30.07.2013 Views

View/Open - (BORA) - UiB - Universitetet i Bergen

View/Open - (BORA) - UiB - Universitetet i Bergen

View/Open - (BORA) - UiB - Universitetet i Bergen

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

4.2 Nye medier og konflikter<br />

Med utviklingen av Facebook, Twitter og andre sosiale plattformer er det nå lett å<br />

kommunisere interaktivt med mennesker fra ulike samfunn. Denne utviklingen utfordrer det<br />

som Habermas (1996) viser til som medienes offentlige sfære. Han definerte den offentlige<br />

sfæren som «et nettverk for formidling av informasjon og synspunkter». Kommunikasjon<br />

mellom ulike publikumsgrupper om politiske og sosiale spørsmål utgjør et grunnleggende<br />

element i deltakende demokratier, og Habermas hevder at ytringsfrihet og likestilling er<br />

viktige forutsetninger for driften av den offentlige sfæren i samfunnet (Habermas i Antony &<br />

Thomas 2010). Forestillingen om den offentlige sfæren ga mer relevans til medienes rolle<br />

som agendasetter, men den økende teknologiske utviklingen har ført til at publikum ikke<br />

lenger er begrenset. Økningen av interaktive medier har nå ført til en mer internasjonal<br />

deltakelse i et virtuelt miljø. Ved bruk av blogger, video-deling og andre former for<br />

deltakende publisering har borgere nå potensialet til å sette dagsorden selv. Nye<br />

medieplattformer lar borgere kommunisere både lokalt og internasjonalt, og den tradisjonelle<br />

modellen er ikke lenger den primære kilden til den offentlige dagsordenen (Antony & Thomas<br />

2010).<br />

Mennesker i sensurerte regimer er avhengige av en interaktiv kommunikasjon for å kunne ha<br />

tilgang til å videresende informasjon, og det var ikke bare Burma som benyttet seg av den nye<br />

teknologien for å fremme eller svekke politiske konflikter. De nye plattformene har også spilt<br />

en viktig rolle i andre politiske demonstrasjoner. Det har vokst frem flere organisasjoner<br />

under konflikt som har en sterkere tilknytning til politisk aktivisme. For å kunne identifisere<br />

noen av de virkemidlene som blir benyttet i de ulike rapporteringene vender vi tilbake til<br />

antikkens retorikk. I Retorikken omtaler Aristoteles tre ulike overtalelsesgrunner, nemlig<br />

logos, det vil si logiske argumenter, ethos, det vil si personlighet eller karakter, og pathos, det<br />

vil si lidenskap eller følelser (Østerud i Von der Lippe 2004: 188). Jeg vil bruke disse som<br />

bakgrunn når jeg nå nærmere ser på andre opposisjonelle organisasjoner.<br />

Tunisia/Egypt - Facebook<br />

Revolusjonen som styrtet presidentene i Egypt og Tunisia i januar og februar i fjor fikk blant<br />

42

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!