Fri tanke 03-2009
Fri tanke 03-2009
Fri tanke 03-2009
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
BAKGRUNN<br />
Historikere regner med at 1500 barn av romaniforeldre (tatere) ble sendt til barnehjem eller andre institusjoner, som Jacob Walnums barnehjem i Kopervik – et spesialhjem<br />
for romanibarn – drevet av Norsk misjon blant hjemløse. Foto: Riksarkivet<br />
mekanismene som ligger til grunn for at vi så lett<br />
tenker «i grupper». Vi kategoriserer fordi det gjør<br />
virkeligheten enklere å forstå. Ved å legge vekt på<br />
én egenskap eller én identitet, kan vi tenke på<br />
mange mennesker samtidig – i én gruppe. Slik kate -<br />
gorisering er helt naturlig og har vært et element i<br />
alle samfunn til alle tider. Imidlertid er det viktig å<br />
være klar over kategoriseringens negative konsekvenser.<br />
Ved at noen blir definert inn, defineres<br />
samtidig andre ut. Den samme prosessen som<br />
bidrar til sosial samling, bidrar dermed til sosial<br />
splittelse og grensedragninger. Vi lager grupper, og<br />
de fungerer på godt og vondt<br />
Grupperingen forenkler virkeligheten. For indi -<br />
videne er mye mer enn det ene kjennetegnet som<br />
gruppen har felles. Vi er alle komplekse personer,<br />
med mange og ulike egenskaper, interesser og<br />
identiteter. Og det kan føles veldig leit og urettferdig<br />
å erfare dersom det bare er én egenskap ved deg<br />
selv, som andre finner interessant. Som en ung gutt<br />
sa om sine barneår på skolen: – Overalt hvor jeg var,<br />
og uansett hva jeg gjorde, var det eneste de la merke til<br />
at jeg var tjukk. Når vi setter mennesker i bås, har<br />
individet en tendens til å forsvinne. Kate gori seringer<br />
tildekker virkeligheten. Der det er et mangfold av<br />
farger, ser vi isteden verden i sort og hvitt.<br />
ET NYTT NORSK VI<br />
Mye har skjedd på de siste 50 år. Heldigvis går verden<br />
fremover på mange måter. Når stater forplikter seg<br />
til internasjonale menneskerettighetskonvensjoner,<br />
slik Norge gjerne gjør, kan de ikke lenger vedta<br />
lover som diskriminerer på grunnlag av religion,<br />
kjønn, nasjonalitet, språk eller etnisitet. Norske<br />
myndigheter har da også tatt oppgjør med sin lite<br />
stolte fortid når det gjelder sine minoriteter.<br />
Landet har videre forpliktet seg til Den europeiske<br />
rammekonvensjonen om beskyttelse av nasjonale<br />
minoriteter, og har utmeislet en positiv politikk<br />
over for disse gruppene. Utgangspunktet er at kulturelt<br />
mangfold er en rikdom for fellesskapet og at<br />
alle, uansett bakgrunn, skal ha like muligheter og<br />
rettigheter.<br />
Også presse og medier har gått i seg selv.<br />
Allerede i 1936 ble «Vær varsom»-plakaten utarbeidet<br />
– et sett med etiske veiledende normer for<br />
norsk presse. Plakaten har vært revidert en rekke<br />
ganger, senest i 2007. I plakatens artikkel 3 går det<br />
frem at redaktører og journalister skal vise «respekt for<br />
menneskers egenart, identitet, privatliv, rase, nasjonalitet<br />
og livssyn. Fremhev ikke personlige og private forhold<br />
når dette er saken uvedkommende». Så bevisstheten<br />
om medienes makt og redaktører og journalisters<br />
ansvar for ikke å nøre opp under diskriminering og<br />
grumsete fordommer, er heldigvis satt på dagsorden.<br />
Når det gjelder begrepsbruk i forhold til minoriteter,<br />
utarbeidet NRK Østlandssendingen for 10 år siden<br />
«Svartelista», en gjennomgang av ulike begreper<br />
mediene bruker om innvandrere og flerkultur. Lista<br />
er ment å være et innspill til refleksjon om hvilke<br />
ord medier bør og ikke bør bruke om «de andre».<br />
I 2007 ble svartelista revidert og bygget ut med en<br />
egen seksjon om begreper knytte til muslimer og islam.<br />
Men historien henger i, og vår tilbøyelighet til<br />
FRI TANKE <strong>03</strong> - <strong>2009</strong><br />
B<br />
å tenke i «oss og dem» er i høyeste grad levende.<br />
For vi mennesker fungerer som vi alltid har gjort:<br />
vi tenker i kategorier og grupper. Hvis vi stikker<br />
fingeren i jorda, må vi innrømme at det også i dag<br />
eksisterer utstrakt diskriminering og trakassering i<br />
Norge. Personer med minoritetsbakgrunn kan<br />
fremdeles føle seg fremmed og utenfor det norske vi.<br />
Barn og unge blir fremdeles ertet fordi deres foreldre<br />
har sigøyner- eller taterbakgrunn. Og mange flyktninger<br />
og innvandrere kan være skikkelig lei av å<br />
erfare at sider ved deres identitet, som de selv ikke<br />
er opptatt av – for eksempel at de er muslimer eller<br />
av muslimsk bakgrunn – blir vektlagt på en helt<br />
annen måte i dag enn bare for få år siden. Et viktig<br />
vendepunkt kom 11. september 2001 og hadde<br />
ingen ting med dem selv å gjøre.<br />
I samfunn der enkelte grupper føler seg utenfor,<br />
vil det alltid eksistere kime til uro og konflikt. Det<br />
er på denne bakgrunn vi må forstå utenriksminister<br />
Støres ferske kampsak her hjemme, nemlig det nye<br />
norske vi der alle skal omfattes. Dersom prosjektet skal<br />
lykkes, vil én forutsetning være at vi klarer å skue<br />
gjennom kategoriseringens fortryllende forenklinger<br />
og se enkeltmenneskenes komplekse personligheter.<br />
KILDER:<br />
Mistenkelige utlendinger Minoriteter i norsk presse<br />
gjennom hundre år, av Elisabeth Eide og Anne Hege<br />
Simonsen (Høyskoleforlaget, 2007), Norsk romani-/<br />
taterpolitikk Fortid, nåtid, fremtid En menneskerettslig<br />
vurdering av hovedtrekk i norsk politikk i forhold til romani -<br />
folket/taterne (Den norske Helsingfors komité, <strong>2009</strong>).<br />
31