View/Open - (BORA) - UiB - Universitetet i Bergen
View/Open - (BORA) - UiB - Universitetet i Bergen
View/Open - (BORA) - UiB - Universitetet i Bergen
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
4.2 Nye medier og konflikter<br />
Med utviklingen av Facebook, Twitter og andre sosiale plattformer er det nå lett å<br />
kommunisere interaktivt med mennesker fra ulike samfunn. Denne utviklingen utfordrer det<br />
som Habermas (1996) viser til som medienes offentlige sfære. Han definerte den offentlige<br />
sfæren som «et nettverk for formidling av informasjon og synspunkter». Kommunikasjon<br />
mellom ulike publikumsgrupper om politiske og sosiale spørsmål utgjør et grunnleggende<br />
element i deltakende demokratier, og Habermas hevder at ytringsfrihet og likestilling er<br />
viktige forutsetninger for driften av den offentlige sfæren i samfunnet (Habermas i Antony &<br />
Thomas 2010). Forestillingen om den offentlige sfæren ga mer relevans til medienes rolle<br />
som agendasetter, men den økende teknologiske utviklingen har ført til at publikum ikke<br />
lenger er begrenset. Økningen av interaktive medier har nå ført til en mer internasjonal<br />
deltakelse i et virtuelt miljø. Ved bruk av blogger, video-deling og andre former for<br />
deltakende publisering har borgere nå potensialet til å sette dagsorden selv. Nye<br />
medieplattformer lar borgere kommunisere både lokalt og internasjonalt, og den tradisjonelle<br />
modellen er ikke lenger den primære kilden til den offentlige dagsordenen (Antony & Thomas<br />
2010).<br />
Mennesker i sensurerte regimer er avhengige av en interaktiv kommunikasjon for å kunne ha<br />
tilgang til å videresende informasjon, og det var ikke bare Burma som benyttet seg av den nye<br />
teknologien for å fremme eller svekke politiske konflikter. De nye plattformene har også spilt<br />
en viktig rolle i andre politiske demonstrasjoner. Det har vokst frem flere organisasjoner<br />
under konflikt som har en sterkere tilknytning til politisk aktivisme. For å kunne identifisere<br />
noen av de virkemidlene som blir benyttet i de ulike rapporteringene vender vi tilbake til<br />
antikkens retorikk. I Retorikken omtaler Aristoteles tre ulike overtalelsesgrunner, nemlig<br />
logos, det vil si logiske argumenter, ethos, det vil si personlighet eller karakter, og pathos, det<br />
vil si lidenskap eller følelser (Østerud i Von der Lippe 2004: 188). Jeg vil bruke disse som<br />
bakgrunn når jeg nå nærmere ser på andre opposisjonelle organisasjoner.<br />
Tunisia/Egypt - Facebook<br />
Revolusjonen som styrtet presidentene i Egypt og Tunisia i januar og februar i fjor fikk blant<br />
42