Høst 2005 - Camphill Norge

Et folkehøyskoletilbud for ungevoksne på Vallersund Gård.Tekst og foto DAG BALAVOINEHva skal jeg gjøre etter at jeg erferdig med videregående skole? Sliktenker mange unge voksne menneskernår videregående skole nærmerseg slutten. Voksenverdenens krav tilå ta fatt i livets alvor og store utfordringerkan tårne seg opp som enuoverskuelig hindring for mange. Ogdette gjelder kanskje spesielt forunge som har særlige behov, og somikke føler seg klare til å flytte ut iegen hybel for å begynne sin yrkeskarriere.nytt fra landsbyskolenHva skal jeg gjøre etter skolen…?For mange unge i denne alderener det da en fabelaktig mulighet åkunne ta et folkehøyskoleår. Her kanman komme litt til seg selv og få enny orientering om hva livet dreier segom som voksen. I den alderenbegynner vi for alvor å bryne oss påspørsmål som hvem vi selv er, hva vikan og hva vi ikke kan, hva vil vigjøre i livet vårt, hvem våre vennerer, hvordan vi vil bo og leve og hvordandet samfunnet som vi bor i fungerer?Og mange, mange lignendespørsmål.På Vallersund Gård har vi nåbegynt å forberede et folkehøyskolelignendetilbud for unge voksne(mellom 19 og 25 år) med spesiellebehov og håper å kunne starte alleredeaugust 2006 med en liten gruppe.Det vil bli mange forskjellige aktivitetersom teater, sang og musikk,reiser og turer, kunstneriske og håndverksmessigekurser og mye mer.Selvfølgelig vil det også bli arbeid iverkstedene og på gården.Selvfølgelig blir det øvelse i husstellog matlaging, og selvfølgelig blir detturer med båt og fisking i havet.Tilbudet vil kun vare i et eller to år.Etter det håper vi å kunne gi hverelev og foresatte en anbefaling omhvor veien videre kan gå, det væreseg i en videreutdannelse, i en kommunalbo- og arbeidssituasjon eller ien landsby. Men da håper vi å hakommet så langt at det finnes verkstedersom kan ta imot lærlinger tilen riktig tilrettelagt fagbrevutdannelsei baking, veving, gårdsarbeid, gartneri,husholdning, snekring o.a., medgodt utdannede mestere som kanfølge opp utdannelsen. Dette er endaframtidsmusikk og noen av de storeutfordringene bl.a. landsbyverkstedenestår ovenfor! ■ ■■landsbyliv nr 6 • HØSTEN 2005 7

nytt fra helsepedagogikkenRigmor flyttet fra Camphill i 1996etter 22 år som bærende og skapendemedarbeider. Hvordan oppleverhun forskjellene mellom vårelandsbyer og Granly stiftelse?”På Granly teller vi tid og penger,dere i Camphill har større frihet pådette området. Men det er en fordelat alle som arbeider her er helt ogfullt engasjert de timene de er påstedet. I Camphill bor man sammen,og grensen mellom arbeid og fritidblir visket ut. I tillegg krever beboernevåre her på Granly mer omsorg ogpleie, det blir kanskje mindre realistiskå snakke om å arbeide sammen.Vi er flinkere med omsorg, særlig forde eldre. Vi har en beboer som flyttethit for en stund siden etter mange åri Camphill, hvor det ikke var mulig åtilfredsstille det fysiske pleiebehov.Men man kunne kanskje kritisereGranly for å overbeskytte beboerne.”Men det var ikke forskjellene somdominerte den siste delen av samtalenvår, det var heller det områdethvor vi har felles interesser, der hvorvi møter dagens offentlige byråkrati.sende beboere ut av kommunen nårde må betale for det. Østre Toten vilheller ikke ha flere beboere her påGranly, hvis de risikerer at de må tadet økonomiske ansvar for dem.Denne holdningen truer både Granlyog Camphill-stedene, og vi må samarbeidepå det juridiske for å sikre atvi ikke drukner i storsamfunnet. Detvi trenger er noe som lignerSteinerskoleforbundet, et slagsbrannkorps som beskytter stedeneved å ha fortløpende kontakt medmyndighetene. Beboerne har blitt heltavhengig av sine hjemkommuner oger på nippet til å miste sin frihet til åflytte hvor de vil.”Rigmor er en av nøkkelpersonene iNorsk Forbund for Helsepedagogikkog Sosialterapi. Det er her hun skimterfremtidens samarbeid.”Det vi trenger er å finne frem tilsamarbeid og bygge videre på denbrede kontaktflaten vi har opprettetgjennom vårt felles utdannelsesprogram.Det er veldig viktig å forsterkeden personlige kontakten som er blittbygget opp av flere kull med deltageresom har sittet sammen og studerthelsepedagogikken.”Landsbyliv kunne ikke være merenig. ■■■EU støtter antroposofiskutdanningsprosjektDet internasjonale samarbeidet omutdannelse på området helsepedagogikkog sosialterapi seiler fortiden i medvind.”Vi har et stort behov for samarbeidakkurat nå”, fortsetter Rigmor,”kommunene er blitt mer og mer opptattav penger og strammer inn sinebudsjetter. Beboerne er i ferd med åmiste sin frihet til å velge hvor de borog hvordan de vil bo. De er blitt meravhengig av sine hjemkommuner, ogflere av disse kommunene vil ikkeTekst PETTER HOLMI løpet av de siste 10 årene har detutviklet seg et samarbeid mellompraktisk talt alle de eksisterendeseminarer. Representanter for seminareri mer enn 20 land møtes engang i året til konferanse i Kassel,Tyskland.I 1998 fikk vi støtte fra EUs programfor utvikling av yrkesutdanning(Leonardo da Vinci-programmet). Ettreårig prosjekt ble gjennomført ogresulterte i et permanent samarbeidog produksjon av en internasjonalhåndbok for utdannelse på dette fagområdet.Etter at to tidligere søknader varavslått (2002, 2004), fikk vi i årgjennomslag for nok et prosjekt idetca. 3 mill. kroner ble bevilget til forskningog utvikling av vår spesielle formfor yrkesutdannelse: samvirketmellom teori, praksis og kunst. Ensammenfatning av prosjektet presenteresnedenfor.Petter Holm, Seminaret forHelsepedagogikk og Sosialterapi iNorge. ■■■I neste utgave kommer en lengreartikkel som beskriver dette samarbeidet.Red.En takk tilPetter HolmSom rådgiver har Petter Holmrolig og trofast utviklet og inspirertden 3-årige grunnutdannelseni Helsepedagogikk ogSosialterapi i Norge, Skandinaviaog i de senere år også det internasjonaleseminarsamarbeidet.Hans fordypning i stoffet og stadigeoppfordring til forbedringerhar etter hvert dannet et solidgrunnlag som vi kan bygge ogvidereutvikle seminaret på iårene som kommer. En stor takktil Petter Holm for hans innsats.Mi Rieber, for Norsk Forbund forhelsepedagogikk og sosialterapi.landsbyliv nr 6 • HØSTEN 2005 9

En reise uti EuropaI Norge veksler man ikke til polskvaluta, akk nei, slikt fantes ikke isystemet, så vel fremme i Polenhadde jeg lommene fulle av norskekroner og et Visakort av bestesort. Bilen var også blitt tørst, meni banken ville de ikke ha velsmurtenorske oljepenger. Svenske, danskeog Euro var ok. Men norske?Nei, der gikk grensen! Det eksklusiveVisakortet fra Cultura Sparebankvirket ikke! Ja, slik kan enreise starte, men slike verdsligeproblemer lar seg løse.Tekst og foto OLE VESTERGAARDMålet for reisen var CamphillWojtowce sør i Polen. Sammen medPhyllis som hadde fulgt stedet frabegynnelsen, og som også i perioderhar bodd der sammen med Ivan,reiste jeg til Wojtowce. Phyllis og Ivanhar gjennom årene lagt ned myearbeid i dette stedet, noe man kanføle når man er der.Wojtowce ligger i Selesien, etområde som gjennom historien harhatt mange seierherrer over seg:Tsjekkia, Tyskland, Polen, Russland,ja selv svenskene var her en tid. Detvar i dette området Rudolf Steiner i1927 ga sine jordbrukskurs på godsetKoppervik. Det var også her KarlKönig startet opp et helsepedagogiskGLIMT fra verdenhjem, ”Pilgrimsheim”, før krigen.Det er alltid hyggelig å komme tilWojtowce. Landsbyboere og medarbeideretar alltid vel i mot en, selv omspråket er et problem.Landsbyboerne er flinke til å stelle ihusene. To av landsbyboerne stellermed dyrene, melker kyrne, får demut på beite og gjør rent i fjøset. Enannen tar seg av hønene, og alt blirgjort med glede og omsorg fordyrene. Landsbyboerne har storglede av hverandres selskap, dekommuniserer mye med hverandreog hjelper også gjerne hverandre.Man merker at de trives på stedet ogi hverandres selskap.Verkstedet er etter min meningikke et verksted, men et kulturelt atelierhvor landsbyboerne om vinterendriver med kunstnerisk utfoldelsesom for eksempel maling, billedvev,papirklipp og andre former for kreativeaktiviteter. Ut fra dette kulturverkstedkommer utrolig fine ting laget avlandsbyboere, og de har også storglede av å utfolde seg på dennemåten. I tillegg driver de mye medskuespill.Etter en natt i stillhet uten bakgrunnsmusikkfra storbyen, en kullsvartnatt uten gatelys, begynner hundeneå bjeffe og en ny dag våkner.To landsbyboere er på vei til stallenfor å stelle dyrene og melke kyrne,som melkes med maskiner. I kjøkkenetbegynner det å klirre i kopper ogkar, klokken er litt før 7 på morgenen.Klesvasken blir hengt opp. Beboernekommer opp av seg selv og er igang. Dette er landsbyboernes landsby.Det er dette som gjør stedet til enCamphill-landsby.I Wojtowce bor 11 landsbyboerefordelt på to hus. FamilienMossakowska – Jacek og Aleksandramed deres tre barn og to små pleiebarnbor i det ene huset. I det andrehuset bor en medarbeider sammenmed 5 landsbyboere. I ukedagenekommer to medarbeidere inn ogkoker, tre andre medarbeidere tarseg av gården, utearbeid, ved ogandre nødvendigheter. En medarbeiderjobber i verkstedet.Gården Wojtowce ligger i en trangskogkledd dal. Området er frodig, ogskogen reiser seg majestetisk medhøye trær på begge sider. Skogen forsøkerhele tiden å ta over dalen; blirikke jordene pleid, gror de igjen.Gjerdene rundt jordene holder på åforfalle, gresset er ikke slått og de harfor få dyr til å holde beitene gode.Gjødselen er ikke blitt kjørt ut, oggrønnsakshagen med drivbenker erikke sådd igjen. Dette skyldes delvisat frosten ødela mye i begynnelse avjuni. De gamle lagerbygningene som isin tid ble satt opp, trenger fornyelse,det finnes planer for dette. Så her ernok å ta fatt på. Men mest av alttrenger de en Biodynamisk bonde oggjerne andre med Camphill-erfaring.Stedet har store muligheter, detgjelder bare å utnytte dem! ■ ■■10 landsbyliv nr 6 • HØSTEN 2005

GLIMT fra verdenPraha, å leve i møteDen 17. august, før hanen galer, ervi på vei til Værnes. Borghild,Hilde, Morten og Brigitte skal reisetil Praha for å delta på den tredje”European Congress for Personswith special needs”. Vi gleder oss,og vi har litt sommerfugler imagen. Hvordan skal det bli åmøte 600 andre mennesker ogvære sammen med dem noendager? Hvordan skal vi forståhverandre?Tekst og foto BRIGITTE WÜTRICHFlyturen via Oslo går bra, og iPraha er det sommerlig varmt når viankommer. Fra starten av er vi i godehender. Vi blir møtt av noen kongressdeltakere,får navneskilt og billettertil å ferdes i offentlig trafikk,samt en nøye beskrivelse av hvordanvi kan finne fram til studenthjemmethvor vi skal bo. Borghild med mobiltelefonsørget under hele reisen for atvi hadde kontakt både til Norge/Trondheim og til Ole. Takket værehennes mobiltelefon fant vi hverandreonsdag ettermiddag foran studenthjemmeti Volha da Ole kom fraPolen (Wojtowka) sammen medPhyllis Jacobsen, som i noen dagerskulle besøke sine venner i Praha.På studenthjemmet fikk vi en liten leiligheti 4. etasje med to rom, bad, wcog kjøleskap. Der hadde vi et dameromog et herrerom. Det var hyggeligå bo sammen disse dagene, og detvar mange diskusjoner om hvem somsnorket mest, høyest osv. osv.Ettermiddag og kveld brukte vi til åse oss litt om i byen, spise middag,og vi skaffet oss billetter til dukketeaterforestillingen”Don Giovanni” avMozart. Det var en humoristisk forestillingspilt med flotte marionetter.Operaen ”Don Giovanni” var opprinneligen gave fra Mozart til byenPraha der den ble urframført i 1787.Neste morgen brukte vi damene litttid i byen for å handle små gaver,mens Morten og Ole var på en sightseeingtur.På ettermiddagen oppsøktevi kongressenteret for å bli registrertog melde oss på både arbeidsgrupperog ekskursjoner. Der fikk vialle sammen en orange caps medkongresslogo. Så samledes vi i enveldig stor kongress-sal hvor alle deltagendeland var representertgjennom sitt lands flagg, og vi lærtevårt første tsjekkiske ord: ”Ahoi”, sombetyr hei. Etter noen velkomsthilsenerble det god mat og mye vakkermusikk som vi kunne danse og lyttetil. Vi traff en del kjente fra Vallersundgård og fra Humanus Haus i Sveits.Etterpå dro vi hjem med U-bane ogbuss til vårt studenthjem.Neste morgen ringte vekkerklokkenetidlig. Vi reiste så inn til kongresshusetigjen etter frokost. Derbegynte vi dagen med å øve entsjekkisk sang før vi hørte på et foredragav Rudiger Grimm fra Dornach.Etter foredraget møttes vi i arbeidsgruppene.Morten og Ole deltok i engruppe hvor de arbeidet med rollespillog masker, mens Borghild, Hildeog Brigitte lærte folkedanser fraBøhmen, Mähren und Slowakienunder tsjekkiske Vladimira’s ledelse.Det var fint å møtes i mindre grupper.Etter middagen i den store spisesalendro vi alle fem med en liten gruppepå en ekskursjon til Pragerborgog katedralen, hvor Karl den 4. ogflere tsjekkiske konger er begravet.De som var spreke nok, fikk anledningtil å klatre opp 290 trappetrinnfor å komme opp i tårnet hvor vihadde en utrolig flott utsikt over byen.Tilbake i kongressenteret fikk vikveldsmat, og etterpå ble vi med denlille prinsen på en reise til forskjelligeplaneter og ned til jorden. Det var engruppe fra Tyskland som var skuespillere,og de ble musikalsk akkompagnertav ”Celtic lyre ensemble”.(Fortsetter på side 12)landsbyliv nr 6 • HØSTEN 2005 11

GLIMT fra verdenDet var fint å avslutte denne langedagen, fylt av inntrykk, med dennevakre historien og fin, rolig musikk.Neste dag var det tidlig opp igjen.Det var lørdag, og det kunne vimerke da vi kom på U-banen.Utenom oss var det nesten ingenmennesker på stasjonen.Vi begynte igjen dagen med sang,og etterpå ble ordet gitt til DavidNewbatt fra Aberdeen, som på enlekende og underholdende måteomgikk begrepene ”Jeg”, ”Du” og”Vi”, noe som de fleste kunne forbindeseg med. Etterpå arbeidet vividere i våre grupper. Det var følbartat vi allerede var blitt litt bedre kjentsiden dagen før, stemningen var lettereog latteren satt løst.Etter en god middag fikk vi væremed på en to timer lang båttur påelven. Det var herlig avslappende.Folk satt tett sammen og pratet ogkoste seg i varmen. Etter turenhadde noen av oss veldig lyst til å gåover Karslbrua, for den så spennendeut fra båten. Brua er smykketmed mange helgenfigurer på beggesider. Jeg husker best skikkelsen avKristofferus. Ellers var det utroligmange gatekunstnere, musikanter ogselgere der på brua, og selvfølgeligmange turister. På veien fra brua tilMetroen kom vi forbi noen veldigstemningsfulle gater og områder.Vi kom litt for sent til kveldsmaten,men det fantes fortsatt varm suppe tiloss. Så var det tsjekkisk kveld. Derfikk vi ved hjelp av en kort video etlite innblikk eller overblikk over livet idette landet. Vi fikk også smake pånoen tsjekkiske småkaker, og vi fikkhøre folkemusikk og folkesang med tildels uvanlige instrumenter. Her vardet ikke mange passive musikkonsumenter!Noen begynte spontant ådanse og flere og flere kom til. Tilslutt måtte vi rydde bort stoler for ålage plass til dansegulv. Det var enherlig spontanitet og impulsivitetdenne kvelden. Så tok vi veien hjemigjen, U-banen ble fylt opp av orangecapser.Neste dag var det søndag allerede,men her var det ingen nåde, vi måttestå opp like tidlig som ellers. Ogsådenne dagen begynte vi med sangog foredrag av en prest iKristensamfunnet i Praha. Etter kaffepausenmøttes vi alle sammen i plenumfor å se tilbake på tiden vihadde delt sammen. Vi fikk se noenglimt fra de forskjellige arbeidsgruppene.Maleriene hang opp i salen,det var steinskulpturer utstilt, noensang og spilte for oss, og Ole ogMortens gruppe hadde en liten forestillingpå scenen hvor de viste livet iet vertshus med tanke på historienog den barmhjertige samaritan. Tilslutt var det mange som stilte opp påscenen og fortalte om sine opplevelserunder kongressen.Etter middagen på kongressenteretmøtte vi Eva Houskova, som tidligerehar vært medarbeider i Hogganviklandsby. Hun hadde reist med to avbarna sine til Praha for å hilse påoss. Det var veldig hyggelig å møtesigjen. Vi hadde noen timer sammen ibyen før Eva og jentene måtte tatoget hjem igjen. Søndagen bleavsluttet med tordenvær og regn, ogvi dro til ”Black Theater” for å se endanseforestilling. Mimekunstner GertPetersen som besøkte Rotvoll underFredsfestivalen i mai, hadde anbefaltoss å dra dit, og vi var alle heltbegeistret.Nå bar det til studenthjemmet for åpakke kofferter, for neste dag skulle ialle fall fire av oss dra nordover igjen.Mandag morgen da vi våknet, gikkOle ned på parkeringsplassen medde første koffertene og fant til sinstore skrekk ut at bilen hadde forsvunnetom natten! Det ble dermeden litt hektisk avslutning med lynpakking,ringing, politibesøk osv. osv. Ensnill dame fra Camphill Liebenfels iØsterrike tilbød seg å kjøre oss til flyplassen,og vi måtte dessverre etterlateOle i Praha med et problem. Menvi var alle enige om at vi hadde hattnoen utrolige fine og rike dager sammen.Det var en i vår gruppe som sa:”Jeg har ikke tenkt noen negativetanker her”. Vi har alle overskredetnoen terskler i tiden vi delte sammen.Ikke minst må jeg i ettertid tenke påden lille prinsen. Hvordan han temtereven og ble selv temt av den. Veienfra å være en anonym, hvilken somhelst rev til å bli en helt spesiell rev,-helt enestående i verden, den veiengår vi hele tiden. Flere av de 600menneskene vi møtte, ble noe spesieltfor oss, noen vil vi huske. Og nårman reiser slik i en liten gruppe i etfremmed land, da oppdager manogså sterkere enn hjemme i hverdagenden enkeltes farge og kvalitet.Takk dere hjemme for at vi fikk reise,og takk dere som var med for godtlag og godt samarbeid! Det er fint åoppleve at det finnes så mange godeinitiativ i Europa og i verden, og at vier en del av noe større! ■ ■■12 landsbyliv nr 6 • HØSTEN 2005

GLIMT fra verdenNordisk midsommermøte i JärnaMandag, 20. juni reiste en gruppefra Vidaråsen Landsby til nordiskmidtsommermøte i Järna. Vi somdro var: meg, Arnkjell Ruud, AnneMedalen, Aud Viken, Bernt, Birthe,Gunn Kristin, Inga, Janne Tveiten,Liv Helene, Louise, Sveta ogMorten.Tekst ARNKJELL RUUDFoto DAG BALAVOINEI stedet for å reise til Horten for å tafergen over til Moss kjørte vi Oslofjordtunnelen,og vi hadde pause veden bensinstasjon for å kjøpe is og gåpå toalettet, og etterpå kjørte vi til enveikro på E 18 der vi spiste middag.Bernt kjørte lånt buss og Birte kjørtehvitgolfen, og så kjørte vi videre. Davi kom til Järna syd for Stockholm,spurte vi etter veien til kulturhuset,og det var noen som sa at det lå pået område med ”felbygda hus”. Vikom for sent til åpningen av møtet ogtil kveldsmat, og da vi kom frem visteSanna Gård teaterstykket”Trollmannen fra Oz.”Vi fikk bo på et vandrehjem i Södertälje,der vi fikk rom. Vi traff folkbåde fra Jøssåsen, Granly, Vallersundog Kristoffertunet og Solborgpluss en jeg kjente fra turen tilRussland som het Olea Rostadmo.Ellers traff vi en del mennesker fraSverige og Finland og de andreCamphillstedene. Så redde vi oppsengene og sov til tirsdag 21. Dendagen begynte vi med morgenopptakt,og Malte Winje ledet oss i sang.Temaet for Midtsommermøtet var”med hverandre og for hverandre”.Og så var det pantomime til temaet”menneskets ensomhet” før DickTibbling fortalte. Deretter var detmusikalsk etterklang og formiddagskaffe,og etter kaffepausen var detmarked der de forskjellige stedenehadde noe å presentere og selge, ogdet var også trylling med en klovn.Dette varte hele dagen. Vi kunneogså kjøpe en CD av St. Hans-spillet.Om kvelden var det frie initiativ.Onsdag 22. begynte det med regnvær.Etter frokost kjørte vi til kulturhusettil morgenopptakt og sang somogså ble ledet av Malte. Etter at vi såpantomime til dagens tema ”å behøveog behøves”, som Dan LerchePedersen kunne fortelle om, så vardet en musikalsk etterklang og dernestformiddagskaffe.Etter formiddagskaffen var detøvelse på St. Hans spillet og rundvandring.Etterpå kunne vi sette oss inn ivåre busser og kjøre til Tullgarns Slott,og da ble det plutselig bedre vær.Først spiste vi i ”Stallcafeen”, og såvar det rundvisning på slottet. Der vardet også musikk. Da vi hadde værtder en stund, dro vi hjemover, og vivar innom Skillebyholm. Vi kjøpte ogsåjordbær etter at vi var der. Da vi komArnkjell Ruud på talerstolen.tilbake, fikk vi en deilig kveldsmat.Torsdag 23. kom vi halvveis i midtsommermøtet,og det var den storespilløvelsesdagen for alle. Først sangvi fødselsdagssangene for noen avde som var med på Midtsommermøtet.Det hele ble innledet medmorgenopptakt, musikalsk etterklangog miming til temaet ”veien til etannet menneske”, før Lisbeth Kolmosfortalte. Etter formiddagskaffen kunnede som trengte det, hvile litt i hvilerommetbak scenen. Etter at vi haddespist lunsj, var det på tide å ta på ossdrakter, for da hadde vi generalprøvepå spillet. Denne gang hadde vi hjelpav musikere som er blåsere fraStockholm-filharmonien. Om kveldenvar det nordisk aften der det var innslagfra Sverige, Danmark, Island ogNorge.(Fortsetter på side 14)landsbyliv nr 6 • HØSTEN 2005 13

GLIMT fra verdenFredag 24. var det en lang dag, ogigjen var det mye som skulle skje.Det hele begynte med at Malte ledetoss i sang. Så ble salen mørklagt, ogvi så pantomime til temaet ”Det vardet”. Markus Stenius fra Sverigeholdt dette foredraget, og det var enmusikalsk opptakt og formiddagskaffeute i Foajeen. Så skulle alle sammenframføre St. Hans spillet av KarlKønig med musikk av Malte Winje.Etterpå skulle vi kle midtsommerstangenog binde blomsterkranser,for på kvelden var det svensk midtsommerfestmed buffeer og dans.Lørdag 25. var det avreise, og davi sto opp og spiste frokost regnetdet. Etter frokost kjørte vi til kulturhusetder det var morgenopptakt ogMalte lærte oss en ny sang. Så vardet pantomime til tema ”for hverandrei verden” før Brindis Schram fraIsland holdt foredrag til tema. Så vardet avslutning og takk, og etter formiddagskaffevar det avreise.Liv Helene skulle være igjen, og vistoppet i Järna for å slippe av AudViken, Anne Medalen og Sveta, forde skulle reise videre med bussen.Så kjørte vi videre. Vi hadde toalettpauseved en bensinstasjon utenforØrebro, og vi spiste middag på enE18-taverna. Da vi kom utenforAskim, skulle Bernt undersøke hvordandet var med fergen Moss-Horten. Litt senere kjørte vi til Mossfor å ta Bastøfergen Moss-Horten, ogda vi kom til Horten kjørte vi tilbake tilVidaråsen. Vi var heldig med været,og litt senere ble det pent vær igjenog deilig sommervær. ■■■For et år siden, i mai 2004, haddevi en stor glede i Rozkalni. Vi fikknemlig lov til å huse en samling avNord Europas Camphill-medarbeideretil det som kalles ”NorthernRegional meeting”.Tekst VILNIS NEIMANISFoto DAG BALAVOINEDet er alltid inspirerende å møtes pået sted der pionerånden råder, og pådette møte ble ideen om en regionalCamphill festival i Valmiera i Latviafødt. Jeg ble begeistret for tanken omå kunne vise fram vår Camphill kulturi vår naboby som heter Valmiera. Detmåtte være der, fordi Rozkalni ikke erstort nok til å huse en slik festival.Det var også tanken at vi skullekunne synliggjøre det funksjonshemmedemenneske i et positiv lys her ibyen. Funksjonshemmede er nemligenda veldig usynlige i vårt Latviskesamfunn. Og det er enda mulig åpåvirke hvordan samfunnet i framtidenvil forholde seg til funksjonshemming.Samfunnets syn på funksjonshemmingviser jo samtidig synet påmennesket som sådan.Det ble dannet en forberedelsesgruppebestående av Dag Balavoine,Ulla-Maija Remes, Mika Altonen ogmeg selv, Vilnis Neimanis. Regionalgruppenønsket at festivalen kunnefinne sted i den første helgen i august2006, det vil si fra 3. til 6. august.Akkurat et år før festivalen møttesforberedelsesgruppen i Rozkalni for åse på hvordan ideen kunne virkeliggjøres.Alle som møttes var enige omat det kan bli en fin festival.Beboere på Rozkalni.Nordisk Camphill FestivalVi fant et spennende tema.Nettopp siden vi vil møtes i et såkalt”tidligere østblokk-land”, der det i desiste 15 år har skjedd en voldsomsamfunnsomveltning, kunne vi tenkeoss følgende tema: ”Et menneskesamfunni spennet mellom det ideologiserteog det markedsstyrte samfunn”,eller vi kan spørre oss selv:”Hva er et godt menneskesamfunn?”Vi tenkte å lage et fint marked ogen utstiling i på den gamle markedsplasseni byen, der folk kunne se hvavi i de forsjellige Camphill steder her iNorden driver med. På fredags kveldenkunne vi invitere folk fra byensom ville komme til en kulturkveld,der de og vi kunne møtes til en festligaften med innslag fra våre steder.Vi tenkte at vi skulle hygge osssammen når møtes. I nærheten avValmiera ligger et stort middelalderslott,som vi skal besøke for å opplevemiddelalderkultur. Så på lørdagaften skal det bli et stort ball iRozkalni. Ute i hagen vil det blimusikk, dans og underholdning.Jeg håper det blir mange som vilvære begeistret for en slik festivalneste år, og at det blir mange somkan delta fra alle stedene i Norden.Tiden for festivalen faller historisksammen med Kristi forklarelse påberget og med atombombene overHirosima og Nagosaki. Vi må håpe atdenne festivalen kan klare å gi etglimt av det lysfylte vesen som disipleneopplevde på berget Tabor. Forkan vi oppleve det i møte med hverandre,da kan vi kanskje svare påspørsmålet hva et godt menneskesamfunner. ■■■Vi sees i august i Rozkalni!14 landsbyliv nr 6 • HØSTEN 2005

kronikkerFoto Olga Kuolikova.Teater og fellesskapEn gang for noen år siden var jegtilskuer til en juleforestilling sammenmed foreldre, lærere og eleveri Steinerskolen på Ringerike.Det var hyrdespillet og spillet omJosef og Maria som ble fremført.Tekst PER ENGEBRETSENForestillingen ble spilt av beboerne påSolborg, naboene til skolen. Nok engang ble jeg inderlig berørt av en teaterforestilling,spilt i en slik sammenhengsom landsbyen og Steinerskolenutgjør. Jeg fikk igjen en følelse av atteater kan være viktig. Hva kan detvære med Steinerskolene og landsbyenesom får dette til?Fjøset på gården i landsbyen blesom et middelaldertorg hvor skuespillernebrukte innganger, utganger,vinduer osv. som spilleplass. Vi blesamlet rundt på gårdsplassen, ogved hjelp av skuespillerne og musikere,ble vi geleidet fram til fjøsetsindre hvor selve spillet kunne begynne.Ut fra hovedinngangen skriderhovedopptoget ut med Josef ogMaria i spissen. Til sammen utgjør deet stort opptog som samles i ett ogfører publikum fram til selve spilleplassen.Her taler stjernetaleren, hanønsker oss velkommen. Også herkommer engelen Gabriel inn bakfraog skrider mellom publikum, okser,kuer, kalver, hester og høner frem tilscenens midte.Jomfru Maria og Josef reiser avgårde og banker på forskjellige dører,og publikum følger etter. Til slutt måde vandre langt og lenge, og da harvi kommet helt fram til låven som liggerover fjøset. Her oppe ved låvebruafår de lov til å komme inn, og viblir geleidet helt ned til fjøset igjensom er gjort klart til oss. Her stårkuer, kalver, sauer, hester, høns ogkanskje to griser pent plassert i ytterkantenog lager ekte kulisser. Det erstrødd rikelig med halm, så vi slipperå få gjødsel på beina, men vi kjennerden deilige duften av fjøs. Her utspillerresten av spillet seg, og fjøset påAlm er såpass stort at det blir enegen scene for hyrdespillet og enannen for møtet med Josef og Maria.Helt bak ved kalvebingen har orkestretplassert seg med notestativ og etpiano.Et julespill ”til begjær”…Det er egentlig to skuespill som oftesettes sammen. I den første delenmøter vi Maria og Josef på vei tilBetlehem for å betale skatt og innskrivesi manntall, og i den andredelen møter vi hyrdene som etter enåpenbaring i en drøm drar av gårdefor å finne Jesusbarnet.(Fortsetter på side 16)landsbyliv nr 6 • HØSTEN 2005 15

KRONIKKERFoto: Jan BangDet er et stykke som ofte er blittspilt i landsbyene og i Steinerskolenehelt siden den første Waldorfskolen iStuttgart i forbindelse med julehøytideneog avslutningen av skolen til jul.Da blir ikke bare elevene, men ofteogså lærere og foreldre engasjert tilå være med å spille.I landsbyene må alle før ellersenere til pers. Rollene er ikke nødvendigvisså mange, men det er etgodt spill å bruke, fordi alle kan spillesammen. Spillene stammer fra denlille landsbyen Oberufer ved Donau iSør-Tyskland nærmere bestemtPressburg. Det er altså gamle spillfra middelalderen som bygger påLukas-evangeliet, og som blir spilt avlandsbybefolkningen. Karl JuliusSchröer, en lærer og venn av RudolfSteiner, nedtegnet dem på 1850-tallet.Rudolf Steiner gjenskapte oglevendegjorde de gamle oppføringstradisjoneneved å sette opp stykkenepå Waldorfskolen. De harsenere blitt en fast bestanddel avjulefeiringen ved mange Camphillskoler og landsbyer. Det blir liksomikke riktig høytid hvis disse spilleneikke blir spilt. Skuespillene blir selvefeiringen, ikke bare en oppførelse.Til tross for at vi vet hvor mye slitog strev som skal til for å klare det ien ellers så travel og mørk tid, blir viglade i disse spillene. Vi tildeles rollerog blir like forundret hvert år overhvem som får den ene eller denandre rollen. ”Skal du være hyrde?Og du, så flott du kommer til å bliFoto: Jan Bangsom Jomfru Maria...!” osv. Og til trossfor at mange har spilt det ofte, er detlike vanskelig å pugge tekstene. Tiltross for at bilder fra skuespillet harligget gjemt i oss mer eller mindregjennom hele året, så strever vi likemye hvert år for å få det til.Men bak gode motiver for å føregode tradisjoner videre, bak gledenved å gjøre hverdagen levende, finnesdet også elementer av religiøs/åndelig livsorientering som etter minmening kommer så fint til utrykk pådenne måten. Det er sentrale livsmotivom menneskeforståelse, verdensforståelseog mot til å leve livet somligger bak.Med denne bakgrunn blir spilleneikke lenger bare en festlig oppgaveog avbrekk fra hverdagens undervisning.Teater danner fellesskapNår vi i landsbyene arbeider med enforestilling som denne med landsbyboerne,finner vi i første omgangmange gode grunner for det i hverdagen.I landsbyene er det viktig åskape bilder av høytidens budskap.Men ofte får forestillingen en betydningsom er langt større og videreenn som så.Når et skuespill blir fremført, kandet oppstå noe nytt mellom oss somer involvert. Det kan være en slagsvarhet for hverandre. Det er som omvi begynner å se, lytte og fornemmehverandre på en ny måte. Det er somom ord, toner og bevegelser begynnerå klinge likt med noe i hver og enav oss. Gjennom felles anstrengelserog opplevelser våkner en ny interessefor de andre slik at vi begynner åse hverandre ut over de begrensningervi alle har. Noe ekte og menneskeligkan glimtvis skinne gjennomdenne interessen. Det oppstårfølelser av tillit og fellesskap.16 landsbyliv nr 6 • HØSTEN 2005

Per EngebretsenVi kan hver for oss fornemme atteaterarbeidet ikke er noe vi har gjortfor å slippe unna det hverdagslige,men en mulighet til å føre oss tilerkjennelser om det å være et menneske.Hvis landsbyens oppgave er åvære samfunnsskapende, må denderfor gi kunsten en nødvendig plass,ikke som underholdning, men som etuunnværlig redskap til blant annet åfinne det sant menneskelige i hvertmenneske.Teatrets egenart er at det er flyktigog forgjengelig. Teater er ikke en stabilinstitusjon, men kortvarig og avsluttendesom nettopp i forgjengelighetenkan si noe til oss i øyeblikket. Det erteatrets styrke og betydning. Det kanikke være bevisst. Forsøk på bevisstbetydningsfullt teater mislykkes alltid.Teatret kan derimot fange opp detsom vokser. Det kan ikke tvinge ellermanipulere fram en vekst, da blir teatretuviktig.Min følelse er at vår tids moderneteater er blitt underholdende og harmistet mye av et viktig og nært forholdtil publikum, mens jeg opplevergang på gang at de enkle, små forestillingerpå Steinerskolene og ilandsbyene evner å forbinde segmed publikum. Det er som om forestillingenklarer å fange opp og væreen del av en utvikling av fellesskapetved at den er blitt et skjæringspunkteller magnetfelt mellom skapendeoppgaver og mennesker. De gangenejeg ikke opplever det så sterkt, kandet være fordi forestillingen har fått etpreg av å være en resirkulasjon avtidligere tiders kulturer, stivnet i tablåerpå tomgang i gjentagelser. Denstiller bare opp noe foran oss derKRONIKKERdans, bevegelse, det fysiske og visuelleblir dominerende over tale ogdialog, og de kunstneriske reglenefor forholdet mellom form og innholdhar blitt mer eller mindre borte.Formidling og forhold er gått i oppløsning.Forestillingen oppleves uekte.Når helheten på en slik måte rakner,oppleves forestillingen som kaotisk,støyende og rotete uten noe budskap.Forbindelse og samhandling er baremulig innenfor et fellesskap. Når arbeidetmed teateret i Steinerskolene oglandsbyene så ofte klarer å dannedette fellesskapet, er dette en frukt avantroposofien? Til tross for at det spillesmye mer teater i landsbyene enn inoen andre institusjoner, opplever jegat teater ikke er et eget selvstendigarbeidsområde.Det finnes nesten ikke litteratur (pånorsk) om teater og dens betydning ilandsbyen. Det finnes så vidt jeg vetsvært få medarbeidere med bakgrunneller fagutdannelse i teater,men de aller fleste kommer på eteller annet tidspunkt til å være medpå en oppsetning i løpet av sin tid ilandsbyen. Men mitt inntrykk er at deter den alminnelige medarbeiderensom ofte er drivkraften bak et teaterarbeidmed landsbyboerne, ikke bare”spesialisten” (der de finnes).Kanskje er ikke dette et bevisst resultatav et praktisk arbeid med landsbyideene,men at dette arbeidet rommeret skjult budskap som kanskjetrives best i det dulgte.For meg er det viktig å vite at teaterarbeidetskaper et fellesskap. Menda må det ta utgangspunkt ellerromme spørsmål som er levendeblant oss som deltar, enten vi ermedarbeidere, landsbyboere ellertilskuere. Det betyr at alle som arbeidereller er knyttet til en landsby,må være bevisst sitt arbeid og sittforhold til det antroposofiske menneskesynet.■■■Per Engebretsen har arbeidet sommedarbeider i Camphill og er nålærer på Helsepedagogisk RudolfSteinerskole i Oslo. Artikkelen hartidligere stått i Steinerskolen 2/2005og er bearbeidet for Landsbyliv.Nødvendighetenavå spørreCommunity Member Forumsbegynte som et prosjekt i TheInstitute on Community Integrationved The University of Minnesota.Arbeidet startet med samtalegrupperi mindre byer i Minnesota i1994 og har siden spredt seg tilandre delstater. Intensjonen er åfremme deltagernes investeringog ansvar for at samfunnet er merinkluderende for utviklingshemmedemennesker.Tekst ANGELA NOVAK AMADOFoto DAG BALAVOINEFor et år siden, i en liten by i Minnesota,samlet 26 mennesker seg ibibliotekets møterom etter en invitasjonfra Community Member Forumfor å drøfte hvordan deres småsamfunnkunne bli virkelig inklusive. Desnakket om sin visjon for deres småby:hvordan utviklingshemmede menneskersom bodde der kunne virkeligføle seg som en del av samfunnet.Blant de som var med på dette førstemøte, var en fylkesembetsmann, enKiwanis gruppemøteleder, en programlederfra den lokale radiostasjon,en prest, studenter fra den lokalevidere gående skole, noen utviklingshemmedeog omsorgsarbeidere.Institusjoner som arbeider medutviklingshemmede har over lengretid fokusert på hvordan de kan oppnåen visjon av et mer inkluderendesamfunn. Virkelig inklusjon betyr at deutviklingshemmede har fullt ut samfunnsmedlemskap,arbeid og venner,at de virkelig kunne delta i foreninger,nabolag, trosgrupper og i næringslivet;at de ikke ble isolert i bofellesskapog skjermete arbeidsplasser,separat fra resten av byen; at restenav samfunnet ville sette pris på etmangfold og på bidrag fra alle uansettevne.(Fortsetter på side 18)landsbyliv nr 6 • HØSTEN 2005 17

KRONIKKEREn slik visjon kunne aldri bli realisertuten at hele samfunnet følte segforbundet og forpliktet til det.De som kom sammen i Minnesota,så at samfunnet blir sterkere og merlivskraftig når ulike evner og kunnskaper verdsatt for det bidrag de gjør, ognår mennesker kan lære av hverandresulikheter. Alle på dette møtetbekreftet hvor viktig dette var og forpliktetseg til å treffes en gang i månedenfor å arbeide videre med dette.Opptil nå har de fleste skritt motintegrering vært nedleggelse avstørre institusjoner og virksomheter.Flere og flere utviklingshemmedemennesker bor nå i små hjem i vanligenabolag og arbeider i lokalebedrifter. Dessverre blir resultat barefysisk inkluderende; selv om de borog arbeider sammen med andre, erde ofte sosialt utestengt. Mange avdem blir isolert og opplever ensomhet,omringet av betalte omsorgsarbeidereeller med andre utviklingshemmede.Kanskje de går på konsertereller kino, butikker og museer,men de har ingen nære venner istorsamfunnet.Omsorgsarbeidere som ser dette,har gjort mye for å oppmuntre vennskapsforholdtil dem som de arbeidermed. De hjelper de utviklingshemmedeå delta i lokale foreninger og klubber,hjelper dem å treffe menneskermed de samme interesser eller medfrivillige.Community Member Forums harutviklet en alternativ fremgangsmåtesom er basert på fellesskapet og ikkebyråkratiet. De spør: hvordan kan etfellesskap bli oppfordret direkte til åinkludere utviklingshemmede mennesker?Hvordan kan vanlige samfunnsmedlemmerbli støttet for åkomme sammen med de utviklingshemmede?Dette initiativet er byggetpå ideen om at et samfunn ikke kanbli inkluderende som ikke er forpliktettil og ansvarlig for denne visjonen ogdette målet.Community Member Forums er etinitiativ for å hjelpe samfunnsforsøkpå inkludering. De har allerede hjulpetflere småbyer i Minnesota å ta fatt pådette ved å bringe sammen lokalefolk for å diskutere hva ”inkluderendesamfunn” kunne bety for akkurat dem.Trenger de den samme visjonen somde offentlige tjenester? Hvilken rollekan de spille med å koble folk sammenmed samfunnslivet?På hvert møte var det overraskendeog velkommen respons fra detbredere samfunn. På møtet som detble referert fra i begynnelsen avdenne artikkelen, ble deltagerneenige om å komme til et Forum hvermåned i et helt år for å bygge en merinkluderende by. De ville ha et mål foråret. De forpliktet seg til at det innenen 12 måneders periode skulle alle250 utviklingshemmede i byen entenkobles sammen med en venn, få enjobb eller være medlem av en forening,en klubb eller en lokal kirke.Etter å ha hørt om arbeidet iMinnesota har byer i Louisiana ogNew Jersey begynt å danne CommunityMember Forum. Noen eksemplerpå resultater er: en park- og fritidslederhar forpliktet seg til å finnefrivillige treningsoppdrag i sitt program,en eier av en restaurantkjedeleiet inn en ung kvinne, en ung mannmed kunstnerisk begavelse hjalp tilmed å dekorere et samfunnssenterog en Elks Club-leder sponset enyngre kvinne med fysiske handikap tilå delta i klubben. Det var overveldendehvor ivrige lokale folk var til åhjelpe utviklingshemmede menneskerå finne arbeid, å melde seg inn ilokale foreninger og å finne venner.Men først må de bli spurt.På et møte fortalte en bilselger omsitt vennskap med en blind musikersom han hadde truffet. Musikantenhadde spurt bilselgeren om å væremed på en fisketur, og de hadde blittvenner. ”Jeg ville aldri ha spurt ham”,forklarte bilselgeren, ”men det betyrikke at jeg ikke er vennlig eller uvillig.Jeg måtte først bli spurt.” ■■■Denne artikkelen fant vi i Lillipoh,et amerikansk antroposofisk tidsskrift.Oversatt av Jan Bang.18 landsbyliv nr 6 • HØSTEN 2005

fokus på miljøOm klimaendringene”Klimaendringene er ikke en prognose,de er her allerede” viser enfryktelig statistikk av FN’s miljøprogram.Tekst LIVIU ENE Foto JAN BANGDet må innrømmes at naturen i daghar begynt å reagere på våre forskjelligeangrep på den, og det er økendebevis på at de globale klimaendringerhar begynt å få kraftige konsekvenserverden rundt. Globalt sett er klimaendringersvært uønsket på grunn av debetydelige virkninger som følger med.Ikke bare økologiske systemer ognaturressurser vil bli forstyrret, menogså våre sårbare samfunn kankomme ut av balanse.Mennesket med sine seks (i midtenav vårt århundre blir det trolig ni) milliarderindivider – er blitt en geofysiskkraft som er mer destruktiv enn stormog tørke. Halvparten av skogene i verdener forsvunnet. Særlig den tropiskeregnskogen der mesteparten av planteogdyreartene i verden lever, blir feltmed en hastighet på rundt 1% i året.Forurensning, innføring av fremmedeorganismer og oppdemninger fører tilmassedød for den naturlig hjemmehørendeflora og fauna. Drivhuseffekt ogglobal oppvarming medfører at klimabelteneforskyves mot polene, raskereenn flora og fauna kan følge med.Dermed trues eksistensen til hele økosystemerogså i arktiske og andre hittiluberørte områder.Nyanser i klimaendringene kan fåstore konsekvenser for økosystemenesrespons, og sammenhengen er ikkealltid åpenbar. Endrer temperaturenseg med en grad om vinteren, får detstor effekt. En grad om sommeren fårderimot ikke så stor konsekvens.FOKUS på miljøOg videre: et varmere klima kanresultere i kaldere jord, men detavhenger av hvordan nedbøren fordelesgjennom året. Snø isolerer, noe sombetyr at snøfattige vintrer gir en kalderejord. Hypotesen er at mer frysing ogtining frigjør større mengder nitrogen ogkarbon. Både nitrogen og karbon frigjøresnår organisk materiale i jorden brytesned. Nitrogen kan virke forurensende,slik at vi kan få surere vann nårnitrogenet vaskes ut. Får man økt karboni vannet, gir det farge, og i tillegg vilfor mye organisk materiale reduseredrikkekvaliteten. Dette kan få store følgerfor oss i Norge, fordi mye av drikkevannetstammer fra overflatevann.Foreløpige simuleringer på grunnlagav klimaendringene er usikre, men hvisde holder noenlunde stikk, kommer heleverden til å få negative konsekvenser.Også samfunnet vil oppleve katastrofalefølger med store tap av menneskelivpå grunn av endringene.Menneskets helse knyttes direkte tilklimaet. Ekspertene peker først ogfremst på konsekvensene av ekstremeværsituasjoner som flom, uvær oghetebølger. Men legger til at en høyeregjennomsnittstemperatur samtidig leggerforholdene til rette for andre sykdommer,ikke minst malaria, fordimalariamygg og andre smittebærendeinsekter vil spre seg til nye områder.Hvert år dør minst en million menneskerav malaria, og trenden erøkende. Sannsynligheten taler for atdet er de ekstreme værsituasjoner somvil forårsake flest dødsfall. Vi må vise tilkonsekvensene av El Nino som førte tilnaturkatastrofer som kostet nærmere130.000 menneskeliv.Økonomiske bransjer har for lengstsett at klimaendringene koster.Bøndene måtte bære store tap pågrunn av langvarige og brutale hetebølger.Serien av tornadoer som herjetUSA, påførte bygninger, avlinger oginfrastruktur skader. I hele verden, menspesielt i Kina, går flodene hvert årover sine bredder på grunn av regnværet,og vannmassene påfører storeskader og dødsfall. I tillegg har detoppstått skogsbranner bl.a. i Australia,USA og sørøst Asia, og det er hersnakk om store økonomiske tap. Her eret av de største paradoks; det er denfattige delen av verden som må betalemest for klimaendringene. For eksempeler det Afrika som må regne medflest dødsfall på grunn av malariaepidemien.Likeledes er det Afrika somsannsynligvis vil merke flest dødsfall pågrunn av feilernæring som følge av klimaendringer.Også i forhold til helse,økonomi og miljøproblemer er det utviklingslandenesom rammes hardest avendringene.De globale kostnadene fra åretsnaturkatastrofer på grunn av klimaendringerforteller at det er tvingendenødvendig å få fortgang i klimaarbeidet,men til tross for det bryr verdensstørste makter seg ikke om det.Selvfølgelig må vi lære å leve meddet nye været, men er det også muligå bremse de menneskelige krefter medsine ødeleggende angrep på det eksisterendenaturlige miljøet? ■ ■■Liviu Ene var medarbeider påHogganvik fra 2002 til 2004.I denne utgaven av Landsbyliv skal vi ta fokus i forskjellige tanker om hvordanvi tar vare på vår jord, inspirert av ordene som Svein Berglund innledetforrige utgave med: ”Camphillbevegelsen har tatt inn til sitt hjerte demennesker som ikke er i stand til å tale sin egen sak i det store samfunn.Det er landsbybeboerne jeg taler om. Samtidig har Camphill tatt opp forholdettil den umælende natur: jorden, plantene og dyrene gjennom det biologiskdynamiskejordbruk og verkstedenes bruk av naturens produkter. Dette er demennesker og den jord som trenger interesse og kjærlighet i dag.”Vi håper at dette vil være av interesse for våre lesere, og oppfordrer deretil å skrive tilbake til oss om hva dere tenker. Red.landsbyliv nr 6 • HØSTEN 2005 19

fokus på miljøFornybar energi, Camphillog Kristus-ånden”Tenke globalt, handle lokalt” er etallment utsagn med mye visdom.Det uttrykker noe som lenge harlevd i Camphills skjulte bevissthet,nemlig at det i vår tid gisstore utfordringer for menneskeligutvikling, og at vår oppgave er åleve med en viss etikk og medvisse verdier.Tekst PATRICK LYDONOversatt av JAN BANGGjennom å bruke personlige, moralskekvaliteter skaper vi sosiale kvaliteter.Selv om våre steder er små,og selv om de ikke er velkjente, vilvåre bestrebelser med å leve utandre verdier i forskjellige sosiale forholdskape en forandring i den storemenneskelig utviklingsstrøm. Dettevar en sentral sak for de som stiftetCamphill i begynnelsen. De var jødernesten alle som flyktet fra Østerrikelike før andre verdenskrig. De vissteikke detaljer om hva nazistene gjorde,men de stiftet et lite, idealistiskfellesskap i nord Skottland, somhadde som mål å beskytte og åutvikle sårbare barn. Dette var deresdirekte respons til denne enormekonflikten i Europa og verden.• Vi er vesentlig ansvarlige for ossselv, for våre handlinger og forkonsekvensene av våre handlinger.Dette er en komplisert oppgave i etfellesskap med mennesker somhar spesielle behov, og som harvanskeligheter med sin selvbevissthetog med selvansvar. Mendet er allikevel et sentralt prinsipp.• Dette påvirker våre menneskeligeforhold, også vårt forhold til jordenog til landskapet der hvor vi bor.• Dette brer seg også til økonomienvår, og hvordan vår interne økonomimøter den lokale og nasjonaleøkonomien og tilslutt deninternasjonale.• Hvis vi vier våre anstrengelser til å”gjøre det rette” i det sosiale, skullevi ikke også gjøre det i andresfærer, i økonomien, i miljøet osv.?Foto Dag Balavoine• Camphill er engasjert i forvandlingav menneskets natur og mennesketssvakheter til mennesketspotensial. Dette har direkte medmennesker å gjøre, muligheten fordem å til forandre seg, å lære, åbearbeide seg selv og hverandre.Det har også å gjøre med samfunnetog fellesskapet, hvordanvi lever sammen.For meg er impulsen til å utviklefornybar energi sterkt forbundet medimpulsen til å utvikle den lokale økonomienhvor hver Camphill landsbybefinner seg. Dette er forbundet medCamphills sosiale impuls som er fundertpå personlige forhold.Jeg vet at det vi gjør i det lokale erforbundet med det globale, i priser, itilgjengelighet av materialer og teknologi.Men jeg finner det vanskelig åforutsi hvordan verdensøkonomienskal utvikle seg og tror at vi måbegynne hjemme med å gjøre vårtbeste i det lokale og forbinde ossmed de verdenstendenser vi tror erde beste.Våre mål i Ballytobin-området var:• Etablering av brenselsystemersom var mer miljøvennlige.• Etablering av en lokal økonomihvor vi kunne delta på en ansvarligmåte.• Å bruke vår lederskapsstyrke iden lokale miljø- og energiutvikling.Det viktigste for meg har vært åutvikle vårt eget interne potensial, åskape en ny energiøkonomi basertpå selvansvar som er lokalt og fornybartog på samme tid spare pengerog realisere idealer og utarbeidepraktiske løsninger.Dette er ikke en lett eller rett vei.Men vanskelighetene er fødselssmerterav fremtidens fellesskap. Det er etfellesskap hvor det skjulte potensialfor hvert individ blir frigjort og skinnerut i verden. Det er dette lyset somSt. Paulus beskrev med ordene ”Ikkemeg, men Kristus i meg”. Vi kanlegge til disse ord av Anke Weihs, enav Camphills stiftere: ”Ikke meg, menKristus i deg”. Opplevelsen av indrevekst i andre mennesker kan utløsekraften for vekst i vår egen sjel. Pådenne måten kan Kristus-vesenetbelyse hele verden. ■■■Patrick Lydon fra Camphill CommunityCallan introduserte konferansen påClanabogan. Teksten fant vi i sommerutgavenav Camphill Correspondance.20 landsbyliv nr 6 • HØSTEN 2005

fokus på miljøVindmølle og varmepumpeDette er tatt fra Per Øverlands bok,Vallersund Gård, som vi anmeldtefor et år siden her i Landsbyliv.Boken er stadig god, fylt av perlerom Vallersund, og vi føler at akkuratdette avsnittet passer veldiggodt inn i denne utgaven avLandsbyliv for å vise hvordan våreholdninger til miljøsaker forandrerseg over tid. Etter Per Øverlandsinnlegg trykker vi en oppdateringav vindmølledebatten som nå foregårpå Vallersund, og vi inviterervåre lesere til å ta dette opp.Red.Tekst PER ØVERLANDFoto DAG BALAVOINENår en nærmer seg Vallersund gård,ser en den høye vindmølla som erblitt noe av et landemerke for landsbyen.I dag er det akseptabelt åbygge vindmøller fordi strømprisen erblitt høy og fordi det er fare for energikrisei landet.Tonen var en helt annen da vindmøllable satt opp. Den ble oppførtfor å skaffe rimelig strøm, men tankegangenbak gikk langt dypere.Landsbyen ønsket å bli selvforsynt.En ønsket å ta naturens egne krefteri bruk. Liksom landsbyen ønsket åfremkalle helbredende krefter bådehos medarbeidere og beboere, slikville en fremkalle hjelp fra vindensom nesten alltid gir en bakgrunnsmelodiher ved havet.Vindmølla ble satt opp i 1987 ogvar beregnet å skulle produsere omlag 180.000 kilowattimer (kwt) i året.Det hele kostet kr 700.000.-. Dautstyret ble kjøpt fra firma ’Vestas’,ble det en nervepirrende tid fordi detviste seg at firmaet var på konkursensrand, men det gikk bra å få vårtprosjekt i havn. Produksjonen har vistseg å overgå prognosene. I 1989 varårsproduksjonen 185.000 kwt og i1997 hele 191.000 kwt.Noen år etter at vindmølla kom idrift, installerte Vallersund gård etvarmepumpeanlegg som ble drevetav strøm fra vindmølla. Selve aggregatettil varmepumpen kostet93.758.- og monteringen kr 50.000.-Dermed var landsbyen langt på veiselvhjulpen både med strøm ogvarme i husene.Interessen for vindkraft og varmepumperhar variert i de siste tyveårene. Av og til har interessen hosoffentligheten blusset opp og stedethar hatt stor pågang av interessertesom vil lære av erfaringene her. Likeofte har interessen dabbet av igjen.Folk er stort sett opptatt av billigstmulig strøm, og det har ikke vært noktil å holde interessen oppe. Den 13.oktober 1990 hadde ’Ukeadressa’ iTrondheim et stort oppslag med overskriften’Vindmølle driver varmepumpe’.Artikkelen begynner slik: ”Det erførste gang noen prøver dette iNorge, og idealistene på gården fårbåde penger og hjelp fra forskere tilprosjektet.På toppen av fjellet bak VallersundGård står en av Norges tre vindmøllerog suger i seg mye av den vindensom det forblåste kyst-Norge har merenn nok av. Møllen forsyner beboernei kollektivet med over halvpartenav den strømmen de trenger til hus,gård og verksted. Nedenfor gårdenligger sjøen, brukt til mye, men ennåikke til å varme opp hus. I løpet avdette året kan det hende at idealistenei kollektivet har erobret detvarme sjøvannet. En varmepumpeskal ”stjele” varme fra sjøen og via etrørsystem bringe varme rundt til de30 menneskene som bor påVallersund Gård...Vindmøllekraft er en sjeldenhet iNorge, og kombinasjonen vindmølle/varmepumpe er helt unik. Det dristigeprosjektet er såpass realistisk at kollektivethar fått et par hundre tusenkroner i støtte til planlegging og driftav blant andre NVE. Og forskere fraSINTEF kuldeteknikk vil være med iprosjektet.”Støtten til anlegget var en godhåndsrekning, men det alt vesentligeav kostnadene ble båret av Landsbystiftelsen.Dessuten fikk både NVE(Norges Vassdrags og Energiverk) ogSINTEF nytte av sin deltakelse i prosjektet.I 1993 gav NVE forskerneved SINTEF kuldeteknikk i oppdrag åanalysere og vurdere erfaringenemed vindmølle og varmepumpe.Rapporten er datert 22. desember1993 og vurderer alle sider av anlegget.Der kan vi lese: ”For å gjøre segmest mulig uavhengig av kraftkjøputenfra, ønsket Vallersund Gård åinstallere varmepumpe for dermed åkunne utnytte el. produksjonen fravindmøllen bedre.(Fortsetter på side 22)landsbyliv nr 6 • HØSTEN 2005 21

Det ble valgt å sette inn en sjøvannbasertvarmepumpe med HFK-152a som arbeidsmedium.Varmepumpen er knyttet til et nærvarmeanleggsom fordeler varmtvann ut til alle byggene.Varmepumpen ved Vallersund Gårdfungerer driftsmessig og tekniskmeget bra.” Anlegget kommer bra fraden kritiske gjennomgåelsen.Rapporten regner også på alternativeløsninger av et slikt anlegg og harnok fått betydning for videre arbeidhos andre. I konklusjonen antydes enombygging av anlegget: ”For VallersundGård vil det naturligvis i hovedsakvære et økonomispørsmål hvorvidtde vil satse på en slik løsningeller ikke. Det kan også fungere heltgreit slik det nå er.” Ti år etter kan vislå fast at det har fungert helt fint.Også Norges Teknisk NaturvitenskapeligeUniversitet (NTNU) harvært opptatt av vindkraften her ute. I1996 kom det en hovedoppgave ifysikk med tittelen ’Undersøkelse avvindforhold ved Vallersund’ av P. H.Clausen.For å vise litt av offentlighetensinteresse for utnyttelsen av vindkrafther ute skal vi ta med litt fraAdresseavisen fra 17. januar 1998.Da var den store nyheten at det varplanlagt en milliardinvestering i vindkraftpå Frøya og Smøla, men mestplass spanderte avisen på vår vindmølle.Den skriver blant annet:”Mange sperret opp øynene da en avNorges første vindmøller ble bygd iBjugn for vel ti år siden. Det siste årethar Vallersund Gård blitt nedringt avfolk som vurderer å satse på vindkraft.Etter at prisen på kraft steg ifjor, ringte mange og spurte om vårprivate vindmølle, sier GerritOverweg ved LandsbystiftelsenVallersund Gård.” Landsbyene ønskerjo å være til inspirasjon i naturvennligbruk i enhver forstand av ordet.Derfor er det gledelig med den offentligeinteressen på denne sektoren avriktig bruk av naturressursene. Detkan bli spennende å se hvorledesettertiden vil vurdere vår innsats ibruk av vind og sjøvarme. ■■■Per Øverland fortsetter i neste utgavemed noen tanker fra dagens debattpå Vallersund om hvordan de skalfortsette, fornye eller nedlegge detnåværende opplegget. Red.fokus på miljøBiomasse og Biogass– fornybare energitiltaki IrlandDen 29. september 2004 ble”Fornybar Energi Prosjektet”lansert av Camphill CommunityClanabogan sammen med OmaghEnvironment and Energy Consortium(OEEC). Prosjektet vil møte etbehov for opplæring av de som vilbruke fornybar energi.Tekst HETTY van BRANDENBURGOversatt av JAN BANGSiden det begynte har Clanaboganopplevd en strøm av gjester for å sepå disse ”fornybare energikilder” –vindmølle, solpaneler, varmepumperog treflisbrennere. En rekke kurs erblitt gjennomført sammen medOmagh College, som også er partneri OEEC. Disse kursene var lagt oppfor spesialister i biomasseteknologi,installatører, rørleggere og elektrikere.Et annet utbytte av prosjektet erat nå blir støtteordninger mulige forutbygging av vindmøller i de nærliggendeSperrin-fjellene, som da sprerfordelene lokalt. I Clanabogan erlandsbyens biologiske rensedammerallerede etablert.Foto Jan BangFordi bruken av alternative energikilderogså har begynt å bli tatt i bruk iandre Camphill landsbyer, oppsto detet ønske om å dele erfaringer og kunnskaperog å reflektere på spørsmålethva denne nye retningen har å gjøre iCamphill miljøet. Derfor ble det organiserten Camphillkonferanse, der lokalespesialister som var opptatt av fornybarenergi-prosjekter i Nord Irland bleinvitert til å møte Camphilldeltagere frahele Irland, Skottland, England, Tysklandog Nederland. Stoffet som blepresentert av disse spesialistene bletatt vel imot av deltagerne. Blant bidragenevar lysbildepresentasjoner avtekniske aspekter og praktisk bruk avfornybar energikilder fra ulike steder,vedbrennere, solpanel, vindmøller, varmepumperog vannenergi.Fra alle deltagerne var det en sterkpersonlig forpliktelse til den etiskesiden ved fornybar energi, bekymringfor miljøet og en bevissthet om atenergisparing og fornybar energi haren stor rolle å spille når det gjelder åta vare på jordens fremtid.22 landsbyliv nr 6 • HØSTEN 2005

fokus på miljøDet var også inspirerende å hørefra de forskjellige deltagerne hvaarbeidet i Camphill betyr for dem.Malachy McAleer, ansvarlig leder forTechnology and Training på OmaghCollege, nevnte i sitt innlegg at detvar akkurat Camphill-etikken som fikkham til å henvende seg tilClanabogan for å bli en partner iOEEC. En stor biomasseforbrennerskal bli installert i Omagh College, ogbruk av biomasse fra landsbyensgård skal bli prøvet. Han la til at opptil da hadde over 700 gårdbrukere og250 teknikere besøkt prosjektet.En gjest fra Tyskland var HeinerFroling, som representerte den størstevedovnen som er blitt produsert iEuropa. Hans første møte medCamphill var gjennom sønnen somhadde vært ett år i CamphillBallytobin. Det som hadde gjortstørst inntrykk på ham, var å se hvordanyngre mennesker kunne oppdageutfordringene og mulighetene til åta virkelig ansvar.Andre deltagere snakket om hvorviktig det var å samarbeide, og debeundret miljøarbeidet som foregår iCamphill. De kommenterte hvor myekunnskap de hadde opplevd påClanabogan, som gjorde samarbeidetså fruktbart. Dette og de mange livligesamtalene bidro til å skape en varmstemning på konferansen. Lokale firmaersom spesialiserte seg på fornybarenergi, fant mye kunnskap ogekspertise fra Tyskland, Sverige,Frankrike og Danmark hvor fornybarenergi er godt utviklet gjennom fleretiår. I dag er Tyskland verdens størsteforbruker av fornybar energi.Det var Martin Sturm, bonden påClanabogan, med sin bakgrunn fraTyskland og Østerrike og med kunnskapom teknologien de bruker iEuropa, som innførte ideen med oppvarmingav bygninger ved bruk avbiomasse. Omagh College ble etterhvert involvert med Clanabogan ogtilbød trening.De irske bøndene på CamphillBallytobin var på utkikk etter måterde kunne bruke fjøsavfall på, å skapearbeidsplasser for lokalbefolkningenog oppvarming av deres nye forsamlingssal.Når de fant ideen om åbruke kumøkk og matavfall til å produserebiogass, med biproduktersom består av gjødsel og rent vann,begynte de med biogassproduksjon,for i første omgang å opparbeideerfaring. Når de kom så langt at detrengte teknisk videreutdannelse,organiserte de et samarbeid medtyske partnere.Disse eksempler viser hvor viktigdet er å samarbeide, og det var etønske om at dette skulle bre seg tilflere Camphillsteder, og at de somvar tilstede på konferansen skulleholde kontakt videre.Martin Sturm ga uttrykk for sitt håpom at Camphill skulle vinne en sentralplass gjennom denne konferansenom fremtiden for fornybar energi.Han sa at en av Camphills sentralemål var å tjene behov, å se nårbehov forandrer seg og å ta opp nyeutfordringer. Det ser ut til atCamphills engasjement på detteområdet har etablert seg godt. ■■■Fra Camphill Correspondance,sommerutgave 2005.I neste utgave vil Landsbyliv sette”FOKUS” på et annet tema. Er detnoen av våre lesere som har noe påhjertet, er vi takknemlige for å hørefra dere. Red.Foto Jan Banglandsbyliv nr 6 • HØSTEN 2005 23

Denne spalten følger medarbeideresom har flyttet ut av landsbyene ogetablert seg i andre virksomheter.Camphillsteder er som planter, desprer sine frø ut. Vi skal se litt pånoen av disse frøene, og hvordande har spiret andre stedet og påandre måter i samfunnet vårt.Red.Maria BjuneMaria Bjune har vært medlem avRepresentantskapet i fem år og gjordeen stor innsats for Stiftelsen ved åkartlegge den pedagogiske delen avvårt arbeid. Rapporten hun skrev varstort sett grunnlaget som Landsbyskolenble bygget på. Landsbyliv traffhenne på Hadeland, hvor hun borsammen med sin Ole på en gårdmed utsikt over Jarenvannet.Tekst og foto JAN BANGMaria Bjune: Jeg vokste opp påen gård i Vestfold, ikke langt fraVidaråsen. Jeg husker ikke akkuratnår det var, det var i alle fall ingenaha-opplevelse, men jeg har alltidvisst at jeg skulle gå inn for jordbruk,beskjeftige meg med biologisk jordbruk.Gården var ikke økologisk, detvar en helt vanlig gård, først medmelkekuer, etter hvert med spesialiseringpå gris. Jeg var glad i arbeidet.Jeg kan si at jeg har alltid hattbevissthet for økologisk jordbruk.Landsbyliv: Hvordan kom du degtil Camphill?Maria Bjune: Jeg har aldri bodd iCamphill i Norge, men var et år påCamphill Kimberton Hills i Amerika.Det var året etter at jeg var ferdigmed gymnaset, og jeg reiste somlandbrukspraktikant. Og det var joogså litt eventyrlyst, da! Jeg villelære mer om både antroposofi og ombiodynamisk jordbruk. Jeg valgteKimberton fordi stedet var kjent for åvære dyktig innen landbruk, og detstemte til forventningene.Jeg bodde i et klassisk Camphillhus. Vi var fire landsbyboere, enfamilie med tre barn, meg og av og tilen medarbeider til. Omgang medlandsbyboere var ikke så fremmedfor meg. Vi hadde en psykisk utviklingshemmetgutt på en nabogårdder jeg vokste opp, så akkurat dethadde jeg et avslappet forhold til. Jeghvor er de nå?kunne ta en spøkefull tone fra førstestund! Dessuten hadde jeg i flere årvært ferieavløser ved Fossnes sentralhjemfor psykisk utviklingshemmede.LBL: Fikk du anledning til å studereantroposofi?MB: Å ja, da. Vi gjenomgikk landbrukskursettil Rudolf Steiner en halvdag i uken. Det tok nesten hele detåret.LBL: Du ble ikke skremt av åhoppe rett inn i det?MB: Overhodet ikke. Vi laget preparaterog kompost og mye annet.Sherry Wildfeuer bodde i nabohuset,hun utgir den biodynamiske jordbrukskalenderhvert år. Jeg får dentilsendt, jeg har hele samlingen fra1980 til nå.LBL: Bruker du dem?MB: Jeg brukte dem mye påAurlandskolen i undervisningen.LBL: Er den relevant her i Norge?MB: Maria Thun er nok mer relevanther i landet. Men det er jo myeallment i Sherrys kalender, særligartiklene.LBL: Og når året var ferdig?MB: Da kom jeg tilbake for å studere.Jeg ble agronom fra landbruksskoleog cand.polit fra universitetet.Det tok meg flere år. Jeg skrevhovedoppgaven om matsikkerhet iAfrika med utgangspunkt i at lokaltog helst biologisk dyrket mat bidrar tilmatsikkerhet.LBL: Dette er jo i sterk motsetningtil mange i det industrielle jordbruket!MB: Ja, de hevder at biologiskjordbruk er en frynsete sak, men jeger overbevist om at biologisk dyrkinggir matsikkerhet, særlig i u-land, ogdet er basert på direkte erfaringer.Jeg var 8 måneder i Sudan, oppe ifjellene med nomader. Det var påden tiden borgerkrig mellom Etiopiaog Eritrea; det lå minefelt ikke langtunna! Det var flyktinger over alt,nokså uorganiserte, og det var dårligeforhold. I landsbyene reiste mannfolkvekk for å tjene penger i havnebyene.Der bar de sekker korn fralageret til båtene til eksport, og frabåtene tilbake til lageret bar debistandskorn! Dette i 40 gradersvarme. De gode mennene kom tilbakemed penger, de andre ble bareborte. Unger og kvinner ble igjen ilandsbyene, det var stramme forhold.LBL: Dette må ha vært en sterkopplevelse for deg!MB: Ja, du kan si det satte sittpreg. Jeg fikk dysenteri og spandertenesten et år på do! Innimellom skrevjeg ned hovedoppgaven og tok enpedagogisk utdannelse. Med det gikkjeg inn i Sogn Jord- og Hagebruksskulei Aurland, fire år som lektor ogfem år som rektor, med ett års permisjonmot slutten.LBL: Kan du sammenligne livet påskolen og livet i Camphillfellesskapet?MB: Det var omkring 50 elever og26 ansatte. Aurland er internatskole,en del av videregående opplæring.Elevene var litt eldre, ofte med noenårs livserfaring. Gjennomsnittsalderenvar 24 år. Aurland var jo en skole ogikke en landsby, alle var ansatte, mendet var mye fellesskap, særligsammenlignet med andre skoler. Mangjorde det som måtte gjøres og telteikke timer. Det falt jo naturlig for meg,forsterket etter det året i Kimberton.En annen ting jeg tok med meg fraKimberton, var biodynamisk jordbruk.Jeg innførte at hver elev skulle få enbakgrunnsorientering i dette, det varher jeg brukte jordbrukskalenderen,eller rettere kalt stjernekalenderen.Elevene fikk også se Solborg ellerVidaråsen, så de fikk den erfaringenrett i hendene. Flere av dem gikkvidere inn i Camphill bevegelsen etterpå.Jeg må si at jeg er virkelig stolt avde elevene vi hadde i de årene.24 landsbyliv nr 6 • HØSTEN 2005

egivenheterLBL: Hvordan ble du trukket tilbakeinn i Camphill?MB: Etter Aurland flyttet jeg tilØstlandet og arbeider i Norges Velsom senior rådgiver og prosjektleder.Da spurte Lars Henrik Nesheim megom å bli medlem av Representantskapet.Vi hadde blitt kjent med hverandreførst når jeg tok elevene påbesøk til Vidaråsen og etterpå nårhans datter Agnes ble en av elevenepå Aurland. Jeg ble litt involvert iBrobyggerskolen og satt i styret deren stund. Det var gjennom dette atjeg fikk oppgaven å skrive rapporten”Kurs og Opplæring i regi avLandsbystiftelsen”.LBL: Ja, og det var jo der vi blekjent med hverandre! Kan du si noeom hvordan du opplever Camphill idag?MB: Det er et møtested mellommennesker. Landsbystiftelsen har såmange skjulte verdier, - den er forsamfunnet omtrent hva regnskogener for medisinen! I Norges Vel er jegblant annet opptatt av to prosjektersom jeg opplever tilknyttet Camphill.Det ene er ”Bomiljø på landbrukseiendommer”,og Camphill er jo etgodt eksempel på det. Det andre er”Andelslandbruk (CSA) – tilpasning tilnorske forhold” Det har fellestrekkmed praksis innenfor Camphill og harmed fellesansvar å gjøre. Vi er allebønder, noen mer aktive, andre merpassive. Noen jobber, noen betaler.De som betaler får produkter i retur.Alle er med på å støtte jordbruket.Barnefødsler på HogganvikKristin og Jan Hansen har fått barn nr. 2 – en jente.Taru Latunnen og Robert Matsson har fått barn nr. 5 – en jente.Landsbyliv gratulerer alle sammen!VidaråsenJosefineEllen Brøymer døde plutselig i løpet av sommeren på Vidaråsen.Vi trykker en nekrolog etter henne i neste utgave. Red.Jenni KathrinLBL: Ja, dette er jo ett av grunnprinsippenevåre i landsbyene.MB: Jeg må også nevne JohannesHertzberg. Han har vært som en rødtråd i livet mitt. Jeg kom først i kontaktmed ham gjennom en studiegruppei Tønsberg da jeg var 18 årgammel. Det var han som hjalp megå finne frem til Kimberton da jeg letteetter en praksisplass for å opplevebiodynamisk jordbruk. Jeg treffer hanved tilfeldigheter, på toget, på enkrakk på Karl Johan, og vi har alltidmye å prate om. Han har alltid gittmeg en retning. ■■■Betrakter en blyantlandsbyliv nr 6 • HØSTEN 2005 25

debattvisjon, samt intern kontroll – oppbygging,mening og muligheter. For deter faktisk slik at mulighetene er storeinnenfor denne såkalte ”kontrollen”.Det er vel nettopp dette ordet ”kontroll”som skremmer mange. Da kanman heller benytte seg av ordet”Kvalitetssikring” – vi vil sikre at deter en viss kvalitet i det vi gjør.De som er i ”ledende” roller, – desom tar avgjørelser på andre menneskervegne: husansvarlige, verkstedsansvarlige,gruppeledere, osv,bør det stilles større krav til. Ja – vi eren ”inkluderende arbeidsplass” – detkan allikevel ikke bety at man ikkekan ”stille krav” til personer som skalvære i disse ”lederroller”. Vi trengerav erfaring flere verktøy for å klargjøredisse roller og vite hva vi skal stillekrav om. Setter man uerfarne elleruegnede folk inn i slike posisjonerhar det vist seg at noen har tilegnetseg en autoritet de egentlig ikkemestrer.Det er en klar forskjell på det åvære tydelig og det å være autoritær.Utfallet av ”påtatt eller påkrevd autoritet”kan også føre til bruk av herskerteknikker.Den man ikke liker,eller den som ikke gjør som jeg vil –overser jeg.Det forteller andre at man er mindreverd og uviktig. Man kan latterliggjøreandres meninger, holdninger,synspunkter – for å beholde sin posisjon.Eller man kan holde tilbakeinformasjon: Ikke alle blir informert,noen er uvitende om hva som skjer.Dette gir ”lederen” muligheter for åmanipulere og styre utviklingen i sinretning.Dobbeltstraff: Samme hvordan dugjør det – du gjør det med den bestevilje – galt blir det uansett. En lederkan faktisk være litt ”lat”. Å være littlat og nysgjerrig er faktisk en bralederegenskap som kan fremme eninnsats hos medarbeidere. Mantrenger ikke å ha kontroll på absoluttalt – det er i første omgang langt viktigereå være nysgjerrig og stillespørsmål – akseptere svarene og tadisse på alvor. Det er flere måter ågjøre en ting på. Gjennom å stillemasse spørsmål viser man at man erinteressert.Påføring av skyld og skam: En kombinasjonav latterliggjøring og dobbeltstraff.Man tar ikke ansvar for at det erblitt gjort en feilvurdering. Istedenfor åløse situasjonen og begynne forfra –finner man seg en syndebukk. Sliketing kan unngås om man setter inn etkvalitetssikringssystem på de flesteområder av livet vårt.Når det oppstår svikt og problemer,er det viktig at man ikke finner ”nødløsninger”– glatte over situasjoner,finne noen å henge feilen på, se bortfra feil som har oppstått, men hafokus på ”hvem har gjort feil – hvorligger problemet”, og så gripe fatt idet helt objektivt – og da bruke ”kvalitetssikringssystemet”som et verktøy.Leter man etter syndebukker å henge”feilene” på (feil som ofte har oppståttpå grunn av misforståelser, feilvurderinger,etc.)– så dekker man over defaktiske forhold. Bruk av et dokumentertsystem vil hjelpe stedet til å visetil et verktøy som skal hjelpe til medå løse problemet – finne en forbedring.Det kreves en konstruktiv kritiskvurdering. Dette betyr rett ogslett å ta hverandre på alvor – plassere”problemet”, finne løsninger oghjelpe oss til å plassere den rettekompetanse på riktig plass.Jeg vet at alle steder har en internkontroll i gang, men at det er nødvendigmed en gjennomgang, evalueringog fornyelse av ”systemet”. Gamlerutiner må ”oppheves”, utarbeiding avnye rutiner må gå hånd i hånd medinnføring av noe nytt. Det har vært ogvil bli en vanskelig prosess. Myegrunnet mangel på innsikt i hva dettesystemet egentlig kan bety for stedet,men også grunnet en redsel for å taansvar for sine handlinger, for sine”feil”. Det blir gråt og tenners gnisselfor de fleste av oss– men med hjelpav en positiv holdning til at dette kanvi, et positivt syn på at det faktisk finnesmennesker i de kommunale systemersom har erfaring, mulighet ogvilje til nytenking, – vil og kan detutkrystallisere seg en ny visjon, etnytt mål, en ny måte å arbeide, leveog tenke på som kan føre Camphillinn i en ny tidsalder.Camphill er og har vært et viktigbidrag i samfunnsutviklingen. Mankan bruke systemet for det det erverdt – det finnes positive systemersom fremmer positiv utvikling. Ta ibruk ”Den gode samtale” – som bl.a.ble lagt frem for oss avFoto Dag BalavoineKronprinsesse Mette Marit ogKronprins Haakon Magnus. Man kansi mangt og meget om kongehuset,som jo er et gammelt og pinlig strukturertsystem, men der har den godesamtale ført til en åpning, nytenkningog aksept som viser at det er mulig åtenke systematisk lovmessig strukturertog samtidig beholde sine verdier,visjoner, medmenneskelighet ogvarme. ■■■I vest vandrer havetSørover mot seg selvSlik vi vandrer mot oss selvFor hvert år vi går fra oss.Under havet ligger svarte dypOg venter.Vi venter på oss selvPå bunnen av blikketI et land hvor den som ser i brønnenStirrer nedenfra.Kolbjørn Falkeid -95Vi inviterer våre lesere til å svareeller kommentere brevet fra Ingelise.Red.landsbyliv nr 6 • HØSTEN 2005 27

skoleringsveienTakknemlighet for ens eksistensSjette betingelse:Å øve takknemlighet, takknemlighetfor ens eksistens. Å utvikle enaltomfattende kjærlighet. Bare detman elsker kan åpenbare seg foross.Oversatt av DAG BALAVOINEÅ øve takknemlighet er veldig vanskeligfor en melankoliker, en somalltid synes livet er hardt og vanskelig,slik jeg selv gjør. Likevel kan enbevisst trene seg opp i det. Når manser tilbake på dagen, kan en vanligvisfinne øyeblikk som var gode, øyeblikksom man kan være takknemligfor, selv om det ellers var den svartestedag. Dette øyeblikket skal enforsøke å holde fast i ens bevissthetog grunne på det.I løpet av dagene er det mangeting som kan gi oss glede. Vanligvistar vi ikke stor notis av dem, vi tar detfor gitt, bare “suser” forbi dem. Formeg er disse øyeblikkene oftest ennaturopplevelse: En vakker solnedgang,blomster, trær, fugler som lekeri vinden, stormskyer og regnbuer.Hemmeligheten synes å være å ta etøyeblikks pause og – ”å drikke innskjønnheten”. Dette nærer oss. Sliker det de åndelige vesener bakenforden ytre natur prøver å nære oss.Det er også en skjønnhet inne ihuset. Et rom som er smakfullt innredetog gjort i stand, vakker musikk,ild på peisen. Igjen, man skulle ikkesuse gjennom rommet i slike øyeblikk,opptatt med å få unnagjortneste oppgave, men sitte ned et øyeblikkog å la atmosfæren helbrede ognære oss. Den hjelpsomme husåndenlovpriser oss for å ha skapt ethjem.I møte med en venn, i dypet av ensamtale, mens man leker eller harsamvær med barna, kan også gledeog takknemmelighet stige fram. Islike møter sovner vi inn i den andre.Vi opplever en samhørighet, som eren motkraft til den isolasjonstendenssom de fleste av oss er konfrontertmed i vår tid.Også i samlinger med et åndeliginnhold kan vi oppleve den velsignelsensom en våken forberedt gruppekan frambringe. Det være seg religiøseog meditative øyeblikk menogså i alle årstidsfeiringene.Kunsten å uttrykke takknemlighetoverfor andre er også hjelpsomt. Å si“takk” eller å gi berømmelse til enannen person er en overraskendevanskelig ting å gjøre og trengerbevisst håndtering. Hvis en klarer ågi berømmelse der det er fortjent,kan det frigjøre den andre til å ta etnytt skritt i sin utvikling. Det kan ogsåforløse mellommenneskelige ”gnisninger”og bringe glede. Men det måvære ekte og komme rett fra hjertet.I Steiners karmaforedrag (7.syklus, 7. foredrag) beskriver hanhvordan en skulle lære å være takknemlig,også for de vanskelige opplevelsenei livet. Han sier: ”Ved å setilbake på livet, vi kan oppdage at deter særlig de vanskelighetene vi hargjennomlevet som har gjort oss tilden vi er i dag.” Han sier at det erviktig å være takknemlig for alt livetbringer, de små ting, de smertefulleting og likeledes de gledelige opplevelsenevi har. Smerte og lidelse gjøross til mer åndelige, mer dyptgåendepersonigheter. Hvis vi klarer å utvikletakknemlighetsfølelsen for hele våreksistens, vil vi begynne å oppleveden kjærligheten og støtten som deåndelige kreftene som omgir oss, gir.Denne betingelse kan bli knyttetopp til vekstkreftenes livsprosess.Bare det vi elsker, kan åpenbare sinehemmeligheter for oss. Når vi er likeåpne for naturens hemmelighetersom den menneskelige streben, vokservår livserfaring. Ved å føle takknemmelighetåpner vi oss, vi følerglede og entusiasme og slik kommuniserervi med verden og ånden.Dette gjør våre liv rikere, og vi modnessom mennesker. ■■■28 landsbyliv nr 6 • HØSTEN 2005

Pingvinenes livHvorfor smiler vi og føler oss alltidlitt hevet over pingvinene når vimøter dem? Og hvorfor kjenner vien tragikomisk medfølelse for demnår vi tenker på disse små somoppreiste dyr?Tekst KARL KÖNIG oversatt avSIGRUN og DAG BALAVOINEEr det karikaturen av en fugl som fåross til å smile av pingvinen? Den eren fugl, og allikevel er den ingen fugl.For fly kan den ikke, og de to vingeneden har er bare som forkrøplede stumper,lik misdannede fjærdekkedearmer som den hjelpeløst beveger oppog ned. Strekker pingvinen armene ut,blir det en ubehjelpelig bevegelse, foraldri, – det ser man, kunne dissestumpene heve den trinne kroppenopp i luften. Men at denne fuglen ikkekan fly gjør ham ikke til en latterlig,men til en tragisk skikkelse.Komikken som utgår fra ham, haren annen gåte. Ligger den ikke derpingvinen prøver å etterligne mennesket?Istedenfor å fly stiller han segoppreist når han er på land. Og derbegynner han å skravle, sladre ogoppføre seg så selvhøytidelig, som omhan virkelig var en viktig person. Slikser det ut for oss, og derfor brer munnenvår seg ut til et smil. Det er somom en fisk, der bukfinnene var blitt tilføtter, som stolpret seg oppreistomkring på land.Pingvinen er egentlig en fugl som erforvandlet til fisk. Hans element erbroder dyrvannet og det er der han er helt hjemme.I Brehm`s ”Dyreliv”, heter det: ”Fordet meste svømmer de under vann ica 30 meter, så hopper de inntil 30 cmover vannflaten, trolig for å få luftakkurat slik som de små delfinenegjør, og etter et 60 til 80 cm langt hoppforsvinner de igjen ned i vannet.” Veddenne type bevegelse betjener de segkun av vingene. De flyr i vannet,… veddette beveger de seg med overordentlighurtighet gjennom bølgene, ifølgeChun, så raskt at de med lekende letthetkan dra forbi et dampskip i fart.Hos Gerlach leser vi: ”Med sine vingerkan de ikke lenger fly i luften, og derforfører de flyvebevegelsene med segunder vann. Luffevingene dreier seg iraske svingninger og gjør nærmere tohundre slag i minuttet. Pingvinenesuser fremover som i glideflukt undervann og legger bak seg 10 m i sekundet”.Derfor kan de lett svømme og leggerbak seg en kilometer på to minutterog 30 km på en time. Er det da såunderlig at det fremdeles ikke er klarhetom hvor de reiser hen når de forsvinner,forlater øya og hopper i havetmed sine store unger? Kanskje er allede sydlige hav, helt opp til ekvator,deres levested. Vi vet det ikke, menvannet er deres rette miljø.Det er først når de kommer på landfor å hekke og klekke sine egg at visynes de er komiske. Nå tar de nemligfuglelivet på seg som en erindring;hanner og hunner finner hverandre, debygger reder og starter et respektabeltfamilieliv. Fra å være en rask jeger erhan nå blitt en lovlydig borger. En fiskhar forvandlet seg til en fugl.Den oppreiste gangen og den spesielletegning og fargen på fjærdraktenmed hvit farge over mage og bryst ogsvart snippkjolelignende rygg understrekerdenne borgerlighet enda tydeligere.I tillegg står de der sammen itusener; de skravler, sladrer, dytter påhverandre, tar fra hverandre de steinenesom de trenger til redebygging,røver til seg også ved leilighet enannens kone og hennes egg som hunhar passet godt på. Men de er til trossfor dette gode ektefolk og trofaste foreldre.Disse egenskapene, som i dagallerede er nøye observert og utførligbeskrevet, gjør pingvinen på land til enkomisk figur. Han må være en fugl ogkan likevel ikke være det fordi hanmangler vinger og er derfor bundet tiljorden.For å komme over denne mangelforsøker han å ligne mennesket. Åvåge dette er likevel lite klokt.Slik lever pingvinen en mislykket tilværelse,dømt til å forlate hjemmet sitti havet hvert halve år, stige på land ien slags mellomtilstand og som i enerindring gjenta det fugleliv som hanengang hadde, samtidig som han ståroppreist, men likevel, uten å kunnevære et menneske. Hvem blir ikke minnetom forbannelser og trylleformler,som fanger mennesker inn i dyreskikkelser?Eller forbannelser av levendevesener til å tilbringe en del av sin tilværelsepå steder som blir til plage fordem? Slik som Demeters datterengang ble sendt ned til underverdenenog fikk kun komme opp i lysetnoen få måneder! En lignende hemmelighetligger skjult i pingvinenes liv,dekket over av en maske av ufullkommenhetog komikk. Har Circe, Heliossin datter, den mektige trollkvinnen,hatt en finger med i spillet her? ■ ■■landsbyliv nr 6 • HØSTEN 2005 29

REKLAME30 landsbyliv nr 6 • HØSTEN 2005

landbrukslivVi på Vallersund Gård driver biodynamisklandbruk slik som allede andre landsbyene. Vi følgerreglene, og gården er godkjent avkontrollorganene. Så alt skullevære greit. Og allikevel manglerdet noe hos meg, og det er denriktige forståelsen.Tekst og foto PETER SCHMEDINGJon, Ilhem og Eskilhar plukket hylleblomst.Jeg har lest ”LandwirtschaftlichenKurs”. Jeg har en anelse om hvadet dreier seg om, men jeg overdriverhvis jeg sier at jeg har forstått den.Jeg trenger egne erfaringer, og hvordanfår jeg dem? Heldigvis er skjebnenmin så snill mot meg at jegstadig får en liten inspirerende ”erfarings-smaksprøve”slik at jeg harlyst til å fortsette å forske, å spørreog å tenke.Men først noen ord om landbruketpå Vallersund Gård. Vi ligger rett vedTrøndelagskysten. Det er hovedsakeligfjell og berg på eiendommen vår.Det er litt skog, litt dyrket mark forbeite, fôr, grønnsaker, frukt, krydderog blomster. I dyreholdet har vi i fjorsluttet med melkekyr i påvente av enny fjøsrøkter. Vi har for tiden noenoksekalver og planer om å begynnemed ammekudrift. Vi har en saueflokksom nå om sommeren er ute påei øy. Vi har høner, ender, hester,esel, påfugler, som fikk kyllinger forførste gang i år – og dessverre rev iområdet…I gartneriet har vi de fleste grønnsakenesom klarer seg i vårt klima.For å øke mangfoldigheten og for åha en arbeidsplass i stygt vær har viplaner om å bygge et drivhus, kanskjei kombinasjon med urteverkstedetog et lite tekjøkken.Selv om det var kaldt i sommer, erdet nå masse å gjøre og å høste. Isesongen er mange opptatt med åplukke og å tørke blomster og urter tilte. Akkurat nå plukker vi bær og lagermassevis av fine desserter og syltetøy.Utplanting.(Fortsetter på side 32)landsbyliv nr 6 • HØSTEN 2005 31

landbrukslivFelles preparatrøring.Dette kan bli litt kjedelig hvis detgår i flere uker, så det er viktig å fålitt avveksling og inspirasjon imellom.Hvis jeg skal forklare virkningen avde biodynamiske preparatene tilpraktikanter som aldri har hørt omdet før, så sammenligner jeg det oftemed virkningen av homøopatiskmedisin. Det har de fleste hørt om,og noen har egne erfaringer med det.Da kan jeg også helt overbevist fortelleom mine egne erfaringer. I arbeidetmed preparatene kommer erfaringeneførst nå etter at jeg har praktisertbiodynamisk jordbruk i mangeår. Og det er kjempespennende.I september i fjor satte jeg opp enkompost av kjøkkenavfall, litt kumøkkog masse tang. Jeg preparerte denmed de biodynamiske preparatene.To uker senere fortsatte jeg med enny kompost, men den har jeg av eneller annet grunn ikke preparert. Imars i år trengte jeg kompost foroppalsjord.Den som hadde fått de biodynamiskepreparatene var så godt somferdig, men hos den andre var nesteningen ting skjedd. Hallo, tenkte jeg,det må ha vært preparatenes virkning.Jeg var så glad for egne erfaringerog fortalte det til alle.Begeistringen kjølnet seg litt ned dajeg oppdaget at jeg hadde tatt massevisav løv fra trærne på andre komposten.Løvet hadde dannet et tettlag på den slik at luften ikke kunnesirkulere gjennom, og slik forhindretløvet en ordentlig kompostering. Såpreparatbruk var ikke den enesteårsaken for forskjellen!Nå i år hadde jeg åtte tomatplanteri et lite drivhus, som ble glemt vedden første kiselsprøytingen. Plantenevar friske, men fruktene ble ikkerøde, som de i det andre drivhusetvårt. Etter noen uker rørte jeg kiseligjen, som hjelper til med modningsprosessen,og sprøytet det på destakkars grønne tomatene. To dagersenere, lørdag kveld til bibelaften,fant jeg femten røde, søte tomater påakkurat de plantene. Jeg var så forbausetog med stor ærbødighet plukketjeg dem. Og de var så gode. Detmå ha vært kiselpreparatet dennegangen! Men – hadde jeg glemt åtenke på noe denne gangen også?En uke før jeg sprøytet, hadde jegbestemt at jeg skulle gjøre det. Dajeg endelig gjorde det, sjekket jeg daigjen om de var blitt røde av segselv? Igjen ble jeg litt usikker.Hva lærer jeg av dette? At jeg måvære forsiktig med mine tolkninger.Men like viktig: Jeg må være åpen ogvåken for iakttakelser, for erfaringer, forinspirasjoner og – for alle undere somskjer rund meg, hele tiden! ■ ■■32 landsbyliv nr 6 • HØSTEN 2005

okanmeldelserEn gripende bok ommenneskeånd og menneskeverdHvitt på svartRuben David Gonzales GallegoOversatt av Peter Normann Waage.Kagge Forlag 2005Anmeldt av Dag Balavoine”JEG ER EN HELT. Det er lett å værehelt. Hvis du ikke har armer eller ben,er du en helt - eller du er død. Hvisdu ikke har foreldre, må du stole pådine armer og bein. Og være en helt.Hvis du verken har armer eller bein,og du attpåtil lurte deg til å fødes foreldreløs,da er det stopp. Du er dømttil å være helt alle dine dager. Ellerkrepere. Jeg er en helt. Jeg har ikkenoe valg.”Slik begynner Ruben et av kapitlenei boken sin. Ruben, forfatterenselv, har cerebral parese og blir født iMoskva i 1968. De politiske og sosialeforholdene i Russland under kommunisttidendanner en bakgrunn forRubens biografiske bilder fra sitt liv.Bare et og et halvt år gammel ble hanfratatt sin mor. Han har bodd i utalligebarnehjem og, etter skolealder, pågamlehjem. Han har klart å overleve ihelt ufattelige forhold takket være sittsterke mot og grense-sprengendelivsglede, som boken gir så myeuttrykk for.Stilen i boken er ikke en logisksammenhengende historie, det er bilderav situasjoner, menneskemøter,stemninger og tanker som Rubengjør seg underveis.(Fortsetter på side 34landsbyliv nr 6 • HØSTEN 2005 33

okanmeldelserOversetteren, Peter NormannWaage, reiste for å møte Ruben somnå bor i Madrid.Fra dette møte forteller han innledningsvisog gir en god hjelp til å forståhvor utrolig denne historienegentlig er.”Jeg skriver om styrke. Om åndeligog fysisk styrke. Om styrken som er ihver og en av oss. Om styrken somovervinner alle hindringer og somseirer. Hver eneste av mine fortellingerer en fortelling om seier”.I 2003 fikk Ruben tildelt den russiskeBooker-prisen for denne sindebutbok. En pris som henger høyestblant de russiske litterære priser.Dette er også en seier, ikke bare forRuben personlig, men også for desom var modne nok til å verdsettehva den er et utrykk for. For hva erdet som er skapende på tross av ytrefysiske og åndelige begrensninger,også slike begrensninger som utrykkerseg i konvensjoner og vanetankersom vi, særlig i den vestige verden, iså stor grad er preget av? Er det ikkenettopp den frie menneskeånd vi alleer bærere av og som vi til stadighetbegraver i altfor lettvinte løsninger.Takk til Ruben for at du har vist ossat den fortsatt er virksom i vår kompliserteverden og forhåpentligvisogså i oss selv. ■■■34 landsbyliv nr 6 • HØSTEN 2005

eklamexlandsbyliv nr 6 • HØSTEN 2005 35

RETURADRESSE:LandsbylivSolborg, 3520 Jevnaker, Norwaycamphill – norgeskalender 2005/2006NOVEMBERTorsdag 3. – søndag 6.Introduksjonsår. Møte 1 for ungemedarbeidere – Solborg.Fredag 11. – søndag 13.Representantskapsmøte – Vidaråsen.MARSOnsdag 1. – lørdag 4.Østmøte – VidaråsenFredag 3. – søndag 5.Introduksjonsår. Møte 2 for ungemedarbeidere – Soleggen.MAIOnsdag 3. – fredag 5.Internasjonal Camphill konferanse –New Lanark, Skottland.Torsdag 11. – søndag 14.Årsmøte ECCE.Onsdag 16. – søndag 20.Hogganvik Stevne.JANUARMandag 9. – fredag 13.Prestesynode – Solborg.Fredag 13. – søndag 15.Treårig utdannelsen, Camphilldeltagere – Solborg.Tirsdag 17. – torsdag 19.Landsbyskolens årsmøte – Solborg.Fredag 27. – søndag 29.Klasseleserstevne – Vidaråsen.FEBRUARSøndag 12. – fredag 17.Blokkuke, treårig utdannelsen – Solborg.Fredag 17. – søndag 19.Veiledersamling – Solborg.Tirsdag 21. – torsdag 23.Mellomstedsmøte – Solborg.Torsdag 23. – fredag 24.Betydning og konsekvensene avutdanningen på de sosialterapeutiskesteder, Lisbeth Kolmos – Solborg.APRILTirsdag 18. – lørdag 22.Camphill Community Festival –Botton, England.Mandag 24. – fredag 28.Ungdomstreff, Helsepedagogiskeskoler – Seminarsenteret, SolborgTorsdag 11. – søndag 14.Introduksjonsår møte 3 for ungemedarbeidere – Solborg.Fredag 19. – søndag 21.RepresentantskapsmøteSøndag 21. – søndag 28.Blokkuke, treårig utdannelse – Järna.Onsdag 24. – søndag 28.Maidagene – Järna.JUNIFredag 2. – søndag 4. PinseVidaråsen og Landsbystiftelsenfeirer 40 år!For oppdatering og endringer ta kontakt med:JAN BANG, vanlig post: Solborg, 3520 Jevnaker.Telefon hjemme: 32 13 30 51. Telefon kontor: 32 13 34 56.Mobiltelefon: 48 12 96 53. Fax: 32 13 20 20. Epost: jmbang@start.noProduksjon: Ulleberg Wold / Fosen Trykkeri, Brekstad • Produsert på Miljøvennlig papir i henhold til EMAS miljøstiftelse sertifikat nr. S-000061.