Høst 2005 - Camphill Norge

KRONIKKERFoto: Jan BangDet er et stykke som ofte er blittspilt i landsbyene og i Steinerskolenehelt siden den første Waldorfskolen iStuttgart i forbindelse med julehøytideneog avslutningen av skolen til jul.Da blir ikke bare elevene, men ofteogså lærere og foreldre engasjert tilå være med å spille.I landsbyene må alle før ellersenere til pers. Rollene er ikke nødvendigvisså mange, men det er etgodt spill å bruke, fordi alle kan spillesammen. Spillene stammer fra denlille landsbyen Oberufer ved Donau iSør-Tyskland nærmere bestemtPressburg. Det er altså gamle spillfra middelalderen som bygger påLukas-evangeliet, og som blir spilt avlandsbybefolkningen. Karl JuliusSchröer, en lærer og venn av RudolfSteiner, nedtegnet dem på 1850-tallet.Rudolf Steiner gjenskapte oglevendegjorde de gamle oppføringstradisjoneneved å sette opp stykkenepå Waldorfskolen. De harsenere blitt en fast bestanddel avjulefeiringen ved mange Camphillskoler og landsbyer. Det blir liksomikke riktig høytid hvis disse spilleneikke blir spilt. Skuespillene blir selvefeiringen, ikke bare en oppførelse.Til tross for at vi vet hvor mye slitog strev som skal til for å klare det ien ellers så travel og mørk tid, blir viglade i disse spillene. Vi tildeles rollerog blir like forundret hvert år overhvem som får den ene eller denandre rollen. ”Skal du være hyrde?Og du, så flott du kommer til å bliFoto: Jan Bangsom Jomfru Maria...!” osv. Og til trossfor at mange har spilt det ofte, er detlike vanskelig å pugge tekstene. Tiltross for at bilder fra skuespillet harligget gjemt i oss mer eller mindregjennom hele året, så strever vi likemye hvert år for å få det til.Men bak gode motiver for å føregode tradisjoner videre, bak gledenved å gjøre hverdagen levende, finnesdet også elementer av religiøs/åndelig livsorientering som etter minmening kommer så fint til utrykk pådenne måten. Det er sentrale livsmotivom menneskeforståelse, verdensforståelseog mot til å leve livet somligger bak.Med denne bakgrunn blir spilleneikke lenger bare en festlig oppgaveog avbrekk fra hverdagens undervisning.Teater danner fellesskapNår vi i landsbyene arbeider med enforestilling som denne med landsbyboerne,finner vi i første omgangmange gode grunner for det i hverdagen.I landsbyene er det viktig åskape bilder av høytidens budskap.Men ofte får forestillingen en betydningsom er langt større og videreenn som så.Når et skuespill blir fremført, kandet oppstå noe nytt mellom oss somer involvert. Det kan være en slagsvarhet for hverandre. Det er som omvi begynner å se, lytte og fornemmehverandre på en ny måte. Det er somom ord, toner og bevegelser begynnerå klinge likt med noe i hver og enav oss. Gjennom felles anstrengelserog opplevelser våkner en ny interessefor de andre slik at vi begynner åse hverandre ut over de begrensningervi alle har. Noe ekte og menneskeligkan glimtvis skinne gjennomdenne interessen. Det oppstårfølelser av tillit og fellesskap.16 landsbyliv nr 6 • HØSTEN 2005