NINA Rapport 653 Øyfolkets fortellinger

NINA Rapport 653
strandsonen) i de relativt få tilgjengelige areal i strandsonen. Regulering mangler og allerede i
2020 var Verdensarven truet pga for mye fritidshus i Vegaøyan. Det er stor fare for at viktige
natur- og kulturverdier ødelegges i kommunen.
Til tross for gode intensjoner gror tidligere beiteområder stadig mer igjen pga mangel på ressurser
(Indikator: kart over gjengroing over tid). Mengden med fritidshus kombinert med gjengroing
og tapet av kulturminner førte til at Vega mistet kulturarvstatusen i 2024 (Indikator: verdensarvstatusen
tapt).
Foto: J. Thomassen/NINA
Hovedårsaken til at kampen mot gjengroing ble tapt, var at rammevilkårene for landbruket endret
seg dramatisk med WTO-forhandlingene i 2012. I perioden 2010-2012 ble det overført til
dels store midler (Indikator: størrelse og kilde på tilskudd) til Utkant-Norge gjennom WTO systemet
for å hindre gjengroing, men disse tilskuddsordningene falt bort i 2012. Sitkagran dominerer
nå landskapet på fastøya, mens krattskog og mjødurt dominerer øyene.
Kulturminner og kulturmiljø. Det er omtrent ingen penger til bevaring av gamle bygninger på
Vega. Etter at verdiskapingsprogrammene til RA og DN var helt slutt i 2013 var det plutselig
ikke midler igjen til stimulering av antikvarisk restaurering. Kulturminnefondets kasse ble mer
og mer slunken etter hvert som finanskrisen viste seg å være en mer permanent tilstand og
Fondet konsentrerer midlene sine til bynære strøk hvor presset er størst. Vegværingene er
fortsatt utrolig lokalpatriotiske og setter i gang restaurering og vedlikehold på dugnad og ved
private lån.
Mye av bygningsmassen blir likevel ikke vedlikeholdt og forfaller, blant annet fordi det er for lite
folk som orker dugnadsarbeid. Rikingene bygger palasser i strandsonen med glaserte teglstein
på taket og masse karnapper, store bryggeanlegg og private stamper (Indikator: foto av palassene
og antall). Det dispenseres fra bestemmelsene om hensyntaking i 100-metersbeltet og
slumses med registreringer i forbindelse med byggesaker, noe som medfører at både fine
gamle bryggeanlegg og sjøhusmiljøer raseres og at mange fornminner går tapt. Mangelen på
oppnådde miljømål (Indikator: miljømål og måloppnåelse) for 2020 ble den siste spiker i kisten
for verdensarvposisjonen til Vega. Sommeren 2022 er National Geographic ute med sitt ”rating-team”
og plasserer Vega nederst på listen over verdensarvsteder (Indikator: ratinglista fra
NG), og som nevnt tas Vega av listen i 2024.
Vegværingene forsto tidlig verdien av en kontinuerlig fornying av dokumentasjon, informasjon
og forskning omkring Ea tradisjonen. Alle var enige i at Ea tradisjonen er viktig, men ivaretakelsen
av den levende tradisjonen passer ikke inn i noe budsjett. Dunværene besøkes nå av
ministre som smiler og koser seg og tar med pengesekken hjem igjen. Vega går på en måte
rett tilbake til forrige århundre (1999), før arbeidet med å få verdensarvstatus var kommet skikkelig
i gang. Det er imidlertid noe unge ildsjeler igjen på Vega som ikke ønsker at foreldrenes
kamp om verdensarvstatus skal være forgjeves. De jobber hardt mot norske aktører som kan
spytte inn sponsormidler (Statoil) for bl.a. å sette i stand enkelte vær. Statoil fatter interesse for
kulturtradisjonen på Vega, men velger i 2025 i stedet å støtte det norske curlinglandslaget til
OL i 2028 (Indikator: Statoil/Hydros pressemelding om støtte).
Under mottoet ”Ta tilbake Verdensarven” ser derfor ildsjelene for seg to aktuelle løsninger:
78