Malestunden Intuisjon – hva er det? Eksamen i ... - Kunstterapi.org

Tema: eksamen i kunstterapi
26
«Veien hjem»
Tanker rundt hovedoppgaveprosessen
Etter fullført grunnutdanning i kunstterapi
var ikke lysten til å skrive hovedoppgave og
starte praksistimer, inderlig til stede. Min
egen utviklingsprosess hadde vært sterk,
livet ble aldri mer helt det samme. I mange
år hadde jeg gått i feil retning. Gjennom
utdanninga hadde jeg funnet en vei til indre
helhet. Men det hadde kostet, og jeg hadde
mest lyst til å gjøre som katta etter nattas
kamp, rulle meg sammen, slikke mine sår
og hvile.
Av Inger Marie Magnussen, 57 år. Psykiatrisk sykepleier ved UNN,
Ambulant rehabiliteringsteam
Men langsomt fikk jeg lyst til å skrive hovedoppgave. Jeg ønsket
å forstå den vei jeg hadde gått, og de veivalg jeg hadde tatt. Jeg
ønsket, som i dette bildet, å se hvordan jeg kom meg over havet,
passerte traumene, og fant hvile og helhet i det hvite huset.
Jeg startet med å skrive om hvorfor jeg ville skrive oppgave. Etter
hvert som jeg skrev, ble det slik at oppgaven levde sitt eget liv.
Det var oppgaven som spurte, via drømmer og intuisjon, og jeg
som prøvde å finne svarene. Oppgaven ble meg, og levde med meg
gjennom dagene og nettene.
Jeg hadde alltid med meg en notisbok, skrev ned ideer, nattas
drømmer og tanker som dukket opp og festet seg. Ikke alltid så jeg
sammenhengen der og da, men jeg stolte på at det ubevisste forsto.
Oppgaven beveget seg i fortid og nåtid, litt om hverandre. Via
veiledning, litteratur, drømmer og ved å lage nye bilder underveis
beveget jeg meg framover. Dømmer og symboler fungerte som kart
og kompass underveis. Veiledning var helt avgjørende for å holde
riktig retning. Det var ikke alltid at jeg hadde lyst å skrive i den
retningen oppgaven og det ubevisste førte meg. Uten en dyktig
veileder hadde jeg lett sporet av.
En beskrivelse av praksis skulle være en del av hovedoppgaven.
Til tross for mange år i jobb som psykiatrisk sykepleier var det
skummelt å gå i gang med praksis. Men, det jeg hadde erfart, var
for fint til ikke å dele. I samtale med pasientene kjente jeg at jeg
www.kunstterapi.org