Sommer 2005 - Camphill Norge

I 1989 da jeg bodde på Hogganvik,
fikk jeg lyst til å prøve et Camphillsted
i litt annen stil. I midten av
januar kom Sjur Børve til Hogganvik
og spurte om jeg likte meg der.
Jeg sa det som det var, at jeg
hadde lyst til å prøve noe annet.
Tekst BERIT SUNDE
Foto NILS LANGELAND
Hege og Lars Henrik, som da bodde
på Kristoffertunet, satte seg i sving
og ringte rundt, og i februar 1991
kom jeg til Kristoffertunet på prøvebesøk
som skulle vare i tre måneder.
Da tiden var over, var jeg så heldig at
jeg fikk lov til å bli. Alle medarbeiderne
sa at jeg trivdes godt og gjorde
masse nytte for meg.
I tre og et halvt år bodde samboeren
min og jeg i Hans Collins vei. I
1994 ble det kjøpt et hus til, som ble
pusset opp, og vi flyttet dit til vår
egen leilighet og bodde der til august
1999. Da ble det flytting igjen, til
huset som fikk navnet Herman Gross
Hus, og det synes jeg var fint, fordi vi
fikk kjøkken og stue hver for seg.
I den tiden Lars og Ingrid bodde i
samme hus, fikk vi ha TV i vår egen
stue. Det har skjedd mye i løpet av
de 14 årene jeg har bodd på Kristoffertunet.
Mange mennesker har kommet
og reist igjen.
I august 2004 ble det igjen flytting,
til Hans Collins vei for annen gang,
og denne gangen til en annen og
finere leilighet, riktig nok med kjøk-
nytt fra stedene
Hvordan det er å bo på Kristoffertunet
Det er godt å bo på Kristoffertunet.
ken og stue i ett, men eget rom for
TV, og det var kjempefint.
Samboeren min har ikke hatt det
så fint på lenge. Jeg stortrives ved å
bo her på Kristoffertunet fremdeles,
og nå har alle husene navn. Jeg syns
det er så fint å bo sammen med Nils
og Anne, som har flyttet hit. Det er
også fint å ha Johannes Hertzberg
og Rolf Arne til naboer.
Dagens rytmer er også fine. Om
morgenen begynner jeg klokka 8 på
Det Økologiske Hus. Etter lunsj jobber
jeg på veveriet tre dager i uka.
Tirsdager har jeg fri og kan innrette
meg etter mitt eget ønske og behov.
Jeg har også en venninne som bor i
nabohuset, som jeg har mye moro
med, og i 2002 kom det en ny beboer
som ofte er på besøk her i den
nye leiligheten. Vi spiller yatzy og
Berit Sunde på fredsfestival.
ludo når vi kommer sammen og har
det kjempeartig i fritiden vår.
Hver mandag er det Kristoffertunmøtet
kl. 19.00, og det syns jeg fungerer
veldig fint, for da har jeg tid til å
gjøre ting jeg har lyst til etter møtet.
På møtet får alle anledning til å
komme med sine synspunkter om
mangt og mye. Når jeg har fri, spiller
jeg gitar, og annenhver tirsdag kommer
det en lærer hjem til meg og
underviser meg. Jeg spiller også litt
piano og blokkfløyte. Hver lørdag
koker jeg middag til alle på Ole Vigs
hus, og da velger jeg som oftest selv
hva jeg vil lage.
Søndager har jeg fri og kan kose
meg. Jeg må si det er flott natur i det
området hvor vi bor. I løpet av 1999
ble det laget turstier slik at det er fint
å gå tur. Fin badestrand er det også
her. De siste tre årene på rad har jeg
badet i sjøen når det har vært varmt i
været. Jeg plukker bær hvert år i
bærsesongen, ville bringebær synes
jeg er spesielt moro å plukke.
Det som jeg syns er så fint ved å
bo her på Kristoffertunet, er for det
første at det er kort vei å gå til
arbeidsplassene mine, og for det
andre at det er greit å komme seg til
byen, og til Ranheim kan jeg jo spasere
til og fra etter som jeg vil. Jeg er
så heldig å ha den flotte utsikten fra
leiligheten vår i Ole Vigs hus. Nå
håper jeg at vi ikke behøver å flytte
noe mer, for nå har vi fått det så godt
sammen her vi bor nå. ■■■
4 landsbyliv nr 5 • sommeren 2005