View/Open - (BORA) - UiB - Universitetet i Bergen

Nyere former for journalistikk retter seg mer etter folkemengden. Her vil sakene formes av
biter og deler, ofte ved lesernes deltakelse. Denne går ofte ut fra subjektivitet og personlige
synspunkt og lar nesten alle former for kommentarer komme til. Journalistene behøver ikke
ha journalistisk bakgrunn. Slike nye typer for journalistikk har en varierende mottakergruppe
og kan ofte være begrenset. Det er her opp til mottakerne å rette på potensielle misbruk av
sjangeren (Sterling 2009: 298).
Her er vi igjen tilbake til kampen mellom det objektive og det subjektive. Michael Schudson
(1978), Gaye Tuchman (1972), Stuart Allan (1999) og andre teoretikere har identifisert den
sentrale tanken om objektivitet til dannelsen av journalistisk profesjonalitet i andre halvdel av
det nittende århundre og begynnelsen av det tjuende århundre i USA og Storbritannia (Allan
2005: 56). Det har i det siste vokst fram en tro på at de tradisjonelle måtene å drive
internasjonal journalistikk på ikke lenger er gyldig i en verden i rask forandring. Mange
forskere avviser nå mange av de grunnleggende prinsippene, inkludert det som har blitt sett på
som kriteriene for en god journalistikk, nemlig rettferdighet, objektivitet og balanse. Disse
kaller seg utviklingsjournalister, og fokuserer på en journalistikk sett i lys av forandringer og
begivenheter. Den skiftende naturen av verdens hendelser gjorde at mange vestlige
korrespondenter til å stille spørsmål rundt praksis og ytelse. I møte med konfliktdekning på
2000-tallet begynte noen utenlandskorrespondenter å likestille det å ‘bedrive journalistikk’
med å ‘gjøre godt’, og hevder at journalistikken bør bli sett på som en moralsk virksomhet
(Bell i Williams 2011: 14).
Internasjonal journalistikk og vestlige praksiser
Politiske, teknologiske, økonomiske og kulturelle forandringer har fått mange til å stille
spørsmål ved praksisen, ytelsen og fordommene i den internasjonale journalistikken.
Internasjonal journalistikk er i en tilstand av en underlagt multi-dimensjonal forandring. Ikke
bare er vestlige utenlandske korrespondenter holdt ansvarlige for feilrapportering og uriktige
fremstillinger av hendelser i verden, men de vestlige verdiene rundt journalistikk blir overført
til land i Asia, Afrika og Latin-Amerika. Dette produserer praksiser som er uharmoniske til
behovene og kravene til disse samfunnene (Williams 2011: 13). Utviklingsjournalistene
avviser mange av de grunnleggende prinsippene i vestlig journalistikk, da spesielt
forpliktelsen til avstand og objektivitet. Rollen som nøytral observatør blir ansett som
problematisk i nylig selvstendige samfunn som søker å bygge opp nasjonen og skape
48