NINA Rapport 653 Øyfolkets fortellinger

NINA Rapport 653
Foto: I. Kelman/CICERO
Havbruk. Befolkningsnedgangen og resignasjonen i Smølasamfunnet har ført til at det er få lokale
ressurspersoner igjen, og få, men store, eksterne aktører driver havbruksnæringa. Lokal påvirkningskraft
og verdiskaping er omtrent fraværende. De store eksterne aktørene introduserte i
2017 nye havbruksfabrikkskip som prosesserer råvarene om bord. Dette har ført til at det er lite
potensial til lokale arbeidsplasser basert på foredling.
2.3.3 Transport
Befolkningsnedgangen kombinert med redusert behov for fiskemottak og foredling på land har
ført til at bevilgningene til vedlikehold av riksvei 669 omtrent er borte. Bare noen tusen kroner
avsettes hvert år til kantrydding rundt kommunesenteret Hopen. Ekstremvær har gjennom
mange år dessuten fart hardt med veien ut til Veidholmen som på steder kun er kjørbar på fjære
sjø i stille vær. Entusiasmen for fastlandsforbindelse rundt 2010-11 ble brått borte da ildsjelene
bak Folkeaksjonen for fastlandsforbindelse flyttet til Ålesund i 2014, og etter folkeavstemmingen i
2015 (34 % for, 66 % mot) ble planene skrinlagt (Indikator: resultater fra folkeavstemmingen).
Også ferge og hurtigbåttilbudet har blitt kraftig redusert, det er ikke særlig behov for transport av
gammelfolket, og Smøla blir i realiteten mer og mer isolert (Indikator: statistikk over passasjerfrakt
på fergene)
2.3.4 Energisituasjonen
Storstilt utbygging av vindkraft i skjærgården til tross, Smøla har ikke sett mye til inntektene og
godene de ble lovet. Noen millioner har det jo blitt med årene, men midlene er stort sett brukt til
bygging og drift av eldresenteret i Nerdvika.
Fortsatt produserer de 68 møllene på land og gir både inntekter og noen få arbeidsplasser til
Smøla. Statkraft reduserte i 2020 overføringene fra vindparkanlegget fra ca. 5 millioner pr. år til
om lag 3 millioner. Protester fra kommunen førte ikke fram (Indikator: overføringer fra Statkraft til
Smøla).
Foto: I. Kelman/CICERO
24