Les her. - Klaveness-siden.

12
Det er mange historier om Roy. Han kom til og med på TV, da han ble
akterutseilt i
Baltimore. Han ble sittende på kaia og bjeffe da han ikke fant båten. Jeg
telegraferte til Agenten om den akterutseilte og han fant Roy på kaia. To
av gutta tok toget fra New York tilbake til Baltimore og hentet hunden. En
journalist hadde fått nyss om dette og både Roy og guttene kom på
amerikansk TV. Vi hadde faste innsamlinger til en velferdskasse ombord.
Roy forsynte seg grovt av denne kassa, men alle syntes det var en god
investering, for vi hadde mye glede av denne hunden. Han skulle senere
forsvinne i Italia. Vi fikk to erstatninger, men de fikk aldri samme
status som Roy.
Neste tur gikk til Østen med lasting i New York, deretter anløp vi
Charleston og ankom Cristobal i Panama 10.mars. Mens vi lå i San Pedro
besøkte vi en flott restaurant som het ”Blue Sky Room” som lå på toppen av
et hotel i Long Beach. I San Francisco var vi på Fisherman’s Wharf og
danset. Turen over Stillehavet til Manila tok 18 døgn med pent vær og
bading på dekk. Vi besøkte danserestauranten Metro Garden i Manila på
Valentines day. Der spilte et storband med 20 dyktige musikere.
Vi begynte å tenke på saker vi ønsket å ta med oss hjem. I Hong Kong
kjøpte vi kamfertrekister, masse duker og pyjamaser i silke som vi sendte
hjem. Jeg fikk sydd meg dress og Liv fikk sydd drakt.
Vi besøkte de vanlige havnene, Saigon, Bangkok, Djakarta og Singapore. Den
Botaniske have i Singpore var et hyggelig besøk. Her fant en alle
tropiske plater og trær. Her løp apekattene fritt rundt i
jungellandskapet. De likte peanøtter så jeg kjøpte en pose for å fore dem.
Mens jeg hold posen i den en hånden, rakte jeg fram den andre for å gi en
av dem noen nøtter. Apekatten som var rask, nappet posen og jeg sto igjen
med noen få nøtter i hånda.
Mens jeg satt og jobbet, hørte jeg alltid på de engelske radioprogrammene
for skolebarna. Det ble sunget mange fine sanger som jeg likte godt.
Tilbaketuren til Østkysten gikk den vanlige veien via Suezkanalen. Her
handlet vi lærvarer av Moses. Det var ikke alltid like bra kvalitet og man
måtte prutte på prisen for ikke å bli lurt.
Mens vi var i Middelhavet hadde Skipperens kone fødselsdag og vi skulle ha
et party sammen med passasjerene for å feire dagen. Etter middagen var det
dans i salongen til grammofonmusikk. Vi hadde en enslig hyggelig
pensjonert lærerinne ombord som jeg danset med. Hun fortalte at hun ikke
hadde hatt det så hyggelig på mange år. Mens hun danset med en av
maskinistene etterpå, så falt hun om. Vi trodde hun bare hadde besvimt og
bar henne inn på lugaren. Vi hadde heldigvis en lege blant passasjerene og
han undersøkte henne. Vi ble svært overrasket da han etter kort tid kom
tilbake og fortalte at døden hadde inntruffet. Det viste seg senere at hun
gikk på blodtrykksmedisiner og hadde hjerteproblemer, uten at noen visste
om det. Det ble mye telegrafering for å finne ut hva vi skulle gjøre med
avdøde, men etter et par dager hadde de pårørende bestemt at hun skulle
begraves i sjøen, da de ikke hadde økonomi til noe annet. 2.styrmann sydde
en seildukspose til liket. Vi hadde en kristen matros ombord som holdt en
pen andakt før den avdøde ble senket i sjøen i stille pent vær.
Vi ankom New York 2. juli og ble liggende en uke. .Vi hadde nå vært ombord
i nøyaktig to trivelige år. Vi besøkte Central park og ble etter hvert godt
kjent.
Neste tur gikk igjen til Østen med lasting på Østkysten og Gulfen. I New
Orleans var vi ute med hjuldamperen ”Presidenten” hvor det var et stort
dansegulv med fint orkester. Det var ikke alkoholsalg ombord men det var
tillatt å ta med en flaske. Blandevann og is fikk vi kjøpt.