Fri tanke 03-2009

More documents

Recommendations

Info

B BAKGRUNN Samiske barn på Internatskolen for Flyttsamer i Karasjok i 1950. På dette tidspunktet hadde 70 år med forbud mot samisk på skolen bidratt til å redusere antall samisktalende drastisk – og derved også bidratt til ødeleggelse av mye samisk kultur. Foto: Scanpix også en lang historie som «de andre». Illustrerende for diskrimineringen i Norge, er «Jødeparagrafen» i den ellers så liberale Grunnloven fra 1814. Paragrafen hindret jøder i å oppholde seg i landet. Ikke minst takket være Henrik Wergeland, ble paragrafen strøket i 1851. Selv om jødene da igjen kunne innvandre, sørget innvandringslovgivningen for at dette ikke var enkelt. I mellomkrigstiden, selv etter at Hitler tok makten i Tyskland, var det vanskelig for jøder å komme til Norge. Under krigen var Norge en okkupert og nazifisert stat. Nesten halvparten av de norske jødene ble tvangsdeportert til Tyskland, der de fleste døde. Eide og Simonsen spør om norske aviser var for passive – for lite «vaktbikkje» – når det gjaldt å advare befolkningen og myndigheter mot jødeforfølgelser? De konkluderer at det ikke vises en entydig rasistisk tradisjon når det gjelder fremstillingen av jøder i norsk presse, men på den andre side finnes svært få lidenskaplige forsvarere av jøders rettigheter. (…) Mye av pressens rapportering er «nøytral» eller tar (i etterkrigstiden) minoritetens parti når den blir krenket. Mye tyder på at redaktører og journalister kunne ha gjort mer for å forsvare jødenes rettigheter og motvirke diskriminering. PRESSENS INNFLYTELSE PÅ FOLK FLEST Hva er så poenget med å grave i pressehistorien? Jo, det viser at norsk presse på mange måter bygget opp under myndighetenes diskriminerende politikk. Avisene stilte ikke kritiske spørsmål om diskriminering og undertrykkelse. Tvert imot bidro de til å 30 FRI TANKE 03 - 2009 forsterke stereotypiene som allerede eksisterte i befolkningen. Avisene kan dermed sies å ha vært medskyldig i å etablere forståelsen av det norske «vi», som et «vi» der minoritetene var ekskludert. Pressens dekning av minoritetsstoff kan ha større innflytelse på befolkningen enn annet stoff. Årsaken er at «folk flest» ofte mangler korrektiver til det mediene serverer. Nettopp fordi minoritetene ut gjør små mindretall, er det få som har direkte kontakt med dem. Og når en person ikke selv kjenner en tater, en same, en innvandrer, en flyktning eller en jøde, er det mye lettere å la seg påvirke av avisenes stereotypier. For det er gjerne forenklinger som formidles i mediene. Nyhetsformatet gir begrenset rom for dybde og nyanser. I tillegg er det som oftest det uvanlige, dramatiske, uforståelige og kontroversielle som blir fremhevet. Hverdagsliv blir ikke interessant, ei heller de sidene ved livsførselen som minoritetene har til felles med majoriteten. På denne måten kan mediene sementere avstanden mellom «oss» og «dem». Selv om vi ikke er så ulike, er det likevel ulikhetene som blir fremhevet. Terskelen for å ta kontakt med «de andre» blir høy. Og når personer ikke kommuniserer, reduseres muligheten for å få stereotypiene korrigert. Sann - synligheten for å utvikle fiendebilder forsterkes. Disse velkjente psykologiske mekanismene har politikere og andre bevisst brukt opp gjennom tidene. I uttallige kriger og konflikter har propaganda og mediestrategier søkt å formidle et bilde av «de andre» som mindreverdige og annerledes. Den kvinnelige amerikanske forskeren Gayatri Spivak, kaller prosessen der imperiet skaper sine «andre», for annengjøring (othering). Ved å etablere en «sannhet» om «de andre « som mindreverdige, befestes samtidig en annen «sannhet»: nemlig at «vi» er bedre. Da har annerledesheten blitt et politisk virkemiddel og kan brukes for eksempel til å forberede befolkningen på krig og konflikt. – JEG TRODDE DE VAR BARBARER I 2002 var jeg sammen med et tjuetalls serbiske og albanske ungdommer på et ni-dagers kurs i en liten by i Serbia. Krigene i det tidligere Jugoslavia var over, men sårene var helt klart fremdeles til stede i ungdommene. Helt bevisst ble albanerne og serberne blandet på rommene. Én albaner og én serber ble svært gode venner. En av de siste dagene spurte den albanske gutten serberen: – Hva visste du egentlig om albanere fra før? Han fikk et nølende, men ærlig svar: – Jeg trodde de var barbarer, at de ikke var virkelige mennesker. Episoden forteller om hva som kan skje når grupper av mennesker lever adskilt, det er krig i landet og pressen ikke gjengir virkelighetens ny anser, men bidrar til å opprettholde bildet av «de andre». Eksempelet viser også at vi bak stereo typienes forenklinger, til forveksling kan være ganske like. HVA MED OSS SELV? Er det ikke for enkelt å skylde på myndigheter og presse, når det gjelder å skape negative bilder av de andre»? Jo, selvsagt er det for enkelt. Vi har alle et ansvar. For å motvirke de forenklede stereotypiene, kan det være viktig å reflektere over de psykologiske
BAKGRUNN Historikere regner med at 1500 barn av romaniforeldre (tatere) ble sendt til barnehjem eller andre institusjoner, som Jacob Walnums barnehjem i Kopervik – et spesialhjem for romanibarn – drevet av Norsk misjon blant hjemløse. Foto: Riksarkivet mekanismene som ligger til grunn for at vi så lett tenker «i grupper». Vi kategoriserer fordi det gjør virkeligheten enklere å forstå. Ved å legge vekt på én egenskap eller én identitet, kan vi tenke på mange mennesker samtidig – i én gruppe. Slik kate - gorisering er helt naturlig og har vært et element i alle samfunn til alle tider. Imidlertid er det viktig å være klar over kategoriseringens negative konsekvenser. Ved at noen blir definert inn, defineres samtidig andre ut. Den samme prosessen som bidrar til sosial samling, bidrar dermed til sosial splittelse og grensedragninger. Vi lager grupper, og de fungerer på godt og vondt Grupperingen forenkler virkeligheten. For indi - videne er mye mer enn det ene kjennetegnet som gruppen har felles. Vi er alle komplekse personer, med mange og ulike egenskaper, interesser og identiteter. Og det kan føles veldig leit og urettferdig å erfare dersom det bare er én egenskap ved deg selv, som andre finner interessant. Som en ung gutt sa om sine barneår på skolen: – Overalt hvor jeg var, og uansett hva jeg gjorde, var det eneste de la merke til at jeg var tjukk. Når vi setter mennesker i bås, har individet en tendens til å forsvinne. Kate gori seringer tildekker virkeligheten. Der det er et mangfold av farger, ser vi isteden verden i sort og hvitt. ET NYTT NORSK VI Mye har skjedd på de siste 50 år. Heldigvis går verden fremover på mange måter. Når stater forplikter seg til internasjonale menneskerettighetskonvensjoner, slik Norge gjerne gjør, kan de ikke lenger vedta lover som diskriminerer på grunnlag av religion, kjønn, nasjonalitet, språk eller etnisitet. Norske myndigheter har da også tatt oppgjør med sin lite stolte fortid når det gjelder sine minoriteter. Landet har videre forpliktet seg til Den europeiske rammekonvensjonen om beskyttelse av nasjonale minoriteter, og har utmeislet en positiv politikk over for disse gruppene. Utgangspunktet er at kulturelt mangfold er en rikdom for fellesskapet og at alle, uansett bakgrunn, skal ha like muligheter og rettigheter. Også presse og medier har gått i seg selv. Allerede i 1936 ble «Vær varsom»-plakaten utarbeidet – et sett med etiske veiledende normer for norsk presse. Plakaten har vært revidert en rekke ganger, senest i 2007. I plakatens artikkel 3 går det frem at redaktører og journalister skal vise «respekt for menneskers egenart, identitet, privatliv, rase, nasjonalitet og livssyn. Fremhev ikke personlige og private forhold når dette er saken uvedkommende». Så bevisstheten om medienes makt og redaktører og journalisters ansvar for ikke å nøre opp under diskriminering og grumsete fordommer, er heldigvis satt på dagsorden. Når det gjelder begrepsbruk i forhold til minoriteter, utarbeidet NRK Østlandssendingen for 10 år siden «Svartelista», en gjennomgang av ulike begreper mediene bruker om innvandrere og flerkultur. Lista er ment å være et innspill til refleksjon om hvilke ord medier bør og ikke bør bruke om «de andre». I 2007 ble svartelista revidert og bygget ut med en egen seksjon om begreper knytte til muslimer og islam. Men historien henger i, og vår tilbøyelighet til FRI TANKE 03 - 2009 B å tenke i «oss og dem» er i høyeste grad levende. For vi mennesker fungerer som vi alltid har gjort: vi tenker i kategorier og grupper. Hvis vi stikker fingeren i jorda, må vi innrømme at det også i dag eksisterer utstrakt diskriminering og trakassering i Norge. Personer med minoritetsbakgrunn kan fremdeles føle seg fremmed og utenfor det norske vi. Barn og unge blir fremdeles ertet fordi deres foreldre har sigøyner- eller taterbakgrunn. Og mange flyktninger og innvandrere kan være skikkelig lei av å erfare at sider ved deres identitet, som de selv ikke er opptatt av – for eksempel at de er muslimer eller av muslimsk bakgrunn – blir vektlagt på en helt annen måte i dag enn bare for få år siden. Et viktig vendepunkt kom 11. september 2001 og hadde ingen ting med dem selv å gjøre. I samfunn der enkelte grupper føler seg utenfor, vil det alltid eksistere kime til uro og konflikt. Det er på denne bakgrunn vi må forstå utenriksminister Støres ferske kampsak her hjemme, nemlig det nye norske vi der alle skal omfattes. Dersom prosjektet skal lykkes, vil én forutsetning være at vi klarer å skue gjennom kategoriseringens fortryllende forenklinger og se enkeltmenneskenes komplekse personligheter. KILDER: Mistenkelige utlendinger Minoriteter i norsk presse gjennom hundre år, av Elisabeth Eide og Anne Hege Simonsen (Høyskoleforlaget, 2007), Norsk romani-/ taterpolitikk Fortid, nåtid, fremtid En menneskerettslig vurdering av hovedtrekk i norsk politikk i forhold til romani - folket/taterne (Den norske Helsingfors komité, 2009). 31
Page 1 and 2: FRI TANKE M e d l e m s a v i s f o
Page 3: I dette nummeret er kommentaren skr
Page 6 and 7: A AKTUELT - Selvsagt må du stemme
Page 8 and 9: ALLE FORTJENER EN VERDIG AVSKJED D
Page 10 and 11: KJÆRLIGHETEN FORTJENER EN EKTE FEI
Page 12 and 13: A AKTUELT Verdensledende Scientolog
Page 14 and 15: H HUMANISTISK KONFIRMASJON Kurslede
Page 16 and 17: ALLE NYFØDTE FORTJENER EN VARM VEL
Page 18 and 19: R REPORTASJE Rapport fra virkelighe
Page 20 and 21: A AKTUELT Ungt humanistforbund bekj
Page 22 and 23: P PORTRETT 22 FRI TANKE 02 - 2009
Page 24 and 25: P PORTRETT FNYSER AV KRITIKKEN Mens
Page 26 and 27: M MENNESKERETTIGHETER Overnasjonali
Page 28 and 29: R BAKGRUNN Et norsk «vi» baser Å
Page 32 and 33: I INTERVJU Måtte skrive av seg opp
Page 34 and 35: I INTERVJU 34 FRI TANKE 03 - 2009 K
Page 36 and 37: Lyst til å være med i humanistisk
Page 38 and 39: B AKTUELLE BØKER Som på jorden, s
Page 40 and 41: B AKTUELLE BØKER Personlige friten
Page 42 and 43: K KRONIKK Hjernevask - ett ord, uta
Page 44 and 45: M MENINGER MENINGER Gi Redaksjonen
Page 46 and 47: Handle på HEFs nettbutikk Human-Et
Page 48: Bøker fra HUMANIST FORLAG Som medl

Fri tanke 03-2009

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?