Høst 2005 - Camphill Norge

En reise uti EuropaI Norge veksler man ikke til polskvaluta, akk nei, slikt fantes ikke isystemet, så vel fremme i Polenhadde jeg lommene fulle av norskekroner og et Visakort av bestesort. Bilen var også blitt tørst, meni banken ville de ikke ha velsmurtenorske oljepenger. Svenske, danskeog Euro var ok. Men norske?Nei, der gikk grensen! Det eksklusiveVisakortet fra Cultura Sparebankvirket ikke! Ja, slik kan enreise starte, men slike verdsligeproblemer lar seg løse.Tekst og foto OLE VESTERGAARDMålet for reisen var CamphillWojtowce sør i Polen. Sammen medPhyllis som hadde fulgt stedet frabegynnelsen, og som også i perioderhar bodd der sammen med Ivan,reiste jeg til Wojtowce. Phyllis og Ivanhar gjennom årene lagt ned myearbeid i dette stedet, noe man kanføle når man er der.Wojtowce ligger i Selesien, etområde som gjennom historien harhatt mange seierherrer over seg:Tsjekkia, Tyskland, Polen, Russland,ja selv svenskene var her en tid. Detvar i dette området Rudolf Steiner i1927 ga sine jordbrukskurs på godsetKoppervik. Det var også her KarlKönig startet opp et helsepedagogiskGLIMT fra verdenhjem, ”Pilgrimsheim”, før krigen.Det er alltid hyggelig å komme tilWojtowce. Landsbyboere og medarbeideretar alltid vel i mot en, selv omspråket er et problem.Landsbyboerne er flinke til å stelle ihusene. To av landsbyboerne stellermed dyrene, melker kyrne, får demut på beite og gjør rent i fjøset. Enannen tar seg av hønene, og alt blirgjort med glede og omsorg fordyrene. Landsbyboerne har storglede av hverandres selskap, dekommuniserer mye med hverandreog hjelper også gjerne hverandre.Man merker at de trives på stedet ogi hverandres selskap.Verkstedet er etter min meningikke et verksted, men et kulturelt atelierhvor landsbyboerne om vinterendriver med kunstnerisk utfoldelsesom for eksempel maling, billedvev,papirklipp og andre former for kreativeaktiviteter. Ut fra dette kulturverkstedkommer utrolig fine ting laget avlandsbyboere, og de har også storglede av å utfolde seg på dennemåten. I tillegg driver de mye medskuespill.Etter en natt i stillhet uten bakgrunnsmusikkfra storbyen, en kullsvartnatt uten gatelys, begynner hundeneå bjeffe og en ny dag våkner.To landsbyboere er på vei til stallenfor å stelle dyrene og melke kyrne,som melkes med maskiner. I kjøkkenetbegynner det å klirre i kopper ogkar, klokken er litt før 7 på morgenen.Klesvasken blir hengt opp. Beboernekommer opp av seg selv og er igang. Dette er landsbyboernes landsby.Det er dette som gjør stedet til enCamphill-landsby.I Wojtowce bor 11 landsbyboerefordelt på to hus. FamilienMossakowska – Jacek og Aleksandramed deres tre barn og to små pleiebarnbor i det ene huset. I det andrehuset bor en medarbeider sammenmed 5 landsbyboere. I ukedagenekommer to medarbeidere inn ogkoker, tre andre medarbeidere tarseg av gården, utearbeid, ved ogandre nødvendigheter. En medarbeiderjobber i verkstedet.Gården Wojtowce ligger i en trangskogkledd dal. Området er frodig, ogskogen reiser seg majestetisk medhøye trær på begge sider. Skogen forsøkerhele tiden å ta over dalen; blirikke jordene pleid, gror de igjen.Gjerdene rundt jordene holder på åforfalle, gresset er ikke slått og de harfor få dyr til å holde beitene gode.Gjødselen er ikke blitt kjørt ut, oggrønnsakshagen med drivbenker erikke sådd igjen. Dette skyldes delvisat frosten ødela mye i begynnelse avjuni. De gamle lagerbygningene som isin tid ble satt opp, trenger fornyelse,det finnes planer for dette. Så her ernok å ta fatt på. Men mest av alttrenger de en Biodynamisk bonde oggjerne andre med Camphill-erfaring.Stedet har store muligheter, detgjelder bare å utnytte dem! ■ ■■10 landsbyliv nr 6 • HØSTEN 2005