Fri tanke 03-2009
Fri tanke 03-2009
Fri tanke 03-2009
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
B AKTUELLE BØKER<br />
Som på jorden, så også i himmelen<br />
Enkelte bøker får deg til å føle deg mye smartere<br />
når du har lest dem. Robert Wrights koloss<br />
om religionenes utvikling er en slik bok.<br />
Wright skriver innsiktsfullt om religionenes<br />
utvikling og hvordan religionene har bidratt til at<br />
moralen har fått utvidet virkeområde. I tidligere<br />
tider var det kun personer innenfor ens egen klan eller<br />
stamme som var omfattet av moralske forpliktelser<br />
– de andre var fiender. I dag har religionene inkludert<br />
større og større grupper i sirkelen av medmennesker.<br />
Gud har også utviklet seg. Før var han hevntørstig<br />
og sjalu, nå er han blitt mildere og snakker ofte om<br />
kjærlighet. Poenget til Wright er selvsagt at det er<br />
folks oppfatning av gud som har endret seg.<br />
Ifølge første mosebok skapte gud mennesket i sitt<br />
bilde, men egentlig er det omvendt, slik Aristoteles<br />
var inne på for snart 2500 år siden. Det er vi mennesker<br />
som lager oss guder etter eget hode. Når en<br />
gruppe føler seg truet eller marginalisert, tenderer de<br />
mot å trekke hatefulle budskap ut av gamle tekster:<br />
de ser gud som streng og hevngjerrig. Når folk sam -<br />
arbeider og driver handel med andre grupper, og<br />
føler seg trygge, leser de gjerne budskap om fredelig<br />
sameksistens og toleranse ut av de samme tekstene:<br />
gud handler om tilgivelse og kjærlighet. Det har<br />
vist seg at omtrent hva som helst kan leses ut av<br />
religiøse skrifter, avhengig av «forhold på bakken»<br />
skriver Wright. Det er «som på jorden, så også i<br />
himmelen», så å si.<br />
Wright har skrevet en grundig bok. Han begyn-<br />
38 FRI TANKE <strong>03</strong> - <strong>2009</strong><br />
Robert Wright<br />
The Evolution of God<br />
Little, Brown <strong>2009</strong><br />
ner med å beskrive det som ofte blir sett på som<br />
den originale formen for religion, nemlig animisme,<br />
som er <strong>tanke</strong>n om at alt i naturen er besjelet. Vi følger<br />
deretter utviklingen fra polyteisme, det å tilbe flere<br />
guder, via monolatri, som er tilbedelse av bare en<br />
gud, uten å benekte at andre guder eksisterer, til<br />
monoteisme. Gjennom handel og samarbeid er vi blitt<br />
tvunget til å bli mer positive til de andres guder,<br />
mener Wright. Han hjelper oss til å forstå at religion<br />
ikke er faste størrelser, men reflekterer samfunnsforhold.<br />
Wright har de beste forutsetninger for å<br />
skrive om dette. Han bruker blant annet sin kunnskap<br />
om evolusjonspsykologi – han har tidligere<br />
utgitt boken The Moral Animal – og spillteori, som<br />
han forrige bok, Nonzero, handlet om.<br />
Wright identifiserer to konfliktområder, eller<br />
kollisjonspunkter («clash»), som behandles grundig<br />
i boken. Det første er konflikten mellom de «abrahamske»<br />
religionene – kristendom, jødedom og<br />
islam – om hvorvidt disse monoteistiske religionene<br />
har mulighet til fredelig sameksistens. Det andre<br />
konfliktområdet er mellom religion og vitenskap.<br />
Vitenskapen har de siste 150 år tatt utviklingsmessige<br />
sjumilssteg, og denne utviklingen fører<br />
vitenskapen nærmere sannheten om virkeligheten.<br />
Kanskje gjelder det samme for religion, foreslår<br />
Wright. Kanskje beveger religion seg også nærmere<br />
sannheten?<br />
Wright snakker om noe så umoderne som en<br />
moralsk sannhet. Hva mener han med det? Det er<br />
innsikten om at alle mennesker har verdi og bør<br />
være gjenstand for respekt, uavhengig av rase, kjønn,<br />
og det at alle mennesker har rettigheter. Det er det<br />
å ha innlevelse og evne til å sette seg i andres situa -<br />
sjon. For at fredelig sameksistens skal være mulig i<br />
verden, er det viktig at disse egenskapene får utvikle<br />
seg, mener Wright. Det er disse universelle verdienes<br />
evolusjon han ser på. Wright nekter for at dette er<br />
verdier som er spesifikke for den kristne kulturkretsen.<br />
Dette er universell innsikt – og altså en<br />
moralsk sannhet.<br />
Wright er optimist og mener vi er på god vei<br />
mot målet om respekt for menneskeverdet, og at<br />
religionene skal ha ære for denne utviklingen i riktig<br />
retning. Mønsteret er at et stadig større antall<br />
mennesker plasseres innenfor sirkelen av mennesker<br />
vi opplever å måtte ta moralsk hensyn til. Dette er<br />
presserende nødvendig, mener Wright. For å unngå<br />
katastrofale konsekvenser må den moralske sirkelen<br />
blir utvidet til å gjelde hele planeten.<br />
Wright gir antagelig religionene for stor del av<br />
æren for denne moralske utviklingen, som uansett<br />
ikke er en lineær utvikling. Jeg ser ingen gode argumenter<br />
for at denne tendensen nødvendigvis har<br />
spredt seg på grunn av religionene – kanskje heller<br />
på tross av dem. Wright skriver faktisk i boken om<br />
at det kristne budet om å elske sin nabo som seg<br />
selv, faktisk kun var ment overfor andre israelere.<br />
Påbudet gjaldt ikke originalt overfor folk fra nabolandene.<br />
Wright fremstår som en brobygger i denne<br />
boken – både i måten han fremstiller stoffet på og i<br />
synspunktene han fremsetter. Ateister vil nok synes<br />
at Wright er for lite kritisk til religiøse dogmer.<br />
Mens religiøse nok vil mene at Wright er for kritisk<br />
mot religion og vil selvsagt være uenig i Wrights<br />
grunn<strong>tanke</strong> om at religion er en samfunnsmessig<br />
konstruksjon. Wright sparker i alle retninger og<br />
skriver frekt nok henvendt til jøder, kristne og muslimer:<br />
«Den dårlige nyheten er at den guden dere<br />
trodde var perfekt, faktisk ikke er perfekt. Den<br />
gode nyheten er at denne ikke-perfekte guden kun<br />
er en fiksjon i den menneskelige bevisstheten.»<br />
Både militante ateister og vitenskapsfornektende<br />
kreasjonister tar feil, mener Wright. Hvis de troende<br />
slutter å overdrive guds rolle i skapelsen, og ateister<br />
kan akseptere at en form for overnaturlig eksistens<br />
er kompatibel med vitenskapelig materialisme, kan<br />
de to gruppene komme overens, mener Wright.<br />
Religionene må modnes, hvis verdens befolkning<br />
skal kunne leve sammen, men også hvis religionene<br />
skal kunne respekteres av intellektuelle og kritiske<br />
mennesker, mener Wright.<br />
Boken inneholder fyldig etterord, appendiks,<br />
stikk ordsregister, en omfattende litteraturliste og over<br />
femti sider med fotnoter. På bokens nettside finnes<br />
utdrag fra alle kapitlene, videoklipp av forfatteren<br />
og bokanmeldelser. www.evolutionofgod.net<br />
Norunn Kosberg<br />
Norunn Kosberg er filosof og underviser norske studenter<br />
i examen philosophicum i California.