29.07.2013 Views

Fri tanke 03-2009

Fri tanke 03-2009

Fri tanke 03-2009

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

Tørt om humanistisk økonomi<br />

Spitzeck, Pirson,<br />

Amann, Khan,<br />

Kimakowitz<br />

Humanism<br />

in business<br />

Cambridge<br />

University Press, <strong>2009</strong><br />

Hvorfor må det bli så papir -<br />

knitrende knusktørt når folk skal<br />

overbevises om at verdens øko -<br />

no mien må bli mer humanistisk?<br />

Det er tradisjon for å se på humanisme som<br />

noe som går på tvers av tradisjonelle politiske<br />

skillelinjer. Man kan være humanist<br />

nærmest uansett hvilket syn man kan på økonomisk<br />

politikk, er omkvedet. Økonomisk politikk er dessuten<br />

noe som splitter oss. Humanistbevegelsen har<br />

derfor tradisjon for å gå i en stor bue rundt temaet.<br />

Hvorfor må det være slik? Når både paven og<br />

biskop Kvarme kan gå ut og advare mot resultatene<br />

av grenseløst kapitalistisk profittjag, og kritisere den<br />

stadig økende forskjellen på fattige og rike i verden,<br />

hvorfor kan ikke humanister gjøre det samme?<br />

Artikkelsamlingen Humanism in business vil gjøre<br />

noe med det. Boka har en rekke prominente bidrags -<br />

ytere. På forfatterlista finner vi to nobelprisvinnere;<br />

Amartya Sen (økonomi) og fredsprisvinner Moham -<br />

med Yunus. Forfatterlista inneholder ellers en lang<br />

rekke andre navn, for det meste universitetsprofessorer<br />

innen økonomi, samfunnsvitenskap og filosofi.<br />

De aktive livssynshumanistene Matt Cherry og Greg<br />

Epstein har også bidratt med en artikkel hver.<br />

MENNESKET IKKE I SENTRUM FOR ØKONOMIEN<br />

Anslaget er det ingenting å si noe på. Økonomi er<br />

helt avgjørende for hvordan menneskelivet leves,<br />

men økonomien styres ikke etter humanistiske prin -<br />

sipper. Mennesket står ikke i sentrum. Det burde<br />

humanister gjøre noe med, mener redaktørene.<br />

Boka stiller altså spørsmål ved de styrende prinsippene<br />

i økonomien, og utforsker muligheten for<br />

å gå i retning av et mer menneskesentrert, verdi -<br />

basert samfunn med utgangspunkt i de humanistiske<br />

prinsippene. Et åpenbart humanistisk prosjekt, spør<br />

du meg.<br />

Til tross for et tydelig kapitalismekritisk<br />

utgangspunkt, understreker imidlertid forfatterne<br />

at de ikke vil tas til inntekt for de som vil avvikle<br />

markedsøkonomien.<br />

– Ikke misforstå oss. Vi argumenterer ikke for et<br />

sosialistisk utopia. Heller ikke er vi motstandere av<br />

markedsøkonomi eller sentimentale globaliseringsmotstandere.<br />

Vi anerkjenner i takknemlighet de store<br />

framskrittene i menneskelig utvikling som det frie<br />

markedet har sørget for. Vi tror på kraften markeds -<br />

økonomien har til å utløse kreativitet og skaperglede<br />

i mennesket. Men til tross for dette er vi, som de<br />

tidlige humanistene, ikke villige til å akseptere at<br />

noe «bare er slik», uten å utforske mulige variasjoner<br />

innenfor det bestående systemet. Vi burde som mo -<br />

ralske vesener bruke markedsøkonomien klokt og<br />

ansvarsfullt, snarere enn å blindt bruke den samme<br />

modellen i alle sammenhenger, heter det i innledningen.<br />

PASSER HUMANISME BEST I VESTEN?<br />

Det er svært langt fra AKP-mls utgytelser på 70tallet<br />

til denne bokas prosjekt. Her argumenteres<br />

det for at humanistiske perspektiver må inn i måten<br />

man styrer bedrifter på. Man må ta bedre vare på<br />

folk, og se menneskers velferd og livskvalitet som et<br />

økonomisk mål i seg selv. Man må gå fra «shareholder<br />

power» til «stakeholder power» skriver Allen<br />

L. White. Det vil si at makt bør overføres fra bedrifts -<br />

eierne til de som direkte berøres av bedriftens virksomhet.<br />

Fredsprisvinner Mohammad Yunus’ Grameen<br />

Bank fra Bangladesh trekkes fram som et eksempel<br />

på denne humanistiske kapitalismen. Yunus har vist<br />

AKTUELLE BØKER<br />

FRI TANKE <strong>03</strong> - <strong>2009</strong><br />

B<br />

at det er mulig å drive effektiv fattigdomsbekjempelse<br />

innenfor rammene av en kapitalistisk markedsøkonomi,<br />

gjennom å gi smålån, såkalt mikrokreditt, til<br />

fattigfolk.<br />

Men dessverre, gode eksempler av denne typen<br />

er det langt imellom i Humanism in business.<br />

Artiklene gjentar mange av de samme poengene.<br />

De fleste holder seg på et overordnet, abstrakt nivå<br />

både når det gjelder problemdefinisjon og løsnings -<br />

forslag, der bokas hovedintensjon gjentas med stadig<br />

nye ord og tre-bokstavers forkortelser fra konsulent -<br />

bransjen.<br />

CSE – Corporate Social Entrepreneurship – er<br />

en av dem. CSE skal etter sigende være en metode<br />

å få næringslivet til å ta mer sosialt ansvar, og å<br />

involvere de ansatte slik at de føler et sterkere eierskap<br />

til den jobben de gjør, blir mer innovative osv.<br />

Og det lønner seg også, ifølge Michael Pirson.<br />

Men, igjen, det sitter tydeligvis langt inne for<br />

Pirson og andre å våge seg utpå med en beskrivelse<br />

av hvordan et slikt opplegg skal gjennomføres i<br />

praksis. Det hele blir knitrende teoretisk.<br />

Dessuten: Det er lett å få inntrykk av at CSE,<br />

og tilsvarende ideer, først og fremst er noe vestlige<br />

kunnskapsintensive bedrifter kan ta seg råd til. Det<br />

er vanskelig å se for seg «Corporate Social Entre -<br />

preneurship» innført på en systue i Kina der småbarnsmødre<br />

må jobbe 18 timer i døgnet for nesten<br />

ingen betaling, slik at vi i Vesten kan kjøpe billige<br />

klær. Prøver man seg med «CSE» og slikt der nede,<br />

må arbeiderne få mer fri, flere rettigheter og mer<br />

lønn. Det er ingen vei utenom. Da vil prisene stige,<br />

og da slutter vi å kjøpe klærne deres. Arbeiderne<br />

blir dermed låst i en undertrykkende og antihumanistisk<br />

spiral.<br />

Slike perspektiver går ikke Humanism in business<br />

inn på i det hele tatt. Isteden blir det hele en litt<br />

overfladisk og ordrik øvelse, der forfatterne i sedvanlig<br />

akademisk stil gang på gang prøver å definere<br />

problemer og botemidler i stadig mer abstrakte<br />

vendinger.<br />

Det er med andre ord lite trolig at denne boka<br />

vil inspirere noen som helst til å gjøre en innsats for å<br />

humanisere verdensøkonomien i praksis. Dessverre.<br />

Even Gran<br />

39

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!