Les her. - Klaveness-siden.

More documents

Recommendations

Info

8 barer sammen med andre ombord, men ofte gikk vi for oss selv på sightseeing og kinobesøk. Vi likte begge å danse og vi oppsøkte ofte danserestauranter hvor jeg tidligere ikke pleide å gå. Liv hadde tidligere jobbet på hotell Norum i Oslo. Der hadde hun en venninne som hadde vært til sjøs med en Klavenessbåt. Hun fortalte hvor fint hun hadde hatt det, og Liv ville oppleve det samme. Hun fikk hyre som salongpike og ble sent over med Oslofjord. Vi traff hverandre for første gang på Sjømannshjemmet i New York, men det skulle gå 6 måneder før vi fant hverandre. Etter 14 dager var vi fullastet og satte kursen for Newport News via Suezkanalen. I Middelhavet hadde vi et arbeidsuhell i maskinen. En av gutta falt ned og fikk et stort sår i hodet. Han var bevistløs og vi var redd han hadde brudd på hodeskallen. Vi tok kontakt med Medico i Tunis for å få han til sykehus så fort som mulig. Det tok noen timer før vi fikk klarering til å gå inn. Legebåten møtte oss like utenfor havna og vi var lettet over å høre at han fremdeles var i livet noen timer senere. Han fikk et lengre sykehusopphold før han ble sendt hjem. Jeg møtte han i Oslo 20 år senere og han fortalte at han hadde klarte seg bra, men han hadde hatt det tøft en periode etter ulykken. Turen fra India til Newport News tok 30 dager og med malmlast ble det mye slingring over Atlanteren. Liv ble kurert for sjøsyke etter at hun var sjøsyk på hele overfarten. Etter lossing gikk vi til Baltimore for dokksetting i flytedokk. Noen av gutta som mønstret av kjøpte seg bil og fikk den med seg over til Europa med en Wilhelmsenbåt. Det var gjevt med bil på denne tiden, da bilsalget ennå ikke var frigitt i Norge. Vi lå i Baltimore i påsken og ble med på en sightseeingtur med Sjømannskirka til hovedstaden Washington. Assistenten fra Sjømannskirka som var guide, fortale om amerikansk historie. Omvisning i Capitol, USA’s storting, var høydepunktet. Det var streng vakt for å komme inn. Fotografering var forbudt. Vi besøkte også museer, Lincoln monumentet og minnegravene på Arlington. Da vi skulle opp i Washingtonmonumentet var det kjempekø, så vi lot det være. På bussturen hjemover hadde vi allsang og det var god stemning. Jeg husker vi sang den nye slageren ”Love and marriage, goes together like horse and carriage” så det ljomet i bussen. Fra Baltimore gikk vi igjen til New York. Vi ble vi liggende å laste i Brooklyn i 5 dager og fikk da god tid til å gå på land. På Broadway fikk vi se Frank Sinatra ”live” i et lite show før filmen ”The Man with the Golden Arm” hvor han hadde hovedrollen.. Vi fortsatte lasting for Østen i Norfolk og Charleston, før vi startet på vår 3. jordomseiling. Vi passerte Panama 28. april og lastet stykkgods i San Pedro og San Francisco. Vi var på kino i Market street og så filmen ”Oklahoma” som jeg mener hadde premiere på den tiden. Vi stakk til sjøs 8. mai med kurs for Manila. Været var fint på overfarten og vi ankom Manila etter 17 døgn i sjøen. Vi gikk på Manila hotel og danset og så de siste filmene på kino. I Masinglock nord for Manila lastet vi litt malm før vi fortsatte lossingen i Hong Kong, Saigon og Singapore. Denne turen anløp vi også Bangkok hvor det var mye fint å se av templer og folkelivet langs kanalene. Vi lastet gummi i Narativas og Petania på Malakkahalvøyas østkyst. Her lå vi på reia og folk kom ut i småbåter og solgte oss ananas til en billig penge. Denne ananasen var fullmoden, mørk gul og veldig søt. Ananassaften er veldig sterk og jeg husker leppene brant etterpå, men maken til frukt har jeg aldri senere smakt.
9 Vi gikk videre sørover og passerte ekvator på vei til Djakarta. Her var det fremdeles mye tyverier og det var viktig å låse dører og holde ventilene stengt, selv om det var fryktelig varmt. Under et besøk på land fikk jeg frastjålet klokka. Tyven sto bak meg mens jeg studerte noe i et butikkvindu. Plutselig rev han klokka av armen min og sprang. Jeg sprang etter, men da han løp inn i et smalt smug, ga jeg opp jakten. Jeg hadde hørt historien om en som hadde klart å fakke en tyv, men tyven trakk kniv og han fikk et stikk i halsen som nesten kostet han livet. Min klokke var billig og ikke verd helsa. Jeg meldte fra på politistasjonen, men hørte ikke noe mer fra dem. Etter et kort opphold på Java gikk vi tilbake til Singapore hvor vi ble liggende å laste i 10 dager. Vi danset på Rafels hotel, Seaview og 7 storey, hvor vi etter hver ble godt kjent. Singapore var alltid en hyggelig by å besøke og en kunne alltid kjenne seg trygg på land. Turen gikk videre vestover mot Østkysten av USA. Vi lastet i Belawan og Penang før vi satte kursen for Colombo på Ceylon hvor vi alltid lastet te. Deretter krysset vi det Indiske hav til Rødehavet hvor vi lastet kaffe i Assab i Etiopia. Vi passerte Suez 31.juli på vei inn i Middelhavet. Om sommeren var været nesten alltid pent i Middelhavet, men denne gang møtte vi en dag et kraftig uvær. Sola skinte fra klar himmel, men foran oss reiste det seg en svart vegg med lyn og torden. Det var et uvær som jeg som jeg aldri siden har opplevd. Hagel så store som hønseegg slo mot dekk og overbygninger. Normal hagel hadde frosset sammen til store klumper og det var et fryktelig bråk når isklumpene slo mot dekk. Etter ca. 10 minutter var vi igjen ute i det fine været. Uværet etterlot seg et hvitt lag med is på dekket. Vi bunkret i den spanske byen Ceuta som ligger på Afrika-kysten ved Gibraltar. Turen over Atlanteren gikk greit og vi ankom Boston 17.august og New York et par dager senere. Vi hadde nå vært ombord i vel ett år og hadde gjennomført tre jordomseilinger. Tollerne i USA pleide å være greie, men denne gangen fikk vi ”dødsgjengen” ombord. Det var ca. 30 mann i kjeledresser. Jeg antar de var ute etter narkotika. De gikk grundig gjennom båten og saumfar alle rom. Stuerten hadde gjort forandringer i lugaren og etterpå malt den opp. Dette fanget tollernes interesse, og de tok ned takplatene uten at de fant noe. Det ble behov for ny maling etterpå. I de etterfølgene havnene i USA holdt tollerne ekstra vakt ved gangveien. Jeg antar de hadde fått tips fra et eller annet hold om mulig smugling, men de fant ingen ting. Det ble med denne ene gangen at vi fikk besøk av ”dødsgjengen”. Lossingen foregikk i New York og Baltimore. Turene til Østen gikk i Fernville line. Dette var en samseiling mellom Klaveness og Fearnley Eger. Nå ble det opprettet en ny linje fra Østkysten og Gulfen til Middelhavet og vi skulle starte den første turen. Det skulle bli spennende med nye havner hvor vi ikke hadde vært tidligere. Vi begynte med lasting i Savannah, Mobile og New Orleans. I New Orleans var vi på jazzkonsert og tok også en tur med hjulbåten ”Presidenten” hvor det var dans med stort orkester. Så gikk vi tilbake til Østkysten med New York som siste havn før vi satte kurs mot Casablanca 20.september. Vi hadde vanligvis 12 passasjerer ombord og denne turen var det fullt belegg. Det var dekket til lunsj da vi tok losen i Casablanca. Været var fint men med noe dønning. I det vi svingt for å gå inn gjennom åpningen i break-wateret, kom vi på tvers av en dønning som på grunn av mindre dybde ble til en stor sjø som la skuta kraftig over på siden. Alt som var løst
Page 1 and 2: M/S LEOVILLE. 6.7 1955 til 18.3 195
Page 3 and 4: 3 Værmeldinger var viktig. Før vi
Page 5 and 6: 5 Sjømannskirka. Vi var som regel
Page 7: 7 Neste tur startet i Baltimore, de
Page 11 and 12: 11 Neste havn var Pireus i Grekenla
Page 13 and 14: 13 Vi passerte Panamakanalen 5.augu
Page 15: var noe fyring. Neste havn var Trie

Les her. - Klaveness-siden.

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?