Les her. - Klaveness-siden.

6
Vi skiftet kaptein i New York. Vår nye skipper hadde sin kanadiske frue
med og jeg trivdes godt med min nye sjef.
New York var vår hjemmehavn. Når agenten kom ombord var posten 1.
prioritet. Jeg mottok posten fra agenten og delte ut brever og pakker.
Alle var spente på om de fikk noe brev og det var ikke vanskelig å se at
noen ble skuffet. Deretter var det pengeutdeling. I begynnelsen satt jeg
og ventet på at gutta skulle komme å hente pengene, men noen var trege, så
jeg gikk i stedet rundt med pengene for å bli fortere ferdig.
Vi losset som regel på Staten Island og når vi skulle på byen tok vi ferja
over til enten Brooklyn eller Manhatten. Vi skiftet som regel noen av
besetningen hver tur. Her var det fri hjemreise etter 2 år ombord, senere
18 måneder. For å mønstre av måtte en ha tillatelse fra immigration som
holdt til på Colombus Circle. Deretter gikk turen til det Norske
Konsulatet hvor avmønstringen ble registret og de enkeltes tilgodehavende
ble utbetalt. Jeg pleide alltid å spise fiskepudding i rekesaus på en
norsk restaurant ved siden av konsulatet, når jeg var ferdig med jobben.
De fleste som mønstret av skulle hjem med Amerikalinjen og fikk et
venteopphold på Sjømannshjemmet i Brooklyn. Det var få av de avmønstrede
som skulle ta ny hyre i New York. Det ble stadig færre uteseilere da
oppholdet i USA var begrenset til 30 dager. Hvis en ikke fikk hyre innen
den tid, måtte en ut av landet. Ble du tatt uten oppholdstillatelse ble du
sendt hjem på Konsulatets regning og det ble en dyr fornøyelse.
Når noen mønstret av, hadde vi som regel en avskjedsfest ombord. Jeg husker
spesielt ett selskap hvor vi hadde et stort hummerparty, med en hel hummer
til hver.
Nye mannskaper kom fra Norge med 18 måneders kontrakt. Klaveness hadde to
mønstringskontorer i Norge hvor de hentet flest mannskaper fra. Det ene
var Sandnessjøen i Nordland og det andre var Grimstad. Vi hadde derfor
mange nordlendinger og sørlendinger ombord og mannskapet var forholdsvis
stabilt.
Etter lossing på Staten Island forhalte vi til Brooklyn hvor vi lastet.
Her var det kort vei til Sjømannskirka og de sentrale strøk i Brooklyn.
For å komme seg rundt i byen var det viktig å lære seg subway systemets
forskjellige linjer og overgangen mellom disse. Buss-systemet var også
viktig og det var billig med disse transportmidlene. Mange tok taxi samme
hvor de skulle og det ble dyrt og man ble lite kjent i byen.
Dersom jeg trengte reservedeler eller service på radiostasjonen så ble det
vanligvis utført her. Radiostasjonen var sertifisert for en bestem periode
og den tekniske tilstand måtte kontrolleres for å fornye sertifikatet.
Det var mange severdigheter i New York. En søndagstur i Central Park med
sitt folkeliv var en opplevelse. Empire State Building og Frihetsgudinnen
var selvsagte mål. Time Square og Rockefeller Center med kinoer og
restauranter var steder man besøkte om kvelden. Radio City Hall var den
store attraksjonen med sine 68 sparkepiker, ”The Rockets”. Etter det
flotte showet, ble det vist en ny storfilm. Det var 4 oppsettinger i året,
jul, påske, sommer og høst og det gjaldt å få med seg alle. På
Sjømannshjemmet ble det arrangert danseaftener og på Sjømannskirka var det
også hyggelig med et besøk. Her følte man seg hjemme med kaffe, vafler og
nye aviser. Det hendte også at vi deltok i gudstjenester. Det var alltid
mye folk på kirka, for det var mange norske båter i havn og mange
fastboende.
På fine sommerdager var det koselig med en tur ut til Coney Island med sitt
tivoli og badestrender. Om sommeren kunne det være hetebølger, men
vinteren kunne være sur med kald vind mellom skyskraperne. Da var det best
å holde seg innendørs for vi hadde dårlig med vinterklær.