Fri tanke 03-2009
Fri tanke 03-2009
Fri tanke 03-2009
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Tørt om humanistisk økonomi<br />
Spitzeck, Pirson,<br />
Amann, Khan,<br />
Kimakowitz<br />
Humanism<br />
in business<br />
Cambridge<br />
University Press, <strong>2009</strong><br />
Hvorfor må det bli så papir -<br />
knitrende knusktørt når folk skal<br />
overbevises om at verdens øko -<br />
no mien må bli mer humanistisk?<br />
Det er tradisjon for å se på humanisme som<br />
noe som går på tvers av tradisjonelle politiske<br />
skillelinjer. Man kan være humanist<br />
nærmest uansett hvilket syn man kan på økonomisk<br />
politikk, er omkvedet. Økonomisk politikk er dessuten<br />
noe som splitter oss. Humanistbevegelsen har<br />
derfor tradisjon for å gå i en stor bue rundt temaet.<br />
Hvorfor må det være slik? Når både paven og<br />
biskop Kvarme kan gå ut og advare mot resultatene<br />
av grenseløst kapitalistisk profittjag, og kritisere den<br />
stadig økende forskjellen på fattige og rike i verden,<br />
hvorfor kan ikke humanister gjøre det samme?<br />
Artikkelsamlingen Humanism in business vil gjøre<br />
noe med det. Boka har en rekke prominente bidrags -<br />
ytere. På forfatterlista finner vi to nobelprisvinnere;<br />
Amartya Sen (økonomi) og fredsprisvinner Moham -<br />
med Yunus. Forfatterlista inneholder ellers en lang<br />
rekke andre navn, for det meste universitetsprofessorer<br />
innen økonomi, samfunnsvitenskap og filosofi.<br />
De aktive livssynshumanistene Matt Cherry og Greg<br />
Epstein har også bidratt med en artikkel hver.<br />
MENNESKET IKKE I SENTRUM FOR ØKONOMIEN<br />
Anslaget er det ingenting å si noe på. Økonomi er<br />
helt avgjørende for hvordan menneskelivet leves,<br />
men økonomien styres ikke etter humanistiske prin -<br />
sipper. Mennesket står ikke i sentrum. Det burde<br />
humanister gjøre noe med, mener redaktørene.<br />
Boka stiller altså spørsmål ved de styrende prinsippene<br />
i økonomien, og utforsker muligheten for<br />
å gå i retning av et mer menneskesentrert, verdi -<br />
basert samfunn med utgangspunkt i de humanistiske<br />
prinsippene. Et åpenbart humanistisk prosjekt, spør<br />
du meg.<br />
Til tross for et tydelig kapitalismekritisk<br />
utgangspunkt, understreker imidlertid forfatterne<br />
at de ikke vil tas til inntekt for de som vil avvikle<br />
markedsøkonomien.<br />
– Ikke misforstå oss. Vi argumenterer ikke for et<br />
sosialistisk utopia. Heller ikke er vi motstandere av<br />
markedsøkonomi eller sentimentale globaliseringsmotstandere.<br />
Vi anerkjenner i takknemlighet de store<br />
framskrittene i menneskelig utvikling som det frie<br />
markedet har sørget for. Vi tror på kraften markeds -<br />
økonomien har til å utløse kreativitet og skaperglede<br />
i mennesket. Men til tross for dette er vi, som de<br />
tidlige humanistene, ikke villige til å akseptere at<br />
noe «bare er slik», uten å utforske mulige variasjoner<br />
innenfor det bestående systemet. Vi burde som mo -<br />
ralske vesener bruke markedsøkonomien klokt og<br />
ansvarsfullt, snarere enn å blindt bruke den samme<br />
modellen i alle sammenhenger, heter det i innledningen.<br />
PASSER HUMANISME BEST I VESTEN?<br />
Det er svært langt fra AKP-mls utgytelser på 70tallet<br />
til denne bokas prosjekt. Her argumenteres<br />
det for at humanistiske perspektiver må inn i måten<br />
man styrer bedrifter på. Man må ta bedre vare på<br />
folk, og se menneskers velferd og livskvalitet som et<br />
økonomisk mål i seg selv. Man må gå fra «shareholder<br />
power» til «stakeholder power» skriver Allen<br />
L. White. Det vil si at makt bør overføres fra bedrifts -<br />
eierne til de som direkte berøres av bedriftens virksomhet.<br />
Fredsprisvinner Mohammad Yunus’ Grameen<br />
Bank fra Bangladesh trekkes fram som et eksempel<br />
på denne humanistiske kapitalismen. Yunus har vist<br />
AKTUELLE BØKER<br />
FRI TANKE <strong>03</strong> - <strong>2009</strong><br />
B<br />
at det er mulig å drive effektiv fattigdomsbekjempelse<br />
innenfor rammene av en kapitalistisk markedsøkonomi,<br />
gjennom å gi smålån, såkalt mikrokreditt, til<br />
fattigfolk.<br />
Men dessverre, gode eksempler av denne typen<br />
er det langt imellom i Humanism in business.<br />
Artiklene gjentar mange av de samme poengene.<br />
De fleste holder seg på et overordnet, abstrakt nivå<br />
både når det gjelder problemdefinisjon og løsnings -<br />
forslag, der bokas hovedintensjon gjentas med stadig<br />
nye ord og tre-bokstavers forkortelser fra konsulent -<br />
bransjen.<br />
CSE – Corporate Social Entrepreneurship – er<br />
en av dem. CSE skal etter sigende være en metode<br />
å få næringslivet til å ta mer sosialt ansvar, og å<br />
involvere de ansatte slik at de føler et sterkere eierskap<br />
til den jobben de gjør, blir mer innovative osv.<br />
Og det lønner seg også, ifølge Michael Pirson.<br />
Men, igjen, det sitter tydeligvis langt inne for<br />
Pirson og andre å våge seg utpå med en beskrivelse<br />
av hvordan et slikt opplegg skal gjennomføres i<br />
praksis. Det hele blir knitrende teoretisk.<br />
Dessuten: Det er lett å få inntrykk av at CSE,<br />
og tilsvarende ideer, først og fremst er noe vestlige<br />
kunnskapsintensive bedrifter kan ta seg råd til. Det<br />
er vanskelig å se for seg «Corporate Social Entre -<br />
preneurship» innført på en systue i Kina der småbarnsmødre<br />
må jobbe 18 timer i døgnet for nesten<br />
ingen betaling, slik at vi i Vesten kan kjøpe billige<br />
klær. Prøver man seg med «CSE» og slikt der nede,<br />
må arbeiderne få mer fri, flere rettigheter og mer<br />
lønn. Det er ingen vei utenom. Da vil prisene stige,<br />
og da slutter vi å kjøpe klærne deres. Arbeiderne<br />
blir dermed låst i en undertrykkende og antihumanistisk<br />
spiral.<br />
Slike perspektiver går ikke Humanism in business<br />
inn på i det hele tatt. Isteden blir det hele en litt<br />
overfladisk og ordrik øvelse, der forfatterne i sedvanlig<br />
akademisk stil gang på gang prøver å definere<br />
problemer og botemidler i stadig mer abstrakte<br />
vendinger.<br />
Det er med andre ord lite trolig at denne boka<br />
vil inspirere noen som helst til å gjøre en innsats for å<br />
humanisere verdensøkonomien i praksis. Dessverre.<br />
Even Gran<br />
39