Last ned som PDF her - Offisersbladet

nr. 5 september 2012 • årgang 65 tidsskrift for Befalets Fellesorganisasjon 

Marinemesterskapet 

i Arendal 

Side 6-7 

Forsvarets 

Veteransenter 

på Bæreia 

Side 62-63 

Befalselever 

i fritt fall! 

Side 18-19 

Full fart på orlogsstasjonen 

i Ramsund Stor artikkel side 8-11 

Forsvarsbygg- 

saken engasjerer! 

Se leserinnleggene. 

Side 54/56 

Ett yrke 

– én organisasjon!

Off isersbladet 

Nr. 5 september 2012, 65. Årgang 

Organ for Befalets Fellesorganisasjon 

BFO: 

Postboks 501 Sentrum, 0105 Oslo 

Telefon 23 10 02 20 

E-post: post@bfo.no Internett: www.bfo.no 

Offisersbladets tilsynskomité: 

Ris og ros, og eventuelle tips om utgavene kan 

sendes til tilsynskomiteen@bfo.no 

Ansvarlig utgiver: 

Eivind Røvde Solberg 

Redaktør: 

Einar Holst Clausen 

Redaksjon og abonnementsavdeling: 

Se adresse for BFO 

E-post: Offisersbladet@bfo.no 

Tlf. abonnementsavdeling: 23 10 02 43 

E-post: mona.eriksen@bfo.no 

Tilsluttet Yrkesorganisasjonenes 

Sentralforbund-Stat 

Annonseansvarlig: 

2punkt as v/Karin Smedsrud 

Mobil: 98 20 54 16 

E-post: karin@2punkt.no 

(Bekreftet opplag 2012: 10.500) 

Signerte artikler representerer ikke nødvendigvis 

BFOs mening. Forfattere er selv ansvarlig for 

innholdet og de meninger som fremholdes. 

Usignert innhold er redaksjonelt. 

Utgivelsesplan 2012: 

Nummer Matr.frist Utgivelse 

6 05.10 19.10 

7 16.11 02.12 

Graf isk produksjon: 

Design: punkt&prikke… punktprikke@me.com 

Trykk: Printall AS 

Bilder: 

Hvis ikke annet er oppgitt, er bildene tatt 

av Forsvarets Mediesenter. 

Forside: 

Fra tandemhoppet til en av befalselevene (se 

artikkel side 18) 

Foto: Ukjent 

Redaksjonen avsluttet: 

31. august 2012 

OPPLAGSKONTROLLERT 

Redaktøren 

Fortsatt fokus på Forsvarsbygg og 

store utfordringer i Luftforsvaret 

Denne utgaven inneholder på mange måter litt av hvert av det 

som skjedde i sommer og tidlig høst, av BFO-aktivitet og i 

forsvarsgrenene. Men tema/hovedartikkelen handler denne 

gang om Forsvarsbygg. Etter artikkel om Forsvarsbygg sine 

uforståelige utleiepriser i Offisersbladets utgave nr 3/2012, og 

min bevisst provoserende kommentar i lederspalten i samme 

utgave, lot ikke reaksjonene vente på seg. En ekspedisjonssjef i FD, og administrerende 

direktør i Forsvarsbygg, strittet med busta, og sendte inn sine skarpe motsvar, som 

tilbakeviste enhver kritikk. Samtidig som de begge gjorde sitt beste for å idiotforklare både 

undertegnede og andre som våget å kritisere Forsvarsbygg. Jeg tør gjenta nok en gang at 

min kommentar ene og alene var skrevet såpass provoserende, for å få i gang en på høy tid 

nødvendig debatt om Forsvaret i dag har behov for ”systemet” Forsvarsbygg. I denne 

utgaven slipper jeg til Forsvarsminister Espen Barth Eide, som selvfølgelig ikke er enig med 

meg og andre kritikere, men dog på en noe mer konstruktiv måte enn tidligere 

”forsvarstaler”. 

Så handler det videre mye om Luftforsvaret. For dette året har stått i Luftforsvarets tegn, 

med 100-års markeringen for ”Norsk Militær Luftmakt”, med flyshow og historiske 

markeringer i hele landet, hele året. Det avsluttes med et gedigent flyshow over Oslo den 1. 

september! Offisersbladet har dekket så mange av disse arrangementene som mulig, og vil 

i neste utgave gi leserne en bilderapport fra den store flydagen i Oslo. For øvrig har 

Luftforsvaret store utfordringer om dagen, på flere områder. 

Avgjørelsen om å nedlegge Bodø Hovedflystasjon og Mågerø radarstasjon er tatt, og at det 

er Ørland Hovedflystasjon som blir hovedbasen for våre nye kampfly. Frustrasjonen er 

selvfølgelig stor blant ansatte på de nevnte tjenestesteder, men også blant flere ansatte i 

Luftforsvaret, fordi de rett og sett mangler informasjon om hva som skjer. Hva gjør 

Luftforsvarsstaben? Hvilke planer legges? Hva er tidsplanen? Hvor er GIL? Offisersbladet 

og Befalets Fellesorganisasjon vil følge opp dette, for mangel på informasjon, fører aldri 

noe godt med seg. 

Så har vi katastrofeanskaffelsen NH-90, i den forstand at vi skulle fått leveransen av disse 

helikoptre til Kystvakten og til våre fregatter, for 4-5 år siden! Det er som alle vet 

Luftforsvaret som har ansvaret for å utdanne flygere og operere NH-90. Offisersbladet og 

media for øvrig har i flere år stilt kritiske spørsmål rundt leveringstiden, og nå har 

Forsvarsminister Espen Barth Eide også advart produsenten av NH-90 at Norge kan 

komme til å annullere milliardkontrakten, om ikke leveringen straks kommer i gang. 

Sikorsky SR-92 er nevnt som en aktuell kandidat hvis NH-90 anskaffelsen går i vasken. 

Katastrofe nr 2 er anskaffelsen av nye redningshelikoptre! Dette har også Offisersbladet i 

en rekke artikler, i flere år beskrevet som en gambling med sikkerheten, fordi våre 

SeaKinger for lengst er modne for flymuseet. Mangel på reservedeler gjør det ikke enklere 

for våre dyktige mekanikere, og redningshelikoptrene står nå på verksted over tre timer for 

hver time de flyr. Noe som i aller høyeste grad også går ut over beredskapen. Luftforsvaret 

opererer redningshelikoptrene, men det er Justisdepartementet som har ansvaret for 

anskaffelsen. Det er nå 10 år siden vi burde hatt nye redningshelikoptre på plass! Dette er 

sendrektighet og overbyråkrati fra Justisdepartementet! Må det skje en ulykke før nye 

redningshelikoptre kommer på plass? Og hvis Sikorsky SR-92 skulle komme til å gå inn i 

stedet for NH-90, så hvorfor ikke få en enhetlig løsning med SR-92 også i 

redningstjenesten? 


Redaktør Offisersbladet 

Offisersbladet 

3

16 

24 

46 

44 

Innhold 

Redaktøren: Fortsatt fokus på Forsvarsbygg og 

store utfordringer i Luftforsvaret 

3 

Marinemesterskapet 2012 – Arendal 6 

Ramsund ekspansiv 100-åring 8 

Ubåthavn i Ramsund fra 2013 10 

Tvinges ut mens shelter blir stående tomt 12 

Felles Opptak og Seleksjon 2012 14 

NOCA 2012 16 

«Keep your body like a banana» 18 

Den siste flankemarsjen! 20 

Gjenoppbygger unikt krigsfly 22 

Første norske skvadronssjef 24 

«Krig og kjærlighet» 26 

BFO leder: 28 

Giv akt! 29 

Hva skjer? 30 

KAFO&BESO 40 

Tilbakeblikk 42 

Kjekt å ha! 43 

Flyshow-jubileum-himmel og helvete i Bodø 44 

En skvadron med stolte tradisjoner 46 

MAP 2012 48 

Litt av hvert 50 

Litt av hvert 52 

Leserbrev 54 

Forsvarets hus 58 

Gardesjef med klar ledervisjon 60 

Bæreia veteransenter – stadig bedre! 62 

Hvem droppet forsyninger? 64 

Internasjonale nyheter 66 

Off isersbladet 

5

Marinemesterskapet 

2012 – Arendal 

BFOs sekretariat stilte mannsterke på Marinemesterskapet med både OTVer leder BFO og sekretariatsleder. 

Marinemesterskapet gikk i år av stabelen i Arendal hvor marinen var samlet til kappestrid og 

sosialt samvær på tvers av avdelingene. For Marinen er mesterskapet en god anledning til å 

vise fram de kapasitetene som kongeriket har investert i. Over fire hundre deltakere gjorde 

mesterskapet til et ganske stort arrangement som foregikk på flere forskjellige arenaer, av og 

til samtidig. BFO var selvsagt synlig tilstede med seilbåt inne i Pollen og stand på arenaene! 

Av viggo Holm BFos oTv vesT 

Dette mesterskapet var 

historiens 53. marinemesterskap. 

«Mesterskapet 

skal stimulere og motivere til 

fysisk trening, styrke avdelingenes 

kampmoral, de sosiale relasjoner 

og samhold så vel om bord som 

ved staber og landavdelinger. Det 

er et mål å bekrefte kondisjon og 

prestasjonsevne gjennom størst 

mulig deltakelse fra de ulike 

enheter og avdelinger» sier Sjef 

Kysteskadren FKOM Henning 

Amundsen i sin velkomsthilsen. 

Nesten alle marinens 

avdelinger var representert i 

Arendal. Savnet av ubåter ble 

raskt glemt når det for første gang 

på flere år var tre kystkorvetter 

tilstede. MTB våpenet gjorde en 

god figur og det var mange som 

6 Offisersbladet 

ble imponert av både Shantysang 

og turbinbrølet fra maskineriet. 

KNM Glimt glimtet til med 

en shanty når fortøyningsrulle ble 

slått, og befolkningen i Arendal 

lot seg imponere. Applaus også 

fra de som satt på kafeer innerst i 

Pollen ga antydninger om at dette 

skulle bli et hyggelig mesterskap! 

Fjorårets vinner var Kystjegerkommandoen. 

I år var det noe 

redusert deltakerantall fra 

kommandoen, men likevel var 

nok de ansett som favoritter. Ville 

de klare å forsvare tittelen fra i 

fjor? Årets mesterskap skulle vise 

seg å være mesterskapet hvor alle 

slo alle! 9 avdelinger deltok i år. 

Fregattvåpenet, Minevåpenet, 

Marinens Logistikkvåpen, 

MTB-våpenet, Minedykkerkommandoen,Kystjegerkommandoen, 

Taktisk Båtskvadron, MJV 

Treningssenter og KE Stab/ 

NORTG. 

Første konkurransedag var 

lørdag. Innledende kamper i 

tautrekking, samt dingy-race inne 

i Pollen. Tautrekking og dingy-race 

er publikumssport nr. 1 under 

mesterskapet. I sentrum av 

Arendal stimlet det sammen av 

skuelystne og supportere. 

Adrenalin og konkurranseinstinkt 

er stikkord når tautrekking står på 

programmet, også denne gang! 

Det sies at antall kg per lag er 

lavere nå enn for bare noen få år 

siden. Det vil si at marinen er 

bedre trent enn noen gang! Vi kan 

huske tilbake til mesterskapet i 

Tønsberg, hvor man ble veiet inn 

og det var tøft med størst tyngde i 

laget. Slik er det ikke lenger! 

Foruten tautrekkingen var årets 

høydepunkt rekorden som ble satt 

på 3000m. Tiden 08:47 ble satt av 

Marius Vedvik, og vil nok stå 

lenge! Imponerende tid, spesielt 

når man vet at muligheten til 

kondisjonstrening ikke er den 

beste om bord på fartøyene! BFO 

gratulerer Marius med rekorden! 

Ingen Marinemesterskap uten 

dramatikk! Når banestafetten 

skulle avgjøres ble det noe 

dramatisk når flere misforstod 

hvor mållinjen var! Kjeglene som 

var satt opp viste hvor vekslingene 

startet, men ene vekslingen 

var i målområdet og skapte 

misforståelser ved målgang. Flere 

segnet om der en trodde 

mållinjen var, men overraskelsen 

var stor når det fortsatt var 5m 

igjen! Protestene nådde ikke fram 

hos juryen som henviste til 

regelverket! 

Etter flere sterke seiere i

Leder BFO Eiving R Solberg i samtale med flaggkommandør Amundsen under Marinemesterskapet. 

svømming og ikke minst 

tautrekking og sjømannskap ble 

Minevåpenet kåret til årets vinner 

av Marinemesterskapet med god 

margin! Spesielt imponerende var 

seieren i svømmestafetten og 

svømming individuelt. Ved 

premieutdelingen hadde Sjef 

Minevåpenet Kommandør Per 

Kartvedt kun en ting å si: «Gullet e 

kommet hem»! BFO gratulerer 

Minevåpenet med seieren! 

Gjennom hele mesterskapet 

var vårt fokus å være tilstede, vise 

synlighet og bidra til god 

stemning. Med flagg, sjokolade, 

stæsj og godt humør føler vi at vi 

kom i mål! Det ble gjennomført 

tillitsvalgtsamling, hvor vi tok 

våre tillitsvalgte med ut på en 

spennende BFO - opplevelse som 

endte opp i god mat og drikke. Et 

vellykket arrangement hvor de 

tillitsvalgte fikk knytte kontakter 

med andre tillitsvalgte. «Wannado» 

vartet opp med et godt 

opplegg som utfordret enhver av 

deltakerne både på høydeskrekk, 

Full innsats under tautrekkingskonkurransen. 

Svømming er også en viktig del av et Marinemesterskap. Fire mann i en liten ”Dingy” er ikke lett å styre! 

Tøffe taklinger på fotballbanen. En konkurranse i tauspleising hører selvfølgelig med. 

styrke og smidighet. 

Mandagen gjennomførte vi 

medlemsmøte, hvor Leder BFO 

innledet med å orientere om årets 

lønnsforhandlinger og ting i tiden 

sentralt. Tilbakemeldingene om 

møtet var gode. Diskusjonen 

dreide raskt inn på personellproblematikken 

i Sjøforsvaret. 

Momentene som kom fram er 

noe vi tar med oss videre til både 

Generalinspektøren og Forsvarssjefen! 

BFO skal være, og er, en 

garantist for at medlemmenes 

meninger om saken blir hørt 

Til slutt vil BFO gratulere 

Kysteskadren med et vel gjennomført 

mesterskap. Spesielt må 

gjengen på SITS trekkes fram. Et 

prikkfritt arrangement kunne ikke 

oppnås uten den gjengens 

innsats. Marinens Logistikkvåpen 

som har stått for administrasjon 

og logistikk fortjener også skryt! I 

tillegg så vet vi at Arendal 

Kommune virkelig har stått på for 

at arrangementet skulle bli 

vellykket! BZ til alle sammen! 


7

Ramsund ekspansiv 100 

Ramsund: Orlogsstasjonen som 9.juli 2012 feirer sin 100-årsdag, er ingen svekket olding. Tvert 

i mot viser den alle tegn på å være i en ekspansiv ungdomsfase. Sjefen, kommandørkaptein 

Harald Furu, har fått koordinerende myndighet for alle militære avdelinger i Ramsund og 

Harstad-området. 

Ramsund Orlogsstasjon. 

Av Tor HusBy 

FoTo: ForsvAreTs mediesenTer 

Den siste som kom under 

hans vinger var den 

militære virksomheten på 

Trondenes i mai 2010. Det er også 

på tale at Taktisk båtskvadron skal 

flytte fra Haakonsvern til Trondenes 

i 2013, mens vedlikeholdet av 

stridsbåtene skal foretas av FLOs 

verksted på Ramsund. Alliert 

treningssenter på Åsegarden ligger 

derimot utenfor Ramsunds 

domene. 

I dag rommer basen over 200 

ansatte. Investeringer på nær 300 

millioner kroner er under arbeid i 

en ny helhetsplan. Men driftskostnader 

og forurensningen vil gå 

ned. Det er allerede bestemt at 


Ramsund blir ubåthavn fra neste 

år. Investeringene beløper seg til 

ca.15 millioner. På Trondenes 

etableres det også en ny innendørs 

skytehall til 10 millioner, like mye 

til et nytt skyte-og øvingsfelt i 

Sørlifeltet på Trondenes, mens 

boligmassen for offiserene i 

Harstad renoveres for 25 millioner 

kroner. I planene inngår bygging 

av ny befalsforlegning Ramsund 

for 30 millioner med 21 nye rom. 

Arbeidet kan starte i 2013. 

Ramnes skyte,-og øvingsfelt 

Ramnes skyte,-og øvingsfelt skal få 

mer infrastruktur for 59 millioner i 

form av mer vann, strøm, telefon, 

fiber, veier, toaletter og standplasshus 

som skal gjøre feltet 

enklere å bruke. Det er spesialdesignet 

for spesialstyrkene. -Ramnes 

er etter min mening Europas beste. 

Det gir spesialstyrkene unike 

muligheter til å trene for å ta 

innersvingen på terrorister, sier 

kommandørkaptein Furu. 

Med dette for øyet er det tid- 

ligere bygget en liten jernbane med 

et par passasjervogner og 

”SIBO”-hus (strid i bebygd om- 

råde). Ved kaien ligger et avlagt 

landgangsfartøy. Høye voller skiller 

forskjellige skytebaner, etc. 

Øvingsfeltet har en stigende 

brukskurve og det er blitt aktivitet 

der nesten hele året. Under Cold 

Response i vinter lå det over tusen 

spesialsoldater på Evenes flyplass 

på den andre siden av fjellet. Det 

er også et godt utgangspunkt for 

multinasjonale minedykkerøvelser 

av typen EOD – Explosive 

Ordnance Disposal. Trening under 

ekstreme forhold gir bonus over 

hele skalaen. 

Marinejegerne og Minedykkerne 

ledes fra Haakonsvern, men har et 

stort detasjement på Ramsund der 

de har kort vei til øvingsfeltet. 

Kystjegerne holder seg helst til 

Harstad-området. De tre avdelingene 

er imidlertid avhengig av å 

trene litt med hverandre for å 

koordinere seg. 

Ramsund orlogsstasjon har i dag 

fjernvarmeanlegg på deler av 

basen. Hele anlegget skal nå nyte 

godt av dette. Arbeidet starter i 

sommer. I tillegg får man også et 

nytt kloakkanlegg slik at ingen 

septikk heretter skal havne i sjøen. 

Infrastrukturprosjektet har en 

ramme på 18 millioner. 

Bortsett fra de utrangerte mål- 

fartøyene ”Bergen”, ”Trondhem”

-åring 

og ”Æger” som ligger ved kaiene, er 

det bare SHVs nye ”Olav Tryggvason” 

(av Reineklassen) som har 

Ramsund som fast base. Men 

orlogsstasjonen støtter Sjøforsvarets 

fartøyer og de operative 

avdelinger fra andre forsvarsgrener. 

Under feiringen av 100-årsdagen 

i juli demonstrerte spesialavdelingene 

operative kapasiteter 

foran Forsvarets øverste ledelse og 

andre notabiliteter. Det ble også en 

”åpen base” der alle andre 

avdelinger fikk vist hva de dugde 

til, mens Forsvarets musikkorps 

paraderte og jagerfly suste lavt 

over basen. 

Hva er din drivkraft som leder av 

orlogsstasjonen? 

-Det er å se potensialet vi har, være 

positiv, løse utfordringene og gi 

effektiv støtte til Marinens fartøyer 

og andre avdelinger. Når de ber om 

service skal de få det av oss. FLOs 

verksted her har en høy stjerne i 

boka, konstaterer kommandørkaptein 

Harald Furu. 

Miljøopprydding for 129 

millioner 

Orlogsstasjonen har utviklet seg fra 

et lokalt forsvarsanlegg til forsvar 

av Narvik i begynnelsen av forrige 

århundre til at den i dag er blitt 

Sjøforsvarets hovedbase i Nord 

Norge og er likestilt med Haakonsvern 

orlogsstasjon. Men utviklingen 

har gått ut over miljøet. 

Lenge har det ikke vært 

anbefalt å spise fisk og sjømat 

som ble fanget i Ramsundet. 

Hjelpen er imidlertid på vei. 

Fra 2007 har Forsvarsbygg tatt 

prøver og kontrollert tilstanden 

Stridsbår 90 har vært og er fortsatt en suksess. 

Minedykker i området Ramsund. 

for å skaffe seg et grunnlag for 

hva som burde gjøres. Det ble 

også foretatt PCB-rydding på 

land der forurensede jordmasser 

ble deponert og forseglet under 

landingsplassen for helikoptre. I 

2011 ble det fjernet store 

mengder jernskrot, bildekk og 

bl.a. 250 kg bilbatterier nær 

kaiene. I alt ble 87.000 kvadratmeter 

havbunn undersøkt og 

ryddet. Fra våren 2012 har 

Forsvarsbygg startet slamsuging 

av havbunnen for de giftige 

miljøstoffer PCB, TBT og TFT. 

De har vært forbudt lenge, men 

lekker fra gamle produkter som 

er kastet. De øverste delene av 

havbunnen suges opp og 

fjernes. Det anslås at mesteparten 

av arbeidet blir ferdig 

til høsten. I 2013 skal det 

transporteres til mottak i Norge 

eller utlandet. Miljøprosjektet vil 

vare i flere år. Det vil derfor gå en 

tid før havbunnen kan friskmeldes. 

Sjef Ramsund orlogsstasjon, kommandørkaptein 

Harald Furu 

Foto: Tor Husby 


9

Ubåthavn i Ramsund fra 2013 

Endelig! Etter at ubåtene 

har vært uten et fast 

støttepunkt i Nord Norge 

siden Olavsvern ble stengt i 2008, 

kan de fra 2013 søke ly ved 

Ramsund orlogsstasjon, Sjefen, 

kommandørkaptein Harald Furu 

har som mål å få den ene av de to 

flytekaiene for ubåter slept dit fra 

Olavsvern til neste år. 

Det er ikke snakk om en fast 

base, men å gi ”understøttelse” til 

ubåtene og andre Marinefartøyer 

som ledd i regjeringens satsning 

på økt militær tilstedeværelse i 

nord. Ramsund er godt rustet til å 

oppfylle denne visjonen, mener 

Furu. Man har store tilgjengelige 

arealer, mens FLO-verkstedet, 

med sine 60 ansatte, har kapasitet 

til å utføre reparasjoner og 

vedlikehold over hele skalaen. 

Verkstedets kapasiteter inkluderer 


også det våpentekniske aspektet. 

Den 64 m lange flytekaien skal 

bygges om slik at to ubåter 

samtidig kan lade opp batteriene 

sine. Flytekai er absolutt 

nødvendig fordi tidevannsforskjellen 

er tre meter. Den kan 

også brukes av Skjold-klassen og 

minerydderne. Foruten ladestasjon 

inneholder flytekaien 

møterom, kontor, dusjer etc. 

Når de nye ubåtfacilitetene er 

klare kan ubåtene lade batteriene, 

bunkre drivstoff og vann, 

etterforsyne proviant, få vedlikehold 

fra FLOs verksted mens 

mannskapene kan hvile ut i 

forlegningene. Orlogsstasjonen 

har også kapasitet til å ta seg av 

torpedoer og ammunisjon slik 

som det gjøres for andre 

marinefartøyer – på lik linje med 

Haakonsvern. Den dagen alt 

fungerer slipper ubåtene å gå helt 

ned til Bergen hver gang de 

kommer fra tokt i Barentshavet. 

Trykkammer 

Ramsund har i mange år hatt 

trykkammer som opereres av 

minedykkerkommandoen og 

eksperter fra FLOs verksted. Det 

brukes jevnlig i forbindelse med 

trening og øvelser. Man er nødt til 

å ha trykkammer for å ivareta 

sikkerheten. Furu bedømmer 

trykkammeret som og endog 

bedre enn det som var på 

Olavsvern, selv om man ikke har 

samarbeid med sykehuset i 

Tromsø som Olavsvern hadde. 

Var det et feilgrep å nedlegge 

Olavsvern? 

-Der var det store driftskostnader. 

Hvis Forsvaret skulle satset videre 

på Olavsvern, måtte verkstedet på 

Ramsund også flyttes dit. Men 

likevel kunne man ikke ha stengt 

Ramsund av hensyn til skytefeltet 

for spesialavdelingene på Ramnes 

rett i nabolaget. Da ville Sjøforsvaret 

hatt to marinebaser i Nord 

Norge. Dette ville blitt for dyrt sett 

i sammenheng med at driftskostnadene 

med de nye fregattene og 

Skjold-klassen er blitt veldig høye. 

Det er kosteffektivt for ubåtene å 

bruke Ramsund, sier kommandørkapteinen. 

Utfordringen 

er politikk. Politikerne har 

bestemt at Sjøforsvaret skal ha EN 

orlogsstasjon i den nordlige 

landsdelen og det som er politisk 

bestemt rimer ikke alltid med hva 

Sjøforsvaret ønsker. 

Ny stortingsdebatt 

Nedleggelsen av Olavsvern er tatt

Ula klasse undervannsbåt 

S 403 på vei ut fra Haakonsvern. 

opp i Stortinget en rekke ganger 

siden 2008. Interessen viser at 

det er vedvarende bekymring 

rundt fakta i denne saken, og 

hvordan den er blitt behandlet. 

I spørretimen 2. mai ble 

Olavsvern igjen tatt opp av Jan 

Arild Ellingsen og Øyvind 

Korsberg (begge Frp). Ellingsen 

spurte forsvarsminister Espen 

Barth Eide om nedleggelsen 

var gjort på korrekt grunnlag og 

om all relevant informasjon 

var kommet til Stortinget slik at 

man unngår et eventuelt 

etterspill i kontroll-og konstitusjonskomiteen. 

Han ville også 

vite om det var uproblematisk 

for forsvarsministeren at 

bortfallet av lademuligheter på 

Olavsvern førte til at ubåtenes 

effektivitet ble svekket ved at de 

måtte gå helt ned til Bergen for å 

lade opp. Hver seilingsvei tar ca. 

en uke. 

Barth Eide forsikret at alle 

argumenter som talte for en 

videreføring av Olavsvern var 

nøye vurdert. Som statssekretær 

jobbet han med prosessen hele 

veien. Forsvarssjefens forsvarsstudie 

2007, forsvarspolitisk 

utvalg og langtidsplanen vurderte 

saken. Det skjedde også en 

helhetlig gjennomgang av 

kostnadene, inklusiv en ekstern 

kvalitetssikring. Alle hovedargumenter 

pekte på at nedleggelse 

var riktig. Heller ikke NATO hadde 

behov for basen i overskuelig 

fremtid. Forsvarsministeren 

mente at man har mer rasjonelle 

måter å møte utfordringer på og 

at man frigjør penger til å øke 

operativ evne ved å kvitte seg 

med unødvendige baser. Han var 

enig med Ellingsen om at det ikke 

var en varig løsning å la ubåtene 

gå til Bergen for å lade batteriene. 

Men man trenger ikke ha en hel 

base ved Tromsø for å gjøre 

jobben. Ladingen vil skje på 

Ramsund fra neste år. Investeringene 

er ca. 15 millioner. Dessuten 

kan man ha mobile løsninger. 

Øyvind Korsberg påpekte at 

Olavsvern skulle vært sluttbehandlet 

i NATOs investeringskomite 

14. februar i år, men SHAPE har 

bedt om utsettelse. Siden NATO 

åpenbart gjør nye vurderinger av 

Olavsvern, vil statsråden fryse 

salget av Olavsvern inntil NATO 

har foretatt en endelig avklaring? 

NATO sier ja 

Forsvarsministeren svarte at 

NATOs investeringskomite hadde 

sluttbehandlet slettingen av 

Marinejeger på øvelse i Ramsund. 

Olavsvern 17. april i år. I tråd med 

retningslinjene vil Forsvarsbygg 

legge den gamle basen ut for salg. 

Norge har et forsvar som ligger 

helt i front i NATO i omstilling til 

en tidsriktig og effektiv struktur. 

Mens mange allierte kutter har 

Norge styrket forsvarsbudsjettene 

i år etter år. Vi får stadig mer 

forsvar for hver krone. Dette 

skyldes at mindre prioriterte 

anlegg og virksomhet har veket til 

fordel for operativ evne og 

betydelige satsninger på de 

anleggene vi vil ta med oss inn i 

fremtiden. 

-Det er i denne sammenheng vi 

må se nedleggelsen av Olavsvern, 

sa forsvarsminister Espen Barth 

Eide. 

Offisersbladet 11

Tvinges ut mens shelteret b 

Mens museumsflyene må 

parkeres utenfor, står 

shelteret tomt. Luftforsvarsmuseet 

i Bodø har 

ikke råd til å betale 

nesten firedobbel leie. 

En F-4 Phantom som har skutt ned tre MiG-er over Vietnam måtte ut fordi 

Luftforsvarsmuseet ikke har råd til å betale husleien som Forsvarsbygg 

forlanger, forteller Anders Utgård. 


Av georg mATHisen 

Det sivile luftfartsmuseet i 

Bodø fikk kjøpt en hangar 

for én krone. Startfighterens 

Venner har også fått 

lokaler for en krone. Det militære 

museet, derimot, må betale 

Forsvarsbygg over en halv million 

kroner i året i leie. Sjefen, major 

Anders Utgård, ser ingen annen 

løsning enn å flytte ut. Dermed 

står museumsgjenstandene 

lagret uten fukt- og temperaturkontroll, 

mens shelteret 

som de tidligere har stått i, er 

tomt. 

Mer enn tredoblet 

– Vi betalte 140 000 kroner i året. 

Så ble avskrivning lagt på, og nå 

er leien rundt 505 000 kroner, 

forteller Utgård. Han setter 

spørsmålstegn ved hvordan 

Forsvarsbygg kan forlange å få 

dekket avskrivninger på noe som 

er betalt av Nato, og som det 

heller ikke er noen planer om å 

fornye når de er ferdig ned- 

skrevet. 

– Tredoblingen av leien vår blir 

litt som kulerammebetjenter som 

sitter og skyver kontoer, mener 

Utgård. 

Han sliter også med andre 

rutiner i Forsvarsbygg, og nevner 

strømregninger som kan komme 

plutselig og uten forvarsel. 

– Tertialregningene kommer med 

etterslep, slik at hvis vi bruker 

mer strøm på grunn av kulde i 

februar-mars, må vi dekke det 

opp i oktober-november, sier 

han. 

På grunn av husleieøkningen 

må Luftforsvarsmuseet rett og 

slett sende bort noen av flyene 

sine. – Vi har avhendet ett. Et 

annt er på vent for å kunne 

lånes ut permanent til et svensk 

museum, forklarer sjefen. 

Blir stående tomt 

Nå er det en Phantom og

lir stående tomt 

forskjellig utstyr som er flyttet ut. 

Samtidig står et 1400 kvadratmeter 

stort shelter, klimakontrollert og med 

avfuktingsanlegg, tomt. – Det er blitt 

en alvorlig situasjon, ifølge major 

Utgård, som konstaterer at museumsgjenstandene 

nå er nødt til å oppbevares 

under dårligere forhold der de er 

mer utsatt for fukt og temperatursvingninger. 

Han har ingen problemer med å 

akseptere en husleie på 140 000 kroner 

i året. Såpass ville vedlikeholdet og 

ettersynet kostet om museet hadde eid 

shelteret selv, også. – Shelteret står der 

og er ferdig nedbetalt. Det er inne på 

militært område, slik at ingen andre 

kan leie det. Vi kan godt betale 

driftskostnadene. Men det er så mye 

prinsipprytteri at det går ikke, sier 

Anders Utgård. 

Han mener at det som Forsvarsbygg 

gjør, var riktig for ti år siden. – Da satt 

Forsvaret med masse hus som var mer 

eller mindre i bruk og mer eller mindre 

rasjonelle. Det var riktig at de operative 

sjefene kunne si at de ikke hadde bruk 

Major Anders Utgård (til venstre) og kaptein Ole Sigurd 

Sørensen må flytte ut, og shelteret blir stående igjen tomt. 

for to halvtomme lagre, men kunne 

greie seg med et fullt. Men før eller 

siden kommer man i mål med slikt, 

ifølge Utgård, som mener at det er 

skjedd nå. 

Plass til F-16? 

I neste omgang regner Utgård og 

kaptein Ole Sigurd Sørensen med at 

museet må ta vare på F-16, når den 

skal ut av operativ drift. 

– Vi kan ikke si at vi ikke har plass. 

Da må noe annet ut, sier han. 

– Vi kan ikke ha mange fly av hver 

type. Men vi kan heller ikke si at vi må 

kaste ut Spitfire fordi vi ikke har plass 

til den. 

Nå står museets F-86K lagret i en 

fuktig fjellhall, og MiG-21 er et annet 

fly som Utgård gjerne skulle stilt ut i 

forbindelse med den kalde krigen som 

tema. – Det er bedre enn å stå ute. Men 

på litt sikt er ikke denne fjellhallen noe 

alternativ, sier Ole Sigurd Sørensen. 

De mener husleiemodellen er en suksess – fra venstre Haakon 

Øberg (eiendomsdirektør), Cecilie Jentoft (konstituert 

kommunikasjonsdirektør), David Halvorsen (leder utleietjenester) 

og Pål Benjaminsen (direktør utleie). 

Forsvarsbygg: 

– Kan ikke 

sammenlignes 

Det er ikke korrekt å sammenligne 

Flymuseet og Luftforsvarsmuseet, 

mener Forsvarsbygg. 

Husleiemodellen har vært en suksess, og Forsvaret 

sparer 700 millioner i året. Det mener Forsvarsbygg, som 

likevel erkjenner at det for enkelte brukere lokalt ikke 

nødvendigvis oppfattes slik: – Her har vi et informasjonsansvar, 

fastslås det. 

Forsvarsbygg har vært i hardt vær i sommer. – Eiendom, 

bygg og anlegg i Forsvaret har aldri vært gratis – 

kostnadene har bare vært lite synlige, skriver Forsvarsbygg 

på nettsiden sin. 

Konstituert kommunikasjonsdirektør Cecilie Jentoft 

understreker at det er Stortinget som har vedtatt 

husleiemodellen som Forsvarsbygg bruker. Det er den 

som gjør at avdelingene også må betale et kapitalelement 

– en avskrivning – som skal gå til å fornye eksisterende 

bygninger og investere i nye. 

Når det gjelder situasjonen i Bodø, avviser Jentoft 

sammenligningen mellom Luftforsvarsmuseets shelter 

og Flymuseets hangar: 

– Vi snakker om to ting. Utleie til Forsvaret i tråd med 

Stortingets prinsipper, og salg av eiendom Forsvaret ikke 

lenger benytter, sier hun, og vil ha frem at når eiendom 

selges, slipper Forsvaret fremtidige forpliktelser og 

utgifter, og får mer penger til å drive primærvirkomheten 

sin. 

Hangaren som ble solgt for en krone, ble solgt til takst. 

Siden bygget ligger inne på selve flystasjonen med 

begrenset tilgang, med dårlig tilstand og vernet eksteriør, 

satte takstmannen salgsverdien til 0, ifølge Forsvarsbyggdirektøren. 


Felles Opptak og Selek 

Over 1.740 kandidater møtte på Kjevik i godt sommervær! 

”Sit ups” test kan være en prøvelse for mange. 

Av viggo Holm og Frøydis reFsvik 

grindsTein 

Til årets FOS møtte hele 1740 

kandidater, noe som er ny 

rekord. Logistikken gikk 

som vanlig på skinner, med 

forlegning og forpleining til 

kandidatene, i tillegg til ca 480 

befal og sivile som jobbet på 

Kjevik under opptaket. Det ble 

selvsagt noe ventetjeneste 

mellom postene, men kreative 

sjeler laget caseoppgaver for å 


holde kandidatene i aktivitet samt 

løse opp stemningen. Man kan jo 

selv huske å oppleve en viss grad 

av spenning i forbindelse med 

opptak til militær utdanning. 

BFOs stand og store telt ble 

godt besøkt, og BFO bød som 

vanlig på kaffe og egne vafler med 

BFO-logo. Konkurranser ble det 

også tid til, selv om det til tider er 

hektisk for kandidatene og 

følgebefalet. Mange var innom 

disse dagene, og satt behagelig i 

sittegruppa i BFO-teltet, og 

Både riksdekkende og lokale medier fulgte Barth Eide da han var innom BFOs stand 

BFOs stand utenfor messen var populær og meget godt besøkt! 

snakket om alt fra avdelingsbefalsordning 

og kompetanseutvikling 

til forsikringer og annet som 

engasjerer. Det er nettopp derfor 

BFO er på FOS! På kveldstid 

minglet de mange BFO-ansatte 

og tillittsvalgte rundt Messe 3 hele 

kvelden, for eksisterende og 

eventuelle nye medlemmer. 

Fagforeningen i arbeid 

BFO har allerede tatt tak i de 

tilbakemeldingene fjorårets elever 

har gitt gjennom BESO og ser 

med glede på vi blir tatt på alvor 

og at mange større og mindre 

justeringer er gjort til årets 

opptak. Bra jobba, BESO! BFO har 

en meget god dialog med alle 

ledd i FOS-organisasjonen og tar 

fortløpende opp saker som 

opptar våre deltakende medlemmer. 

BFO deltar også hvert år, 

som eneste organisasjon, i 

opptaksrådene og får med det gitt 

verdifulle innspill til FOS-ledelsen 

og befalsskolesjefene. 

Forsvarsministeren invitert til

sjon 2012 

Hang-ups i bom er en av flere styrketester kandidatene må igjennom 

BFOs FOS-stand via twitter 

En flott dag på Kjevik ble ekstra 

hyggelig da det viste seg at 

Forsvarsminister Espen Barth Eide 

hadde tenkt å komme innom 

BFOs stand. Ministeren var på 

planlagt besøk på FOS der han ble 

briefet om årets opptak og selv 

fikk se kandidatene i aksjon. En 

oppvakt OTV sørget for å sende en 

invitasjon til ministeren via 

twitter, og jammen svarte Barth 

Eide at han hadde planer om å 

komme innom. Ministeren tok seg 

Kandidatene får testet sine lederegenskaper og hvordan de som gruppe skal løse forskjellige oppgaver. 

god tid til en hyggelig prat og fikk 

servert BFOs spesialvaffel. 

Godt samarbeid med FOSledelsen, 

men noen saker blir det. 

BFOs stand hadde mye besøk, og 

innimellom får vi spørsmål fra de 

som jobber på FOS om rettigheter 

og plikter. Ett eksempel er en 

befalselev som stilte spørsmål ved 

IB-instruks. Dette da de som er 

beordret som IB ikke er befal. BFO 

tok straks tak i saken og i god 

dialog med ledelsen på FOS ble 

vaktinstruksen endret slik at 

TV2 intervjuer kvinner som har tatt svømmetesten. 

ansvaret ble plassert på riktig 

plass. Honnør til de impliserte 

parter for rask behandling. 

- Det bemerkes at det er flere 

aspekter ved denne saken som må 

frem i lyset, og vi ser for oss en 

helhetlig gjennomgang av hvordan 

luftforsvarets befalselever benyttes 

under opptaksuken. BFO er 

særdeles lite fornøyd med at disse 

nyttes som gratis arbeidskraft, f. 

eks med to timers beredskap for å 

gå døgnvakter, sier tillitsvalgt 

Lars-Andreas Irgens. 

Gode kandidater 

Det var jevnt over gode tilbakemeldinger 

på årets kandidater og 

nær sagt alle skolesjefer vi 

snakket med, fortalte at de har 

mange flere søkere enn de har 

skoleplasser til. Det kan derfor se 

ut til at det blir stor konkurranse 

for å få lov til å bli befalselev i år. 


15

Fra åpningsseremonien, der alle 

skolene sto oppstilt. 

NOCA (Nordic Cadet Meeting) er en vennskapelig idrettskonkurranse 

som går tilbake til 1948, da den for første gang ble 

arrangert i Lysekil Sverige. Det er Svenske, Danske, Finske og 

Norske kadetter ved krigsskolene som konkurrerer i forskjellige 

idrettsgrener. Og i år var det Norge som la til rette for den 65. gjennomføringen, 

denne gang i Tønsberg. 

Kadettene fra Sjøkrigsskolen var arrangør, og det var utarbeidet et 

flott program med mye sosialt innhold. Å legge mesterskapet til 

Tønsberg var en god beslutning. BFO tror våre gjester fra Danmark, 

Sverige og Finland fant seg godt til rette. Mesterskapet skulle vise seg å 

bli meget jevnt. Kun ett poeng skilte første og andreplass! 

BFO gratulerer Sjøkrigsskolen med seieren i årets NOCA! BFO var til 

stede under mesterskapet med stand og med fokus på medlemspleie. 

Seilerne som holdt til i Horten fikk BFO forfriskninger i båten, noe som 

ble godt mottatt. BFO vil gi honnør til kadettene som gjennom dette 

arrangementet har vist godt lederskap, initiativ og kreativitet. Mye bra 

arbeid ble utført, og dette ble gjennomført med stil. BZ! 

Her er bilder fra noen av øvelsene! 


NOCA 2012 

Den 8. august var sjøkrigsskolene i Skandinavia samlet i 

Tønsberg for mesterskapet NOCA 2012. 

Viggo Holm/BFOs OTV i Vest 

Konkurranser midt i byen, til 

innbyggernes store glede.

Sjøkrigsskolen gjorde det godt under seilasene. Her 

kommer en av de inn for å hente BFO forfriskninger! 

Full innsats på stafetten under «The Viking Challenge». 

«The Viking Challenge». Første økt - ut å ro! 

BFO banneret vaiet selvfølgelig friskt i vinden, og alle 

deltagerne la godt merke til at BFO alltid er til stede! 


17

«Keep your body like a ban 

Adrenalinet bruser fortsatt i 

kroppen etter gjennomførte hopp! 

Av engelsgjerd, vAngsnes 

og BAldvinsson 

BFO-støtten var i boks og 

turen gikk sørover til 

Tønsberg. Solen skinte og 

det var skyfri himmel, perfekte 

forhold for fallskjermhopping! 

Av befalselevene Engelsgjerd, 

Vangsnes og Baldvinsson i 

Tønsberg ble vi tatt godt imot av 

tre hinsides gærne instruktører fra 

Australia. Instrueringen var over 

innen fem minutter, og essensen 

var «Keep your body like a banana, 

or else you’ll die». Etter den korte 

instrueringen ble vi sendt opp i et 

fly. Høydemåleren stoppet ikke før 

den var på 12 500 fot. Da lyset 

endelig ble grønt, og resten av 

folkene på flyet forsvant ut døren, 

begynte kriblingen og adrenalinpumpingen. 

Det er når en sitter i 

døråpningen du virkelig får føle på 

kroppen hva du har begitt deg ut 

på. En sitter der ganske dum og 

stusselig, første gang en skal 

hoppe, mot all fornuft blir du 

dyttet ut av et fly 4km over bakken, 


fornuftig? Neppe. Og følelsen av 

adrenalin som pumpes inn i 

kroppen i det man mot all fornuft 

lar seg falle nedover mot bakken, 

er ikke lett å beskrive. Midt ut i 

hoppet, da bakken virkelig begynte 

å nærme seg, gjorde Baldvinsson 

en brå bevegelse i luften, etterfulgt 

av at han ble kastet rundt i luften 

som en filledokke. Han husket 

selvfølgelig fleipen til instrukøren 

“Keep your body like a banana, or 

else you’ll die”. 

Lettelsen var derimot stor da 

han skjønte at det bare var 

fallskjermen som hadde blitt løst 

ut. Da fallskjermen først var løst ut, 

var det bare å kruse ned mot 

landingen, der tre fornøyde gutter 

møttes igjen, godt over gjennomsnittet 

fornøyde. Mestringsfølelsen 

var stor etter landing, men dette er 

ikke den eneste situasjonen vi har 

opplevd mestring gjennom 

førsteåret på Forsvaret Tekniske 

Befalsskole. Førsteåret har 

utfordret oss på mange forskjellige 

plan, både mentalt og fysisk. Vi har 

vært på utallige øvelser, blant 

annet seiltur med “Statsraad 

Lehmkuhl” til Orknøyene og 

Shetland. Vi har begitt oss ut på 

rappellering, helikoptertur og 

isbadet – når det for øvrig var -32 

grader i luften. Vi har marsjert 

langt om lenge og lengre en langt. 

Vi har hatt fornøyelsen av å 

benytte oss av de beryktede og 

elskverdige NATO-plankene i 

idyllisk norsk natur. 

Mens store deler av førsteåret 

har blitt benyttet på skolebenken, 

der vi har gjennomført studiekompetanse 

på latterlig kort tid, med 

en del kveldsundervisning. Etter 

sommerferien så har tiden gått til 

kursing opp mot lastebillappen, 

der vi har et fire ukers langt 

intensivkurs. Tiden fremover 

kommer vi til å begynne på 

fagutdanningen, der Baldvinsson 

og Engelsgjerd skal begynne på 

våpentekniskutdannelse, mens 

Vangsnes begynner på kjøretekniskutdannelse. 

Denne utdannelsen 

kommer tilslutt til å ende med 

fagbrev innen automasjon for 

Baldvinssons og Engelsgjerds del, 

mens Vangsnes får fagbrev innen 

tunge kjøretøy. Når vi har fullført 

andre året på befalsskolen vanker 

det nye utfordringer som 

sersjanter. Primært så kommer vi 

til å tilbringe tiden på verksted en 

eller annen plass i Norge, enten på 

Østlandet eller i Nord-Norge. Det 

siste pliktåret, altså det fjerde året, 

kommer vi til å bli replagførere, der 

vi får noen soldater underlagt oss. 

En av våres ferskeste utfordringer 

var Felles Opptak og S (FOS). Der 

vi fikk prøvd oss som puljeførere 

for opptil 45 sivilister, som ønsket 

en befalsutdannelse i Forsvaret. Vi 

hadde ansvaret for opplæring i 

grunnleggende militære fag, 

deriblant slo, syvduker, fyfo, 

primus, sanitet, kart og kompass. 

En ting som kjennetegner 

befalsskoler er at man blir kastet ut 

i nye utfordringer, langt utafor 

komfortsonen. Utfordringene kan 

virke overveldende til tider, men vi 

får i hvert fall konstatert at 

utdannelsen vi har fått har gjort 

underverker og befalet har tiltro til 

evnene våres. På mange måter kan

ana, or else you’ll die» 

vi si at FOS ga oss utfordringer, 

akkurat som i fjor. Men forskjellen 

denne gangen var at vi hadde 45 

sivilister som trodde vi var 

allvitende og feilfrie, mens i fjor 

akkurat på samme tidspunkt som 

aspiranter ble vi dømt som håpløse 

og inkompetente av våre kapteiner 

og majorer. Vi er fremdeles 

hjelpeløse befalselever, men etter 

FOS, har vi i hvert fall bevisst for 

oss selv og befalet, at vi har vokst i 

løpet av årets utdannelse. 

Fremtiden for alle tre er ganske 

vag, alle tre ser på mange 

forskjellige muligheter. Vangsnes 

og Engelsgjerd ønsker å fullføre 

fjerde året som repslagførere, mens 

Baldvinsson vurderer Krigsskolen. 

Både Baldvinsson og Engelsgjerd 

får som sagt fagbrevet innen 

automasjon, noe som er relevant 

innen petroleumsbransjen. 

Petroleumsbransjen er meget 

fristende for begge, der man er to 

uker på og fire uker av, og dermed 

vil vi ha mye fri som vi kan 

investere i bl.a. reiser. Baldvinsson 

vurderer også å studere i Tyskland, 

Første hopp er nok i overkant spennende, 

selv om det er et tandemhopp. 

for han er av den sjeldne typen 

som liker tysk og tyskere. Vangsnes 

ser for seg en jobb med folk eller 

maskineri, han fordrar kontorer. 

Men siden det er tre år til vi er 

ferdige med pliktårene, så kan mye 

skje på veien. Alle tre gleder seg 

over tiden her på befalsskolen, og 

er takknemlige for mulighetene 

som blir lagt foran oss når vi er 

ferdige med utdannelsen. Vi takker 

BFO for støtten vi fikk til fallskjermkurset! 

BFO-medlemmene, befalselev 

Engelsgjerd, Vangsnes 

og Baldvinsson satte pris 

på støtten fra BFO. 


19

Den siste flankemar 

TeksT og FoTo: jimmy BjerkAnsmo 

En røslig kar i Hærens 

uniform og med en stjerne 

på kragen, foruten et 

blikkskilt rundt halsen, grep tak i 

meg klokken to på natten en 

augustdag i 1975. 

Stedet var kasernen til Befalsskolen 

for Infanteriet i Trøndelag 

og offiseren var daværende fenrik 

Sverre Diesen som tjenestegjorde 

på skolen i sommerferien. 

Jeg, en lang, tynn, stake, bare 67 

kg tung, stammet fram at jeg 

skulle begynne på befalsskolen. 

”Greit, du er seint ute, men legg 


Pilgrimsturen, eller rettere sagt ”flankemarsjen” startet i oldtidsparken i Oslo. Og hunden Rex måtte også bære pakning. 

”Hva gjør du her? 

Hva vil du?” 

deg der inne, så får vi se i morgen”, 

buldret fenriken. 

Jeg hadde nettopp hatt mitt 

første møte med Forsvaret. 

Det var starten! Jeg kom inn, og 

hadde et aldeles fantastisk år som 

skulle prege mitt liv for all 

framtid. 

Året sluttet med kirkeparade i 

Nidarosdomen, en høytidsstemt 

stund som aldri skulle glemmes, 

der vi satt med våre nyvunne 

sersjantvinkler på skulderen. 

Jeg gjorde Forsvaret til min 

arbeidsplass, og ble der inntil jeg 

begynte i BFO i 1997. 

Etter som pensjonsalderen kom 

nærmere begynte jeg å leke med 

tanken om at ringen måtte sluttes, 

jeg burde avslutte i Trondheim 

hvor alt begynte. Den eneste 

tenkbare måten for en gammel 

infanterist var selvfølgelig å 

komme seg til Nidaros til fots. 

Slik fødtes tanken om ”den siste 

store flankemarsjen”, og Nan, min 

ledsager gjennom livet, var snar 

om å melde seg på. 

En litt grå dag i slutten av juni 

startet vi marsjen i Ruinparken i 

Oslo. En liten gjeng kolleger og 

venner møtte opp for å ønske oss 

god tur, og etter et glass avskjedsvin 

var det bare å sette i gang. 

Leden er lagt i et tidvis meget vanske- 

lig terreng, men hver meter av veien 

bød på utrolig flotte naturopplevelser. 

Optimistisk nok hadde jeg på 

forhånd klart å overbevise meg 

selv om at tre mil om dagen ville 

gå greit men der tok jeg fryktelig 

feil. Tre mil om dagen for en som 

ikke har gått lenger en til 

postkassa siden 1991 var i 

overkant optimistisk. Terrenget 

skulle også vise seg å bli et hinder; 

pilegrimsleden er lang og tidvis 

lagt i et meget vanskelig terreng. 

Vi var utstyrt for å overnatte ute 

under åpen himmel, men uansett 

hvor vi var så var underlaget 

gjennombløtt, så det ble ordentlig 

gulv og tak over hodet hele veien. 

Regnutstyret var det vi brukte

sjen! 

mest av alt vi bar med oss, men til 

tross for det beholdt vi humøret 

takket være den gode opplevelsen 

som vandringen ga oss. 

I våre pilegrimspass står det at 

det skjer noe med den som går. En 

pilegrimsled er et møtested 

mellom historie, kultur, natur og 

deg selv. En pilegrimsled er en 

menneskeveg som binder deg 

sammen med medmennesker i 

fortid, nåtid og framtid - og i det 

hele klinger den åndelige 

dimensjon med. 

Jeg vet ikke hva, men etter at 

man har kommet forbi alle 

kroppslige plager (som er utrolig 

Alle sorger og 

bekymringer blir 

lagt igjen på 

Allemannsrøysa. 

Overnatting på verandaen til en hytte i åsene over Espa. 

Milesten. Endelig fremme ved Nidaros Domkirke - målet er nådd! Foto: Morten Granhaug 

påtrengende den første uken), kan 

man begynne å konsentrere seg 

om omgivelsene - det skjer noe! 

Man blir mer oppmerksom på 

veien, naturen, reisefølget og noe 

annet… jeg vet ikke hva, men vi 

sanset at det var der, og det var 

godt å føle! 

Som ordentlige pilegrimer og i 

henhold til tradisjonen hadde vi 

også med oss steiner som vi la fra 

oss på Allemannsrøysa. Dette 

symboliserer at man legger fra seg 

alle sorger og bekymringer før den 

videre vandringen. 

Å finne en milesten var et av 

høydepunktene på turen. Denne 

sto på Dovrefjell og fortalte oss at 

det bare var 20 mil igjen. 

Etter å ha gått de obligatoriske 

og tradisjonelle tre rundene rundt 

Nidarosdomen var vi definitivt 

framme. En liten privat og stille 

kirkeparade foran alteret i domen 

hører med, og mens jeg sto der 

følte jeg faktisk at ringen var 

sluttet. Nå kan dette kapittelet 

lukkes, og jeg kan åpne et nytt. 

Vi har blitt spurt om hva som 

var høydepunktene på denne 

vandringen, og de fleste forventer 

at vi skal si at det var å gå inn til 

Nidarosdomen etter å ha vandret 

over 60 mil. 

Selvfølgelig var det godt å ha 

gjennomført, men det er umulig å 

peke ut noe egentlig høydepunkt. 

Svaret er kort og godt at turen som 

helhet er et høydepunkt. Det var 

gode opplevelser hele veien; folk 

vi møtte, naturen, slitet, og ikke 

minst å ha god tid til å være 

sammen, gjøre noe sammen. 

Det å kunne bruke tiden til å 

snakke sammen om alt eller 

ingenting, være stille sammen og 

også få anledning til å reflektere 

over det som har vært, og det som 

skal komme. 

En utrolig opplevelse! Anbefales! 


Gjenoppbygger unikt k 

Med stadig mørkere skyer over Europa på midten av 30-tallet, bestemte Norge seg for å kjøpe 

inn nye jagerfly. Valget ble det engelske Gloster Gladiator. Seks ankom Kjeller i 1938, og seks 

nye fly kom i kasser i 1939. Flyfabrikken på Kjeller bygde opp disse, og til sammen utgjorde 

de Jagervingen på Kjeller. Jagervingen ble flyttet til Fornebu for nøytralitetsvakt vinteren 39/40. 

Av: einAr HolsT ClAusen 

På morgenen den 9. april 

1940 tok Lt Krohn av fra 

Fornebu i Gloster Gladiator 

423, for å møte en armada av 

tyske bombefly. En ujevn kamp 

mellom de sju norske Gladiatorflyene 

og over 70 tyske jager- og 

bombefly utspant seg i luften over 

Oslo. Krohn skjøt ned to tyske fly, 

før overmakten ble for stor. De 

norske flyene måtte lande andre 

steder enn på Fornebu. Flygerne 

fikk ordre om å fly til Hamarområdet 

for regruppering. Men 

det var kun Gladiator 423 og 429 

som landet på Mjøs-isen. Begge 

flyene hadde skader etter 

luftkampene. Den 19. april hentet 


Per Waaler 423 i Lillehammerområdet, 

og fløy det til Vangsmjøsa. 

Den 21. april fløy så Waaler 

siste oppdrag med 423, mot 

Gardermoen, for å rekognosere 

på den tyske fremrykningen. 

Under toktet sviktet motoren, 

grunnet dårlig bensin og 

tennplugger. Per Waaler stupte 

ned for å få start på den igjen. 

Under utflatingen traff han et tre, 

og kappet av litt av den ene 

vingen. Flyet «haltet» seg tilbake 

til Vangsmjøsa, og landet der. Per 

Waaler, som nå er 94 år gammel, 

var den siste som fløy 423. Da han 

landet på Vangsmjøsa, ble flyet 

stående til det sank. Nummer 423 

var den norske Gladiatoren som 

gjorde lengst tjeneste i kampen 

for frihet i aprildagene i 1940. 

Gjenoppbyggingen – Gloster 

Gladiator 423 stiftelsen 

Lite oppmerksomhet og heder er 

vist disse gutta som gjorde en 

betydelig innsats i aprildagene i 

1940. Gloster Gladiator stiftelsen, 

etablert av et samlet veteranflymiljø 

på Kjeller(Kjeller Flyhistorisk 

Forening,Veteranflygruppa og 

Kjellervenner), ønsker å hedre 

denne viktige innsatsen ved å 

gjenfortelle og ta vare på 

historien. Det kan vi best gjøre 

ved å restaurere 423 til flygedyktig 

stand. Vi bygger opp igjen 423 

med de delene som eksisterer fra 

1940, og gjør flyet tilgjengelig for 

nåtid og kommende generasjoner. 

Prosjektet gjennomføres i 

samarbeid med Luftforsvaret og 

Luftforsvarsmuseet, og det er 

støttet av Norges Luftsportsforbund, 

Flysamlingen på Gardermoen 

og Luftforsvaret’s 100 års 

markering. Deler har blitt reddet 

opp fra Vangsmjøsa. Halepartiet 

og to vinger er tatt vare på i dag, i 

tillegg til en del andre deler, er de 

under restaurering i England. 

Flykroppen har nå kommet 

tilbake fra England, med god 

hjelp fra 335 skvadron, og 

arbeidet med ferdigrestaureringen 

skal foregå på Kjeller. 

Kilde: Gloster Gladiator 423 

stiftelsen

igsfly 

Leif Feiring støtter Gladiatorpiloten Per Waaler 

når han får se igjen sin Gladiator på Kjeller. 

Herculesen har nettopp lastet ut skroget til Galdiatoren, 

hentet fra England. 

Det er fortsatt mye som gjenstår før det igjen kan komme 

på vingene. 

SPONSORSHIP 

Gi ditt bidrag - send en sms til 2380, og du 

støtter gjenoppbyggingen av 423 med 200 

kroner. 

Kjøp Fadderskap til 423, kr 10 000,- til kto 

1286.48.38314, og få et trykk av 423 signert av 

jagerpilot Per Waaler. Du kan også gi ditt bidrag 

på stiftelsens nettside www.423.no 


23

Første norske skvadron 

for en amerikansk skvadron! 

Oberstløytnant Dag “Surf” Simastuen, er skvadronsjef ved 88 Fighter Training 

Squadron, Introducton to Fighter Fundamentals, Sheppard Air Force Base , Texas, 

USA. Noe slikt har aldri skjedd før. 

Av oFFisersBlAdeT FoTo: usAF og 

dAg simAsTuen 

88 

Fighter Training 

Squadron (FTS) er 

en skvadron med 

lang historie, og deltok aktivt 

under andre verdenskrig. 

Skvadronen har hatt mange 

oppgaver siden den gang, men de 

siste årene har primæroppgaven 

vært å introdusere flygere som 

nylig har mottatt sin flygerving, til 

det å bruke flyet som en våpenplattform. 

88 FTS er den største 

Introduction to Fighter Fundamentals 

(IFF) skvadronen i 

United States Air Force (USAF) og 

Air Education and Training 

Command (AETC) i USA. 

Skvadronen trener i gjennomsnitt 

150 elever årlig, og normalt 

gjennomføres kurs med varighet 

på 6-7 uker. 

Skvadronens instruktører har 

alle bakgrunn som jagerflygere 

gjennom flere år, de er meget 


erfarne, og selve utsjekken som 

instruktør ved 88 FTS er også 

krevende. Dette for å tilspisse og 

standardisere treningen vi gir de 

nye flygerne. IFF har som 

oppgave og mål å ”tette” det 

tomrommet som er mellom 

“basic” flygerutdanning, og den 

operative utdanningen. Det 

spesielle, sett med norske øyne, er 

at avdelingen består av kun få 

offiserer med kapteins grad, mens 

majoriteten av instruktørene er 

majorer og oberstløytnanter. 

Dette gjør oppgaven som 

skvadronssjef meget givende, sier 

Simastuen, men også utfordrende 

med tanke på at så mange er 

“gamle” med lang fartstid som 

offiserer og jagerflygere. Hans tid 

og erfaring som sjef for 331 skvadron 

ved Bodø Hovedflystasjon har 

i følge Simastuen også kommet 

meget godt med i denne 

stillingen. 

Her ved Sheppard Air Force 

Base (AFB) og 88 FTS, i Euro Nato 

Joint Jet Pilot Training (ENJJPT) 

systemet, legges grunnlaget og 

fundamentet for videre suksess 

på flytyper som F-16, F-15 C og E, 

A-10, F-22, CF-18, F-18, Eurofighter 

og Tornado. Målsettingen 

er 100% suksess rate for flygerne i 

den videre treningen på de 

respektive våpenplattformer. 

Dette er et høyt mål, men slik må 

det være innen denne profesjonen, 

sier “Surf”. 

Skvadronen trener foruten 

nordmenn, elever fra Tyskland, 

Nederland, Canada, Spania og 

USA. For de norske elevene er 

dette siste opplæring før F-16 

treningen i Tucson, Arizona, og 

således et viktig ledd i utdanningsløpet. 

Den multinasjonale delen 

er også et viktig aspekt, spesielt 

med tanke på den erfaring man 

kan tilegne seg med andre 

kulturer og holdninger, som igjen 

er en god forberedelse for et fremtidig 

internasjonalt samarbeid. 

Simastuen forteller at treningen 

uten tvil er et meget viktig ledd i 

utdanningen av jagerflygerne. 

Dette er stedet hvor de nyutdannede 

flygerne går fra “boys to 

men” sier den erfarne jagerflygeren 

. Og for de som kjenner 

Dag, så er han ikke lett å stoppe, 

når han først har begynt å prate. 

Han forteller videre at kravene er 

strenge, og at alt skjer i mer 

hyppig frekvens enn det de ferske 

flygerne har erfart. Det forventes 

at den administrative delen av 

flyturen, alt utenom selve 

“fighting”, gjennomføres uten 

større problemer og svakheter. 

Det blir lagt stor vekt på det å 

prioritere riktig, være årvåken, 

orkestrere og organisere 

arbeidsoppgavene, og håndtere 

“task management” på et solid 

vis, i tillegg til det å lære “basic” 

luftkamp og levering av våpen 

mot bakkemål. Dette for å 

selvfølgelig forberede flygerne på 

hva den neste flytypen har å by 

på, og dette er en viktig del av

ssjef 

utdanningen, spesielt med tanke 

på den teknologi som nyere 

flytyper presenterer, og økt 

kostnad på utdanning og trening, 

sier den munnrappe «norskamerikaneren», 

før han trekker 

pusten og fortsetter. 

Elevene behandles som 

kolleger, og får den nødvendige 

opplæring i hva som kreves av en 

jagerflyger, det være seg 

holdningen som medarbeider og 

offiser, å gjøre de rette tingene 

riktig, og bidra til helheten i sitt 

respektive forsvar. IFF øker 

betraktelig sjansene for suksess, 

og forbereder flygerne for den 

videre operative trening og 

utdanning. De respektive 

luftforsvar har ikke råd til å 

“miste” flygere som ikke 

tilfredsstiller kravene i den videre 

utdanningen. Luftforsvaret og 

Forsvaret forøvrig har etter min 

mening nedlagt et meget godt 

arbeid i utdanningen og 

gjennomføringen av denne for 

våre flygere. I tillegg må det også 

nevnes valg av topp moderne 

utstyr på luftforsvarets F-16 MLU, 

og selvfølgelig valget av F-35 som 

fremtidens kampfly, som svært 

viktig, slår han fast. 

På spørsmål om hva slags fly 

de opererer, svarer Simastuen at 

88 FTS fortsatt flyr flytypen T-38 

C Talon, som opprinnelig er fra 

1960 tallet, men flyet er oppgradert 

med ny avionikk og en stor del 

av instrumenteringen er ”glass 

cockpit”. I tillegg har motorene 

blitt oppgradert, og som resultat 

er det blitt mer skyvekraft, 

spesielt ved avgang, noe som er 

til stor fordel grunnet de svært 

høye temperaturene i Texas på 

sommeren. Topp moderne 

Martin-Baker utskytningseter blir 

også installert i år, og alle IFF 

flyene har nå de nye setene. Dette 

øker sikkerheten til besetningen 

betraktelig, dersom man må 

skyte seg ut av flyet, uansett hvor 

ille situasjonen er. 

Dag Simastuen (i forsetet) med SNR oblt Grønflaaten i baksetet. 5000 timer er 

rundet! 

Hva med fremtiden? 

Med de krav som stilles i 

fremtiden, med nye kampfly og 

ny teknologi, så vil behovet for 

nye fly ved IFF også bli et krav. 

Naturlig nok så vil T-38 C bli 

byttet ut, kanskje i løpet av få år, 

og da vil andre treningsjagerfly 

med mer moderne, og mer lik 

avionikk og teknologi som 

operative jagerfly, bli det rette 

valget. Dette er viktig, og alle 

nasjoner som deltar i ENJJPT 

programmet, må da være med 

på dette. Det har aldri vært tvil 

om at ENJJPT er et meget godt 

utdanningsprogram for flygere, 

og IFF er selve begynnelsen på 

det man kan forvente av våre 

jagerflygere og offiserer inn i 

fremtiden hvor fjerde og femte 

generasjons kampfly blir 

gjeldende. Ikke minst er 

prislappen kraftig redusert i 

forhold til å utføre samme 

trening på F-16. IFF treningen 

blir i fremtiden enda mer viktig 

da ENJJPT programmet skal 

redusere flytimer i den vanlige 

flygerutdanningen, grunnet 

økonomi og utfordringen med å 

tilfredstille alle samarbeidspartnere, 

sier “Surf”. 

Dag Simastuen er som 

skvadronsjef, med hjelp av Senior 

National Representative (SNR), 

Oberstløytnant Jostein Grønflaten, 

aktivt med i prosessen 

med å sørge for at Luftforsvaret 

får den beste trening. De velger 

selv de flyturer våre flygere 

trenger, de skaper det beste 

treningsprogrammet, og legger 

dermed opp til et program som 

passer Luftforsvarets behov og 

videre utdanning på dagens F-16 

og fremtidens F-35. Med dette vil 

IFF programmet fortsatt være et 

solid fundament som er så godt 

som mulig justert mot fremtidens 

behov. 


25

”Krig og kjærlighet” 

Kaptein Erik Elden, som tjenestegjorde i Telemark Bataljon som løytnant, har skrevet 

en ærlig og åpen beretning om tjenesten i Afghanistan, og hans følelser og uro for 

Lise Marie, som satt igjen alene på Rena. Dette gjør boken meget lesbar også for de 

som ikke jobber i Forsvaret. 


Boken ”Krig og Kjærlighet” er en 

ærlig beretning om deltagelse i 

krigen i Afghanistan, følelsene for 

kjæresten som sitter hjemme, og 

hvordan hun også opplever det. 

TeksT & FoTo: einAr HolsT ClAusen 

Også denne boken er 

vanskelig å legge ifra 

seg, når man først har 

begynt å lese den. For den gir 

leseren en meget god innsikt i 

hvordan det er å være på 

oppdrag i Afghanistan. En tilsvarende 

beretning som fenrik Emil 

Johansen fikk frem i sin 

bok ”Brødre i blodet”, men 

forskjellen er at Erik Elden 

fletter inn en helt annen 

dimensjon i sin bok. Han 

beskriver nemlig ærlig om sitt 

forhold og sine følelser for sin 

kjære Lise Marie Vatn, som satt 

alene igjen på Rena med sin 

konstante frykt for å miste 

kjæresten sin. 

Boken er overraskende 

velskrevet, tatt i betraktning 

hans førstegangsforfatterskap. 

Den råe og brutale beskrivelsen 

av feltlivet og trefninger, 

kameratskapet, profesjons- 

stoltheten, kombinert med 

gode beskrivelser av kjærlighets- 

og følelsesliv, gjør at jeg anbefaler 

denne boken! Men 

Offisersbladet ønsket også en 

liten prat med Erik Elden, om 

hvorfor han blant annet skrev 

boken, og hvordan hans og Lise 

Maries tilværelse er i dag, nå som 

opplevelsene tross alt har 

kommet litt på avstand. Så et 

besøk ble avtalt, og turen gikk til 

skogene i indre Østland.

Etablerer man seg, så hører hus, hund og Volvo stasjon til, er det noen som sier. 

Jeg møtte en meget rolig og litt 

beskjeden kaptein, som etter å 

ha fullført Befalsskolen for 

Kystartilleriet, har tjenestegjort i 

KFOR2, gått Krigsskolen, 

tjenestegjort i Panser Bataljonen, 

og fullført to turer i Afghanistan. 

Kaptein Elden jobber i dag ved 

Hærens Taktiske Treningssenter 

(HTTS) på Rena. 

Hvorfor skrev du denne boken, 

hva var motivasjonen? 

Jeg ønsket å fortelle historien 

blant annet for å gi anerkjennelse 

til mine medsoldater, og det at 

jeg tror åpenhet rundt hva vi 

har vært igjennom er viktig. 

Samfunnet bør få vite at 

medaljen også har en bakside. 

Det var på mange måter en form 

for egenterapi og få skrevet ut 

opplevelsene på godt og vondt. 

Dessuten håper jeg boken kan 

hjelpe medsoldater, som ikke 

enda har fått snakket ut om sine 

opplevelser og indre følelser. 

Var det vanskelig å skrive bok? 

Egentlig ikke. Jeg hadde daglig 

skrevet mine notater i Afghanistan, 

noe som også var min måte 

å avreagere på, spesielt etter 

krevende og tøffe oppdrag. Når 

bokprosjektet ble klart, fikk jeg 

gode råd, tips og veiledning av 

Kagge Forlag hele veien, så det 

gikk greit. Det var imidlertid en 

aldri så liten utfordring å la 

andre få ta del i mine innerste 

Erik og Lise Marie på trappa til sitt nybygde hus. 

”Det er tøft å være soldat, 

men det er enda tøffere 

å være gift med en”. 

følelser og kjærlighetserklæringer 

til min Lise Marie. 

Hva kan andre lære av å lese 

boken din? 

At de hjemme må få mer og 

kontinuerlig informasjon om 

situasjonen og hvordan det går 

med sine kjære, og en bedre 

oppfølging, ikke minst hvis det 

viser seg at man sliter litt på 

”hjemmebane”. Dessuten er det 

viktig at man etter hjemkomst, 

jobber litt med seg selv, er sosial 

og tør snakke med dem hjemme, 

også om de mer ubehagelige 

tingene. Og én ting er sikkert, 

når man er ute i tøffe misjoner, 

med fare for å bli drept, får man 

et annet perspektiv på livet. Det 

Erik Elden i sin CV90 i Afghanistan. 

er familien som er det viktigste 

du har. 

Hvordan har du og Lise Marie 

det i dag, og hva med fremtiden? 

Alt har stabilisert seg, vi har det 

godt og har kjøpt nytt hus i Elve- 

rum. Personlig trives jeg meget 

godt på Forsvarets Taktiske Tren- 

ingssenter på Rena, men sikter 

meg inn på en kompanisjefsjobb 

på Setermoen kanskje, selv om jeg 

da må ukependle. Det blir selv- 

følgelig i samråd med Lise Marie. 

Og får jeg muligheten til å reise ut i 

nye internasjonale oppdrag, så må 

jeg innrømme at jeg nok kommer 

til å takke ja til det. Så da står nok 

Lises Maries uttalelse i KK og i flere 

intervjuer, ved lag, 


27

BFO-leder 


Forsvarets stilling i samfunnet 

Borgerne forventer at staten ivaretar 

deres sikkerhetsbehov. I Norge har 

dette vært uløselig knyttet til 

utviklingen av Forsvaret de siste 15 

år. Dette har også ligget implisitt i 

vårt nasjonale forsvar og av 

Forsvarspolitisk utvalg beskrevet 

som « det tidløse ansvaret for ivaretagelse av nasjonens 

sikkerhet». Altså det som gir et forsvar mening! Også i vår 

deltagelse i internasjonale oppdrag har innbyggeres sikkerhet 

og bygging av institusjoner vært helt sentralt. Dette kan man si 

er det politiske rasjonale bak Norges involvering. 

22 juli kommisjonen tegnet et dramatisk og skremmende bilde 

av virkeligheten. Mange satt nok igjen med vantro over at det 

var slik fatt. Det kommer klart frem at Statens sikkerhetsdimensjon 

ikke er så robust som vi kanskje liker å tro. Alvorlige 

mangler ved statens risikoforståelse, evne og vilje til annerkjennelse 

av risiko og kapasitet til å møte en potensiell risiko, 

gjennom adekvat beredskap, blir slaktet. Denne gangen var det 

politiets kapasitet og evne som får det glatte lag. Dette blir møtt 

med frustrasjon og hoderysting fra ansvarlig hold, les Stortinget. 

Men, er politiets situasjon spesiell? Har politiet levd i et kulturelt 

og faktisk vakuum i sin kapasitets bygging. Er det ikke slik at 

politiet har levert iht de forventninger de har levd under. Er ikke 

alle rapporter og måleskjemaer levert i tide? Er det ikke slik at de 

har blitt et produkt av de politiske prioriteringer og mål som har 

blitt lansert fra skiftende statsråder og regjeringer? Jeg tror det! 

Det har i ettertid av kommisjonsrapporten blitt stilt noen 

spørsmål om Forsvarets rolle og situasjon. La det være sagt; 

Forsvaret leverte alle etterspurte ressurser til riktig tid og med 

god nok kapasitet. Dette beskrives entydig i kommisjonsrapporten. 

Allikevel er det ting som tyder på at borgernes forventninger 

var annerledes eller høyere. Det avtegner seg et «forventningsgap», 

forskjellen mellom formelle krav og den alminnelige 

oppfatning, mellom Staten og offentligheten. Dette har preget 

debatten rundt politiets oppgaveløsning og gir seg utslag i 

Politidirektørens avgang. 

For BFO er det et interessant, men åpent spørsmål, om dette er 

en problemstilling også for Forsvaret. Representerer Forsvaret i 

dag den kapasitet samfunnet trenger og tror de har? Er dagens 

innsatsforsvar slik i stand at det kan løse alle de 9 oppgavene 

som Stortinget har pålagt oss? I Prop. 73 S (2011-2012) – Et 

forsvar for vår tid – angis struktur og forsvarspolitisk grunnlag 

for Norges forsvar. Med små innvendinger gir Stortingets flertall 

sin tilslutning til Regjeringens virkelighetsoppfatning. BFO stilte 

spørsmål til Stortinget om de hadde tro på at den struktur, med 

tilliggende ressursgrunnlag virkelig kunne løse de pålagte 

oppgaver med tilhørende ambisjonsnivå. Beklageligvis 

opplevde vi ikke at Stortingets flertall mente dette var en 

relevant problemstilling. Det var kun interesse for å diskutere 

strukturens lokalisering. Dette er selvsagt viktige spørsmål, men 

holdt opp mot spørsmålet om meningen med et Forsvar blir det 

av prosaisk interesse. 

BFO har over flere år tatt opp spørsmålet om hvorvidt det 

eksiterer en balanse mellom oppgaver og resurser (kapasitet) 

som ivaretar borgernes sikkerhet når det trengs. Jeg er redd vi 

beveger oss i samme retning som politiet. Forsvaret blir drevet 

inn i den samme kulturen og vakuum som våre politikere, 

bevisst eller ubevisst, har etablert. Mangel på risikoforståelse, 

mangel på reaksjonsevne ovenfor skiftende omgivelser og ergo 

mangel på virkningsfull beredskap. Som flere har kommentert 

den senere tid: Beredskap kan ikke vedtas, den må «leves». Det 

er ikke nok å ha beredskap, en må være i beredskap for å kunne 

ha håp om å sikre statens innbyggere. Beredskap er et spørsmål 

om både holdninger og kultur, men i tillegg er det helt 

avgjørende å ha tilstrekkelige ressurser og kapasiteter for å sikre 

beredskapens troverdighet. 

Representerer Forsvaret den forsikringen vi har tegnet for 

fellesskapets sikkerhet, og er politikerne rede til å ta utfordringen 

på alvor? 

Ett yrke 

– én organisasjon! 

Eivind R. Solberg 

Leder

FULLFORSIKRET PeRSONeLL OG KOMPeTANSe! 

OGSÅ I KRIG! 

Giv akt! 

BFO-PAKKEN BFO har gjennom behandlingen – BFOs personforsikring av den kommende langtidsplanen er fra 1. januar vært meget 2012 opptatt utvidet av kompetanse slik at alle og pakkens 

personell. 

Det er derfor gledelig at både proposisjonen og innstillingen fra Utenriks- og Forsvarskomiteen vektlegger denne 

sju elementer nå dekker såkalt krigsrisiko. 

dimensjonen så kraftfullt. I den kommende tiden vil BFO tydeliggjøre sitt budskap og sine forventninger til dette 

Dette arbeidet. betyr Slik arbeidet at BFOs nå er medlemmer lagt opp vil første som milepæl har være BFO-pakken kompetansemeldingen er «fullforsikret» som kommer i årsskifte alle norske 2012-13. 

militære Dette arbeidet operasjoner er i gang og BFO over har tydeliggjort hele verden. sine standpunkt Følgende til FMIN sju elementer allerede. Vi støtter inngår mye i av BFO-pakken det som er i 

beskrevet som fundament for denne meldingen. Her vil BFO særlig fokusere på: 

2012 – vær oppmerksom på at også samboer/kone og barn inngår i pakken. 

- helhetlig gjennomgang av dagens befalsordning med vekt på 

konkrete tiltak som støtter oppunder innsatsforsvaret og de krav 

Pris 325 pr mnd Dekning for medlem Dekning for fam 

som stilles til den enkelte. Dette må være dimensjonerende for 

en ny befalsordning 

Dekning; 

forsikringen gir utbetaling ved: Maks dekning - mer vekt Medlem på personal Krigsrisiko ledelse framfor forvaltning EF / SB av personell. Barn 

1 DØDSFALL (til etterlatte) 14G Ja Ja * ** 

2 ARBEIDSUFØRHET (varig og minst 50%) 

Dette er noen av våre fokusområder og vi håper politisk ledelse 

11,2G Ja Ja * ** 

sammen med Forsvarets ledelse er i stand til å gjøre noe med 

3 KRITISK SYKDOM 1G dagens utfordringsbilde. Ja En Ja situasjon som på Nei flere områder ikke Ja 

4 invaliditetsgrad etter ULYKKE 

er levedyktig over tid. Det faktum at det er mange på 

67G/36G Ja Ja Ja Ja 

kortidskontrakt, ca 4000 befal og offiserer med en midlertidighet 

- et 5 system behov for for bygging beh.utg av militærfaglig etter ULYKKE kompetanse og utvikling 50 000 knyttet til sin Ja tilsetting, og at Ja det er store utfordringer Ja knyttet Ja til å 

av profesjonen innen lederskap og dannelse på robuste 

6 ULYKKE-PLUSS - inkl «Break a leg» med mer 

utdanningsinstitusjoner i Forsvaret. 

beholde kompetanse er alarmerende. Noen av dette krever mot 

50 000 

hos våre politikere, 

Ja 

blant annet 

Ja 

et oppgjør med 

Ja 

35 års 

Ja 

7 Støtte/juridisk bistand ifm ID-Tyveri 1 million aldersgrense, Ja andre krever tydelig Ja lederskap i Ja hele 

Ja 

- større vektlegging av personellområdet, herunder beholde organisasjonen. Vi skal stille opp med konstruktive meninger og 

dimensjonen og synliggjøring av de krav som stilles til befal og innsikt gjennom et dyktig og stort tilltsmannsapparat, og ser fram 

Tabellen er forenklet og inneholder ikke fullstendige vilkår - RØDT markerer utvidelser av BFO-pakken for 2012 

offiserer 

til å utvikle framtiden for et meget dyktig befals- og offiserskorps. 

• Med Krigsrisiko, menes alle skader og dødsfall som direkte følge av krig og krigshandlinger. Gjelder hele døgnet i hele verden som en del av norske intopsbidrag 

• Eksempler på hendelser som er dekket er stridskontakt og veibomber. 

• Andre hendelser, såkalt “sivil risiko” er selvsagt også dekket 24 timer i døgnet. 

OBS! OBS! OBS! 

• * Kan kjøpes i tillegg for 115 kr for dødsfalldekning. Uføredekning kan legges til livsforsikring for 85 kroner i tillegg - totalt 200 kr pr mnd 

• ** Ønskes slik dekning anbefales det at man tegner egen barneforsikring. 

• Kun medlem er omfattet av krigsrisikodekning 

”Min side” 

- BFO er svært fornøyde med å kunne utvide krigsrisikodekningen til hele BFO-pakken nå i 2012. Selv om BFO er kritiske til at de ansatte 

selv må kjøpe relevante forsikringer ifm med intopstjeneste, er vi svært glade for at vi nå tilbyr medlemmene full dekning også i krigsområder. 

Alle Dette BFOs er noe medlemmer vi vet medlemmene oppfordres våre har etterspurt, til og å det logge er noe seg vi har jobbet inn på med https://minside.bfo.no 

å få på plass i flere år, 

sier markedsansvarlig Fremgangsmåte i BFO Lars ved Kristian førstegangs Danielsen. pålogging er beskrevet på siden. Her kan alle 

Han fremhever at dekningen på invaliditetsgrad etter ulykke på 36 G (over 2,8 mill kr) er noe medlemmene virkelig bør bite seg merke i. 

medlemmer blant annet: 

- Det er også svært gledelig at premien ikke er høyere enn 325 kroner i måneden. Ser man på andre produkter i markedet, fremstå 

BFO-pakken særdeles gunstig. Legger du til at vi i tillegg til å få krigsrisikodekning også har utvidet pakken til å omfatte et element 

som heter · oppdatere Ulykke-pluss, adresse svekkes ikke og akkurat kontaktinfo. konkurranseevnen. 

· Sjekke egen vervehistorikk 

Denne forsikringen dekker de mange små-utgiftene som påløper hvis man havner på sykehus etter en ulykke. Den gir f.eks en 

· Reservere seg mot å bli kontaktet av BFOs samarbeidspartnere 

engangsutbetaling på inntil 10.00 kroner hvis man brekker et bein, derav kallenavnet «break a leg forsikring», sier Danielsen. Les mer om 

alle nyhetene · Melde i BFO-pakken deg på BFO-skolens i eget Forsikringsbilag kurs i denne utgaven av Offisersbladet. 

· Melde deg på BFOs temakonferanse høsten 2012 


29 23

Hva skjer? 

OMSTILLINGSBReV NR 5/2012 

Sommeren er over og høsten med sine utfordringer står foran oss. Tidligere i sommer vedtok 

Stortinget Prop.73 S Et forsvar for vår tid. Forsvarsdepartementet sendte ut sitt iverksettingsbrev til 

forsvarssektoren for langtidsperioden 2013-2016. Ved tidligere langtidsmeldinger, har partene utarbeidet 

et gjennomføringsdirektiv for 4-års perioden, nå vil endringene skje gjennom Forsvarssjefens 

virksomhetsplan. 

4-årig virksomhetsplan 

Det er en nyskapning mht 

hvordan Forsvaret skal styres 

gjennom de neste 4 år. I hovedsak 

vil endringer i 2012 skje gjennom 

rettelser og tillegg (R&T) til 

Forsvarssjefens virksomhetsplan 

(FSJ VP) 2012. Virksomhetsplanen 

for 2013 vil ha med seg alle 

elementene som er omtalt i 

iverksettingsbrev for langtidsperioden 

(IVB LTP) fra Forsvarsdepartementet 

og som skal løses i 

2013. Virksomhetsplaner for de 

påfølgende år vil bli et vedlegg til 

FSJ VP 2013. Den store svakheten 

med denne formen for virksomhetsstyring, 

er at Forsvarsdepartementet 

har angitt et 


ordinært budsjett (40.53 mrd 

2012 kr) for hvert av de fire årene. 

Det vil bli særdeles krevende å 

gjøre betydelige endringer i 

budsjettallene, da Stortinget 

vedtar et statsbudsjett hvert år og 

jeg tipper de andre departementene 

begjærlig griper muligheten 

de nå gis. Så kan jo dette fort vise 

seg å bli feil, men det er en 

kvalifisert gjetning. 

FSJ VP R&T nr 8 

Denne R&Ten tar for seg de 

elementene i Iverksettingsbrevet 

fra FD (behandlet nedenfor) som 

skal starte opp i høst. I hovedsak 

er dette: 

• Utvikling av en helhetlig plan 

for Bodø, Rygge og Ørland 

• Overføring av flyplassdrift til 

andre aktører 

• Omorganisering av Hærstaben 

(og Brig N) 

• Overføring av Reiene-klassen til 

Sjøforsvaret 

Iverksettingsbrevet fra FD 

Her vil vi bare ta for oss de 

viktigste tingene som vil skje i 

langtidsperioden, selv om 

iverksettingsbrevet omtaler 

forhold som strekker seg ut over 

2020. Du finner iverksettingsbrev, 

stortingsproposisjon 73 S og 

Innstilling 388 S på Forsvarsdepartementets 

hjemmesider. 

Utviklingen av Forsvaret 

inndeles i 2 faser. Fase 1 dekker 

utviklingen i perioden 2013-2016 

og fase 2 perioden 2017-2020. 

Fase 1 – utviklingen av 

Forsvaret i 2013-2016 

De viktigste satsningene i 

Forsvaret i perioden 2013-2016 

(ikke prioritert) er beskrevet som 

følger: 

• Omorganisere 2.bataljon på 

Skjold, samt samordne 

funksjonene mellom Hærstaben 

og stab Brigade Nord. 

• Innfase nytt materiell i Hæren 

• Iverksette etableringen av to 

likeverdige mekaniserte 

bataljoner i Brigade Nord 

• Fullføre innfasingen av nye 

fartøyer i Sjøforsvaret 

• Samling av Luftforsvarets 

kontroll og varsling til Sørreisa 

• Etablering av et nasjonalt 

luftoperasjonssenter ved Reitan 

• Iverksette endring av Luftforsvarets 

basestruktur 

• Starte innfasingen av nye 

kampfly og fullføre innfasingen 

av nye maritime helikoptre 

• Etablere baseforsvar og luftvern 

med tilhørende kompetanseproduksjon 

på Ørland 

• Videreutvikle styrkestrukturen 

og gradvis styrke trening og 

øving i HV 

• Omorganisere Sjøheimevernet 

• Etablere militær satellittkapasitet 

og modernisere/effektivisere 

deler av kommunikasjonsinfrastrukturen 

• Videreutvikle logistikkapasiteten 

i forsvarsgrenene og 

fellesavdelinger 

Fase 2 – utvikling i perioden 

2017-2020 

Den andre fasen har fokus på 

inn- og utfasing av våpensystemer, 

stridskjøretøyer og kampluftvern 

i Hæren, logistikkfartøy- 

og støttefartøy i Sjøforsvaret 

og kampfly i Luftforsvaret. Som 

ledd i disse satsingene, men også 

i en mer generell kontekst, skal 

det gjennomføres en vesentlig 

kompetansebygging for å 

underbygge en ytterligere økning 

av operativ evne. 

De viktigste satsingene i 

Forsvaret i perioden er (ikke 

rangert etter viktighet): 

• Ferdigstille etableringen av to 

likeverdige mekaniserte 

bataljoner i Brig N. 

• Ferdigstille innfasingen av nye 

kampvogner i Hæren. 

• Innfase nytt logistikkfartøy- og 

støttefartøy i Sjøforsvaret. 

• Ferdigstille etableringen av ny 

kampflybasestruktur, herunder 

å etablere fremskutt base for 

QRA for F-35 på Evenes. 

• Fortsette innfasingen av F-35 og 

iverksette utfasingen av F-16. 

• Innfase ny redningshelikopterkapasitet. 

Langsiktig planlegging 

For å nå langsiktige mål og gi 

grunnlag for bærekraftige 

beslutninger, skal Forsvaret ned 

til DIF-nivå etablere flerårige 

budsjetter med lokalt eierskap og 

ansvar. Utfordringen er at 

Forsvarsdepartementet har gitt 

rammene, så dette blir en 

krevende oppgave. Uansett hvor 

godt man gjør dette arbeidet, vil 

FSJen alltid bli tvunget til en

tverrprioritering og det vil 

medføre at gapet mellom behov 

og tildelte budsjetter for de DIFer 

som blir fratatt ressurser vil øke 

for hvert år. 

endringsledelse 

God ledelse og organisering av i 

endringsprosesser, løpende 

utvikling og effektivisering av 

organisasjoner er en betingelse for 

å realisere gevinster og sikre frem- 

drift i effektiviseringsarbeidet. 

Forsvarsdepartementet forventer 

at ledere, som konsekvens av det 

overordnede arbeidet med 

kontinuerlig fornying og gevinstrealisering, 

forstår og innehar 

ferdigheter i håndtering av større 

og mindre endringer i egen 

organisasjon, herunder en rettidig 

involvering av alt berørt personell. 

En beskrivelse som tatt ut fra 

læreboka, men endringsledelse 

omfatter i stor grad å involvere 

personellet i samsvar med lov og 

avtaleverk, slik at den enkelte kan 

føle trygghet på at sine rettigheter 

blir ivaretatt. 

Struktur- og reformtiltak 

Struktur og reformtiltak i Forsvaret 

skal frigjøre 60 mill. 2012 kroner i 

årlig netto driftsutgifter innen 

utgangen av 2016 og ytterligere 

100 mill. 2012 kr i årlig netto 

driftsutgifter innen utgangen av 

2020. For perioden frem til 2016 

betyr dette: 

• Flytting av DA-20 fra Rygge til 

Gardermoen innen 2014 skal gi 

en årlig driftsbesparelse på 20 

mill kr. 

• Flyttingen av GIL med tilpasset 

stab til Reitan innen 2014, gir 

ingen driftsmessig innsparing. 

• Samordning av Hærstab og stab 

Brig N innen 2016 gir 40 mill kr i 

årlig driftsbesparelse. 

I den grad FSJen anser at 

iverksetting av langtidsplanen 

medfører særskilte omstillingsutgifter, 

skal det føres regnskap for 

utgiftene (omstillingsregnskap). 

Da kan jo FSJen begynne å føre 

regnskap for flytting av GIL til 

Reitan, det vil koste betydelig og 

vil også medføre økte driftskostnader. 

Forsvarsdepartementet sier i 

klartekst at man skal vise 

forsiktighet ved eventuelle 

tilpasninger til særavtalen om 

bruk av virkemidler ved omstilling 

i staten, samtidig som de viser til 

Bestemmelser om bruk av 

særskilte virkemidler ved 

omstillingen i Forsvaret i perioden 

2009-2012, da dette vil fortrenge 

prioritert virksomhet. Det samme 

sier de om bruk av avgangsstimulerende 

tiltak, da dette må 

finansieres innenfor den ordinære 

Forsvarsrammen. FD demonstrerer 

her at de mangler de mest 

elementære kunnskaper om hva 

som skal til for å få med seg 

personellet, i omstillinger som vil 

møte mye motstand. 

Kompetansereformen i 

forsvarssektoren 

I hovedsak er det særlig 5 områder 

som vil stå i fokus under det videre 

arbeidet, herunder: 

• Kompetanseorganisasjon og 

strategisk kompetansestyring 

• Utvikle og anvende kompetansen 

• Behovsorienterte strukturer, 

systemer og prosesser 

• Strategisk ledelse 

• Samhandling med samfunnet for 

øvrig 

Iverksettingsbrevet sier mye om 

førstegangstjeneste, rekruttering, 

lærlinger, vervede, avdelingsbefal, 

reservepersonell og karriereskift. 

Iverksettingsbrevet sier lite om å 

utvikle og anvende kompetansen 

yrkesbefalet har. Dette arbeidet er 

viktig og en avgjørende faktor i det 

å videreutvikle forsvaret. Uten å 

være negativ, har vi snakket om 

dette hver gang vi har fått en ny 

befalsordning, la oss håpe at vi 

denne gang får en reform som gir 

synlige resultater. 

Lønnsstrategi 

FD vil iverksette et prosjekt i 

forlengelse av lønnsprosjektet av 

2006. Prosjektet skal etableres i 

2012 og avsluttes senest innen 

31. desember 2013. La oss anta at 

målet ikke er å sikre de ansatte 

bedre lønn, men kanskje en 

revitalisering av alle elementene i 

prosjektet fra 2006, som ikke er 

iverksatt. 

Forsvarets årsverksutvikling 

Forsvarsdepartementet er noe 

uklar på utgangspunktet og det i 

seg selv skaper usikkerhet. Nå 

hevder FD at forventet årsverksutvikling 

(ved utgangen av året) 

skal være som følger: 

2012 (16691), 2013 (16631), 

2014 (16700), 2015 (16647) og 

2016 (16550). Tallene inkluderer 

ikke eksternfinansierte stillinger 

(eks FHS) og midlertidige 

engasjerte prosjektstillinger i 

FLO. 

De fleste vet at disse tallene er 

viktige mht fastsettelse av det 

enkelte års budsjett, selv om 

dette ikke fremgår av budsjettplan 

for perioden. De fleste vet 

også at disse tallene ikke er 

absolutter, for Forsvaret har et 

betydelig høyere årsverkstall enn 

det FD angir om vi tar med alle 

de skjulte årsverkene. Utfordringen 

er at de skjulte årsverkene 

ikke er finansiert og må finansieres 

på driftsbudsjettet. De 

skjulte årsverkene er i tillegg 

unntatt medbestemmelse i 

samsvar med Hovedavtalen i 

Staten. 

Hva skjer? 

Litt om utvikling av de enkelte 

forsvarsgrener 

Her tar vi for oss de grove 

utviklingstrekk som beskrives for 

den enkelte forsvarsgren, 

hovedsakelig på forhold som 

inkluderer omstilling. 

Hæren 

Samordning av Hærstab og stab 

Brig N skal være utredet medio 

2013 og forventes implementer 

innen 2016. Tiltaket skal 

tydeliggjøre brigadestabens 

operative funksjon, ved å 

samordne støttefunksjonene. 

FSJen skal innen 31.desember 

2012 fremlegge en helhetlig 

organisering av HST. 

Det skal utvikles et konsept for 

arktisk innsatsstyrke, som skal 

være spesielt egnet for å 

gjennomføre operasjoner og 

håndtere utfordringer i et arktisk 

miljø. FD skal lede arbeidet, 2. 

bataljon skal inngå som 

hæravdeling i en slik innsatsstyrke. 

Personellsammensetningen i 

Hæren skal dreies for å øke 

Hærens operative tilgjengelighet, 

evne til hurtig innsats og styrke 

vinterkompetansen, gradvis fram 

mot 2016. For å få til dette, skal 

Hæren tilføres en større andel 

avdelingsbefal, spesialister og 

vervede. 

Hæren skal samordne 

kompetanseproduksjonen i 

Hæren under en ledelse. 

Forsvarets tekniske befalsskole 

ved FKL skal underlegges Hærens 

befalsskole. Hærens befalsskole 


31

Hva skjer? 

skal videreføres som en avdeling 

under Krigsskolen, og skal gradvis 

samle virksomheten til Rena. 

Virksomheten ved GSV skal 

videreutvikles, det etableres to 

nye grensestasjoner og de seks 

eksisterende skal utfases. I Bardufoss-området 

konsentreres 

aktiviteten til Rustad leir mens 

Sundlia og Heggelia leir er 

planlagt utrangert. De største 

omstillingstiltak skjer i HST og 

brigadestab. 

Sjøforsvaret 

Av omstillingstiltak er kun nevnt at 

Sjøforsvaret skal bidra til 

Luftforsvarets etablering av et 

detasjement med NH-90 maritime 

helikoptre på Haakonsvern. FD vil 

utrede et konsept for arktisk 

innsatsstyrke. Kystjegerkommandoen, 

evt. styrket med Marinejegerkommandoen 

er vurdert som 

en mulig sjøforsvarsavdeling i en 

slik innsatsstyrke. 

Luftforsvaret 

GIL med tilpasset stab (tilsvarende 


den som flyttet fra Oslo til Rygge) 

skal flyttes til Reitan, så snart som 

mulig og senest innen utgangen av 

2014. Resten av Luftforsvarets 

øverste ledelse med (LST for øvrig, 

LUI og LOI) skal være på Reitan 

innen utgangen av 2017. 

Det skal etableres et luftoperasjonssenter 

i tilknytning til, og 

samlokalisert med, FOH på Reitan. 

Senteret skal være en del av GILs 

organisasjon og operativt 

underlagt sjef FOH. Opprettelsen 

skal skje snarest og senest innen 

utgangen av 2016. 

Luftforsvarets kampfly, luftvern, 

basesett og analysekapasitet, 

herunder Luftforsvarets baseforsvarstaktisk 

og luftverntaktisk 

skoler, skal samles på Ørland i takt 

med etableringen av nødvendige 

fasiliteter. Det skal etableres en 

fremskutt operasjonsbase for 

kampfly på Evenes, med permanent 

NATO QRA beredsskap og 

periodisk treningsvirksomhet. 

Bodø hovedflyplass skal nedlegges 

i takt med etableringen av den 

fremtidige kampflybaseløsningen. 

Bodø skal nedlegges som 

hovedflystasjon innen utgangen 

av 2016. 

Rygge flystasjon skal nedlegges 

innen utgangen av 2014. Drift av 

helikopter til støtte og beredskap 

for Forsvarets spesialstyrke og 

redningshelikopterberedskap skal 

videreføres på Rygge som 

detasjementer underlagt 

Bardufoss flystasjon. Detasjementet 

skal drifte det antall 

helikopter som er nødvendig for å 

opprettholde beredskapen og 

samtidig gir lavest mulig driftskostnader. 

Forsvarets EK 

støttesenter (FEKS) skal flyttes til 

Ørland flystasjon og integreres 

med øvrig analysekapasitet når 

denne er etablert. 717 skvadron 

med DA-20 skal flyttes til 

Gardermoen flystasjon innen 


Luftforsvarets stasjon Mågerø 

skal legges ned. Luftforsvarets 

programmeringssenter skal flyttes 

til Reitan, hvor det skal etableres et 

nasjonalt luftoperasjonssenter. 

Luftforsvarets kontroll og 

varslingsskole skal flyttes til 

Sørreisa. Tiltakene skal gjennomføres 

snarest og senest innen 


FSJen skal fremsende en 

tilrådning til FD senest innen 

utgangen av 2014, vedrørende en 

ny innretning på utdanningen og 

kompetanseutviklingen i 

Luftforsvaret. Det skal vurderes 

om den tekniske utdanningen i 

framtiden bør gjennomføres 

samlokalisert med de operative 

miljøene i Luftforsvaret og om det 

er hensiktsmessig å samkjøre mer 

BFO-SKOLeN GJeNNOMFøRTe KURS På OSCARSBORG 

Tillitsvalgte fra BFO lokalforeninger deltok på kurs i retorikk og 

forhandlinger. 

Retorikk og forhandlinger er modul 3 i den gjennomgående tillitsvalgtutdanningen. 

I flotte omgivelser på Oscarsborg fikk deltakerne en innføring i 

retorikk og forhandlinger. 

Programmet har vært omfattende med teori, praktisk trening, ulike 

oppgaver og caser. 

«Dette er kunnskap og kompetanse som er viktig både i dagliglivet, 

men ikke minst i jobb og tillitsvalgtrollen», uttaler en av deltakerne etter 

kurset. På kvelden var det hyggelig sosialt samvær og en flott omvisning 

i historiske omgivelser med BFOs «one and only» Ragnar Dahl. 

Neste kurs BFO-skolen: 

«Media og kommunikasjon» 

Tid: 25-27 september 

Sted: Fredriksten festning i Halden 

av den tekniske utdanningen med 

det sivile markede. 

Banak skal ifm nedleggelsen av 

Bodø hovedflystasjon, underlegges 

en annen flystasjon. 

Heimevernet 

HVs organisasjon skal justeres 

innenfor en ramme på totalt 45 

000 mannskaper i Land-, Sjø- og 

LHV, hvorav inntil 3 000 mannskaper 

i innsatsstyrkene og inntil 42 

000 mannskaper i områdestrukturen. 

Tiltaket skal gjennomføres 

innen utgangen av 2016. Strukturen 

gjennomgås for tilpasning 

av KOP i løpet av 2013 for 

ivaretakelse av oppdrag og 

tilpasning av materiell og logistikk. 

SHV-kommandoens operative 

ansvar, samt SHV-gruppe NORD 

og SHV-gruppe SØR skal avvikles 

innen utgangen av 2013. Taktisk 

ledelse og styring av SHV ivaretas 

etter dette av fire territorielle 

distriktsstaber. Utdannings- og 

kompetansesenterelementet av 

SHV-kommandoen skal videreføres. 

Operativ plan- og ledelsesevne 

ved fire av distriktene vil bli styrket 

for overtagelse av dette ansvaret. 

SHVs kommandostruktur endres, 

ved at SHV kommandoen legges 

ned. 

Reine-fartøyene skal innen 1. 

januar 2013 avvikles i HV og 

overføres til Sjøforsvaret, herunder 

ett fartøy til Kystvakten. 

Ragnar.dahl@bfo.no

FORSVARSSTABeN 

eNIG MeD BeSO 

BFOs «yngreavdeling» BESO (Befalselevenes 

Samarbeidsorgan), har i brev til 

Forsvarsstaben reagert på urimeligheten 

i at UBer ikke lenger beskikkes til 

sersjanter/kvartermestere etter 12 

måneders tjeneste. 

Beskikkelse som sersjant etter endt UB 

utdanning og nytteperiode. 

Den 13. mai fremsendte (BESO et skriv 

vedrørende endringen i Forsvarets 

personellhåndbok om tilbakeføring i 

grad etter endt UB utdanning og 

nytteperiode. Ut i fra dagens regelverk 

tilbakeføres UB- utdannede, etter endt 

nytteperiode og totalt 12 måneders 

tjeneste, til fast grad korporal eller 

konstabel. BESO har tatt denne saken 

opp på prinsipielt grunnlag og krever at 

UB- utdannede beskikkes til fast grad 

sersjant/kvartermester etter UB 

utdanning og endt nytteperiode. «Det er 

svært gledelig å registrere at Forsvarsstaben 

på grunn av BESOs henvendelse, nå 

har gitt sitt tilsvar, der dette vil bli 

gjenstand for en formalisering mellom 

de sentrale partene etter sommeren», 

sier Lars Andreas Irgens på vegne av 

BESO til Offisersbladet. 

Jimmy Bjerkansmo 

BLINDGJeNGeRAVTALe På PLASS! 

BFO vil på årets temakonferanse sette fokus på utdanning, befalsordning og 

kompetanse i forsvarssektoren. Påmelding på www.bfo.no / min side/ kurs. 

Personell som ønsker å være med og som ikke er medlem av BFO; 

påmelding til lars.omberg@bfo.no 

BFO dekker reiseutgifter for tillitsvalgte. 

BFO ønsker velkommen til årets temakonferanse! 

Takket være utrettelig arbeid opp mot Fornyings- og administrasjonsdepartementet, og i 

motvind i forhold til andre aktører, klarte Kristine Sandvik i YS Stat før ferien å lande avtalen 

om blindgjengerrydding i skytefelt. 

Det har i mange år vært et evig tilbakevendende diskusjonstema hvordan man skal 

innrette arbeids- og hviletid, og selvfølgelig også kompensasjon, når militært personell blir 

beordret til rydding av skytefelt som skal tilbakeføres til det sivile samfunn. Nå er endelig en 

avtale på plass, og BFO takker YS Stat ved Kristine Sandvik for godt utført arbeide! 

Til Offisersbladet sier Kristine Sandvik at denne spesielle typen tjeneste selvsagt krever litt 

ekstraordinær arbeidstid. BFO og YS Stat har hatt en god dialog om dette hele våren. Det har 

imidlertid tatt tid å få forståelse for dette hos alle parter. Samtidig har vi vært opptatt av at 

avtalen måtte beskrive et godt vern av de arbeidstakere som tar denne type tjeneste. Det er 

viktig at sentrale parter får nøyaktig informasjon om hva slags arbeidstid som er nødvendig, 

og hvorfor tjenesten tilsier dette. “YS Stat godkjenner stor grad av fleksibilitet når det er til 

beste for tjenesten og medlemmene, men belastende arbeidstidsordninger må imidlertid 

aldri brukes for å dekke opp for manglende personell eller trange budsjetter”, avslutter 

hovedsammenslutningens forhandlingsleder. 

Unntaket fra arbeidstidsbestemmelsene under blindgjengerrydding vil gjelde alt militært 

og sivilt personell som deltar i aktiviteten, og åpner for at man inntil to uker sammenhengende 

kan arbeide inntil seksten timer daglig. Slike arbeidsuker kan ikke overstige fem pr år, 

og at man mellom ryddeøkter av to ukers tjeneste har ett opphold på minimum en uke før 

man på nytt disponeres til denne type tjeneste. Det er selvfølgelig en avtale på gang om 

kompensasjon for denne type tjeneste, og denne skal inngås mellom partene i Forsvaret. I og 

med at denne ennå ikke formelt er underskrevet er BFO forhindret fra å gjengi innholdet, 

men avtalen vil bli lagt ut på BFOs hjemmesider så snart den foreligger i elektronisk form. 

Tekst: JimmyB; foto: FMS 

Hva skjer? 


33

Hva skjer? 

HVA SKJeR På TARIFFOMRåDeT SOMMeReN OG HøSTeN 2012 

Det meste vi informerer om er fortsatt under forhandlinger, og BFO 

kan ikke si mye om detaljene i avtalene, men vi vil allikevel forsøke å 

gi en liten oppdatering på pågående arbeid på tariffområdet i BFO´s 

sekretariat. Følg med på www.bfo.no for å holde deg oppdatert på 

den videre utviklingen. Vi skal sørge for å publisere nyheter så snart 

det er noe å melde. 

Ny Arbeidstidsavtale for forsvaret - ATF 

Her har arbeidet pågått siden begynnelsen av januar. BFO har jobbet 

mye sammen med Forsvaret og de andre organisasjonene for å enes 

om en god tekst i avtalen, hva som skal med, og hva vi ikke skal ta 

med. Hensikten til alle parter er å forenkle avtalen i forhold til 

dagens ATM, uten at det skal gå på bekostning av kvaliteten på 

avtalen. Hele perioden fra januar, og frem til like før sommerferien 

var vi enig om å kalle det arbeidsmøter, men nå er vi gått over i 

forhandlingsmodus. Forsvaret kom med tilbud nummer en, BFO 

kvitterte og leverte krav nr en. Etter det har Forsvaret kommet med 

tilbud nummer to,, og i skrivende stund har BFO levert vårt krav 

nummer to. Vi er fortsatt mest på tekstdelen av dokumentet, men vil 

snart gå inn i den trolig mest krevende fasen hvor vi skal bli enige om 

kroner og timer. 

Lønnsoppgjøret 2012 

Nye lønnsrammer LR 35 og 38. BFO sekreteriatet har fått mange 

IVeRKSeTTING AV LANGTIDSPLANeN 

Statsråd Espen Bart Eide la før ferien frem Iverksettingsbrevet for 

Forsvarssektoren (IVB) for de kommende fire år. IVB er FDs oppdrag 

til de underliggende etater. Her omtales oppgaver, tiltak og rammene 

for etatenes virksomhet i perioden 2013–2016. 

Her konkretiseres noen av de endringstiltak som kommer som et 

resultat av stortingsbehandlingen av St. prp. 73 S (2011–2012). FD gir 

i IVB sin tidsfasing av tiltak i Luftforsvaret og de andre delene av 

Forsvaret. Kompetansereformen får også i IVB god plass og beskriver 

både fremdrift, organisering av arbeidet samt hvilke fokusområder 

kompetansereformen vil ha. Det er særlig fem områder som vil stå i 

fokus under det videre arbeidet: 

1 kompetanseorganisasjon og strategisk kompetanse-styring 

2 utvikle og anvende kompetansen 

3 behovsorienterte strukturer, systemer og prosesser 

4 strategisk ledelse 

5 samhandling med samfunnet for øvrig. 

BFO er forundret over at revidering/gjennomgang av befalsordningen 

noe overraskende ikke er omtalt i IVB. Dette i sterk kontrast til 

Stortingets klare forventninger som er synliggjort i Innst. 388 S. 

Avdelingsbefalsordningen videreføres uendret gjennom IVB, og FD 

synliggjør ingen vilje eller ambisjon om å ta opp aldersgrensen på 35 

år til diskusjon. 

Dette i sterk kontrast til Ap - representant Eva Kristin Hansens svar 

på direkte spørsmål om hvordan Ap i sin tid kunne stemme for en 

slik aldersgrense, og hennes svar var at dette var et faktum hun 

beklaget. BFO legger til grunn at befalsordning blir et naturlig tema i 

reformen, og at IVB ikke er en bevisst neglisjering av Stortingets 

intensjoner og vedtak. 

BFO har tidligere uttrykt undring over at FD ikke har valgt å ha en 

dialog med tjenestemannsorganisasjonene i forkant av at denne nå 

gjøres kjent for alle. BFO har etterspurt en slik dialog gjentatte 

ganger de siste månedene, men registrerer at FD ikke er synlig 


spørsmål etter at vi sendte ut ny lønnsfolder etter vårens lønnsoppgjør. 

Som dere har sett har vi fått to nye lønnsrammer som er kalt LR 

35, løytnant 2 og LR 38, kaptein 2. De fleste spørsmålene vi har fått 

er; når kan jeg få det. Partene i lønnsoppgjøret: FAD, og for vår det 

YS-Stat, ble enige om at vi kunne ta disse rammene slik de ser ut i 

lønnsfolderen i bruk. Forutsetningen er at vi blir enige med Forsvaret 

om bestemmelser rundt bruken av rammene. I skrivende stund har 

vi hatt to møter med Forsvaret og vi har stor grunn til å tro at dette 

blir en god avtale. Vi er også enige om at målet er å få dette inn i 

Statens lønnsplanhefte som er en del av Hovedtariffavtalen. 

Lokal lønn i Forsvaret 

Innledende møte ble avholdt mellom Forsvaret og de som møtte opp 

av de 29 forbund og organisasjoner som har partsrettighet i henhold 

til Hovedtariffavtalen. Etter årets oppgjør er det avsatt 1 prosent til 

det lokale oppgjøret i Forsvaret pluss 0,1 % i resikulerte midler med 

virkningstidspunkt den 1. september. Partene vil sette seg sammen i 

begynnelsen av september for å bli enige om hvordan årets pott skal 

fordeles. I dette ligger hvor mye som skal brukes på særavtaler, 

likeledes hvor stor del av potten som skal brukes på gruppejusteringer, 

og til slutt hvor mye penger som skal fordeles på DIFéne for 

lokal behandling. 

Oblt Even Mølmshaug Forhandlingsleder BFO 

opptatt av våre innspill. BFO setter nå sin lit til at Forsvarssjefen og 

etatssjefene for øvrig, nå legger til rette for gode inkluderende 

prosesser for implementering av oppdragene gitt i IVB. Vi er klar til å 

bidra til realisering og til å ivareta våre medlemmers rettigheter i de 

forestående endringene, sier leder BFO Eivind Røvde Solberg til 

Offisersbladet. 

Jimmy Bjerkansmo/BFO

Hva skjer? 

BFO STøTTeT KRIGSSKOLeNS JeNTeLAG I HOLMeNKOLLSTAFFeTTeN 

Den 12. mai ble Holmenkollstafetten nok en gang gjennomført i Oslo, og 

Krigsskolen stilte i år med et rent jentelag i klassen Kvinnelige Studenter. 

Etter flere år med en lav kvinneandel på Krigsskolen og stor konkurranse for 

å komme med på løpelaget kunne vi i år fylle alle etappene. Tanken bak 

påmeldingen var selvfølgelig konkurransen i seg selv, men også å kunne 

gjøre noe sammen på tvers av kullene. Etappene ble fylt av kadetter fra KS 

Kvalkurs, Sivile Studier, Ingeniør og Operativ på alle årstrinn, samt en sprek 

idrettsoffiser. 

Været var upåklagelig og stemninga i løypa var enorm. En av deltakerne 

slet dog med å finne riktig start for sin etappe, noe som resulterte i at noen 

andre fikk et ufrivillig og overraskende bakkeløp. Likevel hevdet jentelaget 

seg bra blant de 14 lagene i klassen, og dro inn to andreplasser og to 

tredjeplasser på etappene. Totalt ble laget nummer 5 i sin klasse, og selv om 

det kun var knappe 30 sek opp til fjerdeplassen, var jentene strålende 

fornøyd med å ha slått Politihøyskolens idrettslag. Dette motiverer selvfølgelig 

til å gi enda mer gass neste år! Som seg hør og bør ble stafetten 

avsluttet med en bankett og god feiring, en feiring vi selvfølgelig vant! Vi 

takker BFO for støtten til arrangementet! 

Tonje Nordengen/Krigsskolen 

ReVIDeRT NATO – AVTALe! 

Befalets Fellesorganisasjon har sammen med de andre partene i 

Forsvaret revidert Særavtale om vilkår for personell som tjenestegjør 

ved stasjoner, NATO-staber og andre enheter i utlandet. 

BFOs forhandlingsleder gir uttrykk for at han er mellomfornøyd 

med resultatet, men ser likevel noen lyspunkter som det er grunn 

til å være fornøyd med. 

Det er bra at familieprofilen er ytterligere styrket, og det er 

særdeles bra at et gammelt «gnagsår» nå er leget ved at alt 

flygende personell får sitt flybesetningstillegg iht Kompensasjonsavtalen. 

De viktigste endringene i avtalen er at enslige og personell med 

forhøyet adskillelsestillegg får øket hjemreisedekningen fra en til 

to reiser per år og at kompensasjonstillegget for medfølgende 

samlivspartner er økt til kr 32 000,- per år. 

Det er også lagt inn en økning i forhøyet utenlandstillegg 

(137 %), og en økning i dekningen av skoleutgifter og barnehageutgifter 

for medfølgende barn. 

Avtalen gjelder fra 1. januar 2012 til 31. desember 2013 med 

diverse satsreguleringer 1. juli 2012, 1. januar 2013, 1. april 2013 

og 1. juli 2013. 

BFO vil legge ut protokollen når den foreligger, og den nye 

avtalen når den har undergått en redaksjonell gjennomgang. 

Jimmy Bjerkansmo/BFO 

MARKeDSPLASSeN 

Her kan våre lesere gratis sette inn små 

rubrikkannonser hvis de har noe til salgs, som 

kan være interessant for andre. Dette kan være 

uniformer, uniforms effekter, eller lignende. 

Gallauniform selges 

Gallauniform (inf) str 56 målsøm. 

Jakke, bukse, lue, skjorte og to par hansker. 

Nesten ikke brukt, og fremstår som ny. 

Ta kontakt på telefon 99 09 49 87. 

BNS 

fremtiden er i boks 

Kontorcontainere • Sidedørscontainere • Innredede containere 

Integrert krokløft • Rammeavtale fraktcontainere • Spesialtilpasning 

Tel: +47 22 90 92 50 | www.bns.no | salg@bns.no 


35

Hva skjer? 

10 Nye åR MeD OMSTILLING FOR LUFTFORSVAReT 

BFO har alltid vært og er fortsatt svært opptatt 

av å ivareta de ansattes tjenestelige behov 

og rettigheter i alle forsvarsgrener. Så også 

behovet for rettidig informasjon om blant 

annet status, planer og fremdrift i den stadig 

pågående omstillingen. Nå var tiden kommet 

for å få noen svar fra ledelsen i Luftforsvaret. 

Leder BFO Eivind Røvde Solberg og undertegnede fikk møte stabssjef 

Luftforsvaret, brigader Atle Bastiansen, på Rygge flystasjon. Bakgrunnen 

for vårt besøk, var utallige henvendelser fra medlemmer med en 

stadig økende frustrasjon over det dem føler er informasjonssvikt. 

Dette kommer spesielt fra miljøene i Bodø, Mågerø og Ørland, som nå 

er irriterte og frustrerte over manglende informasjon om hva som skjer, 

og hvilke iverksettingsplaner Luftforsvaret har i forbindelse nedleggelse 

av Bodø hovedflystasjon, Mågerø kontroll og varslingsstasjon, samt når 

opprustingen av Ørland hovedflystasjon skal starte og endringene på 

Rygge. 

BFO/Offisersbladet ønsker å bidra til at slik informasjon nå kommer 

ut så raskt som mulig, og i løpet av et halvannen times informativt og 

hyggelig møte med stabssjefen, fikk vi da også mye informasjon, men 

fortsatt ikke en klar plan, med milepeler for omstillingen. Stabssjefen i 

Luftforsvarsstaben sier at de til en viss grad venter på Forsvarssjefens 

4-års plan for virksomheten i Forsvaret, for de begynner å ta de store 

avgjørelsene, og gå ut med sine planer. For det er i perioden 2013-2016 

at de fleste tiltakene skal iverksettes og sluttføres. 

-Det er gjort mye tankearbeid allerede, og vi er opptatt av så vel 

økonomien, som hvordan denne kraftige omstillingen av Luftforsvaret 

vil virke inn på den enkelte ansatte. Det er tross alt mellom 600 og 700 

mennesker som over tid skal forflyttes til annet tjenestested. I samråd 

med FST, vil vi fortløpende komme med målrettede tiltakspakker til de 

berørte, basert på hva hvert enkelt miljø og enkeltpersoner har behov 

for, sier stabssjefen. 

Bastiansen sier videre at et stikkord i omstillingsarbeidet er 

involvering. Vi har tenkt å la luftvingene få et visst ansvar for iverksetting 

av omstillingstiltak. Det er tross alt de som føler hvor skoen 

trykker. Vi er også meget oppmerksomme på faren for å miste viktig 

kompetanse underveis i omstillingsprosessen, og vil komme opp med 

overgangsordninger for de involverte, som blant annet ordninger med 

en trinnvis forflytning av enkelte avdelinger, og eksempelvis noe 

fjernarbeid i en overgangsfase. Slike og andre omstillingstiltak vil ha en 

pris, og det er viktig å fokusere på tiltak for å beholde personellet, blant 

annet fordi dette er billigere enn å utdanne nye til det samme 

erfaringsnivået, sier han. Uansett må vi i deler av omstillingsperioden 

regne med en lavere produksjon av for eksempel antall flytimer. 

BFO er smertelig klar over at Luftforsvaret står overfor den største 

omstillingen noen sinne. Vi kan bare nevne utfasing av Lynx, anskaffelse 

og innfasing av fregatt- og kystvakthelikopteret NH-90, utfasing av 

F-16, samtidig med innfasing av det nye kampflyet F-35, innføring av 

nytt redningshelikopter, mulig utskifting av Bell 412 helikopteret, 

nedleggelse av Bodø hovedflystasjon, kraftig opprusting av Ørland 

hovedflystasjon, opprusting av Evenes for QRA-oppdraget, nedleggelse 

av Mågerø kontroll og varslingsstasjon og overføring av oppgavene til 

Sørreisa og FOH samt endringene ved Rygge flystasjon og flytting av 

Luftforsvarets ledelse. Alt dette frem til 2016, pluss noen år i tillegg til 

alle våre F-35 er levert. 

Stabssjefen blir litt mer alvorlig når spørsmålene fra leder BFO 

fortsatt strømmer på, og alle utfordringene er brettet ut. La meg 


Stabssjef Luftforsvaret, brigader Atle Bastiansen, presse- og informasjonsoffiser 

kaptein Ola Christensen og leder BFO Eivind Røvde Solberg i 

samtale på stabssjefens kontor på Rygge. Redaktøren står som vanlig bak 

kameraet, der han trives best. 

eksempelvis ta nedleggelsen av Bodø hovedflystasjon begynner han. 

Det er en utfordring å spleise kampflymiljøet på 331 og 332 skvadron 

på Bodø, med 338 skvadron på Ørland. De har som kjent vært 

”konkurrenter” i mange år. Når det gjelder videre fremtid for Bodø, 

diskuterer vi en ordning hvor vi selv etter formell nedleggelse, beholder 

noe teknisk produksjon rundt våre F-16, frem til alle F-16 er utfaset 

(2020?). Det er viktig at vi så snart som mulig kommer i gang med 

planlegging og oppstart av bygging av boliger og kontorlokaliteter på 

Ørland og ved FOH/Reitan, og vi ønsker i størst mulig grad å unngå 

midlertidige løsninger. Vi må også innse at den store økonomiske 

gevinsten ved å nedlegge Bodø hovedflystasjon, Mågerø og Rygge, ikke 

kommer før all EBA er avhendet, presiserte brigaderen. Videre ga han 

også uttrykk for en viss bekymring for å flytte fra et velfungerende 

ledelsesbygg på Rygge, og at det bare er generalinspektøren med en 

tilpasset stab, som i 2014 flytter til Reitan. Da hadde det vært mer 

hensiktsmessig å flytte hele Luftforsvarsstaben, avsluttet stabssjefen i 

Luftforsvarsstaben Atle Bastiansen. 

Oppsummert fikk vi mye informasjon, og gode tanker som Luftforsvarsstaben 

har gjort seg, men tør stille spørsmålet om hvorfor dette 

ikke har materialisert seg i mer konkrete planer enda? Kom avgjørelsen 

i Stortinget ”som julekvelden på kjærringa” for Luftforsvaret? 

Tekst & Foto: Einar Holst Clausen 

Fra Omstillingskoordinatoren i Luftforsvaret 

Hva har vi gjort til nå, og hva har vi tenkt å gjøre denne høsten. 

Dette har jeg enda ikke full oversikt over, men vi prøver å 

identifisere de tiltakene som ligger nærmest i tid og her er noen 

eksempler: 

Forankre en strategi og visjon for omstillingsløpet hos GIL og 

hans ledergruppe på Forum 3 luft medio september (fokus på 

ledelse). Iverksette en analyse av NAOC etableringen sammen med 

FOH, Cyberforsvaret og andre berørte DIFer. Iverksette en analyse/ 

vurdering av flyttingen av GIL med tilpasset stab til Reitan, i dialog 

med FOH og LKM Bodø. Iverksette en analyse/vurdering for 

flyttingen av DA-20 fra Rygge til Gardermoen, og iverksette en 

analyse/vurdering for tidlig etablering av FOB Evenes for F-16 

operasjoner 

Ingard Moe/Oberst 

Omstillingskoordinator/LST

Hva skjer? 

BeMeRKeLSeSVeRDIG KADeTTReSPONS - SKOLeUTReDNINGeN 2012 

Har du gått på krigsskole, eller vurdert å gjøre det? Da har du kanskje 

fått med deg at vi har tre av dem, og du har derpå kanskje spurt deg 

om det er noen forskjeller ved det å være kadett fra skole til skole. 

Siden ingen har prøvd å være kadett over tid på alle tre skolene, er 

det noen deler av opplevelsen som blir litt vanskelig å sammenligne. 

Det har KAFO gjort noe med. For å peke på muligheter som 

skolene har til å lære av hverandre, samt å forsterke KAFOs eksisterende 

budskap til skoleledelsene, har vi gjennomført en landsdekkende 

spørreundersøkelse for kadetter. 

Utredningen har en drøftingsdel der resultatene er grundig 

behandlet av KAFOs lokalstyrer som har kjennskap til forholdene 

ved sin skole og anbefaler tiltak tilpasset situasjonen. I tillegg følger 

en egen, grundig utredning av SNU-ordningen ved SKSK og de utfordringene 

som finnes ved den i dag. 

I utredningens vedlegg B har vi stilt opp en rekke diagrammer 

som illustrerer forskjeller mellom svar fra kadettene på de tre 

skolene. Søylene gir prosentvis oppslutning om svaralternativet 

blant kadettene ved den respektive skole. Dette mener vi illustrerer 

tydelig noen viktige forskjeller mellom skolene. 

Som eksempel kan jeg ta frem svaret på spørsmål 27. Her kan 

leseren og skoleledelsen velge selv hvordan diagrammet skal tolkes. 

Kanskje kadetter ved SKSK er unødvendig bekymret? Kanskje det 

finnes en reell grunn til bekymring? Hva ville et ”sunt” resultat på 

dette spørsmålet være? Uansett mener jeg resultatet er bemerkelsesverdig, 

især hvordan det kan være så stor forskjell på skolene. KAFO 

har gjennom undersøkelsen levert et godt grunnlag for diskusjon i 

alle tre forsvarsgrener. Dette kan også sees i lys av spørsmål 23, der 

SKSK skiller seg ut ved at hele 70 prosent av kadettene mener skolen 

oppfordrer kadettene til å påta seg for mange verv ved siden av 

fagene. 

På HJUL MeD BFO I RAUMeRRITTeT 

Det er mange andre godbiter å ta tak i i utredningen også. 

Tydeligvis har kadettene ved KS en litt annen oppfatning av 

skolesjefens tilgjengelighet enn på de andre skolene. 80 prosent 

opplever ham som utilgjengelig på KS, mot tilsvarende drøye 20 

prosent på begge de andre skolene. Hva er bakgrunnen for det mon 

tro? 

Utredningen er tilgjengelig for alle som lurer på flere forskjeller 

mellom skolene og drøftingen av de mulige årsakene til dette. Den 

kan lastes ned fra www.BFO.no. KAFO takker alle kadetter som har 

bidratt i undersøkelsen! 

Av Lt Joakim Ramse, NK KAFO 

Raumerrittet gikk av stabelen lørdag 9. juni, og Team BFO stilte i lagskonkurransen 

”Olav Digre”. 

Team BFO besto av BFO medlemmene Bård Vereide og Jørgen Thorshaug-Wang, 

som begge jobber som piloter i Luftforsvaret. Foruten å dele interessen for fly, er vi 

også lidenskapelig interessert i sykling. 

Vi har trent og konkurrert individuelt i mange år, men fant ut at vi skulle slå oss 

sammen og prøve noe nytt. Lagskonkurranse gir et mer sosialt preg på sykkelopplevelsen, 

og samarbeid er en vesentlig faktor for å lykkes. Befalets Fellesorganisasjon 

støttet oss med nødvendige sponsormidler, og viste at de ikke bare er gode støttespiller 

i hverdagen som piloter i Luftforsvaret, men også på sykkelsetet gjennom Romeriksåsen. 

Bård er tidligere jagerflyger på F16, og flyr nå Hercules ved 335 skvadronen på 

Gardermoen. Bård sykler året rundt, og er som oftest å se på toppen av resultatlistene. 

Jørgen er helikopterpilot ved 330 skvadronen på Rygge, og har tidligere fløyet Bell 

412 og Lynx. 330 skvadronen har et svært aktivt sykkelmiljø, hvilket skaper godt 

samhold og mange kollegiale tvekamper. 

Årets Raumerritt ble av det kalde og våte slaget, og det ble en tøff affære å komme helskinnet til mål. Team BFO hadde målsetting om å 

vinne årets lagskonkurranse, men vi måtte etter hvert se oss slått av et bedre lag. 

Raumerrittet ble i år kjørt motsatt vei, noe som ble godt mottatt av deltakerne. De første to milene ble kjørt på kupert asfalt, med mye 

lurekjøring og avventende taktikk. Alle lagene var opptatt av å spare seg til bakken fra Ås gård til toppen av Romeriksåsen. Som ventet ble det 

kjørt bra opp fra Ås gård, og det etablerte seg fire lag som kjempet i teten. Ved Gruvelia måtte vi ta en pause i ”pitstop”, for å fikse tekniske 

problemer. Siste halvdel gikk med til å kjempe om andreplassen. Vi kom ut av første lange og sugende terrengparti som nummer to, og økte 

avstanden bakover gradvis frem mot mål på Hellerudsletta. Totalt sett en sur og kald opplevelse, med påfølgende totaloverhaling av sykkel 

etter målgang. Med andre ord en ikke helt uvanlig sykkelopplevelse under norske forhold. Om kort tid er gjørme, regn og kulde glemt, og vi 

står klare på startstreken med nytt pågangsmot. 

Som trofaste BFO medlemmer vil vi takke for støtten i hverdagen som piloter. Vi vil også takke for støtte til deltakelse i Raumerrittet, og 

håper dette vil inspirere øvrige medlemmer til å sanke mil på sykkelen gjennom sommeren. 


37

Hva skjer? 

ROVDRIFT På ANSATTe 

Tillitsvalgte i Forsvaret varsler om rovdrift på 

ansatte. YS-leder Tore Eugen Kvalheim advarer 

mot en oppdemmet frustrasjon blant de 

ansatte. - Alle deler av Forsvaret har blitt 

underlagt kutt i årsverksrammene. Det går til 

syvende og sist ut over evnen til å løse 

oppdraget, og de siste årene har vi sett at 

situasjonen gjelder alle deler av Forsvaret. 

Situasjonen blir stadig mer akutt, uttalte 

Eivind Solberg, leder i Befalets Fellesorganisasjon, 

til avisa Klassekampen torsdag. 

Samtidig som forsvarsbudsjettet har økt jevnt 

de siste årene, har det blitt gjennomført kutt i 

årsverk. Store summer har gått med til 

modernisering og nytt utstyr, og de ansatte 

har måtte lide på bekostning av nye investeringer.- 

Vi har en personellstruktur i dag som 

fører til at de ansatte brenner lyset i begge 

ender. Mange forsvinner ut av Forsvaret og inn 

i nye jobber, og dette er en selvforsterkende 

spiral som fører til en større belastning på 

dem som blir igjen, sier Solberg. 

Befalets Fellesorganisasjon har ved flere 

anledninger varslet om problemene innad i 

Forsvaret. Solberg forteller at de opplever liten 

vilje til å gjøre noe med situasjonen. - Alle mer 

eller mindre erkjenner problemene, men 


svært få er villige til å se på løsninger som 

fungerer. Regjeringen og den politiske 

ledelsen i Forsvarsdepartementet har ikke tatt 

problemene på alvor, samtidig som man i 

Forsvaret har basert seg på rovdrift av 

enkeltpersoner. Dette er ikke en levedyktig 

strategi. 

YS-leder Tore Eugen Kvalheim, som selv har 

yrkesbakgrunn fra Forsvaret, trekker fram 

manglende midler til øving som en viktig 

grunn til at man nå sliter med manglende 

kompetanse. - Norge investerte i fem fregatter, 

hvor to av disse nå ikke seiler. Når man ikke 

har midler til øving, får man heller ikke inn 

den kompetansen som trengs, sier YS-lederen 

i et intervju med Klassekampen fredag. 

YS-lederen beskriver omstillingene i 

Forsvaret som helt nødvendige, men mener 

disse ikke har blitt fulgt opp med nødvendige 

midler til å utvikle kompetanse. - Årsaken er at 

man har sett for mye på moderniseringen, 

men ikke på personelldelen som skal betjene 

det nye utstyret. Selvfølgelig handler dette 

også om økonomi: Når arbeidssituasjonen 

oppleves vanskelig så er det ikke rart at man 

søker gode jobber andre steder, sier han. 

- Offiserer som yrkesgruppe er veldig lojale 

Instant Shelter 

www.obwiik.no 

mot sin arbeidsgiver. Likevel bør det ikke 

overraske forsvarsministeren at det har vært 

en oppdemmet frustrasjon over lengre tid, 

som det er helt uunngåelig at nå kommer til 

syne. Slitasjen og arbeidspresset er helt klart 

en viktig grunn til at mange slutter. 

YS-lederen mener omstillinger i Forsvaret 

har vært og er nødvendige, spesielt sett i lys av 

endringer i det sikkerhetspolitiske verdensbildet 

og Norges forsvarspolitiske rolle. 

Kvalheim påpeker at det må være en 

fornuftig balanse mellom målene politikerne 

setter for Forsvarets virksomhet og ressursene 

som tilføres. - Denne balansen må være et av 

premissene for den kommende kompetansemeldingen, 

som Regjeringen har varslet til 

Stortinget ved årsskiftet 2012/2013, sier han. 

- Regjeringen må synliggjøre hva de har 

tenkt å gjøre med den anstrengte personellsituasjonen 

som tynger Forsvaret. Det 

viktigste tiltaket er så snart som mulig å 

revidere befalsordningen, herunder se på de 

vervedes situasjon. Deretter må yrkesgruppens 

lønns og arbeidsvilkår gjennomgås slik at 

utstrakt bruk av gratis arbeid og lojalitet ikke 

er det som balanserer driften, sier han. 

Tore Eugen Kvalheim/leder YS 

Bruksområder: 

Bruksområder 

Forlegning 

Messer 

Verksted 

Lager 

Forlegning 

Messer 

Verksted 

Lager 

Selskap 

Ring 64 83 55 00

Kontaktinfo BFO 

Hva Hva skjer? 

skjer? 

Funksjon Navn Område Mobil Kontor e-post 

Leder Eivind R Solberg R Solberg 934 934 08 08 550 550 23 23 10 10 02 02 30 30 eivind.solberg@bfo.no 

Nestleder Jens Jens B Jahren B Jahren 930 930 05 05 202 202 23 23 10 10 02 02 31 31 jens.jahren@bfo.no 

Rådgiver Tom Tom Skyrud Medbest 473 473 87 87 648 648 tom.skyrud@bfo.no 

Forhandlingsleder Ragnar Dahl Dahl Medbest 934 934 98 98 520 520 ragnar.dahl@bfo.no 

Forhandlingsleder Rune Rudberg Medbest 934 934 20 20 377 377 rune.rudberg@bfo.no 

Forhandlingsleder Even Even Mølmshaug Tariff Tariff 990 990 94 94 678 678 even.molmshaug@bfo.no 

Forhandlingsleder Rolf Rolf J. Ledal J. Ledal Tariff Tariff 934 934 62 62 716 716 rolf.ledal@bfo.no 

Kompetanse-utvikler Lars Lars Omberg BFO-skolen 920 920 91 91 238 238 lars.omberg@bfo.no 

Sekretariatsleder Arild Arild Helgesen 934 934 99 99 445 445 arild.helgesen@bfo.no 

Organisasjonssekretær marked Lars Lars Kristian Danielsen 905 905 85 85 355 355 lars.kristian.danielsen@bfo.no 

Rekrutteringsansvarlig marked Lars-Andreas Irgens 988 988 82 82 958 958 lars.irgens@bfo.no 

Konsulent medlemsreg./forsikr. Mona Eriksen Rudberg 924 924 28 28 698 698 mona.rudberg@bfo.no 

IT IT Drift- og og arkiv arkiv ansvarlig Kyrre Felde 970 970 99 99 880 880 kyrre.felde@bfo.no 

Økonomileder Mona Skansen Audne 957 957 50 50 165 165 mona.audne@bfo.no 

Redaktør Offisersbladet Einar Holst Clausen Offisersbladet 928 928 14 14 251 251 offisersbladet@bfo.no 

Journalist/web ansvarlig Jimmy Bjerkansmo bfo.no 412 412 43 43 408 408 jimmy.bjerkansmo@bfo.no 

Sentralbord siv siv 23 23 10 10 02 02 20 20 23 23 10 10 02 02 20 20 

Sentralbord mil mil 0510 0510 5694 5694 0510 0510 5694 5694 

Telefaks siv siv 23 23 10 10 02 02 25 25 23 23 10 10 02 02 25 25 

Telefaks mil mil 0510 0510 5655 5655 0510 0510 5655 5655 

OMRÅDETILLITSVALGTE TELEFONER 

Funksjon Navn MIL MIL SIV SIV MOB FAKS e-post 

OTV OTV Nord-Norge Bardufoss Jostein Helge Flasnes Rikardson Flasnes (tir/tors) (tirs/tors) 

0580-7374 0580-3905 0580-7374 77 77 89 89 19 73 73 39 74 74 05 400 400 29 29 790 790 77 77 89 89 19 53 53 39 66 66 09 jostein.flasnes@bfo.no 

helge.rikardson@bfo 

jostein.flasnes@bfo.no 

OTV OTV Nord-Norge Skjold Jostein Helge Flasnes Rikardson Flasnes (man/ons/fre) (man/ons/fre) 0580-7286 0580-3905 0580-7286 73 77 73 99 99 19 52 52 39 32 32 05 400 400 29 29 790 790 77 77 89 89 19 53 53 39 66 66 09 jostein.flasnes@bfo.no 

helge.rikardson@bfo 

jostein.flasnes@bfo.no 

OTV OTV Nord-Norge Gunnar ‘ Lie Lie Eide Eide 0575-2416 0575-2368 77 77 89 89 11 24 24 23 16 16 68 400 400 29 29 791 791 76 76 11 11 23 11 23 45 23 45 69 gunnar.lie.eide@bfo.no 

OTV OTV Midt-Norge Morten Granhaug 0550-5232 73 73 99 99 52 52 32 32 928 928 11 11 172 172 73 73 99 99 52 52 33 33 morten.granhaug@bfo.no 

OTV OTV Midt-Norge Frøydis Refsvik Grindstein 0565-7394 75 75 53 53 73 73 94 94 412 412 22 22 214 214 75 75 53 53 73 73 95 95 froydis.grindstein@bfo.no 

OTV OTV Vest Vest Viggo Holm 0540-4010 55 55 50 50 40 40 10 10 400 400 36 36 653 653 0540-3487 viggo.holm@bfo.no 

OTV OTV Vest Vest John. L Strømseng L Strømseng 0540-3486 55 55 50 50 34 34 86 86 926 926 24 24 550 550 55 55 50 50 34 34 87 87 john.stromseng@bfo.no 

OTV OTV Indre Østland Johnny Håvard Soleng Støle 0502-2077 0502-2077 62 62 64 40 40 20 20 77 77 404 404 71 71 718 718 johnny.soleng@bfo.no 

havard.stole@bfo.no 

OTV OTV Indre Østland Grethe Bergersen 452 452 49 49 410 410 grethe.bergersen@bfo.no 

OTV OTV Viken Pål Pål A D A D Sævik 0510-9433 23 23 09 09 94 94 33 33 928 928 17 17 119 119 23 23 09 09 94 94 10 10 paal.savik@bfo.no 

OTV OTV Viken Tor Tor Gunnar Framnes 0510-9779 23 23 09 09 97 97 79 79 930 930 53 53 744 744 23 23 09 09 98 98 00 00 tor.framnes@bfo.no 

OTV OTV Utland Tor Tor Gunnar Framnes 0510-9779 23 23 09 09 97 97 79 79 930 930 53 53 744 744 23 23 09 09 98 98 00 00 tor.gunnar.framnes@bfo.no 

Offisersbladet 3739 

37

KAFO&BESO 

KAFO&BESO 

KJæRe KJæRE KADeTTeR 

KADETTER 

Da Jeg er vil sommeren starte med over å ønske og for alle mange et er kommer dette kan til vi å arbeide ikke ha noe med, av. hvor Det at vi også ønsker over å halvparten fremlegge våre av 

det riktig starten godt på nytt et nytt år og semester vel møtt med til synspunkter respondentene ovenfor ved Krigsskolen BFO og eksterne sier at i de Forsvaret. er redd for KAFO å bli 

nye nytt utfordringer, semester. Vi og i KAFO for noen er det utfordrer overarbeidet spesielt er uholdbart. BFO til å ta Her et må standpunkt skolene ta og tak være og tilrettelegge tydelige i 

KJæRE KADETTER 

starten landsstyre på noe er klare helt nytt. til å knekke Jeg vil i i denne større grad saken. for Ikke et bedre bare læringsmiljø. for oss i KAFO, Utredningen men for alle peker BFO også på 

derfor gang med 

Jeg vil ønske det 

starte alle gode 

med nye arbeidet, 

å ønske kadetter og 

alle som sine 

et kommer mye medlemmer som til er å arbeide positivt som ved kan 

med, de komme 

hvor tre skolene, til å bli 

vi ønsker for påvirket. 

å eksempel fremlegge de våre ulike 

har skal 

riktig startet gjennomføre 

godt ved nytt de år ulike vårt første 

og vel Krigsskolene 

møtt til synspunkter støttefunksjonene ovenfor ved BFO skolene og eksterne som er i med Forsvaret. på å bidra KAFO til at vår 

KAFO skal også starte planleggingen av vårens vakreste 

velkommen. møte sammen 

nytt semester. Dette med 

Vi i KAFO kommer NOFKA til i å bli utfordrer hverdag spesielt som kadett BFO blir til enklere. å ta et standpunkt Det er selvfølgelig og være ulike 

eventyr, KAFO vårkonferanse, som i år skal avholdes tydelige i 

starten forbindelse 

landsstyre på et med 

er helt klare nytt NAKA 

til kapittel, å knekke og i i denne divergenser saken. fra Ikke skole bare til skole, for oss men i KAFO, det er men her for vi har alle muligheten BFO til 

London. Tema og rammene rundt konferansen kommer til 

jeg (Nasjonalt 

gang anbefaler Kadettstevne) 

med det dere gode å suge arbeidet, til som dere i år 

og alle sine å se medlemmer hvordan det som blir gjort kan komme på de ulike til å skolene bli påvirket. og lære av 

å bli satt i løpet av første landsstyremøte, og det loves et 

de avholdes 

skal inntrykkene på Krigsskolen 

gjennomføre dere vårt vil første få i og Oslo. utnytte hverandre for å gjøre det enda bedre og fjerne friksjon i 

interessant tema og et spennende program. Hvis du ønsker 

arenaen Dette møtet KAFO skal også starte planleggingen av vårens vakreste 

møte sammen dere er nå svært 

med er på viktig 

NOFKA til å utvikle for 

i 

fremtiden. 

å delta på konferansen tar du kontakt med ditt lokalstyre og 

oss, for det er her vi setter dere agendaen eventyr, KAFO vårkonferanse, som i år skal avholdes i 

forbindelse og lære for 

med mest hvilke 

NAKA mulig. saker vi skal 

melder interesse. 

arbeide med i det kommende året. En viktig sak er 

London. Tema og rammene rundt konferansen kommer til 

(Nasjonalt Kadettstevne) som i år I november arrangerer KAFO sin Høstkonferanse. Dette er en 

samarbeid KAFO har i ett og år sammenslåing nå arbeidet å bli satt i løpet av første landsstyremøte, og det loves et 

avholdes med som Skoleutredningen, KAFO og NOFKA 

på Krigsskolen som kommer 

i Oslo. vi arena hvor medlemmene er med på å bestemme virksomheten 

til anser å arbeide som et tett svært sammen viktig arbeid, om i tiden interessant tema og et spennende program. Hvis du ønsker 

Dette som møtet belyser fremover. 

er svært ulikheter KAFO 

viktig ved har 

for de i 

Jeg vil avslutte med å informere om BFO-pakken og det 

til det nye styret som velges for den kommende perioden og sist 

forrige å delta på konferansen tar du kontakt med ditt lokalstyre og 

oss, forskjellige styreperiode 

for det Krigsskolene arbeidet 

er her vi setter og agendaen er ment mye med å utgis kvinners 

for hvilke årlig. Utredningen status i 

nye tillegget som har blitt tilført som nytt av året. BFO- 

saker vi skal men ikke minst, valg av nytt landsstyre. Her kan du som medlem 

Forsvaret, melder interesse. 

arbeide består av med vurderingen dette er noe 

i det kommende fra vi KAFOs skal videreføre, 

året. lokalstyrer og 

En viktig ved vi 

sak de har 

er tre en 

pakken omfatter nå også krigsrisiko-dekning under ulykkes- 

skolene, være med å påvirke hva det kommende styret skal fokusere på i 

representant 

samarbeid samt en nasjonal fra styret 

og sammenslåing spørreundersøkelse som skal delta 

som KAFO blant på årsmøtet 

og alle NOFKA kadetter til NvKB 

forsikringen. Dette er svært unikt og innebærer at ulykker 

kommer den kommende styreperioden. Jeg håper at det er mange 

(Nettverk 

til uavhengig for 

å arbeide av tett organisasjonstilhørighet. Kvinnelig Befal) rett før landsstyremøtet. 

som medfører varig medisinsk invaliditet blir økonomisk 

sammen om i tiden fremover. Dette presenteres KAFO har for i 

Jeg engasjerte vil avslutte ildsjeler med å som informere ønsker å om være BFO-pakken med på årets og Høstkonfer- 

det 

kompensert. Det finnes ikke et lignende tilbud for oss i 

forrige skolesjefene styreperiode ved de tre arbeidet skolene mye og hensikten med kvinners er å kunne status gjøre i 

nye anse tillegget og ikke som minst har at blitt det er tilført mange som som nytt er av interesserte året. BFOi 

å 

Forsvaret, og jeg ønsker å rose BFO for å ha utarbeidet dette 

Det 

Forsvaret, noen er forhold et spennende 

dette mer er sammenlignbare år vi går i møte, 

noe vi skal videreføre, mellom spesielt 

og skolene. med 

vi har en Årets tanke på pakken engasjere omfatter seg i KAFOs nå også arbeid krigsrisiko-dekning og ikke minst stille under til valg ulykkes- som 

for sine medlemmer. 

føringene 

representant utredninger som har kommer 

fra sine styret svakheter, som et 

som skal noe resultat 

delta som på kan av Forsvarssjefens 

årsmøtet begrunnes til NvKB i forsikringen. enten leder, Dette nestleder er svært eller styremedlem. unikt og innebærer Er dette at noe ulykker du kan 

fagmilitære 

(Nettverk begrenset for oppslutning råd. Mange 

Kvinnelig om kan 

Befal) spørreundersøkelsen tenke; hvorfor skal 

rett før landsstyremøtet. og kadettene at prosjektet som være medfører interessert varig i, ta medisinsk kontakt med invaliditet ditt lokalstyre blir økonomisk og meld deg på. 

mene har vært noe i oppstartsfasen. om dette? For For Hæren at skoleutredningen sin del vil en nedleggelse skal bli best av 

Jens-Alexander Tande 

kompensert. Sist men ikke Det minst finnes vil jeg ikke ønske et lignende dere alle tilbud lykke for til med oss i det 

2. Forsvaret, og jeg ønsker å rose BFO for å ha utarbeidet dette 

Det mulig bn med 

er er et vi støtteavdelinger 

spennende avhengig av år deres medføre 

vi går respons, mange 

i møte, og spesielt jeg oppfordrer utfordringer 

Leder KAFO 

med tanke derfor på kommende semesteret. Break a leg or something… 

som for sine medlemmer. 

føringene dere alle kommer til som å svare til å 

kommer på påvirke spørreundersøkelsen oss når vi skal ut 

som et resultat av når å arbeide 

Forsvarssjefens 

den blir ved utgitt på 

avdeling. 

fagmilitære deres skole. Dette er en utfordring som KAFO landsstyre 

råd. Mange kan tenke; hvorfor skal kadettene 

mene noe om dette? For Hæren sin del vil en nedleggelse av 

Jens-Alexander Jens-Alexander Tande Tande 

2. Skoleutredningen bn med støtteavdelinger 2012 peker medføre på flere forhold mange som utfordringer er viktige for 

Leder Leder KAFO KAFO 

som oss som kommer kadetter, til å og påvirke som vi oss er nødt når vi til skal å ta tak ut å i. arbeide Ventilasjon ved i 

avdeling. klasserom Dette er for er dårlig en utfordring og vil påvirke som læringsmiljøet KAFO landsstyre negativt, 

EN HEKTISK BEGYNNELSE 

Et nytt år innledes også med nye om forsvarets rekrutteringspolitikk med tanke på radikal 

befalselever. Den 15-30 januar ble kvotering. 

40 38 

det arrangert FOS vinter for 

EN HøSTKONFeRANSe HEKTISK BEGYNNELSE 

mange håpefulle OG kandidater. Nye Jeg 

BESOs viktigste oppgave er å ivareta alle befalselevers 

BeKJeNTSKAPeR 

var så heldig å få delta som 

interesser. Det er flere interesseorganisasjoner i og rundt 

Da Et er nytt nok år et innledes FOS over også og med jeg vil nye om blir forsvarets utsatt for rekrutteringspolitikk tyveri, ulykke eller om med du tanke ønsker på å få radikal støtte til 

puljefører og er videre imponert 

Forsvaret som jobber med vilkårene for befalselever. BESO 

begynne befalselever. med Den å gratulere 15-30 januar alle nye ble kvotering. forskjellige sertifikater og kurs. Vi i BFO ønsker å ta i mot så 

over nivået på kandidatene som 

viser til Høstkonferansen hvor det ble vedtatt at det skal 

befalselever det arrangert med FOS plass. vinter Det for har aldri mange som mulig av dere. 

kjempet om plass for en befalsut- 

opprettes en arbeidsgruppe som ser på mulighetene for en 

mange håpefulle kandidater. Jeg 

BESOs viktigste oppgave er å ivareta alle befalselevers 

vært vanskeligere å bli tilbudt plass, 

danning i Luft, Sjø eller Heime- 

sammenslåing av BESO og NEON. Jo større organ, desto 

var så heldig å få delta som 

interesser. Det er flere interesseorganisasjoner i og rundt 

det skal dere være stolte av. Vi er Den 2.-4. november er det duket for årets høstkonferanse på 

vernet. Å søke en utdanning i 

større påvirkningskraft vil en fagforening ha. Vi i BESO har nå 

puljefører og er videre imponert 

Forsvaret som jobber med vilkårene for befalselever. BESO 

også svært fornøyde med at FOS og Oscarsborg festning. Dette er et arrangement jeg oppfordrer alle 

forsvaret er meget attraktivt og 

utrykket hva vi mener om en sammenslåing og venter nå på 

over nivået på kandidatene som 

viser til Høstkonferansen hvor det ble vedtatt at det skal 

befalskolene tok til seg forbed- til å delta på! Her kan du være med på å ivareta og bestemme 

man skal være stolt av å være en av de heldige som kommer 

NEON sitt bidrag. 

kjempet om plass for en befalsut- 

opprettes en arbeidsgruppe som ser på mulighetene for en 

ringspotensialene befalselevene i befalselevenes rettigheter, samtidig som du er med på et 

igjennom. I den anledning ønsker vi alle nye medlemmer 

danning i Luft, Sjø eller Heime- 

sammenslåing av BESO og NEON. Jo større organ, desto 

Norge har delt med oss i BESO. På fantastisk sosialt arrangement. Du får dessuten et lite avbrekk fra 

velkommen! 

Utdanning ved befalsskolen gir per dags dato ingen studiepovernet. 

Å søke en utdanning i 

større påvirkningskraft vil en fagforening ha. Vi i BESO har nå 

grunn av dere var det i år langt færre eng. den En vanlige utdannelse befalskolehverdagen. ved befalsskolen Under gir kompetanse høstkonferansen innenfor 

forsvaret er meget attraktivt og 

utrykket hva vi mener om en sammenslåing og venter nå på 

skader enn i fjor. Dette skyldes at bestemmes dessuten neste års BESOstyre. Still til valg! I ettertid 

Vi i BESO har allerede hatt vårt første møte den 12-13 

en rekke fagområder, f.eks. ledelse, som kan relateres til sivile 

man skal være stolt av å være en av de heldige som kommer 

NEON sitt bidrag. 

allerede tidlig under opptaket ble det utdelt feltsko, slik at er jeg utrolig glad for at jeg selv stilte og jeg kan garantere at du 

desember. Dette møte ble brukt på å bli kjent med hverandre 

studier. BESO skal jobbe for at gjennomført befalsutdanning 

igjennom. kandidatene I den fikk anledning rimelig med ønsker tid til vi alle å gå nye inn medlemmer 

skoene på før ikke vil angre i ettertid. Dersom du kunne tenkt deg å delta er det 

og bearbeide sakene som befalselever fra BESO og NEON 

skal krediteres med studiepoeng. Forsvarets Høyskole (FHS) 

velkommen! 

Utdanning ved befalsskolen gir per dags dato ingen studiepo- 

feltuken. Vi håper dessuten at informasjonen som kom frem bare å snakke med din lokale tillitsvalgt så ordner han det 

presenterte under årsmøtet på Lillehammer. Mange viktige 

har nå bestemt seg for å nedsette en arbeidsgruppe som skal 

eng. En utdannelse ved befalsskolen gir kompetanse innenfor 

blant de ulike linjene korresponderer med hva dere i ettertid administrative. 

saker ble tatt opp og vi i BESO ser fram til et meget hektisk år. 

utrede hvorvidt deler av befalsutdanningen kan tilpasses krav 

Vi i BESO har allerede hatt vårt første møte den 12-13 

en rekke fagområder, f.eks. ledelse, som kan relateres til sivile 

har erfart – ikke bare helikopterrappelering og tanks eller 

Vi har nå utarbeidet et handlingsprogram som vi har sendt 

til høyere utdanning og akkrediteres som studiepoenggiv- 

desember. Dette møte ble brukt på å bli kjent med hverandre 

studier. BESO skal jobbe for at gjennomført befalsutdanning 

feilaktig informasjon – da disse skal ha blitt revidert etter Årets høstkonferanse er i motsetning til de siste årene ikke med 

videre til NEON slik at vi kan bli enige om et felles program. 

ende emner. Nestleder Lasse Fornes skal delta i denne 

og bearbeide sakene som befalselever fra BESO og NEON 

skal krediteres med studiepoeng. Forsvarets Høyskole (FHS) 

ønske fra tidligere elever. Fortsett med å gi tilbakemeldinger arbeidsgruppen. NOF, av ulike grunner. Han har Det tidligere vil i hvert jobbet fall ikke i vernepliktsverket 

ha noe negativ 

presenterte under årsmøtet på Lillehammer. Mange viktige 

har nå bestemt seg for å nedsette en arbeidsgruppe som skal 

til oss i BESO, det er med på å gjøre Forsvaret til en enda bedre innvirkning og vi i BESO gleder oss til å stifte nye bekjentskaper! 

Før jul var jeg i møte med sjef FOS, Eivind Troøyen , for å dele 

og har en utrolig relevant bakgrunn for en slik arbeidsgruppe. 

saker ble tatt opp og vi i BESO ser fram til et meget hektisk år. 

utrede hvorvidt deler av befalsutdanningen kan tilpasses krav 

arbeidsplass. 

erfaringer fra sommerens begivenhet på Kjevik. I den 

Vi har nå utarbeidet et handlingsprogram som vi har sendt 

til høyere utdanning og akkrediteres som studiepoenggiv- 

anledning lovet Troøyen oss plass under neste møte i 

Det nye styret i BESO har hittil presentert seg på flere 

videre til NEON slik at vi kan bli enige om et felles program. 

ende emner. Nestleder Lasse Fornes skal delta i denne 

Som befalselev er det viktig å forstå tidlig hva det innebærer å 

Tobias Brøndbo 

forbindelse med FOS sommer 2012. Vi har også vært i kontakt 

forskjellige plattformer. Vi er fornøyd med innsatsen hittil, 

arbeidsgruppen. Han har tidligere jobbet i vernepliktsverket 

melde seg inn i en fagforening. Å være medlem av BFO kan på 

Leder BESO 

med Michael Bruteig som er sjef for Forsvarets Media og 

men er fullt klar over hvilke steg som må tas for å få de 

Før jul var jeg i møte med sjef FOS, Eivind Troøyen , for å dele 

og har en utrolig relevant bakgrunn for en slik arbeidsgruppe. 

mange måter sammenlignes med å ha en far; Han gjør sitt 

Rekrutteringssenter for å diskutere ulike muligheter å gjøre 

innvilget. Men en ting er sikkert – vi er godt på vei! 

erfaringer ytterste for fra at sommerens din hverdag ikke begivenhet plages av på problemer Kjevik. I den som ikke skal 

forsvaret enda mer attraktivt. Vi utfordret samtidig Bruteig 

Leder BESO 

anledning lovet Troøyen oss plass under neste møte i 

Det nye styret i BESO har hittil presentert seg på flere 

forekomme og tar opp kampen på vegne av deg dersom noen er 


forbindelse med FOS sommer 2012. Vi har også vært i kontakt 

forskjellige plattformer. Vi er fornøyd med innsatsen hittil, 

urimelige. Han bidrar samtidig på den økonomiske siden hvis du 

med Michael Bruteig som er sjef for Forsvarets Media og 

men er fullt klar over hvilke steg som må tas for å få de 

Rekrutteringssenter for å diskutere ulike muligheter å gjøre 

innvilget. Men en ting er sikkert – vi er godt på vei! 

forsvaret enda mer attraktivt. Vi utfordret samtidig Bruteig 

Leder BESO 



BESO-LEDER: KAFO-LEDER:

ALT SOM gjELdER VOLVO på EkSpORT. 

Og LITT TIL. 

UTENLANdSBEORdRINg? 

VURdERER dU å kjØpE BIL på EkSpORT? 

VOLVO INTERNATIONAL CUSTOMERS SALES 

er en internasjonal salgsorganisasjon som selger biler til diplomater og militære 

som er på flyttefot. Prisene er meget gunstige, da bilene leveres rett fra fabrikk i 

Gøteborg. Vi har også mulighet til å levere biler i de fleste hovedsteder i Europa 

og USA. Bilene kan spesialtilpasses til de markeder de skal brukes/sluttbrukes. 

Bilia Økern: Økernveien 115, Oslo. 

Magnus Bjørseth Diplomat Sales Manager. Phone: + 47 415 68 318. 

E-mail: magnus.bjorseth@bilia.no 

www.bilia.no

Tilbakeblikk 

FRISTATeN IRLAND 

Av Trond sæTre 

Det berømte påskeopprøret i 1916 manglet støtte i det brede lag av 

befolkningen, og endte med knusende nederlag for opprørene. Likevel 

blir hendelsen sett på som et vendepunkt i kampen for irsk 

selvstendighet. Ikke minst fordi den førte til økt oppslutning om den 

militante delen av den irske separatistbevegelsen. 

Uavhengighetsstriden eskalerte så snart separatistpartiet Sinn Fein 

hadde vunnet det irske parlamentsvalget i desember 1918. Alt den 21. 

januar samlet det første Dáil, dvs. det Sinn Fein-dominerte parlamentet, 

seg for å lese opp den irske uavhengighetserklæringen. Samme dag ble to 

medlemmer av Royal Irish Constabulary (RIC) drept av paramilitære fra 

Irish Volunteers. Angrepet var ikke beordret av Sinn Fein eller Dáil, men 

hendelsen førte til at uavhengighetserklæringen uunngåelig ble etterfulgt 

av krig. 

Enda mer uunngåelig ble krig da Dáil valgte å anerkjenne Irish 

Volunteers som Irlands offisielle hær, med det påfølgende navnebyttet til 

Irish Republican Army - IRA. President Eamon de Valera erklærte i april 

1919 at «For øyeblikket er det bare én legitim myndighet i Irland, og det 

er den irske republikks valgte regjering.» 

Valera fikk inn for konvensjonell krigføring, fordi dette ville legitimere 

kampen i internasjonale øyne. Men den nyutnevnte etterretningssjefen 

for IRA, Michael Collins, mente det var upraktisk, basert på erfaringer fra 

påskeopprøret. Collins hadde deltatt i opprøret og bare så vidt unngått 

dødsstraff for det. Han var overbevist om at IRAs beste sjanse var å 

utkjempe geriljakrig. Inspirert av taktikker fra boerkrigen gjennomførte 

IRA kjappe raid uten uniformer. Tjenestemenn som jobbet for 

regjeringen i London ble bevisst og konsekvent utpekt som mål, både for 

attentat og boikotter; Det går historier om at RIC-folk måtte true 

kjøpmenn med våpen for å få handle hos dem. Lynangrep på isolerte 

RIC-stasjoner førte til at RIC trakk seg helt tilbake mange steder på 

landsbygda, og IRA kunne komme inn og overta. Den britiske 

administrasjonen falt sammen mange steder i Irland 

Her bør det legges til at selv om Sinn Fein valgt parlamentsvalget, var 

IRA sine voldshandlinger til å begynne med svært upopulære i den irske 

befolkningen. Først da britiske myndigheter begynte å slå hardt tilbake, 

snudde opinionen. Verst rykte hadde de såkalte Black and Tans, 

paramilitære styrker som ble rekruttert for å hjelpe RIC. De fleste var 

veteraner fra 1. verdenskrig, og mange av dem hadde gått arbeidsledige. 

Rekrutteringen var så vellykket at det ikke fantes RIC-uniformer til alle; 

økenavnet «Black and Tans» kom av fargene på reserveuniformene deres. 

Fiender som drev med geriljakrigføring var uvant for dem, og de reagerte 

med nulltoleranse. En løytnantoberst fra Black and Tans rådet sine menn 


Kort tid etter at 1. verdenskrig var brakt til 

ende møtte den britiske hæren alt på en ny 

motstander. Denne gangen på britisk jord, 

eller snarere hva de anså for britisk jord. 

Framveksten av IRA som organisasjon og 

hær innvarslet slutten på Irland som britisk 

lydrike. 

til å skyte enhver som oppførte seg «mistenkelig» på noen måte 

(«mistenkelig» i dette tilfellet kunne f.eks. innebære å ha hendene i 

lomma) - «Du kan komme til å gjøre feil iblant og uskyldige kan bli skutt, 

men det får ikke hjelpe, og du kommer til å ramme riktig noen ganger.» 

En mer profesjonell avdeling som funksjonerte sammen med Black and 

Tans var The Auxiliary Division Royal Irish Constabulary (ADRIC, også 

kjent som Auxiliaries). Denne gruppa besto hovedsakelig av tidligere 

offiserer, mange av dem høyt dekorerte fra verdenskrigen. Særlig dyktige 

var ADRIC på etterretning, og de ble sett på som IRAs mest formidable 

motstander. 

Utvilsomt den mest skjellsettende dagen i konflikten var 21. november 

1920, kjent som «Bloody Sunday» (det har riktignok vært flere Bloody 

Sundays). På morgenen ble elleve britiske etterretningsagenter myrdet, 

de fleste i sine hjem eller i nærheten. Dette var en koordinert aksjon, 

beordret av Collins og utført av IRA. Det kom til kamp, og i trefningene 

ble to ADRIC-offiserer også drept. Samme ettermiddag ble en 

fotballkamp raidet av ADRIC. Agentene endte med å drepe tolv sivilister, 

men motivet for drapene var uklare. ADRIC hevdet at det kom til kamp 

mens de lette etter antatte IRA-menn som de hadde grunn til å tro befant 

seg inne på stadion, andre mener at drapene var en ren hevnaksjon som 

rammet tilfeldig. 

Hvem som «vant» og hvem som «ga opp» i uavhengighetskrigen er ikke 

lett å slå fast. På den ene siden var Bloody Sunday-aksjonen et hardt slag 

for britisk etterretning, og svært hemmende for rekrutteringen. På den 

annen siden sto ikke IRA overfor noe gjennombrudd, og selv Collins skal 

på et tidspunkt ha hevdet at «vi kunne ikke holdt ut tre uker til». 

Fredsforhandlinger i 1921 resulterte i den kontroversielle anglo-irske 

traktaten som ga Irland uavhengighet, men på visse betingelser. Irland 

måtte forbli i det britiske samveldet, og de seks provinsene i nordøst – 

kjent som Ulster eller Nord-Irland – forble under britisk styre. Irske 

selvstyremyndigheter godtok dette. Men IRA, som hadde fortsatt med 

attentater under fredsforhandlingene, nektet. Dermed fortsatte striden, 

nå som borgerkrig. Etter å ha gjort mislykte forsøkt på å besette Dublin 

og andre viktige byer, gikk IRA tilbake til geriljakrigføring, men de 

manglet bred, folkelig støtte. At den innflytelsesrike katolske kirken tok 

parti mot dem hjalp heller ikke på moralen. Mostanden døde gradvis ut, 

og i mai 1923 la IRA ned våpnene. Men den snaut ett år lange 

borgerkrigen hadde kostet flere liv enn uavhengighetskrigen – Minst 2000 

(tallene på IRAs side er usikre). 

Spørsmålet om irsk lojalitet til samveldet og den engelske kronen ble 

løst i 1937, da det ble vedtatt en grunnlovsendring som åpnet for å gjøre 

Irland til republikk. Nord-Irland, derimot, har forblitt et stridsspørsmål 

helt til denne dag.

Samsung GT-N8000 Galaxy Note 10.1 16GB 

Neste generasjons nettbrett 

Samsung har tatt et steg lengre og laget et nettbrett som gjør det mulig med sann 

Multitasking. Skjermbildet kan deles i to, der man for eksempel kan se på en video 

på den ene delen og gjøre notater på den andre delen av skjermen. Pennen som 

medfølger er trykksensitiv og gir en mer realistisk følelse enn andre modeller. 

Notatene man skriver blir søkbare og digitalisert. Nettbrettet leveres med opptil 64 

GB lagring og kan oppgraderes med et microSD kort med total lagringskapasitet på 

128 GB. Kamera er på forsiden og baksiden, kommunikasjon via Wi-fi og 3G. 

Samsung GT-N8000 koster 4999,- og kan kjøpes på bfo.milrab.no eller per telefon 

53 69 78 

ASUS G75VW 

Den ultimate kampmaskinen 

Gode spillmaskiner blant stasjonære PC-er har vært tilgjengelig i mange år. Hovedutfordringen 

med å lage en bærbar PC egnet til spillbruk er varme og batterikapasitet. De nyeste 

prosessorene og skjermkortene bruker betraktelig mindre strøm enn sine forgjengere og 

derav genererer vesentlig mindre varme. Asus har utviklet et kabinett som kjøler ned 

komponentene effektivt og stillegående, som igjen fører til at ytelsen på maskinen kan økes. 

Resultatet er Asus G75VW som gir overlegen spillytelse og er et godt og reelt alternativ til en 

stasjonær PC eller spillkonsoll. 

ASUS G75VW koster 11 899,- og kan kjøpes på bfo.milrab.no eller per telefon 53 69 78 

Kjekt å ha! 

G-Shock GA100-1A1 

Større, røffere og svartere enn 

sine forgjengere 

Casio sin G-shock klokkeserie har vært en 

gjenganger i en årrekke og har lite 

variasjon i design. Den nye 

GA100-1A1 er laget med en 

svart “stealth” finish og har en 

rekke funksjoner som 

stoppeklokke, kalender til 

år 2099, alarmer og LED 

belysning. Shock 

resistent og vanntett 

ned til 200 meter. 

G-Shock GA100-1A1 vil 

bli tilgjengelig i Norge i 

løpet av høsten med en 

forventet utsalgspris på ca 

1500,- (BFO-pris ca 1200 

bfo.milrab.no) 

GoPro Wi-fi BacPac 

Last ned gratis GoPro applikasjon på din mobil og 

få live-videostream og fjernstyring! 

En etterlengded Gadget til ditt GoPro kamera. Tar 

deg styre opptil 50 kameraer samtidig med en 

rekkevidde på 180 meter. Med fjernkontrollen har du 

full kontroll over kameraet samt en live feed av video 

og playback. Har du nettverkstilkobling, kan du ha en 

live feed til internett. Noe å ha i hytten/hjemmet 

mens man er borte? 

GoPro Wi-fi koster kr 1299,- og kan kjøpes på bfo. 

milrab.no eller per telefon 53 69 78 

kjekt a vite 


o 

43

Flyshow-jubileum-himm 

Nordnorsk natur, fantastisk vær, årets flyshow, 70-års jubileum for 332 skvadron, var 

hovedingrediensene da titalls tusen mennesker fikk oppleve kanskje tidenes flyshow på 

Bodø hovedflystasjon den 16. juni. Men både publikum og ansatte på stasjonen ga tydelig 

uttrykk for at dette føltes mer som et gravøl, og siste hilsen fra Bodø hovedflystasjon. 

TeksT & FoTo: einAr HolsT ClAusen 

Flyshowet på Bodø hovedflystasjon 

var en del av 

markeringen ”Norsk Militær 

Luftmakt 100 år”, men også 

feiringen av stasjonens 70-åring 

- 332 skvadron. Og markering ble 

det i aller høyeste grad, med de 

beste display-teamene og en 

imponerende mengde andre 

gamle som nye flytyper. Gjensynet 

med svenskenes ”flygande 

tunnan”, Saab Wiggen og den 


nyrestaurerte Starfighteren (enda 

ikke godkjent for flyging, men 

takset opp foran publikum), var 

noen av høydepunktene. 

Med et tettpakket program hele 

lørdagen, og et strålende vær, ble 

denne dagen uforglemmelig for 

så vel Bodøværinger, ansatte som 

tilreisende, selv om malurten i 

begeret med melding om 

nedleggelse av hovedflystasjonen, 

for mange føltes som tunge 

mørke skyer over Bodø. At 

generalinspektøren for Luftfors- 

varet, generalmajor Hannestad 

ikke hadde funnet tid til å komme 

til Bodø, falt også mange tungt for 

hjertet. Men plasteret på såret var 

at sjef Forsvarets Operative 

Hovedkvarter, viseadmiral 

Bruun-Hansen hadde tatt seg tid 

til å besøke dette flotte arrangementet. 

Offisersbladet hadde i forrige 

utgave reportasje fra Horten, 

Ørland og Kjeller, men skulle 

gjerne vært til stede på alle de 

andre flyshowene som gikk av 

Fullt hus og stormende jubel, 

med masse å se på! 

stabelen denne sommeren, men 

det lot seg ikke gjøre. Men jeg vet 

at de vellykkede arrangementene 

på blant andre Andøya, Sola, 

Jarlsberg og Geiteryggen har 

markert Norsk Militær Luftmakt 

og sivil Luftsport på en utmerket 

måte. Så i stedet for å gå alt for 

mye i detalj fra Bodø Air Show, så 

får dere i stedet en liten bildereportasje, 

samt et lite historisk 

tilbakeblikk fra 332 skvadrons 

historie på slutten av artikkelen.

el og helvete i Bodø 

Sikorsky SR 92, vårt neste redningshelikopter? 

Sjef FOH viseadmiral Haakon Bruun-Hanssen, 

ble vist rundt av brigader Per E Rygh. 

En Bleriot fra tidlig 1900-tall. F-104 Starfighter - 

snart flygbar! 

Lockheed P-38 Lightning. Den svenske Viggen var et populært gjensyn. 

To norske Vampire tar av i formasjon. 

Norges første jet jagerfly. 

Luftforsvarets første og eneste NH-90. 

Småflyene i Nord-Norsk natur! 


45

332 England 15. 


Tulin og Gabrielsen ønsker Solvang tilykke 

med en nedskutt tysker etter toktet. 

en skvadron 

med stolte tradisjoner 

Bjørnstad, Reide, Riung venter på å ta av. Briefing før oppdrag. 

skvadron ble 

grunnlagt i 

januar 1942 som den tredje 

norske flyskvadronen i RAF. 

Opprettelsen fant sted på RAF 

Catterick i Yorkshire med 

Supermarine Spitfire Mk.VA, men 

allerede i april ble disse byttet ut 

med nyere Spitfire Mk.VB. Etter en 

forholdsvis rolig start ble 

skvadronen i juni overført til RAF 

North Weald utenfor London. Her 

dannet avdelingen ”132 (Norwegian) 

Wing” sammen med den 

norske 331 skvadron, og fløy 

offensive tokt over kontinentet 

foruten forsvar av eget luftrom og 

eskortering av allierte bombefly. I 

oktober 1942 konverterte 332 til 

Spitfire Mk.IX og opparbeidet 

etter hvert stor anerkjennelse, 

også utenfor RAF. 331 og 332 

skvadron opererte sammen resten 

av krigen og var alltid i fremste 

rekke under felttoget i Europa. 

Skvadronene vendte hjem til et 

fritt Norge 22. mai 1945 og ble 

mottatt på Gardermoen flystasjon 

av daværende kronprins Olav. 

To måneder senere fikk 332 

skvadron nytt tilholdssted på 

Værnes flystasjon og ble drevet på 

vedlikeholdsbasis fra januar 1946 

til april 1948. Skvadronen ble på 

ny aktivisert og en ving ble 

detasjert til Bardufoss flystasjon 

fra juni. I oktober 1949 flyttet hele 

skvadronen til Bardufoss. 332 ble 

midlertidig nedlagt med utfasingen 

av Spitfire i juli 1952, men 

allerede i februar 1953 aktivisert 

på Gardermoen og tok nå et langt 

skritt framover i teknologien da 

den ble oppsatt med Republic 

F-84G Thunderjet. I juni 1955 

flyttet avdelingen til Rygge 

flystasjon hvor ”Flying Jokers” ble 

opprettet som en del av 332 mot 

slutten av Thunderjet perioden. 

Disse fortsatte som Luftforsvarets 

offisielle oppvisningsteam da 

North American F-86F Sabre ble 

innført i april 1957. 

332 ble nå utdanningsskvadron 

for F-86F og opererte denne 

flytypen frem til 1963. Avdelingen 

hadde flyttet til Gardermoen i juni 

1961 og startet etter hvert 

konvertering til allværsutgaven av 

Sabre, F-86K, men i august 1964 

ble skvadronen nedlagt. I juni 

1966 var 332 tilbake på Rygge, 

denne gangen utstyrt med 

fabrikknye Northrop F-5A/B 

Freedom Fighter. 

Men i desember 1972 var 

nedleggelsen igjen et faktum, nå 

for nesten syv år. Da Luftforsvaret 

innførte den meget moderne 

General Dynamics F-16A/B 

Fighting Falcon i januar 1980 ble 

332 første norske avdelingen til å 

operere de nye jagerflyene og fikk 

samtidig rollen som utdanningsskvadron 

i tillegg til sin rolle 

som fullt operativ avskjæringsenhet. 

I 1998 startet en ny epoke for 

332 skvadronen, 332 sluttet med 

opplæring av nye flygere og skulle 

i stedet lede innføringen av det 

nye F-16 Mid Life Update (MLU). I 

2002 måtte skvadronen igjen på 

flyttefot, og fra august 2002 har 

skvadronen hatt tilholdssted på 

Bodø Hovedflystasjon som en del 

av 132 Luftving. 

Kilde: Bodø Hovedflystasjon

RABATT PÅ 

FORSIKRING FOR ALLE 

MEDLEMMER I FP. 

SLIK SPARER DU PENGER MED IF-AvTALEN. 

I samarbeid med: 

Forsvarets Personellservice 

Du får mellom 6 og 12 prosent rabatt på forsikringene dine hvis du er If 

Pluss-kunde. Forutsetningen er at du har minst tre tellende forsikringer 

hos oss. I tillegg får du som er medlem av FP 10 prosent grupperabatt på 

de vanligste privatforsikringene dine. Og som om ikke det er nok gir FP 

deg 5 prosent kontorabatt hvis du har dekning på kontoen ved belastning. 

Ta kontakt med forsikringsspesialistene i FP på telefon 21 07 57 10 eller 

if@fp.no hvis du vil vite mer. 

Rolig, vi hjelper deg.

MAP 2012 

TeksT: WenCHe rydning og 

morTen grAnHAug 

FoTo: Presse- og 

inFormAsjonsAvdelingen 138 luFTving 

og morTen grAnHAug 

Fra 1. til 9. august i år ble det 

arrangert Verdensmesterskap 

i flyfemkamp på 

Luftkrigsskolen i Trondheim. 

Tidligere ble benevnelsen PAIM 

brukt, men nå er det Military 

Aeronautical Pentathlon (MAP) 

som gjelder. Konkurransen oppsto 

i det franske luftforsvaret i 

1948, med mål om å forbedre blant 

annet selvforsvarsferdigheter for 


For enkelte er ikke 

hinderne egentlig i veien. 

piloter. Ferdighetene man ønsket å 

forbedre var blant annet: 

koordinasjon, balanse, hurtighet, 

evnen til å ta gode og hurtige 

beslutninger samt selvbeherskelse. 

Etter nøye vurderinger ble 

følgende grener valgt: skyting, 

svømming, fekting, basketball og 

escape. Escape besto opprinnelig 

av hinderbane og orientering, men 

disse to er i dag egne grener, som 

gir en sekskamp der man etter 

endt konkurranse stryker det 

dårligste resultatet. 

I tillegg til de obligatoriske 

grenene som er nevnt over arran- 

geres også det tradisjonelle Air 

Rally’et. Dette er en flykonkur- 

Fekting - en gammel gentleman- og militær sport. 

Ane Thea Kristoffersen vant orienteringen. 

Åpningsseremonien 3. august. 

Når Norge arrangerer VM i flyfemkamp på hjemmebane gjør de to norske lagene storeslem, 

og vinner hver sin klasse. Tilbakemeldingene i etterkant er entydige: arrangementet er av de 

beste som er gjennomført. Dette kunne rett og slett ikke ha vært bedre! 

ranse der hver nasjon stiller med et 

lag som på 90 minutter skal plan- 

legge et simulert angrep fra lufta 

mot to mål på bakken. Man får en 

avgangstid og beskjed om hvor 

lang tid oppdraget skal vare. Man 

får posisjon og bilde på de to mål- 

ene og skal ved hjelp av kart og 

manuelle planleggingsverktøy lage 

en plan for gjennomføring av 

angrepet. Vertsnasjonen sørger for 

enten å stille med fly og flygere 

selv, eller som i år; et samarbeid 

med andre nasjoner som kan bidra 

med dette. Hvert lag velger en 

flyger eller navigatør fra 

flyfemkamp-laget som skal fly 

oppdraget i henhold til planen. Air 

Den finske fektetreneren. 

Rally’et ble arrangert på Ørland 

Hoved-flystasjon under flotte fly- 

forhold. Hovedansvarlig for årets 

Air Rally var Kapt Asbjørn Singstad, 

tidligere flyfemkjemper og flyger 

ved 330 skvadron avdeling Ørland. 

Seieren gikk til Sverige og Magnus 

Nordlander, som fløy nærmest 

prikkfritt og oppnådde 3980 poeng 

av 4000 mulige. 

Norge har arrangert VM i 1962, 

1972 (Rygge), 1981 (Ørland), 1988 

(Rygge), 1994 (Bodø), 1997 (Trond- 

heim) og 2012 (Trondheim). I 1972 

fikk Norge sin første verdensmester 

i flyfemkamp da Odd 

Mjelde vant VM på hjemmebane 

på Rygge. I tillegg vant Norge

Linn Elise Rølvug, som til vanlig flyr 

Bell 412, fløy for Norge i Air Rally’et. 

Sverige støttet VM- 

arrangøren med tre fly av 

typen SK60, samt tre flygere 

med instruktørutsjekk. 

Alle deltakerne samlet på ett brett. 

lagkonkurransen sammenlagt 

dette året. I 1975 vant Mjelde nok 

engang individuelt gull i VM, og 

det norske laget tok sølv. 

Årets mesterskap har vært planlagt 

i et års tid, med nylig pensjonert 

idrettsoffiser og idrettsinspektør 

Rune Nilsen som prosjektoffiser. 

Deltakende nasjoner var 

Brasil, Tsjekkia, Ecuador, Finland, 

Norge, Spania, Sverige, Tyrkia, 

samt observatører fra Litauen og 

Kina. I årets konkurranse ble det 

for første gang i flyfemkampens 

historie konkurrert i egen dameklasse, 

og fire nasjoner deltok her; 

Sverige, Brasil, Ecuador og Norge. I 

lagkonkurransen stakk Norge av 

med seieren, og individuelt ble det 

gull til Renate Laugen Evensen, 

sølv til Wenche Rydning og 4.plass 

til Ane Thea Kristoffersen. 

Det norske herrelaget har altså 

vunnet lagkonkurransen kun èn 

gang tidligere, for 40 år siden, og i 

år skjedde det igjen. Norge vant 

med Finland på 2.plass, 55 poeng 

bak og med Brasil på 3.plass, 348 

poeng bak. De norske herrene 

imponerte også individuelt med 

Frank Sandberg på 3.plass, Sveinung 

Røsok på 4., Magnus Schei 

Lorentzen på 6. og Bjørn Sævik på 

10.plass. I tillegg deltok Anders 

Åsheim i reserve-konkurransen, og 

ble der nr 8. Linn Elise Rølvåg og 

De norske deltakerne. 

Bjørn Sævik hilser på 

melkesyra i krabbehinderet. 

Erik Forbord var skadet, men bidro 

sterkt som lagledere under VM. 

I tillegg til lagresultatene og de 

individuelle sammenlagt-resultatene 

som er nevnt over fikk 

Norge følgende grenvinnere: 

Svømming, damer: Wenche 

Rydning. Ball, damer: Renate 

Laugen Evensen. Ball, herrer: 

Sveinung Røsok. Hinderbane, 

damer: Wenche Rydning. 

Orientering, damer: Ane Thea 

Kristoffersen. Orientering, herrer 

(reservekonkurransen): Anders 

Åsheim. 

Selve arrangementet forløp 

knirkefritt, noe som også understøttes 

av tilbakemeldingen fra 

Høvdingen sjøl, 

Rune Nilsen. 

Hindersvømmingen i Pirbadet. 

deltakernasjonene. Luftkrigsskolen, 

med Rune Nilsen som leder 

for prosjektstaben, leverte et 

bunnsolid arrangement på alle 

nivåer. Det var service, punktlighet, 

velvilje og faglig kompetanse 

over hele linja, noe som ble 

lagt merke til av alle som gjestet 

Luftkrigs-skolen i forbindelse med 

VM. At Norge i tillegg vant lag- 

konkurransen både på herre- og 

damesiden gjorde at årets VM ble 

det beste på mange år, sett med 

norske øyne. BFO gratulerer både 

deltakerne og Luftkrigsskolen med 

et fantastisk godt gjennomført 

arrangement! 


49

Litt av hvert 

LøyTNANT THOMAS NySTeD 

I Dagbladets Lørdagsmagasin den 25. august, fikk leserne over seks sider presentert den 

meget sterke historien til løytnant Thomas Nysted (30), og ikke minst hans kjære Caroline 

(28). 

Thomas forteller fra den dagen de kjørte inn i et kraftig bakholdsangrep i Ghowrmachregionen, 

som endte katastrofalt med 9 sårede norske soldater. To av de 9 ble alvorlig såret, 

Thomas var en av de to. Beskrivelsen er knusende ærlig, og at Thomas overlevde de store 

skuddskadene, er et under, men også takket være den senere omkomne Simen Tokle, og 

den norske helikopterpiloten som trosset flyforbudet (å fly MEDEVAC alene uten sikringshelikopter), 

og fløy Thomas raskt til sykehus. Vi får også lese om hvor nær døden Thomas 

var flere ganger i ukene etter, med komplikasjoner og et utall av operasjoner. 

Når Thomas i oppslaget også tar med seg sin kjære Caroline i den følelsesmessige berg 

og dalbanen, det tross alt er å lese dette, tar historien virkelig tak i hjerterota di! Når vi i 

tillegg vet at Thomas og Caroline sammen reiser rundt på foredrag om sine opplevelser, så 

er det rett og slett fantastisk. Caroline og Thomas - dette er forsvarssak, dette veteranarbeid, 

dette er ren folkeopplysning som alle kan forholde seg til! Det er IKKE tilfeldig at 

denne historien i Dagbladets lørdagmagasin, går som en farsott på Facebook. Den er en av 

de mest leste på lang tid. Takk skal dere ha begge to, for hvem dere er og hva dere står for. 

Thomas er nå tilbake igjen, og går nå på en to-årig etterutdanning. Noe som kom på 

plass med støtte og påtrykk fra hans arbeidstagerorganisasjon BFO. 



MOTTOK SITT FøRSTe INTeRNASJONALe F-35 

FORT WORTH, Texas, 19. juli 2012 – Storbritannia mottok det første 

internasjonale F-35 Lightning II -flyet fra Lockheed Martin. Overleveringen 

fant sted under en seremoni i Fort Worth, Texas, med 

representanter fra forsvarsdepartementene i både Storbritannia og 

USA til stede. 

- I dag feirer vi en av mange viktige milepæler i F-35-programmet, 

sa Bob Stevens, toppsjef i Lockheed Martin. – Det er svært passende 

at vår første leveranse til en internasjonal partner er til Storbritannia. 

Uten mangeårig britisk innovasjon hadde vi ikke kunnet feire slik vi 

gjør i dag, sa Stevens. Storbritannia var den første av dagens åtte 

internasjonale partnere til å ta del i F-35-programmet, og landet vil 

gå til anskaffelse av F-35B-modellen med STOVL-funksjonalitet 

(short takeoff and vertical landing). 

Lockheed Martin utvikler F-35-flyet med de industrielle partnerne 

Northrop Grumman og BAE Systems. BAE Systems har sine 

hovedkontorer i Farnborough i England, og bidrar blant annet med 

kunnskap og erfaring rundt STOVL, avansert produksjon, flytesting 

og luftsystemer. Selskapet er også ansvarlig for akterdelen av 

flykroppen, drivstoffsystemet, redningsløsninger og overlevelsessystemer. 

Storbritannia vil spille en viktig rolle i F-35-flyets globale 

produksjon og utvikling de neste 40 årene, og vil ikke minst nyte godt 

økonomisk av samarbeidet. 

BeKLAGeR! 

I utgave nr 3 av Offisersbladet, kom jeg i fare for å degradere kapteinløytnant Rolf Lund, til løytnant. 

Dette var ikke en forskuttering av en fryktet degradering fordi han sto frem med kritikk mot 

Forsvarsbygg, men kun en glipp. Jeg skal ved første anledning redaksjonelt gi han opprykk til orlogskaptein, 

for at han har meningers mot! 

Robert Stevens, Chairman and Chief Executive Officer of Lockheed Martin; 

Frank Kendall, U.S. Under Secretary of Defense for Acquisition, Technology 

and Logistics; Sir George Zambellas, UK Fleet Commander and Deputy 

Chief of Naval Staff; Rt Hon Philip Hammond MP, UK Secretary of State for 

Defence; Larry Lawson, Executive Vice President, Lockheed Martin 

Corporation and President, Lockheed Martin Aeronautics company; Air 

Chief Marshal Sir Stephen Dalton, UK Chief of the Air Staff; Air Marshal Sir 

Kevin Leeson; Air Member for Materiel and Chief of Materiel (Air); Vice 

Admiral David Venlet, F-35 Lightning II Program Executive Officer; Tom 

Burbage, Executive Vice President and General Manager, F-35 JSF Program 

Integration 

Einar Holst Clausen

H * K Reklamebyrå 0812 

YS Medlemskort med MasterCard 

– fl ere fordeler og gode vilkår 

Det koster deg ingen ting å oppgradere til YS MasterCard. Du kan bruke kortet både som sparekonto og 

kredittkonto, alt etter behov. Uansett hvordan du benytter kontoen, er vilkårene blant de beste i markedet: 

3 % sparerente fra første krone 

Gebyrfrie varekjøp i Norge og utlandet 

Ingen årsavgift 

Les mer og søk på www.ysmedlemskort.no 

Oversiktlig nettbank 

Sesongrelaterte tilbud i anerkjente nettbutikker 

Nom. rente: 12,25 %. Eff. rente 17,5 %, 15.000,- o/ 12 mnd. totalt 16.351. YS Medlemskort – et produkt fra DNB Bank ASA. 


51

52 

Litt av hvert 

179 DAGeR I BOSNIA 

Bjørn-Tore Strøm har skrevet boken om 

sine opplevelser på oppdrag i Bosnia. 

Strøm jobbet i Forsvaret fra 1973 – 

2001og var stabssjef og nestkommanderende 

ved Ørland hovedflystasjon da han 

gikk ut til sivil stilling som adjunkt i 

ungdomsskolen. 

Nok en gang har en offiser skrevet en 

interessant, ærlig, intens og rørende bok 

om det å være på skarpt oppdrag i en 

annen del av verden. Dette er fra Strøm 

sin tjeneste som assistrerende norsk 

kontingentsjef for over 800 menn og kvinner på FN-oppdrag i 

Bosnia i 1994-95. 

Boken er skrevet på en slik måte at man tror det man leser, og 

kan leve seg inn i det som bekrives. Boken på 256 sider med 

mange bilder, er utgitt av Pirforlaget as, og kan anbefales. 


TOK GULL I 

SKyTING! 

Løytnant Marita Thorsvik fra 

Krigsskolens Kvalkurs, tok 

gullet hjem for sin skyting 

under VM i militær femkamp 

i Finland i midten av august. 

Gratulerer! 

FORSVAReTS DAG I TRONDHeIM 

Lørdag 25. august ble Forsvarets 

dag avholdt på Festningen i 

Trondheim. Arrangementet var 

gratis, og åpent for alle. Forsvarsbygg, 

Luftkrigsskolen og Luftforsvarets 

musikkorps sto som ansvarlige, 

og i det fine høstværet trakk mange 

av byens små og store til den store 

gressletta for å se forestilling med 

LFMK, og mye annet spennende fra 

Forsvaret. Leder KAFO Luftkrigsskolen, 

Thomas Olsen, stilte opp 

med litt nærkamputstyr, og var 

frivillig sandsekk for små håpefulle 

med boksehansker, og en annen kadett med likelydende navn 

kjørte beltevogn, som så ut til å være svært populært. 

Andre som stilte opp på gressletta var blant andre HV-12, FLO, 

De militærhistoriske foreninger, Militærhistoriske kjøretøyers 

forening, Forsvarsbygg, Vernepliktsverket, Veterankompaniet, 

Trondheim lotteforening, Nordenfieldske Grenader Compagnie, 

Cristiansten artilleri compagnie, Trondhjemske gevorbne 

musketer corps, NVIO og en for anledningen utlånt F16- 

simulator. 

Arrangørene har allerede konkludert med at arrangementet var 

såpass til suksess at det gjentas neste år. 


Morten Granhaug/BFOs OTV i Midt-Norge 

HJeMMeSTyRKeNe 

Denne boken er skrevet av Sverre 

Kjelstadli (1916-61) og kom opprinnelig 

ut i 1959. Først nå kommer den i nytt 

opptrykk. Gunnar Sønsteby skrev dette 

om boken før han døde; Dette er 

standardverket om norsk militær 

motstand. Den er grundig, etterrettelig 

og uttømmende. 

Boken er på 491 sider, og er nå igjen 

tilgjengelig hos bokhandlerne. Den er 

utgitt hos forlaget Bokstav & Bilde. Se 

mer om boken på www.hjemmestyrkene.no 


KONTRAKT MeD BAe SySTeMS 

VeRDT 388 MILLIONeR KRONeR 

KONGSBERG har fått 

kontrakt med BAE Systems 

for leveranser til den norske 

Hæren verdt 388 millioner 

kroner 

KONGSBERG har inngått 

kontrakt med BAE Systems 

for leveranser av kampsystem 

for militære kjøretøy. 

BAE Systems, Sverige, er hovedleverandør til den norske 

Hærens oppgraderingsprogram av CV90 Stormpanservogn. 

KONGSBERG leder et norsk team bestående av KONGSBERG, 

Thales Norge og Vinghøg. KONGSBERG skal levere Integrated 

Combat Solution til CV90. Integrated Combat Solution er et 

system basert på åpne standarder for tilknytning og integrasjon av 

sensorer, våpen, kommunikasjonsnettverk og sikkerhetssystemer. 

Systemet øker mannskapenes situasjonsforståelse og evne til å 

operere hurtig og effektivt. 

- Vi er meget stolte over å bli valgt som systemintegrator og 

partner av en ny, moderne og fremtidsrettet nettverksbasert 

løsning for kjøretøy, sier Eirik Lie, direktør i Kongsberg Defence 

Systems. Integrated Combat Solution fra KONGSBERG passer 

meget godt inn i digitalisering av Hæren og videre utvikling av 

Hærens kampsystemer, fortsetter han. Hærens oppgraderingsprogram 

av CV90 inkluderer også installasjon av nye kapasiteter som 

fjernstyrte våpenstasjoner (RWS). 

5000 TIMeR DåP! 

I juli 2012 kunne oberstløytnant Dag 

”Surf” Simastuen, skvadronsjef for 88 

Fighter Training Squadron (FTS) ved 

Sheppard Air Force Base i Texas, USA, 

logge 5000 timer i militære jetfly. Den 

norske SNR, oberstløytnant Grønflaten 

og 88 FTS sto for en liten overraskelse og 

dusj etter landing. De fleste timene har 

Simastuen logget i F-16.

Leserbrev 

FORSVARSByGG OG FORSVAReT 

Forsvarsbygg har vært - og er - 

svært viktig for den vellykkede 

omstillingen av Forsvaret, og som 

en effektiv tilrettelegger for 

Forsvarets videre utvikling. 

Offisersbladet har gjennom 

lederartikler og debattinnlegg 

vært med på å skape oppmerksomhet 

om Forsvarsbygg og 

forvaltningen av eiendom, bygg 

og anlegg (EBA) i Forsvaret. Det 

er prisverdig og gir muligheter til 

å få frem hvilken formidabel jobb 

Forsvarsbygg og Forsvaret i 

fellesskap har gjort de siste ti 

årene for å bidra til den vellykkede 

omstillingen fra den 

kalde krigens invasjonsforsvar til 

det nye innsatsforsvaret. Utfra 

enkelte av innleggene i denne 

debatten å dømme, kan det 

samtidig være behov gå litt 

nærmere inn på måten EBA blir 

forvaltet på i sektoren. 

Forsvarsbygg er et forvaltningsorgan 

som på vegne av Forsvarsdepartementet 

utøver eierrollen 

for forsvarssektorens EBA. 

Hovedoppgavene er å forvalte de 

statlige eiendommene som 

forsvarssektoren disponerer, 

investere i ny og moderne EBA 

samt avhende EBA som sektoren 

ikke lenger har behov for. 

Arealreduksjoner i Forsvaret og 

effektivisering av Forsvarsbyggs 

tjenester har gitt mer enn 700 

millioner kroner i årlige driftsbesparelser 

i Forsvaret. Dette er 

penger som har blitt omdisponert 

til høyere prioriterte formål i 

Forsvaret. Arealreduksjonene har 

kommet delvis som et resultat av 

Stortingets beslutninger om 

lokalisering av baser, og delvis 

som følge av incentivene i 

husleiemodellen som krever kostnadsbevisste 

brukere av EBA. De 

siste 10 årene er det avhendet ca. 

2,5 millioner kvadratmeter bygg 

og anlegg. Salg av eiendom har 

gitt nettoinntekter på ca. 2,8 

milliarder kroner. I tillegg er et 

stort antall friluftsområder og 

grunneiendommer over hele 

landet blitt tilbakeført til det sivile 

samfunnet. Forsvarsbygg har 

også revet overflødige bygninger 

som det av ulike årsaker ikke har 

vært mulig å selge. Selv bygninger 

som ikke er i daglig bruk, koster 

det penger å drifte. Samlet har 

dette bidratt vesentlig til 

omstillingen av Forsvaret, blant 

annet ved at frigjorte ressurser er 


brukt til høyt prioritert operativ 

virksomhet. 

De gode resultatene har ikke 

kommet rekende på ei fjøl. Et av 

de viktigste grepene var å legge 

om forvaltningen av EBA. Dagens 

forvaltningsmodell ble innført i 

2002 samtidig som Forsvarsbygg 

ble opprettet. Før den tid hadde 

brukerne i Forsvaret lite til ingen 

bevissthet om hva det egentlig 

koster å bruke bygg og eiendommer. 

Det var selvsagt ikke gratis å 

eie og forvalte bygninger da 

heller, men kostnaden var ikke 

synlige for de enkelte brukerne 

men «druknet» i den store 

sammenhengen. Fordelene ved å 

utrangere overflødige bygg var 

heller ikke åpenbare. Dermed ble 

det for lite penger til å ivareta de 

viktige eiendommene på en 

forsvarlig måte. Fra å være noe 

som nærmest ble tatt for gitt og 

som den enkelte bruker oppfattet 

som nærmest gratis å benytte, 

har EBA de siste ti årene blitt sett 

på som en kostnadsbærende 

ressurs. En ressurs som brukerne 

derfor nøye må vurdere opp mot 

det reelle behovet. 

Jeg er sikker på at Forsvarsbygg 

og forvaltningsmodellens 

prinsipp om kostnadsdekkende 

leie har bidratt til å få frem i lyset 

hva det faktisk koster å bruke 

EBA. Denne synliggjøringen av 

kostnader har ansporet Forsvaret 

og den enkelte bruker til å tenke 

nøye gjennom sine behov for 

lagre, kaserner, garasjer, 

kontorplasser og andre arealer. 

Slik har Forsvaret kunnet kvitte 

seg med lokaliteter det ikke 

lenger var behov for, og dermed 

betalt mye mindre i husleie enn 

man ellers ville gjort. Eldre, 

uhensiktsmessig og spredt 

bygningsmasse blir i mange leire 

byttet ut med moderne og 

effektive anlegg. 

På energiområdet har 

Forsvaret og Forsvarsbygg hatt et 

løpende samarbeid siden 2006 

for å redusere energiforbruk og 

utslipp av klimagasser. Ved 

utgangen av 2011 har dette 

samarbeidet gitt en reduksjon i 

Forsvarets energikostnader på 

over 100 millioner kroner årlig. 

Dette samarbeidet fortsetter, med 

mål om ytterligere 15 prosent 

reduksjon i energiforbruket frem 

mot 2016. 

Nøkkelen til de gode resul- 

tatene ligger i en politisk og 

styringsmessig handlingskraft 

som ikke alltid har vært populær. 

For enkelte kan det fremstå som 

om bygg og anlegg som tidligere 

ble oppfattet som gratis – «de 

ligger jo bare der» – plutselig 

medførte leiekostnader. Men 

dette er altså en konsekvens av at 

det nå er etablert en avgjørende 

viktig samhandling mellom 

Forsvarsbygg som eiendomsforvalter 

og Forsvaret som leietaker, 

forankret i en modell der 

kostnadsdekkende husleie står 

sentralt. Forsvaret tilføres på sin 

side midler for å betale nettopp 

denne husleien, og prioriterer 

hvor og hvordan denne best 

brukes. Når leien for noen bygg i 

det siste har gått opp pga. en ny 

beregning av kapitalpåslag, har 

Forsvaret fått midler tilsvarende 

dette beløpet, beregnet ned til 

den enkelte enhet og bygg. 

Denne modellen har etter mitt 

syn fungert godt, og er i tråd med 

et gjennomgående prinsipp i 

moderne forvaltning om at reelle 

kostnader må synliggjøres om 

man skal få en mest mulig 

effektiv bruk av ressursene. 

Når dét er sagt, er det selvsagt 

alltid rom for forbedringer. Det er 

blant annet mulig å utnytte 

incentivene i modellen bedre, 

ved for eksempel å utvise større 

grad av nøkternhet ved investeringer, 

og fortløpende utrangere 

EBA som det ikke lenger er behov 

for. Mye av ansvaret ligger på 

brukerne selv, spesielt de 

ansvarlige sjefer rundt omkring i 

Forsvaret. 

Som omtalt i den nye langtidsplanen 

vil forbedringer av 

forvaltningsmodellen bli vurdert 

for å få til en enda mer kostnadseffektiv 

utnyttelse og sikre 

verdibevaring av forsvarssektorens 

EBA. Dessuten er det viktig 

at kunnskap om leiemodellen og 

mulighetene som ligger i den, 

finnes i hele forsvarssektoren. 

Åpenhet, dialog, kunnskap og 

konstruktiv kritikk er nyttige 

redskaper for gode samarbeidsforhold 

og evnen til i fellesskap å 

bli bedre der vi mener noe ikke 

fungerer slik det bør. 

Det er ikke tvil om at Norge er i 

en svært privilegert situasjon 

sammenlignet med andre land i 

Europa. Fordi vi har holdt orden i 

økonomien og omstilt i tide, har 

vi gjennom mange år kunnet 

prioritere å bygge et moderne 

forsvar som nå er i balanse. Vi har 

både omstilt og økt bevilgningene 

mens flere allierte nå kutter 

i ikke-omstilte forsvar og møter 

en dobbel krise. At vi har et solid 

forsvarsbudsjett, fritar oss likevel 

ikke for ansvaret for å bruke 

fellesskapets penger på en 

ansvarlig måte. Dette gjelder 

selvfølgelig også på EBA-området. 

Forsvarsminister 

Espen Barth Eide

STeRK KRITIKK AV PeRSONeLLSITUASJONeN I SJøFORSVAReT 

Presidenten i Sjømilitære 

Samfund, kommandør 

Anders Lekven, tar bladet fra 

munnen og beskriver med 

klare ordelag den personellsituasjonen 

som mange 

opplever i Sjøforsvaret. 

I siste utgave av Tidsskrift 

for norsk Sjøvesen beskriver 

kommandør Anders Lekven 

på en nøktern, men svært så 

tydelig måte de utfordringer 

Sjøforsvaret har med å utvikle 

den materiellmessige og 

hypermoderne marinen, til å 

bli det slagkraftige verktøy 

det er forutsatt å være. Den 

anstrengte personellsituasjonen 

som preger store deler 

av Sjøforsvaret må nå få 

alarmbjellene til å ringe. 

Lekven går til det skritt å 

utfordre Forsvarets ledelse til 

å ta substansielle og 

virkningsfulle skritt, både ved 

at han kommuniserer den 

faktiske situasjon og ved at 

han beskriver de faktiske 

kostnader for et moderne og 

troverdig sjøforsvar. 

- Befalets Fellesorganisasjon 

stiller seg i denne saken 

helt klart bak budskapet til 

Lekven og Sjømilitært 

samfunn. Realismen i de 

lagte planene må diskuteres 

og de reelle problemstillinger 

må på bordet. Dette er helt i 

overenstemmelse med BFOs 

kommentarer til langtidsplanen, 

Prop 73 S, og vårt 

budskap til Stortinget ifm 

samme dokument. 

Jimmy Bjerkansmo 

Kommandør 

Anders Lekven sitt 

klare innlegg: 

Kjære medlemmer og øvrige 

lesere. Først av alt må jeg takke 

for å bli gjenvalgt som president i 

Sjømilitære Samfund. For meg 

var dette en tillitserklæring som 

varmet. Jeg håper jeg klarer å leve 

opp til forventningene! 

Jeg synes løytnant Kim 

Aasland, i sin artikkel i forrige 

Tidsskrift, klarte å sette ord på det 

mange av oss i Sjøforsvaret føler: 

”…vi må huske at vi bidrar til noe 

som er større enn oss selv og at vi 

er villig til å forsvare landet i krise 

og krig. Vi jobber for ”alt vi har og 

alt vi er””. For øvrig en artikkel 

med mange gode refleksjoner og 

anbefalinger jeg vet vil bli tatt på 

alvor. 

I min daglige tjeneste ser jeg 

svært mange arbeider for et 

sterkere Sjøforsvar, systematiske 

og langsiktige disposisjoner for 

en bedre fremtid. Mye av inn- 

satsen i stabsarbeidet, og de 

tøffeste ”kamper” om ressurser 

og prioriteringer, blir aldri kjent. 

Knappe ressurser blir fordelt - 

som utfordring for kreative tiltak 

og kosteffektive løsninger. Hver 

krone er gjenstand for kritisk 

vurdering, og ledelsen er 

smertelig klar over at man 

forvalter skattebetalernes penger. 

For Sjøforsvarets del er vi nå i den 

heldige situasjon at vi snart har 

mottatt de siste MTB´ene fra 

Mandal, og vår nye flåteplan er 

blitt en realitet. Vi kan se tilbake 

på målrettet innsats gjennom 

nesten en hel generasjon, før de 

nye fartøyene nå kan operasjonaliseres. 

Norge har fått et av 

Europas mest moderne Sjøforsvar, 

men vi har et godt stykke å gå 

før vi kan skryte av å ha et av 

Europas mest operative Sjøforsvar, 

som etter min oppfatning 

burde vært referansepunktet. 

Jeg etterlyser derfor et initiativ 

fra Forsvarssjefen hvor han 

faktisk beskriver prislappen på et 

moderne og troverdig Sjøforsvar. 

Jeg etterlyser initiativer hvor vi 

klarer å gjøre våre politikere gode, 

slik at de kan bli gjort i stand til å 

ta de riktige beslutninger. Det er 

mye som tyder på at vi nå har 

investert i en struktur vi ikke 

ønsker å bemanne, drifte eller 

vedlikeholde. Jeg frykter denne 

realitet er underkommunisert. Vi 

makter ikke det vi ønsker. Jeg 

opplever at våre politikere er 

bevisst sitt ansvar og har besluttet 

form og dimensjon på et tro- 

verdig forsvar. Jeg undres på om 

de er tilstrekkelig oppdatert på 

drift og vedlikehold? 

Er det noen som har fortalt 

våre politikere at det er ca fire 

ganger så dyrt å vedlikeholde og 

drifte vår nye fartøystruktur? Har 

noen fortalt våre folkevalgte at 

selv etter innføringen av vårt 

Innsatsforsvar, ligger det 

fregatter, MTB´er, mineryddere 

og ubåter uten bemanning ved 

Haakonsvern. Og har noen turt å 

fortelle våre beslutningstakere at 

det vil ta om lag ti år å bemanne 

disse fartøyene med riktig 

kompetanse, dersom dette 

oppdraget blir gitt? Har noen 

vært så ærlige å fortelle vårt folk 

at offiserer slutter fordi de ikke 

klarer påkjenningene, arbeidspress 

og forventningene som 

hviler på deres skuldre. At det å 

jobbe om bord i dag vanskelig lar 

seg forene med et moderne 

familieliv. Har noen fortalt at et 

moderne Sjøforsvar må baseres 

på en turnusordning som gjør det 

mulig for de ansatte å kunne 

kombinere familieliv med den 

desidert tøffeste arbeidsplass i 

norsk maritim sektor? 

Det er Forsvaret som sitter på 

fagkunnskapen, det er vi som skal 

sørge for at våre operative styrker 

er klar for innsats om det kreves. 

Men vi må også bli gitt muligheten 

til å formidle et ærlig budskap 

om hvilke ressurser det kreves for 

Leserbrev 

å få dette til. Jeg kan ikke tro at vi 

er tjent med at de folkevalgte ikke 

mottar det hele og komplette 

bilde. Jeg kan ikke tro at vårt folk 

ønsker å bruke penger på noe 

som bare er stykkevis og delt. Jeg 

tror det norske folk tåler å høre 

sannheten og er villig til å betale 

for et synlig og troverdig forsvar 

– et forsvar som ivaretar nasjon- 

ens behov for sikkerhet og 

trygghet, i forvissning om at 

deres skattepenger blir brukt på 

en kosteffektiv og optimal måte. 

Med disse ærlige og helt klart 

utfordrende ord, ønsker jeg dere 

alle en inspirerende sommerferie 

og håper å treffe mange av dere 

til dialog på vårt seminar i Ulvik i 

30. og 31. august – ”NORSK 

SJØMAKT – MARINENS ROLLE”. 

Med hilsen, 

Anders Lekven 

Kommandør 

President i Sjømilitære Samfund 

For Sjøforsvarets tarv og utvikling! 


Leserbrev 

FORSVARSByGG OG BeDRIFTSøKONOMIeN 

Alt skal lønne seg. Uansett hva du 

driver med, kan du bare sende en 

faktura et eller annet sted, så går 

du med overskudd = lønnsom. Må 

du ansette 50 mennesker ekstra, 

blir fakturaen større, så du kan 

vise til overskudd også dette året. 

Overskudd er slikt som gjør alle 

fornøyde. 

Ulempen med bedriftsøkonomien 

er at den ikke kan brukes 

på alt, fordi det finnes enkelte 

ting som ikke kan måles i kroner 

og øre. Frisk luft er ett eksempel. 

Trivsel et annet. 

I 2002 ble Forsvarsbygg opprettet, 

for at Forsvaret skulle 

klare å kvitte seg med overflødig 

bygningsmasse, samt vise avdel- 

ingssjefene i Forsvaret at det ikke 

er gratis å ha bygg, som mange 

feilaktig hadde trodd. 

Ti år etter har Forsvaret fått 

kvittet seg med en hel masse bygg 

som vi ikke hadde bruk for. 

Samtidig kan ikke en gang offiserer 

som har vært kontinuerlig i 

utenlandstjeneste påstå at de ikke 

har fått med seg at bygg og anlegg 

koster. En av ulempene med dette 

systemet er at ingen sjef kan leie 

av noen andre, hvis 

f eks en sivil utleier skal ha halv 

pris for en garasje. Man er med 

andre ord bundet til et system som 

kan ta betalt akkurat det som 

passer for et hvilket som helst 

bygg, for å finansiere organisasjonen. 

Fjellvettreglene fastslår at «det 

er ingen skam å snu», men uansett 

hvor mye som blir påpekt, synes 

det å være umulig å innrømme at 

Forsvarsbygg har vært et feilgrep. 

På Skjold har kjøretøy stått parkert 

utendørs fordi Forsvarsbygg skulle 

ha upris for garasjer. Det samme 

skjedde i Bodø for ikke så lenge 

siden. Både Forsvarsstaben og 

Forsvarsdepartementet forsvarer 

modellen, noe som kan synes 


å være et forsvar av et politisk 

vedtak som det ville vært nederlag 

å gå tilbake på. 

Riksrevisjonen har sett på Forsvarsbygg 

i «Forsvarsdepartementets 

forvaltning og gjennomføring 

av budsjettet for 2010»1 og skriver 

blant annet følgende: 

«For å redusere et økende 

vedlikeholdsetterslep har Forsvarsbygg 

besluttet at 80 prosent 

av vedlikeholdet skal være basert 

på tilstandsanalyser. Revisjonen 

viser at det ikke er mulig å kontrollere 

om vedlikeholdsplanene 

blir fulgt, fordi det ikke har vært 

lik rapportering gjennom året. 

Forsvarsbygg kan ikke dokumentere 

noen økning i det tilstandsbaserte 

vedlikeholdet.» 

«Revisjonen har avdekket at 

midler til brukerdefinert utvikling 

(BDU), er benyttet til investeringer 

i eksisterende eiendom, bygg 

og anlegg og oppføring av 

nybygg. Dette innebærer at driftsmidler 

er benyttet til investeringsformål, 

noe som er i strid 

med Stortingets budsjettvedtak, 

brudd på bevilgningsreglementets 

bestemmelser, samt departementets 

regler for brukerdefinert 

utvikling. Investeringene vil på 

sikt bidra til et økt vedlikeholdsbehov.» 

«Departementet har stilt krav 

om at det helhetlige eiendomsregisteret 

(HER) skal være 

oppdatert og inneholde relevant, 

hensiktsmessig og korrekt eiendomsinformasjon. 

Ifølge FDREBA 

og rammeavtalen for eiendom, 

bygg og anlegg skal livssykluskostnader 

(LCC) legges til grunn 

ved fastsettelse av kostnadsdekkende 

husleie. Revisjonen viser 

at HER ikke er oppdatert, og at 

Forsvarsbygg ikke har rutiner 

som sikrer at det blir beregnet 

og betalt korrekt husleie for alle 

utleide bygg.» 

«Gjennomført kontroll i 2010 

viser fortsatt store svakheter ved 

drifts- og vedlikeholdsanskaffelsene 

i Forsvarsbyggs markedsområder. 

Kontrollen omfattet 

62 anskaffelser. Ved mer enn 80 

prosent av disse var det feil og 

mangler.» 

«Revisjonen for 2010 viser at 

Forsvarsbygg ikke kan dokumentere 

at tilstandsbasert vedlikehold 

har økt. Det er videre avdekket 

at driftsmidler er benyttet til investeringsformål, 

det er mangler 

ved beregning og fakturering av 

husleie, store svakheter ved gjennomføring 

av drifts- og vedlikeholdsanskaffelser 

og brudd på 

regelverket for offentlige anskaffelser.» 

«Riksrevisjonen stiller 

spørsmål om Forsvarsbygg i 

tilstrekkelig grad har ivaretatt sitt 

forvaltningsansvar for forsvarssektorens 

eiendom, bygg 

og anlegg. Blant annet stiller 

Riksrevisjonen spørsmål om konsekvensen 

av praksis ved brukerdefinert 

utvikling, manglende 

oppdatering av eiendomsregisteret 

m.m., kan medføre at husleien 

ikke vil være kostnadsdekkende 

og dermed bidra til etterslep på 

vedlikehold.» 

Nå skal det også sies at rapporten 

beskriver forhold som 

er påpekt tidligere, som er blitt 

rettet på, men jeg synes Riksrevisjonen 

beskriver akkurat den 

misnøyen som finnes rundt 

omkring i Forsvaret. Jeg har hittil 

ikke snakket med en eneste sjef 

som er fornøyd med modellen. Jeg 

skriver «modellen» fordi denne 

ikke har direkte sammenheng 

med menneskene som jobber i 

Forsvarsbygg. Her finner vi i stor 

grad de som vi tidligere møtte i 

Forsvarets bygningstjeneste – og 

også disse beskriver frustrasjon 

over systemet. 

Etter hva jeg hører skal nå Forsvarsbygg 

sette opp et flott bygg til 

seg selv på Bardufoss, noe som jeg 

antar at Forsvaret da må sponse, 

gjennom den mye omtalte husleiemodellen. 

Det er på høy tid at 

noen reagerer på dette systemet, 

og sender de dyktige menneskene 

i Forsvarsbygg tilbake til Forsvaret! 

Bedriftsøkonomi 

Jeg startet med å skrive noe om 

bedriftsøkonomi og fakturaer, og 

hvordan man gjennom å kreve 

betaling som er høyere enn sine 

egne driftsutgifter kan påberope 

seg overskudd. Dette kan kanskje 

være løsningen for Forsvaret også? 

At Forsvarssjefen sender en 

faktura til Stortinget pålydende ca 

40 milliarder, for «beskyttelse av 

territorium, projeksjon av land-, 

sjø- og luftmakt i utlandet mv», for 

å så bruke bare 37 milliarder, og 

dermed bli genierklært fordi at 

Forsvaret gikk med tre milliarder i 

overskudd? 

I Forsvarsbyggs egen årsrapport 

for 2012 kan jeg lese at de har økt 

fra 1358 årsverk i 2009 til 1400 i 

2011, samtidig som bygningsmassen 

er redusert fra 4 483 315 kvm i 

2009 til 4 316 500 kvm i 2011. 

Det står også at 842 millioner 

er tilbakeført til eier, altså 

Forsvarsdepartementet. Disse 

842 millionene er husleie som 

avdelingene i Forsvaret har betalt 

for mye. Jeg håper at noen som har 

studert økonomi lengre enn meg 

kan forklare denne flyttingen av 

penger. 

Det kan synes som at Forsvaret 

har blitt melkeku for en organisasjon 

som primært tjener seg selv. 

Jeg håper det finnes rom innenfor 

bedriftsøkonomien til å gjøre noe 

med dette. 

Boligsaken i Trondheim 

Min befatning med Forsvarsbygg 

Fra badegulvet. Fuktmerker på vegg og gulv i kjeller. Vinduskarm - her kan man lett stikke neglen ned i treverket.

1. 

2. 

1. Ingar Asper (økonomidirektør), 2. Steinar Lie (direktør Forsvarsbygg Futura), 

1. Ingar asper (økonomidirektør), 2. Steinar lie (direktør Forsvarsbygg futura), 

3. Roger av tilstanden Jenssen til bygga. Tilstandsvurderingane (direktør Skifte 3. roger Jenssen Eigedom), (direktør Skifte eigedom), 4. dag 4. dag Westby Westby (direktør (direktør internkontroll), internkon- 

syner ei svak negativ utvikling i bygga sin til- 5. marit Jacobsen leganger (kommunikasjonsdirektør), 6. olaf dobloug 

troll),stand. 5. Tilstanden Marit på Jacobsen dei antikvariske murane Leganger (direktør Forsvarsbygg (kommunikasjonsdirektør), utvikling), 7. Bjørn georg Hagen (Forsvarsbygg felles 6. tenester), Olaf Dobloug 

på festningane er betra gjennom auka vedlike- 8. Frode Sjursen (administrerande direktør), 9. Haakon øberg (eigedomsdirektør), 

(direktør Forsvarsbygg Utvikling), 10. nina eidem 7. (direktør Bjørn Forsvarsbygg Georg nasjonale Hagen festningsverk), (Forsvarsbygg 11. ragnar Bjørgaas felles 

hald og tryggingstiltak dei siste åra. 

(strategi- og utviklingsdirektør) og 12. Pål Benjaminsen (direktør Forsvarsbygg utleige). 

tenester), 8. Frode Sjursen (administrerande direktør), 9. Haakon Øberg 

Forsvarsbygg skal berekne kostnadsdekkjande 

(eigedomsdirektør), husleige for alle sine bygg og anlegg. 10. Husleiga Nina Eidem (direktør Forsvarsbygg nasjonale 

vert berekna med heile livsløpet, såkalla livs- 

festningsverk), sykluskostnad. Den kostnadsdekkjande 11. Ragnar husBjørgaas 

(strategi- og utviklingsdirektør) og 12. Pål 

leiga skal dekkje forvalting, drift og vedlike- 

Benjaminsen (direktør Forsvarsbygg utleige) 

hald av bygga. Delar av husleiga vert brukt til 

nye investeringar og fornying av bygg. 

er primært på boligsiden, hvor 

befal og offiserer leier hus og 

leiligheter som blant annet er fulle 

av fukt og sopp. Her i Trondheim 

har vi en forsvarsfamilie som har 

slitt med boligen sin siden de 

flyttet inn. Etter mye frem og 

tilbake ble det gjennomført en 

inneklimaundersøkelse, som viste 

uforsvarlige forekomster av 

muggsopp. Familien ble flyttet 

midlertidig til en annen bolig, og 

Forsvarsbygg brukte omtrent et 

halvt år på tiltak som skulle gjøre 

boligen beboelig. Det ble da ikke 

gjort noe med fukt- problemet 

under gulvbelegget på badet, som 

garantert vil spre seg hvis boligen 

tas i bruk igjen. Etter mye 

frustrasjon og frem og tilbake 

endte alt dette med at familien 

valgte å kjøpe seg bolig. 

Dette er ikke et unikt tilfelle. 

Flere av boligene i Trondheim er 

slik. Familier beskriver at de er lei 

av å være konstant forkjølet, og at 

det ikke blir løftet en finger for å 

gjøre noe med feilene de melder 

inn til Forsvarsbygg. 

Jeg har også fått tilbakemeldinger 

fra andre steder i landet, hvor 

det f eks har tatt fire måneder å få 

skiftet et vindu som ble rammet av 

en i overkant hard snøball. 

Min opplevelse er at dette ikke 

utelukkende skyldes vond vilje, 

men systemet i seg selv. Forsvars- 

3. 

5. 

4. 

6. 

7. 

8. 

9. 

10. 

Leiinga sin gjennomgang sIde 35 

bygg markedsområde Trøndelag 

får årlig tildelt ca kr 10 000 pr 

bolig til vedlikehold, i og med at 

disse boligene er gamle. På steder 

der det er satt opp nye boliger er 

denne tildelingen det firedobbelte. 

Jeg håper noen kan ta seg jobben 

med å lete etter logikken i dette. 

Oppsummering 

Min enkle mening er at systemet 

er helt feil, har fått vokse uten 

kontroll, samtidig som Forsvaret/ 

Forsvarsbygg har oppnådd mye av 

det som var hensikten, altså å 

avhende bygningsmasse og 

anskueliggjøre kostnader ved 

eiendom, bygg og anlegg. 

Videreføringen er enkel: legg 

ned Forsvarsbygg, og gi oss 

tilbake de dyktige fagfolkene, 

som kan sørge for at vi både kan 

bo og jobbe under forsvarlige og 

tilfredsstillende forhold. 

http://www.riksrevisjonen.no/ 

Rapporter/Sider/Dokument- 

1for2010FD.aspx 

11. 

12. 

eT LøFT FOR FORSVAReTS 

PeRSONeLL 

Leserbrev 

Når vi diskuterer forsvars-spørsmål blir det ofte mye om 

bataljoner, skvadroner, kjøretøy, fartøyer, flymaskiner, kuler og 

krutt. Det er vel og bra og må også til, men ikke noe av dette 

fungerer uten personell. La oss derfor ikke glemme menneskene i 

en så kompleks organisasjon som det Forsvaret er. Uten menneskene 

vil ingen av systemene fungere. 

Regjeringen har varslet en egen melding til Stortinget om 

personell- og kompetansespørsmål, som legges fram på tampen 

av 2012. Det er bra, for dette er et svært viktig tema. Hva slags 

kompetanse trenger Forsvaret i fremtiden, og hvordan skal denne 

kompetansen rekrutteres og ikke minst beholdes? 

Den kommende stortingsmeldingen blir en milepæl for 

arbeidet med å løfte personell- og kompetansespørsmål innen 

Forsvaret. Det er viktig at Forsvaret for framtida sikrer et 

kompetansemangfold som ivaretar behov for kontinuitet, kvalitet 

og fleksibilitet, bredde – og spisskompetanse. Dette krever 

bredere rekruttering og muligheten for mer fleksible karriereløp 

enn i dag. Det må også legges bedre til rette for samhandling med 

samfunnet for øvrig i arbeidet med personell- og kompetansespørsmål. 

Økt mulighet for karriereveksling, med sivilt meritterende 

utdanning og kurs, er et bidrag til dette. 

Verneplikten er et av Forsvarets hovedfundamenter. Tar vi bort 

verneplikten, får vi et annet Forsvar og et annet samfunn, og ikke 

minst et annet forhold mellom folk og samfunn. Og dessuten, vi 

skriver 2012, og da å holde på med å diskutere, utrede og vurdere 

om vi skal ha kvinnelig verneplikt eller ei, er ikke særlig fremtidsrettet. 

I den varslede kompetansemeldingen bør vi ta skrittet ut 

og fatte et prinsippvedtak om kvinnelig verneplikt. Vi har 

verneplikt og vi har kvinner, da burde vi også ha kvinnelig 

verneplikt. 

I kompetansemeldingen må det tas en gjennomgang av dagens 

befalsordning. Ved besøk rundt hos Forsvarets avdelinger får vi 

mange og klare tilbakemeldinger om at det må gjøres noe med 

dagens befalsordning. En helhetlig gjennomgang må se på 

utdanning, ansettelse, gradssystem, disponering og lønn – for å 

sikre at befalsordningen er tilpasset Forsvarets og medarbeidernes 

behov, og samfunnet for øvrig. Stortingets utenriks- og 

forsvarskomité ber enstemmig om at regjeringen prioriterer dette 

arbeidet høyt. 

Det er særlige utfordringer knyttet til avdelingsbefalsordningen. 

Avgang, kort ståtid og lav gjennomsnittsalder kan bety at 

man i dag ikke møter Forsvarets behov for spesialisert kompetanse. 

Aldersgrensen på 35 år fører til at Forsvaret mister 

høykompetent personell for tidlig. Det er derfor svært viktig at 

aldersgrensen tas opp til vurdering når befalsordningen gjennomgås. 

I meldingen må det også ses på Forsvarets behov for 

vervet og sivilt personell, og hvordan deres karriere- og ansettelsesvilkår 

skal vurderes inn i totalbildet. Jeg håper Forsvaret har 

merket seg at Stortingets utenriks- og forsvarskomité i sin innstilling 

til ny langtidsplan sier at Forsvaret skal ta inn flere lærlinger 

– både militære og sivile. 

Vi har investert mye i Forsvarets materiell de siste åra. Nå er det 

på høy tid å investere i det beste personellet. 

Av Sverre Myrli, 

forsvarspolitisk talsmann 

for Arbeiderpartiet 


Forsvarets hus 

– en ny attraksjon på Oscarsborg Festning 

Oscarsborg Festning ved Drøbak har sin 

forsvarshistorie helt tilbake til 1628, da 

Christian IVs krigsordinans (ordinansen 

om opprettelsen av den norske Hær) 

inkluderte innseilingen til Christiania, 

omtalt som blokkhus. 

Av rAgnAr dAHl/BFo 

Den gangen ble det bare 

med tanken. Deretter 

skjedde det mye helt fram 

til 1845, da Staten kjøpte 

Oscarsborg og bygget festningsanleggene, 

som bl.a. senket 

krysseren Blucher, 9.april 1940. 

Festningen hadde operativ status 

med artilleri, kontrollerbart 

minefelt og et undervanns 

torpedoanlegg, helt frem til rundt 

1990. Av annen forsvarsaktivitet 

som har holdt til her nevnes 

Befalsskolen for Kystartilleriet 

(BSKA) og Forsvarets hundeskole. 

I dag er det hotell, SPA, smie, 

lysstøperi, båthavn og kafedrift 

på holmene. Festningen er i seg 

selv et museum, men sammen 

med Festningsmuseet presenteres 

Kystartilleriets historie på 

en fabelaktig måte med utstillinger, 

videofremvisninger og 

guidede omvisninger året 

igjennom. I dag besøkes 

Oscarsborg Festning av over 

100 000 mennesker pr år. Årlig 

gjennomføres Oscarsborg 

operaen, et arrangement som 

trekker tusenvis av mennesker. 

Oscarsborg hotell og Resort har 

godt belegg året igjennom og det 

gjennomføres et stort antall kurs 

og konferanser i løpet av året. Hotellets 

gjester er flittige brukere av 

de tilbud Festningsmuseet kan 

tilby og festmiddagene tas ofte i 

den gamle ærverdige befalsmessa 

oppe i hovedfortet. Utover dette 

gjennomføres det et stort antall 

kurs og konferanser på holmene i 

hotellets lokaler. 

Kommandant Stein Erik 

Kirknes ønsket at Forsvaret, i 


større grad enn tidligere, skulle 

bruke festningen, samtidig som 

han ønsket å koble historien til 

dagens og framtidens Forsvar. 

Ideen med Forsvarets hus ble 

skapt. Han fikk fullrenovert den 

gamle kommandantboligen, med 

møtelokaler, kontorer og 

utstillingsarealer. Med seg på 

laget hadde han bl.a. Oscarsborg 

Festnings Venner, Forsvarsgrenene 

og Heimevernet, som alle 

har nedlagt en stor innsats for at 

Forsvarets hus i dag, fremstår 

med moderne møtelokaler og en 

utstilling som binder historien og 

dagens forsvar sammen. I dag 

kan Forsvarets avdelinger, 

gjennomføre møter i Forsvarets 

hus, som har 6 møterom, alle 

med FisBasis tilkobling. 

I tillegg har Kommandant Stein 

Erik Kirknes i år gjeninnført 

Mosesstafetten, som ble 

gjennomført med stor suksess. 

reetablerte den lenge etterlengtede 

Moses stafetten. Dette er en 

stafett hvor idrettslag fra hele 

Østlandet stilte lag. Forsvarets 

hundeskole var til stede og 

demonstrerte bruk av Forsvarets 

hunder. Et alltid populært innslag 

for ung og gammel. 

Kommandanten og alle som 

har bidratt til oppussingen og 

etablering av utstillingen har klart 

å forene historien med dagens 

Forsvar. BFO oppfordrer 

Forsvarets avdelinger til å bruke 

festningen og gjennom det bidra 

til å synliggjøre Forsvaret. 

Kommandant Stein Erik Kirkhus ønsker inviterte gjester velkommen til Oscarsborg 

og offisiell åpning av Forsvarets hus. 

Kommandanten takket alle for aktiv deltakelse på åpning og omvisning og 

inviterte gjestene på smakfulle kanapeer og kaffe/brus. Deretter overrakte han 

blomster til Venneforeningen, som takk for innsatsen. 

Kommandant Stein Erik Kirknes holdt en informativ og gjennomarbeidet 

åpningstale før han klippet snoren, som åpnet huset for publikum. Deretter 

holdt ordfører Thore Vestby en tale som hilsning fra Frogn kommune.

gjensidigebank.no 

Norges beste 

høyreNtekoNto 

Få mer ut av 

sparepengene dine! 

Oppretter du høyrentekonto 

hos oss nå, får du sparerente 

på 3,65%* ) . 

Ring oss gjerne på 03100 

hvis du lurer på noe eller 

se gjensidige.no/ys. 

*) Rentebetingelser pr. 15.11.2011. 

Renten gis på hele beløpet ved innskudd 

over 100 000 kroner og kontoen har 

fire gebyrfrie uttak per år. 

A20834-Offisersbladet/11.11/Foto: Sverre Chr. Jarild

Gardesjef med klar led 

Av einAr HolsT ClAusen 

Gardesjefen leder en stor 

og tradisjonsrik avdeling, 

som nok er mest kjent for 

vaktholdet av vår kongefamilie, 

samt 3. Gardekompani med sin 

musikk- og drillkontingent. Men 

Gardesjef Øie er som flere av hans 

forgjengere, også opptatt av at 

Garden i tillegg er en infanteribataljon 

som øver på feltmessige 

ferdigheter og helt klare beredskapsoppdrag, 

på like linje med 


«Sammen er vi sterke!» 

Gardesjefens motto 

eksempelvis GSV. I tillegg til alt 

annet, er vi tross alt på feltøvelser 

omtrent 8-9 uker i året, kunne 

han fortelle. 

Selv om det er hektiske dager, 

og Øie kun var hjemme fra 

Edinburgh Military Tattoo i to 

dager for å koordinere og ta imot 

Forsvarsministeren i Gardeleiren, 

fikk vi innpass. Noe som bekrefter 

hans gode forståelse av kommunikasjon 

og informasjonsutveksling 

med både media og 

arbeidstakerorganisasjoner. For 

Gardesjef oberstløytnant Ole Anders Øie i 

samtale med leder BFO Eivind Røvde Solberg. 

Oberstløytnant Ole Anders Øie har nå vært Gardesjef i åtte måneder, og har brukt tiden til å 

bli godt kjent med sitt personell, oppdraget og selve «Gardekulturen». 

under Offisersbladets besøk hos 

Gardesjefen, var nemlig også 

leder BFO Eivind Røvde Solberg 

på plass. 

En avdeling med nesten 1.300 

soldater/gardister og 151 befal, 

har sin kvote med personellmessige 

utfordringer. Utfordringer 

som oberstløytnant Øie løser 

ved personlig å involvere seg, 

være til stede, og således gi mye 

av seg selv, som han selv 

uttrykker det. Det er lov til å 

bruke fornuft, stole på mage- 

Garden gjorde også i år en flott opptreden… 

følelsen, og noen ganger tenke 

med hjertet i forhold til sine 

soldater og ansatte. Slik kan 

gryende konflikter og utfordringer 

løses før de blir til noe mere, 

sier en løsningsorientert 

Gardesjef videre. 

Det kom tydelig frem under 

samtalen, at Øie stiller store krav 

også til sitt befal. Respekt, Ansvar 

og Mot (RAM), står sentralt, i 

tillegg til bevisstgjøringen av 

rollen som befal og leder i 

profesjonsutførelsen. Det er også

ervisjon 

«Det er godt å være norsk i Danmark, men det er sannelig 

godt å være norsk i Edinburgh om dagen også!» 

Gardesjefen om det å oppleve Edinburgh Military Tattoo 

viktig at gardistene forstår hva 

som ligger i dette. For uansett 

alder eller grad, så må vi fungere 

som et team, presiserte han. 

Den lange og hyggelige 

samtalen om mangt og mye, kom 

som dere skjønner raskt inn på 

temaet lederskap. Nettopp fordi 

Øie har så mange klare og sterke 

meninger om dette. Men i løpet 

av to timer, rakk vi også å komme 

inn på hovedstadsoppdraget, 

kvinneandelen i Garden, 

Gardeskolen og personellsituas- 

jonen med en faretruende høy 

arbeidsbelastning. 

Hva angår hovedstadsoppdraget, 

så er Gardesjefen glad for at 

oppdraget nå er formelt stadfestet, 

og at HMKG er en del av 

sikring/beredskap i Oslo. Vi 

mottar oppdraget og utfører det i 

forhold til de ressurser vi til 

enhver tid har, sa Øie. Om 

kvinneandelen kunne han fortelle 

at den er bedre enn noen gang, 

med ca. 10 % etter dette innrykket. 

Men Gardesjefen passet også 

på å tilføye at Garden skal være en 

plass for alle, og at han ønsker seg 

enda mer mangfold i forhold til å 

få inn flere med annen kulturell 

og etnisk bakgrunn. 

Gardens befalsskole har etter 

FOS fått inn 20 elever til befalsutdanning, 

noe Øie er fornøyd med, 

men han tror samtidig at dette 

blir det siste kullet som utdanner 

befal i Gardens regi. Siste men 

ikke minst, ble personellsituasjonen 

tatt, knyttet til HMS fordi 

arbeidsbelastningen nå er 

Forsvarssjefen kom også besøk til gardistene under 

Edinburgh Military Tattoo, han var svært fornøyd med det 

han så. Foto: Olav A Melan. 

Garden gjorde som alltid flotte opptredener til trampeklapp fra fulle tribuner! 

Foto: Olav A Melan. 

faretruende høy. Gardesjefen 

uttrykte bekymring for det 

arbeidspresset hans befal er 

utsatt for, og prøver etter beste 

evne å finne løsninger som ikke 

går på helsa løs for den enkelte 

ansatt og respektive familier. I 

forhold til daglig tjeneste, 

materiellvedlikehold, vakt & 

sikring og øvelser, så er vi rett og 

slett for få befalingsmenn og kvinner 

avsluttet Gardesjefen, før vi 

gikk opp til en sedvanlig god 

lunch i befalsmessa. 


61

Bæreia veteransenter – 

Fra å være et lite kjent rekreasjonstilbud for krigsveteraner, har nå Bæreia på Kongsvinger 

blitt et meget populært, og velbrukt møtested for så vel gamle som unge veteraner. 

Det koselige og velstelte inngangspartiet på Bæreia. 

Forsamlingssalen er for liten til å få samlet 

eks.vis et kompani, men nybygget får en 

betydelig større aula. 


Bæreia har vært et tilbud til norske 

krigsveteraner, helt siden det i 1959 

ble opprettet et krigsinvalidehjem 

for veteraner fra andre verdenskrig 

og deres partnere. Den selvstendige 

stiftelsen Krigsinvalidehjemmet 

Bæreia, opprettet av Krigsinvalideforbundet, 

stod for driften. I 1999 

startet FN-Veteranenes Landsforbund 

et prøveprosjekt finansiert av 

Forsvarsdepartementet for å 

vurdere om den, etter hvert ledige 

kapasiteten kunne benyttes til 

velferdstilbud for tidligere soldater 

fra utenlandsoppdrag. Forsvarsdepartementet 

stoppet senere 

finansieringen og begrunnet det 

med at helsevesenet var bedre 

egnet til jobben med å følge opp 


Biblioteket har plenty med bøker, i tillegg til 

avslappende akvarium og gode liggestoler. 

FN-veteranene. Den 1. januar 2005 

overtok Landsforeningen for 

hjerte- og lungesyke senteret. LHL 

ville fortsatt ta vare på krigsveteranene, 

men også benytte senteret til 

annen virksomhet. 

Etter sterk kritikk og aktiv 

lobbying fra befals- og veteranorganisasjonene, 

gjorde Forsvarets 

politiske- og militære ledelse 

helomvending, og i januar 2008 

kunngjorde forsvarsminister 

Anne-Grete Strøm-Erichsen at 

Forsvaret hadde kjøpt senteret 

tilbake som rekreasjonssted for alle 

norske krigsveteraner. En avgjørelse 

som ble svært godt mottatt, ikke 

minst fra de gamle veteranene. At 

hele betjeningen på kjøkkenet, i 

resepsjonen og i vaskeriet med 

mere, ble med videre, gjorde også 

det hele mye enklere. Forsvarets 

overtagelse av Bæreia i juni 2008, 

var således starten på Regjeringens 

nysatsning på en stadig økende 

gruppe veteraner. En satsning som 

både Regjeringen og Forsvaret har 

fått ros for, og fortsatt skal ha ros 

for. Senteret ligger i dag DIF-messig 

under FAKT, men har også et meget 

godt samarbeid med Forsvarets 

Veterantjeneste og Forsvarets 

Sanitet. 

BFO og Offisersbladet har i flere 

år fulgt opp Bæreia veteransenter 

med støtte, gaver og artikler, men 

nå var det på tide med et nytt 

besøk. For innsatsen og fornyelsen 

som senterets leder, oberstløytnant 

Petter Bakke med sin stab har stått 

for de siste årene, er vel verdt å 

skrive om. Senteret som bærer preg 

Jentene på kjøkkenet får alltid ros for rikelig og god mat 

både til frokost, lunch og middag. Fra venstre: Bente 

Høgåsen, Beate Lindberg og Mona Lisa Broen. 

av alder og manglende vedlikehold, 

har de siste år fått en del nødvendige 

tekniske forbedringer, samt 

flere moderne møterom og 

kontorer. Noe som har bidratt til at 

stadig flere avdelinger legger møter 

og seminarer til Bæreia. Flere 

avdelinger har før avreise til 

Afghanistan kjørt eget opplegg på 

Bæreia med orienteringer, 

forberedelser og en rolig stund, i 

rolige omgivelser. Flere debriefer/ 

samlinger etter utført oppdrag, har 

også blitt lagt til senteret. I det siste 

har også familier hatt kortere 

opphold på senteret, når den 

tjenestegjørende er hjemme på permisjon 

Turen innover skogsbilveien opp 

til Bæreia gjør noe med deg. 

Nydelig natur med vakre små vann,

stadig bedre! 

De årlige MC-treffene som arrangeres 

på Bæreia for veteraner, har blitt svært 

populære! 

og ikke minst stillheten - stressnivået 

senker seg. Og det er vel 

nettopp det som er meningen, 

tenker jeg på vei innover i 

skoglandskapet. Vel fremme møter 

jeg nestkommanderende, major 

Arnstein Hestnes, som har vært 

med helt siden overtagelsen i 2008. 

Han hadde mye å fortelle, om de 

siste årenes utvikling og om videre 

planer for senteret som har en sjef, 

nk, prest og to aktivitetsoffiserer 

som er militært ansatte, i tillegg til 

13 sivilt ansatte, som sammen 

administrerte en rekke aktiviteter 

fordelt på over 7.000 gjestedøgn i 

2011. Og i år er det 4.000 gjestedøgn 

allerede første halvår! En gledelig 

utvikling er det også i følge Hestnes 

at man ser stadig flere yngre 

veteraner som besøker Bæreia. For 

det er et ugjenkallelig faktum at det 

blir stadig færre igjen av ”gamlegutta”. 

Den stadig økende populariteten 

til Bæreia, skyldes nok ikke bare at 

vi har fått flere veteraner enn før, 

men faktisk den jobben ledelsen 

der oppe har gjort med bevisstgjøring 

og markedsføringen av hva 

de kan tilby. De har reist land og 

strand rundt for å orientere om 

dette unike tilbudet, i tillegg til at 

de har tatt i bruk Facebook. Det er 

slik man når de yngre i dag. Bæreias 

Facebookside er en glimrende og 

allerede meget godt besøkt 

Facebookside, som hele tiden 

oppdateres med fine bilder fra et 

utall av flotte aktiviteter for gamle 

som unge. I sommer gjennomførte 

Bæreia eksempelvis sommer- 

Ved vannet et steinkast nedenfor senteret, ligger den nye 

bryggen som Forsvarets Personellservice har ”sponset”. Fra 

denne bryggen settes det både robåter og kanoer ut, i tillegg 

til badeaktivitet for de som ikke synes vannet er for kaldt. 

”Ikke et behandlingssted, men et sted for 

rekreasjon og samtaler med likesinnede” 

I forkant av bildet kommer nybygget, som får 22 rom og 4 familienheter, samt gjestekontor og stor aula. 

campen ”Min tur ut”, for 35 barn og 

ungdom fra forsvarsfamilier, der 

befal fra Telemark Bataljon stilte 

opp som ”lagførere” og aktivitetsledere 

fra 24-29. juni. Et svært 

populært tiltak. 

Av andre populære aktiviteter 

kan nevnes gjensynstreff og 

MC-treff, som begge på kort tid har 

blitt en suksess. Senterets nye 

brygge ved vannet og så vel kanoer 

som robåter og fiskeutstyr, er meget 

verdsatt. Likeså samarbeidet med 

Kongsvinger Golfklubb, bowlingen, 

skianlegget svømmehallen og 

Kongsvinger Jeger & Fisk, som alle 

er med på å gi veteranene et bredt 

og godt tilbud. 

Alle møterom og bygninger på 

Bæreia har fått navn etter 

internasjonale operasjoner/steder 

Norge har deltatt i med sine styrker, 

en artig liten detalj med stor 

gjenkjennelseseffekt. Og maten 

som jentene på kjøkkenet serverer, 

går det fortsatt gjetord om langt 

utover Forsvarets rekker. Major 

Arnstein Hestnes ser med glede på 

senterets fremtid, for nå har FD 

bevilget 55 millioner kroner til total 

rehabilitering av Bæreia, inkludert 

et nybygg med 23 nye forlegningsrom 

og fire familie-enheter, i 

tillegg til gjestekontorer og stor 

aula. Vi håper byggingen starter i 

september sier Hestnes. Totalt vil 

det nå bli plass til 107 mennesker 

på senteret, fordelt på 61 rom. Jeg 

har vært, og er nå enda mer 

imponert over hva man har fått til 

på Bæreia. Dette er godt veteranarbeid 

- lykke til videre! 


63

Hvem droppet forsynin 

til Hjemmestyrkene i Hov? 

Tidligere opptaksoffiser ved Krigsskolen Ole Christian Dalby, ble spurt av bygdas ungdomsskole 

om å holde et foredrag om fly-slippet på myra ved Innersetra i Hov i Søndre Land 

kommune kvelden den 23. februar 1945. Få kjenner historien bedre enn Dalby, for hans far 

var selv motstandsmann, og var på Innersetra den kalde februarkvelden 

Flight ltn Wilkie med sitt crew, foran sin Short Stirling. Wilkie nr 3 fra venstre. 


I 

forberedelsene til sitt 

foredrag, ble Dalby mer og 

mer nysgjerrig på hvem som 

faktisk satt bak spaken i flyet. 

Kunne piloten eller noen fra 

mannskapet fortsatt være i live? 

Kunne han i så fall være så 

heldig å få førstehånds informasjon 

om fly-slippet? Han 

gjorde undersøkelser på 

internett, og begynte å grave i 


gamle norske og engelske 

arkiver. 

Det var 12 motstandsmenn 

som tok imot slippet på Innersetra. 

Et slipp med våpen, sprengstoff 

og mat/bekledning, fordelt 

på 12 containere og 8 større 

pakker, som umiddelbart ble 

gravd ned i snøen. Videre 

undersøkelser i engelske arkiver 

viste at det var et fly av typen 

Short Stirling som kom inn over 

Hov denne kvelden, fra den topp 

hemmelige basen Tempsford, 

hvor de fleste SOE-oppdrag ble 

fløyet fra. Engelskmennene 

mistet for øvrig 29 fly under 

SOE-oppdrag over Norge i 

perioden 1940-45. 

Gjennombruddet kom da 

Dalby fikk kontakt med Arne F 

Egner, som har skrevet bok om 

flyslipp i Norge. Han fant ut at det 

var en Short Stirling med 

registreringen LJ 999 NF-Q som 

dundret inn over Innersetra den 

Mange overlevde ikke de farlige toktene. 

23. februar, og at kapteinen om 

bord het Wilkie. På Google fant 

Dalby også ut at Canadierens 

sitt fulle navn var Harry Wellington 

Wilkie, noe som fremkom 

på tildelingen av DFC 

Distinguished Flying Cross. Så 

gikk det slag i slag via bilde på 

Internett av Wilkies gravstein, 

som viste at han døde 17. mai 

2004. Etter titalls timer på 

Internett, fant han ut at datteren 

til Wilkie kunne være Barbara

ger 

Raphael. Dalby tok en sjanse og 

ringte henne. 

Kort tid etter ringte telefonen 

hos Barbara Raphael i byen 

Ancaster. Hello – my name is 

Dalby, I am calling you from 

Norway. Are you the daughter of 

pilot, squadronleader Harry 

Wellington Wilkie? Det ble stille 

en stund, så svarte hun; Yes I am! 

Det viste seg at Barbara ikke 

hadde detaljkunnskap om sin 

fars fortid som bombeflyger i RAF, 

Kopi av siden i Wilkie sin 

loggbok, der han logget toktet 

over Norge den 23. februar 1945. 

Skavdronssjef Harry Wellington Wilkie. 

Ole Christian Dalby fra Hov i sin stue, der maleriet med motiv flyslippet på Innersetra henger. 

men hun lovte å gå ned i kjelleren 

for å se om hun kunne finne noe. 

Og det gjorde hun, for tidlig neste 

dag kom mail på mail fra Barbara, 

med scannede dokumenter. Alt 

fra bilder av Harry Wilkie og hans 

besetning foran en Short Stirling, 

til blant annet kopier av hans 

personlige loggbøker og diplomer 

for en rekke utmerkelser. 

Det hører også med til 

historien at datteren Barbara 

satte umåtelig pris på denne 

oppmerksomheten hennes far på 

nytt hadde fått, i tillegg til at hun 

fikk fornyet- og enda bedre 

innblikk i sin fars store innsats i 

luften under 2. verdenskrig. For i 

farens loggbok, er det logget 

mange timer på farlige tokt i 

perioden 1942-45, der avstanden 

er stor fra bombing av Rommels 

styrker i Nord-Afrika 1942, til 

fly-slipp på Innersetra i Hov på 

kvelden den 23. februar 1945. 

Med sine nær 40 tokt i Nord- 

Afrika, bidro Wilkie aktivt til 

Rommels endelige nederlag ved 

El Alamein. Og hele denne 

historien fikk altså ungdomsskoleelevene 

i Hov presentert av 

den tidligere rekrutterings- og 

opptaksoffiseren ved Krigsskolen, 

i forkant av deres prosjektoppgave 

«2. verdenskrig». 


65

Av John Berg, 

forsvarsanalytiker 

Av joHn Berg, ForsvArsAnAlyTiker 

Datavåpen 

andre i utviklingen av UAV, 

ller. Frem til årsskiftet hadde 

rundt 300.000 timer i Irak. 

isasjon, operasjoner og om 

være ledende UAV operatør, 

ge, etter at utviklingen har gått 

tt. I Irak opererer UAV’er nå ofte 

grepshelikoptre og OH-58D Kiowa 

Stuxnet Cybewr attack. 

tre. UAV’er kan yte kontinuerlig 

attformer kan dirigeres til UAV- 

”Produksjonsanleggets dataoperag. 

Bevæpnede UAVer utfører også 

atører var helt utenfor. Ingen 

varsellamper blinket, ingen varselalarmer 

kimte, ingen måleinstru- 

ruk av små, menter ubevæpnede slo vilt ut. Men enhver 

r spesielt nede effektive i produksjonsanlegget i oppklaring må 

at den karakteristiske ha følt, og hørt, summende at sentrifugene 

skygge unna. plutselig Danskene gikk fullstendig har nå ut av 

yering til kontroll. Afghanistan. Først Trolig hørtes en 

år dette leses.Den dundring, virkelige så en eksplosjon.” 

US Army er Beskrivelse imidlertid AAI av det Shadow israelske 

Stuxnet cyberangrepet (muligens 

ternational med Defence amerikansk Review støtte) des på 07) Irans 

anlegg for anriking av uran i 

Natanz, som utvirket at sentrifugene 

som forestår anrikingen løp 

løpsk og ikke lot seg stanse før de 

ivision i Afghanistan var ødelagt. David og Irak E. får Sangers bok 

rt énveis oversetterkapasitet, 

”Confront and Conceal”. 

kalt 

”Virkningene av tidligere 

t er beregnet på lagsnivå og den 

cyberangrep har vært avgrenset 

sjonene i felten og vil samtidig 

til andre computere. Dette var det 

ning. Det bæres på vesten. iPoden 

første større anslaget der 

skriftlig og muntlig kommunikasjon. 

cyberangrepet ble brukt til å 

odene en Studio and Gesture 

utvirke fysisk ødeleggelse. Noen 

ulig også 

krysset 

for soldater 

Rubicon.” 

med liten 

videofigurer. Tidligere Samlet krever CIA-direktør, iPoden 

oe lengre generalløytnant sikt arbeider man Michael med V. 

TS) kapasitet Hayden, og 500 om bruken håndholdte av Stuxnet 

er er bestilt. viruset mot Irans kjernefysiske 

nternational virksomhet, Defence Review til New York jan 08) Times 1. 

juni. (Begge sitater fra Air Force 

Magazine juli 2012) 

Heter nå Triton 

US Navy’s versjon av Northrop 

Grumman Global Hawk HALE 

(High Altitude Long Endurance) 

dronen heter nå offisielt MQ-4C 


ffisersbladet 51 

MQ-4C. 

Triton. Navnet er i tråd med 

bruken av navn fra havguder på 

amerikanske flyvende overvåkingssystemer, 

som overvåkingsflyet 

P-3 Orion og etterfølgeren 

P-8 Poseidon. US Navy planlegger 

å anskaffe 68 Triton. 

Northrop Grumman har nå 

tilbudt å utvikle en egen Global 

Hawk versjon for Canada, for 

overvåking av landets store 

arktiske områder. Canada bruker 

i dag CP140 Aurora (kanadiskbygde 

Orion) og satelitter i denne 

overvåkingen. Denne Global 

Hawk versjonen, kalt Polar Hawk, 

vil bli utviklet i samarbeid med 

kanadiske L-3 MAS, og vil få 

kapasitet til å sveipe over hele 

Nordvestpassasjen fire – gjentar: 

fire – ganger på ett – gjentar: ett 

– tokt. Man vil basere seg på 

Block 30 Global Hawk som har 

Raytheon EISS (Enhanced 

Integrated Sensor Suite) 

overvåkingssystem, og med egen 

sambandslink for Canada og AIS 

(Automatic Identification System) 

for identifisering av skip, samt 

annen maritimt rettet programvare. 

Polar Hawk vil få samme 

forbedrede de-icing system som 

Triton. 

I praksis vil Canada trenge tre 

Polar Hawk for å opprettholde 

24/7 overvåking, og det antydes 

at landet kan komme til å kjøpe 

fire stykker. Den fjerde maskinen 

vil i såfall bli satt inn i overvåking 

av landets kystlinjer mot Atlanterhavet 

og Stillehavet. Kostnadene 

er ikke kjent, men en Block 30 

Global Hawk for US Air Force 

koster i dag ca. US $ 50 millioner, 

inkludert en del vedlikehold. Med 

grunnlagsinvesteringer og 

forbedret teknologi vil fire Polar 

Hawk således koste en del mer 

enn US $ 200 millioner. (Marina 

Malenic, Jane’s International 

Defence Review juli 2012) 

Krangel om 

bombefly 

Tupolev-Tu-160-Blackjack-4. 

Moderne luftforsvarssystemer 

gjør allerede i utgangspunktet 

bombefly gammeldagse, sa 

Russlands visestatsminister Dimitrij 

Rogozin. Dette fikk forsvarssjefen, 

general Nikolaij Makarov, 

til å gå på vingene med en 

uttalelse til RIA Novosti om at et 

planlagt nytt russisk bombefly, 

som allerede skal være i utviklingsfasen, 

vil få bedre ytelser 

enn alle moderne kampfly i 

samme klasse, inkludert de 

amerikanske. 

Enden på luftkrigen ble at 

statsminister Dimitrij Medvedev 

måtte skyte ned sin nk og erklære 

at Russland er fast bestemt på å 

utvikle et femte generasjons 

strategisk bombefly. Det er ikke 

nok å fortsette å oppdatere de 

eksisterende Tu-95MC (NATObet. 

”Bear”) og Tu-160 (NATO-bet. 

”Blackjack”), sa han til RIA 

Novosti. 

Bakgrunnen for striden antas å 

kunne være kamp om knappe 

ressurser, der utviklingen av det 

nye taktiske kampflyet Sukhoi 

T-50 PAK FA synes å være noe 

usikkert finansiert. Siste Flanker 

versjon, Sukhoi Su-35, som 

opprinnelig ble utviklet bare for 

sårt tiltrengt eksport, er nå under 

ordre til det russiske flyvåpenet. 

Flyet kan dermed helt eller delvis 

fortrenge eller i det minste utsette 

PAK FA, på samme måte som 

oppdaterte F-15 og F-16 kan skise 

ut et antall F-35 i US Air Force, i 

alle fall for en del år, mens 

F/A-18E/F kan fortrenge F-35 helt 

fra US Navy’s hangarskip. 

Visestatsminister Rogozins 

uttalelse kan ha vært en prøveballong, 

eller et utspill for å få i 

gang debatten, med Medvedev og 

evig folkevalgte Vladimir Putin i 

kulissene. 

Hilsen fra 

Afghanistan! 

Heroindyrking i Afghanistan av 

Thaliban krigere. 

For dem som tror at problemene i 

Afghanistan blir igjen der når de 

norske styrkene trekkes ut, kan 

opplyses at Europa mottar 30 

prosent av Afghanistans stadig 

økende ”eksport” av heroin, 

skriver Mark Galeotti i Jane’s 

Intelligence Review. FN har 

anslått at de afghanske heroinlagrene 

i dag kan være på 12.000 

tonn, nok til å dekke verdens 

”behov” i tre år. Nest største 

”kunde” er Russland med 25 

prosent, deretter følger 

Midtøsten/Vestasia med 12 

prosent, Sør- og Østasia med 11 

prosent, Nord-Amerika med 8 

prosent og Afrika og Kina med 7 

prosent hver. Omsetning av 

heroin står for ca. 10 prosent av 

landets reelle brutto nasjonalprodukt. 

Inntektene er stigende. 

Dyrkerne tjente i 2011 US $ 

10.700 per hektar, dobbelt så mye 

som i 2010. Samlet tjente 

dyrkerne i 2011 ca. US $ 1,4 

milliarder. ”Eksport”-leddene 

hjemme i Afghanistan antas å ha 

tjent tre ganger så mye mens 

gateverdien ute i ”markedene” 

anslås av FN til US $ 55-60 

milliarder. 

Det går to nordlige hovedruter 

over Kazakstan og inn i Russland 

og videre til Europa, og en mindre 

rute gjennom Turkmenistan og 

over Det kaspiske hav. Her er det 

stadig økende trafikk, men de 

viktigste rutene er fremdeles 

gjennom Iran og Pakistan. 

”Markedene” som vokser sterkest 

skal være Russland og Kina. 

(Mark Galeotti, Jane’s Intelligence 

Review juli 2012)

Bergans of Norway har vært med på å sette standarden for verdens 

mest avanserte tur- og forsvarsutrustning siden 1908. 

www.bergans.no

Chlorofresh 

- noe av det mest rensende og avgiftende naturen har å 

Klorofyll avgifter leveren og blodstrømmen, stopper bakterievekst, renser tarm 

blodet og åndedrettssystemet. Binder kjemikalier og forebygger skader på vår 

DNA-celler og gener. Spesielt de som følger en vestlig diett, med mye animalsk 

og bearbeidet mat har behov for rensing og avgiftning. Motvirker sjenerende 

ånde og kroppslukt. Vond lukt fra urin og avføring kan også bedres. 

Klorofyllens innhold med enzymene 

klorofyllase og pepsin, 

samt kostfi ber, fremmer 

sunn bakteriefl ora i tarmen, 

som utgjør stordelen 

av kroppens immunforsvar. 

Bekjemper anaerobisk 

gjær og sopp i tarmsystemet 

og motvirker forstoppelse. 

Klorofyllens betennelsesdempende 

egenskaper 

har vist seg å hjelpe 

mot bl.a. gikt, reumatisme, 

leddplager, sår hals, 

hud utslett og mavesår. 

Fåes i kapsler og 

som fl ytende. 

Se vår store utvalg av mat og tilskudd på: www.kinsarvi 

Kinsarvik Naturkost har 4 butikker i Bergensområdet, nettbutikk og 

i 2007 ny butikk på 260m 2 i nye Sandvika Storsenter i Oslo. 

Helios Sandvika 

Sandvika Nye Storsenter 

Du finner oss innerst 

nederst i overgangen 

til XXL og Elkjøp. 

Tlf. 67 54 12 62 

S E C U R I N G T H E F U T U R E 

Avsender: Offisersbladet, Postboks 501 Sentrum, NO-0105 Oslo 

Kinsarvik Fruktutsalg 

Olav Kyrresgt. 47 

Tlf. 55 32 55 58 

Kinsarvik Naturkost 

Lagunen Senter, tlf. 55 13 66 88 

Åsane Storsenter, tlf. 55 18 70 00 

Øyrane Torg, tlf. 55 24 26 80

Last ned som PDF her - Offisersbladet

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?