View/Open - (BORA) - UiB - Universitetet i Bergen

journalister. Disse journalistene har ofte ikke muligheter til å publisere saker i hjemlandet
uten at det får fatale konsekvenser og drar derfor nytte av nye medier som Internett og
mobiltelefoni for å sende nyhetssakene videre til en tryggere kilde. For å gjøre dette må de
ofte ut av landet. «Eksiljournalistikk» er et begrep som har blitt mer og mer gjeldende for å
beskrive journalister som drar ut i eksil for å rapportere. Et eksempel på en slik
eksilorganisasjon er The Democratic Voice of Burma (DVB) med base i Norge. Denne
organisasjonen var med på å produsere de fleste av nyhetssakene som ble vist i internasjonale
medier under munkeopprøret i 2007 (Aftenposten Innsikt, 2012). I 2008 var Burma rangert
som nummer 170 av 173 på Reporters Without Borders’ årlige måling rundt ytringsfrihet.
Burma hadde da, siden 2002, befunnet seg på de seks nederste plassene (Nordahl, 2009: 6). I
dag er Burma rangert 151 av 179, mye takket være eksiljournalister som har vært med på å
belyse konfliktene i internasjonal presse. Jeg vil bruke denne organisasjonen som bakgrunn
for å se nærmere på muligheter og utfordringer rundt eksiljournalistikkens praksis.
Den nye formen for journalistikk møter på mange etiske problemstillinger. Hvordan kan en
uavhengig journalist følge de moralske og etiske verdiene som journalister i vestlige land er
bundet til hver eneste dag? Kan slike praksiser betegnes som journalistikk – eller er det ren og
skjær aktivisme? Målet med denne oppgaven vil være å se nærmere på skillet mellom
journalistikk og politisk aktivisme, og drøfte i hvilken grad det er mulig å definere
eksiljournalistikken ut fra en vestlig journalistisk ideologi.
Antall journalister drept siden 1995 (Reporters Without Borders: 2012)
6