P PORTRETT 22 FRI TANKE 02 - <strong>2009</strong>
PORTRETT Tror på den menneskelige fornuft Preben Aavitsland, er en troens mann. Folkehelsas smittevernansvarlig tror på menneskelig fornuft og kritisk sans, og at det er fornuftig å vaksinere seg mot svineinfluensa. Men kirkens medlemsregister har han ingen tro på. Tekst: Marianne Melgård Foto: Ingeborg Øien Thorsland Kristiansand, en høstdag i 1979. Sekstenårige Preben Aavitsland har nylig begynt på gymnaset, han ivrer for håndballen og er sjeldent skoleflink. Nå er han på vei til Guds hus. Unggutten identifiserer seg ikke med den kristne tro, og har bestemt seg for å melde seg ut av Stats - kirka. Noe som viser seg å være lettere sagt enn gjort. Presten vil ikke gi slipp på et sognebarn sånn helt uten videre, og insisterer på at tenåringen setter seg ned for å diskutere saken. Deretter insisterer presten på nok et møte, en annen dag, for dåpsattest må fremvises, før saken kan vurderes nærmere. Kirkens mann gjør alt han kan for å hindre tvileren i å melde seg ut, og ser ikke ut til å ense sinnet som ulmer i unggutten. – Det var en så vanvittig klam holdning i Kristiansand. Kristendommen var så dominerende, og det ble fremstilt som helt naturlig at kirka skulle ha så stor makt. Og den samme, klamme holdningen rådet på skolen, forklarer Preben Aavitsland, tretti år senere. Møtet med presten ble en skjellsettende opplevelse, som bidro til å danne grunnlaget for en lang karriere som skeptiker og vitenskapsforkjemper. Samme året møtet fant sted, startet han skolelaget «Fornuften Seirer», som en motreaksjon på kristen - konservatismen på hjemstedet. – Det ble stor furore, med styr på skolen og masse mediaoppmerksomhet. Rektor kalte meg inn på sitt kontor, og truet med å utvise meg. Vaktmesteren kom bort, og mente jeg var besatt av djevelen. He-he. Og kristenfolket sendte oss hauger med brev og bøker. Siden juleavslutningen foregikk i kirka, ønsket vi å avholde en annen slags markering i auditoriet på skolen. Vi skulle vise «Life of Brian» på video, og dét ble for mye. HUMANISME OGSÅ SKEPTISISME Aavitsland fikk fullført gymnaset, ved at filmfremvisningen ble flyttet ut av skolebygget. Med toppkararakterer i boka bar det til hovedstaden, og tiden som ikke gikk med til legestudiene, ble brukt til engasjement for blant annet Hedningsamfunnet og bevegelsen Skepsis. Også i dag, som avdelings - direktør i Folkehelseinstituttet (FI), med ansvar for – Jeg har tro på den menneskelige fornuft og den kritiske sans, at det er dét som gjør oss til mennesker smittevern (les svineinfluensa, i disse dager), får han tid til å praktisere skeptisisme. – En viktig del av et humanistisk livssyn for meg, er det å ha en skeptisk tilnærming som en grunnholdning, og sette sin lit til vitenskapen. Jeg elsker å studere vitenskapelige artikler for å finne feil, og det har vært jobben min som redaktør i både et norsk, og i utenlandske legetidsskrifter. Og det er jo så utrolig mye møl! Som en artikkel publisert i fjor, FRI TANKE <strong>03</strong> - <strong>2009</strong> P om at abort førte til depresjon og rusmisbruk. Det tok meg ti minutter å se at det var alvorlige feil i det vitenskapelige resonnementet. Men den hadde glidd rett gjennom, og forfatteren reiste rundt og holdt foredrag, uten å møte kritiske spørsmål, tordner han. Det er fredags ettermiddag, høsten <strong>2009</strong>, Oslo øst. Vi befinner oss på Preben Aavitslands romslige og relativt ryddige hjørnekontor ved Folke - helseinstituttet. Jeg har blitt servert kaffe, og hans 10 sider lange, tettskrevne CV, som inkluderer referanser til publiserte artikler. Aavitsland viser til en tavle med en enkel illustrasjon, og sier med et smil at han forventet at jeg ville spørre om forventet sykdomssyklus. Vi slipper ikke unna svineinfluensaen, noen av oss – ikke i media generelt, og definitivt ikke i dette portrettet, spesielt. – Det er kjempevanskelig å spå et fremtidig sykdomsbilde. Men her har jeg tegnet litt, og du ser at en første, lille bølge kan komme i forbindelse med skolestart. Den stiplede linjen i midten viser en potensiell hovedbølge allerede i september-oktober, men jeg tror den kommer først i januar. Og da blir så mange som 20-30 % av befolkningen syke, men ytterst få vil utvikle en alvorlig sykdom. Men vi vet jo ikke hvem dette vil være, så vi er nødt til å jobbe for å forebygge. Aavitsland forteller at han personlig ikke lever annerledes enn før, med <strong>tanke</strong> på smittefare. Det viktigste er å ikke hoste på andre, og holde seg hjemme om man er syk. – Influensa smitter først og fremst ved små spyttdråper, som man får på seg ved samvær og samtale på inntil en meters avstand. Alt annet er egentlig marginalt. Håndvask er bra for mange ting, men vi skal ikke overdrive den vaskinga heller. 23
Change language