Gullriset 2005 - Norske Kvinners Sanitetsforening

MILLIONER TIL FORSKNING OG UTVIKLING
Hvordan trøste knøttet
Måten vi trøster våre barn på kan si mye om hvordan vi selv ble trøstet som barn.
Tekst: Ingrid Holst Sollie
– Jeg vil finne ut mer om trøstens betydning.
Er det slik at å få tilfredsstilt sitt
behov for trøst i barndommen er nødvendig
for selv å gi god omsorg og være
følsom overfor barnas behov? Min hypotese
er at trøst i barneårene er sentralt
for hvordan en utvikler egen omsorgsvilje
og senere i livet takler stressende
situasjoner, som sorg og sykdom. Min
doktoravhandling har sin bakgrunn i
mange års interesse for barn og omsorgssvikt,
sier Trine Klette, sykepleieviter og
forsker ved NOVA.
Roper på mor
– Mens jeg arbeidet som sykepleier i
eldreomsorgen var det en tankevekker
at så mange eldre, ofte demente,
var opptatt av barndommen sin.
Hvor mange av oss har vel ikke hørt
demente som sitter og roper på mor.
Minner fra barndommen dukker opp
gjennom hele livet, og for mange er
de plagsomme eller smertefulle. Det
berører et tåkelagt problem, og jeg
tenkte at jeg må gjøre noe med det. Jeg
må hjelpe til og forebygge blant barna
slik at barndomsopplevelser ikke forblir
et livslangt problem.
Kunnskap, krefter og vilje er viktig for
omsorgsevnen. Det å gi trøst og omsorg
dreier seg blant annet om å skape forutsigbarhet
og trygghet for barnet. Noen
har problemer med samspillet. Fra prosjektet
«Tilknytning og barns utvikling»
der mor og barn ble filmet i samspill, så
vi at kunnskap og nettverk er viktig for
hvor følsomme mødrene er overfor barnas
signaler. I videomateriealet er nesten
300 barn og deres mødre videofilmet når
barnet var 3 og 7 måneder, ett, to og fire
år. I tillegg har mødrene svart på flere
omfattende spørreskjemaer.
Blant disse ble det plukket ut et utvalg
på 17 kvinner som Trine Klette bruker
som informanter i sitt prosjekt. Klette
valgte mødre, og ikke fedre, for å
begrense prosjektet, og på grunn av tilgangen
til forskningsdata.
Lærer samspill som bittesmå
På 60- og 70-tallet kom det innen barnepsykologien
revolusjonerende teorier om
tilknytning. Da ble det vist at behovet
for tilknytning er medfødt, en drift. Uten
sosial kontakt dør vi. Vi knytter oss til de
nærmeste, og hvordan de forholder seg
til oss preger oss og hvilke forventninger
vi har både til oss selv og til andre.
Barn lærer seg grovt sett tre tilknytningsstrategier
gjennom samspillet:
Den 1unnvikende. Denne strategien
utvikles sannsynligvis i samspill
med mødre som er følelsesmessig
tilbaketrukne. De reagerer ofte
ikke eller negativt når barnet
gråter. Barnet lærer seg etter
hvert å legge lokk på følelsene
Foto: Matti Niemi / Gorilla / Samfoto
sine. Dette er de barna som ofte blir
«flinke» til å leke alene. De er reserverte,
men som regel stabile, trofaste og
pålitelige.
Balansert 2tilknytning. Denne strategien
utvikles i samspill med sensitive mødre.
Barna søker trøst hos mor og får det.
Barna blir trygge. Den balanserte tilknytningen
preges av at barnet har tilgang
til og balanse mellom fornuft og
følelser.
Ambivalent 3tilknytning. Strategien utvikles
sannsynligvis i samspill med uforutsigbare
mødre. Barna vet aldri hvordan
mor vil reagere og blir ofte utagerende.
De lager scener for å holde på morens
oppmerksomhet. De har kontakt med
følelsene sine, men de mangler forutsigbarhet
og stabilitet. De kan imidlertid
ofte være meget sjarmerende og underholdende.
Idealene for hva som er ideell barneoppførsel
endrer seg over tid. Opprinnelig
trodde man at det var barna i den første
kategorien som var de trygge, sier Trine
Klette.
Gjør som mor
– Den grunnleggende tilknytningen
skjer før den første bursdagen, og barnet
har da lært en strategi som kan
komme til å styre kommunikasjon og
samspill resten av livet. Disse grunnleggende
strategiene kommer særlig til
uttrykk når vi er redde eller sterkt presset.
Når vi for eksempel er sinte, hender
det vi sier og gjør ting, for å oppdage
at det egentlig er mor som snakker
og handler. Selv om vi i avbalansert
tilstand sier til oss selv at det skal vi i
alle fall ikke gjøre.
Trøst kan læres
Heldigvis kan ting endres. Negativt samspill
må ikke nødvendigvis overføres fra
generasjon til generasjon. Mønstre kan
brytes, og det er fordi mennesker har
vilje. Trine Klette poengterer at vilje er
viktig i samspillet. Trøst kan læres.
– Vilje er livskjærlighet. Vi mangler
kunnskap om hva kjærlighet egentlig
handler om. Evig og konstant er forholdet
mellom foreldre og barn, og kjærlighet
gir vilje til å gi omsorg og trøst. Vi
har mange valg og kan styre mye i for-
hold til kjærlighet, og det er det viktig å
få mer kunnskap om. Vi kan for eksempel
lære oss å si til dem vi er glad i at vi
er glad i dem. Jeg måtte selv lære å si
det til datteren min, for jeg var ikke
vant til at man sa det til hverandre da
jeg var barn. Det har både med vilje og
kunnskap å gjøre, sier Klette.
Trine Klette har intervjuet 17 kvinner
grundig om deres barndom, og hun skal
sammenligne det som sies i intervjuene
med videoopptakene av dem og deres
ettåringer, for å se på sammenhenger
mellom egen barndom og samspillet
med barnet. Hun har mange spørsmål
om trøst og trøst satt opp mot opplevelser
av frykt.
Da de filmet mor og barn, skulle mor gå
ut av rommet og være borte et par
minutter, for så å komme tilbake. Hvordan
barnet reagerte og hvordan mor
møtte barnet etterpå sier noe om
omsorgsvilje og evne til trøst. – Noen
ganger når barnet hulkende gikk mot
moren, så vek hun bare unna, så barnet
tumlet gråtende forbi. Det var trist å se
på, sier Klette som forteller at i noen tilfeller
fikk mødrene tilbud om hjelp.
Viktig forebygging
– Jeg føler meg av og til som en detektiv,
eller en som legger et vanskelig puslespill.
Det er et fantastisk redskap vi har
fått gjennom tilknytningsteorien og
dette materialet. Det er viktig å kunne
være konkret slik at vi blir enda flinkere
til å forebygge. Og dermed trygge barna
og hjelpe familien, avslutter Trine Klette.
Samspill - foreldre og barn
– Jeg ville finne ut hva som skaper
god omsorg og hva det handler om,
sier forsker Trine Klette fra NOVA.
Prosjektet, som er finansiert av
N.K.S., skal være ferdig i desember.
Forsker Trine Klette fra NOVA (Norsk institutt for oppvekst,
velferd og aldring) fikk i år kr. 383.428,- til prosjektet «Mødre
og barn. En studie av trøst og tilknytning over to generasjoner.»
Prosjektet startet i 2001 og er beregnet ferdig innen
utgangen av dette året. Prosjektet bygger blant annet på data
fra det 10-årige prosjektet «Tilknytning og barns utvikling»,
som N.K.S. tidligere har støttet, og der Trine Klette jobbet som
stipendiat under Kari Killèn. Nå intervjuer hun mødre om
deres barndom og sammenligner intervjuene med hvordan
mødrene samhandler med sine ett år gamle barn.
Fredrikke 2-2005 13
Foto: Kristin Reiten