View/Open - (BORA) - UiB - Universitetet i Bergen

Wisconsin, og som var ledet av den burmesiske eksiljournalisten Muang Zarni, ble en ledende
del i den burmesiske demokratiske bevegelsen. Det første konkrete steget som FBC tok, var å
organisere en internasjonal kampanje den 27. oktober i 1995, en dag som ble publisert som
‘International Day of Action for a Free Burma’. Kombinert med videodokumentarer og en
internettside (http://wicip.org/fbc) dedikert til saken, førte den til en større interesse rundt
situasjonen i Burma. Denne kampanjen spredde seg så videre til mange andre universiteter i
USA. Inspirert av suksessen rundt ‘International Day of Action’, formet mange
studentgrupper i USA en ny kampanje for å overtale flere større multinasjonale selskap til å
trekke investeringene ut av Burma. En av de mest fremtredende nettkampanjene kom fra
Harvard, der en gruppe studenter deltok i en pågående kampanje om å overbevise PepsiCo, en
av de største investorene i Burma, om å trekke seg ut. De startet en boikott av Pepsi-produkter
på campus, presset restauranter til å ende samarbeidet med PepsiCo og gjorde selskapets
aksjeholdere klar over det undertrykkende regimet i Burma - mye av dette gjennom
nyhetsbrev og nettsider (Chowdhury 2008: 10).
Selv om det var vanskelig å få tilgang til utenlandske TV-kanaler, hadde burmeserne fortsatt
begrenset tilgang til å motta ellers utilgjengelig informasjon gjennom internasjonale
kringkastere som BBC, Voice of America, Radio Free Asia og senere Democratic Voice of
Burma. Den nye mediemodellen som vokste frem under Safranrevolusjonen var karakterisert
av borgerjournalister. Disse inkluderte Internettkafé-brukere i Burma, blogger og nettaviser
i utlandet. Den burmesiske bloggeren Ko Htike som oppholdt seg i London rapporterte til
BBC News at han korresponderte med rundt ti mennesker i Burma som sendte ham
informasjon gjennom Internettkafeer, nettsider og e-mail. Likevel var det bare under en 1% av
burmeserne som hadde tilgang til Internett, og det lå en risk i å bruke nettet til å finne politisk
informasjon (Chowdhury 2008: 9). Internettkaféene var blant annet strengt overvåket. Eierne
var blant annet pålagt å ta skjermbilder av brukeraktivitet hvert femte minutt, og leverte disse
bildene regelmessig til regjeringen (Chowdhury 2008: 13). Områdene utenfor Burma med
relativt åpne former for kommunikasjon (Thailand, Kina, Bangladesh og India) ble derfor et
hjem for eksiljournalistene. Et felles mål ble å arbeide for politisk forandring i Burma og sette
en stopper for det militære diktaturet (Downing 2010: 243). Medieutviklingen var sentral i
denne perioden. Eksiljournalistene i Safranrevolusjonen kunne ta i bruk mobiltelefoner,
digitale kameraer og internett for å kaste opp bilder og filmer om hendelser og
demonstrasjoner. En av de mest omtalte hendelsene var mordet på den japanske journalisten
Kenji Nagai. Nagai ble skutt og drept av militære styrker midt på åpen gate i Yangoon.
28