Les her. - Klaveness-siden.

14
Antwerpen hadde et stort anløp av norske båter. Vi var rundt å besøkte
flere kneiper som var kjent blant norske sjøfolk. En av barene var
samlingsted for homofile, men det visste ikke vi. Det tok imidlertid ikke
lang tid før vi oppdaget at noe var unormalt. Fy faen, sa en av gutta, her
har vi ikke noe å gjøre. Vi reagerte sterkt på homofile på den tiden.
Med full last av potaske satte vi 19.november kurs for Havana på Cuba. Litt
historie om Cuba. På 1500-tallet erobret spanierne Cuba og negere ble
importert fra Afrika som slaver. Den opprinnelige indianske befolkningen
døde ut etter hvert. Sukker og tobakk var i alle år den viktigste
leveveien. Amerikanerne gikk til krig mot Spania i 1898 og det ble slutten
på spansk herredømme. Fra 1902 var Cuba en selvstendig stat under
amerikansk innflytelse. Batista var president i 1940-44 og senere fra 1952
til Castro overtok makten etter en revolusjon i 1959.
Batista var således regjeringsjef i landet når vi kom dit.
I Havana ble vi liggende i 9 dager å losse. Vi var på en meget eksklusiv
nattklubb under åpen himmel. Det var flott underholdning med et fint show.
Jeg ble invitert opp på scenen og deltok i showet ved å danse med de flotte
sparkepikene til stor applaus fra publikum. Vi leide bil en hel dag med
sjåfør og guide til $10 og fikk se alle byens severdigheter. Amerikanerne
reiste på denne tiden til Havana på ferie, for her var det ekstra billig.
Det var mye korrupsjon og stor arbeidsløshet, så Batista var ikke populær
blant den vanlige kubaner. Året etter startet revolusjonen som endte med
Castros overtagelse av makten.
Etter lossing gikk vi i ballast til Galveston i Texas hvor vi startet
lastingen for Middelhavet. Her arrangerte befrakteren party ombord for 57
potensielle kunder. Liv fikk ekstra mye å gjøre. Det gjaldt å skaffe mest
mulig last. Vi var heldige og ble liggende i New Orleans i julehelga. Vi
hadde en hyggelig julaften ombord og siden var vi på juletrefest i
Sjømannskirka. Det ble også tid til litt jazz i Bourbon Street. Her kunne
vi nyte de kjente jazzmusikerne til et glass øl.
Den siste havna var Mobile før vi gikk til sjøs den 30.desember med kurs
for Casablanca. Nyttårsaften feiret vi utenfor kysten av Florida. Vi
kunne se lysene fra Miami i det fjerne.
Jeg hadde røkt siden høsten 1950 og følte ulempene med nikotinen som gjorde
meg nervøs. Hver gang det var noe ekstra, måtte jeg ty til en sigarett.
Skjortene ble gule under armene, og tenne ble brune. Hver morgen jeg
våknet, måtte jeg tenne en røyk, men jeg følte meg kvalm og røyken smakte
ikke. Nå hadde jeg bestemt meg for å slutte etter mottoet: ”Ett drag og du
har begynt å røke igjen”. Jeg tok min siste sigarett denne kvelden og det
har holdt siden. Det var ingen røykekampanjer den gang. Det var mine egene
plager som motiverte meg. Jeg var glad jeg klarte å slutte for godt.
1958.
Det ble en ny tur over Atlanteren til Middlehavet med Casablanca som første
anløp. Neste havn var Genova hvor vi trivdes godt. To gutter ombord ble
tatt i tollen med sigaretter, da de skulle gå i land. Det viste seg at de
hadde stjålet sigarettene i lasta. De ble avskjediget på dagen og sendt
hjem. Det var neppe noe hyggelig for en 17-årig førstereisgutt å komme
hjem på den måten. Det var kjekke gutter, men de hadde ikke forstått
alvoret ved å stjele fra lasta.
Denne turen gikk vi til Venezia for første gang. Vi var på land og reiste
med båt på Grande Canal og besøkte Marcusplassen. Det var ikke særlig
varmt i Nord-Italia i januar og vi var ikke vinterkledde så vifrøs
inordavinden fra Alpene. På kafeer og barer var det også kaldt da det ikke