Malestunden Intuisjon – hva er det? Eksamen i ... - Kunstterapi.org

RUBIN 

Medlemsblad for kunstterapiforeningen 

10. årgang / nr 2 – 2012 

Malestunden 

Intuisjon – hva er det? 

Eksamen i kunstterapi – 4 historier 

Om neste års seminar

2 

INTERNETT 

Kontakt på ulike måter på nettet blir stadig mer aktuelt. 

Se hva foreningen kan tilby deg: 

Hjemmeside 

Adresse: www.kunstterapi.org 

Adgang til medlemssidene: 

Brukernavn: w00326238 

Passord: Rubin1 

NB. Se under «Annonsering» på medlemssidene dersom 

du ønsker å markedsføre ditt tilbud på nettet. Ønsker du å 

annonsere på nettet? Ta kontakt med styreleder Toril Kojan 

torilkojan@gmail.com 

Facebook 

Landsstyret har besluttet seg for å legge ned foreningens side 

på Facebook og oppfordrer i stedet interesserte medlemmer å 

melde seg inn i den åpne gruppen «Kunstterapiforum». 

NB. For å kunne delta i denne gruppen må du først ha registrert 

deg på Facebook. Send så en forespørsel om medlemskap. 

Billedbank 

Vi ønsker oss en BILLEDBANK slik at vår Rubin og internettansvarlige 

har litt å ta av, det være seg til forsidebilde på Rubin 

eller som illustrasjon på våre nettsider. Har du bilder som 

kan brukes så send dem til torilkojan@gmail.com og 

roar@rhdesign.no Husk bildene må være høyoppløselige 

Husk at bildene må være klarerte og godkjente hvis det er mennesker 

på dem, og at vi ikke kan ta bilder fra nettet uten å ha fotografens 

aksept. 

Redaksjon: Medlemmer av landsstyret 

Forsideillustrasjon: Toril S. Kojan 

Grafisk design: Roar Høiestad 

Trykkeri: Onetoone AS 

Opplag: 220 stk 

NB. Frist for innlevering av stoff er 31. januar og 31. august 

Informasjon 

ADRESSEENDRING/ INN- OG UTMELDING 

Meld fra ved flytting! Vi har ingen mulighet til å vite om du har 

mottatt Rubin eller ikke. Vi får svært få blader i retur etter utsendelse. 

Derfor oppfordrer vi deg til å melde fra til kasserer om du 

ikke mottar Rubin , så vil vi gjøre vårt beste for at det når deg. 

RUBIN 

Medlemsbladet Rubin utkommer to ganger i året, i midten av 

februar og september. Landsstyret fungerer som bladets redaksjon, 

og er evig interessert i stoff fra medlemmene, det være seg 

artikler knyttet til ulikt arbeid hvor en anvender kunstterapeutiske 

metoder, om specialene eller andre aktuelle temaer. 

Vi har utarbeidet en skriveguide som kan hjelpe deg å «løfte» 

stoffet opp på et mer allment nivå. 

Skriveguidene er lagt ut på foreningens interne hjemmesider. 

Artikler og innlegg sendes til og godkjennes av landsstyret. 

Hva kan du bidra med? 

Artikler om arbeid eller metoder 

Ta kontakt med: torilkojan@gmail.com 

Specialer 

Ta kontakt med styrets sekretær: solveig.sveinhaug2@getmail.no 

Nettverksarbeid 

Ta kontakt med styrets nettverkskoordinator 

Anne-Lise Strøm, afstrom@broadpark.no 

Løssalg av Rubin 

Du kan få kjøpt eldre utgaver av Rubin for kr. 50,- inklusive 

porto. 

Kontakt torilkojan@gmail.com 

NB. Tidligere artikler fra Rubin kan leses på våre hjemmesider 

Annonsepriser 

Helside sort/hvitt: kr 500,- Helside farge: kr 750,- 

Halvside sort/hvitt: kr 250,- Halvside farge: kr 400,- 

Kvartside sort/hvitt: kr 125,- Kvartside farge: kr 250,- 

Ta kontakt med styrets sekretær Solveig Sveinhaug, 

solveig.sveinhaug2@getmail.no 

Rubin utgis av Kunstterapiforeningen, Norge 

Org. nr.: 983 752 225 

Bankgirokonto: 1602 56 34091 

www.kunstterapi.org

Leder 

Et nytt uttrykk 

Jeg vil først og fremst takke for tilliten som er vist meg ved at 

jeg er valgt som leder av Kunstterapiforeningen etter Cecilie 

Meltzer. Cecilie har gjort en enorm innsats for foreningen 

gjennom 10 år, både gjennom Rubin og nettsidene våre, samt 

hennes store arbeid for å få medlemmene tilknyttet fagorganisasjonen 

SABORG, med godkjenning i Helsedirektoratet. 

Hennes sko blir nok ikke enkle å fylle, men jeg vil gjøre mitt 

beste, og gjøre det på min måte. 

Den første forskjellen du vil oppleve er å se at Rubin nå er i 

fire farger gjennomgående. Det er godt å kunne benytte noen 

av de mange kontaktene jeg har opparbeidet meg gjennom 

mer enn 17 år i forlagsbransjen, og med magasinet Kunst for 

Alle. Og jeg håper at denne erfaringen vil komme til uttrykk 

i Rubin fremover. 

Vi har mange medlemmer som fortsatt er i studentfasen. I 

denne utgaven av Rubin har vi fokus på Eksamen. Vi kan 

alle lese oss til hva som kreves for å gå opp til eksamen; dette 

gjelder alle fjerdeårsstudenter, og Sattva-studenter, men vi kan 

ikke lese oss til hvordan det egentlig er og vil være. Mange har 

avlagt eksamen, og jeg vil tro at de fleste har helt forskjellig 

opplevelse av hvordan dette var. Vi presenterer fire artikler fra 

eksamenserfaringer i forbindelse med Institutt for Kunstterapi 

i Danmark, og tilsvarende for studenter ved Sattva i Tromsø. 

Vi har hele tiden oppfordret studenter og andre til å sende 

oss artikler basert på rapporter og specialer. Dette håper vi 

fortsatt du vil bidra med, og nå gjerne med fargebilder som 

illustrasjon. I denne sammenhengen har jeg tillatt meg å dele 

en del av en av mine egne rapporter som går på far/datterforholdet, 

samt Jørgen Buur Bertelsens betraktninger om 

intuisjon i tilknytning til mitt arbeid med Barndommens 

Bok. Og som om ikke det var nok, har vi også brukt ett av 

mine malerier som forsideillustrasjon. Det skal ikke gjenta 

seg, men er kun for å markere at jeg nå har tiltrådt i min rolle 

i foreningen. Som forsidebilder ønsker vi oss gode, kunstterapeutiske 

bilder, så send inn! 

I denne utgaven av Rubin ligger vedlagt giro for innbetaling 

av medlemskontingent. Som det vil fremgå, er det flere alternativer, 

fordi vi er medlemmer av SABORG, og fordi vi tilbyr 

forsikring for privatpraktiserende medlemmer. Dette kan du 

lese mer om inne i bladet. 

Styret har også planene klare for årsmøtet i 2013. Noter 

deg daotene – og les mer inne i bladet. 

Jeg ønsker deg en god høst. 

Toril S. Kojan 

Styreleder 

RUBIN – 2 2012 

Innhold 

Leder / innhold 

Informasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2 

Leder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3 

Generell informasjon 

- Om forsidebildet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4 

Artikler 

- Malestunden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5 

- Intuisjon – hva er det? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6 

- Hjelp – det er eksamen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14 

- Eksamen – Sattva . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 

- Inn i bildet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16 

- Å komme i havn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20 

- Att gräva fram gamla ben . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24 

- Veien hjem . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26 

- Mit livs eventyr . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28 

Kunngjøringer 

- Referat fra årsmøtet 2012 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10 

- Info om årsmøtet 2013 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11 

Aktuelt 

- Nye styremedlemmer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12 

- Om kontingenten 2013 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12 

Aktivitet innland 

- Nytt fra nettverkene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30 

Nyttige adresser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32 

3

Artikkel 

Jomfrureisen – forsidebildet 

Forsidebildet er malt av meg, 

Toril S. Kojan, leder av 

Kunstterapiforeningen i Norge. 

Det er akryl på lerret, 1 x 1 m, og solgt. 

Bildet er fra 2008, og er ett av flere jeg 

malte dette året. Til noen av disse maleriene 

skrev jeg dikt. 

Mange av mine malerier er som fortellinger 

fra det indre. Jeg starter med et 

fargekaos, og etter mange lag og fjerning 

av maling, og nye lag, vokser det frem 

gestalter. Noen liker jeg, andre liker jeg 

ikke. Dem jeg liker, eller føler har noe 

med meg å gjøre, hjelper jeg frem, og som 

regel dukker nye ting opp i bildet og blir 

til sist som en liten historie. Eller kanskje 

et drømmebilde? Da dette bildet dukket 

frem på lerretet mitt, hadde jeg kontakt 

med Lau Laursen, og vi utvekslet tanker 

omkring det, noe som til sist ble til diktet: 

4 

Jomfrureisen 

Alt kommer til meg på jomfrureisen 

Reisen til det opplyste selv 

Hjelpere har jeg med meg på ferden 

Fisken og fuglen bereder en vei 

Gir meg beskjed om å søke i dypet 

Der vil jeg finne en kreativ skatt 

Livstreets røtter og vidstrakte krone 

Gir meg den styrke jeg trenger i natt 

Hesten fra himmelen viser meg veien 

gjennom den vises innvidde hus 

Gi meg din tillit og se dog min styrke 

Da vil ei drømmene falle i grus 

Kreativt Skrivekurs 

– tekst fra sjelen 

10. – 11. nov. 2012 

Dette er et kurs med fokus på tekst som kommer 

innenfra. Vi vil kombinere ulike uttrykk som bevegelse, 

stemme, tegning og tekst. Det blir en oppdagelsesreise 

i ditt kreative univers. Gjennom lek og ulike øvelser vil vi 

hente inspirasjon til å skrive. «Mindfulness» – 

tilstedeværelse vil være en rød tråd gjennom kurset. 

Ved å leke seg frem til tekst vil man kunne fjerne 

skrivesperre og kanskje gi de «indre dommerne» en 

stemme. Hvordan er din dommer? Er det en gammel 

knoklete mann i grå frakk, eller en hurpete masekjerring, 

eller kanskje et ildsprutende monster? Her er 

alle karakterer velkomne. La de få en stemme, la de 

få et uttrykk! 

Vi vil fokusere på ditt spesielle uttrykk. Ved å tillate 

det som er, kan du gi din sjels stemme et uttrykk. 

Kom som du er, med det du er, der finner du din 

skattekiste! 

Tid og sted: 

Lørdag 10. nov. kl. 10.30-16.00 og søndag 11. nov. 

kl. 10.30-16.00 

Majorstua terapifellesskap i Oslo, Industrigt. 46c, 

inngang Ingelbrecht Knudssønsgt. 

Kurset koster kr 1600,-. Ta med skrivesaker, 

matpakke og drikke. 

Påmelding: Siri Eek, mob. 416 68 428, sirieek@ 

hotmail.com 

Hjemmeside: www.skapenderom.no 

Kursholder: 

Siri Eek er utdannet sosionom og diplom kunstterapeut. 

I tillegg har hun ett års forfatterstudium fra 

høyskolen i Bø. Siri har lang erfaring med å holde 

kreative kurs for privatpersoner og organisasjoner. 

VELKOMMEN! 


En gylden malestund 

uten ord 

Et eksempel på hvordan enkel tilrettelegging 

kan gi stor glede også til eldre 

utviklingshemmede 

I hverdagen kan vel enhver kjenne seg igjen i at tiden rusler og går 

i den vanlige tralten. Vi står opp om morgenen, tar morgenritualet 

på badet, spiser våre måltider, gjør husarbeid, går på jobb og sitter 

mer eller mindre passiv foran tv’en til det igjen er tid for å legge seg. 

Nettopp en sånn periode hadde den utviklingshemmede, 

aldrende kvinnen bak seg da jeg kom inn til henne med armene 

fulle av maleutstyr. Hun reiste seg møysommelig opp og kom mot 

kjøkkenbordet med store øyne. Jeg la frem malepapir og pensler på 

bordet, og spurte henne om hun ville male. Hun bekreftet det ved 

å sette seg ned ved bordet. Blikket og kroppsholdningen viste at 

hun var konsentrert mot malingen jeg fordelte utover et fat dekket 

av plastfolie, og jeg kunne se iveren og gleden som bredte seg i 

ansiktet hennes når hun møtte blikket mitt. Nå forsto hun hva 

hun skulle, og hun gledet seg! 

Kvinnen jeg forteller om er psykisk og fysisk utviklingshemmet 

og har levd hele sitt 65-årige liv i institusjon. Hun klarer å gå, 

men trenger hjelp til alle praktiske gjøremål. Hun har ikke talespråk, 

hører svært dårlig og har begrenset syn. Tross dette, er hun en 

observant kvinne som viser tydelig glede og sinne, trivsel og misbehag. 

Kommunikasjonen går ved hjelp av tegn til tale, kroppsspråk, 

mimikk og bevegelser. 

Vel plassert ved kjøkkenbordet med papiret foran seg, fikk hun 

en pensel i hånden. Jeg satte fatet med malingen ved siden av, og 

hun trykket penselen dypt ned i malingen før hun strøk penselen i 

langsomme strøk over arket. Frem og tilbake – korte strøk – lange 

strøk. Når det gikk trått, trykket hun penselen ned i malingen 

igjen og fortsatte på samme måten. Jeg la merke til at hun ikke 


Artikkel 

«Den største 

glede du kan 

ha, er å gjøre 

andre glad». 

byttet farge – hånden med penselen gikk til samme sted på fatet 

gang på gang til det ble tomt for maling. Jeg tilbød meg å snu på 

fatet, og hun godtok dette. Hun fortsatte på samme sted på papiret 

også, så vi ble stilltiende enige om å snu litt på papiret av og til 

også. Hun var konsentrert på en måte jeg sjelden har sett henne – 

så rolig, så nytende – så i «flyt». 

Det varte nok et kvarters tid, men så var hun tydelig ferdig. Jeg 

hjalp henne å rydde unna og la bildet hennes til tørk på benken. 

Hun fulgte nøye med, og jeg forklarte henne ved hjelp av tegn og 

tale at det skulle ligge der en stund og at vi måtte vente litt med 

å ta på det. Hun godtok det og satte seg foran tv’en. Da jeg kom 

tilbake etter en times tid var bildet nesten tørt. Jeg hadde hele 

tiden tenkt at vi skulle henge det opp på veggen hennes, men det 

var først nå jeg formidlet det til henne. Hun lyste opp og begynte 

å se seg om etter hvor hun ville ha det. En av de gamle reproduksjonene 

på veggen hennes var innrammet, og jeg tok ned bildet 

mens jeg spurte henne om vi skulle sette hennes maleri i rammen i 

stedet. Hun fikk et alvorlig, nesten sjokkert uttrykk i ansiktet, men 

hun fulgte nøye med mens jeg klippet rundt bildet hennes så det 

passet inn i rammen. Jeg forklarte og sjekket med henne hele tiden 

mens jeg jobbet, slik at jeg kunne fange opp dersom hun var uenig. 

Men jeg sporet ingen uenighet hos henne – tvert imot viste hun en 

barnlig forventning og stort alvor der hun fulgte bildet sitt på veien 

fra papiret og over til rammen. Da bildet kom opp på veggen, 

signerte hun med et gledesbrøl og høy latter, mens hun klappet i 

hendene og danset rundt på ustø ben. Deretter hastet hun ut til 

vaktrommet og hentet det andre personalet og dro vedkommende 

med seg inn i leiligheten sin for å vise frem kunstverket sitt. 

Jeg blir litt tom for ord når jeg skal beskrive hvordan jeg opplever 

slike situasjoner. Jeg blir glad og takknemlig for at jeg kan bruke 

maling også som en slags gledesterapi. Så er det vel slik da – at 

når en tilsynelatende bagatellmessig aktivitet gir andre mennesker 

så stor glede og opplevelse, må en bare innrømme at det gamle 

ordtaket kommer til sin rett: «Den største glede du kan ha, er å 

gjøre andre glad». 

Innsendt av Elisabeth Petersen, 

4. årsstudent ved Institut for kunstterapi 

5

Artikkel 

Intuisjon 

– hva er det? 

Refleksjoner i forbindelse med «barndommens 

bok», en kunstterapeutisk metode 

utviklet av Jørgen Buur Bertelsen, og min 

egen rapport fra nevnte prosjekt. 

Av Toril S. Kojan 

Sitater er hentet fra Jørgen Buur Bertelsens skrift om samme sak. 

I boken «The Archetypes and the Collective Unconscious» 

omtaler C.G. Jung begrepet intuisjon som «persepsjon via det 

ubevisste» (s 282.) 

I C.G. Jungs «Den analytiske psykologis grunnlag og praksis» 

skriver han følgende: «Observerer man en mann som fungerer 

ved hjelp av sin sansefunksjon og betrakter ham nøye, vil man 

oppdage at retningen i øynene hans har en tendens til å konvergere 

og samle seg i et punkt. Men iakttar man uttrykket eller blikket 

hos intuitive mennesker, vil man se at de kun streifer tingene, 

de ser ikke direkte på dem, men kretser rundt, fordi de fanger dem 

opp i sin helhet og blant alle de ting de legger merke til, vil det vise 

seg et punkt i området av deres synsfelt, og dette punkt er anelsen. 

Man kan ofte se på øynene hos mennesker om de er intuitive eller 

ei. Mennesker med en intuitiv innstilling, betrakter som regel ikke 

tingene i detaljer. De prøver alltid å fange inn situasjonen i sin 

helhet, og plutselig dukker ett eller annet opp fra denne helheten. 

Er man en sansende type, vil man se på kjensgjerningene som 

de er, men da har man ingen intuisjon, simpelthen fordi disse to 

funksjonene ikke kan utfolde seg samtidig.» (s 27). 

Som de fleste lesere av Rubin vil være kjent med, er Barndommens 

Bok en metode, utviklet av Jørgen Buur Bertelsen, som han har 

undervist i siden 1995 på Institutt for Kunstterapi. Metoden 

bygger på at studentene lager sine «familiebilder» ved hjelp av 

medbrakte bilder av familiemedlemmer, samt bilder man finner i 

ukeblader og lignende. 

Og svært mange får seg noen aha-opplevelser, på grunn kanskje 

av at intuisjonen har styrt valget av bilder. 

Jeg vil her gjengi en del av min egen rapport om Barndommens 

bok, kommentert av Jørgen og meg selv. Naturlig nok vil oppgaven 

være komprimert. 

I familiebildet som jeg laget i Barndommens Bok, er foreldrene 

mine i midten. Til høyre for far står jeg. Broren min har jeg plassert 

til høyre for mor, fordi han er mors sønn og ikke min fars. 

Ellers har jeg også plassert ham i øverste venstre hjørne. Opp til 

høyre står far i hvitt, omkranset av en blå aura. Lengre ned har 

jeg plassert meg selv i en blå firkant. Under mor og far sitter en 

skrikende pave i en tronstol. 

Tolkning 

Før Jørgen startet å tolke bildet mitt, presenterte jeg det for 

6 

gruppen, slik jeg hadde jobbet med det, hvilke tanker og følelser 

som oppsto. Jørgen tok høyde for at noe kunne være hans 

egne projeksjoner, men likevel kan hvert element undersøkes 

intuitivt. I stedet for retningen ut, altså det å se på bildet, vil 

den intuitive oppgaven være å speile selve bildet. Han kalte det 

den projektive innfallsvinkel. Han ser konkret på fuglen i bildet, 

og det er en utgående retning. Jørgen prøver så å finne ut hva 

fuglen sier ham, – det er den inngående retning. Det som overraskende 

kommer opp, understrekes ved overraskelsesaspektet. 

Utgangspunktet for den intuitive holdning er at man refleksivt 

forholder seg til en hvilken som helst form for sansning. 

Refleksjonen inneholder både den utadgående seende retningen 

og den innadgående speilende retningen. 

Etter dette kommer en dynamisk fase. Når vi tolker en annens 

bilde, må vi være oppmerksom på at vi lett projiserer eget materiale. 

Tolker vi vårt eget bilde vil det lett være et subjektivt slør, 

som vil forhindre et mer objektivt syn. Dynamikken i denne fasen 

vil være å kunne veksle mellom projeksjon og ikke-projeksjon. 

“ 

Man må prøve å betrakte bildet både utad- og innadgående 

på samme tid. Feste blikket uten å se direkte. 

Vi må se passivt for å åpne opp for at en annen instans 

kan bli aktiv. 

” 

Man må prøve å betrakte bildet både utad- og innadgående på 

samme tid. Feste blikket uten å se direkte. Vi må se passivt for å 

åpne opp for at en annen instans kan bli aktiv. En instans man 

faktisk ikke har noen innflytelse på, men noe man må invitere inn 

for å oppnå et slags dybdesyn. Dette er noe som i virkeligheten 

foregår lynraskt. Faktisk så raskt at mange intuisjoner ikke blir 

registret, eller ikke huskes. Det er denne raskheten som karakteriserer 

intuisjonen, i motsetning til jeget som fungerer på en langt 

mer langsom frekvens. For å trene opp intuisjonen vil det være 

fruktbart å meditere, fordi man under meditasjon trener evnen til 

tilstedeværelse i høyere og raskere energier enn jegets modus. 

Man må altså se intuitivt på et bilde; på den ene siden å ikke 

fokusere, mens man samtidig vet hva det er man ser på. Man ser 

tomt og indirekte på det, og på den måten blir det mulighet for 

supplering fra det ubevisste. Det ubevisste supplerer automatisk 

det som mangler, i sær hvis projeksjonsmekanismen er satt ut 

av kraft. Da åpner man for psykens imaginative evne til et mer 

kollektivt og objektivt nivå. 

Mellom de to måtene å se på, blir til en synsdynamikk, som 

man i den intuitive praksis forsøker å realisere. Man veksler 

mellom noe man vet hva er og noe man ikke vet hva er. Her er 

det en passiv form for strebing mot det man ikke vet hva er. Man 

oppdager passivt bildets mystiske kvalitet. 

Denne mystiske kvalitet er det Jung betegner som symbolets 

arketypiske islett. Det er dette elementet som det ser ut til at jeget 

oppsøker passivt. Man kan si at jeget i denne situasjonen er passivisert, 

derfor er styringen ikke i jegets hender, men i selvets. Hvis 

jeget forstår denne passiviteten, er jeget nå i en posisjon hvor jeget 

kan motta optimalt. Jegets handleevne er satt ut av drift til fordel 

for en optimering av jegets intuitive mottagelighet. 

Tilbake til familiebildet mitt 

Far står øverst til høyre i hvitt, samtidig som han sammen med 

mor har en aura som en sol. Begge bilder er fra min personlige 


Familiebildet. 


Artikkel 

7

Artikkel 

historie, og begge bildene har et arketypisk moment, som man 

neppe oppdager fra en projektiv-subjektiv synsvinkel. Jung kaller 

det symbolets ukjente eller mystiske side. Det er en slags topografi 

i bildet, et dybdeperspektiv uttrykt gjennom arketypiske tilsynekomster. 

Sol-auraen er tilføyd av meg og er selvsagt ikke der i 

virkeligheten. Jeg har gitt far et opphøyet preg. Man kan også si at 

den uttrykker et barnlig syn på far, noe som stadig preger meg som 

voksen. Det stammer helt tilbake fra barndommen, hvor jeg som 

spebarn første gang kom i kontakt med det mannlige, den gang 

farsbildet var mer kollektiv enn personlig. Den kollektive far kan 

symboliseres ved en høvding, konge, farao, og lign. 

Der far er kledt i hvitt, er han i følge Jørgen også omgitt av en 

aura som gir inntrykk av noe opphøyet. På det kollektive nivået 

kan det sammenlignes med Kristus-arketypen. Uten denne kollektive 

synsvinkel vil det være vanskelig å forstå hvordan farsbindingen 

fastholdes av en kollektiv dimensjon som utviklingsmessig 

stammer fra barnets mytologiske alder fra ca 0 – 3 år. 

I forbindelse med farsfigurene mine i bildet, sitter også en skrikende 

pave i en tronstol. Pave betyr far, og siden denne figuren er 

negativt innstilt, kan man gå ut i fra at det er en negativ arketypisk 

farsfigur. Man kan også se at paven er den figur som jeget er 

mest ubevisst om. Jeget er i bildet representert ved meg selv. Jeg 

står ganske tett opp til far med sol-auraen, og har en blå prikkete 

forbindelseslinje til farsfiguren i hvitt, mens paven sitter i mørket 

og er egentlig ikke i kontakt med meg. 

Nå må man merke seg at det symbolske farsfeltet med de tre 

arketypiske figurer, har vært der hele tiden, og er ikke noe som 

intuisjonen har funnet opp. Intuisjonen supplerer med en slags 

innsikt i det ubevisstes egen logikk og er derfor usynlig for jeget, 

som hele tiden kompliserer og tenker. Men med intuisjonen og 

det ubevisste ser man plutselig sammenhenger og forbindelse, som 

man ikke har sett før. Det blir som en åpenbaring, og hele det arketypiske 

stiger frem som en grunnstruktur bildet er bygget rundt. 

Og aner man først det, har man nøkkelen til tolkningen. 

Jørgen skriver at det er en merkelig selvfølgelighet i det ubevisstes 

egen logikk. Jeg forherliger min far, både som en «solkonge» 

og som en Kristus-figur. Det med Kristus-figuren vises ved en hvitkledt 

person med to fisk. Overraskelsemomentet er ganske magisk 

og kommer fra det ubevisste, de dypere lag. Jeg var jo ikke meg 

bevisst dette da jeg laget bildet og klippet og limte blant familiefotografier 

og bilder fra ukebladene.. Likevel oppsto et familiebilde 

som sier svært mye om min farsbinding/farsforherligelse. 

(Til informasjon for leseren døde far brått og brutalt i en bilulykke 

da jeg var 15 år, nesten 16. En klart vanskelig tid i enhver 

ungdoms tid). 

“ 

Den videre gang i prosessen var å få far ned fra tronstolen og det 

opphøyde. Oppgaven var å se ham uten glorien. Dette var en 

vanskelig prosess, og resultatet ble først for strukturert og symmetrisk. 

Uten energi og følelser. Jørgen gir meg et push, hva med 

vonde minner fra den tiden? Bilulykken var jo en ting, men et 

annet minne dukker opp, fra puberteten, der far i et tankeløst 

øyeblikk kaller meg Esau, fordi jeg har lange hår på armene og 

8 

Det blir som en åpenbaring, og hele det arketypiske 

stiger frem som en grunnstruktur bildet er bygget rundt. 

Og aner man først det, har man nøkkelen til tolkningen. 

” 

på leggene. Jeg oppfatter meg selv da som «den hårete», lodden 

og ukvinnelig. Dette er noe å jobbe videre med. Jeg bruker fars 

portrett og leter etter andre symboler i ukebladene. Finner tegning 

av en naken kvinne, tegner hår på henne som står rett ut. Jeg 

finner et hårete ben fra en mann, en gjengrodd VW-boble, som 

viser følelsen utsagnet hans ga meg. Et bilde av en naken skulptur 

uten hode, men med en skarp spiss i stedet. Denne spissen stikker 

opp i og får hjertet mitt, et ungpikehjerte, visualisert som et 

kirsebær inne i en isklump, til å briste. Dette fører opp i en kvinneskikkelse, 

som også er delt i to, hun holder hjertet sitt utenpå. 

Ut av fars munn kommer det vonde ordet. I pannen hans limer 

jeg inn en løvemunn, et gap med fryktelige støttenner, og bak fars 

hode en demon med kors rundt halsen. Bak far dukker det opp et 

steinansikt med oransje øyne og ekte tenner. Fars skygge? Jeg fant 

også et bilde av en skulptur som ligner en dyne; det forestiller en 

knyttneve på sokkel. Jeg tenkte; den «hook’en» skal han ha og plasserte 

den nederst. 

“ 

Hvordan blir din tolkning? Det interessante er, at min 

egen terapeut, som kjenner min historie godt, hadde en 

helt annen tolkning av familiebildet. 

Hvordan tolke dette bildet? 

Det viser en kvinne som er såret i sin kvinnelighet, og fremstår som 

delt i sitt syn på og i sin kjærlighet til far, men også til seg selv. Hun 

hater seg selv og sitt hårete vesen. Dette får henne til å holde hjertet 

sitt utenfor seg. Hun kjenner det ikke i kroppen. Men hvorfor var 

far så ubetenksom? Hadde han et forstenet hjerte. Jeg ser masken 

som fars skygge. Den andre kvinnen er også hårete, men har et hull 

i hjertet. Hun har mistet en bit av seg selv. Knyttneven vil straffe 

far for hans ubetenksomhet. En knyttneve – rett i hjertet – men 

den rammer jo ikke hardt, den er jo laget av en dundyne! Så hvor 

står jeg da? Jo, jeg har veltet ham ned fra pidestallen. Knyttneven 

på sokkel blir en pidestall. Slik jeg har anbrakt den ubevisst, tenker 

jeg at det betyr en veltet pidestall. Ned med ham! 

Hvordan blir din tolkning? Det interessante er, at min egen 

terapeut, som kjenner min historie godt, hadde en helt annen tolkning 

av familiebildet. 

Å bli stjernen i sitt eget liv 

Jeg må videre i dette arbeidet, jeg må få far plassert der han 

fortjener å være. Han er jo et vanlig menneske med både feil og 

talenter. Jeg blar videre i et dameblad og får se et bilde av en jente 

som sitter på et TV-apparat. Det klipper jeg ut. Så kommer ideen 

om å sette et bilde av far inn i TV’en, og mitt ansikt inn i kvinnens 

ansikt. Nå har jeg ham under meg. Men, er han fortsatt et 

idol? Han er jo på TV! Så jeg blar videre i bladet. Finner et bilde 

med flotte farger som går over i hverandre – en flott bakgrunn. 

Men jeg må ha noe nedenfor også. Så finner jeg et bilde med bare 

prikker. Det klipper jeg ut og limer opp. Og hva ser jeg? Jo, nå 

er det jeg som er på scenen. Og scenen er faktisk flombelyst og 

under er det fargede spotlights! Jeg er i rampelyset nå – det er jeg 

som er stjernen! 

Intuitivt arbeid er magisk. 

” 


Ned med ham! 


I am the star now. 

Artikkel 

9

Aktuelt 

10 

KUNSTTERAPIFORENINGEN 21. APRIL 2012 

Referat fra årsmøte i Kunstterapiforeningen, 21. april 2012 

Sted: Sagene Samfunnshus, Oslo 

Tilstede: 26 medlemmer i tillegg til 3 fra landsstyret, styreleder 

Cecilie Meltzer, nettverkskoordinator Anne-Lise Strøm og 

referent Solveig Sveinhaug, kasserer Toril kojan var på kurs i 

kunstterapi DK. 

1. Valg av referent, ordstyrer og to til å underskrive protokoll 

Ordstyrer: Anne-Lise Strøm 

Referent: Solveig Sveinhaug 

Til å underskrive protokoll Bodil Gjerpe og Ann Ellsie Morger 

2. Godkjenning av møteinnkallelse og dagsorden 

Møteinnkallelse godkjent 

Dagsorden godkjent 

3. Gjennomgang og godkjenning av styrets årsberetning 2011 

Årsberetningen ble lest av Cecilie Meltzer 

Årsberetningen ble tatt til etterretning 

4. Godkjenning av revidert regnskap 2011 

Regnskapet ble presentert av Cecilie Meltzer 

For å få ned utgiftene på for sent innbetalt årskontingent kom 

det inn 2 forslag 

a) Forslag: om at det på informasjonssidene i Rubin, påminnes 

om innbetaling av årskontingenten og økonomiske konsekvenser 

for foreningen ved for sent betaling. 

b) Forslag om at det øverst på fakturaen står med større og 

fetere skrift, dato for innbetaling av årskontingent. 

c) Det kom og forslag om at noe av pengene kunstterapien har 

opparbeidet seg, kan brukes til kurs, i løpet av året. 

Det ble oppdaget en feil i tallene som var oppgitt i Rubin 

1/2012, knyttet til sum utgifter budsjett 2010, regnskap 2010 

og budsjett 2011. Feilene hadde ingen praktiske konsekvenser, 

da de hadde oppstått som trykkfeil i denne utgaven av Rubin, 

uavhengig av det ordinære regnskapet og budsjettet som var 

lagt for de samme årene. Her var tallene korrekte. 

Regnskapet ble godkjent 

5. Eventuelt innkomne forslag fra medlemmene 

Ingen saker meldt årsmøtet 

6. Aktiviteter for det kommende år 

Cecilie Meltzer informerte om prosessen som har pågått siden 

årsmøtet 2011, hvor styret sammen med fagetisk råd har utarbeidet 

fagkrav med henblikk på å søke medlemskap i Saborg. 

For å kunne kalle seg psykoterapeut i Norge må man gå via 

en utdanning som er godkjent i Norsk forbund for psykoterapi. 

Utdanning fra institutt for kunstterapi og Satva dekker 

ikke opptakskravene. Tidligere kunne man søke opptak på 

individuelt grunnlag. Det kan man ikke lenger. I Danmark er 

det andre kriterier for opptak og den enkelte kan etter fullført 

eksamen søke opptak i Dansk psykoterapeutforening, hvor 

Institutt for kunstterapi er medlem. 

Kunstterapiforeningen er nå blitt medlem av Saborg. Foreningen 

har vært i forhandlinger med Saborg om medlemskontigent, og 

har gått inn på at vi har 30 yrkesaktive medlemmer. Når det gjel- 

der veien videre, trenger kunstterapiforeningen å få til en avklaring 

rundt forsikring for våre yrkesaktive medlemmer 

Kunstterapiforeningen har en søknad liggende inne hos 

Helsedepartementet om godkjenning som utøverorganisasjon 

for alternativ behandling. Dette forventes det svar på i april 

2012. De yrkesaktive medlemmene har mulighet til og registreres 

i «utøvere til alternativ behandling» i Brønnøysund registeret. 

I 2013, vil det bli nye betalingssatser for årskontigent i kunstterapiforeningen 

Norge, avhenger av medlemskaps kategori. 

Hvilken terapeut, behandler er fritatt for moms? Det kom innspill 

på at alternativ behandling er momsfritatt. Helsedirektoratet: 

registerordningen, alternativbehandling ( der kan man finne 

oversikt over hvem som er momsfritatt og ikke). Styret tar 

dette videre, og kommer med en tydeliggjøring av hvem som 

er momspliktig og ikke. Likeledes de ulike medlemskategoriene. 

Tydeliggjøing av de ulike medlemskategoriene vil komme i 

neste Rubin. 

De som mangler VEKS-fagene for å bli godkjent hovedmedlem 

i foreningen, kan ta dette enklest ved nettundervisning ved 

Akselson (se alternativ utdanninger). 

Når det gjelder kontingent til Saborg, må den enkelte betale 

den inn til kunstterapiforeningen, som betaler den samlet til 

inn til Saborg. 

7. Gjennomgang av styrets forslag til budsjett 2012 

Det ble foreslått å øke posten reiseutgifter, i og med at det 

kommer nye medlemmer inn i styret fra Trøndelag. 

Det ble foreslått at det skrives hvor mange som er tilstede på 

hvert årsseminar, i en rubrikk under oppsummering i regnskapet. 

Skal vi fortsette å være medlem av Studieforbundet for næring 

og samfunn (tidligere Populus) og betale medlemskontigent, 

som i fjor var på 2000 kr når foreningen ikke kan være til nytte 

for medlemmene. 

Det kom forslag om at vi kan stille krav til studieforbundet om 

støtte til for eksempel lokalet. Rett over nyttår har vi mulighet 

til å for eksempel søke Studieforbundet om støtte til reise og 

til kurs. Kunstterapiforeningen vedtok derfor å fortsette å være 

medlem i Studieforbundet. 

Det ble vedtatt at medlemskontigenten for inneværende år til 

Saborg, dekkes av kunstterapiforeningen, uten at vi vet den 

konkrete kostnaden. 

Budsjettet er godkjent med de tilføyelser som er kommet. 

8. Fastsettelse av kontingent 2013 

Den ble foreslått uendret til neste år 

9. Valg av nye medlemmer og varamedlemmer til landsstyre, 

valgkomité og fagetisk råd. 

Landsstyrets sammensetning etter valg 

Styreleder: Torill Kojan (1år) 

Kasserer: Eldri Dahlen ( 2 år) 

Nettverkskontakt: Anne - Lise Strøm ( 2år) 

Sekretær: Solveig Sveinhaug 

Varamedlem: Gro Holm (1 år) 

Godkjent 


Fagetisk råd etter valg 

Åsa Pahlgren (1år) 

Pia Kalhoff (2år) 

Knut Omholdt varamedlem (1år) 

Godkjent 

Valgkomite etter valg 

Ingrid Thormodsen (1-2 år) 

Siri Eeg (1-2 år) 

For å få til en kontinuitet beslutter valgkomiteen hvem av de 

valgte som sitter 1 eller 2 år. 

Godkjent 

Internettansvarlig/medlemsbladet Rubin 

Lisbeth Lyngås som har sittet med setting av Rubin i mange år 

og gjort en flott innsats, og som er internettansvarlig, har sagt 

at hun trekker seg. 

Åsa Pahlberg tar Rubin. 

Åsa snakker med en venninne og hører om hun kan gjøre 

hjemmesiden. 

Godkjent 

Sett av helgen 

19. – 21. april 2013 

Årsmøte med seminar 

Det blir også neste år arrangert årsmøte på Sagene Samfunnshus 

i Oslo. 

Fredag 19. april 

Kl 18.00 – 21.00: Sammenkomst åpen for alle. 

Lokallaget i Oslo arrangerer en sammenkomst for nettverkskontakter 

og medlemmer. Det er mulighet for å kjøpe seg mat på 

kafeen om du kommer tidlig. 

Lørdag 20. april 

Kl 09.00 – 12.00: Seminar med Marie Bergman (Se nedenfor) 

Kl 12.00 – 16.00: Felleslunsj og årsmøte 

Søndag 21. april 

Kl 10.00 – 16.00: Seminar med Marie Bergman 

Informasjon om deltakeravgift etc. kommer i Rubin nr 1/2013. 

«Ljud som både underhåller och håller under» 

Et seminar om lydens 

helbredende kraft 

ved Marie Bergman 

Marie har ved siden av musikkarrieren utdannet seg til psykodramaregissør 

og Qigonginstruktør. Hun holder kurs i stemmetrening, 

livsperspektiv og helhetsinnsikt i hele Skandinavia. I 1999-2000 var 

hun gjesteprofessor ved Det Jydske Musikkonservatoriet i Århus, 

Danmark. Hun underviser ved det Kungliga Musikkonservatoriet 

i Stockholm og har utviklet sitt eget akademi «Bergmanvoice». 


Aktuelt 

10. Eventuelt 

Artikkel og rapporten «I Norge er kultur koselig, men ikke 

særlig viktig» fra Aftenposten mandag 17. april er lagt ut på 

kunstterapiforeningens facebook-sider. 

De som vil bli medlem der, kan ta kontakt med Siv Nina 

Eidissen, siv@bildeterapi.no 

Nettverk Østlandet tar utfordringen å ta ansvar for fredagskvelden 

før årsseminaret. Denne kvelden er åpen for alle medlemmer 

fra hele landet, som er på årsseminaret. Nettverk Østlandet 

har laget et fast program for kvelden, dette legger de ut i Rubin. 

Foto: Ulla Montan 

Underskrift: 

Ann Ellsie Morger Bodil Gjerpe 

Hun har samarbeidet 

mye med vår 

norske lege og lydforsker 

Audun Myskja. 

Sammen har de holdt 

kurs og seminarer 

innen helsesektoren. 

Nå har vi sjansen til 

å få en og en halv dag 

med Marie Bergman. 

Vi kan ta del i hennes 

tanker og refleksjoner 

om røstens forbløffende 

muligheter og 

hemmeligheter. 

«Den mänskliga rösten är ett av de kraftfullaste instrument som 

finns. Den är lika unik som ditt fingeravtryck och din handstil. 

Om du lär dig hur din röst fungerar och undersöker dess möjligheter 

så växer du som människa.» 

Vi får innsikt i hvordan «toning», altså lyd, toner, stillhet og lytting 

kan helbrede mennesker. Det organiske og følsomme ved lyden 

kan løse opp forsvar og traumer for så å gi plass til trygghet og 

selverkjennelse. 

Kursdagen legges opp som en workshop med en blanding av informasjon, 

praktisk trening og opplevelser. Slik får vi en god porsjon egenutvikling og 

nyttige øvelser som terapeuter og helsearbeidere. Ta på deg klær som tåler litt 

fysisk bevegelse samt sko eller sokker for innebruk. Vi skal puste godt, slappe 

av og ha det fint med Marie Bergman. 

11


Oppfordring – mulighet 

Våre nettsider, www.kunstterapi.org, blir besøkt av folk som er 

interessert i kunstterapi og hva det kan brukes til. Derfor er det 

viktig at du som er praktiserende kunstterapeut legger ut opplysninger 

om deg selv og hvilke områder du arbeider med. Per i 

dag er det veldig få som har sendt inn informasjon og bilde. 

Dette er en mulighet for deg til å få nye kontakter og klienter. 

Ta en titt på hva som skal være med av informasjon og send det 

Kontingenten for 2013 

Siden sist er vi blitt medlem av SABORG, 

og vi er godkjent av Helsedirektoratet. 

Vedlagt dette bladet finner du giro for innbetaling av kontingent 

for 2013. 

Som tidligere nevnt skal vi betale til SABORG 300 kroner per 

praktiserende medlem. Praktiserende medlemmer som ikke har 

forsikring via sin arbeidsgiver, må ha egen forsikring. Denne vil 

bli betalt felles av Kunstterapiforeningen, derfor er det viktig at du 

krysser av og betaler i tråd med din terapeutsituasjon. 

Styret presiserer at det er viktig at kontingenten blir betalt til 

forfall, siden vi nå skal betale for aktive medlemmer til SABORG 

og til Gjensidige for forsikring for aktive med egen virksomhet. 

Satsene er som følger: 

Studentmedlem. ...............................kr 250 

Hovedmedlem (ikke praktiserende) .................kr 400 

Tillegg for: 

Hovedmedlem (praktiserende). ....................kr 300 

Forsikring (for terapeuter med egen virksomhet) ......kr 350 

På giroen må du krysse av for det som gjelder din situasjon og 

betale inn tilsvarende. 

Trykkfeil 

I Rubin 1/12 har det sneket seg inn feil summer i regnskapsoppsettet. 

Riktige tall er satt inn, og har ingen praktisk betydning 

for regnskap 2011 og budsjett 2012. 

Korrekte tall finnes i Rubin 2, 2011. Styret. 

12 

Stor takk til Lisbeth Lyngaas! 

Styret i Kunstterapiforeningen ønsker å uttrykke sin takknemlighet 

for Lisbeths innsats med Rubin og nettsidene våre gjennom 

mange år. Rubin nyter stor anerkjennelse i fagmiljøet, og 

i tillegg til det redaksjonelle, har hun helt klart mye av æren 

for dette. 

Vi håper hun nyter «friheten» og ønsker henne lykke til 

med sine spennende prosjekter. 

Vennlig hilsen 

Styret 

inn til Roar Høiestad, som 

er den som lager Rubin og 

oppdaterer nettsidene etter 

oppfordring fra oss, 

roar@rhdesign.no. 

Han er også en som kan 

lage hjemmesider, hvis du 

skulle ha bruk for det. 

Hei 

Jeg heter Eldri Dahlen, er 

ny i styret som kasserer i 

Kunstterapiforeningen. Jeg er 

53 år, gift og bor på Jakobsli i 

Trondheim. Her har jeg mulighet 

for å ta imot enkeltklienter. 

Jeg ble ferdig Diplom 

Kunstterapeut høsten 2011 

ved Institut for Kunstterapi. 

Jeg har tatt Grunnfag 

Medisin og har gått 2 år på 

Kunstskolen på Rotvoll. 

Før jeg flyttet til Trondheim 

i 2005 har jeg bodd hele mitt 

voksne liv i Oslo. Der jobbet jeg i over 20 år innen Posten, 

Postbanken og Postgiro og var prosjektleder for flere nasjonale, 

nordiske og europeiske kampanjer og samarbeidsprosjekter. 

Siden har jeg blant annet vært med å starte opp et 

kreativt verksted i Oslo og stedet for kunstterapeututdannelse 

ved Malvik i Trondheim. 

Min yrkeskarriere har stadig blitt vanskeligere fordi jeg 

er elektro-overfølsom. Når jeg er på møter må jeg be om 

at mobiltelefoner blir slått helt av (ikke bare på lydløs eller 

flymodus). 

Tusen takk til dere som slår av mobiltelefonene og trådløs 

elektronikk når jeg er tilstede. Det gjør at jeg kan være sosial, 

følge med på det jeg interesserer meg for og treffe alle dere 

flotte kunstterapeuter! 

Med hilsen fra Eldri 

Redaksjonelt stoff til Rubin 

Vi er veldig glade for å få redaksjonelt 

stoff til medlemsbladet Rubin. 

For deg som leverer artikler er det imidertid noen viktige 

regler å følge: 

• Artikkelen skal leveres som et tekstdokument, f.eks. fra Word. 

• Artikkelen må inneholde tittel, evnt undertittel, ingress 

(innledning), navnet på den som har skrevet den, mellomtitler 

samt eventuelle bildetekster. 

• Bildene som leveres må ha høy oppløsning, 300 dpi – og 

de bør være i jpg-format. Bildene må ha ulike navn som 

korresponderer med bildetekstene. 


Pilgrimsvandring til Arunachala 

Det hellige bjerg. Sydindien 

22/1 – 11/2 2013 

V. Hellen Lassen, billedkunstner, kunsthistoriker, kunstterapeut 

Adr.: Mariannevej 1 A, 2690 Karlslunde. Tlf.: +46 16 10 65. Mail: hellenlassen@hotmail.com 

Vi flyver til Madras og drager fra lufthavnen direkte til 

Mamallapuram, et fredeligt lille fiskerleje ved havet, dels for 

at akklimatisere os til Indiens farverige sansebombardement 

og dels for at opleve de fantastiske klippetempler dér med et 

væld af dyreskulpturer og dagligdags scenerier fra 1000-tallet, 

hugget direkte ind i bjergvæggene. 

Næste stop bliver 

5-6 dage i Auroville, 

et socialt og spirituelt 

fællesskab 

med Matrimandir 

som meditativt 

centrum, kronet af 

en kolossal kuppel, 

beklædt med ægte 

guld. Fællesskabet, 

der består af individuelle 

og arkitektonisk 

spændende 

huse, beboet af folk fra hele verden, og små «Guest houses», 

ligger i et totalt fredeligt og frodigt, grønt område, opdyrket, 

hvor der kun var rød jord, da det globale eksperiment startede 

for 27 år siden. 

Fra Auroville besøger vi Sri Aurobindos ashram i Pondicherry, 

Østens «Cote d´Azur», tidligere fransk koloni og i sig selv en 

smuk by på østkysten, hvor vi kan få ayurvedisk massage, bade 

i havet, besøge en oplyst læge og meget mere. 

De tre ugers Indien-rejse i vinteren 2011 er tilrettelagt som en 

form for pilgrimsvandring, mere i indre end i ydre forstand, 

selv om vi drager til fremmedartede himmelstrøg. Et meditativt 

retreat langt fra vores vanlige jeg. Med den hensigt drager 

vi efter den første akklimatisering til Arunachala, det hellige 

bjerg, nær Tiruvannamalai i Tamil Nadu, et af Indiens helligste 

steder og dermed et af de vigtigste hindu-pilgrimsmål. 

Det var her, en af Indiens største mestre i nyere tid, Ramana 

Maharshi, sad i en hule i over 20 år, før søgende begyndte at 

opsøge ham fra nær og fjern, og 

her både hans og senere et væld 

af andre ashrams – meditationssteder 

– opstod i sidste århundrede. 

Stedet selv udstråler en 

energi, som stadig får folk til at 

valfarte dertil. 

Planen er at tage ophold ved 

det hellige bjerg omkring 10 

dage, lave daglige meditationer 

over Ramana Maharshi´s essens: 

«WHO AM I?» på vores tagterrasse, 

cykle og gå ture i det 

middelalderlige landskab, møde yogier og andre vandrende 

undervejs, lave et «dagens billede», gå til sathsangs, meditere 

i hulerne og vandre de 14 km rundt om bjerget sammen med 

tusindvis af indere på fuldmånenattten. Kort sagt: at møde os 

selv i det fremmede. 

Prisen for tre uger er 19.500,- DKK. Beløbet omfatter flyrejse 

og lufthavnsskat fra og til København (evt. med mulighed for 

at flyve til og fra Oslo, hvis flyselskabet har en brugbar forbindelse), 

kursusforløb samt al hotelophold og transport i Indien. 

Vi bor i dobbeltværelser, men der kan bestilles enkeltværelser 

mod et tillæg på 1500,- DKK. Der er plads til max. 12 deltagere. 

Tilmelding sker på min mail: hellenlassen@hotmail.com 

Tlf.: +45 46 16 10 65 

Depositum: 1000,- DKK, skal være indbetalt senest 01.11. 2012 til 

Hellen Lassen, Danske Bank, reg.nr. 0434 

kontonr. .............. 33 16 14 31 21 

Iban nr.: .......DK 5630003316143121 

Swift-BIC: ............DABADKKK 

Husk at tilføje både dit navn og titlen på kurset på 

indbetalingen! 

Det resterende beløb, 18.500,- DKK, skal være indbetalt senest 

01.12. 2011 på samme konto.

Tema: eksamen i kunstterapi 

14 

Hjelp – jeg skal ta eksamen! 

Eksamen er målet for de fleste som tar utdannelse til kunstterapeut. 

Den ligger der som et uforutsigbart vesen som glimrer i det fjerne og 

fyller studenten med varme og kalde ilinger av forventninger og angst. 

Hvordan er det? Vil jeg klare det? Har jeg gjort nok? 

Hvordan er sensor, hvem og hvordan er klienten, osv. 

De fleste av våre medlemmer har sin utdannelse fra Institutt for 

Kunstterapi i Danmark og Norge, samt Sattva Kunstterapeutisk 

Institutt i Tromsø. Underveis i utdannelseforløpet har eleven mange 

oppgaver innen rapportskriving og klientarbeid, men det er likevel 

når dette skal settes sammen til en helhet at nervene kanskje kommer. 

I de følgende sidene har vi invitert flere studenter både ved 

Institutt for Kunstterapi i Norge og fra Sattva til å skrive sin versjon 

av hva eksamen har betydd og vært for dem. 

Nedenfor følger hva som kreves i forbindelse med eksamen ved 

Institutt for Kunstterapi, Danmark. (Mer om dette kan du selvsagt 

lese på instituttets hjemmesider: www.kunstterapi.dk) 

Selve eksamen består av to deler: 

Presentasjon av specialet. (Totalt 1 time) 

Til dette har studenten 30 min til rådighet. Deretter følger en 

dialog mellom studenten, sensor og utdanningsleder, også i 30 

minutter. Nå skjer en votering fra sensor og utdanningsleder og en 

karakter etter 12-skalaen fastsettes. Denne karakteren blir begrunnet. 

Det er helt opp til studenten om hun/han vil ha tilhørere til 

denne første delen av eksamen. 

Terapeutisk praksis. (Totalt 1 time). 

Institutt for Kunstterapi inviterer en «klient» til å delta i den praktiske 

del av eksamen. Dette skal være en person som studenten ikke 

kjenner på forhånd. Eksamenskandidaten har så anledning til å 

innrette sitt terapirom i lokalet, og har så en time til å arbeide praktisk 

med klienten. (Klienten kan være en student fra et annet hold). 

Det er også i denne avdeling mulig for studenten å ha tilhørere, 

men det forutsetter en godkjenning også fra klientens side. 

Når så terapitimen er over, evaluerer sensor og utdanningsleder 

og gir en karakter etter 12-skalaen, og karakteren begrunnes. 

Når eksamen er bestått blir det utdelt diplom, og studenten kan 

kalle seg Diplom Kunstterapeut og kan også tas opp i Dansk psykoterapeutisk 

forening. 



Sattva’s eksamensform 

Sattva har valgt å holde den avsluttende hovedoppgaven og praksis 

i kunstterapi fri for prøver og prestasjonsorienterte tester og i større 

grad legge vekt på prosess og integrasjon. 

Dette arbeidet forutsetter at man har fullført grunnutdannelsen og 

tatt ansvar for individuell veiledning i egen prosess (minimum 20 

timer). Formen søker å tilrettelegge for en ytterligere faglig fordypning 

og større personlig utfordring slik at den enkelte elev integrerer 

faget som en ressurs tilgjengelig både profesjonelt og privat. Dette er 

et mer utfordrende arbeid enn en tradisjonell akademisk oppgave, 

da det krever en godt gjennomarbeidet personlighet som er trygg 

nok til tåle følelsesmessig åpenhet i et personlig, kreativt og fagorientert 

arbeid som skal bedømmes på flere nivå. Det er for mange svært 

inspirerende, men ofte like utfordrende emosjonelt som intellektuelt. 

Vi gjør våre elever både skriftlig og muntlig oppmerksom på 

at arbeidet og veiledningene på hovedoppgaven vil være en prosess 

hvor eget materiale vil bli aktivert og utfordret i forskjellig grad. 

Dette må det tas selvansvar for og bearbeides i individuell veiledning. 

Sattva søker med denne eksamensformen å sikre en modenhet 

og kompetanse i Jungiansk kunstterapi som fag og metode i terapi, 

veiledning, undervisning og spesial pedagogisk arbeid. 

Eksamensformens struktur: 

A. Praksisdelen Kunstterapeutisk praksis i individuelle og gruppe 

sesjoner. Kravet er på minimum 100 timer (øker fra 50 timer for 

hovedoppgaver eksaminert f.o.m. 2013). Minimum 50 timer skal 

være individuelle sesjoner, det vil si en-til-en, i en avklart terapeutisk, 

spesial pedagogisk eller veiledningsstruktur. Praksis starter 

man med etter praksissamlingen siste semester, eventuelt etter 

avtale med Sattva. Det leveres rapport på praksisarbeidet som 

inneholder dokumentasjon av kreativt og terapeutisk arbeid i form 

av beskrivelse, bilder og egne refleksjoner og problemstillinger, 

samt beskrivelse av personlige tema som er aktualisert. Man skriver 

rapporten suksessivt etter arbeid med klient eller gruppe (taushetsplikt 

og personvern føres med varsomhet). Rapporten tas med 

til veileder og gjennomgås med denne, samt sendes til Sattva for 

godkjenning. Rapportene kan danne grunnlaget for en praksisdel i 

hovedoppgaven. Praksisdelen skal være fullført og godkjent innen 

hovedoppgaven kan leveres. Veiledning på egen praksis skjer etter 

hver 10. praksistime eller oftere. Formålet er å belyse/bearbeide 

personlig materiale som blir aktivert, samt få veiledning på terapeut 

rollen, faglig forståelse og metodeløsninger. 

B. Hovedoppgaven. Selve hovedoppgaven skal favne 3 områder: 

1. Beskrivelse av en personlig biografisk fordypning og prosessarbeid 

med kunstterapi som metode. 2. En kreativt skapende fordypning 

med utgangspunkt i den enkeltes uttrykksform og kunstneriske 

kompetanse. 3. En faglig teoretisk analyse av individuasjonsprosessen, 

fundamentert i den jungiansk dybdepsykologiske tradisjon, 

samt den østlige erfaring med energi og bevissthetstrening. 

Oppgaven skal være på minimum 80 sider og kan i praksis løses 

på forskjellige måter: Et illustrert eventyr kan være hele oppgaven, da 

skapes eventyret ved bruk av egen prosesserfaring, dybdepsykologisk 

forståelse, kreativitet og imaginativt arbeid. Man skal følge eventyrt- 

Malt av Mona Helene Sand, lærer ved Sattva. 


radisjonens form og det stilles et rimelig høyt krav til formidlerevne. 

Oppgaven kan løses med større tyngde på en kunstnerisk produksjon. 

Det kan være alt fra billedkunst, keramikk, film, foto, musikk 

m.m. Personlig individuasjonsarbeid og faglig forståelse flettes inn 

gjennom beskrivelser, historier, drømmer og en dybdepsykologisk 

analytisk tolkning som gir en faglig meningsbærende ramme 

omkring det hele. En mer tradisjonell oppgavestruktur er med 

tematiske kapitler hvor fordypning av egen prosess og grunntema, 

kreativt arbeid og praksis belyses og analyseres. Egne eventyrhistorier 

eller kollektive myter og eventyr kan trekkes inn for å beskrive tema 

og strukturer i personligheten. Drømmene kan også analyseres og 

utdypes på mange måter og i flere sammenhenger. 

Veiledning av hovedoppgavearbeid: 8-12 timer er stipulert til selve 

hovedoppgaven og minst 4 av disse veiledningstimene må være 

med Sattva før endelig innlevering av arbeidet. Hovedoppgaven 

vurderes og godkjennes faglig innen endelig innlevering. Den 

faglige dialogen om eksamensarbeidet utdypes og avrundes på 

eksaminasjonsmøtet etter endelig innlevering. 

15


«Fra Vindusgalleriet» Nasjonalmuseet. Foto: Anna Carin Hedberg 

16 

«Inn i bildet» 

Eksamen ved Institut for kunstterapi, Danmark 

Den 13. juni 2012 mottok jeg diplom i kunstterapi. Før jeg kunne 

holde diplomet i hånden hadde jeg vært gjennom eksamen. Den består 

av en teoretisk del og en praktisk del, hver på en time. 

Av Jeanette Eek Jensen, 

nyutdannet med diplom i kunstterapi 



Francis: «Snart er det over». Tempera. Foto: Jeanette Eek Jensen 

Tenker jeg tilbake på eksamensdagen så opplever jeg at den markerte 

en punkt mellom det å være student ved Institut for kunstterapi og 

det å være selvstendig kunstterapeut. Likevel er jeg den samme! 

For meg begynte eksamen på det tidspunkt jeg skulle velge tema 

for skriving av spesiale. For cirka et år siden begynte jeg å tenke på 

hva jeg skulle skrive om. Jeg ville relatere tema til det eksistensielle, 

det jeg arbeider med til daglig. 

Skulle jeg velge å fokusere på egen kunst eller skulle jeg satse 

på et prosjekt innen kunstformidling ved min arbeidsplass på 

Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design? 

Jeg har en kollega som var (og er) interessert i et samarbeid. Museet 

har som et av sine mål å utvikle nye metoder innen kunstformidling. 

Selv hadde jeg et sterkt ønske om å kunne benytte kompetanse jeg 

har tilegnet meg gjennom utdannelsen ved Institut for kunstterapi i 

Danmark som del av mine arbeidsoppgaver på museet. 

Valg av tema 

Det var i løpet av kurset i spesialeveiledning arrangert av Vibeke 

Skov, Institut for kunstterapi, at jeg bestemte meg for valg av tema. 

Jeg fikk hjelp av det ubevisste gjennom en drøm natten til andre 

veiledningsdag. Drømmen gjorde sitt til at jeg fikk styrket mitt 

valg av tema. 

Neste steg i prosessen var å få godkjent prosjektet av ledelsen. 

Min kollega har ansvar for atelieret på Nasjonalmuseet/ 

Nasjonalgalleriet. Samlingsutstillingen Livets dans skulle stå montert 

over lengre tid. Alt lå til rette for at målgruppen, ungdom i videregående 

skole, skulle få mulighet til å arbeide med kunstverk over tid. 

Vi arbeidet parallelt med å kontakte skoler for å få elver til å 

komme til museet i skoletiden. 

Hele tiden tenkte jeg at dette handler om mitt spesiale: Få aksept 


for prosjektet av ledere på arbeidsplassen, respons fra lærere og 

elever på invitasjon til å delta. 

Denne prosessen var en forberedelse til det å skrive spesiale 

som jeg så skulle legge fram på eksamensdagen. Det lå hele tiden i 

bakhodet og kroppen! 

Fotograf ble engasjert for å dokumentere arbeidsprosessen med 

tanke på presentasjon ved kurs og seminarer. Jeg arbeidet meg inn 

i mitt tema, og spesialet ble en del av hverdagen høsten og vinteren 

2011/2012. 

Den 23. januar 2012 meldte jeg med opp til eksamen. 

Det er slik at spesialet skal leveres til sensor en måned før eksamensdagen. 

Jeg hadde ca tre og en halv måned på å skrive. I løpet 

av den tiden ble også prosjektet som fikk tittelen INN I BILDET 

avsluttet. 

Jeg hadde bilder og lydopptak. Dette ble systematisert og redigert 

underveis parallelt med skrivingen. Det at eksamensdato var 

bestemt gjorde arbeidet med skrivingen til en ekstra drivkraft. 

Minst like viktig var samarbeidet med min kollega om arbeidet 

vårt. Jeg hadde en å diskutere og dele prosjektet med. Det var en 

speiling så å si! 

Det var også inspirerende og vite at jeg hadde en medstudent 

fra utdannelsen ved Institut for kunstterapi som også var i gang 

med skriving av spesiale. Vi oppmuntret hverandre og delte opplevelser 

og utfordringer underveis. Vi kommuniserte på mobil og 

via e-post siden vi bor på hver vår kant av landet. 

Jeg hadde kontakt med veileder i Danmark gjennom e-post. 

Første gang for å få tilbakemelding på spesialets tema og disposisjon. 

Siste gang var omtrent en måned før innlevering. Det var gode råd 

spesielt med hensyn på teoridel som for meg kom til å representere et 

overblikk jeg kunne knytte eksempler til gjennom mitt tema. 

(Forfatter: Ellen Dissanayake). 

17


Iman: «Lengsel», 

Kulltegning. 

Foto: Jeanette Eek Jensen 

Det å skrive var en forberedelse til eksamen og en del av det 

eksistensielle. Jeg opplevde også at arbeidet med prosjektet på 

Nasjonalmuseet liksom «utvidet seg»! 

I løpet av skriveprosessen skulle det vise seg at INN I BILDET 

kommer til å fortsette med en ny målgruppe, med oppstart 

høsten 2012. Prosjektet skal presenteres på seminar for lærere på 

Vestlandet i september, det er også interesse for tilsvarende seminar 

i Nord-Norge. Arbeidet med spesiale opplevdes som noe som ikke 

skal avsluttes, men fortsette. Tema for spesiale ble en del av meg. 

Det å skulle ta eksamen ved Institut for kunstterapi innebærer 

egenterapi og supervisjon/veiledning på egen praksis. Bekreftelse 

på dette ble sendt instituttet på e-post. Denne «oppsummeringen» 

var også med på å rette fokus på egen prosess og erfaring. På den 

måten ble ikke det å ta eksamen noe som står for seg selv, men en 

del av en prosess man er i. 

Eksamensdagen 

Dagen var forberedt. Jeg hadde altså arbeidet med mitt tema 

mentalt og fysisk i cirka et år. Dato var bestemt omtrent et halvt 

år i forveien. Flybillett var kjøpt, jeg visste tidspunktet på dagen 

for når jeg skulle ha eksamen i teoridelen/spesialedelen og når den 

praktiske delen skulle foregå. Navnet på min «klient» i den praktiske 

delen var også gjort kjent. 

Jeg kom sammen med min medstudent til Institut for kunstterapi 

kvelden før. 

Det ble tid til konsentrasjon på den måten. 

Jeg var spent på det som skulle skje. Jeg følte jeg hadde mye jeg 

gjerne ville formidle fra mitt tema og så fram til å ha en samtale 

om dette. 

Under eksamen er det valgfritt om man som kandidat ønsker 

tilhørere. For mitt vedkommende var det ok med tilhørere på 

18 

teoridelen. Ved den praktiske delen av eksamen ønsket jeg at situasjonen 

skulle være så identisk som mulig ut fra erfaring med egen 

terapi og med egne individuelle klienter. Jeg valgte imidlertid min 

medstudent som jeg har kjent i fire år og som jeg hadde delt skriveprosessen 

sammen med som tilhører. Det kjentes betryggende. 

Jeg kunne ha en å dele inntrykk med. 

Det var sensor Annie Sønnichsen og leder av Institut for kunstterapi, 

Vibeke Skov, som var tilstede under eksamens teoretiske og 

praktiske del. 

Ved den teoretiske delen satt jeg overfor dem og fikk snakke 

uavbrutt den første halvdelen av tiden. Det var opp til meg hvordan 

jeg la fram mitt tema. Jeg kunne også bla i dokumentet jeg 

hadde skrevet. 

Jeg hadde hele arbeidsprosessen med INN I BILDET prosjektet 

i «kroppen», erfaringen satt der, teorien også. Den føyde seg inn 

i mitt tema. Jeg følte meg trygg på det jeg hadde skrevet. Hvor 

skulle jeg begynne? Dette ga jeg også uttrykk for, men så var jeg i 

gang og snakket til jeg ble avbrutt. Da var tiden var ute. 

Underveis i «enetalen» merket jeg at jeg henvendte meg mest 

med blikk til den av eksaminandene som speilet gjennom ansiktsuttrykk 

når jeg fortalte. Det var viktig med denne responsen. Slik 

er det, tenkte jeg. 

Den siste delen av tiden foregikk i dialogform. Det ble spørsmål 

og henvisninger til sider i spesialet. De kunne være av konkret art, 

teori direkte knyttet til tema, refleksjoner i forhold til teori og egne 

opplevelser. Det teoretiske og det praktiske fløt liksom sammen og 

dannet en helhet der og da. 

Jeg husker jeg opplevde denne timen som kort og intens. Jeg 

hadde sett fram til å formidle erfaringer fra mitt prosjekt. Jeg var 

innstilt på denne dagen, den var en del av en prosess. 


Det ble foretatt evaluering og karaktersetting direkte etter at teoridelen 

var over. Jeg opplevde det som positivt å dele min erfaring 

med tilhørerne som også kunne gi uttrykk for sin opplevelse av 

temaet mitt. Det som gjorde situasjonen ekstra spennende, var 

at vi for første gang under utdannelsen skulle få karakterer! Jeg 

merket min forventing overfor meg selv til ikke bare å lykkes, 

men også å få en god karakter! Jeg kjente på følelsen fra skoletiden 

hva karakteren betydde for selvfølelsen. Denne gang hadde 

jeg en god følelse for mitt prosjekt som jeg hadde arbeidet med og 

som var blitt en del av meg. Uansett var jeg glad for å få en god 

“ 

Jeg hadde hele arbeidsprosessen med INN I BILDET 

prosjektet i «kroppen», erfaringen satt der, teorien også. 

Den føyde seg inn i mitt tema. Jeg følte meg trygg på 

det jeg hadde skrevet. 

karakter på eksamen ved Institut for kunstterapi, spesielt fordi jeg 

hadde lagt ned all min fritid i arbeid med studiene i løpet av fire 

år så lenge utdannelsen varte. Den har betydd mye for meg, både 

som kunstner, som er min faglige bakgrunn, og på det personlige 

plan. Utdannelsen har også fått betydning for min virksomhet på 

arbeidsplassen. Det henger sammen. 

Den praktiske del av eksamen foregikk etter lunsj. 

Med sensorer og min medstudent tilstede møtte jeg min 

«klient». 

Under eksamen er det slik at vi ikke skal kjenne klienten. Jeg var 

forberedt på at jeg skulle møte klienten for første gang og at vi ikke 

skal møtes igjen i et terapiforløp. Vi hadde en time til å arbeide med 

Perla: «Fugl Fønix». Fettstift. Foto: Jeanette Eek Jensen 



kunstterapi. (Jeg vil også nevne at jeg hadde en time hos min veileder 

i egenterapi før eksamen. Det var en nyttig forberedelse for meg). 

Jeg ga uttrykk overfor min klient at denne timen var min eksamen 

i kunstterapi, jeg kom ikke til å spørre inngående om vedkommendes 

«historie» slik jeg pleier med egne klienter som kommer i 

kunstterapi. Vi hadde en time til arbeid med klientens tema. 

Min klient hadde en drøm som vedkommende leste. Vi ble 

enige om å undersøke en del av den gjennom bruk av baksidetegning. 

På grunn av tiden fikk klienten 20 minutter til å komme 

fram til betydningsbærende bilder som vi så snakket om. 

Jeg passet tiden, kanskje jeg var litt for ivrig etter å holde tiden? 

Jeg forsøkte ikke å tenke på at sensorene satt der. Det hele var mitt 

ansvar nå, jeg var ikke student lenger. Det var kommunikasjonen 

og speilingen, kontakten med klienten som var i fokus. Jeg tenkte 

det var viktig å ha nok tid til avslutningen siden vi ikke skulle 

avtale nytt møte. 

Tiden var ute og jeg skulle igjen vurderes. 

Jeg følte jeg var meg selv som person og kunstterapeut. Jeg 

kjente at erfaring med individuelt arbeid med egne klienter hadde 

gjort meg trygg i situasjonen. Også det som handler om å speile. 

Det er noe jeg er blitt bevisst på gjennom egen terapi. 

Det er en tilfredsstillelse å ha vært gjennom denne prosessen 

med eksamen. Det har vært lærerikt. Det å ta eksamen er en god 

erfaring å ha med seg, opplever jeg. Jeg er glad og lettet! Temaet 

jeg arbeidet med ble en fortsettelse på «egen hånd» etter en utdanningsprosess 

med rapport- og artikkelskriving etter hver uke med 

undervisning ved Instituttet. Arbeid med tema, skriving av spesiale 

og framlegg på eksamensdagen er en del av prosessen som har foregått 

over fire år. Erfaringen det har gitt, tar jeg med i mitt videre 

arbeid framover. Kunstterapiutdannelsen slutter ikke med eksamen. 

Den fortsetter videre med enda en erfaring! 

19


Å komme i havn 

– Mine opplevelser med avsluttende eksamen i 

kunstterapi i Danmark 

14. juni 2012 gikk jeg opp til eksamen ved Institut for 

Kunstterapi i Danmark. Det var da gått seks og et halvt år 

siden jeg første gang tok bussen til skolens lokaler i Risør, 

i 2006. 

Av Siri Eek 

Seks år siden jeg med stor skepsis hadde sittet i en ring med stort sett 

bare kvinner og tenkt foraktfullt «kjerringer!» Seks år siden det kraftig 

gikk opp for meg at jeg hadde en stor jobb å gjøre med projeksjoner, 

med gamle sår, med å bearbeide forakten for det feminine, med 

å gjenfinne gleden, med å oppdage mine skjulte ressurser og med å 

finne balansen mellom min indre «mann» og «kvinne». 

Forberedelser 

I 2009 gjorde jeg meg ferdig med fjerde påbygningsår i Danmark. 

Jeg hadde så vidt begynt på speciale, men hadde liten motivasjon 

for å skrive. Livet presset på fra alle kanter og jeg ville ut å leve, 

framfor å sitte inne å skrive. Det var ikke før sommeren 2011 at 

jeg virkelig kom i gang med å skrivingen. Jeg oppsøkte da min 

veileder, Cecilie Meltzer, for å få hjelp til å finne motivasjonen. 

Det ble etter hvert klart at jeg ville skrive om hvordan jeg selv 

brukte kunstterapien i mitt arbeid med blinde. Jeg hadde over flere 

år holdt «Kreative grupper» for blinde- og svaksynte på Hurdal 

syn- og mestringssenter. Dette var et arbeid jeg likte godt. Tidligere 

hadde jeg prøvd å skrive om egen prosess og kjente at nå var det var 

befriende å skrive om noe som ikke var så tett på. 

På nyåret 2012 sendte jeg speciale til Danmark og fikk det 

godkjent. I april 2012 kom en gylden anledning til å forberede 

meg til eksamen. Kunstterapiforeningen i Norge fylte 10 år og jeg 

20 

fikk forespørsel om jeg ville presentere mitt arbeid med kreative 

grupper for synshemmede. Her la jeg fram utdrag av mitt speciale i 

en powerpoint-presentasjon. Jeg fikk god tilbakemelding på form 

og innhold og fremleggelse. Dett ga meg en enda større trygghet i 

forhold til eksamen. 

Noen uker før eksamen skrev jeg i dagboka mi: «Å hvile seg inn til 

eksamen... » Jeg kjente at stoffet fra speciale nå lå godt under huden 

min, at det var en del av meg. Når jeg lyttet innover, sa hjertet, «Det 

beste du kan gjøre nå, er å hvile og puste. Du skal ta med alt som er 

deg, alt du har levd, alt du har erfart, alt som bor i deg til Danmark. 

Du kan stole på at det du kan og er, er mer enn godt nok». 

Mens jeg lå sånn og hvilte, så jeg plutselig en dans for meg. Det var 

som om dansen lå klar inni hodet mitt og i kroppen min. Det ble 

tydelig at jeg skulle danse på eksamen! 

I de kreative gruppene med blinde hadde jeg ofte brukt en sanseøvelse, 

hvor deltakerne skulle utforske en appelsin. I denne øvelsen 

kom flere fort i kontakt med tidlige barndomsopplevelser. Mange 

fikk kontakt med minner som vekket selvets stemme. Jeg så for 

meg den oransje appelsinen, som en gullkule, som et øye, som et 

symbol på selvet. Appelsinen skulle være med inn dansen! 


Eksamen 

13. juni tok jeg flyet til Billund, sammen med ei jeg kjente fra 

Oslo som også skulle ta eksamen. Fint å ha noen å dele denne 

opplevelsen med. Det var godt å komme tilbake til skolen. Vite 

at nå skulle jeg avslutte en lang prosess. Jeg skulle sette punktum 

for en fireårig utdannelse. Jeg hadde noe viktig å formidle: mitt 

arbeid med synshemmede, mitt speciale og et kunstuttrykk som jeg 

ønsket å formidle. 

Første delen av eksamen var å legge fram specialet, med en halv 

time til disposisjon. Vibeke og Annie var sensorer og noen studenter 

var kommet for å høre på. Jeg begynte med å fortelle om tema 

for speciale og sa at jeg først ville legge fram mitt arbeid gjennom 

en dans. 

Dansen 

Jeg satte meg ned på gulvet og holdt appelsinen tett til hjertet. 

Med lukkede øyne pustet jeg og fant mitt senter. Jeg berørte skallet 

med fingertuppene, snuste, lot appelsinen trille varsomt over 

armen. Var helt tilstede i opplevelsen. Etter hvert lot jeg den gylne 

kulen bevege seg lenger og lenger ut fra hjertet. I det jeg holdt den 

helt ute fra brystet, åpnet jeg øynene og slapp den ned på bakken. 

Dette som et symbol på hva som skjer når vi begynner å se selvet 

med et ytre blikk, med samfunnets øyne, med fryktens øyne. Et 

symbol på hva som skjer når vi tilpasser oss verden for å bli elsket. 



Når denne tilpassningen går for langt og vi mister kontakten med 

selvet, «den gylne kjernen». 

Nå skiftet dansen. Appelsinen hadde trillet bortover gulvet og 

jeg søkte alle andre retninger enn mot den gylne kulen. Dansen 

ble mer og mer kavete og slutt havnet jeg inn i en mekanisk, 

repeterende dans. Den ble etter hvert ble så intens, at jeg ikke 

kunne annet enn å falle, lot meg slippe ned på gulvet, totalt 

utmattet. Mens jeg danset tillot jeg kroppen å respondere på 

det som skjedde. Jeg hadde selv erfart denne bevegelsen i eget 

liv og hadde selv måttet la meg falle; ut av arbeidslivet, ut av de 

gamle mønstrene, for å overleve. Til slutt lå jeg nesten helt stille i 

«tomhet», resignasjon, på gulvet. 

Etter en liten stund lot jeg den ene armen bevege seg med ørsmå 

bevegelser. Langsomt lot jeg hånden nærme seg appelsinen. Nå 

var det som om den indre lengselen etter «selvet» ga bevegelse til 

dansen. I det jeg lot hånda berøre appelsinen, var det som om 

kroppen falt inn i en myk bevegelse. Jeg løftet appelsinen til hjertet. 

Etter en stund reiste jeg meg opp i en dynamisk bevegelse. 

Nå fortsatte dansen med åpne øyne sammen med appelsinen 

(«selvet»). Jeg kjente at jeg hadde uendelige muligheter. Jeg danset 

i store bevegelser, kunne ta plass, kunne se sensorene og publikum 

i øynene. Jeg danset i store buer, med kraft, i flyt, i stakatto, i 

ro. Jeg danset med en balanse mellom den feminine og maskuline 

21


energien. Etter å ha utfoldet min dans lot jeg meg rolig falle ned 

på kne, jeg lot appelsinen ligge mot hjertet, lukket igjen øynene og 

pustet. Syklusen var endt – forenet med selvets kule. 

Etter dansen reiste jeg meg opp og bukket. Publikum klappet. 

Jeg hadde nå brukt ca 15 min av tiden min og hadde 15 min igjen 

til å fortelle om speciale. 

Før fremleggelsen hadde jeg skrevet programmet for de kreative 

gruppene på et stort flipover-ark. Ut i fra dette programmet 

fortalte jeg om bakgrunnen for arbeidet med de synshemmede, 

rammene, målet med gruppene og hvordan jeg jobbet. Jeg ga også 

konkrete eksempler fra enkeltepisoder. 

Etter dette var det tid for spørsmål. 

Vibeke og Annie stilte en rekke spørsmål. Mange av dem handlet 

om hvilke refleksjoner jeg hadde gjort meg underveis. Hadde jeg 

tenkt på at disse metodene kunne sette gang reaksjoner hos deltakerne 

som ble vanskelig å håndtere etterpå? Her fikk jeg mulighet 

til å utdype ting jeg ikke hadde kommet så nøye inn på i speciale. 

Det ble en fin samtale, refleksjonsrunde. Vibeke sa også at hun 

kunne ønske seg en bro mellom dansen og presentasjonen av de 

kreative gruppene. At jeg hadde forklart noe av innholdet i dansen 

i forhold til mitt arbeid og min prosess. Denne spørsmålsrunden 

varte i en halv time. Etter dette gikk både jeg og «publikum» ut av 

rommet og sensorene skulle nå bli enige om en karakter. Etter en 

liten stund ba de meg å komme inn og spurte hva jeg selv syntes. 

Jeg hadde en god opplevelse og syntes jeg hadde formidlet det jeg 

ville. Så fikk jeg karakteren og var veldig fornøyd med den også☺. 

Terapitimen 

Etter lunsj var det klart for siste del av eksamen. Nå skulle jeg ha 

en klient i kunstterapi. Jeg hadde valgt å ikke invitere tilhørere til 

denne delen av eksamen. På forhånd hadde jeg tatt fram malesaker, 

hengt opp et ark på maleplata, tatt fram leire og satt stolene 

slik jeg ønsket at de skulle stå. Jeg satt meg litt på den ene stolen 

og kjente at jeg hadde «jording» og at jeg pustet godt, så hentet 

jeg «klienten». 

Klienten hadde en drøm hun var nysgjerrig på og vi snakket en 

god stund om denne. Drømmen handlet i korte trekk om at klienten 

skulle konfirmeres i Oslo rådhus. Det var flere familiemedlemmer 

til stede, men de var ikke glad for å se henne. Etter hvert viste 

det seg også at konfirmasjonen ble avlyst. Klienten hadde hatt en 

trist følelse da hun våknet fra denne drømmen. Det var en rolig 

atmosfære i starten av terapitimen. Jeg stilte flere spørsmål inn til 

“ 

drømmen og gjentok en del av det hun sa for å sjekke at jeg hadde 

forstått henne riktig. Etter hvert kom hun også inn på et livstema 

som hadde vært vanskelig for henne. Da hun var 9 år hadde faren 

dødd. Moren falt da inn i en dyp sorg og hadde ikke klart å være der 

for datteren. Klienten hadde følt at det ikke var rom for hennes sorg. 

Etter hvert hadde hun begynt å gjemme sin smerte. Hun fikk en 

fornemmelse av at det var farlig å vise sorg og tristhet hjemme. Mens 

klienten fortalte dette ble hun berørt og begynte å gråte. Det var som 

om hun kom i kontakt med den gamle sorgen. Jeg støttet henne og 

sa at hun bare måtte slippe til følelsene, at hun hadde lov til å gråte 

22 

Vibeke sa også at hun kunne ønsket seg en bro mellom 

dansen og presentasjonen av de kreative gruppene. At 

jeg hadde forklart noe av innholdet i dansen i forhold 

til mitt arbeid og min prosess. 

her. Hun sa at hun egentlig var en glad person. Hun hadde et veldig 

godt liv, hadde nylig giftet seg og hadde jobbet mye med tema i 

forhold til mor. Hun syntes ikke det var noen grunn til å være så trist 

nå. Jeg sa at det kanskje var et introjekt som dukket opp i henne, at 

det var morens stemme som sa at hun ikke burde være trist. Jeg sa 

igjen at det var helt greit å være trist her og slippe til følelsene. 

Nå var det gått ca 10-15 min og jeg foreslo jeg at hun kunne 

male den delen av seg som tok omsorg for seg selv. Den delen 

som møtte henne på en annen måte en hun var blitt møtt i barndommen. 

Hun malte i en 10-15 min. Etterpå undersøkte vi bildet 

sammen. Hun sa at hun hadde malt både den delen av seg som 

hadde omsorg og kjærlighet, men også sorgen hun bar på. Jeg ba 

henne bytte rolle med ulike deler av bildet. Hun kom med gode 

budskap til seg selv. Jeg ba henne også kjenne etter i kroppen hvor 

hun kjente de ulike delene av bildet. Dette gjorde jeg for at hun 

skulle få en forankring av budskapet i kroppen. På slutten sa hun 

at hun kjente en stramhet i halsen, som om det var noe som ikke 

kom ut. Jeg spurte om hun ville gjøre en øvelse med stemmen. Det 

ville hun. Hun prøvde ut ulike lyder, fikk ut kraften sin gjennom 

stemmen. Det nærmet seg slutten av timen og jeg sa at vi måtte 

begynne å avslutte. Jeg spurte hvordan hun hadde det nå. Hun 

sa at hun følte et god følelse i kroppen og at hun kjente seg rolig. 

Etter dette var det igjen klart for karaktergivning og sensorene ba 

meg om å gå ut. 

Da jeg kom inn spurte de meg igjen hvordan jeg syntes det var 

gått. Jeg kjente at jeg hadde gjort så godt jeg kunne, men at jeg 

gjerne ville ha tilbakemelding. Jeg hadde jo aldri hatt noen som 

så på når jeg var i terapeutrollen med en klient. Sensorene fortalte 

nå både hva de syntes var positivt og hva de syntes jeg burde gjort 

annerledes. Første delen hadde de opplevd som veldig positiv. Jeg 

hadde fått klienten til å åpne seg og skapt en trygg atmosfære. På 

kort tid hadde hun kommet inn til et viktig livstema. 

“ 

I denne delen av eksamen fikk jeg en veldig direkte 

tilbakemelding. Jeg opplevde den likevel som konstruktiv. 

Jeg kunne se noe av mitt eget mønster som terapeut. 

Hvordan jeg veldig fort går til ressurssiden for at klienten 

skal få en «god» følelse. 

Så spurte de meg hva som hadde gjort at jeg valgte å be klienten 

male en ressursdel. Jeg sa at jeg hadde gjort det for å støtte den 

delen av henne som tok vare på seg selv. Sensorene mente her at jeg 

hadde gått for fort fram. De mente at jeg burde latt henne få være 

i sorgreaksjonen lenger. Ved å begynne å male en ressursdel mente 

de jeg tok henne vekk fra den forløsningen hun var i ferd med å 

få. Hun hadde fortalt at moren ikke hadde vært i stand til å møte 

hennes sorg da faren døde. Nå mente sensorene at jeg på en måte 

gjorde noe av det samme, at jeg forlot henne, når hun trengte å bli 

møtt. Jeg sa at jeg hadde fått en tanke om at det var på tide å sette 

i gang med «kunstterapi» og at vi ikke kunne bruke hele timen til 

å snakke. Sensorene sa at metodene ikke er for metodenes skyld og 

at det er viktig å følge klienten der hun er. Om det blir ren psykoterapi 

og ikke «kunst»-terapi, er det i orden. Sensorene sa også at jeg 

godt kunne satt i gang en maleprosess, men at jeg da heller kunne 

bedt henne male sorgen. De foreslo også at jeg kunne ha laget et 

rituale slik at hun fikk tatt et farvel med faren. Dette ville blitt en 

«konfirmasjon», et ritual som kunne blitt fullendt, og ikke slik som 

i drømmen hvor konfirmasjonen ikke ble noe av. I tillegg sa de at 

det å sette i gang med en ny øvelse helt på slutten av timen ikke 


Selvets dans. 

var bra. Det gikk bra i dette tilfellet fordi klienten ikke kom inn i 

noe nytt og vanskelig. Men de sa jeg kunne risikert å sette i gang 

en prosess som vi ikke fikk avsluttet. Da ville klienten gå fra timen 

uten å ha fått «landet», lukket igjen. 

I denne delen av eksamen fikk jeg en veldig direkte tilbakemelding. 

Jeg opplevde den likevel som konstruktiv. Jeg kunne se noe 

av mitt eget mønster som terapeut. Hvordan jeg veldig fort går til 

ressurssiden for at klienten skal få en «god» følelse. Dette er også 

en måte jeg selv har blitt møtt på som barn. Foreldrene mine var 

opptatt av å finne løsninger slik at ting ble «bra». Det var ikke så 

lett å la ting være det det var. Mitt eget sår handlet jo nettopp om 

et enormt behov for å bli «møtt» og «sett» i de vanskelige følelsene, 

få lov til å bli der lenge nok, merke en aksept og at noen rommet 

meg slik jeg var. Dette ble en aha-opplevelse for meg. Slik sett ble 

eksamen en gylden mulighet til å utvikle meg selv som terapeut. 

Jeg fikk også tilbakemelding om at jeg ikke burde sette i gang med 

en øvelse helt på slutten av timen. Jeg kan også kjenne igjen dette 

at jeg vil mye. At det er lett å sette i gang mye, framfor å bli lenge 

nok i det som er. 

Til slutt ga sensorene meg en karakter. Jeg kjente at jeg var 

fornøyd og enig i denne karakteren også. I tillegg hadde jeg fått en 

«gratis» veiledningstime☺. 

Takk for reisen 

Da jeg dro hjem fra Danmark kjente jeg meg takknemlig. Jeg 

tenkte på den fantastiske reisen som kunstterapistudiet hadde vært, 

jeg tenkte på medpassasjerene som jeg var blitt så glad i, jeg tenkte 

på havet, på bølgene, på dypet og himmelen og på alle stedene vi 

hadde besøkt. Nå lå det nye reiser foran meg. Og jeg tenkte på den 

setningen som hadde vært så viktig for meg i min prosess, den siste 

setningen i mitt speciale: «Det indre øye viser vei». 



ETTERUTDANNELSE 

I PSYKODRAMA 

ved Institut for Kunstterapi i Danmark, 

oppstart i mars 2013 

med Sissel Kristianne Bøhn 

Dette er en etterutdannelse som er rettet mot deg 

som har en terapeutisk utdannelse, og/eller en tilsvarende 

bakgrunn. Et forløp på 6 moduler á 4 dager. 

Et tilbud for deg som vil lære om psykodrama metodens 

muligheter, og for deg som ønsker å tilegne deg 

flere redskaper og få tilgang til en bredere vifte av 

teknikker i ditt arbeide med mennesker. 

Undervisningen tar sikte på å gi de studerende både 

en dypere forståelse av viktige områder innenfor 

Morenos filosofi og metoder, og kjennskap til metodens 

anvendelsesområder, muligheter og funksjoner. 

Det legges vekt på å opparbeide en trygghet i å anvende 

psykodrama teknikker som kan flettes inn i – og tilføre 

konstruktive innspill – til din terapeutiske praksis. 

Foruden en fordypning i psykodramaets hoved teknikker, 

vil vi også ha fokus på disse temaer: 

• Psykodrama & Bilder • Psykodrama & andre kreative 

uttrykk • Psykodrama & Kropp – Spontanitet • Terapeut 

rollen • Terapitrening & veiledning • Psykodrama 

& Spiritualitet – Psykodrama, en gruppemetode 

Om Sissel Kristianne Bøhn: 

Utdannet psykodramaterapeut/regissør ved Norsk Psykodrama 

Institutt, i dag Moreno Instituttet. Etterutdannelse 

i kroppsterapi. Tidligere utdannet barnevernspedagog 

med klinisk kompetanse i gruppeterapi. 

Driver egen psykodrama praksis med både terapigrupper, 

kurser, undervisning, veiledning og individuelle 

konsultasjoner. Har også lang erfaring med 

traumebehandling og seksuelt misbrukte. 

Holder kurser både i Norge, Danmark og Spania. 

Lærer i psykodrama ved Institut for Kunstterapi i 

Norge og Danmark siden 2002. 

Godkjent psykoterapeut af The European Association 

for Psychotherapy 

Info om psykodrama på www.psykodramastedet.dk 

For info/spørsmål om undervisningen, 

kontakt Sissel Kristianne på siskris@mail.dk 

Evt. tlf: +45 50907250 eller +47 47155986 

For praktisk info og påmelding: Send mail til 

Institut for Kunstterapi 

kunstterapi@kunstterapi.dk 

23


Av Åsa Annika Phalberg, 55 år. 

Sykepleier ved regionssykehuset i Tromsø 

24 

Att gräva fram gamla ben 

I min inledning till resten av examen skrev jag: «En av de första pensumböckerna 

från SATTVA som jag läste etter grundutbildningen, var Clarissa 

Pinkola Estees bok i norsk översättning: Kvinner som løper med ulver 

(Women who run with the wolfs). En fantastisk läsupplevelse. 

Estees, berättar om en myt i början av boken, som senare blir refererad 

flera gånger. Myten handlar om vargkvinnan La Loba. Hon 

samlar ben, i huvudsak vargben. Vartefter som hon hittar benen 

lägger hon dem i riktig ordning på skelettkroppen. När alla bitarna 

är funnet så sjunger hon över dem. En sång som väcker ulven till 

liv. Den får muskler, kraft och päls. Den andas på nytt. Så springer 

den i väg! Och när vargen når vattnet nedanför La Loba, så ser hon 

att det är en kvinna som springer sin väg. Estees, menar vi kvinnor 

ska hitta våra ben. Lägga dem i ordning och sjunga över dem med 

själens kraft. Att jobba med bild- och uttrycksterapi kan verkligen 

vara att sätta samman benen. Sjunga för dem och få tillbaka 

kraften. Min examen i bildterapi önskar jag ska kunna fungera så 

– som ett vargskelett – en livets gåva till min inre varg som har all 

den styrka jag behöver.» 

Vi fick veta att vi kunde använda en saga som form för slutexamen. 

I december år 2008 började jag skriva. Det blev en fantasifull historia 

som var inspirerad av min utveckling vid Sattva. Jag försökte att 

väva en väv med ord, metaforer och idéer som kunde bli ett skelett 

för en analys. Det hörs kanske flott ut, men sanningen bakom var 

också att jag först förkastade sagan som dåligt använd tid. Hanne 

och Therese uppmuntrade mig till att se närmare på den och 

fortsätta arbetet. Senare skrev jag också analysen där tanken var att 

förklara och fördjupa historiens innehåll på ett personligt sätt, men 

också visa hur jag tänker det kan omsättas i arbetet som bildterapeut. 

Examen har tre delar: analys, saga och praktik. 

Flickan som är huvudperson i historien, har fått smak på en 

djupare kontakt med sig själv och börjar en mer medveten vandring 

mot individuationens mål och mening. I början av historien 

lever hon for sig själv på en strand. En man dyker upp en kväll 

vid fullmånen. Han berättar att Kungen som blivit änkeman är 

“ 

Det var skönt att uppleva hur både det medvetna 

och omedvetna jobbade vidare. Svaren kom i hur jag 

förändrades känslomässigt i vissa stressituationer och i 

mina drömmar. 

deprimerad och hans prinsessor verkar ha en del problem! Frea 

överraskar sig själv med att säga att hon vill hjälpa Kungen och 

Prinsessorna. Hon tar uppdraget för att hon är färdig att gå vidare, 

att lämna stranden och utmana sitt öde. 

I mitt arbete med examen uppsökte jag erfarenheter som ligger 

långt tillbaka i mitt eget liv – också perioder då jag upplevde ångest 

och förtvivlan önskade jag att bära fram. Men att gräva fram gamla 

ben är inte bara en härlig upplevelse. Benet som heter «skam» 

virvlar upp skammen. Benet som beskriver det tristaste är fortsatt 

trist också i dag. 

I processen som följde fick mina problemområden och erfarenheter 

nytt ljus på sig och förvandlades till en del. Egentligen hade det 

jobbet startat redan under utbildningen, men flera viktiga insikter 

hade jag inte nått fram till utan att gå in i arbetet till min 

slutexamen. Jag läste facklitteratur som gav mig bekräftelse på mitt 

inre arbete och förståelse för svåra begrepp som «individuation» 

och «Självet». Det var skönt att uppleva hur både det medvetna 

och omedvetna jobbade vidare. Svaren kom i hur jag förändrades 

känslomässigt i vissa stressituationer och i mina drömmar. 

I praktiken fick jag pröva mig som terapeut och jag upplevde det 

var lättare att sätta igång klienten än att komma in i en dialog över 

arbetet. Men jag har en grundläggande tro på att personliga symboler 

kommunicerar något till personen som har lagat den. Det har 

varit en dialog med det omedvetna och «jaget» har lyssnat. 




Frea går i skogen på väg mot Kungens borg. Bilden är målad med oljefärger på duk. Både färgen och duken är ett arv efter min pappa som 

målade bilder på sin fritid. 

25


26 

«Veien hjem» 

Tanker rundt hovedoppgaveprosessen 

Etter fullført grunnutdanning i kunstterapi 

var ikke lysten til å skrive hovedoppgave og 

starte praksistimer, inderlig til stede. Min 

egen utviklingsprosess hadde vært sterk, 

livet ble aldri mer helt det samme. I mange 

år hadde jeg gått i feil retning. Gjennom 

utdanninga hadde jeg funnet en vei til indre 

helhet. Men det hadde kostet, og jeg hadde 

mest lyst til å gjøre som katta etter nattas 

kamp, rulle meg sammen, slikke mine sår 

og hvile. 

Av Inger Marie Magnussen, 57 år. Psykiatrisk sykepleier ved UNN, 

Ambulant rehabiliteringsteam 

Men langsomt fikk jeg lyst til å skrive hovedoppgave. Jeg ønsket 

å forstå den vei jeg hadde gått, og de veivalg jeg hadde tatt. Jeg 

ønsket, som i dette bildet, å se hvordan jeg kom meg over havet, 

passerte traumene, og fant hvile og helhet i det hvite huset. 

Jeg startet med å skrive om hvorfor jeg ville skrive oppgave. Etter 

hvert som jeg skrev, ble det slik at oppgaven levde sitt eget liv. 

Det var oppgaven som spurte, via drømmer og intuisjon, og jeg 

som prøvde å finne svarene. Oppgaven ble meg, og levde med meg 

gjennom dagene og nettene. 

Jeg hadde alltid med meg en notisbok, skrev ned ideer, nattas 

drømmer og tanker som dukket opp og festet seg. Ikke alltid så jeg 

sammenhengen der og da, men jeg stolte på at det ubevisste forsto. 

Oppgaven beveget seg i fortid og nåtid, litt om hverandre. Via 

veiledning, litteratur, drømmer og ved å lage nye bilder underveis 

beveget jeg meg framover. Dømmer og symboler fungerte som kart 

og kompass underveis. Veiledning var helt avgjørende for å holde 

riktig retning. Det var ikke alltid at jeg hadde lyst å skrive i den 

retningen oppgaven og det ubevisste førte meg. Uten en dyktig 

veileder hadde jeg lett sporet av. 

En beskrivelse av praksis skulle være en del av hovedoppgaven. 

Til tross for mange år i jobb som psykiatrisk sykepleier var det 

skummelt å gå i gang med praksis. Men, det jeg hadde erfart, var 

for fint til ikke å dele. I samtale med pasientene kjente jeg at jeg 


hadde fått et redskap jeg ikke brukte slik jeg visste var mulig. Jeg 

ønsket å hjelpe de mennesker jeg møtte til å få bedre kontakt med 

sin livsenergi. Jeg ønsket å gi dem mulighet til å glede seg over den 

kraft og livsglede som er en essens i alle mennesker. 

Jeg gikk til veiledning med min engstelse. I veiledning gjorde jeg 

en ledet meditasjon og møter to sterke menn som hadde med seg 

budskapet om at kunstterapi, ved at den enkelte finner sin indre 

kraft, virker som healing. Og ved å låne disse to hadde jeg støtte 

når engstelsen kom snikende. 

Praksis ble en trening i å lytte med hjerte, våge stillheten, våge 

å la det skje det som skjer. Jeg erfarte at hjertes intuisjon oppfatter 

raskere hvor den andres indre lys peker hen, enn hva tankenes 

intelligens forteller meg. 

Enkelt var det ikke å overvinne min egen frykt. Men via jevnlig 

meditasjon fant jeg støtte i meg selv. Min viktigste erfaring 

fra praksistimene kan sies i to setninger: Jeg kan best veilede min 

klient dersom jeg ser og hører ut fra hjertet. For å kunne se med 

hjertet må jeg være i nuets bevissthet, være tilstede her og nå. 

For å våge å slippe egen kontroll var det igjen viktig med veiledning. 

Jeg skrev refleksjoner over egen opplevelse og følelser fra 

praksistimene og fikk veiledning på dette. Jeg erfarte at dette var 

vel så viktig som veiledning på klientens bilde og prosess. 

Jeg skrev hovedoppgaven for å se tilbake på den vei jeg gikk under 

grunnutdanninga. I etterkant av oppgaveskrivning og praksistimer 

kan jeg se at prosessen med å skrive hovedoppgaven også har vært 

et viktig redskap på veien mot en større indre helhet. Jeg kalte 

oppgaven «Veien hjem». 

Oppgaven ble både en kunstterapeutisk beskrivelse av å gå den 

indre veien, og et viktig skritt på denne veien. 

Hva forårsaker sykdom eller 

helbredelse i familier? 

4 dagers kurs lørdag 26. til tirsdag 29. januar 2013 

Pris: kr 4.200,- 


Ny bok fra Jørgen 

Buur Bertelsen 

Barndommens Bog 

De fleste av oss 

kjenner denne 

terapeutiske metoden. 

På vaskeseddelen 

kan vi lese: Boken 

perspektiverer 

barndommen sett fra 

et voksent og mer 

nyansert nvå enn 

barnet er i stand 

til. Boken inviterer 

til en kikk inn i 

barndommen – den 

viktigste tid for det 

mennesket som vi 

utvikler oss til å bli. 

Boken fås 

kjøpt på Institutt 

for kunstterapi i 

Danmark. 

Av Toril Kojan 

Med familiekonstellasjoner og kunstterapi er 

muligheten der for å finne årsaken bak og hva 

som trengs for å hele. 

Påmelding/info til kursleder Pia Storm Kalhof 

tlf. 90 144 188 mail: pia@kunstterapihuset.no 

Les mer på: www.husetibussedalen.no


Uddannelsen på Institut for Kunstterapi har været mit livs største 

eventyr. Uddannelsen har for mig betydet kontakten med et kraftcenter, 

der har givet næring og inspiration til mig i snart 20 år. 

Jeg tog oprindelig den et-årige fuldtidsuddannelse på 

Ulriksholm, har siden fulgt kurser på Engelsholm, i Brejninge og 

senest i Gadbjerg, hvor jeg tog overbygningsuddannelsen. For mig 

har uddannelsen været lig med rejsen ind til eksistensen kerne- 

og nu, som en moden dame, der har passeret er halvt århundrede, 

kan jeg genkende situationen for hovedpersonen i Karen 

Blixens lille fortælling «Livets Veje», der indgår i Den afrikanske 

farm. Fortællingen handler om en mand, der må sande, at han 

er faret vild i mørket, men da det lysner næste dag, kan han se, at 

hans tilbagelagte rute danner et mønster – billedet af en stork. Et 

fødselssymbol. 

I min optik er C.G. Jung og individuationen kernen i uddannelsen 

på Institut for kunstterapi og det mest dyrebare i en tid, hvor 

kognitiv terapi og andre hurtige og overfladiske metoder er det 

mest udbredte. 

Efter en rejse til Afrika startede jeg som 23-årig med at skrive 

speciale på danskstudiet på Odense Universitet. Rejsen havde gjort 

28 

Mit livs eventyr 

I anledning af 25 års jubilæum på 

Institut for Kunstterapi, Gadbjerg. 

Af Lissi Westergaard Christensen, formand for FAK 

noget ved mig og var nok udslaget for, at mit speciale fik titlen 

Utopi og dannelse – en analyse af Vagn Lundbyes Jonas-trilogi. 

Analysemetoden var hermeneutisk/fænomenologisk, men forståelsesrammen 

var jungiansk. Jung var således ikke fremmed for mig, 

da jeg startede på Institut for Kunstterapi, men uddannelsen betød 

et reelt møde med SKYGGEN. Jeg må indrømme, at jeg nok er 

lidt af en eventyrer, så jeg var nysgerrig og holdt mig ikke tilbage. 

Nogle vil kalde det dumdristighed, andre mod, men man kan også 

kalde det tillid. 

Kunstterapi var for mig en vej, der gjorde det muligt at trænge ind 

i et kreative og skabende felt. Der hvor alt begynder og alt kan ske; 

men der hvor man kan være bange for at fare vild og gå til grunde. 

Jeg har dog hele vejen støttet mig til Vibekes ord: tillid til processen. 

H. C. Andersen har i eventyret Skyggen skrevet om den lærde 

mand, der er på rejse i Syden og kigger over på genboens altan, 

der virker så dragende med sine smukke blomster. Han drømmer 

om at få kontakt med den yndige jomfru, som han en aften får et 

glimt af; men det er kun hans skygge, der vover at træde ind ad 

kvindens halvåbne altandør. Den lærde mand foretrækker at blive 

i det kendte og lade det blive ved drømmen. Men paradoksalt nok 


sker der det, at hans skygge senere får selvstændigt liv og gør alt 

det, han ikke selv har mod til og til sidst dominerer og overtager 

ham fuldstændigt. 

Uddannelsen har givet mig mulighed for at danse sammen 

med min egen og mine holdkammeraters skygger. Helt konkret 

arrangerede vi på Hold C selvstændigt, og uden Vibekes vidende 

i øvrigt, en nu for os legendarisk Skyggefest. Med til festen var 

Vampyren, Rocker Jette, Sensuella, Den hvide mand, Lille Pjok og 

en del flere. Vi er i øvrigt forevigede stående og liggende i buksbombedet 

på Ulriksholm Slot. Der var nogen på holdet, der ikke 

ville (turde?) være med, og senere de syntes altid, at det var noget 

træls at høre om Skyggefesten. Det var en skøn fest i festlokale, der 

lignede en grøn jungle og med store farvestrålende kropsbilleder 

af vores skygger på væggene. Maden var udsøgt aromatisk og blev 

serveret på gulvet, som var belagt med måtter til at sidde eller ligge 

på. Der var skønhed og vildskab, som bl.a. gav ekstra liv til trommespil 

og rituel dans senere på aftenen. Næste dag måtte en af os 

til lægen i Kerteminde efter at være havnet i en stikkende kaktus. 

En uforglemmelig oplevelse ,som giver stof til eftertanke: Det er 

ikke helt ufarligt at slippe skyggerne løs; kaos kan få overhånd, hvis 

man ikke har hovedet med. Man skal på alle måder have respekt 

for ilden, både den konkrete og den symbolske. Bevidstheden om 

betydningen af grænser og orden er nødvendige beskyttere i fællesskabet. 

Heldigvis er vi normalt det, der hedder godt opdragede, 

så vi havde fornuftens grænser i baghovedet. Senere konfronteret 

med vores udskejelser har Vibeke dog sagt, at hun var glad for ikke 

at have været vidende om vores Skyggefest. 

“ 

Det har været en spændende vej, en indre eventyrlig 

rejse, som har været vigtig for mig. Egoistisk navlepilleri 

vil nogle måske sige, men jeg vil sige nej. Dette er 

noget større og handler mere om vores kultur end om 

mig som person. 

Friheden har været det største for mig på uddannelsen, og det som 

jeg virkelig vil takke Vibeke for at muliggøre med sit rummende 

væsen. For mig har tillige den af Vibeke formidlede tillid til det 

ubevidste været afgørende. Tilliden og en forståelse af, hvad der 

har været på færde i det psykologiske felt, har for mig været altafgørende 

for at kunne overgive mig til de processer, jeg bl.a. har været 

vidne til gennem mine drømme. 

Det har været en spændende vej, en indre eventyrlig rejse, som har 

været vigtig for mig. Egoistisk navlepilleri vil nogle måske sige, 

men jeg vil sige nej. Dette er noget større og handler mere om 

vores kultur end om mig som person. Vi har nogle udfordringer 

i vores samfund, der bl.a. handler om balance mellem natur og 

kultur, mellem det kvindelige og det mandlige. I østen kaldes det 

yin og yang, jung bruger betegnelserne anima og animus. Skal vi 

skabe os en bæredygtig tilværelse eller et psykologisk bæredygtigt 

samfund har vi brug for at arbejde på denne balance. 

For nylig havde jeg følgende drøm, som jeg ser som omhandlende 

relationen mellem natur og kultur, mellem dyr og menneske, 

og mellem hoved og krop. Ja, og nok også om balancen mellem 

disse polariteter. 

Jeg er på en herregård og står ved havedøren ud mod plænen. Jeg 

står ved dørtrinnet sammen med en ældre kvinde, der kunne være 

Betty. Vi taler om, hvordan man kan gøre noget rent. Så ser jeg pludselig 

nogle rådyr komme ind i parken fra højre. «Se rådyrene», siger 

jeg til hende. Da jeg ser lidt mere klart, ser jeg at det nærmere er 



nogle lidt større dyr, noget kronvildt. Men da dyrene kommer endnu 

nærmere, opdager jeg til min forundring, at det er en gruppe hunde, 

bestående af 8-10 individer. Disse placerer sig på plænen i en opstilling. 

De har samme farve som rådyr og er glathårede. Kender ikke 

deres rigtige navn, men tænker, at det kan være slædehunde pga. 

deres hoveder. De ser ikke farlige ud. De kommer stille gående først, 

og sætter sig så på deres plads. Det virker som en slags budskab. Som 

en slags pagt eller aftale vi har eller skaber. Der er vist en førerhund, 

der på et tidspunkt gør noget – måske rejser den sig. ( Jeg kommer 

lige nu i forbindelse med nedskrivningen til at tænke på, om der 

er noget med et kors og om førervæsenet har et kors hængende på 

brystet. Det er lidt mærkeligt og uklart for mig) Efter et stykke tid går 

de videre i flok ligesom de kom. De spadserer væk venstre om huset. 

Jeg ser drømmen som et udsagn om, at det er muligt for det 

indre dyr og menneske at komme overens. Dyret behøver ikke at 

dø, som vi ser det på billeder af Skt. George og dragen. De vilde 

dyr har aggressionskraften, men det er muligt at leve i harmoni 

med dem, hvis vi respekterer deres natur og ret. 

Institut for Kunstterapi har for mig været en hjælper til at 

finde glæde og mening, ikke mindst i forhold til mit arbejdsliv 

og mit øvrige virke. En af mine rapporter på uddannelsen hedder 

«Metamorfoser – den frie fugls fødsel» og jeg kan i den forbindelse 

sige, at instituttet har været min fødselshjælper. 

Mit livs eventyr med Institut for Kunstterapi som omdrejningspunkt 

har været en magisk rejse, der har ført mig vidt omkring. Jeg 

har rejst på det åbne hav, hvilet mig i grønne sumpe, sprunget fra 

stejle klipper, kravlet gennem mørke tuneller og set solen danse en 

pinsemorgen i 2012, da alt åndede fred. 

Og hvad skal der så komme ud af al denne (under)søgen og rejsen 

omkring, kunne man spørge med Karen Blixen, der også selv giver et 

svar i «Livets Veje» med ordene: «Infandum, Regina, jubes renovare 

dolorem: – Troja i flammer, syv års landflygtighed, tretten gode skibe 

gået tabt. Hvad skal der komme ud af det?» Uovertruffen elegance, 

majestætisk værdighed og uforlignelig sødme. 

Rejsen og friheden er ikke uden omkostninger, men den er det 

hele værd. Sluttelig vil jeg gerne ønske Institut for Kunstterapi 

til lykke med de 25 år og takke Vibeke Skov for sin enestående 

pionerindsats i for hold til kunstterapiens udbredelse i Danmark. 

Vi i Kunstterapiforeningen benytter også anledningen til å gratulere 

Vibeke Skov og Institutt for Kunstterapi med 25-års jubileet. 

29

Artikkel 

30 

Kunstterapiforeningen i Nord Norge 

ÅRSMØTE fredag 12. oktober kl 18.00 

KURS: «Førstehjelp ved nye og gamle traumer» fra klokken 

19.00-22.00. 

Sted: FYRHUSET ved Åsgård. Busser og parkering er rett utenfor. 

Kostnad: 400 kroner, kontant ved inngangen. 

Kurset er åpent også for de som ikke er medlem i Kunstterapiforeningen 

Kunstterapiforeningen i Nord Norge ønsker alle nye og gamle 

medlemmer velkommen til årsmøte fredag 12 oktober kl 18.00. 

Vi forteller om hva som har skjedd i foreningen under året og 

forklarer nærmere om Kunstterapiforeningens samarbeid med 

SABORG. I styret er 1-2 plasser til valg. Vi som sitter i styret nå 

heter Åsa A Pahlberg og Eivor Meisler. Vi ble valgt for to år i 2011. 

Fra klokken 19.00-22.00 samme kveld, inviterer vi til et kurs med 

Anne Evjen, som også ga en innføring ved årsmøtet i Oslo i april. 

Anne presenterer seg slik: 

– Jeg er utdannet lege fra Universitetet i Tromsø, kommunikolog 

fra Skandinavisk Institutt for Kommunikologi og snart ferdig 

kunstterapeut ved Sattva Kunstterapeutisk Institutt. Jeg er opptatt 

av systemisk/helhetlig tenkning i tilnærming til liv og helse, og 

har firmaet Hestia Helhetsmedisin der jeg tilbyr terapi og kursing. 

Tittel: «Førstehjelp ved nye og gamle traumer.» 

En workshop med kombinasjon av foredrag og praktiske øvelser. 

– I arbeid med mennesker, om det være ved samtale eller kroppsorientert 

tilnærming, vil gamle minner kunne aktiveres. Hos en 

del vil dette være minner om traumer, og behandlere er varierende 

komfortabel med å håndtere de følelsesmessige reaksjonene som 

oppstår der og da. 

– Jeg blir å ta for meg hvordan hjernen lagrer minner, og gi 

en konkret og enkel fremgangsmåte for å bearbeide traumatiske 

minner uten at det blir retraumatiserende. Det blir avsatt tid til 

å øve, slik at deltagerne kan bli tryggere i å hjelpe andre gjennom 

tunge prosesser. 

Nyheter fra nettverkene 

Velkommen ønsker styret i Nord Norge! 

Hvordan et 

maleri kan bli til 

Det er mange muligheter for å finne 

inspirasjon til å male. Her har jeg laget 

et maleri med en noe spesiell historie. 

Jeg giftet meg i 2008. Det var en enkel seremoni 

på Tinghuset i Trondheim. Seinere 

hadde vi en vennefest. Jeg hadde kjøpt inn 

et stort lerret og laget en egen malekrok. 

Her kunne alle gå innom og male litt i 

forbindelse med festen. Det var populært 

og alle satte nok sitt preg på maleriet. 

Nettverk Midt Norge 

Formiddagsgruppe 

Vi har i denne perioden hatt 5 møter. Møtene har vært et 

preget av tema vi har vært opptatt av. Vi deler erfaringer, inspirere 

hverandre til personlig vekst og viderefører det kunstterapeutiske 

arbeidet. 

Gjennom foreningen Inspirea deltok vi på et dagsseminar med 

Marie Bergmann, som er sanger og musikkterapeut. Det er alltid 

fint og kunne få en felles opplevelse, og ikke minst ha mulighet til 

å samtale om det i etterkant. To av oss var på årsmøtet og kunne 

formidle hvordan det hadde vært. Vi har også hatt tema om døden. 

Det ble et naturlig emne siden en av oss nylig hadde vært i begravelse. 

I den forbindelse ble også Utøya en del av tematikken. 

En av oss har holdt kreative kurs for barn samt et foredrag 

om kunstterapi på en fagdag for helsepersonell. I tillegg til dette 

diskuterer vi gjerne litteratur. 

Dette har vært det vi har delt på møtene denne perioden. 

Hvis noen har lyst til å være med, så ta kontakt. 

annemarieeggen@loqal.no 

Møte i kunstterapiforeningen 

nettverk Østlandet 

mandag, 5. november 

Tema: Markedsføring av Kunstterapi 

Anne Marie Eggen 

Turid Skinnemoen vil på dette møtet gi nyttige tips og informasjon 

om hvordan man kan markedsføre seg som kunstterapeut. 

Turid har utdannelse innen markedsføring og har jobbet med 

markedsføring, salg og prosjektledelse i 20 år. I løpet av disse 

årene har hun også drevet med markedskommunikasjon, kampanjer 

og events, både via forhandlere og direkte mot sluttkunder. 

Tid: Mandag 5. nov., kl. 18-21 

Sted: Tidemandstuen Frivillighetssentral, Tidemandsgt. 44, Oslo 

Pris: Kr. 50,- 

Velkommen! 

Resultatet ble et sant virvar, morsomt, men 

ikke et bilde for å henges opp i stuen. Jeg 

syntes det var altfor urolig. Det ble gjemt 

en stund. Så tok jeg det frem, fotograferte 

detaljene og tenkte at de bildene kunne jeg 

bevare. Så malte jeg over hele maleriet med 

mørkeblått og svart. Da fikk jeg se figurer 

og et bilde som jeg nærmest vasket frem 

igjen. Jeg forsterket det jeg så og la inn noe 

nytt. Maleriet fikk navnet Nattseilere og 

henger på stuen. 

Eldri Dahlen, kasserer 


Familiekonstellasjoner 

og kunstterapi 

Helgekurs 27. – 28. oktober 2012 

Lørdag kl. 11-18 og søndag kl. 10-17 

Pris kr 1700,- med konstellasjon 

kr 850,- uten konstellasjon 

Har du problemer eller konflikter med partner, 

barn, foreldre, søsken eller arbeidskollegaer? 

Har du symptomer eller sykdom? 

Opplever du konflikt i deg selv og ønsker ro og harmoni? 

Her er muligheten for å se på, finne årsaken bak og ved 

hjelp av familiekonstellasjoner og kunstterapi mulighet 

for å finne løsninger og heling. Her er rom for uttrykk 

som kanskje ikke har plass andre steder. 

Introduksjon til og arbeid med familiekonstellasjoner, 

øvelser, kreative uttrykk og undervisning. 

På kurset er det åpent for alle temaer. 

Her er også mulighet for å se og lære om hva familiekonstellasjoner 

handler om uten å jobbe direkte med eget tema. 

Info/påmelding kursleder: Pia Storm Kalhof 

tlf. 90 144 188 mail: pia@kunstterapihuset.no 

les mer: www.husetibussedalen.no

LANDSSTyRET 

Leder 

Toril S. Kojan 

Dagaliveien 31 

0783 Oslo 

Tlf: 40 85 60 10 

torilkojan@gmail.com 

Sekretær 

Solveig Sveinhaug 

Lillebergveien 30 

0662 Oslo 

tlf: 22 72 13 09 

mobil: 911 67 608 

solveig.sveinhaug2@getmail.no 

Kasserer 

Eldri Dahlen 

Lindevegen 23 

7058 Jakobsli 

Tlf: 73 57 28 42 

eldri22@yahoo.no 

Nettverkskoordinator 

Anne-Lise F. Strøm 

Postboks 27 

7550 Hommelvik 

Tlf. 41 29 58 83 

afstrom@broadpark.no 

Internettansvarlig/ 

Medlemsbladet Rubin 

Roar Høiestad 

Tlf. 90 94 00 92 

roar@rhdesign.no 

NETTVERKSKONTAKTER 

Sørlandet / Sør-Vestlandet 

Ruby Elisabeth Skatvedt 

Borevegen 171 

4352 Kleppe 

tlf. 51 42 51 48 

mobil: 926 95 603 

rubyelisabeth.skatvedt@gmail. 

com 

Sør-Østlandet/ 

Vestfold/Telemark 

Tonje Gry Carlsson 

Furumovegeien 23B 

3142 Vestskogen 

mob:980 21 814 

tonjecarlsson@hotmail.com 

Østlandet 

Siri Eek 

Eilert Sundts gt 11B 

0259 Oslo 

mobil: 416 68 428 

sirieek@hotmail.com 

«Vi er til for å uttrykke våre skapende evner» 

ISSN 1892-3429 

returadresse: 

Kunstterapiforeningen 

v/Toril S. Kojan 

Dagaliveien 31 

0783 Oslo 

Indre Østlandet 

Kontakt ved spørsmål 

Tove Skurtveit 

Peer Gyntsvei 6 

2619 Lillehammer 

Tlf. 61 25 70 15 

mob: 994 71 978 

tovsku@yahoo.no 

Vestlandet 

Kontakt ved spørsmål 

Else Karin Tysse Bysheim 

Mjøs 

5282 Lonevig 

elsektb@gmail.com 

Trøndelag/Midt-Norge 

Ingrid E. Oshaug 

Harald Bothnensv. 16 

7052 Trondheim 

Tlf. 73 93 80 54 / 95 18 42 01 

ingrid.oshaug@eunet.no 

ingridoshaug@hotmail.com 

Nord-Norge 

Åsa A Phalberg 

Håkøyveien 326A 

9100 Kvaløysletta 

mob: 995 32 205 

aasaap@gmail.com

Malestunden Intuisjon – hva er det? Eksamen i ... - Kunstterapi.org

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?