Malestunden Intuisjon – hva er det? Eksamen i ... - Kunstterapi.org

Recommendations

Info

Tema: eksamen i kunstterapi Iman: «Lengsel», Kulltegning. Foto: Jeanette Eek Jensen Det å skrive var en forberedelse til eksamen og en del av det eksistensielle. Jeg opplevde også at arbeidet med prosjektet på Nasjonalmuseet liksom «utvidet seg»! I løpet av skriveprosessen skulle det vise seg at INN I BILDET kommer til å fortsette med en ny målgruppe, med oppstart høsten 2012. Prosjektet skal presenteres på seminar for lærere på Vestlandet i september, det er også interesse for tilsvarende seminar i Nord-Norge. Arbeidet med spesiale opplevdes som noe som ikke skal avsluttes, men fortsette. Tema for spesiale ble en del av meg. Det å skulle ta eksamen ved Institut for kunstterapi innebærer egenterapi og supervisjon/veiledning på egen praksis. Bekreftelse på dette ble sendt instituttet på e-post. Denne «oppsummeringen» var også med på å rette fokus på egen prosess og erfaring. På den måten ble ikke det å ta eksamen noe som står for seg selv, men en del av en prosess man er i. Eksamensdagen Dagen var forberedt. Jeg hadde altså arbeidet med mitt tema mentalt og fysisk i cirka et år. Dato var bestemt omtrent et halvt år i forveien. Flybillett var kjøpt, jeg visste tidspunktet på dagen for når jeg skulle ha eksamen i teoridelen/spesialedelen og når den praktiske delen skulle foregå. Navnet på min «klient» i den praktiske delen var også gjort kjent. Jeg kom sammen med min medstudent til Institut for kunstterapi kvelden før. Det ble tid til konsentrasjon på den måten. Jeg var spent på det som skulle skje. Jeg følte jeg hadde mye jeg gjerne ville formidle fra mitt tema og så fram til å ha en samtale om dette. Under eksamen er det valgfritt om man som kandidat ønsker tilhørere. For mitt vedkommende var det ok med tilhørere på 18 teoridelen. Ved den praktiske delen av eksamen ønsket jeg at situasjonen skulle være så identisk som mulig ut fra erfaring med egen terapi og med egne individuelle klienter. Jeg valgte imidlertid min medstudent som jeg har kjent i fire år og som jeg hadde delt skriveprosessen sammen med som tilhører. Det kjentes betryggende. Jeg kunne ha en å dele inntrykk med. Det var sensor Annie Sønnichsen og leder av Institut for kunstterapi, Vibeke Skov, som var tilstede under eksamens teoretiske og praktiske del. Ved den teoretiske delen satt jeg overfor dem og fikk snakke uavbrutt den første halvdelen av tiden. Det var opp til meg hvordan jeg la fram mitt tema. Jeg kunne også bla i dokumentet jeg hadde skrevet. Jeg hadde hele arbeidsprosessen med INN I BILDET prosjektet i «kroppen», erfaringen satt der, teorien også. Den føyde seg inn i mitt tema. Jeg følte meg trygg på det jeg hadde skrevet. Hvor skulle jeg begynne? Dette ga jeg også uttrykk for, men så var jeg i gang og snakket til jeg ble avbrutt. Da var tiden var ute. Underveis i «enetalen» merket jeg at jeg henvendte meg mest med blikk til den av eksaminandene som speilet gjennom ansiktsuttrykk når jeg fortalte. Det var viktig med denne responsen. Slik er det, tenkte jeg. Den siste delen av tiden foregikk i dialogform. Det ble spørsmål og henvisninger til sider i spesialet. De kunne være av konkret art, teori direkte knyttet til tema, refleksjoner i forhold til teori og egne opplevelser. Det teoretiske og det praktiske fløt liksom sammen og dannet en helhet der og da. Jeg husker jeg opplevde denne timen som kort og intens. Jeg hadde sett fram til å formidle erfaringer fra mitt prosjekt. Jeg var innstilt på denne dagen, den var en del av en prosess. www.kunstterapi.org
Det ble foretatt evaluering og karaktersetting direkte etter at teoridelen var over. Jeg opplevde det som positivt å dele min erfaring med tilhørerne som også kunne gi uttrykk for sin opplevelse av temaet mitt. Det som gjorde situasjonen ekstra spennende, var at vi for første gang under utdannelsen skulle få karakterer! Jeg merket min forventing overfor meg selv til ikke bare å lykkes, men også å få en god karakter! Jeg kjente på følelsen fra skoletiden hva karakteren betydde for selvfølelsen. Denne gang hadde jeg en god følelse for mitt prosjekt som jeg hadde arbeidet med og som var blitt en del av meg. Uansett var jeg glad for å få en god “ Jeg hadde hele arbeidsprosessen med INN I BILDET prosjektet i «kroppen», erfaringen satt der, teorien også. Den føyde seg inn i mitt tema. Jeg følte meg trygg på det jeg hadde skrevet. karakter på eksamen ved Institut for kunstterapi, spesielt fordi jeg hadde lagt ned all min fritid i arbeid med studiene i løpet av fire år så lenge utdannelsen varte. Den har betydd mye for meg, både som kunstner, som er min faglige bakgrunn, og på det personlige plan. Utdannelsen har også fått betydning for min virksomhet på arbeidsplassen. Det henger sammen. Den praktiske del av eksamen foregikk etter lunsj. Med sensorer og min medstudent tilstede møtte jeg min «klient». Under eksamen er det slik at vi ikke skal kjenne klienten. Jeg var forberedt på at jeg skulle møte klienten for første gang og at vi ikke skal møtes igjen i et terapiforløp. Vi hadde en time til å arbeide med Perla: «Fugl Fønix». Fettstift. Foto: Jeanette Eek Jensen RUBIN – 2 2012 Tema: eksamen i kunstterapi kunstterapi. (Jeg vil også nevne at jeg hadde en time hos min veileder i egenterapi før eksamen. Det var en nyttig forberedelse for meg). Jeg ga uttrykk overfor min klient at denne timen var min eksamen i kunstterapi, jeg kom ikke til å spørre inngående om vedkommendes «historie» slik jeg pleier med egne klienter som kommer i kunstterapi. Vi hadde en time til arbeid med klientens tema. Min klient hadde en drøm som vedkommende leste. Vi ble enige om å undersøke en del av den gjennom bruk av baksidetegning. På grunn av tiden fikk klienten 20 minutter til å komme fram til betydningsbærende bilder som vi så snakket om. Jeg passet tiden, kanskje jeg var litt for ivrig etter å holde tiden? Jeg forsøkte ikke å tenke på at sensorene satt der. Det hele var mitt ansvar nå, jeg var ikke student lenger. Det var kommunikasjonen og speilingen, kontakten med klienten som var i fokus. Jeg tenkte det var viktig å ha nok tid til avslutningen siden vi ikke skulle avtale nytt møte. Tiden var ute og jeg skulle igjen vurderes. Jeg følte jeg var meg selv som person og kunstterapeut. Jeg kjente at erfaring med individuelt arbeid med egne klienter hadde gjort meg trygg i situasjonen. Også det som handler om å speile. Det er noe jeg er blitt bevisst på gjennom egen terapi. Det er en tilfredsstillelse å ha vært gjennom denne prosessen med eksamen. Det har vært lærerikt. Det å ta eksamen er en god erfaring å ha med seg, opplever jeg. Jeg er glad og lettet! Temaet jeg arbeidet med ble en fortsettelse på «egen hånd» etter en utdanningsprosess med rapport- og artikkelskriving etter hver uke med undervisning ved Instituttet. Arbeid med tema, skriving av spesiale og framlegg på eksamensdagen er en del av prosessen som har foregått over fire år. Erfaringen det har gitt, tar jeg med i mitt videre arbeid framover. Kunstterapiutdannelsen slutter ikke med eksamen. Den fortsetter videre med enda en erfaring! 19
Page 1 and 2: RUBIN Medlemsblad for kunstterapifo
Page 3 and 4: Leder Et nytt uttrykk Jeg vil førs
Page 5 and 6: En gylden malestund uten ord Et eks
Page 7 and 8: Familiebildet. RUBIN - 2 2012 Artik
Page 9 and 10: Ned med ham! RUBIN - 2 2012 I am th
Page 11 and 12: Fagetisk råd etter valg Åsa Pahlg
Page 13 and 14: Pilgrimsvandring til Arunachala Det
Page 15 and 16: RUBIN - 2 2012 Sattva’s eksamensf
Page 17: RUBIN - 2 2012 Francis: «Snart er
Page 21 and 22: Eksamen 13. juni tok jeg flyet til
Page 23 and 24: Selvets dans. var bra. Det gikk bra
Page 25 and 26: RUBIN - 2 2012 Tema: eksamen i kuns
Page 27 and 28: hadde fått et redskap jeg ikke bru
Page 29 and 30: sker der det, at hans skygge senere
Page 31 and 32: Familiekonstellasjoner og kunsttera

Malestunden Intuisjon – hva er det? Eksamen i ... - Kunstterapi.org

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?