Last ned som PDF her - Offisersbladet
Last ned som PDF her - Offisersbladet
Last ned som PDF her - Offisersbladet
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Den siste flankemar<br />
TeksT og FoTo: jimmy BjerkAnsmo<br />
En røslig kar i Hærens<br />
uniform og med en stjerne<br />
på kragen, foruten et<br />
blikkskilt rundt halsen, grep tak i<br />
meg klokken to på natten en<br />
augustdag i 1975.<br />
Stedet var kasernen til Befalsskolen<br />
for Infanteriet i Trøndelag<br />
og offiseren var daværende fenrik<br />
Sverre Diesen <strong>som</strong> tjenestegjorde<br />
på skolen i <strong>som</strong>merferien.<br />
Jeg, en lang, tynn, stake, bare 67<br />
kg tung, stammet fram at jeg<br />
skulle begynne på befalsskolen.<br />
”Greit, du er seint ute, men legg<br />
20 <strong>Offisersbladet</strong><br />
Pilgrimsturen, eller rettere sagt ”flankemarsjen” startet i oldtidsparken i Oslo. Og hunden Rex måtte også bære pakning.<br />
”Hva gjør du <strong>her</strong>?<br />
Hva vil du?”<br />
deg der inne, så får vi se i morgen”,<br />
buldret fenriken.<br />
Jeg hadde nettopp hatt mitt<br />
første møte med Forsvaret.<br />
Det var starten! Jeg kom inn, og<br />
hadde et aldeles fantastisk år <strong>som</strong><br />
skulle prege mitt liv for all<br />
framtid.<br />
Året sluttet med kirkeparade i<br />
Nidarosdomen, en høytidsstemt<br />
stund <strong>som</strong> aldri skulle glemmes,<br />
der vi satt med våre nyvunne<br />
sersjantvinkler på skulderen.<br />
Jeg gjorde Forsvaret til min<br />
arbeidsplass, og ble der inntil jeg<br />
begynte i BFO i 1997.<br />
Etter <strong>som</strong> pensjonsalderen kom<br />
nærmere begynte jeg å leke med<br />
tanken om at ringen måtte sluttes,<br />
jeg burde avslutte i Trondheim<br />
hvor alt begynte. Den eneste<br />
tenkbare måten for en gammel<br />
infanterist var selvfølgelig å<br />
komme seg til Nidaros til fots.<br />
Slik fødtes tanken om ”den siste<br />
store flankemarsjen”, og Nan, min<br />
ledsager gjennom livet, var snar<br />
om å melde seg på.<br />
En litt grå dag i slutten av juni<br />
startet vi marsjen i Ruinparken i<br />
Oslo. En liten gjeng kolleger og<br />
venner møtte opp for å ønske oss<br />
god tur, og etter et glass avskjedsvin<br />
var det bare å sette i gang.<br />
Leden er lagt i et tidvis meget vanske-<br />
lig terreng, men hver meter av veien<br />
bød på utrolig flotte naturopplevelser.<br />
Optimistisk nok hadde jeg på<br />
forhånd klart å overbevise meg<br />
selv om at tre mil om dagen ville<br />
gå greit men der tok jeg fryktelig<br />
feil. Tre mil om dagen for en <strong>som</strong><br />
ikke har gått lenger en til<br />
postkassa siden 1991 var i<br />
overkant optimistisk. Terrenget<br />
skulle også vise seg å bli et hinder;<br />
pilegrimsleden er lang og tidvis<br />
lagt i et meget vanskelig terreng.<br />
Vi var utstyrt for å overnatte ute<br />
under åpen himmel, men uansett<br />
hvor vi var så var underlaget<br />
gjennombløtt, så det ble ordentlig<br />
gulv og tak over hodet hele veien.<br />
Regnutstyret var det vi brukte