Natur og Univers 3 - Cappelen Damm

Kapittel 3 

LYS, SYN OG 

FARGER 

Du har sikkert sett fargene i en regnbue. Øynene våre 

er lagd slik at de kan oppfatte lys og farger. Men hva er 

lys? Og hva er det som gjør at det blir farger? 

Vi bruker kikkert for å se noe som er langt unna, og 

forstørrelsesglass eller mikroskop for å studere ørsmå 

ting. Med et fotoapparat kan vi «fange» øyeblikket. 

Med en parabolantenne kan vi motta signaler fra satellitter 

i bane rundt jorda og se og høre hva som skjer 

helt andre steder i verden. Uten eksperimentering med 

lys ville vi ikke hatt slike oppfinnelser. 

Også i datateknologien utnytter vi kunnskap om lys. 

Visste du for eksempel at mye av informasjonen som 

går mellom datamaskiner rundt om i verden når du er 

på internett, blir overført som lys gjennom fiberoptiske 

kabler? 

DETTE SKAL DU LÆRE OM 

• Hva lys og farger er. 

• Hva som må til for å se, og hvordan øyet fungerer. 

• Hvilke lover som gjelder for refleksjon og brytning av lys. 

• Hvordan noen vanlige optiske instrumenter som briller, 

forstørrelsesglass og kikkert fungerer.

4 NATUR OG UNIVERS 3 

Hva er lys? 

Menneskene har alltid vært opptatt av lyset og fenomener med lys. 

Mange har undersøkt hvordan lyset oppfører seg når det treffer ulike 

gjenstander og går gjennom forskjellige stoffer. Det de har funnet ut, har 

ført til mer kunnskap og mange nyttige oppfinnelser. 

Men hva er lys? Det er ikke så lett å gi et enkelt svar på dette. Lys oppfører 

seg nemlig på flere forskjellige måter. 

På bildet ser du sollys gjennom tåkedis. Her kan du se at lyset går i rette 

linjer. Disse linjene kaller vi stråler. Vi tegner ofte strålene som piler som 

viser retningen lyset går i. 

Enkelte ganger kan du observere en regnbue på himmelen. For at det 

skal være mulig å forklare hva farger er, må vi gå ut fra at lys er bølger. 

Hvordan dette henger sammen, skal vi si mer om seinere. 

I tillegg til stråler og bølger opptrer lys på enda en måte. Du har sikkert 

lest om bruk av solceller for å lage elektrisitet. Lyset «slår» løs elektroner 

slik at de kan bevege seg og lage strøm. Da oppfører lyset seg som små 

partikler som kolliderer med elektronene.

Vi har tre modeller for lys: 

strålemodellen, bølgemodellen 

og partikkelmodellen. 

Hvilken modell 

vi bruker, er avhengig av 

hva vi skal forklare. 

Vi har tre modeller for lys: 

stråler, bølger og partikler. 

Lys er en form for energi. 

En dataskjerm som er slått 

på, er en lyskilde. 

Vi har ikke én enkelt forklaring på hva lys er, men bruker tre ulike 

modeller når vi skal beskrive det: 

• stråler 

• bølger 

• partikler 

Hvilken modell vi bruker, er avhengig av hvilke egenskaper ved lyset vi 

ønsker å beskrive. I dette kapitlet skal vi i hovedsak benytte strålemodellen. 

Men når vi kommer til farger, vil du også lære litt mer om bølgemodellen. 

Stråle 

Bølge 

Partikler 

Lys kan få ting til å skje. Det får planter til å vokse, lager strøm i solceller 

og varmer opp vann slik at det fordamper. Lyset har energi. Det gjelder 

uansett hvilken modell vi bruker. 

Å se noe – lys går fra gjenstanden til øyet 

LYS, SYN OG FARGER 5 

Hvordan kan vi se noe? Hva skjer mellom øyet og gjenstanden som vi ser? 

Dette er et gammelt spørsmål, og det har vært to hovedteorier: Den ene 

er at øyet er aktivt og sender ut «synsstråler» som treffer gjenstandene. Den 

andre er at øyet er passivt og mottar stråler fra gjenstandene. Hva tror du 

er riktig?


Når øynene mottar lys fra 

en gjenstand, ser vi den. 

Lys som treffer noe og blir 

sendt tilbake, sier vi blir 

reflektert. Vi ser tingene 

rundt oss fordi de reflekterer 

lys fra lyskilder. 

Sola skinner på gutten som 

reflekterer noe av lyset. Når 

det reflekterte lyset treffer 

øyet vårt, ser vi gutten. 

Dette bildet ser du fordi 

boka reflekterer lys fra 

lampene og vinduene i 

klasserommet. 

Refleksbrikker sender lys tilbake 

Har du gått langs en mørk vei og 

opplevd at bilene kommer veldig 

nær før de oppdager deg og 

svinger ut? Det hjelper ikke at du 

ser bilen på lang avstand. For at 

sjåføren skal se deg, må du sende 

lys til øynene hennes. Og vanlige 

klær reflekterer for lite av billyset. 

Sjåføren ser deg ikke. 

Det er det siste som er korrekt. Øyet er lagd slik at det kan motta (registrere) 

lys. Når lys fra en gjenstand treffer øynene våre, ser vi gjenstanden. 

En gjenstand som sender ut lys, kaller vi en lyskilde. Sola, en tent lampe 

og displayet på mobilen er eksempler på dette. 

Når vi befinner oss ute om dagen eller i et rom med tente lamper, blir 

ting rundt oss truffet av lys fra lyskilder. Noe av dette lyset blir tatt opp av 

gjenstandene, mens noe «spretter» tilbake. Det som blir sendt tilbake, sier 

vi blir reflektert. Det er det reflekterte lyset fra gjenstandene rundt oss som 

gjør at vi ser dem. 

Du ser altså de andre elevene i klasserommet fordi de reflekterer lys 

som når øynene dine. Men bokstavene du leser akkurat nå, reflekterer 

veldig lite – de er svarte. Likevel ser du dem. Det er fordi papiret rundt 

dem reflekterer hvitt lys. Øyet oppfatter bokstavene som mørke «silhuetter». 

Først når øynene ikke mottar lys i det hele tatt, blir det helt mørkt. 

En refleksbrikke inneholder 

mange små speil. Det gjør at sjåføren 

kan se deg på mye lengre 

avstand. I mørket er det viktig å 

bruke noe som reflekterer eller 

sender ut lys, når vi sykler eller 

går i trafikken.

I lufttomt rom er lysfarten 

300 000 km/s. I luft er 

den nesten like stor. 

I vann og glass er lysfarten 

mindre. 

Månen reflekterer sollys 

slik at vi ser den. Lyset 

bruker 8 minutter fra sola 

til månen og 1 sekund fra 

månen til jorda. 

Lyset går veldig fort 

Når du ser lyset fra en lommelykt, er det fordi strålene går fra lykta til 

øynene dine. Selv om du står langt unna, oppfatter du lyset med en gang 

lykta blir tent. Det er fordi lyset beveger seg veldig fort. 

Lyset går med en fart på 300 000 km/s, som tilsvarer omtrent sju og en 

halv gang rundt jorda ved ekvator i løpet av ett sekund! Dette er lysfarten 

i lufttomt rom (vakuum). I luft er det lite som «bremser» lyset, så det går 

nesten like fort i luft som i vakuum. I stoffer som for eksempel vann eller 

glass er lysfarten mindre. Verdiene kan du se i tabellen under. 

STOFF LYSFARTEN 

Vakuum/luft 300 000 km/s 

Vann 225 000 km/s 

Glass 200 000 km/s 

LYS, SYN OG FARGER 7


Lysfarten 

Einsteins relativitetsteori sier at ingen gjenstand kan 

oppnå større fart enn lyset, uansett hvor mye den 

blir akselerert. Lysfarten i vakuum er den teoretiske 

«fartsgrensen» for alle gjenstander med masse. 

Jo lenger unna lykta øyet 

befinner seg, desto mindre 

del av lyset treffer øyet. Vi 

opplever at lyset blir svakere 

når vi fjerner oss fra lykta. 

Lysstyrken avtar når vi 

fjerner oss fra lyskilden. 

Et moderne kamera har lysmåler 

som måler lysstyrken. 

Dermed kan det beregne 

tiden som lukkeren må være 

åpen for å få bilde. 

Til vanlig regner vi samme lysfart i luft som i vakuum. 

I virkeligheten går lyset litt langsommere i luft. Og 

det går litt langsommere i kald luft enn i varm luft. 

Det skyldes at jo kaldere lufta er, desto større tetthet 

har den, og desto mer «bremser» lufta lysstrålene. 

Lyset blir svakere når vi fjerner oss fra lyskilden 

Se på tegningen over. En vanlig lommelykt sender ut strålene i kjegleform. 

Står du nær lykta, mottar øyet mye av lyset. Står du lenger unna, 

vil bare en mindre del treffe øyet. Du opplever derfor at lykta er svakere 

på lang avstand enn på kort hold. 

Dette fenomenet gjelder alle kilder som sender ut lys i flere retninger. 

Vi sier at lysstyrken avtar når avstanden til kilden øker. 

Mange av stjernene i universet er mye større og sender ut atskillig mer 

lysenergi enn sola. Men fordi sola er mye nærmere enn de andre stjernene, 

skinner den sterkere her hos oss. På en varm sommerdag kan det 

bli for mye av det gode – da kan det være mer behagelig i skyggen.

Når en gjenstand stopper 

lys fra en lyskilde, blir det 

skygge. 

Banen til månen rundt jorda 

Delvis solformørkelse (halvskygge) 

Total solformørkelse (helskygge) 

Sola 

Skygge – når lyset blir stoppet 


Hvis du lyser på en vegg med en lommelykt og plasserer en gjenstand 

foran lykta, blir det skygge på veggen. Det er fordi gjenstanden stopper 

stråler fra lykta. Den delen av veggen som mottar mindre lys, vil også 

reflektere mindre og se mørk ut. 

Helskygge 

Halvskygge 

Helskygge 

På figuren kan du se hvordan skyggen blir i to ulike tilfeller. Når gjenstanden 

er stor i forhold til lyskilden, stopper den lys fra hele kilden. Det gir 

en tydelig avgrenset (skarp) skygge. Når gjenstanden er liten i forhold til 

kilden, kan vi få en skarp skygge i midten. Men i området rundt stopper 

gjenstanden lys fra bare deler av kilden. Her blir skyggen mer diffus. 

Den skarpe skyggen i midten kaller vi helskygge, og den diffuse skyggen 

rundt kaller vi halvskygge. 

Månen 

Jorda 

Solformørkelse – månen kaster 

skygge på jorda 

Du har kanskje opplevd solformørkelse. Det skyldes 

at sola skinner på månen som lager skygge. Når 

månen på sin ferd kommer mellom sola og jorda, 

kan «måne-skyggen» treffe jorda. Da får vi solformørkelse. 

Månen skygger rett og slett for sola. 

Skyggen som månen lager, består av en helskygge 

med en halvskygge rundt. Hvis vi befinner 

oss i halvskyggen, vil bare deler av solskiva være 

formørket. Det kaller vi en delvis solformørkelse. 

I helskyggen er det annerledes. Der vil vi ikke se 

noe av solskiva. Da kaller vi det en total solformørkelse. 

Det viktig å huske på at det er farlig å se direkte 

på sola under en formørkelse. Vi må bruke spesialbriller 

eller observere indirekte.


Når lys blir reflektert, er 

refleksjonsvinkelen (r) like 

stor som innfallsvinkelen (i). 

Refleksjonsloven forteller 

at refleksjonsvinkelen er 

like stor som innfallsvinkelen. 

Refleksjon fra jevn og 

ujevn overflate. 

Refleksjon – når lyset blir 

sendt tilbake 

Du leste i forrige avsnitt at noe av lyset som treffer en gjenstand, blir 

sendt tilbake. Vi sier at det blir reflektert. Det likner litt på det som skjer 

når vi kaster en gummiball mot en vegg. Ballen spretter tilbake. 

Lys reflekterer etter en bestemt regel 

Innfallsvinkel 

= i 

Innfallsloddet 

Refleksjonsvinkel 

= r 

På tegningen over har vi tegnet en lysstråle som blir reflektert fra en liten, 

plan flate. Der lysstrålen treffer flaten, tenker vi oss en linje (en normal) 

vinkelrett på flaten. Denne normalen kaller vi innfallsloddet. Vinkelen 

mellom innfallsloddet og strålen som kommer inn, kaller vi innfallsvinkelen. 

Refleksjonsvinkelen er vinkelen mellom innfallsloddet og den 

reflekterte strålen. Når en lysstråle blir reflektert, er regelen alltid: 

refleksjonsvinkel = innfallsvinkel 

Denne regelen kaller vi refleksjonsloven. 

Jevn (plan) overflate 

Ujevn overflate

Lyset blir reflektert i speilet 

og treffer øyet. Vi ser oss 

selv «bak» speilet (speilbildet). 

Når lys blir reflektert i et 

speil, kan vi se et speilbilde. 

I plane speil ligger bildet 

like langt bak speilet som 

gjenstanden ligger foran. 

Bildet er like stort som 

gjenstanden og speilvendt. 

De fleste gjenstander har ujevn overflate. Når flere parallelle lysstråler 

treffer en slik overflate, blir de reflektert i mange retninger. Det er annerledes 

når flaten er plan og jevn. Da vil også de reflekterte strålene være 

parallelle. 

En stille vannoverflate, et lommespeil eller en nypolert bil har helt jevn 

overflate. Overflaten må være på denne måten for at vi skal kunne speile oss 

i den. 

Hvordan speil «lurer» hjernen vår 

Når vi speiler oss, mottar øynene lysstråler fra kroppen som er reflektert i 

speilet. Dette er illustrert i figuren under. 

Jente Speilbilde 

Speil 

Du ser foten din når lys fra den blir reflektert i speilet og treffer øyet. Men 

hjernen blir på en måte «lurt». Den oppfatter det som om strålene har 

gått rett fram hele tiden. Derfor ser det ut som om foten befinner seg bak 

speilet. Du ser et speilbilde. 

Når vi bruker plane (flate) speil, vil bildet ligge like langt bak speilet som 

gjenstanden ligger foran. Bildet er også like stort som gjenstanden, men 

speilvendt. 

Buede speil kan gi rare bilder 


Dersom speiloverflaten er krum eller bølget, blir det dannet merkelige 

speilbilder. Dette kan du se for eksempel i speilhus på tivoli eller i gamle 

speil som ikke er helt plane.

Konvekse speil er buet 

som utsiden av en skål. 

De gir forminsket bilde og 

større synsfelt. 

Konkave speil er buet 

som innsiden av en skål. 

Ting nær speilet blir forstørret, 

ting lenger unna 

blir forminsket og står 

opp ned. 

Parabolspeil reflekterer 

parallelle stråler til ett 

punkt – brennpunktet. 

Veispeil som gir større synsfelt og dermed økt trafikksikkerhet. 

Er speilet buet som utsiden av en skål, sier vi at det har konveks form. 

Det gir et forminsket bilde, men øker synsfeltet. Slike speil blir blant 

annet brukt som ryggespeil på biler og som overvåkningsspeil i butikker. 

Hvis speilet er buet andre veien (som innsiden av en skål), har det konkav 

form. Det gir to slags speilbilder: Ting som er nær speilet, vil se 

større ut enn i virkeligheten, mens ting som er lenger unna, blir forminsket 

og står opp ned. Jo svakere speilet er buet, desto lenger unna kan du 

gå og fortsatt få et forstørret bilde. Derfor blir svakt konkave speil ofte 

kalt forstørrelsesspeil. 

Vi samler lyset med et parabolspeil 

Vi kan bruke et parabolspeil til å samle lyset. Parabolspeilet er buet slik at 

alle parallelle stråler som kommer rett inn mot speilet, blir reflektert til 

ett punkt. Dette punktet kaller vi brennpunktet. På tegningen på neste 

side kan du se hvordan refleksjonen blir.

I et parabolspeil blir alle 

stråler som kommer inn 

parallelt med aksen, 

reflektert til brennpunktet. 

Både i parabolantenner 

og i lyskastere benytter 

vi parabolspeil. 

Speilakse 

Brennpunkt 

Parabolspeil 


En parabolantenne virker som et parabolspeil. Der er mottakeren (antennehodet) 

plassert i brennpunktet. Strålene fra satellitten som treffer tallerkenen, 

blir reflektert til antennehodet. På den måten fanger antennen 

opp flere stråler enn de som treffer antennehodet direkte, og signalene 

blir sterkere. 

Hvis vi plasserer en lyspære i brennpunktet til et parabolspeil, vil strålene 

fra pæra som blir reflektert, gå parallelt ut fra speilet. Dette utnytter vi 

blant annet i billykter og i lyskastere på teater.


Når lyset går fra luft til 

vann, får lyset en «knekk». 

Når lys går fra ett stoff til 

et annet, kan det endre 

retning. Vi sier at lyset blir 

brutt. 

Lys som går på skrå fra 

luft til glass eller vann, 

blir brutt mot innfallsloddet. 

Lys som går motsatt 

vei, blir brutt fra 

innfallsloddet. 

Brytning – når lysstrålene får 

en «knekk» 

Stoffer som lyset kan gå gjennom, sier vi er gjennomsiktige. Luft, vann 

og glass er eksempler på gjennomsiktige stoffer. 

På bildet ser du en lysstråle (rød) som treffer vannet i et kar. Både der 

strålen treffer vannet, og der strålen treffer bunnen i karet, blir noe av 

lyset reflektert. I overgangen mellom lufta og vannet ser du også noe 

annet: strålen får en «knekk». 

Lyset forandrer retning når det går på skrå fra ett stoff til et annet, for 

eksempel fra luft til vann. Vi sier at strålen blir brutt, og vi kaller fenomenet 

lysbrytning. 

Lysbrytning kan både forårsake «rare bilder» og lage regnbue på himmelen. 

Dessuten utnytter vi fenomenet i for eksempel briller og kameraer. 

Men før vi forteller mer om dette, skal vi se på noen enkle regler 

som gjelder når en stråle blir brutt. 

Hvordan lys endrer retning når det passerer 

grensen mellom to gjennomsiktige stoffer 

På tegningen øverst på neste side kan du se hvordan lyset blir brutt mellom 

luft og glass. Vinkelen mellom innfallsloddet og den brutte strålen kaller 

vi brytningsvinkelen. Når strålen går fra luft til glass, blir brytningsvinkelen 

mindre enn innfallsvinkelen. Vi sier at lyset blir brutt mot innfallsloddet. 

Går strålen i motsatt retning, fra glass til luft, blir brytningsvinkelen 

større enn innfallsvinkelen. Lyset blir brutt fra innfallsloddet. Vi kan si 

at lyset følger samme bane uansett om det går inn eller ut av glasset.

Stråler som treffer vinkelrett 

på grenseflaten 

mellom to stoffer, fortsetter 

rett fram uten 

å bli brutt. 

Luft 

Glass 

i 

b 

Luft 

Glass 


Når lys går på skrå fra luft til glass, er brytningsvinkelen (b) mindre enn innfallsvinkelen 

(i). Strålen som fortsetter inn i glasset, blir brutt mot innfallsloddet. 

Når lys går fra glass til luft, er brytningsvinkelen (b) større enn innfallsvinkelen (i). 

Strålen blir brutt vekk fra innfallsloddet. Noe lys blir også reflektert. 

Se én gang til på bildet av lysstrålen som blir sendt ned i karet med vann. 

Hvordan er brytningen der? Du ser kanskje at vi får tilsvarende brytning 

som i glass, men brytningen vil bli forskjellig i de to stoffene. 

Noe av lyset blir alltid reflektert når en stråle treffer grenseflaten mellom 

to gjennomsiktige stoffer. Det er lyset som fortsetter videre, som blir brutt. 

Og strålen må treffe på skrå for at vi skal få brytning. Hvis strålen treffer 

vinkelrett på (innfallsvinkel 0°), fortsetter den rett fram uten «knekk». 

Brytning skyldes endring av lysfarten 

På side 00 leste du at lys går langsommere i glass enn i luft. Det er 

forandringen av farten som gjør at lyset skifter retning. Vi kan gjøre 

en sammenlikning: Tenk deg en forhjulsdreven bil som kjører på skrå 

fra asfalt og ut i løs sand. Det forhjulet som først kommer ut i sanden, 

vil gå langsommere framover enn det som fortsatt befinner seg på 

asfalten. Dermed svinger bilen, hvis vi ikke holder igjen med rattet. 

Lys går med forskjellig fart i vann og glass. Derfor får vi brytning 

også mellom vann og glass. Regelen er at når strålen går til et stoff 

der lysfarten er mindre, blir strålen brutt mot innfallsloddet. Når 

strålen går til et stoff med større lysfart, blir den brutt fra innfallsloddet. 

i 

b


Strålen kommer fra glass og 

treffer grenseflaten mot luft. 

Når innfallsvinkelen er stor 

nok, får vi totalrefleksjon. 

Lys som går i glass og 

treffer grenseflaten mot 

luft, blir totalreflektert når 

innfallsvinkelen er stor nok. 

Lys som blir sendt inn i 

glass, kan bli totalreflektert. 

Lyset følger det bøyde røret. 

Totalrefleksjon – lys blir brutt så kraftig 

at det ikke «slipper ut» 

Luft 

Glass 

Lyskilde 

Totalrefleksjon 

Lys som går fra glass til luft, blir brutt fra innfallsloddet. Vi kan øke innfallsvinkelen 

til vi får en brytningsvinkel på 90°. Det er det samme som 

at den brutte strålen fortsetter langs grensen mellom glass og luft. Hva 

tror du skjer hvis vi øker innfallsvinkelen enda mer? 

Når innfallsvinkelen er stor nok, vil ikke noe lys slippe ut i lufta. Alt 

blir reflektert i glasset. Vi kaller fenomenet for totalrefleksjon. I det neste 

avsnittet vil du se eksempler på hvordan vi har nytte av dette fenomenet. 

Optiske fibrer kan lede lys 

En optisk fiber er en tynn glasstråd som vi kan sende lys gjennom. Stråler 

som blir sendt inn i enden av en slik fiber, blir totalreflektert hver 

gang de treffer fiberoverflaten. Dermed følger lyset den tynne tråden 

uten å komme ut gjennom veggen i tråden.

Optiske fibrer er tynne 

glasstråder som leder lys 

på grunn av totalrefleksjon. 

De blir blant annet 

brukt til overføring av 

signaler i telefonnett og 

datanett verden over. 

Lampe som består av mange optiske fibrer. Det lyser i enden av fibrene. 

Legene bruker optiske fibrer til å undersøke indre organer i kroppen. De 

sender inn og mottar lys gjennom fibrer. Slik kan de se inn i for eksempel 

blodårene eller tarmene våre. 

Optiske fibrer blir også benyttet i telefonnett og datanett verden over. Da 

blir lange fibrer lagt i kabler. De elektriske signalene blir omgjort til lys, 

som blir sendt gjennom kablene. Når du «chatter» på internett eller laster 

ned fra servere, blir mye av informasjonen overført på denne måten.


Brytningen av lyset i overflaten 

gjør at det ser ut 

som om sugerøret har fått 

en knekk. 

Gjør et tilsvarende forsøk 

selv med et sugerør eller 

en blyant. Hva ser du? 

En gjenstand under vann 

vil se ut som om den 

ligger litt grunnere enn 

den egentlig gjør. Det 

skyldes at lyset blir brutt 

i vannoverflaten. 

Brytning kan gi synsbedrag 

Har du rodd i båt noen gang? Da har du kanskje opplevd at det ser ut 

som om åra har en knekk i vannoverflaten. Det samme fenomenet kan 

du se hvis du setter et sugerør på skrå i et glass med vann. 

Se på tegningen. Lyset fra enden av sugerøret nede i vannet blir brutt i 

overflaten før det treffer øyet. Men øyet oppfatter ikke at strålene forandrer 

retning. Derfor ser det ut som om enden av røret ligger høyere i vannet 

enn den egentlig gjør. 

Har du lagt merke til at et tjern eller et basseng alltid ser litt grunnere ut 

enn det virkelig er? Bunnen blir «løftet» på samme måte som enden av 

sugerøret. 

Luftspeiling 

Når vi kjører på en asfaltert vei i sterk varme, kan det se ut som det 

er vann lenger framme på veien. Men når vi kjører videre, finner vi 

at asfalten er helt tørr. Hva kommer dette av? 

Når sola skinner sterkt, er lufta varmere jo nærmere asfalten 

den befinner seg. Lyset går fortere desto varmere lufta er. Dermed 

blir solstrålene hele tiden brutt på sin vei mot bakken, på liknende 

måte som lys blir brutt når det går fra glass til luft. Til slutt blir det 

totalrefleksjon. Det er altså ikke vann vi ser, men en speiling av 

himmelen.

En konveks linse er 

tykkest på midten. 

Den bryter parallelle 

stråler til brennpunktet. 

Konvekse linser kaller 

vi samlelinser. 

En konveks linse samler 

lyset. Stråler parallelt med 

aksen blir brutt til brennpunktet. 

I brennpunktet der solstrålene 

samles, blir det 

så varmt at det tar fyr. 

Brytning i linser kan brukes 

til mye 


Du har sikkert brukt forstørrelsesglass eller sett i kikkert eller mikroskop. 

Kanskje bruker du briller. Da har du nytte av noe vi kaller linser. Det er 

skiver av glass, plast eller annet materiale som er formet slik at de bryter 

lyset på spesielle måter. Vi har to hovedtyper linser: konvekse og konkave. 

Konvekse linser samler lyset, konkave linser sper lyset 

Konvekse linser er tykkest på midten. Stråler som kommer inn parallelt 

med aksen til linsa, blir brutt slik at de krysser hverandre i ett punkt. 

Punktet der strålene møtes, kaller vi brennpunktet. 

Konvekse linser blir også kalt samlelinser eller brennglass. Du har kanskje 

tent på papir eller tørt gress med et brennglass? Lar du solstråler treffe 

linsa og holder et papir i brennpunktet på andre siden, kan det bli så varmt 

der at det tar fyr. 

Akse 

F 

Brennpunkt 

Konveks linse 

Brennvidde Brennvidde 

F 

Brennpunkt


En konkav linse er tynnest 

på midten. Den sprer 

parallelle stråler slik at det 

ser ut som om de kommer 

fra brennpunktet. Konkave 

linser blir kalt spredelinser. 

En konkav linse sprer lyset. 

Stråler parallelt med aksen 

blir brutt som om de kommer 

fra ett punkt – brennpunktet. 

Brennvidden er avstanden 

fra linsa til brennpunktet. 

Med en samlelinse kan vi 

lage et skarpt bilde av en 

gjenstand på en skjerm. 

Konkave linser er tynnest på midten. Formen gjør at de sprer lyset istedenfor 

å samle det. Konkave linser blir også kalt spredelinser. 

Spredelinser kan ikke fungere som brennglass. Likevel sier vi at de har 

brennpunkt. Grunnen er at stråler som kommer parallelt langs aksen til 

linsa, blir brutt slik at det ser ut som om alle strålene kommer fra samme 

punkt. Det er dette vi kaller brennpunktet. 

Akse 

F 

Brennpunkt 

Konkav linse 

Brennvidde Brennvidde 

F 

Brennpunkt 

Både samlelinser og spredelinser har ett brennpunkt på hver side. 

Avstanden fra linsa til brennpunktet, kaller vi for brennvidden. 

Med konvekse linser kan vi lage bilder på en skjerm 

Hvis du holder en samlelinse mellom et stearinlys og en hvit skjerm, kan 

du få et skarpt bilde av flammen på skjermen. Nøyaktig hvor du skal 

plassere linsa, finner du ut ved å prøve deg fram. 

Bildet på skjermen kaller vi et linsebilde. Det oppstår fordi stråler fra 

flammen blir brutt i linsa. For å få et skarpt bilde må vi holde linsa slik at 

strålene fra ett punkt i flammen møtes igjen i ett punkt på skjermen. 

Vi kan konstruere linsebilder. Da tegner vi to stråler fra et punkt på 

gjenstanden. Den ene strålen er parallell med aksen og blir brutt til brennpunktet. 

Den andre går gjennom sentrum av linsa. Når linsa er tynn, vil 

strålen gjennom sentrum fortsette rett fram uten å bli brutt. Der de to 

strålene møtes igjen, finner vi bildet av punktet vi startet med.

Lyset 

Konstruksjon av linsebilde. 

Figuren viser hvilke to stråler 

vi vanligvis bruker. F er 

brennpunktet. 

For å danne linsebilde 

på en skjerm må avstanden 

fra gjenstanden 

til linsa være lengre enn 

brennvidden. 

I filmframvisere, videokanoner, 

kopimaskiner, 

kameraer og i øyet blir 

bildene lagd ved hjelp 

av samlelinser. 

Gjenstand 

Avstand mellom 

en og to 

brennvidder 

fra linsa 

Gjenstand 

Avstand to 

brennvidder 

fra linsa 

Bilder lagd av samlelinser. 

2F 

2F 

F F 


Bilde 

av lyset 

For å fange opp bildet på en skjerm må gjenstanden befinne seg utenfor 

brennpunktet til linsa. På tegningen er avstanden mellom gjenstanden og 

linsa lengre enn to ganger brennvidden. Da blir bildet opp ned og forminsket. 

Dette er prinsippet i et kamera og i øyet ditt akkurat nå (hjernen 

«snur» bildet riktig vei). 

På tegningene under kan du se hva som skjer hvis vi flytter gjenstanden 

nærmere brennpunktet til linsa. Der ser du også hvor disse tilfellene blir 

brukt. 

2F F 

F 

F 

F 

Bruk 

Kopimaskin 

Bilde 

Like 

stort, 

opp ned 

Bruk 

Videokanon, 

filmframviser 

Bilde 

Forstørret, 

opp ned


Den enkleste formen av et 

kamera består av en boks 

med et hull i den ene veggen. 

Når stråler fra omgivelsene 

går gjennom hullet, blir det 

dannet et forminsket, opp 

ned bilde av omgivelsene. 

Daguerreotypikamera fra 

1839 og moderne digitalkamera. 

Det er lett å se at vi 

har hatt en rivende teknologisk 

utvikling. 

Kameraets historie 

Hvis vi slipper dagslys inn gjennom et lite hull i veggen i et mørkt rom, blir 

det dannet et opp ned bilde av omgivelsene på den motsatte veggen inne i 

rommet. Fenomenet var kjent av grekerne allerede 500 år før Kristus. Fra 

1490 brukte Leonardo da Vinci prinsippet når han malte. Han lot lyset danne 

bildet på et ark, slik at han kunne tegne omriss av motivet. På 1500-tallet 

ble det populært å lage bokser med hull i den ene siden og en matt, 

gjennomsiktig skive på den andre siden, der bildet kom til syne. Apparatet ble 

kalt camera obscura. Etter hvert ble kameraet utstyrt med en linse istedenfor 

bare et hull. Det ga et skarpere og sterkere bilde. 

Den første som klarte å «feste» bildet til en skive, slik at det var mulig å ta det 

ut og se på det etterpå, var franskmannen Joseph Nicéphore Niepce. For å lage 

bildet måtte han la lyset virke på skiva i åtte timer. Dette skjedde i 1826. 

Men arbeidet til Niepce ble lite kjent. Derfor var det en annen franskmann – 

Louis Daguerre – som fikk æren av å ha oppfunnet fotoapparatet. Daguerre 

offentliggjorde sin metode i 1839. Han kalte metoden for daguerreotypi. 

I 1888 lanserte amerikaneren George Eastman et kamera under mottoet: 

«Trykk på knappen og la Kodak gjøre resten». Denne kameratypen inneholdt 

en filmrull. Eieren kunne ta mange bilder og sende kameraet til fabrikken 

etterpå. Der ble bildene framkalt og sendt tilbake sammen med kameraet 

med ny film i. Eastman gjorde fotografering til en folkehobby. 

I dagens kameraer bruker vi ikke filmruller. Lyset blir i stedet registrert av 

sensorer i kameraet og omgjort til tall i en liten datamaskin. Vi sier at bildet 

blir lagret digitalt. I moderne kameraer går også lyset gjennom flere linser 

etter hverandre. Dette er kompliserte linsesystemer som gir skarpere og 

bedre bilder.

Et forstørrelsesglass er 

en samlelinse. Plasserer 

vi gjenstanden innenfor 

brennpunktet og ser på 

den gjennom linsa, ser 

vi et forstørret bilde. 

Forstørrelsesglass og kikkert 


Du har sikkert brukt forstørrelsesglass for å undersøke små dyr eller små 

gjenstander. Et forstørrelsesglass er en samlelinse. Vi plasserer gjenstanden 

mellom brennpunktet og linsa og betrakter gjenstanden gjennom 

linsa. Da ser vi et bilde som er forstørret og riktig vei. Hvordan bildet 

oppstår, kan du se på tegningen under. 

Konstruksjon av bilde i et 

forstørrelsesglass. Når vi 

ser gjennom linsa, ser det 

ut som om gjenstanden er 

Forstørrelsesglass 

(konveks linse = samlelinse) 

større enn den virkelig er. F F


En kikkert har to samlelinser. 

Den fremste linsa 

lager et bilde inne i kikkerten 

av det vi ser på. 

Linsa nærmest øyet er et 

forstørrelsesglass som 

forstørrer dette bildet. 

Prismekikkerten inneholder 

glassprismer, der lysstrålene 

blir reflektert ved totalrefleksjon. 

Virkelige og innbilte linsebilder 

Linsebilder som vi kan fange opp på en skjerm, blir dannet fordi stråler blir 

brutt i linsa og møtes igjen på andre siden. Vi kaller slike linsebilder for virkelige 

bilder. 

Bildet i forstørrelsesglasset er annerledes. Det blir ikke dannet fordi lysstråler 

møtes, men fordi det ser ut som om de brutte strålene kommer fra 

et annet sted enn de virkelig gjør, når vi ser gjennom linsa. Slike linsebilder 

kaller vi for innbilte bilder. 

For å få et virkelig bilde på en skjerm må gjenstanden befinne seg utenfor 

brennpunktet til samlelinsa. Plasserer vi gjenstanden innenfor brennpunktet, 

kan vi bare se et innbilt bilde gjennom linsa. 

Mens forstørrelsesglass gjør det mulig å se små ting på nært hold, bruker 

vi kikkert for å se ting som befinner seg langt unna. En vanlig kikkert 

består i prinsippet av to samlelinser. Den fremste linsa lager et opp ned 

og forminsket bilde inne i kikkerten av det vi ser på. Linsa som sitter 

nærmest øyet, er et forstørrelsesglass som «forstørrer opp» dette bildet. 

Når de to linsene sitter i hver sin ende av et rør, kaller vi kikkerten et 

teleskop. Slike kikkerter bruker vi blant annet til å se på planeter og stjerner. 

Da gjør det ikke noe at bildet blir opp ned. I dagliglivet bruker vi 

helst en prismekikkert. Her blir lyset reflektert i glassprismer som sitter 

mellom linsene. Det gjør at kikkerten kan være kortere og bildet blir 

snudd riktig vei.

Galilei var den første som så på himmelen i et teleskop 

En av de første kikkertene ble lagd av en nederlandsk 

brillemaker rundt år 1600. Galileo Galilei lagde en kikkert 

i 1609 og var den første som brukte den til å studere 

himmellegemer. Han oppdaget de fire største 

månene til Jupiter, og han så at vår egen måne hadde 

høye fjell og dype kratre. Da han skrev om oppdagelsene 

sine, fikk han problemer med kirken. Paven 

godtok ikke ting som var mot datidens lære. Kikkerten 

Vi kan sammenlikne 

øyet med et kamera. 

Hornhinna og linsa er 

konvekse og samler 

lyset. Cellene som registrerer 

bildet, ligger på 

netthinna bakerst i øyet. 

Øyet – et utrolig avansert kamera 

I avsnittet om linser så du hvordan vi kan lage bilder på en skjerm ved 

hjelp av en samlelinse. Når gjenstanden er langt unna linsa, blir bildet 

opp ned og forminsket. Det er slik bildet blir dannet i et kamera. 

Øyet blir ofte sammenliknet med et kamera. Men vi burde vel heller si at 

det er kameraet som likner på øyet. Øyet har eksistert i millioner av år, mens 

kameraet bare er noen hundre år gammelt. Dessuten er øyet – med hjernen 

som «prosessor» – atskillig mer avansert enn et kamera noen gang kan bli. 

Det blir dannet et bilde inni øyet 


ble likevel populær, blant annet hos de militære som 

kunne bruke den til å spionere på fienden. 

Kikkerten til Galilei var et rør med en samlelinse 

fremst og en spredelinse nærmest øyet. Denne kombinasjonen 

blir bare brukt i teaterkikkerter nå. Disse 

kikkertene er små. Det området vi ser, er lite, og bildet 

står riktig vei. 

Når vi ser en gjenstand, er det fordi lys fra gjenstanden treffer øynene 

våre. I øyet går lyset først gjennom hornhinna og det væskefylte rommet 

rett bak hinna, før det går gjennom pupillen og linsa. Lyset fortsetter 

gjennom et geléaktig stoff før det treffer netthinna bakerst i øyet. På netthinna 

ligger sansecellene som registrerer lyset (bildet). Disse cellene er 

forbundet med nerver som sender signaler til hjernen. 

Regnbuehinne 

Hornhinne 

Linse 

Tråder 

Muskel som kan 

forandre linsas form 

Netthinne 

Den gule flekk 

Synsnerve 

Blodårer


Det er skåret ut et lite vindu 

i hinnene i dette kuøyet, og 

du kan se et forminsket og 

opp ned bilde av stearinlyset 

på netthinna. 

Mesteparten av lysbrytningen 

foregår 

i hornhinna. 

Ser du på en person som 

er fem meter unna deg, og 

som er ca. 160 cm høy, vil 

bildet som blir dannet på 

netthinna, være omtrent 

5,3 mm. 

Hornhinna virker som en samlelinse. Det er der mesteparten av lysbrytningen 

i øyet skjer. Øyelinsa er også konveks, men samler ikke lyset like 

mye som hornhinna. For å få et skarpt (fokusert) bilde må stråler fra ett 

punkt på gjenstanden vi ser på, møtes igjen i ett punkt på netthinna. 

Øyelinsa justerer skarpheten. 

160 cm 

5 meter 

Linsa i øyet forandrer seg når vi ser 

5,3 mm 

Det spesielle med linsa i øyet er at den kan endre tykkelse. Linsa er festet 

i tråder, som igjen er festet til muskler rundt linsa. Vi kan sammenlikne 

det med et sykkelhjul. Linsa er navet midt i, trådene er eikene, og musklene 

er felgen rundt. Når musklene trekker seg sammen, blir omkretsen 

mindre og trådene slakke. Da blir linsa tykkere på midten. Når musklene 

slapper av, blir trådene strukket. Linsa blir «lengre» og tynnere på 

midten.

Linsa i øyet justerer 

skarpheten på bildet. 

Det skjer automatisk ved 

hjelp av muskler. 

Muskler som ligger i en 

ring rundt linsa i øyet, kan 

forandre formen på linsa. 

Pupillen regulerer hvor 

mye lys som slipper inn 

på linsa. 

I et nærsynt øye blir bildet 

dannet foran netthinna. 

Nærsynte trenger konkave 

brilleglass for å flytte bildet 

bakover til netthinna. 

I et langsynt øye blir 

bildet dannet «bak» 

netthinna. Langsynte 

trenger konvekse brilleglass 

for å flytte bildet 

framover til netthinna. 

Jo tykkere en konveks linse er, desto mer samler den lyset. Musklene rundt 

linsa regulerer altså brytningen slik at strålene hele tiden blir samlet på 

netthinna. Bildet blir skarpt både når vi ser noe på lang avstand og på 

nært hold. Fokuseringen skjer automatisk. 

Muskel 

Regnbuehinne 

Pupill 

Linse 

Opphengstråder 

Pupillen regulerer lysmengden som slipper inn i øyet 

Foran linsa finner vi pupillen. Det er et hull i en hinne som vi kaller regnbuehinna 

eller iris. Det er iris som gir øyenfargen. 

Pupillen regulerer hvor mye lys som slipper inn til linsa. Åpningen blir 

mindre når øyet er utsatt for mye lys, mens den blir større når det er mørkere. 

Pupillen er selv regulert av muskler som vi ikke kan styre med viljen. 

Begge pupillene endrer størrelse samtidig, selv om bare det ene øyet mottar 

lys. 

Hvorfor trenger vi briller? 

Når du ser på 

noe langt unna, 

slapper musklene 

rundt linsa av, og 

det fører til at 

opphengstrådene 

trekker i linsa. 

Linsa blir noe 

flatere. 


Når du ser på 

noe nært, blir 

musklene som 

ligger i ring 

rundt linsa, 

strammet på 

en slik måte 

at opphengstrådene 

blir 

slappe. Linsa 

blir rundere. 

For at øyet skal danne et skarpt bilde, må stråler fra hvert punkt på det vi 

ser på, møtes igjen i tilsvarende punkter på netthinna. Dersom strålene 

blir samlet foran netthinna, blir bildet uskarpt. I dette tilfellet sier vi at 

øyet er nærsynt. For å flytte bildet bakover må vi spre strålene litt før de 

treffer øyet. Det får vi til med en spredelinse. Nærsynte personer bruker 

altså briller med konkave glass. 

I et langsynt øye er det motsatt. Da ligger bildet «bak» netthinna. For å 

flytte det framover, må vi samle strålene litt før de treffer øyet. Langsynte 

bruker konvekse brilleglass. 

Et normalt øye ser godt både på lang og kort avstand. Det nærmeste du 

kan holde boka og lese dette tydelig, kaller vi nærpunktavstanden. I 16årsalderen 

er denne avstanden omkring 15 cm. Evnen til å variere tykkelsen 

på øyelinsa er størst hos yngre mennesker. Hos eldre mennesker stivner


Tegningene viser lysbrytning 

i et normalt, et langsynt og 

et nærsynt øye, og vi ser 

hvordan vi kan justere for 

feil lysbrytning ved hjelp av 

samlelinser (konvekse brilleglass) 

hos en langsynt og 

spredelinser (konkave brilleglass) 

hos en nærsynt. 

Normalt øye 

Objekt 

Langsynt øye 

Nærsynt øye 

Samlelinse 

Spredelinse 

Brytningen skjer både 

i hornhinna og i linsa. 

Vi har forenklet og tegnet 

brytning bare midt i linsa. 

linsa og greier ikke å forandre form. De må holde boka lenger unna. 

Mange med normalsyn som unge, opplever at de trenger lesebriller i 

40–50-årsalderen. Lesebriller er konvekse og samler lyset litt før det treffer 

øyet. 

Også hos ungdom kan det inntreffe forandringer i synet. Etter hvert 

som du vokser, vokser også øyet. Det kan medføre at øyet blir for langt i 

forhold til brytningen i hornhinna og linsa. Bildet blir dannet foran netthinna. 

Da trenger du briller med konkave glass for å spre lyset litt før det 

treffer øyet.

Øyet kan få skader 

Selve øyeeplet ligger ganske godt beskyttet inne i et 

hulrom i hodeskallen. Rett forfra er det likevel nokså 

utsatt for skader. Øyelokket gir en viss beskyttelse, 

men stopper ikke skarpe eller harde gjenstander. 

På naturfagrommet er det viktig å bruke vernebriller 

for å hindre øyeskader når vi arbeider med stoffer som 

kan sprute eller koke over. Syrer og baser er spesielt 

Øyet har to slags sanseceller: 

Stavene trenger 

lite lys for å gi bilde, 

men registrerer ikke 

farger. Tappene trenger 

mye lys og gir fargesyn. 

Tappene er konsentrert 

i den gule flekken på 

netthinna. Her blir bildet 

dannet i godt lys, og når 

du studerer en detalj. 

Stavene finner vi utenfor 

den gule flekken. Her 

blir bildet dannet når du 

har «nattsyn». 


farlige for øynene. Basiske løsninger gjør hornhinna 

hvit og ugjennomsiktig. 

På sløyden må du ha vernebriller når du bruker 

redskap som lager gnister eller spon. Dersom du får 

farlige stoffer eller spon i øynene, må du prøve å skylle 

det ut. Aller helst bør du fortsette å skylle hele tiden 

til du kan få legehjelp. 

Øyet har to typer sanseceller – staver og tapper 

Det er to slags sanseceller i netthinna som registrerer lys. Vi kaller dem 

staver og tapper. 

Stavene trenger lite lys, men de registrerer ikke farger. Tappene gir fargesyn, 

men fungerer bare når det er mye lys. Derfor er det vanskelig å se farger 

i svakt lys. Du har kanskje erfart det selv, når du har vært ute i skumringen. 

Vi sier at «i mørket er alle katter grå». 

Det er størst tetthet av sanseceller i den gule flekken 

Har du prøvd å få øye på en lyssvak stjerne på natthimmelen og opplevd 

at den «forsvinner» når du stirrer rett på den? Du må flytte blikket til et 

punkt ved siden av stjerna for å greie å se den. Dette forklarer vi slik: 

Tappene er konsentrert i et område på netthinna som vi kaller den gule 

flekken. Det er der bildet blir dannet når du ser farger. Det er også dit øyet 

fokuserer lyset når du fester blikket på en bestemt detalj. Men i skumring 

eller nattemørke blir det for lite lys til at tappene klarer å danne bilde. Hvis 

du i stedet stirrer på et punkt ved siden av stjerna, er det dette punktet som 

blir fokusert i den gule flekken. Da vil lyset fra stjerna treffe netthinna utenfor 

den gule flekken. Og der finner vi de lysømfintlige stavene som klarer 

å lage bilde.


I den blinde flekken på 

netthinna er det ingen 

sanseceller. Det er der 

synsnerven går ut av øyet. 

Punkt A på veggen ligger i 

samme retning som blyanten 

når du ser med det ene 

øyet. Punkt B ligger i synsretningen 

når du bruker det 

andre øyet. Det virker derfor 

som om blyanten flytter seg 

i forhold til veggen når du 

ser med ett øye om gangen. 

Når vi bruker begge 

øynene, ser vi samme 

ting fra to litt forskjellige 

vinkler. Det er dette som 

gir oss dybdesyn. 

I den blinde flekken er det ingen sanseceller 

Alle de tynne nervefibrene fra sansecellene i øyet blir samlet i en tykk 

nerve som går ut av bakveggen i øyet. På stedet der synsnerven går ut av 

øyet, er det ingen sanseceller. Vi kaller dette området for den blinde flekken. 

Hvis bildet blir dannet akkurat der, ser vi det ikke. 

Fordi vi har to øyne som virker samtidig, merker vi ikke den blinde 

flekken til daglig. Men lukker vi det ene øyet, kan vi oppdage den. I ett av 

forsøkene til dette kapitlet finner du en øvelse der vi tester dette. 

To øyne gir dybdesyn 

Hold en blyant foran ansiktet. Lukk først det venstre øyet og se på blyanten 

med det høyre. Lukk så det høyre øyet og se på den med det venstre. 

Hva ser du når du «skifter» øye? 

B 

A 

Blyant 

Når du bruker det ene øyet, ser du et bestemt område i bakgrunnen 

rett bak blyanten. Synsretningen til det andre øyet har en annen vinkel. 

Når du bruker dette øyet, ser du et annet område rett bak blyanten. Derfor 

virker det som om blyanten flytter på seg, når du ser på den med ett 

øye om gangen. Gjør du samme testen når blyanten er lenger unna, vil 

den ikke flytte seg like mye. Vinkelen mellom synsretningene til hvert øye 

er mindre når blyanten er lenger unna. Dermed blir «forskyvningen» også 

mindre. 

Når vi ser med begge øynene, danner hvert øye sitt eget bilde. Hjernen 

setter sammen de to bildene til ett bilde. Siden de to bildene er dannet fra 

litt forskjellige vinkler, kan hjernen oppfatte om det vi ser på, er nærme 

eller langt unna. Det er dette som gir oss dybdesyn (tredimensjonalt syn) 

og gjør det mulig for oss å beregne avstander.

Lys er elektromagnetiske 

bølger. Avstanden mellom 

to bølgetopper kaller vi 

for bølgelengden. 

Bølgelengden er avstanden 

mellom to bølgetopper. 

Lys med ulike bølgelengder 

har ulike farger. 

I sollyset er alle bølgelengdene 

til stede. 

Da blir lyset hvitt. 

Når vi skiller de ulike 

bølgelengdene i lyset fra 

hverandre, blir det dannet 

et spekter. Regnbuen er 

spekteret til sollyset. 

I et glassprisme kan lyset 

bli brutt slik at vi får skilt 

de ulike bølgelengdene. 

Da får vi et fargespekter. 

Farger 


I starten av kapitlet leste du at vi har tre modeller for lys: strålemodellen, 

bølgemodellen og partikkelmodellen. Hittil har vi bare brukt strålemodellen. 

Nå skal vi blant annet fortelle hvordan farger oppstår. Da må vi 

også se på bølgemodellen. 

Lys er elektromagnetiske bølger 

I 1864 viste den skotske fysikeren James C. Maxwell at lys overfører elektriske 

og magnetiske felt. Disse feltene varierer på en måte som kan minne 

om bølgene på en vannoverflate. Vi sier at lys er elektromagnetiske bølger. 

Mens bølger på vann beveger seg relativt langsomt, går lysbølgene med 

lysfarten. Avstanden mellom to bølgetopper kaller vi bølgelengden. En 

nanometer (nm) er det samme som en milliarddels meter (1 nm = 10 -9 m). 

Et normalt menneskeøye kan oppfatte lys med bølgelengder fra omtrent 

400 nm til omtrent 700 nm. 

Bølgelengde 

Ulike bølgelengder gir ulike farger 

Fargene oppstår fordi lyset har ulike bølgelengder. Lys med bølgelengder 

ned mot 400 nm oppfatter vi som fiolett. Lys med bølgelengder opp mot 

700 nm blir rødt. Når alle bølgelengdene er blandet som i sollyset, gir det 

hvitt lys. 

På tegningen sender vi sollys med stor innfallsvinkel mot et trekantet 

glassprisme. Da blir lyset brutt så mye at vi klarer å skille de ulike bølgelengdene 

fra hverandre. På veggen bak prismet ser vi farger. Vi sier at vi 

har lagd et spekter. 

Hvitt lys 

Prisme 

Spekter


Bilde av kvinne med hund tatt i mørket med 

varmesøkende kamera. 

Bølgelengdene til 

de seks tydeligste 

fargene i regnbuen 

Farge Bølgelengde 

Fiolett 400–440 nm 

Blå 440–500 nm 

Grønn 500–570 nm 

Gul 570–590 nm 

Oransje 590–610 nm 

Rød 610–700 nm 

Det sies at Newton tok med 

overgangsfargen indigo 

mellom blå og fiolett fordi 

han ville ha sju og ikke seks 

farger i spekteret. Han 

«likte» tallet sju bedre enn 

seks. 

Ultrafiolette stråler og infrarøde stråler 

Mange liker å sole seg. Det lyset som gjør deg brun, har litt 

kortere bølgelengde enn et menneskeøye kan se. Vi kaller 

det for ultrafiolette stråler (UV-stråler). Hvis huden blir utsatt 

for UV-stråler i for store doser, kan det være farlig. 

Lys med litt lengre bølgelengde enn øyet kan oppfatte, 

kaller vi infrarøde stråler eller varmestråler. Når du kjenner 

strålene fra en varm ovn, er det infrarøde stråler som 

treffer deg. I spesielle kameraer blir det brukt sensorer som 

registrerer infrarødt. Slik kan vi for eksempel ta bilder av 

dyr i stummende mørke, fordi de har høyere temperatur 

enn omgivelsene rundt. 

Newton beskrev dette fenomenet for over 300 år siden. Han mente han 

så sju farger: rødt – oransje – gult – grønt – blått – indigo – fiolett. En 

huskeregel for disse fargene er ROGGBIF. I virkeligheten er det mange 

flere farger i solspekteret. Vi ser jo fargene mellom hovedfargene også, 

der hovedfargene går over i hverandre. 

Regnbuen er et spekter. For at du skal se regnbuen, må du stå med sola 

bak deg, og lufta foran deg må være full av regndråper. En dråpe virker 

som et prisme. Lyset blir brutt og reflektert i dråpen. Når sollyset kommer 

tilbake til øynene dine, er det oppdelt i de ulike fargene. 

Hvitt lys 

Når sollyset blir brutt og totalreflektert i regndråper, kan det bli dannet en 

regnbue. Hvis noe av lyset blir totalreflektert to ganger før det går ut igjen 

av dråpene, ser du to regnbuer.

Det elektromagnetiske spekteret 

Elektromagnetiske bølger har energi. Når forskerne er 

interessert i energien som blir overført, bruker de gjerne 

betegnelsen elektromagnetisk stråling. På tegningen 

ser du en oversikt over de forskjellige typene elektro- 

10 –12 

Gammastråler 

10 –10 

Røntgenstråler 

Det er tre typer tapper 

i øyet. De registrerer 

henholdsvis blått, grønt 

og gulrødt lys. Når alle 

tappene blir stimulert 

like mye, ser vi fargen 

hvit. 

Noen ganger kan det 

være en ulempe å være 

fargeblind. 

10 –8 

Sollys 

Ultrafiolett 

Infrarødt Mikrobølger Radiobølger 

10 –6 

10 –4 

10 –2 

Hvordan øyet oppfatter farger 

1 


magnetisk stråling satt opp etter økende bølgelengde. 

Denne oppdelingen kaller vi det elektromagnetiske 

spekteret. Du ser at spekteret til synlig lys bare utgjør 

en liten del av hele det elektromagnetiske spekteret. 

Vi har tre forskjellige typer tapper i øyet: Én type reagerer på den blå 

delen av lyset, en annen på den grønne delen, og en tredje type registrerer 

den gulrøde delen av spekteret. Lys av ulike bølgelengder stimulerer de 

forskjellige tappene i varierende grad. Det gjør at vi kan oppfatte de andre 

fargene også – ikke bare blått, grønt og rødt. Når alle tappene blir stimulert 

like mye, ser vi det som hvitt. 

Prosessene i hjernen som gir opplevelsen av farger, er ganske kompliserte. 

Hos noen mangler tappene som registrerer grønt eller rødt lys. De 

har problemer med å skille fargene i spekteret mellom grønt og rødt. Blant 

menn er omtrent ti prosent fargeblinde, mens blant kvinner er under én 

prosent fargeblinde. 

10 2 

10 4 

Bølgelengde i meter


Fargen til en gjenstand 

er bestemt av fargen på 

lyset den reflekterer. En 

gjenstand som reflekterer 

alt sollyset, er hvit. 

Lys som ikke blir reflektert, 

men tatt opp av en 

gjenstand, sier vi blir 

absorbert. En gjenstand 

som absorberer alt sollyset, 

er svart. 

Skogen ser grønn ut fordi 

trærne reflekterer lyset fra 

den grønne delen av spekteret. 

De andre fargene 

i sollyset blir absorbert. 

Det er energien fra disse 

fargene som treet bruker 

i fotosyntesen. 

Når vi ser på den blå 

genseren i sollys med alle 

bølgelengder, vil genseren 

reflektere blått lys. Vi sier 

at genseren har blå farge. 

Lyser vi på genseren med 

bare gult lys, vil ikke noe 

lys bli reflektert, og genseren 

ser svart ut. Stoffet i 

genseren absorberer alle 

bølgelengder utenom lys 

med blå farge. 

Hvorfor er genseren blå? 

En genser er blå fordi den reflekterer de blå delene av sollyset. Bladene og 

barnålene i skogen er grønne fordi de reflekterer grønt lys. En gjenstand 

får altså farge etter hvilke deler av spekteret den reflekterer. Dersom 

gjenstanden reflekterer alt sollyset, er den hvit. 

Lyset som blir «tatt opp» av en gjenstand, sier vi blir absorbert. Den blå 

genseren absorberer alle fargene bortsett fra blått. Tar gjenstanden opp 

alt lys som treffer den, blir ikke noe reflektert. Da ser den svart ut. Når en 

gjenstand absorberer lys, øker temperaturen i den. Du har sikkert merket 

at det er varmere å gå i svarte klær i sollys enn det er å bruke hvite. 

Du har kanskje opplevd at fargene på tøyet ditt forandrer seg når du blir 

utsatt for spesiell belysning. Mange typer lamper inneholder færre farger 

enn sollyset. Hvis for eksempel en blå genser blir truffet av lys som 

mangler blått, blir ikke noe reflektert. I slikt lys ser genseren svart ut. 

Sollys inn 

(inneholder 

alle farger) 

Bare blått 

lys blir 

reflektert 

Bare gult 

lys inn 

Ikke noe lys blir 

reflektert. Alt blir 

absorbert i genseren, og 

derfor ser den svart ut

Blått, grønt og rødt er 

grunnfargene når vi 

legger sammen farget lys. 

Ved å blande lys med 

grunnfargene i ulike forhold 

kan vi få fram alle 

de andre fargene. 

Blomsten til en løvetann 

reflekterer både gult, grønt 

og rødt lys. Blandingslyset 

av grønt og rødt blir også 

gult. 

Fargen til et gjennomsiktig 

stoff er bestemt av hvilke 

farger det slipper gjennom. 

En rød glassrute slipper 

gjennom rødt lys og absorberer 

alle de andre fargene. 

Vi kan bruke blått, grønt og rødt lys til 

å lage alle farger 


På teater blir det brukt lyskastere med forskjellige farger. De som styrer 

lyset, kan få fram en ønsket farge på senen ved å blande lys fra lyskasterne 

i bestemte forhold. 

Hvis vi lyser på en hvit skjerm med en rød og en grønn lyskilde som er 

like sterke, blir blandingsfargen gul. Hvis vi bruker en blå lyskilde i tillegg, 

blir blandingen hvit. Du kan endre lysstyrken på en eller to av lyskildene. 

Da endrer du også fargen du får på skjermen. 

Ved å blande blått, grønt og rødt lys i forskjellige forhold kan vi få fram 

alle de andre fargene. Vi kaller derfor blått, grønt og rødt for grunnfargene 

når vi blander farget lys.


Gult, magenta og cyan er 

komplementærfargene til 

henholdsvis blått, grønt 

og rødt. 

Fargene på bildene i 

denne boka framkommer 

ved at gult, magenta og 

cyan blir absorbert i ulike 

forhold fra det hvite lyset 

som treffer boka. 

Fargene på et tv-bilde oppstår ved å legge sammen farget lys. Skjermen 

inneholder mange små prikker som enten er blå, grønne eller røde. De 

ulike fargene på bildet blir dannet ved å variere styrken på lyset fra 

grunnfargene. Du kan se prikkene med et forstørrelsesglass. På avstand 

oppfatter vi fargene i bildet som jevnt fordelt. 

Vi kan fargelegge ved å ta bort farger 

Når vi blander lys av grunnfargene i like mengder, får vi: 

BLÅTT + GRØNT + RØDT = HVITT 

BLÅTT + GRØNT + RØDT = GULT 

BLÅTT GRØNT + RØDT = MAGENTA 

BLÅTT + GRØNT RØDT = CYAN 

Blandingslyset blir gult når vi fjerner blått. Vi sier derfor at gult og blått 

er komplementærfarger. På tilsvarende måte ser du at magenta og grønt 

er komplementærfarger, og cyan og rødt er komplementærfarger. 

Fargene på gensere eller på bildene i denne boka blir ikke dannet ved at 

vi legger sammen farget lys, slik tilfellet er for tv-bilder. Fargene blir 

dannet ved at vi «tar bort» farger i det hvite lyset som treffer genseren 

eller boka. 

En genser er blå fordi den reflekterer blått lys. Det betyr at den inneholder 

stoffer som absorberer komplementærfargen gul. Fargebildene i 

denne boka inneholder mange små prikker som absorberer gult, magenta 

og cyan. Dermed blir komplementærfargene blått, grønt og rødt reflektert 

i ulike forhold og gir fargene vi ser på bildet.

Oppsummering 


• Vi har tre modeller for lys: strålemodellen, bølgemodellen og partikkelmodellen. 

Hvilken modell vi bruker, er avhengig av hva vi skal forklare. 

• Lys er en form for energi. 

• Når øynene mottar lys fra en gjenstand, ser vi den. 

• Lys som treffer noe og blir sendt tilbake, sier vi blir reflektert. Vi ser 

tingene rundt oss fordi de reflekterer lys fra lyskilder. 

• I lufttomt rom er lysfarten 300 000 km/s. I luft er den nesten like stor. 

I vann og glass er lysfarten mindre. 

• Lysstyrken avtar når vi fjerner oss fra lyskilden. 

• Når en gjenstand stopper lys fra en lyskilde, blir det skygge. 

• Refleksjonsloven forteller at refleksjonsvinkelen er like stor som innfallsvinkelen. 

• Når lys blir reflektert i et speil, kan vi se et speilbilde. 

• I plane speil ligger bildet like langt bak speilet som gjenstanden ligger 

foran. Bildet er like stort som gjenstanden og speilvendt. 

• Konvekse speil er buet som utsiden av en skål. De gir forminsket bilde 

og større synsfelt. 

• Konkave speil er buet som innsiden av en skål. Ting nær speilet blir forstørret, 

ting lenger unna blir forminsket og står opp ned. 

• Parabolspeil reflekterer parallelle stråler til ett punkt – brennpunktet. 

• Når lys går fra ett stoff til et annet, kan det endre retning. Vi sier at lyset 

blir brutt. 

• Lys som går på skrå fra luft til glass eller vann, blir brutt mot innfallsloddet. 

Lys som går motsatt vei, blir brutt fra innfallsloddet. 

• Stråler som treffer vinkelrett på grenseflaten mellom to stoffer, fortsetter 

rett fram uten å bli brutt. 

• Lys som går i glass og treffer grenseflaten mot luft, blir totalreflektert når 

innfallsvinkelen er stor nok. 

• Optiske fibrer er tynne glasstråder som leder lys på grunn av totalrefleksjon. 

De blir blant annet brukt til overføring av signaler i telefonnett 

og datanett verden over. 

• En gjenstand under vann vil se ut som om den ligger litt grunnere enn 

den egentlig gjør. Det skyldes at lyset blir brutt i vannoverflaten. 

• En konveks linse er tykkest på midten. Den bryter parallelle stråler til 

brennpunktet. Konvekse linser kaller vi samlelinser.


• En konkav linse er tynnest på midten. Den sprer parallelle stråler slik 

at det ser ut som om de kommer fra brennpunktet. Konkave linser blir 

kalt spredelinser. 

• Brennvidden er avstanden fra linsa til brennpunktet. 

• Med en samlelinse kan vi lage et skarpt bilde av en gjenstand på en 

skjerm. 

• For å danne linsebilde på en skjerm må avstanden fra gjenstanden til 

linsa være lengre enn brennvidden. 

• I filmframvisere, videokanoner, kopimaskiner, kameraer og i øyet blir 

bildene lagd ved hjelp av samlelinser. 

• Et forstørrelsesglass er en samlelinse. Plasserer vi gjenstanden innenfor 

brennpunktet og ser på den gjennom linsa, ser vi et forstørret bilde. 

• En kikkert har to samlelinser. Den fremste linsa lager et bilde inne i 

kikkerten av det vi ser på. Linsa nærmest øyet er et forstørrelsesglass 

som forstørrer dette bildet. 

• Vi kan sammenlikne øyet med et kamera. 

• Hornhinna og linsa er konvekse og samler lyset. Cellene som registrerer 

bildet, ligger på netthinna bakerst i øyet. 

• Mesteparten av lysbrytningen foregår i hornhinna. 

• Linsa i øyet justerer skarpheten på bildet. Det skjer automatisk ved 

hjelp av muskler. 

• Pupillen regulerer hvor mye lys som slipper inn på linsa. 

• I et nærsynt øye blir bildet dannet foran netthinna. Nærsynte trenger 

konkave brilleglass for å flytte bildet bakover til netthinna. 

• I et langsynt øye blir bildet dannet «bak» netthinna. Langsynte trenger 

konvekse brilleglass for å flytte bildet framover til netthinna. 

• Øyet har to slags sanseceller: Stavene trenger lite lys for å gi bilde, men 

registrerer ikke farger. Tappene trenger mye lys og gir fargesyn. 

• Tappene er konsentrert i den gule flekken på netthinna. Her blir bildet 

dannet i godt lys, og når du studerer en detalj. 

• Stavene finner vi utenfor den gule flekken. Her blir bildet dannet når 

du har «nattsyn». 

• I den blinde flekken på netthinna er det ingen sanseceller. Det er der 

synsnerven går ut av øyet. 

• Når vi bruker begge øynene, ser vi samme ting fra to litt forskjellige 

vinkler. Det er dette som gir oss dybdesyn. 

• Lys er elektromagnetiske bølger. Avstanden mellom to bølgetopper 

kaller vi for bølgelengden.


• Lys med ulike bølgelengder har ulike farger. I sollyset er alle bølgelengdene 

til stede. Da blir lyset hvitt. 

• Når vi skiller de ulike bølgelengdene i lyset fra hverandre, blir det dannet 

et spekter. Regnbuen er spekteret til sollyset. 

• Det er tre typer tapper i øyet. De registrerer henholdsvis blått, grønt og 

gulrødt lys. Når alle tappene blir stimulert like mye, ser vi fargen hvit. 

• Fargen til en gjenstand er bestemt av fargen på lyset den reflekterer. En 

gjenstand som reflekterer alt sollyset, er hvit. 

• Lys som ikke blir reflektert, men tatt opp av en gjenstand, sier vi blir 

absorbert. En gjenstand som absorberer alt sollyset, er svart. 

• Blått, grønt og rødt er grunnfargene når vi legger sammen farget lys. 

Ved å blande lys med grunnfargene i ulike forhold kan vi få fram alle de 

andre fargene. 

• Gult, magenta og cyan er komplementærfargene til henholdsvis blått, 

grønt og rødt. 

• Fargene på bildene i denne boka framkommer ved at gult, magenta og 

cyan blir absorbert i ulike forhold fra det hvite lyset som treffer boka.


? 

>> 

Oppgaver 

Hva er lys? 

LES OG SVAR 

3.1 Vi har tre modeller for hva lys er. Hvilke tre modeller er det? 

3.2 Hvilken av de to påstandene er korrekt? 

1) Når vi ser en gjenstand, går det lys fra øyet til gjenstanden. 

2) Når vi ser en gjenstand, går det lys fra gjenstanden til øyet. 

3.3 a) Hva mener vi med en lyskilde? 

b)Gi fire eksempler på lyskilder. 

3.4 De fleste gjenstander er ikke lyskilder. Likevel kan vi se dem. 

Hva kommer det av? 

3.5 Hvor fort går lyset i vakuum (lufttomt rom)? 

3.6 Hvorfor blir lysstyrken til en lyskilde svakere når vi fjerner oss 

fra kilden? 

3.7 Hvordan oppstår en skygge? 

GJØR OG LÆR 

3.8 Jobb sammen to og to. Bruk en lommelykt og en liten ball. 

Lys på ballen slik at den lager skygge på veggen. Hvordan ser 

skyggen ut? Varier avstanden mellom ballen og veggen, og studer 

hvordan skyggen forandrer seg. Forklar det dere observerer. 

Bruk begrepene helskygge og halvskygge. 

DISKUTER 

3.9 Er det nødvendig å bruke refleks i trafikken når det er mørkt? 

Hva kan grunnene være til at mange unnlater å bruke refleks? 

GÅ VIDERE 

3.10 I tordenvær er det oftest slik at vi ser lynet først og hører tordenen 

en god stund etterpå. Hva er grunnen til dette? 

3.11 a) Lyset bruker 8 minutter fra sola til jorda. Bruk lysfarten i 

vakuum, og regn ut avstanden til sola. 

b)Avstanden lyset tilbakelegger i løpet av ett år, kaller vi et lysår. 

Regn ut hvor mange km et lysår er. 

3.12 Grekeren Euklid, som levde for ca. 2300 år siden, hadde klare 

meninger om hva det vil si å se. Bruk internett eller andre kilder, 

og finn ut hvordan Euklids forklaring skiller seg fra det vi mener i 

dag. Lag en kort presentasjon av det du finner ut.

? 

Refleksjon – når lyset blir sendt tilbake 

LES OG SVAR 

3.13 Hva forteller refleksjonsloven? Lag en figur som viser det. 

3.14 Forklar på hvilken måte hjernen blir «lurt» når vi ser et speilbilde. 

3.15 a) Hva er forskjellen på et konvekst og et konkavt speil? 

b)Gi et eksempel på bruk av konvekse speil i hverdagen. 

3.16 Lag en tegning som viser hvordan parallelle stråler blir reflektert 

i et parabolspeil. 

3.17 Hva kan vi bruke parabolspeil til? 

GJØR OG LÆR 

3.18 Du kan undersøke sammenhengen mellom innfallsvinkel og refleksjonsvinkel 

på en enkel måte. Du trenger et lite speil, litt plastilin, 

et A4-ark, vinkelmåler, svart teip og en lommelykt. Dekk til glasset 

på lommelykta med svart teip slik at det bare blir en smal åpning 

(spalte) som lyset kan komme ut av. Legg A4-arket på bordet, og 

plasser speilet vinkelrett på papiret ved hjelp av plastilinen. 

Pass på at speilet berører papiret. 

Speil 

Innfallsstråle 

Plastilin for å 

feste speilet 

Refleksjonsstråle 


Send en lysstripe mot speilet slik figuren viser. Tegn innfallsloddet, 

og marker innfallsstråle og refleksjonsstråle på papiret. 

Mål innfallsvinkelen og refleksjonsvinkelen med vinkelmåleren. 

Hva ser du? Prøv med minst fem forskjellige innfallsvinkler, 

og sett resultatene opp i en tabell. Formuler refleksjonsloven.


>> 

DISKUTER 

3.19 Hvordan tror dere en person som aldri har sett et speil før, 

vil oppleve et speilbilde? Hva er grunnen til at vi ikke synes det 

er «noe rart» med et speilbilde? 

GÅ VIDERE 

3.20 Kopier figuren i kladdeboka di, og tegn inn speilbildet av lykta 

så nøyaktig som mulig. 

Speil 

3.21 Når du ser deg selv i et speil og lukker venstre øye, vil speilbildet 

lukke høyre øye. Klør du deg i høyre øre, klør speilbildet seg 

i venstre øre. Vi sier at bildet er speilvendt. 

a) Bruk refleksjonsloven og tegn en figur som viser hvorfor bildet 

blir speilvendt. 

b)Hvorfor blir ikke bildet opp ned? 

3.22 Når du står et stykke unna og speiler deg i et garderobespeil, må 

speilet være (minst) halvparten av kroppslengden din for at du 

skal kunne se hele kroppen. Ta utgangspunkt i figuren, og bruk 

refleksjonsloven til å forklare hvorfor. 

Speil 

3.23 Bruk internett eller andre kilder til å finne ut hva et periskop er og 

hvordan det fungerer. Lag en kort framstilling av det du finner ut.

? 

>> 

Brytning – når lysstrålene får en «knekk» 


LES OG SVAR 

3.24 Hva vil det si at lys blir brutt? 

3.25 a) Tegn en figur som viser hvordan en lysstråle blir brutt når den 

går fra luft til glass. Marker innfallsvinkel og brytningsvinkel 

på figuren. 

b)Hvordan blir lysstrålen brutt når den går motsatt vei? Tegn figur. 

3.26 Hvordan fortsetter en stråle som treffer glass med en innfallsvinkel 

på 0o ? 

3.27 Forklar hva vi mener med totalrefleksjon. 

3.28 a) Hva er en optisk fiber, og hvordan fungerer den? 

b)Gi et eksempel der vi har nytte av optiske fibre. 

3.29 Gi et eksempel på synsbedrag som kan oppstå på grunn av 

lysbrytning. Tegn figur og forklar. 

GJØR OG LÆR 

3.30 Hvordan blir lys brutt i vann? Bruk en laserpeker eller en lommelykt 

med teip foran glasset slik at den bare sender ut en smal 

lysstripe (se oppgave 3.18). I tillegg trenger du et begerglass eller 

helst et firkantet, gjennomsiktig kar med vann. Ha noen dråper 

skummet melk oppi slik at det er lettere å se lysstrålen i vannet. 

Send lys vinkelrett ned mot vannoverflaten. Blir lyset brutt? 

Drei på lykta slik at lysstrålene treffer vannoverflaten litt på skrå. 

Hva ser du nå? Prøv med forskjellige innfallsvinkler. 

Presenter resultatene dine med figurer. Marker innfallslodd, 

innfallsvinkel og brytningsvinkel på tegningene. 

GÅ VIDERE 

3.31 Tegn hvordan lysstrålen går videre gjennom prismet. 

Marker innfallslodd, innfallsvinkel og brytningsvinkel både 

der strålen går inn i prismet og der den kommer ut igjen. 

Lysstråle 

Glassprisme 

3.32 Bruk et prisme og en lyskilde som gir en smal lysstripe, og sjekk 

om tegningen din i den forrige oppgaven stemmer.


? 

3.33 Det finnes indianere i Sør-Amerika som fanger fisk med pil 

og bue. 

a) Hvordan må indianeren sikte for å treffe: rett på fisken han ser, 

litt over eller litt under? (Hint: Tegn situasjonen sett fra siden og 

finn ut hvordan lysstrålene går.) 

b)Tenk deg at indianeren har en laserpistol. Hvordan må han da 

sikte i forhold til det han ser i vannet for å treffe? Begrunn svaret. 

3.34 Bruk internett eller andre kilder og finn ut mer om hva laser er 

og hva det brukes til. Lag en presentasjon av det du finner ut. 

Brytning i linser kan brukes til mye 

LES OG SVAR 

3.35 a) Hvorfor blir en konveks linse ofte kalt samlelinse eller 

brennglass? 

b)Hvorfor blir en konkav linse ofte kalt spredelinse? 

3.36 Tegn en konveks linse sett fra siden. Tegn to stråler som er 

parallelle med linseaksen, og som blir brutt i linsa. 

Marker brennpunkt og brennvidde. 

3.37 Tegn en konkav linse sett fra siden. Tegn to stråler som er 

parallelle med linseaksen, og som blir brutt i linsa. 

Marker brennpunkt og brennvidde. 

3.38 a) Hva mener vi med et linsebilde? 

b)Nevn tre apparater som lager linsebilder. 

3.39 Tegn en figur som viser hvordan bildet oppstår i et 

forstørrelsesglass. 

3.40 Beskriv prinsippet for hvordan en kikkert fungerer. 

GJØR OG LÆR 

3.41 Hvordan vil du gå fram for å finne brennvidden til en samlelinse? 

Bruk sollys eller lys fra en overheadprojektor, og bruk veggen eller 

et papirark som skjerm. (Med en overheadprojektor må den stå 

minst fem meter unna veggen.) Hold linsa slik at lyset blir samlet 

i minst mulig punkt. Mål avstanden fra midten av linsa til punktet, 

og noter den. 

Har dere flere ulike samlelinser, kan dere gjøre flere målinger og 

sammenlikne. Er det den linsa som er «mest konveks», som gir 

kortest eller lengst brennvidde?

? 


GÅ VIDERE 

3.42 Hvis du drypper en vanndråpe på en av bokstavene du leser nå, og 

ser på den gjennom dråpen, vil bokstaven se litt større ut. Hvorfor? 

3.43 Figuren viser et stearinlys foran en samlelinse. Brennpunktene 

er også markert. Tegn av figuren i kladdeboka, og konstruer 

linsebildet av stearinlyset. 

3.44 Når du ser på en gjenstand gjennom en konkav linse, ser gjenstanden 

mindre ut. (Prøv!) Lag en figur som forklarer hvorfor spredelinsa 

virker som et «forminskelsesglass». 

3.45 Bruk internett eller andre kilder til å finne ut hvordan et forstørret 

bilde i et mikroskop oppstår. Lag en presentasjon av det du finner ut. 

Øyet – et utrolig avansert kamera 

LES OG SVAR 

3.46 Bruk figuren som læreren har kopiert, eller lag en tegning selv 

og sett navn på de ulike delene i øyet. 

3.47 Hvor i øyet blir lyset brutt, og hvor blir bildet dannet? 

3.48 Hvordan justerer øyet skarpheten på bildet vi ser? 

3.49 Hvilken oppgave har pupillen? 

3.50 a) Hva er «galt» med et nærsynt øye? 

b)Hva slags linser (brilleglass) trenger en nærsynt person?


>> 

3.51 Forklar forskjellene på staver og tapper. 

3.52 Hva er spesielt med den gule flekken i øyet? 

3.53 Hva kalles området på netthinna der synsnerven går ut av øyet, 

og hva er spesielt med dette området? 

3.54 Forklar hva som gjør at vi kan se i dybden (tredimensjonalt). 

GJØR OG LÆR 

3.55 I denne aktiviteten kan du teste den blinde flekken i øyet ditt. 

Se på tegningen med krysset og prikken. Figuren skal være 

40–50 cm unna. Hold for det venstre øyet, og stirr på krysset. 

Se på krysset hele tiden mens du langsomt flytter øynene 

nærmere boka. Hva skjer med prikken? Når du kommer til den 

avstanden hvor du ikke ser prikken lenger, dreier du forsiktig 

boka med krysset som omdreiningspunkt. Hva ser du nå? 

Gi en forklaring på det som skjer. 

DISKUTER 

3.56 Hos de fleste fugler sitter øynene på hver side av hodet. 

Hva er fordelene med å ha øynene på denne måten, sammenliknet 

med for eksempel ugla der begge øynene vender framover? 

Hvilke fordeler har ugla? 

GÅ VIDERE 

3.57 Når vi ser på en gjenstand som ligger langt borte, vil to stråler fra 

samme punkt på gjenstanden være tilnærmet parallelle når de 

treffer øyet. Vi har tegnet to øyne som ser på noe langt borte, 

og som har forskjellige synsfeil. 

A 

B

? 

a) Hva kaller vi feil A og feil B? 

b)Hva slags linse vil du bruke for å korrigere feil B? 

c) Tegn tilfelle A med en linse som korrigerer synet, og tegn 

hvordan lysstrålene blir brutt i linsa. 

3.58 Optikere bruker en størrelse som kalles dioptrier for å angi styrken 

på linser. Vi finner dioptritallet til en linse ved å dele 100 med 

brennvidden målt i cm. En brille har styrken +4 dioptrier. 

Hvor langt unna et papirark må du holde brillen for å bruke 

den som brennglass? 

3.59 Klarer du å få fuglen inn i buret igjen? Hold tegningen 

veldig nær ansiktet og se på den, mens du «slapper av» i øynene. 

Da vil det se ut som om fuglen er inne i buret. 

Hvordan forklarer du dette? 

3.60 Bruk internett eller andre kilder, og finn ut hva som menes med 

skjeve hornhinner. Lag en kort presentasjon av det du finner ut. 

Farger 


LES OG SVAR 

3.61 Hva er det ved lyset som gjør at det blir farger? 

3.62 Forklar hvordan en regnbue blir dannet. 

3.63 Hva er forskjellene på de tre ulike typene tapper som vi har i øyet? 

3.64 Du har på deg en blå genser. Hvordan oppstår blåfargen? 

3.65 Forklar hvorfor svarte klær er varmere enn hvite når du er ute 

i sola om sommeren. 

3.66 a) Hvilke farger regner vi som grunnfarger når vi blander lys? 

b)Hvordan oppstår fargene på en tv-skjerm? 

3.67 Hva mener vi når vi sier at magenta er komplementærfargen 

til rødt? 

3.68 Forklar hvordan blåfargen på bildene i en bok oppstår.


>> 

GJØR OG LÆR 

3.69 Med et trekantet glassprisme og en lyskilde som gir en sterk 

lysstråle (for eksempel et «gammeldags» lysbildeapparat med en 

spalte foran), kan dere lage en «regnbue». Send en konsentrert 

lysstråle på skrå mot prismet, slik figuren på side 00 viser. 

Fang opp lyset som har gått gjennom prismet, på en hvit skjerm 

eller vegg. Diskuter hvilke farger dere kan se. Hvilken farge blir 

brutt mest, og hvilken blir brutt minst? Bruk begreper som 

bølgelengde og spekter i en beskrivelse av fenomenet. 

DISKUTER 

3.70 I et gammelt sagn heter det at det finnes en gryte full av gullpenger 

der regnbuen ender. Men hvorfor er det ikke mulig å stå 

slik at regnbuen treffer deg? 

GÅ VIDERE 

3.71 En glassvase er blå når vi ser gjennom den. Hvilken påstand 

er korrekt? 1) Vasen slipper gjennom bare blått lys. 

2) Vasen absorberer bare blått lys. Begrunn svaret ditt. 

3.72 Den gule blomsten til en løvetann reflekterer både gult, grønt 

og rødt lys. Forklar hvordan dette kan henge sammen. 

3.73 Når du stirrer lenge på for eksempel et blått ark og deretter flytter 

blikket til et hvitt ark, vil ikke papiret se hvitt ut. Tappene som 

registrerer blått, blir «slitne» av å se lenge på nettopp denne 

fargen. Derfor vil de ikke oppfatte den blå delen av lyset like godt 

etterpå. De andre fargene dominerer, og det hvite arket ser rødlig 

ut. Dette kaller vi et etterbilde. 

Stirr intenst på flagget på bildet i 30 sekunder i godt lys. 

Legg så et hvitt ark over flagget og se på arket. Hva ser du? 

Forklar det du ser. 

3.74 Kan dyr se farger? Bruk internett eller andre kilder, og finn ut mer 

om fargesyn hos dyr. Lag en presentasjon av det du finner ut.

DU TRENGER 

Et plant speil med litt 

størrelse, et vannrett 

gulv. 

Forsøk 

3–A Hjelper det å gå lenger unna speilet? 

Når vi prøver klær i en butikk og ser oss i et speil, har vi ofte en tendens til 

å gå lenger unna speilet for å «se mer». Men ser vi virkelig mer av oss selv 

når vi går lenger unna? 

Dette gjør du 

1 Plasser speilet loddrett. Det må henge slik at du ser hodet, overkroppen 

og øverste del av beina når du står et stykke unna. (Det er viktig at du 

ikke ser helt ned til føttene.) 

2 Still deg omtrent 1,5 m fra speilet og se rett inn i det. Merk deg nøyaktig 

hvor langt ned på beina dine du ser. 

3 Lag en hypotese for hva du tror skjer når du går lenger unna speilet. 

Vil du se mer, mindre eller like mye av deg selv da? 

4 Gå langsomt bakover, mens du ser rett inn i speilet. 

Observasjoner 

1 Stemte hypotesen din? Noter ned hva du observerte. 

2 Hva er det du ser «mer av» når du går lenger unna speilet? 


Forklaringer 

1 Hvor treffer lysstrålene fra det nederste punktet du ser, speilet? 

2 Lag en tegning av situasjonen sett fra siden, der du tegner deg selv i to 

forskjellige avstander fra speilet. 

3 Tegn hvordan en lysstråle fra det nederste punktet du ser, går til øyet i 

begge de to tilfellene. Marker innfallslodd, innfallsvinkler og refleksjonsvinkler 

på figuren. 

4 Bruk tegningen du har lagd, til å forklare det du observerer i forsøket.


DU TRENGER 

Et pappkrus eller en 

kaffekopp, et begerglass, 

en mynt, vann. 

3–B Mynten som forsvinner og kommer til syne 

Vi skal bruke lysbrytning til litt «magi». 

Vann 

Vann 


1 Jobb to og to sammen. 

2 Legg mynten på bordet og sett begerglasset oppå. Pass på at bordflaten, 

mynten og glasset er tørre. 

3 Se på mynten på skrå gjennom veggen i glasset. 

4 Hell vann i glasset til det blir nesten fullt, mens dere fortsetter å se på 

mynten gjennom veggen. 

5 Legg så mynten i den tomme koppen. 

6 Se på mynten over kanten av koppen og senk hodet slik at mynten 

akkurat ikke er synlig lenger. 

7 Fyll vann forsiktig i koppen, mens dere holder øynene i samme posisjon. 

Observasjoner 

Beskriv med ord hva dere observerer i de to tilfellene.

DU TRENGER 

En samlelinse, et 

stearinlys, en lang linjal 

eller meterstokk, hvitt 

papir eller hvit skjerm. 

Forklaringer 

1 Tegn en figur som viser hvordan lyset går, og hvorfor du ser mynten 

gjennom veggen av begerglasset når det er tomt, men ikke når det er fullt 

av vann. 

2 Tegn en tilsvarende figur som forklarer fenomenet med mynten i koppen. 

3 I hvilket av de to tilfellene er totalrefleksjon årsaken til fenomenet? 

3–C Linsebilder – vi lager enkel «hjemmekino» 

Stearienlys 

Linse 


Skjerm 


1 Det er lurt å jobbe i små grupper. 

2 Tenn stearinlyset, og hold linsa mellom stearinlyset og papirarket. 

3 Flytt arket fram eller tilbake til dere ser et skarpt bilde av flammen på 

papiret. Hvis dere har problemer med å få bilde, må dere kanskje øke 

avstanden mellom lyset og linsa. Det er bare å prøve seg fram – også 

med forskjellige samlelinser. 

4 Mål avstanden mellom stearinlys og linse og mellom linse og skjerm når 

dere har et skarpt bilde. 

Observasjoner 

1 Er bildet dere får, rettvendt eller opp ned? Forminsket eller forstørret? 

2 Blås forsiktig på flammen slik at den bøyer seg til den ene siden. 

Hvilken vei beveger flammen på bildet seg? 

3 Lag en tegning som viser lys, linse og bilde i forsøket deres. 

Sett på avstandene dere måler. 

4 Sammenlikn tegningen med de tre figurene i boka på sidene 00–00. 

Hvilken av figurene svarer til det dere observerer? 

5 Prøv med andre avstander mellom lys, linse og skjerm, og se om dere 

klarer å lage et skarpt linsebilde av flammen som har en annen størrelse 

enn det første dere lagde.


DU TRENGER 

En lommelykt, en liten 

kartongplate, et rom der 

lyset er slokt. 

DU TRENGER 

Tre like sterke lommelykter, 

et blått, et grønt 

og et rødt fargefilter, 

lyse, tynne ark av farget 

plast, en blyant, et hvitt 

ark eller en skjerm. 

Forklaringer 

1 Forklar hvorfor det blir dannet et linsebilde på papiret. 

2 Se på det dere fant i observasjon 2. Er det riktig å si at bildet av flammen 

er speilvendt? Begrunn svaret. 

3–D Pupillen – øyets blenderåpning 


1 Jobb sammen to og to. 

2 Slokk lyset i klasserommet, og se på den andres pupiller. 

3 Lys på pupillene med lykta. Hva skjer med dem? 

4 Bruk papplaten som en skjerm mellom øynene på den andre, og lys 

bare på det ene øyet. Hva skjer med pupillen du ikke lyser på? 

Observasjoner 

1 Beskriv hvordan pupillene endrer seg når begge øynene mottar lys, 

og når bare ett av øynene mottar lys. 

2 Er det mulig å bestemme seg for at pupillene ikke skal reagere? Prøv. 

Forklaringer 

Forklar ut fra det dere har observert, hva som styrer reaksjonen til 

pupillene. 

3–E Kan en skygge ha farge? 


1 Jobb flere sammen. 

2 Fest et fargefilter foran hver lykt. 

3 Hold den grønne og den røde lykta ved siden av hverandre, og lys på 

samme område på det hvite arket. 

4 Plasser en blyant loddrett like foran området dere lyser på.


Observasjoner 

1 Hvilken farge får den delen av arket som mottar både grønt og rødt lys? 

2 Beskriv det dere ser når dere plasserer blyanten foran arket. 

3 Finn ut hvilken av skyggene som skyldes at det grønne lyset blir stoppet, 

og hvilken farge den har. 

4 Hvilken farge har den andre skyggen? 

5 Prøv med alle tre lyktene. Hva skjer da? Beskriv det dere ser. 

6 Lag fargelagte tegninger av forsøket. 

Forklaringer 

1 Hva er grunnen til at blyanten kaster to skygger når dere bruker to lykter, 

mens den kaster tre skygger med tre lykter? Tegn og forklar. 

2 Ta utgangspunkt i observasjonene 3 og 4. Forklar hvorfor de to skyggene 

har farger, og hvorfor de får akkurat de fargene dere observerer. 

3 Prøv å forklare det samme som i punkt 2 over for tilfellet med tre skygger.

Natur og Univers 3 - Cappelen Damm

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?