Høst 2005 - Camphill Norge

KRONIKKEREn slik visjon kunne aldri bli realisertuten at hele samfunnet følte segforbundet og forpliktet til det.De som kom sammen i Minnesota,så at samfunnet blir sterkere og merlivskraftig når ulike evner og kunnskaper verdsatt for det bidrag de gjør, ognår mennesker kan lære av hverandresulikheter. Alle på dette møtetbekreftet hvor viktig dette var og forpliktetseg til å treffes en gang i månedenfor å arbeide videre med dette.Opptil nå har de fleste skritt motintegrering vært nedleggelse avstørre institusjoner og virksomheter.Flere og flere utviklingshemmedemennesker bor nå i små hjem i vanligenabolag og arbeider i lokalebedrifter. Dessverre blir resultat barefysisk inkluderende; selv om de borog arbeider sammen med andre, erde ofte sosialt utestengt. Mange avdem blir isolert og opplever ensomhet,omringet av betalte omsorgsarbeidereeller med andre utviklingshemmede.Kanskje de går på konsertereller kino, butikker og museer,men de har ingen nære venner istorsamfunnet.Omsorgsarbeidere som ser dette,har gjort mye for å oppmuntre vennskapsforholdtil dem som de arbeidermed. De hjelper de utviklingshemmedeå delta i lokale foreninger og klubber,hjelper dem å treffe menneskermed de samme interesser eller medfrivillige.Community Member Forums harutviklet en alternativ fremgangsmåtesom er basert på fellesskapet og ikkebyråkratiet. De spør: hvordan kan etfellesskap bli oppfordret direkte til åinkludere utviklingshemmede mennesker?Hvordan kan vanlige samfunnsmedlemmerbli støttet for åkomme sammen med de utviklingshemmede?Dette initiativet er byggetpå ideen om at et samfunn ikke kanbli inkluderende som ikke er forpliktettil og ansvarlig for denne visjonen ogdette målet.Community Member Forums er etinitiativ for å hjelpe samfunnsforsøkpå inkludering. De har allerede hjulpetflere småbyer i Minnesota å ta fatt pådette ved å bringe sammen lokalefolk for å diskutere hva ”inkluderendesamfunn” kunne bety for akkurat dem.Trenger de den samme visjonen somde offentlige tjenester? Hvilken rollekan de spille med å koble folk sammenmed samfunnslivet?På hvert møte var det overraskendeog velkommen respons fra detbredere samfunn. På møtet som detble referert fra i begynnelsen avdenne artikkelen, ble deltagerneenige om å komme til et Forum hvermåned i et helt år for å bygge en merinkluderende by. De ville ha et mål foråret. De forpliktet seg til at det innenen 12 måneders periode skulle alle250 utviklingshemmede i byen entenkobles sammen med en venn, få enjobb eller være medlem av en forening,en klubb eller en lokal kirke.Etter å ha hørt om arbeidet iMinnesota har byer i Louisiana ogNew Jersey begynt å danne CommunityMember Forum. Noen eksemplerpå resultater er: en park- og fritidslederhar forpliktet seg til å finnefrivillige treningsoppdrag i sitt program,en eier av en restaurantkjedeleiet inn en ung kvinne, en ung mannmed kunstnerisk begavelse hjalp tilmed å dekorere et samfunnssenterog en Elks Club-leder sponset enyngre kvinne med fysiske handikap tilå delta i klubben. Det var overveldendehvor ivrige lokale folk var til åhjelpe utviklingshemmede menneskerå finne arbeid, å melde seg inn ilokale foreninger og å finne venner.Men først må de bli spurt.På et møte fortalte en bilselger omsitt vennskap med en blind musikersom han hadde truffet. Musikantenhadde spurt bilselgeren om å væremed på en fisketur, og de hadde blittvenner. ”Jeg ville aldri ha spurt ham”,forklarte bilselgeren, ”men det betyrikke at jeg ikke er vennlig eller uvillig.Jeg måtte først bli spurt.” ■■■Denne artikkelen fant vi i Lillipoh,et amerikansk antroposofisk tidsskrift.Oversatt av Jan Bang.18 landsbyliv nr 6 • HØSTEN 2005