Gullriset 2005 - Norske Kvinners Sanitetsforening

FREDRIKKE 

Norske Kvinners Sanitetsforening nr. 2 – mars 2005, årgang 90 

Sanitetskvinner og FLYKTNINGER fra Burma 

Hvordan HELSEVESENET MØTER kvinner med gynekologisk kreft 

GULLRISET 2005 til gründerbedrift

Annonseside 

6Marita måtte fjerne livmoren 

da hun var 24 år. 

Kvinner med underlivskreft 

kalles en stille 

gruppe, og det er mye 

uvitenhet. 

14 

Hvordan går det med 

dem som har vært 

rammet av spisefor- 

styrrelser halve livet? 

Virker behandlingen? 

17 

Korshamn (t.h.) mottar gratu- 

Gullriset 2005 gikk til Ullkorga, 

gründerbedriften som lager 

Voksiposen. Leder Bodil 

lasjoner av generalsekretær i 

N.K.S. Lillian Vilnes. 

Foto:Arne Walderhaug / Samfoto 

i n n h o l d 

Gynekologisk kreft 

Første tverrfaglige konferanse i Norden 5 

Kreftbehandling i ekspressfart 6 

Erklært frisk – hva nå? 8 

Hvordan ha det og hvordan ta det 10 

Samspill mellom foreldre og barn 

Hvordan trøste knøttet 12 

Spiseforstyrrelser 

Når maten styrer livet 14 

Kroppsdressur døyver uro 15 

Arbeidsliv 

Lokal gründerbedrift fikk Gullriset 2005 17 

Gullrisvinner i praksis 18 

Integrering 

Sanitetskvinner møter verden 20 

Å forstå en burmeser 22 

Beredskap 

Samarbeidsavtale om beredskap i Sarpsborg 24 

Beredskap på Hurtigruta 26 

Ymse 

Fylkesårsmøter 27 

Bilblomsten får hjulene til å gå rundt 28 

To nye i sekretariatet 30 

To nyfødte 31 

Tre år med kurs om osteoporose 33 

Vårsalg 33 

Beredskapsdagen 33 

Omsorg i praksis 34 

m/ jubilanter og gratulanter 

I år kommer det 400 flyktninger fra 

Burma til Norge. N.K.S. har sagt ja til 

Utlendingsdirektoratet om å være med 

på integreringsarbeidet. Men hvordan 

er burmesisk kultur? Hvordan forstå 

en burmeser? 

s 20- 22 

Fredrikke 2-2005 3

FREDRIKKE 2/05 

Forsiden 

Mor og barn av Karen-folket foran 

familiens hjem i Burma. (Myanmar). 

Minoriteter blir undertrykt i Burma, og 

i år tar Norge i mot 400 flyktninger fra 

Burma. UDI har bedt N.K.S. være med 

i integreringsarbeidet. 

Foto: Bjørn-Owe Holmberg / Samfoto 

Utgiver 

Norske Kvinners Sanitetsforening 

Munthes gate 33, 0260 Oslo 

Tel: 24 11 56 20 – Faks: 22 44 76 21 

www.sanitetskvinnene.no 

Redaktør 

Ingrid Holst Sollie 

Tel: 24 11 56 37 – Mob: 95 21 41 21 

E-post: ingrid.sollie@sanitetskvinnene.no 

Generalsekretær 

Lillian E.Vilnes 

Medlemsservice 

Edel Hilstad 

Tel: 24 11 56 32 

E-post: edel.hilstad@sanitetskvinnene.no 

Redaksjonskomité 

N.K.S. leder, nestledere, informasjonssjef 

og generalsekretær 

Abonnement 

Kr 120,- pr år 

Layout 

Designerkontoret ved Solfrid Roald 

Repro og trykk 

JMS mediasystem 

Materiellfrist nr. 3/05 

25. april 2005 

Annonser 

HS Media as 

Postboks 80, 2260 Kirkenær 

Tel: 62 94 10 31 

Faks: 62 94 10 35 

E-post: nina.torgersrud@hsmedia.no 

N.K.S. er uten ansvar, og går ikke god for, 

annonsenes innhold 

ISSN 0808-3878 

Et helt spesielt ris 

Fastelavn er over og vi kan puste ut etter ei hektisk tid. Ris med fjær i mange 

vakre farger har prydet både hjem, kontorer, banker og foretninger. Ett ris er 

imidlertid helt spesielt, nemlig gullriset. Det ble i år delt ut for andre gang. 

Med dette riset vil vi hedre bedrifter som legger forholdene til rette for at de 

ansatte småbarnsforeldre skal få en så god hverdag som mulig. 

Vårens vakreste eventyr 

Fylkesårsmøtene er en av våre faste møteplasser. Her deles erfaringer og opplevelser, 

vi får faglig påfyll og inspirasjon. Det er mange arrangementer som 

blir betegnet som «vårens vakreste eventyr». Kanskje fylkesårsmøtene i vår 

organisasjon også fortjener denne betegnelsen. Sanitetskvinner fra bygd og by 

samles til årsmøte rundt om i fylkene. Årsmelding og regnskap viser hva vi 

har gjort det siste året, men minst like viktig er å legge planer for framtida. 

Som organisasjon ønsker vi å være til nytte. Vi ønsker å synes, bli satt pris på 

og få være med å påvirke saker som opptar oss. 

Vi har kvinnehelse som hovedsatsingsområde i vår handlingsplan. 

Dette er en sak hele organisasjonen skal arbeide med. 

Det skal komme til utrykk i handlingsplanene både for fylkene 

og for lokalforeningene. 

På valg 

I år arrangeres landsmøte i Bergen. En av mine største opplevelser som sanitetskvinne 

var å bli valgt som delegat fra Hedmark til landsmøtet på Sola. Jeg 

fikk være med å vedta saker som angår hele organisasjonen og ikke minst 

være med å velge nytt sentralstyre. Apropos valg, så håper jeg at valgkomiteen 

har fått mange forslag på medlemmer til 

vervene i sentralstyret. Hele sentralstyret er på 

valg og organisasjonen fortjener at vi velger våre 

tillitskvinner med omhu. 

Enklere 

Etter Hovedstyrets vedtak har nå lovkomiteen 

hatt en full gjennomgang av lovene. Det har 

vært et spennende, tidkrevende og interessant 

arbeid. Det er lagt vekt på at lovene skal være 

gjennomgående, det vil si at de skal være like på 

alle plan i organisasjonen. Det har også kommet 

inn en del forslag fra fylker og lokalforeninger. 

Dette blir en viktig sak på landsmøtet og lovkomiteen 

håper resultatet blir et enklere lovverk 

å forhold seg til. 

Lykke til videre med sanitetsarbeidet! 

Gunvor Kjølhamar 

2. nestleder 

Første 

tverrfaglige konferanse 

– På vegne av alle 

oss kvinner som har 

hatt kreft, vil jeg 

framheve det arbeidet 

N.K.S. har gjort 

for å sette søkelys 

på kvinnehelse og gi 

penger til forskning 

innen dette feltet. 

Tekst og foto: Ingrid Holst Sollie 

Det sa leder av arrangementskomiteen 

Merete Furuberg under åpningen av den 

nordiske konferansen om kvinner og 

gynekologisk kreft på Hamar. 

Som medarrangør av konferansen ble 

Norske Kvinners Sanitetsforening stadig 

trukket fram som en viktig bidragsyter. 

Fokus på viktig tema 

– N.K.S. bidrar med 8 til 10 millioner 

kroner til forskning hvert år, blant annet 

gjennom Kreftfondet og Fond for kvinnemedisinsk 

forskning. Bidraget til 

forskning er viktig for oss, nettopp for å 

kunne sette fokus på sykdommer som 

ellers ikke prioriteres. Alle som er rammet 

av gynekologisk kreft er avhengige 

av forskning for å øke sjansen for overlevelse 

og livskvalitet. Norske Kvinners 

Sanitetsforening er stolte over å bidra til 

å sette fokus på dette viktige temaet, sa 

sanitetskvinnenes informasjonskontakt i 

Hedmark og medlem av arrangementskomiteen 

Turid Wilhelmsen i sin hilsningstale 

på vegne av N.K.S. 

om gynekologisk kreft 

Etablert nettverk 

Medisinerne har hatt sine konferanser 

om gynekologisk kreft, men dette er første 

gang sykepleiere, fysioterapeuter og 

andre faggrupper som behandler kreftrammede 

kvinner i de nordiske landene 

møtes til en konferanse der erfaring, 

kunnskap, informasjon og nettverksbygging 

står i sentrum. På konferansens første 

dag ble det etablert et nordisk nettverk 

for forskning og kunnskapsutvikling. 

En stille gruppe 

Representanter fra hovedarrangørene 

av konferansen f.v. Merete 

Furuberg fra Høgskolen i 

Hedmark.,Turid Wilhelmsen fra 

N.K.S., fylkesordfører i Hedmark Siri 

Austeng og Liv Helene Bekkeli fra 

Høgskolen i Hedmark. 

Gynekologisk kreft omfatter kreft i eggstokker, livmor, livmor- 

hals og ytre kjønnsorganer. I Norge ble det i 1996 til 2000 

diagnostisert 5094 tilfeller av gynekologisk kreft, noe som 

utgjør ca 14% av alle krefttyper hos kvinner. Til tross for det 

høye antallet, er kvinner med underlivskreft ofte blitt kalt en 

«stille gruppe». 

4 Fredrikke 2-2005 Fredrikke 2-2005 5

Da Marita Runeberg var 24 år, fikk hun meldingen 

om at hun hadde kreft i livmorhalsen og at livmoren 

måtte fjernes. 


6 Fredrikke 2-2005 

– Jeg fikk sjokk og trodde ikke det jeg 

hørte. Jeg trodde dette var noe som bare 

skjedde med gamle damer, forteller 

Marita. 

Marita rakk ikke å tenke så mange tanker 

før behandlingen var ferdig. Det gikk 

en måned fra hun fikk diagnosen og til 

hun var ferdig behandlet. Hun ble kun 

operert, ingen strålebehandling eller cellegiftkur. 

– På den måten var jeg jo heldig, 

sier hun. 

Det er åtte år siden Marita var på vei til 

tannlegen da de ringte fra sykehuset på 

Elverum. Hun hadde tatt den vanlige 

vevsprøven fra livmorhalsen, og legen 

hennes hadde sendt den inn til nærmere 

Marita Runeberg er aktiv i arrangementskomiteen 

for konferansen på 

Hamar, og hun vil nå hjelpe andre unge 

kvinner med gynekologisk kreft. 

analyse. Etter det gikk det i reserfart. 

Hun ble lagt inn på Radiumhospitalet og 

hele livmoren ble fjernet. 

– Jeg hadde grudd meg til å gå til tannlegen 

den dagen, men det ble liksom litt 

smått, og jeg kommer ikke til å grue 

meg til tannlegebesøk etter dette, smiler 

Marita. Fremdeles er tiden da hun var 

syk tåkelagt i hukommelsen hennes. 

Barn 

– Jeg følte meg mindre verdt som 

kvinne, og forholdet til samboeren min 

måtte jeg også tenke igjennom på nytt. 

Vi hadde jo så smått begynt å tenke på 

barn. Heldigvis kjenner jeg flere som har 

adoptert, så adopsjon var på forhånd 

ikke noen ukjent tanke for meg. 

Det var ingen som fortalte Marita at landene 

nordmenn ofte adopterer fra operer 

med karantenetid for adoptivforeldre 

som har hatt kreft. Vanligvis er denne 

karantenetida fem år etter at man er 

erklært frisk. Marita hadde en ukomplisert 

kreftdiagnose med liten sannsynlighet 

for spredning, så de fikk adoptere 

lille Marcus fra Thailand noen måneder 

før karantenetida gikk ut. Men samboere 

fikk ikke adoptere. 

– Så vi «måtte gifte oss», sier hun med 

en liten latter. 

Rare spørsmål 

Det er mye uvitenhet omkring det å ha 

operert bort livmoren. Marita får en del 

spørsmål. Noen spør om hun har menstruasjon. 

– Nei, det er den eneste fordelen 

med den operasjonen jeg har tatt. 

Jeg har ikke mensturasjon. Jeg har opplevd 

at noen typer på en pub spurte om 

jeg var sydd igjen helt nederst. Sånt tar 

jeg ikke så alvorlig, smiler Marita. 

Marita har beholdt eggstokkene, så de 

store hormonelle endringene slapp hun, 

men å få operert bort livmoren er drastisk 

for en ung kvinnekropp. – Jeg måtte 

finne ut alt selv. Det var kaotisk på Radiumhospitalet 

da jeg ble lagt inn. Det lå 

pasienter over alt. Det er mulig jeg fikk 

informasjon om hvordan kroppen ville 

fungere etterpå, men jeg har glemt og 

fortrengt så mye fra den tiden. Det virker 

også som om en del helsepersonell 

bagatelliserer min opplevelse fordi jeg er 

ung. Når jeg har spurt om ting, så har de 

svart «du er jo så ung, så vi har ingen 

erfaring i det». 

Marita poengterer at alle kvinner, uansett 

alder må ta blødninger mellom 

menstusjonsperiodene på alvor. – Ta 

kontakt med lege og forlang å komme 

på gynekologisk undersøkelse. Blødninger 

KAN være første tegn på at noe 

er galt. Jeg hadde blødninger ca 1/2 år 

før operasjon, uten at det ble undersøkt, 

forteller hun. 

– Da jeg var syk var jeg ikke så interessert 

i å snakke med medsøstere om 

deres erfaring. Jeg hadde nok med meg 

selv, men nå har jeg gått kurs i besøkstjeneste 

og er spesielt interessert i å 

treffe andre yngre damer som er operert 

for underlivskreft. 

Galgenhumor 

Marita trekker fram at sykdomshistorien 

hennes er lite dramatisk. – Jeg gikk ikke 

ned en halv kilo en gang. Det er nesten 

fælt å si det, men det eneste jeg mistet 

var livmora, og så har jeg et arr på 

magen. 

Marita spøker en del om sykdommen, 

men mens det sto på var det ganske tøft. 

– Første gang jeg skulle på Radiumhospitalet, 

skulle jeg bare inn til utredning. 

Jeg kom sent på kvelden, satte 

bagen fra meg på rommet og slang meg 

med på en teatertur sykehuset arrangerte 

for pasientene. Da jeg kom tilbake 

ganske sent på kvelden var hun 

jeg delte rom med kommet tilbake. 

Møtet med henne var jeg ikke forberedt 

på. I tussmørket på rommet så jeg 

bare en hårløs dame i nabosengen. Jeg 

bråstoppet, rygget ut av rommet og 

smelte døra igjen. Så måtte jeg ta meg 

sammen og tenke litt. «Hallo, dette er 

helt logisk. Jeg er på et spesialsykehus 

for kreftsyke. Det ligger en dame uten 

hår på rommet. Det er jo ikke noe 

rart.» Så gikk jeg inn igjen. 

Kreftbehandling i ekspressfart 


– Et arr på magen og ingen livmor. 

Jeg har en heldig sykdomshistorie, 

sier Marita Runeberg som jobber 

som kokk i forsvaret på Rena leir. 


Illustrasjonsfoto: Ingrid Holst Sollie 


hva 

Erklært frisk 

nå? 

– 

Færre kvinner enn menn rehabiliteres tilbake til 

arbeidslivet etter kreftsykdom. Forskning viser at både 

arbeidsgivere og leger er mer aktive for å hjelpe menn som 

har vært rammet av kreft tilbake til jobben enn kvinner. 

Hvorfor? 

Tekst: Ingrid Holst Sollie 

En norsk studie fra år 

2000 viser at kun halvparten 

av kvinnene 

kommer tilbake i jobb 

etter sykdommen. 

Det har vært forsket lite 

på hvordan livskvaliteten er 

for mennesker som har hatt 

kreft. Moderne behandling gir stadig 

flere mulighet til å overleve, men hvordan 

har de det? Materielle, økonomiske 

forhold påvirker livskvaliteten, men 

hvordan vet vi lite om. Toril Rønnestad 

og Toril Forbord Platou fra Høyskolen i 

Sør-Trøndelag forsker på livskvalitet for 

den gruppen som kalles «langtidsoverlevere» 

i samarbeid med Sintef, NTNU og 

St. Olavs Hospital. 

– Vi ønsker å finne ut hva som spiller 

inn på livskvalitet. I helsevesenet er det 

fokusert på fysisk overlevelse, vi vil ta 

for oss alle aspekter ved livskvalitet, sier 

Rønnestad og Platou til tilhørerne fra 

Danmark, Sverige og Norge på konferansen 

på Hamar. 

Hva som er viktig 

Livskvalitet er ikke enkelt å måle, men 

undersøkelser fra flere land viser at det 

er en global enighet om hva som er 

viktig i livet. Både det fysiske, psykiske, 

sosiale og økonomisk/materielle 

betyr noe for livskvaliteten. Skal livskvaliteten 

være god, må en være tilfreds 

med de områdene i livet som er 

viktig for en. Hvilke områder dette er 

kan endres i løpet av livet og som 

resultat av for eksempel alvorlig sykdom. 

Mennesker viser en unik evne til 

å tilpasse seg. Forventninger til livet 

endrer seg i takt med realitetene. Perspektivet 

på livet kan endre seg etter 

en tøff behandlingsperiode. 

Livskvalitet er mange ting 

Rønnestad og Platou tar for seg alle 

aspekter ved livskvalitet i undersøkelsen. 

Kvinner som har vært gjennom 


kreftbehandling kan få fysiske plager 

som smerter og trøtthet, lymfeødem i 

beina, seksuelle problemer, klimakterieplager 

eller endringer i urin- eller tarmfunksjon. 

På tross av en del plager viser det seg at 

de aller fleste har god livskvalitet. Kreftsykdommen 

gir et annet perspektiv, og 

det uttrykkes gjerne slik: «Det er verdt å 

gå gjennom det, for jeg har fått livet tilbake». 

– Men det kan ta på psykisk å leve 

videre etter å ha blitt konfrontert med 

en alvorlig sykdom. Man kan bli ekstra 

sårbar, deprimert og engstelig. Framtidsperspektivet 

blir usikkert og sykdommen 

gir en del eksistensielle eller åndelige 

utfordringer. Det kan sammenlignes 

med en sorgprosess. Noen har i tillegg 

med seg en sårbarhet i utgangspunktet 

som gjør livet vanskeligere å takle. Kreft 

i det området som symboliserer kvinnelighet 

kan gi endringer i selvbilde, sier 

Rønnestad. 

Godt nok sikkerhetsnett? 

Økonomiske problemer er vanlig for 

denne gruppen, og mange forteller om 

problemer med velferdsstaten etter at 

de har blitt erklært frisk. Mange trenger 

hjelp i hverdagen til ting de før 

klarte selv. Slikt koster penger. Det kan 

være problemer med å få lån og forsikring, 

og det kan være vanskelig å 

komme tilbake i jobb. Arbeidsgiver tar 

ikke alltid hensyn til at arbeidskapasiteten 

kan være redusert. – Vi vil 

finne ut om det er snakk om enkelttilfeller 

eller om det er generelt for gruppen. 

Hvilken pris må de betale? Det 

forventes at overleverne fanges opp av 

trygdesystemet, men vi vet ikke om 

det er tilfelle. Det håper vi å finne ut i 

denne studien, sier Platou, som tar seg 

av den sosiale og økonomiske delen av 

undersøkelsen. Den som omfatter venner, 

hjemmet, nabolag, jobb, utdannelse 

og økonomi. 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 


MILLIONER TIL FORSKNING OG UTVIKLING 

Hvordan ha det og hvordan ta det 

Et økende antall kvinner har hatt underlivskreft og overlevd. 

Derfor er det flere og flere kvinner som har hatt kontakt med 

helsevesenet. Hvordan har denne kontakten vært? 


Det ønsker Liv Helene Bekkeli, lektor 

ved Høgskolen i Hedmark å finne ut av i 

sin studie «Kvinner og gynekologisk 

kreft». 

– Studien er foreløpig på planleggingsstadiet, 

men jeg vil beskrive det gode 

møtet, intervjue kvinner for å få forståelse 

for hvilke erfaringer de har med 

norsk helsevesen. Studien håper jeg skal 

bidra til kunnskapsheving blant helsepersonell, 

sier Bekkeli. 

Et godt møte 

Men hva er et godt møte? Ewa Ekwall 

fra Örebro i Sverige har tatt doktorgrad i 

hva kvinner med kreft ser på som viktig 

i møtet med helsetjenesten. Hun har 

intervjuet 14 kvinner fra 33 til 80 år 

som hadde avsluttet behandling for kreft 

i underlivet ved sykehuset i Örebro. Alle 

kvinnene hadde fått kreftdiagnosen for 

første gang. 

Høgskolelektor Liv Helene Bekkeli, Høgskolen i Hedmark, 

Avd. Helse og sosialfag på Elverum har fått 

113 000,- kroner fra N.K.S. til en doktogradsstudie av 

kvinner med gynekologisk kreft og deres møte med 

norsk helsevesen. 


Liv Helene Bekkeli skal 

forske på kvinners møte 

med helsevesenet. 

Tilbake til hverdagen 

God kommunikasjon, best mulig behandling, 

personell med høy kompetanse og 

åpenhet omkring selvbilde og seksualitet 

var de temaene som viste seg å være viktigst 

for disse kvinnene. Siden dette var 

kvinner som var såkalt «førstegangssyke» 

var det også sentralt å bli behandlet så 

raskt som mulig, bli frisk og komme tilbake 

til livet de hadde før de ble syke. 

Lydhørhet 

Lydhørhet hos personalet var noe de 

fleste kvinnene dro fram som viktig. 

– Helsepersonell må føle seg fram, finne 

ut hva pasienten ønsker og innby til delaktighet. 

Hvordan de fikk beskjed om 

diagnosen betyr mye. En kvinne som får 

beskjed om at hun har kreft, må få 

beskjeden ansikt til ansikt med en kjent 

lege. De fleste av de spurte kunne i 

detalj huske hvordan det så ut i rommet 

der de fikk fortalt diagnosen. De husket 

mønsteret på veggen, hva slags skjerm 

lampene hadde, hvilken farge det var på 

brillene til legen, forteller Ekwall. 

I løpet av behandlingsperioden var kvinnene 

opptatt av å prate om hverdagslige 

ting, noe som fungerte som en ventil i 

en ellers alvorlig livssituasjon. Å snakke 

med andre pasienter kunne for noen 

være skremmende. Det gjaldt særlig 

medpasienter som hadde kommet mye 

Foto: Mimsy Møller / Samfoto 

lengre i sykdommen. Det konfronterte 

dem med hvordan de kunne bli, og disse 

samtalene ga dem ofte mer informasjon 

om sykdommen enn de kunne takle. 

Kreft og seksualitet 

Å beholde et positivt selvbilde er viktig for 

en som nettopp har fått kreft. De fleste 

kvinnene i undersøkelsen ønsket at personalet 

skulle ha en åpen holdning til kropp 

og seksualitet. – Det er ikke så lett å prate 

om, men mange trakk fram at taushet 

omkring sex kunne tolkes som om det er 

noe som ikke skal være aktuelt for dem. 

Mange etterlyste råd omkring seksualitet. 

Ikke medisinske råd, men praktiske råd 

om hvordan de kunne opprettholde et 

godt sex-liv, hvordan få lysten tilbake og 

hvordan de skulle føle seg attraktive. «Jag 

tycker inte om min kropp lengre» sa 

mange, forteller Ewa Ekwall. 

Taushet - seksualitetens største fiende 

Jordmor Karin Junskog og sykepleier 

Birgitta Hermansson ved Sahlgrenska 

sjukhuset i Göteborg fortalte om et prosjekt 

for å bedre informasjon om seksualitet 

i forbindelse med livmorhalskreft. 

Kvinnene fikk sammen med sine partnere 

en times samtale på sykehuset i 

løpet av behandlingsperioden. – Informasjon 

om hva som er tatt bort under 

operasjonen og hvordan kroppen ser ut 

etterpå har vært viktig. I løpet av samtalene 

kunne mange misforståelser oppklares. 

Alt for mange kvinner tror at 

skjeden ikke er sydd igjen øverst, at det 

er et stort åpent hulrom der livmoren 

har sittet, forteller de. Resultatene av 

samtalene har ført til at sykehuset har 

fått nye rutiner når det gjelder samtaler 

med kvinner som er operert for gynekologisk 

kreft. 


Ewa Ekwall har forsket på 

hva kvinner mener er viktig i 

møtet med helsevesenet.


Hvordan trøste knøttet 

Måten vi trøster våre barn på kan si mye om hvordan vi selv ble trøstet som barn. 

Tekst: Ingrid Holst Sollie 

– Jeg vil finne ut mer om trøstens betydning. 

Er det slik at å få tilfredsstilt sitt 

behov for trøst i barndommen er nødvendig 

for selv å gi god omsorg og være 

følsom overfor barnas behov? Min hypotese 

er at trøst i barneårene er sentralt 

for hvordan en utvikler egen omsorgsvilje 

og senere i livet takler stressende 

situasjoner, som sorg og sykdom. Min 

doktoravhandling har sin bakgrunn i 

mange års interesse for barn og omsorgssvikt, 

sier Trine Klette, sykepleieviter og 

forsker ved NOVA. 

Roper på mor 

– Mens jeg arbeidet som sykepleier i 

eldreomsorgen var det en tankevekker 

at så mange eldre, ofte demente, 

var opptatt av barndommen sin. 

Hvor mange av oss har vel ikke hørt 

demente som sitter og roper på mor. 

Minner fra barndommen dukker opp 

gjennom hele livet, og for mange er 

de plagsomme eller smertefulle. Det 

berører et tåkelagt problem, og jeg 

tenkte at jeg må gjøre noe med det. Jeg 

må hjelpe til og forebygge blant barna 

slik at barndomsopplevelser ikke forblir 

et livslangt problem. 

Kunnskap, krefter og vilje er viktig for 

omsorgsevnen. Det å gi trøst og omsorg 

dreier seg blant annet om å skape forutsigbarhet 

og trygghet for barnet. Noen 

har problemer med samspillet. Fra prosjektet 

«Tilknytning og barns utvikling» 

der mor og barn ble filmet i samspill, så 

vi at kunnskap og nettverk er viktig for 

hvor følsomme mødrene er overfor barnas 

signaler. I videomateriealet er nesten 

300 barn og deres mødre videofilmet når 

barnet var 3 og 7 måneder, ett, to og fire 

år. I tillegg har mødrene svart på flere 

omfattende spørreskjemaer. 

Blant disse ble det plukket ut et utvalg 

på 17 kvinner som Trine Klette bruker 

som informanter i sitt prosjekt. Klette 

valgte mødre, og ikke fedre, for å 

begrense prosjektet, og på grunn av tilgangen 

til forskningsdata. 

Lærer samspill som bittesmå 

På 60- og 70-tallet kom det innen barnepsykologien 

revolusjonerende teorier om 

tilknytning. Da ble det vist at behovet 

for tilknytning er medfødt, en drift. Uten 

sosial kontakt dør vi. Vi knytter oss til de 

nærmeste, og hvordan de forholder seg 

til oss preger oss og hvilke forventninger 

vi har både til oss selv og til andre. 

Barn lærer seg grovt sett tre tilknytningsstrategier 

gjennom samspillet: 

Den 1unnvikende. Denne strategien 

utvikles sannsynligvis i samspill 

med mødre som er følelsesmessig 

tilbaketrukne. De reagerer ofte 

ikke eller negativt når barnet 

gråter. Barnet lærer seg etter 

hvert å legge lokk på følelsene 

Foto: Matti Niemi / Gorilla / Samfoto 

sine. Dette er de barna som ofte blir 

«flinke» til å leke alene. De er reserverte, 

men som regel stabile, trofaste og 

pålitelige. 

Balansert 2tilknytning. Denne strategien 

utvikles i samspill med sensitive mødre. 

Barna søker trøst hos mor og får det. 

Barna blir trygge. Den balanserte tilknytningen 

preges av at barnet har tilgang 

til og balanse mellom fornuft og 

følelser. 

Ambivalent 3tilknytning. Strategien utvikles 

sannsynligvis i samspill med uforutsigbare 

mødre. Barna vet aldri hvordan 

mor vil reagere og blir ofte utagerende. 

De lager scener for å holde på morens 

oppmerksomhet. De har kontakt med 

følelsene sine, men de mangler forutsigbarhet 

og stabilitet. De kan imidlertid 

ofte være meget sjarmerende og underholdende. 

Idealene for hva som er ideell barneoppførsel 

endrer seg over tid. Opprinnelig 

trodde man at det var barna i den første 

kategorien som var de trygge, sier Trine 

Klette. 

Gjør som mor 

– Den grunnleggende tilknytningen 

skjer før den første bursdagen, og barnet 

har da lært en strategi som kan 

komme til å styre kommunikasjon og 

samspill resten av livet. Disse grunnleggende 

strategiene kommer særlig til 

uttrykk når vi er redde eller sterkt presset. 

Når vi for eksempel er sinte, hender 

det vi sier og gjør ting, for å oppdage 

at det egentlig er mor som snakker 

og handler. Selv om vi i avbalansert 

tilstand sier til oss selv at det skal vi i 

alle fall ikke gjøre. 

Trøst kan læres 

Heldigvis kan ting endres. Negativt samspill 

må ikke nødvendigvis overføres fra 

generasjon til generasjon. Mønstre kan 

brytes, og det er fordi mennesker har 

vilje. Trine Klette poengterer at vilje er 

viktig i samspillet. Trøst kan læres. 

– Vilje er livskjærlighet. Vi mangler 

kunnskap om hva kjærlighet egentlig 

handler om. Evig og konstant er forholdet 

mellom foreldre og barn, og kjærlighet 

gir vilje til å gi omsorg og trøst. Vi 

har mange valg og kan styre mye i for- 

hold til kjærlighet, og det er det viktig å 

få mer kunnskap om. Vi kan for eksempel 

lære oss å si til dem vi er glad i at vi 

er glad i dem. Jeg måtte selv lære å si 

det til datteren min, for jeg var ikke 

vant til at man sa det til hverandre da 

jeg var barn. Det har både med vilje og 

kunnskap å gjøre, sier Klette. 

Trine Klette har intervjuet 17 kvinner 

grundig om deres barndom, og hun skal 

sammenligne det som sies i intervjuene 

med videoopptakene av dem og deres 

ettåringer, for å se på sammenhenger 

mellom egen barndom og samspillet 

med barnet. Hun har mange spørsmål 

om trøst og trøst satt opp mot opplevelser 

av frykt. 

Da de filmet mor og barn, skulle mor gå 

ut av rommet og være borte et par 

minutter, for så å komme tilbake. Hvordan 

barnet reagerte og hvordan mor 

møtte barnet etterpå sier noe om 

omsorgsvilje og evne til trøst. – Noen 

ganger når barnet hulkende gikk mot 

moren, så vek hun bare unna, så barnet 

tumlet gråtende forbi. Det var trist å se 

på, sier Klette som forteller at i noen tilfeller 

fikk mødrene tilbud om hjelp. 

Viktig forebygging 

– Jeg føler meg av og til som en detektiv, 

eller en som legger et vanskelig puslespill. 

Det er et fantastisk redskap vi har 

fått gjennom tilknytningsteorien og 

dette materialet. Det er viktig å kunne 

være konkret slik at vi blir enda flinkere 

til å forebygge. Og dermed trygge barna 

og hjelpe familien, avslutter Trine Klette. 

Samspill - foreldre og barn 

– Jeg ville finne ut hva som skaper 

god omsorg og hva det handler om, 

sier forsker Trine Klette fra NOVA. 

Prosjektet, som er finansiert av 

N.K.S., skal være ferdig i desember. 

Forsker Trine Klette fra NOVA (Norsk institutt for oppvekst, 

velferd og aldring) fikk i år kr. 383.428,- til prosjektet «Mødre 

og barn. En studie av trøst og tilknytning over to generasjoner.» 

Prosjektet startet i 2001 og er beregnet ferdig innen 

utgangen av dette året. Prosjektet bygger blant annet på data 

fra det 10-årige prosjektet «Tilknytning og barns utvikling», 

som N.K.S. tidligere har støttet, og der Trine Klette jobbet som 

stipendiat under Kari Killèn. Nå intervjuer hun mødre om 

deres barndom og sammenligner intervjuene med hvordan 

mødrene samhandler med sine ett år gamle barn. 

Fredrikke 2-2005 13 

Foto: Kristin Reiten


Når maten styrer livet 



– Det verste er å være mor og ikke greie å gi barnet mitt oppmerksomhet 

fordi det eneste som står i hodet mitt er trening og spising. Det tok 

all min oppmerksomhet. Jeg ble deprimert og mistet livslysten. 

Det sier Lise-Lotte Lund Martens (25). 

(t.h. på bildet) Hun fikk spiseforstyrrelser 

da hun gikk gravid for fire år siden. Nå 

har hun vært på Modum i en måned. 

Lise-Lotte var ei aktiv idrettsjente, som 

trente fotball på høyt nivå. Da hun ble 

gravid skulle hun leve som vanlig. Hun 

trente mye, og etter hvert spiste hun 

mindre og mindre. Hun forteller at hun 

trodde hun hadde kontroll, men gradvis 

tok maten styringen. Hun oppdaget ikke 

hva som skjedde før det var for sent. 

Under graviditeten gikk hun ned 10 

kilo, men ingen slo alarm. 

Drømte om mat 

– Maten ble mer og mer viktig. Jeg 

tenkte på mat og drømte om mat. Jeg la 

meg tidlig fordi jeg var sulten og jeg 

trente to timer om dagen. 

I tiden etter at datteren var født og hun 

slet med anoreksi utdannet Lise-Lotte 

seg til sykepleier. 

– Som sykepleier og aktiv idrettsutøver, 

hadde jeg mye kunnskap om hvordan 

kroppen fungerer, men likevel klarte jeg 

ikke å gjøre noe med det, sier hun med 

et lite smil. 

Anoreksi i 26 år 

Merethe Haland (40) (t.v. på bildet) har 

hatt anoreksi siden hun var 14 år, og 

det er først det siste halvannet året hun 

har fått hjelp. På Modum har hun vært 

i fire måneder. 

– Jeg gikk til den samme legen i mange år, 

men hun spurte aldri hvordan jeg hadde 

det, og for å snakke om spiseproblemer 

må man ha en følelse av å bli sett. Det er 

jo ganske psykisk. Etter fastlegereformen 

fikk jeg en annen lege, og da skjedde det 

noe. Hvorfor jeg ikke byttet lege før? 

Hun var den eneste kvinnelige legen på 

hjemstedet mitt, og så har tiden gått. 

Livsstil 

– Spiseforstyrrelsen blir en livsstil. Det er 

en måte å kontrollere følelsene på. Når 

jeg kontrollerte maten og sulten, hadde 

jeg i alle fall kontroll over noe, forklarer 

Merethe. 

– Grunnen til at jeg fikk spiseforstyrrelsen 

tror jeg kan komme av at det skjedde 

mye samtidig i livet mitt. Jeg ble gravid 

og jeg mistet fotballen som hadde betydd 

veldig mye i livet, forteller Lise-Lotte. 

– Personalet her har store kunnskaper 

om spiseforstyrrelser. Etter å ha hatt spiseforstyrrelser 

i 26 år, er det kjempetøft 

å skulle gjøre noe med det, men jeg har 

god støtte fra samboeren min, sier 

Merethe, og Lise-Lotte legger til: – Alfa 

og omega er støtten hjemme. Jeg har det 

ti ganger verre nå enn da jeg var tynn. 

Dette er en vanskelig prosess, fordi det å 

spise innebærer samtidig å miste kontrollen. 

Egen verden 

– Jeg skjønner ikke hvordan du kunne 

leve med det så lenge, sier Lise-Lotte til 

Merethe. – Jeg har levd i min egen lille 

verden. Bak meg har jeg et ødelagt forhold. 

Det er fortvilet å være sammen 

med en med spiseforstyrrelser, for maten 

preger livet totalt. Det er vanskelig sosialt 

og det er vanskelig å forstå. Jeg 

skjønner at han gikk fra meg. Nå er jeg 

livredd for at datteren min skal få et problematisk 

forhold til mat. Jeg ønsker 

ikke at hun skal se glasset med Nutrilett 

på middagsbordet. Denne behandlingen 

tar jeg også for hennes skyld. 

Kroppsdressur døyver uro 

Hvordan går det med dem som har vært rammet av spiseforstyrrelser 

halve livet? Virker behandlingen? Blir de 

noen gang friske? 


Holdningen i hjelpeapparatet 

har vært at de som har hatt spiseforstyrrelser 

i mange år er 

uhelbredelige. På Modum Bad 

er det gjort erfaringer som sier 

at dette ikke er riktig, og der er 

det gjort studier som viser at 

3/4 av pasientene er friske eller 

merkbart bedre to år etter 

utskrivning. Nå skal overlege 

Øyvind Rø og stipendiat og 

psykolog Karianne Rasmussen 

Vrabel følge denne pasientgruppen 

videre i fem år etter innleggelsen 

på Modum Bad. Det er 

tidligere aldri gjort en tilsvarende 

studie i Norge. Og målet 

er: Å finne ut om hvor mange 

voksne med langvarige alvorlige 

spiseforstyrrelser som blir friske 

i løpet av en 5-6 års periode. De 

ønsker også å finne ut av 

sammenhengen mellom spiseforstyrrelser 

og personlighetsforstyrrelser. 

Spiseforstyrrelser over mange år 

har konsekvenser for det sosiale 

livet. Et liv med spiseforstyrrelser 

kan medføre ulike kroppslige 

problemer som beinskjørhet, 

tannskader, magesmerter, hjerteproblemer, 

skade på nervesystemet 

og hormonlidelser. Mange 

får depresjoner, sosial fobi, de 

kan bli engstelige, unnvikende 

og ustabile. 

Døyve uro 

Spiseforstyrrelser er en slags 

mestringsstrategi fordi noe oppleves 

vanskelig. Mange med 

anoreksi eller bulimi har en 

ubestemmelig uro som skal 

Spiseforstyrrelser 

døyves. Utgangspunket kan 

være en følelse av å være lite 

verdt, og det er vondt å ha den 

følelsen. Da kan det å dressere 

kroppen være en måte å håndtere 

disse følelsene, forteller 

Karianne Rasmussen Vrabel. 

– Rus fungerer noen ganger på 

samme måten. Rusproblemer 

har sammenheng med spiseforstyrrelser. 

Det er snakk om å 

kvitte seg med ubehag og 

bedøve indre tilstander, legger 

hun til. 

Den usynlige spiseforstyrrelsen 

Vi leser innimellom i aviser om 

anorektikeren som veide 34 

kilo og holdt på å dø. Det er 

sjelden vi leser om bulimikeren 

som mistet emaljen på tennene 

av å kaste opp flere ganger om 

dagen i flere år, men som ingen 

kunne se var syk for hun gikk 

ikke ned et eneste gram. Det er 

omtrent tre ganger så mange 

som lider av bulimi enn anoreksi, 

men anoreksi er synlig, 

bulimi er usynlig. Mange med 

bulimi har hatt dette som sin 

hemmelighet i mange år før de 

oppsøker hjelp. Å døyve vonde 

følelser ligger ofte i bunn hos 

begge, det bare arter seg ulikt. 

Det er mye felles symptomer for 

de som lider av anoreksi og 

bulimi. Bulimikeren klarer ikke 

la være å spise som anorektikeren. 

De kan spise store mengder 

mat på kort tid og kaster 

opp etterpå for å unngå å legge 

på seg. Det er større skam forbindet 

med bulimi. En bulimiker 

kalles noen ganger en mis- 

▼ 



Karianne Rasmussen Vrabel 

Øyvind Rø 


lykket anorektiker. En undersøkelse fra 

Nederland kom fram til at ca. 30% av 

anorektikere søker hjelp fra helsevesenet 

men bare 6% av bulimikere. 

Høna og egget 

Mange undersøkelser også ved Modum 

Bad har vist at personer med spiseforstyrrelser 

kan slite med ulike personlighetstrekk. 

Hvis man har personlighetstrekk 

som skaper betydelige problemer i 

hverdagen, kan man snakke om at en 

person har en personlighetsforstyrrelse. 

– Men i forhold til de som lider av spiseforstyrrelser 

er det ikke alltid godt å si 

hva som kommer først. Det er viktig å 

vite i forhold til behandlingen om personlighetsforstyrrelsen 

er et resultat av 

spiseforstyrrelsen eller omvendt. Noen 

ganger forsvinner personlighetsforstyrrelsen 

under behandlingen av spiseforstyrrelsen. 

Man kan si at personlighetsforstyrrelsen 

kan være en komplikasjon 

av spiseforstyrrelsen, men det er ikke 

alltid slik. Noen kan ha personlighetstrekk 

som disponerer for spiseforstyrrelse, 

forteller Øyvind Rø. 

– Labilt humør i oppveksten, å være spesielt 

perfeksjonistisk kan være slike personlighetstrekk. 

Mangel på selvfølelse er 

oftest et av de viktige problemene for 

pasienter med spiseforstyrrelser. Selvfølelse 

er noe grunnleggende man får i 

barndommen. Et barn som ikke opplever 

Overlege Øyvind Rø og stipendiat Karianne Rasmussen 

Vrabel ved Modum Bad har fått kr. 490 000,- fra Hovedstyrets 

fond til prosjektet «Langtids prospektiv forløpsstudie av 

voksne pasienter med alvorlige spiseforstyrrelser og personlighetsforstyrrelser» 

Av de som deltar i undersøkelsen hadde: 25% anoreksi, 50% 

bulimi og 25% en annen spiseforstyrrelse, som f.eks. overspising 

ved start av studien. 

De fleste med spiseforstyrrelser blir behandlet i poliklinikk og 

kommer ut av sine spiseforstyrrelser. Det er voksne med kronisk 

spiseforstyrrelser (gjennomsnittlig i 10 år), som får et tilbud 

på Modum Bad. Behandling poliklinisk på hjemstedet 

har ikke vært tilstrekkelig. 60 – 70% av dem som er innlagt 

på Modum med spiseforstyrrelser har vært utsatt for seksuelle 

overgrep av ulik alvorlighetsgrad. 

å bli elsket og rost for den han eller hun 

er, og hvis det er mye fokus på hvordan 

en ser ut og hvordan en presterer, kan 

utvikle manglende selvfølelse, sier 

Øyvind Rø. 

Det er et samspill av mange ulike faktorer 

som kan være årsak til at noen 

utvikler spiseforstyrrelser. For å forebygge 

spiseforstyrrelser er det viktig å 

hjelpe barn til å ha det bra. Øke selvfølelsen 

deres. Det er viktigere enn å informere 

om spiseforstyrrelser i skolen, 

mener Øyvind Rø. 

Behandlingen 

Behandlingen ved Modum Bad er symptomrettet 

det vil si at hovedmålsettingen 

er at pasientene må følge fire måltider 

pr. dag med et riktig sammensatt kosthold. 

I tillegg er det avgjørende at pasientene 

klarer å slutte med uhensiktsmessig 

slankeadferd. Pasientene får ulik 

grad av oppfølging rundt måltidene. 

Samtidig er det avgjørende at pasientene 

også lærer å håndtere følelser på en 

annen måte slik at de ikke bruker maten 

til å regulere indre spenninger eller uro. 

De har daglig terapeutisk gruppesamling 

hvor de snakker om hva som skjer og hva 

som kan gjøres videre. Noen av møtene 

er lagt rett etter måltidene. Å kaste opp 

blir vanskelig å få gjennomført da. I 

behandlingen inngår også individuelle 

samtaler med terapeut, undervisning, 

kostholdsrådgiving, fysisk trening og 

uttrykksterapi. En viktig del av behandlingen 

er også å møte likesinnede. 

Vakkert 

Modum ligger i utkanten av en luftig 

skog med høye trestammer og åpne jorder. 

Den gamle bygningen fra begynnelsen 

av 1900-tallet troner innerst på 

tunet og det er lite sykehuspreg. Innenfor 

hovedinngangen ligger en stor hotelllobby 

med resepsjonsdisk, sittegrupper, 

kunst og historiske bilder på veggene, 

lyskroner og aviser til salgs. 

– Jeg tror vakre omgivelser betyr noe, 

for det gjør at mennesker føler seg 

verdsatt. Undersøkelser fra sykehus viser 

at pasientene opplever kunst og estetiske 

omgivelser som en viktig del av behandlingen, 

avslutter Øyvind Rø. 

Lokal gründerbedrift fikk 

Gullriset 2005 

De ansatte i produksjonsbedriften Ullkorga kan selv bestemme når de 

kommer og går, så lenge stillingsandelen fylles opp i løpet av uka. Dermed 

kan de som har barn legge opp dagene etter skole- og barnehagetider. 

Det er grunnen til at Ullkorga i Rindal kommune i Møre og Romsdal 

stakk av med Gullriset 2005. 

Ullkorga er kanskje mest kjent for babyposen 

«Voksi» som vokser i takt med 

barnet, og som hjørnesteinsbedrift i Rindal 

er bedriften en viktig opprettholder 

av kvinnelige arbeidsplasser i dette distriktet. 

Lokal gründer 

Bodil Korshamn er gründeren som 

startet Ullkorga i 1985. I dag har bedriften 

20 ansatte og omsatte i 2004 for 11 

millioner kroner. «En svært vesentlig 

grunn til at vi kvinner trives så godt i 

Ullkorga, er at firmaets gründer, eier og 

daglig leder, Bodil Korshamn, alltid legger 

til rette for at alle ansatte skal få 

hverdagen til å gå opp med jobb og 

familie», står det i det innsendte forslaget 

til Gullriskandidater 2005. 

Høster mye lovord 

Ullkorga har høstet mange lovord og 

mottatt flere priser. Blant annet er Bodil 

Korshamn og Ullkorga blitt beæret med 

Merke for god design, Møre og Romsdal 

Fylkeskommunes likestillingspris, Land- 

Gullriset ble annonsert på NRK 

Nitimen lørsdag 5. februar. Her er 

leder i Ullkorga Bodil Korshamn 

flankert av programleder Synnøve 

Svabø (t.v.) og informasjonssjef i 

N.K.S. Mie Skarpaas. 

▼ 


▼ 

bruksdepartementets jubileumspris 

og altså nå sist, Gullriset for familievennlig 

arbeidsplass. Til ukebladet 

KK sier Bodil Korshamn at det 

er hyggelig med priser og utmerkelser, 

selv om det ikke er det som 

teller i hverdagen. – Men akkurat 

denne vi får nå synes jeg er gjev, 

fordi det var de ansatte som nominerte 

bedriften. 

Gullriset er Norske Kvinners Sanitetsforenings 

egen pris og deles ut 

til bedrifter som viser «omsorg i 

praksis» gjennom å tilrettelegge 

for arbeidende småbarnsforeldre. 

Mange foreldre føler ofte at de står 

i helspenn mellom familie, barn, 

arbeid og arbeidsgiver. 

Barn – et felles ansvar 

– Arbeidsgivere har varierende forståelse 

for barnehagens stengetid 

eller det faktum at barn blir syke. 

For at kvinner både skal kunne 

delta i samfunnslivet og føde barn, 

er det ikke utelukkende kvinnenes 

private ansvar at barna skal ivaretas. 

Det må også legges til rette fra 

arbeidsgivernes side, sier generalsekretær 

Lillian Vilnes i N.K.S. 

AFJ forlaget, som blant annet gir 

ut KK, fikk Gullriset 2004 først og 

fremst for ordningen med egen 

barnepleier. I år har N.K.S. fått KK 

med på laget, som sammen med 

likestillingsdirektør Long Litt 

Woon, og årets forretningskvinne 

2004, Hilde Midthjell, utgjør 

juryen. 

VEGEBOM 

Natursalve 

Dette er ikke 

mirakelsalver 

- det bare 

virker sånn! 

Vegebom Natursalve ble utforsket og skapt 

av Dr. Miot (som forsket sammen med 

Louis Pasteur). Universalmiddelet har bevist 

sine lindrende og helende egenskaper i 

over 60 år. Salven er basert kun på planteekstrakter 

og har mange ulike bruksområder. 

Vegebom-salvene fremstilles etter 

regelverket til franske myndigheter og er 

godkjent for salg i EU og EØS. Det er bare 

en måte å bli overbevist om egenskapene: 

PRØV SELV! 


Selges gjennom helsekost- Selges gjennom 

forretninger og www.vegebom.no 

helsekostforretninger. 

VEGEBOM Natursalve virker mot: 

• Tørr, sår og sprukken hud 

• Muskel- og leddsmerter 

• Insektstikk og kløe 

• Ømme føtter 

• Kutt og sår, inkl. brannsår 

• Solbrenthet 

- og en lang rekke andre 

plager og småskader! 

VEGEBOM Hudkrem for å bevare 

hudens mykhet og vitalitet 

Importør: EIK A.S. Importør: Beddingen EIK 8, AS, 0250 Ole Oslo Deviksvei Tlf.: 21 30 4, 60 0666 80 Oslo 

Fax: 21 30 60 61 

Gullrisvinner i praksis 

– Da jeg leste om kåringen av Norges mest familievennlige 

arbeidsplass tenkte jeg umiddelbart 

på min egen arbeidsgiver, Ullkorga AS, skrev 

Grethe Loe Ensrud i sitt forslag til Gullriset 2005. 


Grethe jobber som salgs- og markedsleder 

i Ullkorga. Hun har 100% hjemmekontor, 

bor i Asker mens Ullkorga holder 

til i Møre og Romsdal. – Det er veldig 

praktisk at jeg bor på Østlandet, 

siden hovedvekten av markedet ligger 

her. Jeg legger opp til reising selv, og 

inn imellom er jeg på møte i Rindal på 

bedriften, sier hun. 

Ullkorga er en spesiell fabrikk som ser ut 

som en stor hytte i skogen med trevegger, 

smårutete vinduer og blomstrete gardiner. 

Grethe begynte i Ullkorga i juli 2003. 

– En måned etterpå ble jeg gravid. Da 

dette ble kjent på arbeidsplassen fikk jeg 

blomster på døren av Bodil, arbeidsgiveren 

min. Selv om jeg visste at det ville 

bli mye ekstrajobb for henne, var det 

bare lykkeønskinger å få, og jeg ble oppfordret 

til å ta full svangerskapspermisjon. 

Egentlig burde det være akkurat 

slik i arbeidslivet, men jeg ble likevel så 

gledelig overrasket, smiler Grethe. 

Er du gravid? 

Når man ansetter folk er det ikke lov å 

spørre om den som søker jobben er gravid 

eller har tenkt å bli det. Men å 

befinne seg på midten av gjennomsnittsalderen 

for førstegangsfødende gjør det 

ikke enklere å få jobb, er Grethes erfaring. 

– Jeg hadde sagt opp en jobb i 

Stokke Gruppen for å reise, og da jeg 

kom tilbake som 30-åring og skulle søke 

jobber fikk jeg alltid spørsmålet: «Du er 

30 år, har samboer. Hva med barn?» Det 

skjedde hver gang, og jeg har venninner 

på samme alder som har fått samme 

spørsmål på jobbintervju. En arbeidsgiver 

sa til og med: «Vi ser at du skal gifte 

deg. Ta kontakt når du er ferdig med 

småbarn.» 

Da Grethe ble intervjuet for stillingen i 

Ullkorga var ikke det spørsmålet oppe, 

men Bodil Korshamn sa siden til Grethe 

at hun ville ha henne i jobben. At hun 

ville ha barn, gikk hun ut i fra. 

– Det er en solskinnshistorie, og det er 

synd at det er en solskinnshistorie, for 

egentlig burde det være en selvfølge, sier 

Grethe. 

Jobber når det passer 

Vi møtte Grethe Loe Ensrud på kafé på 

hennes siste dag i svangerskapspermisjon. 

Lille Brage ble født 14. mai 2004, 

og Grethe har hatt svangerskapspermisjon 

fram til nå. 

– Det er fordeler og ulemper med å ha 

100% hjemmekontor. Det er stor fleksibilitet. 

Ulempen er at det er lett å jobbe 

for mye. Jeg er på jobb hele tida. De 

som har kolleger i nærheten, tar en prat 

i korridoren, spiser lunsj sammen. Jeg 

har ingen kolleger som bryter av, så jeg 

må lære meg å ta pauser selv. Det kan 

være ensomt. Fordelen er at jeg jobber 

veldig effektivt her hjemme. Man kan 

rådføre seg og diskutere problemer og 

lære mye av kolleger, men jeg slipper 

pendling, det er fleksibelt, jeg jobber 

mer og jeg jobber mer intenst, oppsummerer 

Grethe. 

Grense mellom arbeid og fritid 

Noen ganger kan jeg om kvelden si til 

mannen min: «Jeg skal bare sjekke 

noe». Så går jeg inn på kontoret og blir 

der et par timer. Da er det bra at mannen 

min er litt streng og spør hvor det 

blir av meg. En fare med denne måten å 

jobbe på, er at grensene mellom arbeid 

og fritid blir visket ut og det er lettere å 

bli utbrent. 

– Vi jenter er også ofte feilaktig pliktoppfyllende, 

og i en sånn jobb som jeg har 

så blir det mer å gjøre jo mer du gjør. 

Det er gøy å jobbe, men man må bremse 

og det er viktig å ha fritid. Jeg tror jeg 

blir flinkere til å bremse nå som jeg har 

et lite barn, smiler Grethe Loe Ensrud. 

– Så lenge jeg har mobil og min 

bærbare pc, så kan jeg jobbe når 

som helst og hvor som helst. 

Grethe Loe Ensrud i Ullkorga er 

fornøyd med fleksibiliteten det gir å 

bestemme over sin egen arbeidstid. 


Sanitetskvinner 

møter verden 

Det er omtrent 40 millioner flyktninger i verden. I år tar Norge i mot 1000 

overføringsflyktninger. 400 kommer fra Burma. 

Tekst: Kristina Førde Sæveraas og 

Ingrid Holst Sollie 


Mange har flyktet fra krig, andre fra politisk 

eller annen form for undertrykkelse. 

Noen kriger rammer alle i et område, 

andre steder er det personer med en spesiell 

etnisk bakgrunn eller politisk tilhørighet 

som utsettes for overgrep. 

Nye flyktninger 

En ny flyktningegruppe i Norge er 

mennesker fra Burma. UDI (Utlendingsdirektoratet) 

har bedt N.K.S. spesielt 

om å delta, så deres møte med dette 

kalde landet blir minst mulig vanskelig. 

Snakkegrupper er noe lokalforeninger 

har begynt å gjennomføre flere steder. 

Det vil si at norske og utenlandske 

Sentrale begrep 

Asylsøker – Person som på egen hånd og uanmeldt ber myndighetene 

i Norge om beskyttelse og anerkjennelse som flyktning. 

Personen kalles asylsøker inntil søknaden er avgjort. 

Overføringsflyktning – (kvoteflyktning – FN-flyktning). Får 

komme til Norge etter et organisert uttak av UDI og FNs 

Høykommissær for flyktninger (UNHCR). Den årlige kvoten 

fastsettes av Stortinget. 

Flyktning – I dagligtale brukes begrepet om en person på flukt 

fra for eksempel krig, borgerkrig eller menneskerettighetsovergrep. 

Definert i FNs flyktningkonvensjon som en person 

som med rette frykter forfølgelse på grunn av sin rase, religion, 

nasjonalitet, politiske overbevisning eller tilhørighet til 

en spesiell sosial gruppe. 

Norske kommuner som skal bosette flyktninger fra Burma 

Spydeberg, Bærum, Asker, Sørum, Lørenskog, Skedsmo, Gjerdrum, 

Oslo, Hamar, Lillehammer, Gjøvik, Drammen, Bamble, 

Kragerø, Nome, Bø i Telemark, Risør, Grimstad, Tvedestrand, 

Froland, Åmli, Evje og Hornnes, Bygland, Flekkefjord, Songdalen, 

Åseral, Kvinesdal, Eigersund, Sandnes, Stavanger, 

Lund, Time, Bergen, Askøy, Trondheim, Stjørdal. 

kvinner møtes og gjør noe sammen. 

Pratingen over en aktivitet gjør det lettere 

for damene å lære språket samtidig 

som begge parter lærer om hverandres 

kultur. 

Et klart JA 

På Landsdekkende seminar i Mo i Rana 

sa sanitetskvinnene et rungende JA til å 

være med på integreringsarbeidet. Forskning 

viser at integrering fremmer lojalitet 

til det samfunnet folk bor i. Integrering 

er både kriminalitets- og terrorforebyggende. 

Å gå via kvinnene, er en suksessfaktor, 

fordi integrering av kvinner 

påvirker hele familien, og særlig barna. 

Som kvinneorganisasjon står N.K.S. i en 

særstilling når det gjelder å lage nettverk 

på tvers av kulturene. 

Jerngrep over Burma 

Burma har 135 ulike folkegrupper. 

Mange minoriteter opplever alvorlig diskriminering 

av egen kultur og religion. 

Ledelsen i landet er svært nasjonalistiske, 

og selv om hver folkegruppe har 

sitt eget språk, er burmesisk det eneste 

språket det undervises i. Landet har 

ingen frie medier, og buddhisme er 

eneste tillatte religion. 

Ulike geriljagrupper opererer i landet, og 

militærjuntaen bruker sterke virkemidler 

for å slå ned på dem, noe sivilbefolkningen 

lider under. De blir utsatt for tortur, 

seksuelle overgrep og stadige tvangsflyttinger. 

Militæret benytter også ofte 

sivile som bærere og til tvangsarbeid. I 

tillegg brukes ofte sivile som «minesveipere», 

der de sendes foran militæret ut 

på minebelagte områder. 

På grunn av styresettet mottar landet lite 

bistand og opplever boikott fra flere 

land, deriblant USA. 1 av 4 burmesere 

lever under fattigdomsgrensen, og nes- 

Foto: Curt Carnemark / Mira / Samfoto 

ten halvparten av alle barn er underernærte. 

Sykehusvesenet fungerer ikke. 

1 av 10 barn dør før fylte 5 år, og bare 1 

av 3 fullfører grunnskolen. Landet har 

store naturressurser, men ingen mulighet 

til å utnytte dem. 

Frihet må læres 

– De som kommer til Norge flykter fra 

krig og fattigdom og kommer fordi de 

ønsker fred og sikkerhet. Flyktningene 

har ofte høye forventninger, men opplever 

et kraftig kultursjokk når de kommer 

hit, sier William Paintsil fra Ghana. 

– De fleste flyktningene har aldri opplevd 

frihet. De er ikke vant til å ta valg, 

men å bli straffet for politiske meninger. 

I Norge har man hele tiden mange valg, 

og man kan mene det man vil. Det er 

viktig å huske at frihet må læres, fortsetter 

Camilla Buzzi. Buzzi og Paintsil er 

begge tilknyttet den norske avdelingen 

av IOM. IOM står for International Organization 

for Migration og er et program 

som retter seg mot overføringsflyktninger. 

IOM har inngått en avtale med 

UDI om integrering og bosetting av 

flyktninger i norske kommuner. 

Brutt ned 

– Siden voldtekt og tortur blir brukt som 

våpen i krig, med det formål å bryte 

menneskene ned, trenger mange en 

mulighet til å få bygge seg opp igjen. 

Mange er preget av negativt stress og 

lider av begynnende depresjoner. For 

disse menneskene er det ikke alltid nødvendig 

med profesjonell hjelp. Følelsen 

av å tilhøre en gruppe, å være i aktivitet 

vil hjelpe mye. I mange tilfeller tar det 

lang tid før flyktninger får begynne på 

norskkurs, og de blir sittende hjemme. I 

løpet av de første seks månedene i Norge 

bør de få mulighet til å være i aktivitet, 

lære norsk eller til og med komme i 

arbeid, ellers vil de kunne oppleve store 

problemer, sier Melinda Ashley Meyer, 

psykolog ved Nasjonalt kunnskapssenter 

om Vold og Traumatisk Stress. 

Og her er oppfordringen til sanitetskvinner 

fra UDI og den norske avdelingen 

av IOM (Cultural Orientation): 

Ta kontakt med flyktningekonsulenten 

i kommunen. De har oversikt over 

behov og hvilke tiltak som allerede er 

satt i gang. Kanskje har ingen tenkt på 

kvinnene. 

Mor og barn fra Bugan i Burma, 

som offisielt heter Myanmar. Barnet 

er malt i ansiktet som beskyttelse 

mot solen. 


Foto:Arne Walderhaug/ Samfoto 

Burmesere er stolte over eget land og egen kultur. Mange 

vil framheve religion, språk, klesdrakt og væremåte når de 

skal beskrive seg selv. Burma er et land som har vært holdt i 

isolasjon fra omverdenen i flere tiår, og det setter sitt preg 

på både folket og landet. 


Aung San Suu Kyi 

Nobelprisvinner og opposisjonsleder 

Aung San Suu Kyi vant Burmas første 

frie valg, men militærjuntaen lot henne 

ikke styre. Mange burmesere er stolte 

over at Aung San Suu Kyi, som har levd 

store deler av sitt liv utenlands, har 

beholdt sitt burmesiske statsborgerskap, 

kler seg som kvinner i Burma og snakker 

flytende burmesisk. 

En kvinne av Chan-folket som bor 

i grenseområdet mot Thailand. 

Å forstå en 

burmeser 

Fiskesuppe til frokost 

Å lage mat for et fellesskap er en viktig 

del av burmesisk gjestfrihet. Burmesiske 

matretter kan minne om både indisk og 

kinesisk kjøkken. Ris utgjør grunnkosten 

for folk flest, og spises sammen med 

ulike småretter. Typiske matretter i 

Burma er fiskesuppen mohinga, som 

mange burmesere spiser til frokost. Til 

maten drikkes det gjerne te. Enten en 

enkel grønn te, eller en søt og tykk 

drikk laget på svart te, melk og sukker. 

Tehuset er en vanlig møteplass for burmesere. 

Mange burmesere setter pris på 

den gode samtalen og evnen til å leke 

med språket gjennom ordspill. I et samfunn 

preget av undertrykking og ufrihet, 

gir ordspillene en mulighet til å uttrykke 

det som ikke kan sies med rene ord. 

Flertallet er buddhister 

Burma er de gyldne pagoders 

hjemland, og buddhismen er 

religion for det store flertallet 

av burmesere. Et husalter med 

en skulptur eller et bilde av 

Buddha, eller en høyt respektert 

munk, er å finne i svært 

mange buddhistiske hjem. 

Meditasjon og å ofre røkelse, 

blomster, vann og frukt er viktige 

religiøse handlinger. De 

fleste menn går også i kloster 

flere ganger i livet, for en kortere 

eller lengre periode. 

Mange burmesere sverger til 

astrologi for å vite hvordan 

livet vil fare med dem. Et astrologisk 

kart blir tegnet opp for 

barna når de blir født. 

Ikke etternavn 

Fødselsdato er ikke så viktig for 

mange burmesere. Til gjengjeld 

er ukedagen man er født på 

vesentlig. Burmesere flest har 

ikke etternavn, man skiller 

mellom personer med samme 

fornavn ved å bruke ulike kallenavn. 

Enkelte personlige egenskaper 

kan også forklares 

gjennom fødselsdagen. 

Tape ansikt 

Det burmesiske smilet er ofte et tegn 

på vennskap. Det kan også dekke over 

forlegenhet. For burmesere er det viktig 

å ikke tape ansikt eller stille andre i 

forlegenhet, noe som er knyttet til en 

følelse av ekstrem sjenanse. Dette kaller 

burmesere «Anadhe». «Anadhe» 

tilsier at man skal være svært forsiktig 

med å legge byrder på andre og være 

til bryderi. En burmeser kan strekke 

seg langt for å leve opp til en forespørsel, 

og et ja på en henvendelse betyr 

ikke alltid ja – å si nei kan være svært 

vanskelig for mange og en kilde til 

«anadhe». 

Antydningens kunst 

Burmesisk kultur handler ikke om et 

kroppsspråk preget av de store faktene, 

hevede røster eller skarpe stemmer. Idealet 

er den kontrollerte atferden preget av 

indre ro. I stedet tolker man de små tegnene 

og dyrker antydningens kunst. Mye 

kan gjøres til gjenstand for fortolkninger. 

Sosial rang og alder er viktig for burmesere 

flest. Man skal vise respekt for de 

eldre, de av høyere rang, munker og 

andre religiøse ledere. Respekt vises ved å 

sette titler foran fornavnene. Å bruke fornavnet 

alene ville være uhøflig. 

Å gi en gave til en burmeser 

Burmesere setter pris på både å gi og 

motta gaver. Men bli ikke overrasket om 

gaven blir lagt bort uten at den blir 

åpnet. Eller kanskje gitt videre. Det er 

ikke et tegn på at gaven ikke ble verdsatt. 

Tvert imot. Å kaste seg over en gave ville 

blitt sett på som et tegn på grådighet. 

Kvinners stilling 

Burmesiske kvinner har tilsynelatende 

høy grad av frihet. De studerer, arbeider 

og har sine fritidsaktiviteter utenfor 

hjemmet. Markedsplassen er en typisk 

kvinnearbeidsplass. Kvinnene har 

hovedansvaret for familien og barna. 

Mens mennene skal sikre familiens inntekter, 

tar kvinnene hånd om lønningsposen 

og sørger for at familiens behov 

blir dekket. Men det er begrensninger i 

kvinnerollen. Begrensningene er knyttet 

til den buddhistiske forestillingen om at 

kun menn kan nå en tilstand av Nirvana. 

Kvinner må først gjenfødes som 

menn. Videre har menn en egen kraft 

som sikrer deres manndom og styrke, 

kalt «pon». Nærkontakt med enkelte av 

kvinners eiendeler kan svekke «pon». 

Derfor vasker man ikke menn og kvinners 

klær sammen. Kvinnene må ta 

mange slike hensyn. 

Barn har stor frihet i oppveksten. Sett 

med norske øyne kan det virke som de 

skjemmes bort. Men det får en brå slutt 

i puberteten når guttene går i kloster, og 

jentene må ta sin del av husholdningsansvaret 

i hjemmet. 

Arrangerte ekteskap 

Arrangerte ekteskap er vanlig i Burma. 

Det er heller ikke uvanlig at et ungt par 

som ønsker å gifte seg, og ikke får foreldrenes 

tilslutning, drar av gårde og gifter 

seg på egen hånd. Da har slektene få 

andre muligheter enn å godta det som 

har skjedd når de unge kommer hjem. 

Kilder: 

IOM (International Organisation for Migration) – Camilla Buzzi 

Aung San Suu Kyi: «Freedom from fear». Penguin Books 1991/1995 

Peter Harvey: «An Introduction to Buddhism.Teachings, History and 

Practices». Cambridge University Press 1990. 

Mi Mi Khaing: «The World of Burmese Women». Zed Books Ltd. 1984 

Saw Myat Yin: «Culture Shock Myanmar.A Guide to Customs and Etiquette».Times 

Edition 1994. 


Foto: Sarpsborg kommune 

Samarbeidsavtale om 

beredskap i Sarpsborg 

Med flodbølgekatastrofen i Asia fikk vi en påminner om hvor viktig kriseberedskap er. 

Naturkatastrofer og ulykker gjør lokalsamfunn sårbare, og mange skjerper beredskapen lokalt. 

Ordfører Jan O. Engesmyhr sammen med representanter 

fra Søndre Skjeberg, Ullerøy, Skjeberg 

og Sarpsborg sanitetsforeninger. 

Tekst: Kristin Reiten 


I et års tid har man i Søndre Skjeberg, 

Ullerøy, Skjeberg og Sarpsborg 

sanitetsforeninger jobbet jevnt og 

trutt med planlegging og kursing av 

en omsorgsberedskapsgruppe, og nå 

er avtalen med Sarpsborg kommune 

i boks. 

Hus, mat og omsorg 

Gjennom avtalen tilbys Sarpsborgsamfunnet 

ni medhjelpere ved 

større ulykker, kriser og katastrofer. 

Disse kan være på plass innen to 

timer fra innkallingstidspunktet. 

Gruppen påtar seg et sett med oppgaver: 

mottak for pårørende, matservering, 

hjelp til telefonkontakt 

med pårørende, skjerming og støtte 

til uskadde og pårørende, pass av 

mindreårige barn og forpleining av 

hjelpepersonell. Ikke minst kan de 

fire sanitetsforeningene stille med 

hus og lokaler. 

N.K.S.’ beredskapskontakt i Østfold, 

Gunn Myrhvold, beskriver samarbeidet 

med kommunen og kommunens 

krise- og beredskapsteam som 

veldig godt. – Vi har fått ros for et 

veldig profesjonelt og ryddig arbeid. 

Framover vil vi fortsette og jobbe 

som før, med temamøter og kursing. 

Forhåpentligvis vil det også bli 

muligheter for å delta på nye 

øvelser, sier hun. 

Langvarig forberedelse 

Myhrvold har vært primus motor i 

arbeidet som ble satt i gang i 

februar 2004. Det har vært arrangert 

månedlige temamøter med 

eksterne foredragsholdere. Varaordføreren 

i Sarpsborg har fortalt om 

kommunens beredskapsarbeid, man 

har hatt førstehjelpskurs, brannteorikurs 

med Sivilforsvaret og knyttet 

til seg to veiledere fra kommunens 

kriseteam. 

I oktober 2004 deltok gruppen i en 

stor øvelse i Rygge, sammen med 

alle redningsinstansene. – I en krisesituasjon 

er det viktig å være 

trygge på hverandre og hverandres 

reaksjoner, og øvelsen beviste at 

gruppen fungerte veldig godt sammen, 

forteller Gunn Myhrvold. 

På kommando 

Beredskap er et av N.K.S. hovedsatsingsområder. 

Gjennom Sanitetsforeningens 

Omsorgsberedskap er 

målet å danne beredskapsgrupper 

som skal yte omsorg i forbindelse 

med håndtering av ulykker, kriser 

og katastrofer, «på kommando» og 

i et forpliktende samarbeid med 

andre. 

Østfold er en av fem fylker hvor 

N.K.S. har satt i gang prøveprosjekt. 

31. januar skrev ordfører i Sarpsborg, 

Jan O. Engesmyr, under avtalen med 

de fire sanitetsforeningene. 

Annonseside

– Jeg tror med sikkerhet jeg kan snakke 

på vegne av alle når jeg sier at den 

kompetanse de har tilført oss har vært 

av uvurdelig betydning. 

Det er vurderingen overstyrmann 

på hurtigruteskipet M/S Polarlys, 

Terje Syrstad, gir etter fem års samarbeid 

med N.K.S. 

Beredskapsprosjekt på Hutigruta 

N.K.S. har siden 1999 assistert 

TFDS (Troms Fylkes Dampskipselskap) 

om prosedyrene ved sykdom 

om bord, om opplæring av personalet 

og om å holde medisinskap og 

sykestue (hospitalet) oversiktlig og i 

stand på de fem hurtigruteskipene 

Polarlys, Nordlys, Kong Harald, 

Midnatsol og Trollfjord. Samarbeidet 

ble vedtatt som et prøveprosjekt 

fram til 2005, der tre spesialsykepleiere, 

med operasjonssykepleier 

Bjørg Brinchmann (tidligere medlem 

av sentralstyret, nå leder i 

NOF) i spissen, står for det praktiske 

i samarbeid med de fem hurtigrutene 

som eies av TFDS. 

I evalueringen skriver Terje Syrstad 

på vegne av Troms Fylkes Dampskipselskap: 

«Hospitalet og deri regnet 

medisinbeholdning var på våre 

skip for det meste ganske så uover- 


Beredskap 

siktlig helt til avdelingen i Bodø 

(Bjørg Brinchmann red.anm) nesten 

kom dalende ned som en «reddende 

engel». Starten på det hele var ikke 

påtrengende, men i beskjedne ordelag 

lagt fram som et tilbud til våre 

skip i TFDS. (…) den kompetanse 

disse tre har tilført oss har så langt 

vært av uvurdelig betydning. 

På sin fritid har de bistått skipene 

med opplæring i hjerte- og lungeredning 

og annen pasientbehandling. 

(...) Jeg håper og tror vi fortsatt 

kan ha det fine samarbeidet 

med Norske Kvinners Sanitetsfor- 

på Hurtigruta 

Hurtigruta Nordlys til kai i Bodø en juninatt. 

Foto: Ingrid Holst Sollie 

ening og retter med dette en takk til 

hele organisasjonen.» 

– I det femte året er det stadig utvikling 

av arbeidet i form av nye tiltak. 

Tiltakene kommer i stand på bakgrunn 

av samtaler vi har med mannskapet 

og vi prater med både offiserer, 

personalet i byssa og rengjøringspersonellet. 

Det er en glede å samarbeide 

med mannskapet om bord i 

alle skipene, sier primus motor i prosjektet 

Bjørg Brinchmann, som legger 

vekt på å profilere N.K.S. ved 

skilt om bord, skrivepapir og at de 

arbeider i t-skjorter med kløver på. 

Beredskapsarbeidet på Hurtigruta: 

• Kurs i hjerte- lungeredning og trening i bruk av hjertestarter 

• Holde hospitalet i orden og etterse utstyr og medisiner 

• Redigere undervisningspermer 

• Undervise i forskjellige prosedyrer i forhold til hygiene, blodsmitte, 

stell av døde, gi medisiner, sette sprøyter, sy sår, vaksinere 

utsatte personer om bord og sette urinkateter i akutte 

sitasjoner 

• Gå gjennom akutte situasjoner i forbindelse med infarkt, slag, 

sukkersyke, overdoser og sterke smerter ved ulykker 

Fylkesårsmøter 2005 

30. april Oslo Vertskap: Blindern og Vinderen sanitetsforening 

21. – 22. mai Telemark på Notodden Vertskap: Årlifoss/Grønvollfoss sanitetsforening 

27. – 28. mai Nord-Trøndelag på Snåsa Vertskap: Snåsa sanitetsforening 

28. mai Østfold i Trømborg Vertskap: Melleby sanitetsforening 

28. mai Buskerud på Hønefoss Vertskap: Hønefoss og Stranden sanitetsforeninger 

28. – 29. mai Finnmark på Sørøya Vertskap: Hasvik og Breivikbotn sanitetsforeninger 

28. – 29. mai Hedmark på Savalen Vertskap: Tynset sanitetsforening 

3. – 5. juni Nordland i Mo i Rana Vertskap: Mo sanitetsforening 

4. juni Akershus i Asker Vertskap: Eiksmarka og Holmen sanitetsforeninger 

4. juni Vest-Agder i Mandal Vertskap: Mandal sanitetsforening 

4. – 5. juni Oppland i Ringebu Vertskap: Ringebu sanitetsforening 

4. – 5. juni Hordaland i Vossestrand Vertskap: Vossestrand helselag 

4. – 5. juni Sør-Trøndelag i Trondheim Vertskap: Trondhjem sanitetsforening 

4. – 5. juni Møre og Romsdal i Fosnavåg Vertskap: Herøy sanitetsforening 

10. – 12. juni Sogn og Fjordane i Bryggja Vertskap: Bryggja sanitetsforening 

11. juni Vestfold i Svarstad Vertskap: Berg, Hem, Kroken Svarstad sanitetsforeninger 

11. juni Aust-Agder i Arendal Vertskap: Arendal sanitetsforening 

11. – 12. juni Rogaland i Haugesund Vertskap: Norheim og Kolnes sanitetsforeninger 

18. – 19. juni Troms i Malangen Vertskap: Kjølstad og Kvitnes sanitetsforeninger

Rabia Bibi og Bjarne 

Steen konsentrert 

over hauger med 

bilblomstdeler. 

Bilblomsten 

får hjulene til å gå rundt 

100 000 bilblomster skal være ferdig montert og pakket til 1. april. Da Fredrikke besøkte 

Pensjonistbedriften i februar, var allerede 30 000 ferdig pakket. 


Pensjonistbedriften er en bitte liten, vernet 

bedrift som holder til i to rom på 

Grünerløkka i Oslo. Der jobber seks personer 

med å montere bilblomstene som 

selges av N.K.S. og Nasjonalforeningen 

for folkehelsen. 

Hauger med blomster 

Et slitt skilt på døren forteller at jeg har 

kommet til rett plass. Her sitter Bjarne 

Steen, Rabia Bibi, Eline Stenberg og Ester 

Holt med hauger av bilblomster foran seg 

på bordet. Oppetter veggene står esker 

med ferdig monterte blomster og på bordene 

ligger delene. De røde kronbladene 

for seg, den blå knoppen, en hvit krans, 

ståltråd og dobbeltsidig teip for å feste den 

på støtfangeren på bilen. 

– Neste gang vi bestiller, skal vi ha en 

bedre teip. Det lønner seg ikke alltid og 

spare og kjøpe billig med dårlig utstyr, 

sier Ester og viser fram sine såre finger- 

Styreleder Bjørg Børretsen og 

leder Ester Holt diskuterer 

bedriftens framtid over en 

kaffekopp. 

tupper og en saks som klistrer seg sammen. 

Så ler alle sammen hjertelig. Det 

er en sosial arbeidsplass der praten går 

mens bilblomstene pakkes. 

Noe å gå til 

Ester Holt er leder for arbeidsstokken. 

Hun er pensjonist, men klarer ikke sitte 

hjemme. – Da jeg gikk av med pensjon 

gledet jeg meg til å ha litt fri, men etter 

to måneder var det nok. Nå er jeg glad 

for å ha denne jobben å gå til. Jeg vet 

ikke hva jeg skulle gjort hvis jeg ikke 

hadde denne jobben å gå til. 

Elina Stenberg er ny på arbeidslaget. 

Hun er rekruttert fra Grünerløkka eldresenter, 

der hun jobber frivillig på kjøkkenet. 

– Det er veldig koselig å jobbe frivillig, 

men jeg trenger å ha en liten jobb 

i tillegg. Størrelsen på lønna er ikke så 

viktig. Det som er viktig er å merke at 

det er behov for en, sier hun. 

Økonomisk uavhengig 

Rabia Bibi er fra Pakistan og har bodd 

30 år i Norge. Hun er også rekruttert fra 

eldresenteret der de pakistanske kvinnene 

møtes fast hver torsdag. Hun blander 

seg ikke like mye i samtalen, men 

nikker og smiler mye. 

– Norsken din har blitt mye bedre den 

siste tiden, kommenterer Bjørg Børretsen 

som er innom fra det lokale helselaget. 

Hun representerer Nasjonalforeningen og 

er ansvarlig for driften. Hun forteller at 

de jobber med å bli økonomisk uavhengig. 

I tillegg til bilblomsten har de et 

oppdrag til. De pakker medisiner, men de 

trenger mer å gjøre. Den økonomiske 

støtten fra kommunen for å drive en vernet 

arbeidsplass, sluttet å komme i 2001 

da avdeling for funksjonshemmede i 

bydelen ble lagt ned. Etter det har det 

vært smalhans for den lille bedriften. De 

er helt avhengig av å få oppdrag. De har 

flyttet flere ganger, hver gang husleia har 

blitt for høy. Nå holder Pensjonistbedriften 

til i billige lokaler, men dårlig økonomi 

og faren for å måtte legge ned 

henger stadig over dem. 

Prøv bensinstasjonene 

Jo flere bilblomster som selges i Norges 

land, jo bedre for Pensjonistbedriften og 

alle gode tiltak som får tilskudd fra salget. 

Jeg har de senere årene ofte lett 

etter maiblomster å feste på bilen. Da 

jeg var barn på 70-tallet hadde vi alltid 

bilblomst på støtfangeren. Det var et sik- 

kert vårtegn, men etter at jeg selv ble 

voksen og bileier, har jeg lett forgjeves. 

– Kanskje den lokale bensinstasjonen 

eller andre steder som driver med bilpleie 

kunne tenke seg å selge bilblomsten, 

foreslår Anne Berit Breisjøberget 

fra Forretningskontoret for Nasjonalforeningen 

og Sanitetsforeningen. Hun er 

ansvarlig for maiblomsten og oppfordrer 

sanitetskvinnene til å prøve nye veier for 

å selge blomstene. 

Maiblomsten 

Det er viktig å ha en jobb å gå 

til. Det er Ester Holt og Rabia 

Bibi enige om. 

Ideen om salg av maiblomsten kommer fra Sverige. Hvor den 

første gang blomstret 1907. Svenske Beda Hallberg var aktiv i 

arbeidet for tuberkulosesaken, men det var ikke alltid like lett 

å tigge om bidrag. En liten «rosenknopp» i en papirforretning 

ga henne ideen. Hun samlet noen kvinner og unge piker og 

de første blomstene ble laget og solgt i Göteborg. Året etter 

hadde blomsten spredt seg over Sverige og i 1909 tok Norske 

Kvinners Sanitetsforening opp ideen. Maiblomstene ble de 

første årene kjøpt inn fra Tsjekkoslovakia. Senere ble blomstene 

satt sammen i Norge av tilsendte celluloidblader. 

Priser 

Anbefalt utsalgspris for maiblomsten er kr. 5.- pr. stk., for 

kransen kr. 20,- og for bilblomsten kr 30,-. 

I 2004 var overskuddet på ca to millioner kroner. 

28 Fredrikke 2-2005 Fredrikke 2-2005 29

To nye i sekretariatet: 

Da Kristin var 23 år arbeidet hun som vertinne 

på den norske paviljongen i Disney World. 

Et år med bunad som arbeidsantrekk 

har likevel ikke satt nevneverdige 

spor. – Jeg ifører meg gjerne 

bunad ved spesielle anledninger, 

sier hun. Kristin Reiten (30) er ny 

informasjonsmedarbeider og vikar 

for Ingvild Gjone som har svangerskapspermisjon. 

Kristin er cand. 

mag. med fagene historie og informasjon 

og samfunnskontakt. Ved 

Informasjonsmedarbeiderens 

arbeidsoppgaver. 

Løpende informasjonsarbeid 

som brosjyrer, plakater, nyhetsbrev, 

avsvar for å oppdatere 

www.sanitetskvinnene.no og 

intranettet. Hun er også den 

som koordinerer og utformer 

årsmeldingen. 

To ganger i uka danser Hilde selskapsdans og 

snart skal hun begynne å ri igjen. 


siden av jobben i 

sekretariatet arbeider 

hun med en 

hovedfagsoppgave 

i medievitenskap. I 

oppgaven tar hun 

for seg medienes 

dekning av Statoils Kristin Reiten 

engasjement i 

Angola, med fokus på bedrifters 

samfunnsansvar og hva dette har å 

si for omdømme. 

Hilde Haukeland (47) er ny 

fagkonsulent og vikar for 

Hedvig Bjørnstad som er i 

svangerskapspermisjon. Hilde 

har nå ansvar for områdene 

barn og unge/psykisk helse og 

eldre. 

Bred erfaring 

Hilde er, med sin bakgrunn 

som sykepleier og bedriftsøkonom, 

godt kvalifisert til å ta 

seg av disse områdene. Hun 

har jobbet som bedriftssyke- 

Hilde Haukeland 

pleier i Den norske Creditbank, 

som operasjonssykepleier 

på nevro- og kjevekirurgisk avdeling på Ullevål 

Universitetssykehus og som sykepleier på gynekologisk 

avdeling på Radiumhospitalet og i hjemmesykepleien i 

Arendal. Hun har også vært fagkonsulent i Rådet for 

eldre i Nasjonalforeningen for folkehelsen. Senere har 

Hilde jobbet i Kommuneforlaget som redaktør for 

helse- og sosialfagbøker. Der ble hun kjent med vår 

nye generalsekretær Lillian, og på den måten fikk hun 

nyss om at vi hadde et ledig vikariat. 

Variert erfaring 

Kristin har variert arbeidsbakgrunn. 

Hun har arbeidet på hotell i Geiranger, 

i administrasjonen i barneog 

ungdomspsykiatrisk avdeling på 

Sjukehuset i Ålesund og under 

informasjonsstudiet hadde hun 

praksis i Kreftforeningen. Og Disney 

World. 

Kristin er glad i å gå på 

konserter, og når hun er 

hjemme på Sula utenfor 

Ålesund pleier hun å gå tur 

i de bratte fjellskrentene. 

Stor respekt 

for frivillig arbeid 

– Jeg har god kjennskap til 

frivillig organisasjonsarbeid 

gjennom det lokale idrettslaget 

og Noregs ungdomslag. 

Jeg har en søster med 

revmatisme og moren min er aktiv i 

Revmatikerforeningen. Jeg ser hvor 

mye energi og tid hun legger ned i 

arbeidet, og jeg har stor respekt for 

alle som driver med frivillig arbeid. 

Før jeg begynte å jobbe her kjente 

jeg til N.K.S. gjennom fastelavnsrisene 

og basarene. I løpet av den 

første uka på jobb (aksjonen for 

flodbølgeofrene. Red.anm) ble jeg 

imponert over hvor raskt og effektiv 

sanitetskvinnene mobiliserer, sier 

Kristin. 

Henger sammen 

Det er to store felt å ha oversikten over, med arbeid for 

barn/ungdom på den ene siden og eldre på den andre. 

De representerer ulike faser i menneskers livsløp, med 

sine særegne gleder og utfordringer. Et barns oppvekstvilkår 

kan også ha betydning for hvordan livet vil arte 

seg i voksenlivet og i eldre år. Slik sett henger områdene 

sammen. Det gjør de også med tanke på hvordan 

vi kan gjøre en innsats der det er et udekket behov. 

Uavhengig av arbeidsområde kan alle instanser; skolehelsetjenesten, 

skolen, offentlig eldreomsorg og frivillig 

innsats, jobbe sammen. Å dra lasset sammen er viktig, 

sier Hilde. 

Hilde spiller piano, danser selskapsdans og synger i 

koret Moneta Musicale, som er det klingende navnet 

på koret i DnBNOR. – Og så vil jeg begynne å ri igjen, 

forteller Hilde. 

Fagkonsulentens arbeidsoppgaver 

Fagkonsulenten skal holde seg oppdatert innen 

temaene fagkretsen, jobbe med aktuelle saker 

innen fagfeltet, og sammen med komiteene 

arrangere bla. seminarer for fylkeskontaktene. 

Fagkonsulenten er sekretær for Hovedstyrets 

komité for barn og unge/psykisk helse (buph), og 

for Hovedstyrets komité for eldreomsorg (heok). 

To nyfødte 

De to nye, Kristin og Hilde, er vikarer for Invild Gjone og 

Hedvig Bjørnstad som begge fikk sine første barn i februar. 

Hedvigs sønn Herman 

er født 4. februar. 

Vekt 3000 gram, 

høyde 48 cm. 

Chess har utviklet et spesielt mobilabonnement for foreningsmedlemmer. 

Abonnementet heter Chess Union 

og passer fint for både de som ringe lite 

og for de som ringer litt mer. Dette 

abonnementet har en månedsavgift på 

kr 9,- og det koster kun 99 øre 

minuttet å ringe. For å ringe med tilsvarende 

minuttpris med Telenor 

eller NetCom må man ut med en 

månedsavgift på kroner 129,-. 

Vi 

gratulerer 

Tilbud til alle sanitetskvinner fra Chess 

Velger du Chess King abonnementet får du Nokia 2600 for kun kroner 575,-. 

Opprinnelig pris er kr 995,-.Telefonen er enkel i bruk, liten og lett, har fargeskjerm, 

store taster, kalkulator, regneark og SMS. 

Bytter du til Chess støtter du N.K.S. med kroner 50,- 

Har du spørsmål angående abonnementene eller kjøp av telefon, kontakt markedskonsulent Kristina Sæveraas på 

telefon 24 11 56 28, eller på epost; kristina.saeveraas@sanitetskvinnene.no 

Navn:......................................................................... Adresse:........................................................................... 

Personnummer ........................................................ Telefonnummer............................................................... 

E-post adresse: .......................................................... Ønsker å beholde gammelt nummer.............................. 

Chess King ❑ Chess Unio ❑ Ønsker å kjøpe telefon ❑ (gjelder kun Chess King) 

Ingvilds datter Synnøve Marie er født 22. 

februar. Vekt: 2785 gram, høyde 48 cm. 

Chess union har minste faktureringsbeløp kr 30,- per 

måned. Tilbudet gjelder kun nye abonnenter. 

For deg som ringer ganske mye er Chess King et godt 

alternativ. Abonnementet har en årsavgift på kr 960,første 

år, kr 480,- andre år og kr 0,- tredje år. Her koster 

det 79 øre per minutt og SMS 44 øre. 

Send inn den vedlagte kupongen, eller benytt 

våre nettsider www.sanitetskvinnene.no 

Vi hjelper deg å bytte abonnement: Klipp ut og send inn til Norske Kvinners Sanitetsforening, Munthesgate 33, 0260 Oslo 


Annonseside 

Tre år med kurs om osteoporose 

I tre år har Torbjørn Olstad reist 

land og strand rundt og undervist 

helsepersonell om osteoporose. 

Nå er prosjektet avsluttet. 

Prosjektet, som er finansiert av Helse 

& Rehabilitering gjennom N.K.S., har 

hatt som mål å gi gratis tilbud om 

opplæring om beinskjørhet for ulike 

grupper personell i alders- og sykehjem 

og kommunale hjemmebaserte 

tjenester. Det er gjennomført kurs i 

Vårsalg 

Glem ikke førstehjelpsheftet. 

Det 

er nyttig og oversiktlig 

og et 

naturlig følge for 

førstehjelpspakken. 

Førstehjelpspakker og profileringsplakater 

selges fremdeles 

til reduserte priser. 

Det sto Januarsalg i forrige 

Fredrikke, og det var kanskje 

litt misvisende, for salget 

fortsetter til lageret er tomt. 

Førstehjelpspakkene er satt 

ned fra 200 kroner til 150 kroner 

og profileringsplakatene selges 

for halv pris, 700 kroner. 

For bestilling: 

kontakt Salgskontoret på tel 24 11 56 30 eller 

e-post sigfrid.oksnes@sanitetskvinnene.no 

Beredskapsdagen 2005 

I år er beredskapsdagen satt til tirsdag 19. april. Beredskapsdagen 

er et samarbeid mellom Direktoratet for 

samfunnssikkerhet og beredskap og N.K.S. Målgruppen 

er elever i ungdomsskolen. 

Målet med Beredskapsdagen er å øke ungdommenes 

kunnskap om risiko, sårbarhet og samfunnssikkerhet, 

og stimulere til debatt om temaet. 

68 kommuner med til sammen 2 263 

deltakere. Åpne informasjonsmøter 

er arrangert 70 steder med til sammen 

ca 3 600 tilhørere. 

For å kunne gjennomføre prosjektet 

har samarbeidet med lokale 

sanitetsforeninger vært avgjørende. 

De har gjort forberedelser i samarbeid 

med kommunale etater for vellykkede 

gjennomføringer av kursene, 

skriver Olstad i sluttrapporten. 

Silkeundertøy 

Silke har den unike egenskapen at den varmer 

ved kulde og virker kjølende når temperaturen 

stiger. Undertøy i silke er usedvanlig mykt og 

lett, og du kjenner knapt at du har plaggene på 

kroppen. Silke puster og er med å regulere 

kroppstemperaturen. 

...stk håndledd 

...stk hånd 

...stk albue 

...stk skulder 

...stk kne 

...stk ankel 

...stk rygg/hofte 

www.arcticsilk.no 

Tlf. 62 36 15 00 

Hjelp til dine leddplager ! 

TUMAG ® MAGNETBANDASJE 

hjelper mot : 

• Stivhet • Smerter • Slitasje 

Rimelig og effektiv magnetterapi som 

virker i dybden, og kan brukes av 

flere i familien. 

Bandasjen øker blodsirkulasjonen og 

området under føles behagelig varmt. 

Behandlingen kan du ta mens du sover. 

I løpet av 1 til 2 uker blir dine vonde knær 

eller din stive rygg mye lettere å bevege. 

Magnetene i bandasjen har 20 år´s garanti. 

Utviklet av leger i Tsjekkia til rehabilitering av 

ledd. Bandasjen må ikke brukes av personer 

med pacemaker. 

Ref.: NOU 1998 Alternativ medisin. 

Jeg bestiller størrelse: S M L 

(bandasjen kan reguleres) Navn: 

De siste 10 – 12 årene er det kommet 

fram mye ny kunnskap om osteoporose, 

men de ulike grupper helsepersonell 

har likevel lite undervisning 

om beinskjørhet i grunnutdanningen. 

De som arbeider innen pleieog 

omsorg møter store utfordringer 

omkring beinskjørhet, og de trenger 

mer opplæring. Evalueringer og 

andre tilbakemeldinger etter kursene 

understreker behovet for å videreføre 

tilbudet, skriver Olstad. 

www.mamut.com/tumag 

TUMAG, 3070 Sande, tlf.: 33 77 60 80 

kr. 95,kr.295,kr.295,kr.295,kr.295,kr.295,kr. 

295,- 

Gate: 

Postnr.: 

Sted : 

1-2 stk. bandasjer / porto kr. 22,-, giro vedlagt 

3 stk. og flere (verdi over kr. 600,-) / porto gratis ved forskuddsbetaling, ellers oppkrav. 


oktanhamar

Foto:Tom Brodin, lokalavisa Øyene for Nøtterøy og Tjøme. 

Babysokker 

– Her er bilder som viser 

Kautokeino sanitetsforenings 

siste prosjekt. Vi strikker 

babysokker til barn som blir 

født i 2005. Mønsteret er 

samiskinspirert, og vårt 

ønske med dette er å vise 

omsorg i nærmiljøet og synliggjøre 

oss for unge mennesker, 

skriver leder Audhild 

Aleksandersen i Kautokeino 

sanitetsforening. 

Aktivitetshus på Nøtterøy 

Herrkules – helsestasjon for gutter 

I 2003 hadde Herrkules 82 besøk, og i 

2004 var besøket nesten tredoblet 

med 172 besøkende gutter før 1. 

oktober. Årsaken til at guttene kommer 

er bl.a. smitteoppsporing (clamydia), 

seksuell legning, rusproblematikk, 

utdeling av kondom, voksenkontakt 

osv. 

– Det har tatt tid å opparbeide tiltaket 

med helsestasjon bare for gutter, men 

nå er det tydeligvis i siget. Det ble i 

mars i fjor knyttet en mannlig psykiatrisk 

sykepleier til Herrkules, og det 

har ført til at det nå kommer flere 

Omsorg i praksis 

Takk for alle fine bidrag. Innlegg som er kommet til redaksjonen før 15. februar er kommet med i dette bladet. 


Med Aktivitetshuset på Breidablikk gir Nøtterø sanitetsforening et treffsted 

med aktiviteter for Nøtterøys befolkning. Her kan folk møtes for en prat eller 

en matbit, eller de kan delta på aktiviteter og kurs, som f.eks. gågruppe, PCkurs, 

trimgruppe, kurs for frivillige hjelpere, kortspill, mediagruppe, veiledning 

i bruk av høreapparat, bokkafé, internettkafé, akvarell- og 

oljemaling, kryssordgruppe etc. 

– På åpningsdagen inviterte vi til underholdning og servering. 

Vi hadde beregnet 60 personer. Det kom 110, skriver 

leder av Nøtterø sanitetsforening Åse Vedvik. 

Nøtterø sanitetsforening representert ved Irene Sanne 

(t.v.), Åse Vedvik (bak) og Sissel Austberg 

gutter. Han oppsøker skolene og ungdomsklubber 

og forteller om tilbudet. 

De ansatte på Herrkules samarbeider 

med bl.a. utekontakten, politiet, aktivitetshuset 

og barneog familieteamet. 

Det er de 4 foreningene i Sarpsborg 

kommune, Sarpsborg, Skjeberg, 

Søndre Skjeberg og Ullerøy sanitetsforeninger 

som finansierer Herrkules, 

og det er kommunens helsesøstre som 

jobber der. Vi ønsker å støtte opp om 

Herrkules videre, skriver leder i Skjeberg 

sanitetsforening Torunn Hofgaard. 

Annonseside

Kvinnegnist i Møre og Romsdal 

Under mottoet «Dit kvinna går, går 

utviklingen?...» møttes 120 deltakere 

til «Kvinnegnist» i Molde 12. 

februar. Det var den første store 

kvinnekonferansen i Møre og 

Romsdals historie. 

Tema for konferansen var kvinnenettverk 

og nettverksbygging. Det 

overordna målet var å danne et 

kvinnenettverk på tvers av næring, 

interesser, organsiasjonstilhørighet 

og alder. Andre temaer var kvinner 

og entreprenørskap, samarbeid 

mellom det offentlige og det private 

samt organisasjonsutvikling. 

Konferansen var åpen for alle, og 

blant deltakerne var både sanitetskvinner, 

bygdekvinner, kommunene, 

kvinnelige gründere og 

enkeltmannsforetak. Bygdekvinnelaget 

og sanitetskvinnene i Møre 

– Barn og vaksne ved Blekken barneskule ønskjer å 

senda Halsa sanitetsforening ein stor takk. 

Hausten 2004 fekk alle elevane ved skulen kvar sin 

uteskulesekk, noko som har stått på ønskjelista lenge. 

No slepp elevane å bruka skulesekkane sine i all slags 

ver når vi er ute i skog og mark på uteskuledagane. 


og Romsdal stod som arrangører. 

– Sanitetskvinnene håper 

nå å kunne føre stafettpinnen 

videre, og sørge for 

et nytt arrangement om to 

år, forteller fylkessekretær i 

N.K.S. Møre og Romsdal, 

Sissel Hagerup Heggdal. 

Penger til krisesenter 

Nye uteskulesekker på Blekken barneskule 

Fylkesleder for Bygdekvinnene, Ellbjørg Reiten (t.v) og fylkesleder 

for sanitetskvinnene Monja Selvåg Leine kan slå fast 

at den første «Kvinnegnisten» i Møre og Romsdal ble tatt 

godt i mot av deltakerne. 

Tingvoll sanitetsforening har gitt 15 000 kroner til Nordmøre Krisesenter. 

– Vi ble både overrasket og rørt, og mistet for en stund både 

munn og mæle. For krisesenteret var dette en stor gave som er 

meget kjærkommen. For å rydde av veien all tvil om manglende 

glede og takknemlighet, sier jeg på vegne krisesenterets styre, 

ansatte og frivillige: – Tusen takk! skriver medlem av Nordmøre Krisesenters 

styre Inger Røskar i et innlegg i lokalavisa. 

Dette er rett nok ikkje første gongen skulen får gåver 

frå sanitetsforeninga i Halsa. Tidlegare har skulen vorte 

sponsa med nye elevstolar, førsteklassingar har fått 

sykkelhjelmar, og ein dag kvar haust dukkar også sanitetskvinner 

opp og lagar skulefrukost til alle på skulen. 

Biletet syner glade og takksame elevar med nye sekkar, 

skriv Lars Olav Lillebo. 

Foto:Werna Myrslett, Nye Troms 

Julemarked 

– Skogn sanitetslag deltok med bod på julemarkedet 

«Gammel jul i Skogn» med håndarbeid, julebakst og 

«katta i sekken» til barna. Goro, fattigmann, kransekake 

og hjemmelaget flatbrød gikk unna. Det ble sendt 

mange julegaver til Estland, skriver Guri Kjelstad. 

Fest for ungdom 

Nordkjosbotn sanitetsforening holdt før jul fest for elever 

på ungdomsskolen. Alle elever i åttende, niende og 

tiende klasse i hele Balsfjord var invitert. Sanitetsforeningen 

hadde fått støtte fra rusforebyggende midler i 

kommunen og fra næringslivet for å arrangere festen. 

Nordkjosbotn sanitetsforening og Slettmo sanitetsforening: f.v. Astrid 

Molund,Tone Gout, Grete Stenberg, Kirsti Skog, Bodil Edvartsen, Anne- 

Sofie Fyhn Hansen, Nelly Skjold, Vally Karlsen og Jorunn Jørgensen. 

Nissekurs 

Lillehammer sanitetsforening hadde nissekurs før jul, 

ledet av Aud Tømmerberg. – Alle arbeidet energisk, lite 

prating, men desto mer masing på den stakkars kurslederen, 

skriver Unni Delphin, som legger til at det er 

planlagt et nissekurs for medlemmene neste jul også. 

Erotikk og politikk 

Rådmannen (Alfhild Danielsen) under behandling hos 

fysioterapeuten (Thale M. Moflag). En latterbombe av 

en revy, skriver Rana Blad. 

«Kløverdamer i sitt ess» er tittelen på revyen fra 

sanitetsforeningene på Huske og Nesna. 

–Vi har skrevet tekster i halvannet år, som endte 

med nitten innslag, og alt er tatt av eget bryst, sier 

Ingeborg Herset til Rana Blad. Avisa skriver dette: 

Sanitetens damer er kjent for basarer, salg av fastelavnsris 

og aktiviteter for inntekt til tiltak i bygda. 

Nå går de til scenen, og det med ordføreren i spissen. 

Hun spiller både seg selv og andre pikante roller. 

Revyen er ei skikkelig latterbombe, en salig 

blanding av pirrende erotikk og politikkens vanskelige 

valg. Den røde tråden har sammenheng 

med innføringen av flat struktur i kommunale korridorer. 

Saniteten er kjent for å ta det meste på 

strak arm, og de gode poengene florerer i kampen 

for å berge kommunen fra full kollaps. For noen år 

siden sa til og med en kommunalpolitiker at dersom 

saniteten hadde fått styre, ville nok kommunen 

ha fått styring på økonomien... 

Revyen hadde premiere 15. februar. 


Takk for alle fine bidrag. Innlegg som er kommet til redaksjonen før 15. februar er kommet med i dette bladet. 


Foto: Ingeborg Andreassen, Rana Blad

Æresmedlem i Sandefjord 

– Dagny Ann Rognstad 

har vært ansatt 

på Grefsenlia alderspsykiatriskeboogbehandlingssenter 

i 30 år. 

Hun begynte i 

1974, og i 1991 

tok hun videreutdanning 

i 

psykiatri. Dagny 

Ann mottok Det 

Kongelige Selskap 

for Norges Vels 

medalje i høst, 

skriver avdelingssykepleier 

Karin 

Skråmm. 


Leder i Sandefjord og Virik sanitetsforening Aslaug 

Ellefsen (t.h.) ble før jul utnevnt til æresmedlem i 

foreningen. – Hun har evnen til å 

inspirere andre og får dermed medlemmene 

til å påta seg oppgaver, 

enten det er kakebaking og håndarbeid 

for å samle inn penger, barnepass 

for innvandrermødre som 

vil lære norsk, frokostservering for Fotballskolen 

eller andre aktiviteter sanitetsforeningen 

engasjerer seg i, skriver nestleder 

Anne Marie Jahre Larsen (t.v.). 

Lang og tro tjeneste 

Bli med på 100-årsmarsj 

i Fredrikstad 

Marsjen, som til vanlig heter Norgesmarsjen, er i anledning 

jubileet 1905-2005, omdøpt til 100-års marsjen. 

– Starten er kl 11 søndag 10. april ved Hjørgunn gård. Her er 

det nok av parkeringsplasser, og det blir bevertning etter marsjen, 

forteller Erna Tindlund, fylkesleder i N.K.S. Østfold til 

Fredrikstad blad. 

Sanitetskvinnene i Fredrikstad vil gjerne ha med seg medlemmer 

i Indre Østfold til å arrangere en marsj på samme dag. 

Veterandiplomer 

på Hamar 

Æresmedlemmer 

på Høybråten 

Høybråten sanitetsforening i Oslo 

utnevnte Inger Moe og Olga Andreassen 

til æresmedlemmer i 2004. 

Rettelse 

– Disse flotte kvinnene har i 

30 år eller mer vært aktive i 

styrer og komiteer og positive 

ambassadører i foreningen. 

Fremdeles er de 

med og støtter opp om 

vårt viktige humanitære 

arbeid, skriver 

leder i Hamar sanitetsforening 

Ragna Frisvold. 

F.v. Magna Marsøe, Lille Mathisen, 

Ebba Lauritsen, Aud Michaelsen 

og Gunvor Søgaard. 

Foran: Gerri Dalen og Astrid Vig. 

I forrige nummer 

snek det dessverre 

inn en feil 

bildetekst i forbindelse 

med det 

nybakte æresmedlemmet 

Sigrun Sæther i 

Flekkefjord. Det riktige er at Signe Strømland, 

for anledningen utkledt i dress som ordfører, 

overrekker blomster til Sigrun Sæther. 


Avisutklipp kan ikke brukes i bladet uten at avisbildene blir sendt på e-post. Snakk med journalisten. Red. 

Ris på Kjelsås 

– Her er vi i sving med fastelavnsrisene. 

Vi er så heldige at vi har en 

eldrebolig med lokaler i kjelleretasjen 

hvor vi kan sitte med risene 

våre. Vi lager ca 1000 ris, skriver 

Eva Folland i Kjelsås sanitetsforening. 

Vi vil gratulere… 

50 år 

50 år 

Østre Tingelstad 

sanitetsforening Oppland 31. mars 

Oteren sanitetsforening Troms 12. april 

90 år 

90 år 

Korgen sanitetsforening Nordland 15. april 

Tretten sanitetsforening Oppland 15. april 

Kalvåg sanitetsforening Sogn og Fjordane 20. april 

Fon sanitetsforening Vestfold 22. april 

Svene sanitetsforening Buskerud 26. april 

Soknedal sanitetsforening Sør-Trøndelag 2. mai 

Vågå sanitetsforening Oppland 12. mai 

100 år 

100 år 

Børsa sanitetsforening Sør-Trøndelag 12. mars 

Singsås sanitetsforening Sør-Trøndelag 19. april 

Porsgrunn sanitetsforening Telemark 18. mai 


På nettsiden finner du 

nyheter og informasjon. 

Der går det også an å 

melde seg inn i Norske 

Kvinners Sanitetsforening. 


Innsamling 

Jeg har akkurat kommet tilbake etter å ha gått 

med innsamlingsbøsser for flodbølgeofrene i Passebekk, 

ei lita nabogrend med ni husstander. 

Givergleden var stor. Alle syntes det var fint at 

vi kom. Det ble penger i bøssa og kaffe på oss. 

Takk for at N.K.S. kom på banen – det er fint å 

se merket vårt, og den yngre garde merket seg at 

støvlene til Beckham ble kjøpt av N.K.S. Morsomt 

og flott, skriver Sigrun Eid Surlien i Passebekk 

sanitetsforening.Bilde under viser Passebekk 

sanitetforenings juledekorasjon på sykehuset 

i Kongsberg.

Gullriset 2005 - Norske Kvinners Sanitetsforening

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?