Så kom festmåltidet smakfullt utført
av Marit Selvåg med team. Menyen
var: Svinekam m/tilbehør. Et innslag før
desserten var en prolog opplest til familien
Tungland.
Et lite utdrag sier det slik:
Vi har blitt så glad i dere alle
Takk at dere villig sa ja til dette kalle’
Deres Gudsfrykt og renhet i troen er stor
Blikket dere flytter vekk fra denne jord
Et flott forbilde for alle dere jo er
Stort å få lov til å ha dere kjær
Ungdommene sitt lovsangsteam startet
opp etter maten, og tok oss med inn
i lovsang til stor velsignelse for hele
menigheten. Ebeneser er kjent for barnas
deltakelse i møtene, og festen var ikke et
unntak. Barna sang: «Han er min, ja han
er min». Alle som var til stede fikk kjenne
at Jesus er min. Det rørte hver enkelt
av oss og sangen ville ingen ende ta. Et
himmelsk nærvær fylte lokalet. Halleluja.
Foreldrene til Svein var med på festen,
og faren, Per Tungland, fikk ordet. Han
begynte med at det hadde ikke alltid vært
like lett å være faren til Svein. I dag var
morens tårer omskiftet til gledes tårer. Da
Svein var liten bad en emisær for han:
«Du skal bli en evangelist». Så foreldrene
hadde alltid trodd at Svein bar på et kall
allerede som liten. Men livet var ikke
alltid like lett for sønnen, og hver gang
Svein ringte hjem så presenterte han seg
med at det er den fortapte sønn som ringer.
Men en dag kom gledesmeldingen: «Nå
har den fortapte sønn kommet hjem»!
Svein fant «hu» Aud, og det er vi glad
for. Nå har vi det så fint i sammen med
sønn og svigerdatter med familie. Faren
meddelte at han ville jo helst hatt Svein i
«sine rekker», men var glad for at han var
kommet her til Ebeneser nå. Han avsluttet
med sangen på nr. 10 i Schibboleth. «Du
skal få et nåde år fra Herren.» Leve i
nådeåret og leve på løftene.
Herrens ånd er over meg
Aud Tungland fikk ordet, og ga all ære
til Gud. Hilste fra Jes. 61,1: «Herrens
Ånd er over meg, fordi Herren har salvet
meg til å forkynne et godt budskap for
de saktmodige. Han har sendt meg til
å forbinde dem som har et sønderbrutt
hjerte, til å utrope frihet for de fangne og
sette de budne fri». I dette oppdraget kan
vi alle få være med. Ingen må grave ned
det talentet de har fått. Alle skal få lov å
kjenne at de er inkludert i dette.
Så kom tiden da menigheten fikk komme
LOVSANG: Forskjellige sanggrupper sang og spilte under møtet. Her ”husbandet”.
med hilsener til ekteparet. Talerlisten
var så lang at det er den lengste festen
menigheten noen sinne har hatt! Summen
av disse flotte hilsningene, som var både
Guds ord og sang, viste at Svein og Aud
har vært etterlengtet i menigheten og at
de er varmt velkommen. Vi ønsker å tro at
Aud og Svein kjente seg svært oppmuntra,
verdsatt, inkludert og beriket.
Svein avsluttet festen med frisk sang og
Guds Ord, og som Maria ville han gjemme
alle ordene i sitt hjerte. Han hadde fått
mange perler med seg som han ville ta
frem og «grunne» på i tiden fremover. Til
tjenesten tenkte han nei, nei og nei, dette
kan jeg ikke. Men så fikk han dette ordet:
«Jeg vet min gjenløser lever»! Det ble full
overgivelse til kallet han hadde fått fra
Herren. Nå fikk han lov å holde fast på
sin gjenløser gjennom alt. Han har nå en
ny tid foran seg, og en ny tid ligger over
Ebeneser. Avslutningen fra Svein var:
Herren er her og gjester sitt hus
Før vi ba Fader vår i sammen, ble
slutthilsen til menigheten tydningen av
tunger fra det siste eldstemøte:
«For Hans navn skyld, skal det bli en
oppblomstringstid på Ebeneser.»
Menigheten gikk oppløftet og velsignet
hjem. Vi har en stor forventning til
Herrens verk og en ny tid på Ebeneser...
STORFAMIILEN: Glade ansikter under
høytidsmøtet.
HJERTESLAGET: Selve hjerteslaget i
Ebeneser Verdalen er det rike barne- og
ungdomsarbeidet. Her er det noen av
ungdommene som leder i lovsang.
2 3 nr. 3 • mars 2009