Når er slike forberedende samtaler og en slik plan aktuell?

More documents

Recommendations

Info

at pasient og pårørende ikke føres bak lyset med mangelfull tydelighet og åpenhet. Tilbud om urealistiske terapieksperimenter kan frata pasientene de store håp. Det vi forstår, kan vi forholde oss til. Det som holdes skjult for oss, gir oss fortvilet og utrygg. Når Ibsen skriver i Villanden: ”Tar du livsløgnen fra et gjennomsnittsmenneske, tar du lykken fra ham med det samme.” Hva vår praksis har lært oss, er det motsatte. Livsløgnen ofte fører mot et stup, en avgrunn, som vokser jo lengre den varer. Derimot inneholder livsdrømmen uerstattelige muligheter. Drømmen om å være elsket, om å være verdsatt, at noen bryr seg, at noen ser meg, at noe gir mening, at jeg kan leve til jeg dør, at jeg ikke må lide unødig, at jeg kan få være her hvor jeg er trygg, omgitt av mine nærmeste, at jeg beholder min verdighet til jeg og når jeg dør, at jeg blir savnet etterpå. Ennå bedre er det når drømmen gjenspeiles i virkelighet, Hva er målsettingen? Målsettingen er forberedelse - for alle parter: pasient, pårørende, pleiepersonale, lege og andre. Ved alvorlig sykdom og død er forutsetningen for det gode liv og den ”gode” sorg (): forberedende sorg. Pasienten gis mulighet til å trøste de pårørende. De pårørende kan trøste pasienten. De kan trøste hverandre. De gis mulighet til å føre avgjørende samtaler de aldri har ført før, gode samtaler som for den enkelte kan være nøkkelopplevelse for resten av livet (Saunders). Det vil også bidra til trygghet, og redusere angst og ensomhet. Fremfor alt kan det forhindre de unødige, belastende transporter og behandlinger eller sykehusinnleggelser i den siste livsfasen. Fagpersonalets forpliktelse I økende grad finner døden sted på institusjon. I Norge dør 42 % på sykehjem og 40 % på sykehus. () For 100 år siden døde så godt som alle hjemme. Alle familier hadde erfaring med døden. Den var privat. Nå er den som oftest bortgjemt på institusjon. Ofte oppfører vi, fagpersonalet, oss som om den aldri skulle finne sted. Svært få barn eller voksne har opplevd at farmor dør fredelig i hjemmet. På grunn av mangelfull erfaring, er familien ofte engstelig og utrygg. De har fantasier om dødens nærhet og kvaler. I vår tid er det fagpersonalet som har kunnskap og erfaring. Vi har også makten og regien. Vi kjenner sykdommer og diagnoser som medfører døden. Vi kjenner tidsperspektiv og prognose. Fremfor alt vet vi mye om hvordan åpenhet, forberedelse og lindrende behandlinger kan sikre at pasientens siste levetid blir preget av verdighet, god symptomlindring og trygghet. Denne vår kunnskap og erfaring må vi gjennom holdning og praksis gjøre tilgjengelig for pasient og pårørende, uansett alder, diagnose og oppholdssted. Kartlegging av pasientens nettverk For å sikre en god, åpen og forberedende kommunikasjonsprosess i livets sluttfase, må vi etablere en oversikt over pasientens nettverk. Spørsmål som: Hvem er de pårørende? Hvem står spesielt nær? Hvor er kontakten utfordrende? Hvilke andre enn familien bør vi integrere? Hvilke fagpersoner har nøkkelfunksjon? Ett sosiogram, en enkel skisse av pasientens pårørende, sosiale og faglige nettverk gir en grunnleggende støtte når sykdommen og kommunikasjonsutfordringene blir mer krevende. VERDIGHETSENTERET 24.4.12-sh 4
Hva skal innholdet være i forberedende samtaler? Forberedende samtaler bør inneholde drøfting av alle sentrale spørsmål som kan bidra til en verdig tid før, ved og etter dødsfallet. Noen sentrale spørsmål er: Hvilken informasjon har pasient og pårørende fått og fremfor alt forstått om situasjonen og sykdommen? Hvilken kommunikasjon trenger de nå for å forstå mer? Hvilke spørsmål har de? Hva bør vi vite om pasienten og de pårørendes liv for å gi optimal omsorg i livets sluttfase? Hvilke mål, tanker og forventninger har pasient og pårørende? Er det ”unfinished business”? Hva gir hverdagen og livet mening for pasienten? Åpne spørsmål må alltid være innebygget i slike samtaler, for eksempel: Er det noe vi kan gjøre for deg/ dere i dag? Og i tiden fremover? Alle mennesker kommuniserer på ulike måter. Alle samtaler er ulike, avhengig av deltakere og hvor de befinner seg. Noen familier og fagmiljøer liker åpenhet. De åpen for å forstå, reflektere og gjennomføre nødvendige endringer (Satir). Andre familier og fagmiljøer bekjemper forandring og åpenhet. De har ikke tradisjon for refleksjon og endring. Tillit og trygghet er en grunnleggende forutsetning. Opplever vi at pasienten eller pårørende lukker seg, er det et tegn til oss at vi bør utsette de ennå uavklarte spørsmål til neste samtale. Noen ganger lykkes vi ikke. Samtalen ble ikke slik vi hadde ønsket. Den gode løsningen blir da å avtale en neste samtale med konkret planlegging av tidspunkt og deltakere. Dersom det brenner eller haster, når det fortsatt er omfattende uavklarte spørsmål, bør neste samtale konkret avtales til de neste dager. Fra alle slike viktige samtaler må det gjøres et legenotat: Deltakere, innhold, enighet, uenighet, besvarte spørsmål, uavklarte spørsmål. Dette notatet må være tilgjengelig for behandlingspersonalet døgnet rundt, slik at andre sentrale aktører er informert før det er behov for det. Spesielt viktig er dette notatet om det i en akutt situasjon blir aktuelt å kontakte lege. Slike samtaler og notater gir viktige grunnlag for en palliativ plan. Palliativ Care Som alle bør være kjent med er palliativ care et helhetlig konsept som skal sikre alvorlig syke og døende et optimalt liv med verdighet til de dør. Det innebærer: god smerte- og symptomlindring, åpen og forberedende kommunikasjon, kompetanse i forhold til etikk, informert eller formodet samtykke, psykososial integrasjon og sjelesorg. Dette helhetlige konseptet må tilbys alle alvorlig syke og døende pasienter, uansett alder, diagnose eller oppholdssted. Kompetanse i Palliativ Care er en forutsetning for å etablere en palliativ plan i god tid før problemene oppstår. Etikk – når døden nærmer seg - Pasienter med samtykkekompetanse Den etiske plikt når pasienten har samtykkekompetanse er å etablere informert samtykke. Det innebærer at vi åpent, reflektert og lyttende presenterer en beskrivelse av situasjonen, aktuelle behandlingsmuligheter, konsekvenser og fremtidsutsikter, på en måte som pasienten forstår. Når pasienten har forstått, velger hun/ han, og gir eller ikke gir sitt samtykke til ulike alternativ. VERDIGHETSENTERET 24.4.12-sh 5
Page 1 and 2: Eldreomsorg - Palliativ Plan Forber
Page 3: Men også pårørende forstår mer
Page 7 and 8: Når vi som fagpersonale samlet for
Page 9 and 10: De nødvendige viktige medikamenter
Page 11 and 12: Tabell 2: Lindrende medikamenter de
Page 13: Navn/ fødselsdata: Diagnoser: Allm

Når er slike forberedende samtaler og en slik plan aktuell?

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?