View/Open - (BORA) - UiB - Universitetet i Bergen

avtalene måtte deretter godkjennes av regjeringen (Downing, 2010: 243).
Pressen er enten styrt av staten, eller sensurert av den. Burma har tilgang til én
engelskspråklig dagsavis, New Light of Myanmar. Denne publiserer utenlandske nyheter fra
internasjonal presse. Avisen ble stiftet i 1914 og er den eldste sirkulerende avisen i Burma.
Den får nyhetene fra statsstyrte Myanmar News Agency (MNA) og utenlandske nyheter fra
Reuters. Kyehmon (en statseid dagsavis) og Myanmar Alin (den burmesiske utgaven av New
Light of Myanmar), er de to andre avisene kontrollert av
regjeringen. Disse statseide avisene mottar lokalpolitiske nyheter og kommentarer fra
informasjonsdepartementet via MNA (Logan 2008: 319). Internasjonale nyheter blir nøye
valgt ut. De 141 magasinene og 121 tidsskriftene som eksisterer lider av svært dårlig opplag,
da et suksessfullt månedlig nyhetsmagasin har en sirkulasjon på rundt 4000 (Pan i Logan
2008: 320). Den eneste avisen som har lykkes med å presse grensene er Myanmar Times, en
engelskspråklig ukentlig avis, privateid og redigert av den australske journalisten Ross
Dunkley. Denne avisen fikk blant annet eksklusive rettigheter til å publisere diskusjoner
mellom juntaen og Aung Suu Kyi (Logan 2008: 320).
Når det gjelder fjernsyn har landet to hovedkanaler: TV Myanmar, som er styrt av Mynamar
Radio and Television Department (MRTV) og som har sendinger på bamar, arkanesisk, shan,
karen, kachin, kayah, chin, mon og engelsk, og TV Myawaddy, den militærdrevne kanalen.
MRTV har lansert fire kanaler for å kringkaste nyheter, læring og underholdningsprogram. En
av disse kanalene er MRTV-3, en engelsk kanal siktet mot både lokale og utenlandske seere,
med et publikum fra 126 ulike land. Sendingene er gjort via satellitt og Internett ved å bruke
web-basert videostreaming. (Logan 2008: 320)
Radiokringkastingen startet i Burma i 1936. Burma Broadcasting Service begynte
sendingene i 1946 og skiftet navn til Voice of Myanmar i 1958. De to hovedkanalene, Radio
Myanmar og City FM, søker ut til en målgruppe som består av urbane lyttere. Radio
Myanmar er drevet av MRTV og spiller bare programmer som er gjennomgått og godkjent av
regjeringen. Dette ekskluderer vestlige sanger og andre elementer som ikke passer inn med
regjeringens politikk. City FM er en mer underholdningsbasert radiokanal. Burmesere har
ikke tilgang til utenlandske nyheter, men har muligheter til å søke seg inn på utenlandske
radiostasjoner som Voice of America og BBC (Logan 2008: 320).
26