Min munn er er full av lovsang til deg, jeg priser din herlighet ... - DFEF

Lyder Engh er
kanskje den
forkynneren i De
Frie Evangeliske
Forsamlinger som
har satt dypest
spor etter seg. Han
utgav flere bøker
og var kjent for en
veldig åpenbaring
over Kristus i
Guds ord. I 1941
avholdt han flere
bibeltimer i Oslo,
og disse ble skrevet
ned. Aasland og
Garbels Boktrykkeri
utgav en bok med
utgangspunkt i
disse talene. I DGB
fremover vil vi
gjengi disse talene,
og håper dette vil
hjelpe leserne til å
bli bedre kjent med
den skjulte Kristus.
Den skjulte Kristus
Del 4a: Lammets sinn ovenfor
Gud
La oss ennå stoppe litt ved Jesu
fornedrelse. Men nå ikke innenfor
skapningen, men innenfor Faderen.
Jeg har mistet interessen for å holde
prekener. Det er blitt mer om å gjøre å se
noe, og så ganske enkelt fortelle det jeg
har sett.
Vi leser først et vers i Åp. 14: «Og jeg
så, og se, Lammet stod på Sions berg,
og med det hundre og fire og førti tusen,
som hadde dets navn og Faderens navn
skrevet på sine panner».
Når vi stanser for dette vers, ser vi snart
at Gud er Lammets Far. Det stod jo
«dets (Lammets) Faders navn». Alt det
Kristus er som Lam, det er Han født til
å være. Vi har før talt om Hans natur, og
at Lammet nettopp betegner Hans natur.
Kristus har nemlig ikke selv frambrakt
noe av Sin natur, det er Faderen som
har født det. Det er derfor lett å forstå at
Kristus som Lam må være lik sin Far.
Derfor kunne Jesus si: «Den som har
sett meg (som Lam), har sett Faderen»,
men de hadde ennå ikke sett han på den
måten.
”Han førte den menneskelige
like opp til korset for der å
fullbyrde en evig forening
mellom det guddommelige
og menneskelige”
Her står vi foran et spørsmål som
krever svar. Kristus var jo ikke enhver
henseende født av Faderen. Han heter i
Joh. 1;18: «Den enbårne Sønn», men et
annet sted leser vi: «Født av en kvinne»
(Gal. 4, 4). Født av Faderen, og født
av en kvinne, det er hemmeligheten
ved Kristi tilblivelse. Løsningen blir
således at Han hadde sitt Lammevesen
fra Faderen og menneskenatur fra
mennesket. Det er dyp og underfull
harmoni i dette.
I Åp. 5;6 har vi disse hemmelighetsfulle
ord: «Og jeg så... et (lite) Lam stå
der, likesom slaktet». Johannes så
slaktemerket, han så en levendegjørelse
av forsoningen. Han så Lammet,
nettopp dette som brakte forsoningen.
Nå vet vi jo at det ikke bare var Hans
guddommelige natur som ble korsfestet
og som ble merket av spikrene, men
også Hans menneskelige kropp og
Hans menneskelige natur. Sårene sitter
på Hans hender og Hans føtter og i
Hans side. Disse sår sitter ikke bare i
Hans ytre, de har trengt igjennom både
hans menneskelige og guddommelige
vesen. Hvor dypt vi enn ser inn i hans
personlighet vil vi finne sårene, alt hos
Han som bærer slaktemerket.
Så var det ikke bare sin kropp Han ofret
til syndeoffer, men i og med ofringen
av den menneskelige kropp, ofret Han
seg selv. «Han som gav Seg selv til en
løsepenge for alle» (1. Tim. 2;6). I og
med denne ytre offerhandling frambar
Han seg selv og ble helt igjennom merket
av sårene.
Han fikk på den måten sin Lammenatur
av Faderen og sin menneskenatur
gjennom mennesket. Jeg sier ikke av
mennesket, men gjennom mennesket, for
det var Faderen som også virket det ved
sin Ånd (Matt. 1;20, Luk. 1;35).
For nå å kunne bli det offer for hele
slektens synd som Han var bestemt
til, måtte Han i sin person forene det
guddommelige og menneskelige. Og så
tok Han hele den menneskelige natur
med seg inn på Lammets vei, for at
menneskenaturen kunne innsvøpes i
Lammenaturen og bli ett med den. Han
førte den menneskelige natur like opp
til korset for der å fullbyrde en evig
forening mellom det guddommelige og
menneskelige.
Under betraktning av Kristi fornedrelse
ovenfor Faderen gikk mine tanker
fra det ene skriftord til det annet. Jeg
vil forsøke å gjenkalle noen av dem.
Hans fornedrelse ovenfor Gud var ikke
påtvunget, men frivillig, «av seg selv».
Den var ønsket, begjæret, forlangt, ikke
av Faderen, men av Sønnen.
Vi leser i Ef. 1;17: «At vår Jesu Kristi
Gud, herlighetens Fader...» Her kaller
Faderen Jesu Kristi Gud. Vi kommer
tilbake til dette uttrykk senere. La oss lese
noen flere skriftsteder. 1. Kor. 11;3: «Men jeg vil at dere skal vite at
Kristus er enhver manns hode, og mannen kvinnens hode, og Gud
er Kristi hode». Det var ikke Gud som forlangte å bli Kristi hode,
men Kristus som frivillig underkastet seg Gud som Sitt hode. Ennå
et ord: «Men dere hører Kristus til, og Kristus hører Gud til» (1.
Kor. 3;23).
”Han fornedrer seg innfor Gud for å bli Hans
tjener, Han som selv var Gud”
For å se Hans fornedrelse innfor Faderen klart må vi huske hva
Johannes sier: «I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud,
og Ordet var Gud» (Joh. 1;1). Og «av seg selv gav Han avkall på
å være i Guds skikkelse og være Gud lik» (Fil. 2;6-7). Her har vi
fornedrelsen innfor Gud. Det er ufattelig for den menneskelige
forstand, og selv troen står slått av forundring foran dette
mysterium (1. Tim. 3;16).
Kristus har fornedret seg innfor Gud. Men ikke på den måten at
Han oppgav sin guddommelige natur, for det er umulig. Men i
følge disse ord; «tok en tjeners skikkelse på seg, idet Han kom i
menneskers lignelse», og nå bærer navnet Menneskesønnen, er det
en kjensgjerning at Han frivillig opphørte å vise seg som Gud i ytre
henseende.
«For dere kjenner vår Herre Jesu Kristi nåde, at han for deres
skyld ble fattig da Han var rik, for at dere ved Hans fattigdom
skulle bli rike» (2. Kor. 8;9). Paulus visste at han måtte bruke
overbevisende midler for å bevege korinternes hjerter til
gavmildhet, og da visste han ikke om noe sterkere enn å henvise til
Jesu Kristi fornedrelse. Kristus kunne ikke annet enn å oppgi sin
natur, men Han kunne avstå fra å manifestere den.
Paulus sier: «Kristus er blitt en tjener for de omskårne» (Rom.
15;8). Her ser vi Hans fornedrelse ovenfor mennesker. Men i Esaias
42,;1 leser vi: «Se min tjener, som jeg støtter, min utvalgte, som min
sjel har behag i». Her kalles Han Guds tjener. Han fornedrer seg
innfor Gud for å bli Hans tjener, Han som selv var Gud.
Sted: Solstrand Sør-Audnedal.
Tid: 17. - 19. april 2009
Unge og eldre ønskes velkommen!
Vi samles til kveldsmat kl.18,00
Flørste møte kl.20,00.
Årets talere er:
Randi Johansen,
Unni Fredstad m/flere.
Solskinnsord:
JESUS KOMMER
SNART
Kvinneweekend:
Jesus kommer snart, det sier Han i sitt Ord.
Da vil Han hente alle dem som venter på
Ham her på jord.
Kanskje du har vanskeligheter for å tro,
i ditt hjerte holder tvilen på å gro,
men er du villig til å tro på Ham,
da lærer du å kjenne en forunderlig mann.
Han gir deg troen som en gave
og en fred som den fredeligste hage.
Jesus har tatt bort vår synd og vår skam,
slik at vi kan være rede til å møte Ham.
Han er vårt PASS til Himmelens Land
og der er det plass til alle mann.
Han venter på nettopp deg
og vil ha deg til å vandre sammen med seg.
Gunn Synnøve Hammersland, Mosterhamn
Priser for hele helgen:
Inernat og hytter kr. 750,00
Leilighet “ 850,00
Tillegg for
leie av sengetøy “ 50,00
Kom med forventning til hva Jesus
har for deg! Velkommnen i Jesu navn
Påmelding til:
Reidunn Løland
Tlf. 38 34 50 22
Mob. 47 25 81 76
Reidunn Håskjold
Tlf: 38 28 38 75
Mob. 91 57 33 75
26 27 nr. 3 • mars 2009