Evaluering av elev-PC-ordningen i NTFK - Nord-Trøndelag ...
Evaluering av elev-PC-ordningen i NTFK - Nord-Trøndelag ...
Evaluering av elev-PC-ordningen i NTFK - Nord-Trøndelag ...
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
<strong>Evaluering</strong> <strong>av</strong> <strong>PC</strong>-<strong>ordningen</strong> i <strong>Nord</strong>-<strong>Trøndelag</strong> fylkeskommune<br />
Mars 2013<br />
1
Innledning<br />
<strong>PC</strong>-<strong>ordningen</strong> i <strong>Nord</strong>-<strong>Trøndelag</strong> fylkeskommune er i all hovedsak en videreføring <strong>av</strong> den opprinnelige<br />
Strategisk plan for digital kompetanse fra desember 2005 (FT-sak 05/86). En evaluering <strong>av</strong> <strong>ordningen</strong><br />
ble gjennomført i 2010 (FT-sak 10/08).<br />
<strong>NTFK</strong> var en <strong>av</strong> de første fylkeskommunene med en <strong>PC</strong>-ordning med bærbart datautstyr for <strong>elev</strong>er.<br />
Ordningen innbefatter at alle <strong>elev</strong>er i videregående opplæring disponerer en fylkeskommunalt eid <strong>PC</strong><br />
i den tiden de er <strong>elev</strong>er ved en <strong>av</strong> de videregående skolene i <strong>NTFK</strong>. Prinsippet er at <strong>ordningen</strong> skal<br />
være lik for alle <strong>elev</strong>er samtidig som den skal være hensiktsmessig å håndtere og organisere for<br />
skolene. Som en konsekvens <strong>av</strong> dette får alle <strong>elev</strong>er samme type maskin, u<strong>av</strong>hengig <strong>av</strong> skole og<br />
utdanningsprogram. Unntaket fra denne regelen er <strong>elev</strong>er som går på utdanningsprogram for medier<br />
og kommunikasjon. Etter en debatt om maskinvarevalg vedtok Fylkesutdanningssjefen fra skolestart<br />
2009 at <strong>elev</strong>er og lærere på MK skal bruke Mac.<br />
Gratisprinsippet i videregående opplæring stadfester at all videregående opplæring skal være gratis<br />
for <strong>elev</strong>en. Ordningen er derfor delvis finansiert gjennom bevilgninger fra fylkeskommunen og delvis<br />
gjennom at <strong>elev</strong>enes minste ikke-behovsprøvde stipendandel fra Statens lånekasse for utdanning<br />
kreves inn som egenandel. For skoleåret 2012-2013 utgjør denne stipendandelen kr 910,-. Elever på<br />
MK får tilbud om å benytte Mac mot at de betaler dobbel egenandel. Årsaken til dette er at Macer er<br />
langt dyrere i innkjøp for fylkeskommunen enn de <strong>PC</strong>-ene som andre <strong>elev</strong>er benytter.<br />
En viktig side ved <strong>PC</strong>-<strong>ordningen</strong> er at den innbefatter garanti- og forsikringsordninger for<br />
maskinvareparken. Dette er en vesentlig del <strong>av</strong> begrunnelsen for at <strong>PC</strong>ene ikke bør være eid <strong>av</strong><br />
<strong>elev</strong>en selv, for garanti og forsikring organisert <strong>av</strong> fylkeskommunen betinger at fylkeskommunen<br />
også har eierskap i utstyret. «Next business day»-betingelser for garanti og forsikring innebærer at<br />
<strong>elev</strong>en får lånemaskin hvis deres egen <strong>PC</strong> må repareres, og at alle reparasjoner påbegynnes dagen<br />
etter at en reparasjonssak er meldt inn til leverandøren. Reparasjonssaker som ikke er garantisaker<br />
medfører en egenandel for <strong>elev</strong>en på kr 500,- per skade. Ved tap <strong>av</strong> <strong>PC</strong>, inkludert tyveri, belastes<br />
<strong>elev</strong>en med en egenandel på kr 2000,-.<br />
<strong>PC</strong>-<strong>ordningen</strong> i <strong>NTFK</strong> innebærer at <strong>elev</strong>er og ansatte har tilgang til nett på alle fylkeskommunalt eide<br />
bygg. Nett-tilgangen er delt i tre adskilte nett: ELEV-nett for alle <strong>elev</strong>er, ADMIN-nett for alle ansatte<br />
og GJESTE-nett for besøkende og for tilgang via ikke-registrerte enheter som brukes <strong>av</strong> <strong>elev</strong>er og<br />
ansatte i fylkeskommunen (f. eks. mobiltelefoner og nettbrett). Per i dag er kapasiteten 200 MB på<br />
Steinkjer videregående, 100 MB på de andre store skolene og 50 på de minste. I tråd med utvikling <strong>av</strong><br />
streamingtjenester opplever vi imidlertid utfordringer knyttet til nettkapasiteten, og har derfor blitt<br />
tvunget til å stenge vekk visse tjenester som f.eks. Netflix.<br />
Det viktigste med en <strong>PC</strong>-ordning er ikke maskintype eller -modell, men hvilket innhold som ligger på<br />
<strong>PC</strong>en. I <strong>NTFK</strong> benyttes verktøyet System Center Configuration Manager (SCCM) for brukertilpasset<br />
programvareutrulling over trådløsnettet. SCCM lar oss rulle ut den programvaren en <strong>elev</strong> eller ansatt<br />
har behov for på det utdanningsprogrammet vedkommende tilhører. I praksis betyr dette at en <strong>elev</strong><br />
eller ansatt på byggfag har en annen programvareportefølje på <strong>PC</strong>en sin enn en som tilhører elektro<br />
eller studiespesialisering. Hvis <strong>elev</strong>en bytter utdanningsprogram eller læreren begynner å undervise i<br />
et nytt fag registreres dette i det skoleadministrative systemet. Om endringen innebærer behov for<br />
annen programvare rulles denne automatisk ut til brukerens <strong>PC</strong> over trådløsnettet.<br />
2
IT-funksjonen i <strong>NTFK</strong> består <strong>av</strong> rundt 20 ansatte på de videregående skolene og tolv ansatte på<br />
sentral IT på Fylkets hus. Selv om IT-ansatte på skolene sorterer under rektor og de ansatte på Fylkets<br />
hus under IT-sjefen er IT-funksjonen i stor grad konsernorganisert når det gjelder fordeling <strong>av</strong><br />
arbeidsoppg<strong>av</strong>er.<br />
Trådløs programvareutrulling ble tatt i bruk i 2009, og innebar noe endrede arbeidsoppg<strong>av</strong>er for ITansatte<br />
på skolene. Tidligere var programvareoppdatering for brukerne en vesentlig del <strong>av</strong><br />
arbeidsoppg<strong>av</strong>ene. Etter som stadig flere <strong>av</strong> tjenestene har blitt sentralisert har IT-funksjonen måttet<br />
tilpasse seg og arbeide mer teambasert. Det er derfor ikke slik at IT på skolene bare driver med<br />
førstelinjesupport, de er også involvert i fellesoppg<strong>av</strong>er som f. eks. nettverksdrift,<br />
brukeradministrasjon og innkjøpsordninger.<br />
I tillegg til programvare er digitale læringsressurser en vesentlig del <strong>av</strong> innholdet på <strong>PC</strong>ene. Nasjonal<br />
Digital LæringsArena (NDLA) er fylkeskommunenes ordning for fritt tilgjengelige digitale<br />
læringsressurser for fag i videregående opplæring. Per i dag ligger i underkant <strong>av</strong> 40 fag i<br />
videregående gratis tilgjengelig på nett, og det jobbes kontinuerlig med å utvide fagporteføljen.<br />
<strong>PC</strong>-<strong>ordningen</strong> omfatter i tillegg til infrastruktur og maskinvare også pedagogisk bruk <strong>av</strong> IKT og<br />
kompetanseheving for <strong>elev</strong>er og ansatte. Helt fra starten <strong>av</strong> prosjekt digital kompetanse, som var en<br />
prosjektorganisering forankret i Strategisk plan for digital kompetanse, har det gått et hovedskille<br />
mellom den IKT-relaterte og den pedagogiske delen <strong>av</strong> <strong>ordningen</strong>. Denne evalueringen vil<br />
utelukkende dreie seg om IKT-delen <strong>av</strong> <strong>ordningen</strong>, det vil si maskinvare og infrastruktur, og de<br />
tekniske og organisatoriske løsningene som er valgt for å tilrettelegge disse.<br />
Hensikten med evalueringen er å oppsummere erfaringer og opplevelser <strong>av</strong> <strong>ordningen</strong> slik den har<br />
fungert frem til i dag, og trekke opp veien videre for <strong>elev</strong>-<strong>PC</strong>-<strong>ordningen</strong> i en fremtidsrettet kontekst.<br />
Drøfting<br />
Utfordringer og behov<br />
<strong>PC</strong>-<strong>ordningen</strong> i <strong>NTFK</strong> er politisk forankret gjennom FT-sak 05/86 og 10/08. Utviklingen på det digitale<br />
området går fort, og en treårssyklus for evaluering <strong>av</strong> <strong>ordningen</strong> er derfor nødvendig.<br />
Siden evalueringen i 2010 har det skjedd endringer både i behov og forventninger hos brukerne <strong>av</strong> de<br />
fylkeskommunale IT-tjenestene. Stabil nettilgang har blitt en selvfølge, og nedetid på systemer og<br />
tjenester møter stadig mindre forståelse hos brukerne. Brukerne har i større grad enn ved<br />
oppstarten i 2006 tilgang til eget/privat utstyr, og mange benytter flere private enheter (<strong>PC</strong>,<br />
nettbrett og mobil) i tillegg til den <strong>PC</strong>-en de disponerer via fylkeskommunens systemer.<br />
Et viktig argument for å løfte fram denne saken nå er at utviklingen på IT-siden går i retning nye<br />
løsninger. Begrep som BYOD (Bring Your Own Device, dvs. at brukeren benytter sin egen private<br />
enhet i jobb- eller opplæringssammenheng) og CYOD (Choose Your Own Device, dvs at brukeren får<br />
velge en enhet som er spesielt tilpasset de arbeidsoppg<strong>av</strong>ene vedkommende skal utføre) beskriver<br />
retninger som både en del private og offentlige arbeidsgivere og skoleeiere velger å tilgjengeliggjøre<br />
IT-verktøy for brukerne sine på. En gjennomgang <strong>av</strong> hvilke løsninger andre fylkeskommuner har valgt<br />
kommer nedenfor.<br />
3
Samtidig med denne utviklingen møter utdanningssektoren utfordringer knyttet til å ta ned<br />
kostnadsnivået i sektoren i tråd med både en negativ <strong>elev</strong>tallsutvikling og et mindre økonomisk<br />
handlingsrom. Tett knyttet opp mot hvilke IT-løsninger som velges for <strong>elev</strong>er og lærlinger er<br />
bemanningssituasjonen for IT-personell på skolene. Dagens løsninger med sentral<br />
programvareutrulling og fylkeskommunalt ansvar for drift og vedlikehold <strong>av</strong> alle <strong>elev</strong>maskiner gir en<br />
stabil driftssituasjon med mindre behov for førstelinjesupport på skolene. Hvis <strong>elev</strong>ene selv skal ha<br />
ansvar for anskaffelse, drift og vedlikehold må det påregnes økt behov for førstelinjesupport på IT på<br />
de videregående skolene. Selv om <strong>elev</strong>ene prinsipielt har ansvar for å holde maskinene i orden selv,<br />
må vi likevel regne med at mange <strong>elev</strong>er trenger hjelp og veiledning når de skal installere<br />
programvare og sørge for at <strong>PC</strong>-en er oppdatert til en hver tid.<br />
Hovedspørsmålet i denne saken som i alle saker som handler om opplæring er dette: Hva vil føre til<br />
best læring for <strong>elev</strong>er og lærlinger i <strong>Nord</strong>-<strong>Trøndelag</strong> fylkeskommune?<br />
Erfaringer<br />
For å finne ståsted for <strong>elev</strong>-<strong>PC</strong>-<strong>ordningen</strong> i <strong>NTFK</strong> har det, etter skolestart 2012, blitt gjennomført<br />
evaluering <strong>av</strong> <strong>ordningen</strong> på flere nivå.<br />
Pedagoger og ledere<br />
Høsten 2012 ble det opprette en evalueringsgruppe for <strong>PC</strong>-<strong>ordningen</strong> bestående <strong>av</strong> pedagogisk<br />
ansatte (pedagoger og ledelse) på skolene. Gruppa besto <strong>av</strong> åtte deltakere fra seks ulike skoler, og<br />
brukte tre hele dager på å jobbe med ønsker og mulige løsninger for digital kompetanse-området<br />
generelt og <strong>PC</strong>-<strong>ordningen</strong> spesielt. Mandatet til gruppa var at de skulle være rådgivende for videre<br />
utvikling <strong>av</strong> <strong>PC</strong>-<strong>ordningen</strong> og digital kompetanse i <strong>NTFK</strong>.<br />
De meste tydelige tilbakemeldingene fra evalueringsgruppa var at:<br />
IT-systemene som utdanningssektoren i <strong>NTFK</strong> benytter, oppfattes som stabile og driftssikre<br />
Det at alle <strong>elev</strong>er har en fungerende <strong>PC</strong>, med all nødvendig programvare installert, er en<br />
suksessfaktor for god klasseromspraksis<br />
IT-ansatte<br />
IT-ansatte i <strong>NTFK</strong> har bred erfaring med <strong>PC</strong>-ordning for <strong>elev</strong>er. De har prøvd ut flere typer<br />
organisering:<br />
• 2006/07 med en blanding <strong>av</strong> privateide og fylkeskommunalt anskaffede, leasede maskiner.<br />
• 2007/08 med fylkeskommunalt eide <strong>PC</strong>-er der <strong>elev</strong>en hadde lokale adminrettigheter og kunne<br />
installere programvare selv.<br />
• 2008/2009 fram til i dag der fylkeskommunen har alt ansvar for innhold på maskinene. Elevene<br />
har ikke adminrettigheter, men kan installere programvare de ønsker i tillegg til det de trenger<br />
på skolen fra et programvarebibliotek som er tilrettelagt for sikker og enkel installasjon.<br />
To ganger i året arrangeres samling for alle IT-ansatte i <strong>NTFK</strong>. På årets samling var evaluering <strong>av</strong> <strong>elev</strong>-<br />
<strong>PC</strong>-<strong>ordningen</strong> sentral. IT-ansatte ble spurt om hva de syntes var det beste med dagens løsning, og<br />
hva de ønsket å endre. Svarene fordelte seg som i figuren nedenfor:<br />
4
Beholde som i dag Endre<br />
Ansatte og <strong>elev</strong>er skal ikke ha<br />
administratorrettighet på maskinene<br />
Full kontroll på <strong>PC</strong>ene: Vi har aldri hatt så stabile<br />
løsninger som nå.<br />
Et system som er ensartet og enkelt å<br />
administrere<br />
<strong>NTFK</strong> eier <strong>PC</strong>-ene og AVGO bestemmer<br />
modellutvalg<br />
Tre års garanti og forsikring<br />
5<br />
Ingenting<br />
Vi behøver nytt system for fakturering og<br />
inventarregistrering<br />
Det er like mye arbeid med de ca 300 Mac’ene vi<br />
har i systemet som med 5000 <strong>PC</strong>er<br />
Burde kjøpe SSD 1 -disk til <strong>elev</strong>ene. De aller fleste<br />
reparasjonene er i dag bytte <strong>av</strong> harddisk.<br />
Elever<br />
For å la <strong>elev</strong>ene evaluere <strong>PC</strong>-<strong>ordningen</strong> ble det laget tilleggsspørsmål i 2013-versjonen <strong>av</strong><br />
Elevundersøkelsen. Elevene svarte slik:<br />
Figuren ovenfor viser alle spørsmålene som gjaldt <strong>PC</strong>-<strong>ordningen</strong> samlet. Nedenfor følger en<br />
gjennomgang <strong>av</strong> og kommentar til hvert enkelt spørsmål.<br />
40%<br />
30%<br />
20%<br />
10%<br />
0%<br />
Velge dyrere maskin?<br />
Ja Nei Vet ikke<br />
1<br />
Solid State Drive er en disk som er raskere i oppstart og tåler mer støt. Til gjengjeld fordyrer den <strong>PC</strong>-en med ca<br />
500 kr.
Gratisprinsippet i videregående opplæring gir åpning for at fylkeskommunene kan la <strong>elev</strong>ene selv<br />
velge å kjøpe seg opp til en dyrere modell enn den <strong>PC</strong>-en fylkeskommunen tilbyr til alle <strong>elev</strong>er.<br />
Forutsetningen er at det finnes en grunnmodell der kostnaden for <strong>elev</strong>en ikke overstiger minste ikkebehovsprøvde<br />
stipendandel fra Statens Lånekasse for utdanning (for skoleåret 2012-2013 kr 910,-).<br />
Figuren ovenfor viser at svarene fordeler seg likt på de tre alternativene «ja», «nei» og «vet ikke». I<br />
praksis betyr dette antakelig at <strong>elev</strong>ene ikke har noe klart ståsted i forhold til om de ønsker å bruke<br />
<strong>av</strong> egne penger på å skaffe seg en dyrere <strong>PC</strong> til skolebruk.<br />
100%<br />
80%<br />
60%<br />
40%<br />
20%<br />
0%<br />
Spørsmål 2 i figuren ovenfor er relatert til en mulig BYOD-løsning, altså at <strong>elev</strong>en kan tilbys å benytte<br />
privat <strong>PC</strong> i skolesammenheng. Som vi ser vil ca. 20 % <strong>av</strong> <strong>elev</strong>ene gjerne vil benytte privat <strong>PC</strong>, mens 80<br />
% ønsker at fylkeskommunen skal skaffe til veie <strong>PC</strong> for <strong>elev</strong>en.<br />
50%<br />
40%<br />
30%<br />
20%<br />
10%<br />
0%<br />
Fylkeseid eller privat <strong>PC</strong>?<br />
Egen <strong>PC</strong> FK-<strong>PC</strong><br />
Det tredje spørsmålet handler om hvor fornøyd <strong>elev</strong>ene er med dagens <strong>PC</strong>-ordning. I overkant <strong>av</strong> 65<br />
% <strong>av</strong> <strong>elev</strong>ene er enten svært fornøyd eller fornøyd med dagens ordning. Cirka 20 % er verken<br />
misfornøyd eller fornøyd, mens nesten 12 % er misfornøyd eller svært misfornøyd.<br />
40%<br />
35%<br />
30%<br />
25%<br />
20%<br />
15%<br />
10%<br />
5%<br />
0%<br />
Fornøyd med dagens ordning?<br />
Svært fornøyd fornøyd verken<br />
fornøyd eller<br />
misfornøyd<br />
Viktig med valgmuligheter?<br />
I svært stor<br />
grad<br />
misfornøyd svært<br />
misfornøyd<br />
I stor grad I noen grad I liten grad Ikke i det<br />
hele tatt<br />
6
Fjerde og siste spørsmål dreier seg om hvor viktig <strong>elev</strong>ene synes det er å kunne velge mellom flere<br />
<strong>PC</strong>-modeller. Her svarer 60 % <strong>av</strong> <strong>elev</strong>ene at de vektlegger dette i svært stor eller stor grad. Ca 25 %<br />
synes dette i noen grad er viktig, mens ca. 15 % ikke synes dette er noen viktig sak.<br />
Oppsummering<br />
Alt i alt ser det ut til at brukerne våre er fornøyd med de løsningene som er valgt for <strong>elev</strong>-<strong>PC</strong><strong>ordningen</strong><br />
i <strong>NTFK</strong>. Elevene ønsker imidlertid større valgfrihet knyttet til valg <strong>av</strong> modell, selv om de<br />
ønsker at fylkeskommunen fortsatt skal eie, skaffe til veie og ta ansvar for drift og vedlikehold <strong>av</strong><br />
<strong>elev</strong>-<strong>PC</strong>-ene.<br />
De tre brukergruppenes (pedagogisk ansatte, <strong>elev</strong>er og IT-ansatte) ønsker er sammenfallende på<br />
flere områder. De er enige om at dagens løsning med fylkeskommunalt eide <strong>elev</strong>-<strong>PC</strong>-er gir en<br />
stabilitet og driftssikkerhet, som de ikke ønsker å endre på. I praksis betyr dette altså at<br />
fylkeskommunen sentralt tar ansvar for innkjøp, modellvalg, programvareutrulling og service og<br />
support.<br />
De pedagogisk ansatte og <strong>elev</strong>ene ønsker imidlertid, i motsetning til IT-ansatte, større valgfrihet med<br />
hensyn til modellvalg. Her er det imidlertid viktig å se på HVEM som skal velge modell. Når ansatte<br />
snakker om valgfrihet betyr dette at <strong>elev</strong>en skal få en <strong>PC</strong> som er tilpasset det utdanningsprogrammet<br />
<strong>elev</strong>en går på. Når <strong>elev</strong>er snakker om valgfrihet mener de at de skal kunne foreta et individuelt valg<br />
<strong>av</strong> <strong>PC</strong>, eventuelt ut fra et modellutvalg som er definert sentralt. IT-ansatte sin holdning til dette er at<br />
større valgfrihet vil si større ressursbruk og mer komplisert system for håndtering <strong>av</strong> <strong>PC</strong>ene.<br />
Mulige løsninger<br />
For skoleåret 2012-2013 har alle fylkeskommunene i Norge en eller annen ordning for <strong>elev</strong>-<strong>PC</strong>. De<br />
aller fleste <strong>av</strong> fylkeskommunene har valgt liknende løsninger som <strong>Nord</strong>-<strong>Trøndelag</strong>. Dette vil i praksis<br />
si at fylkeskommunen tar ansvar for innkjøp, innhold, forsikring, service og support.<br />
I all hovedsak velger fylkeskommunene også i samme modellsegment, selv om det finnes forskjeller<br />
her. Akershus fylkeskommune kjøpte for eksempel en mer stabil disk (Solid State Drive eller SSD) som<br />
de siste to-tre årene har kommet som en mer stabil og rask erstatter for den tradisjonelle<br />
harddisken. Siden harddiskfeil er den klart mest utbredte feiltypen på <strong>elev</strong>-<strong>PC</strong>-er har dette ført til<br />
langt færre servicesaker i Akershus enn i de andre fylkeskommunene.<br />
<strong>NTFK</strong> har de siste to årene, som eneste fylkeskommune, valgt å kryptere harddisken på <strong>PC</strong>en til både<br />
<strong>elev</strong>er og ansatte. Dette hindrer at sensitive data fra ansattes harddisker kommer på <strong>av</strong>veie, samtidig<br />
som det <strong>av</strong>verger <strong>elev</strong>er fra å skaffe seg administratortilgang på <strong>PC</strong>en. Skoleåret 2012-2013 kjøpte<br />
<strong>NTFK</strong> dessuten en noe mer påkostet <strong>elev</strong>-<strong>PC</strong> enn de andre fylkeskommunene. Dette har ført til at<br />
antallet servicesaker har gått noe ned, og kan sannsynligvis også kobles til de gode resultatene når<br />
det gjelder <strong>PC</strong>-<strong>ordningen</strong> fra Elevundersøkelsen.<br />
Noen fylkeskommuner skiller seg imidlertid ut med ordninger som ikke legger fylkeskommunalt<br />
eierskap <strong>av</strong> <strong>PC</strong>en til grunn for <strong>ordningen</strong>. Rogaland og Møre og Romsdal har hatt en slik ordning i<br />
flere år, og i løpet <strong>av</strong> inneværende skoleår har også Akershus og Hedmark vedtatt liknende løsninger.<br />
Løsningen som disse fylkeskommunene har valgt går ut på at <strong>elev</strong>en selv har ansvar for å skaffe til<br />
veie en <strong>PC</strong> når de starter på Vg1. Dette kan de gjøre via to alternativer:<br />
7
Alternativ 1 Alternativ 2<br />
• Bruke <strong>PC</strong> som de skaffer til veie selv<br />
• Kan ombestemme seg og bestille maskin fra<br />
fylkeskommunen fram til en gitt dato i Vg1,<br />
vanligvis ca 1. oktober<br />
8<br />
• Kjøpe maskin via fylkeskommunalt<br />
framforhandlede <strong>av</strong>taler<br />
• Kan velge mellom fire modeller <strong>av</strong> ulik type<br />
og pris (også mac)<br />
• Inkluderer service og support<br />
For begge alternativene understrekes det at <strong>elev</strong>en selv har ansvar for å stille med en bærbar <strong>PC</strong> og<br />
holde denne i orden, og det er ingen sentrale systemer som sørger for at alle <strong>elev</strong>er faktisk<br />
disponerer en maskin.<br />
En utfordring ved det systemet som benyttes i Hordaland er at maskinene må bestilles fra leverandør<br />
i svært god tid før skolestart – det vil si lenge før <strong>elev</strong>en vet om eller hvor hun har fått skoleplass.<br />
Dette betyr i praksis at vurderingene omkring hvilken modell <strong>elev</strong>en ønsker å bruke ikke<br />
nødvendigvis harmonerer med det utdanningsprogrammet hun til slutt blir tatt inn på. Siden denne<br />
<strong>ordningen</strong> nylig er vedtatt i Fylkestinget i Hordaland vil den ikke trå i kraft før ved skolestart 2013, og<br />
vi har dermed ikke erfaringer med hvordan den vil fungere i praksis.<br />
Møre og Romsdal er relativt lik den som er skissert ovenfor. De skiller seg imidlertid ut ved at <strong>elev</strong>er<br />
som kjøper egen <strong>PC</strong> får tildelt et stipend, i tillegg til Lånekassens utstyrsstipend, som de kan bruke til<br />
å skaffe egen maskin.<br />
De resterende fylkeskommunene har ordninger som likner ganske mye på <strong>Nord</strong>-<strong>Trøndelag</strong> sin. <strong>NTFK</strong><br />
var tidlig ute i <strong>elev</strong>-<strong>PC</strong>-sammenheng, og flere <strong>av</strong> de fylkeskommunene som tidligere ga <strong>elev</strong>ene<br />
anledning til å benytte private maskiner, har etter hvert gått over til å kreve at <strong>PC</strong>-en som benyttes i<br />
skolesammenheng skal være fylkeskommunalt eid.<br />
Overgangen fra privateid til fylkeskommunalt eid maskin gjelder også <strong>NTFK</strong>. Det første året <strong>elev</strong>ene i<br />
<strong>NTFK</strong> hadde bærbare maskiner kunne de selv velge om de ville benytte privat maskin eller lease en<br />
<strong>PC</strong> fra fylkeskommunen. Dette var i 2006-2007, og altså før loven om rett til gratis videregående<br />
opplæring. Dette første året med <strong>PC</strong>-ordning for alle <strong>elev</strong>er i videregående opplæring var <strong>PC</strong>-ene<br />
altså fullfinansiert <strong>av</strong> <strong>elev</strong>ene. Dette gjorde det rimelig å tillate at <strong>elev</strong>er som allerede disponerte en<br />
brukbar <strong>PC</strong> fikk anledning til å benytte denne på skolen. Erfaringene fra dette første året var<br />
imidlertid at de privateide <strong>PC</strong>-ene svært ofte var ute <strong>av</strong> drift. Når privateide <strong>PC</strong>-er gikk i stykker, var<br />
reparasjonstiden lang, og hvis reparasjonen innebar utgifter var dette noe som <strong>elev</strong>en ikke alltid<br />
prioriterte. Til sammen førte dette med seg at IT-ansatte på skolene brukte svært mye tid på<br />
brukerstøtte for de <strong>elev</strong>ene som brukte private maskiner.<br />
Det er rimelig å anta at det er en forskjell i standard kvalitet på 16-åringers private datautstyr i 2006<br />
og 2013. Hvis en velger å slippe privateide maskiner inn i nettverket igjen vil dette likevel få noen<br />
konsekvenser. IT-ansatte på skolene vil sannsynligvis måtte bruke mer tid på brukerstøtte når<br />
<strong>elev</strong>ene får ansvar for å legge inn programvare og finne skytjenester selv.<br />
Alternative framtidige løsninger for <strong>NTFK</strong><br />
I det følgende skisseres tre alternative løsninger for <strong>NTFK</strong>. Løsningene kalles «dagens løsning», «flex»<br />
og «full flex», og tar hensyn til konsekvenser for infrastruktur, bemanning, økonomi og <strong>elev</strong>er.
I økonomiberegningen som følger på side 9 er det lagt inn som forutsetning at fylkeskommunen<br />
fortsetter å legge inn et tilsvarende beløp i maskinvare som i dagens løsning. Dette er nødvendig for<br />
å sikre tilstrekkelig kvalitet på maskinvaren selv om <strong>elev</strong>en skal velge modell selv.<br />
Standard: Videreføring <strong>av</strong> dagens løsning<br />
Sett fra et økonomisk og administrativt ståsted, er den største fordelen med å videreføre dagens<br />
løsning at den er fullstendig transparent: Eleven beholder samme <strong>PC</strong> gjennom hele utdanningsløpet,<br />
u<strong>av</strong>hengig <strong>av</strong> om hun bytter skole eller utdanningsløp. Når alle <strong>elev</strong>er på samme trinn har samme<br />
modell er det aldri noe problem å skaffe erstatningsmaskiner hvis noen trenger det, eller samme<br />
modell til nye <strong>elev</strong>er som kommer til i Vg2. Siden den samme modellen også benyttes som<br />
ansattmaskin er det enkelt å legge til rette for optimal utnyttelse <strong>av</strong> maskinparken.<br />
Valgfrihet innenfor driftssikre rammer: Flex<br />
Flex-alternativet er basert på at fylkeskommunen fortsatt er eier <strong>av</strong> <strong>PC</strong>-ene som <strong>elev</strong>ene disponerer.<br />
Forskjellen består i at det tilbys flere modeller, slik at <strong>elev</strong>en kan velge å kjøpe seg opp fra en<br />
grunnmodell. Et slikt system betyr at innkjøp <strong>av</strong> maskiner vil koste det samme for fylkeskommunen,<br />
for hvis <strong>elev</strong>en velger å kjøpe seg opp må <strong>elev</strong>en selv dekke mellomlegget.<br />
Noe <strong>av</strong> bakgrunnen for at flex-alternativet er ønskelig fra <strong>elev</strong>ståsted er at en del <strong>elev</strong>er ønsker å<br />
benytte Mac. Per i dag er det bare <strong>elev</strong>er på utdanningsprogram for medier og kommunikasjon som<br />
benytter denne typen <strong>PC</strong>, og IT-faglig kompetanse for dette systemet er begrenset til de fire skolene<br />
som har MK i dag.<br />
En faktor som strengt tatt ikke hørere hjemme i <strong>elev</strong>-<strong>PC</strong>-diskusjonen, men som vil bidra til å<br />
komplisere flex-løsningen, er at ansatte på flere utdanningsprogram allerede ønsker å bruke Mac.<br />
Hvis vi åpner for <strong>elev</strong>ene vil det være vanskelig å argumentere for at ansatte ikke skal kunne bruke<br />
Mac-maskiner. Disse er dyrere i innkjøp, og vil derfor kreve høyere budsjett for IT-utstyr på skolene. I<br />
praksis betyr dette altså økte kostnader i sektoren ut over det som er tatt med i beregningene<br />
nedenfor.<br />
Diskusjonen omkring «<strong>PC</strong> eller Mac» i <strong>NTFK</strong> har tidligere vært mye diskutert i media. Foreldre har<br />
tidligere stått fram og ment at ungene deres lærer mer hvis de får en Mac. I denne sammenhengen<br />
er det viktig å vite hva forskjellen egentlig består i. Ulikhetene mellom en Windowsmaskin og en<br />
Mac 2 består i all hovedsak i at de kjører på ulike operativsystemer. Prinsipielt kan de to maskintypene<br />
brukes til akkurat samme operasjoner, men per i dag er 90 % <strong>av</strong> all pedagogisk programvare som<br />
brukes <strong>av</strong> <strong>elev</strong>er og lærere i <strong>NTFK</strong> kun tilgjengelig for Windows. Ulikheten i operativsystem får<br />
imidlertid store konsekvenser for hvordan maskinene oppfører seg i et driftsmiljø. Flex-alternativet<br />
innebærer dermed at <strong>NTFK</strong> må bygge opp infrastruktur og kompetanse for å drifte Mac, både<br />
sentralt og på de sju skolene som per i dag ikke har Mac-kompetanse.<br />
Det er vanskelig å beregne et konkret tall for ekstra utgifter forbundet med dette, men en må<br />
påregne økt behov for bemanning både på skolene og sentralt på Fylkets hus. I tillegg kommer<br />
kompetanseheving for IT-ansatte og investeringer i IT-utstyr for å ivareta drift <strong>av</strong> Mac-ene.<br />
2 I dagligtale omtales ofte «<strong>PC</strong> og Mac» som to ulike typer datamaskin. I realiteten er disse imidlertid begge <strong>PC</strong>er<br />
(Personal Computer), og komponentene i en Mac skiller seg ikke ut fra komponentene i en hvilken som helst<br />
annen bærbar maskin. Forskjellen består i operativsystem (Mac bruker OSX) og design.<br />
9
Full valgfrihet kombinert med eget ansvar: Full Flex<br />
Full flex-løsningen baserer seg på at <strong>elev</strong>ene skal eie og drifte maskinene selv. Det er lagt inn som<br />
forutsetning i denne løsningen at fylkeskommunen skal legge til rette for innkjøpsordninger med<br />
flere modeller å velge mellom. Elevene kan selv velge om de vil benytte seg <strong>av</strong> de fylkeskommunalt<br />
framforhandlede løsningene, eller om de vil skaffe en <strong>PC</strong> på egen hånd.<br />
Full flex-løsningen åpner for at <strong>elev</strong>ene kan ta en større del <strong>av</strong> utgiftene forbundet med anskaffelse<br />
<strong>av</strong> <strong>elev</strong>-<strong>PC</strong>. Innenfor rammene <strong>av</strong> denne løsningen kan fylkeskommunen velge å tilby en svært billig<br />
maskin til summen <strong>av</strong> 3 x utstyrsstipendet som alle <strong>elev</strong>er får 3 , og la <strong>elev</strong>ene selv bestemme om de<br />
vil kjøpe en dyrere maskin selv.<br />
En utfordring ved denne løsningen er at mange <strong>av</strong> de private maskinene vil være ute <strong>av</strong> drift over<br />
lengre tid når de behøver å repareres. Årsaken til dette er at forbrukerkjøp ikke innebærer på stedetreparasjon<br />
neste dag, slik de fylkeskommunale innkjøps<strong>av</strong>talene tilbyr. Akershus fylkeskommune,<br />
som innfører denne <strong>ordningen</strong> fra skolestart 2013, har derfor estimert et behov for utlånsmaskiner<br />
som skal være tilgjengelig på skolene til 25 % <strong>av</strong> den totale <strong>elev</strong>massen.<br />
Et annet moment ved denne <strong>ordningen</strong> er at private maskiner ikke kan gi samme kvalitet på<br />
sikkerheten på eksamen som den vi har i dag. <strong>NTFK</strong> benytter loggeprogrammet 3amiMAS for å sikre<br />
mot juks på eksamener og større prøver. Dette er en programvare som Datatilsynet ikke tillater<br />
fylkeskommunen å installere på <strong>elev</strong>enes private maskiner.<br />
En annen utfordring ved løsningen vil være innholdsdistribusjon. I dag bruker <strong>NTFK</strong> et system for<br />
trådløs utrulling <strong>av</strong> programvare. Dette betyr at alle nødvendige oppdateringer, som<br />
programvareversjoner og sikkerhetsoppdateringer, rulles trådløst ut til alle <strong>PC</strong>-er uten at brukeren<br />
merker noe til det. Hvis <strong>elev</strong>ene skal eie maskinene selv betyr dette at de også må ta ansvar for<br />
programvare- og sikkerhetsoppdateringer selv.<br />
Et siste moment som må løses er lisensiert programvare. Mange <strong>av</strong> de pedagogiske programmene<br />
som bruker per i dag har lisenser bare for fylkeskommunalt eide maskiner. Såkalte<br />
utdanningslisenser er langt billigere enn private lisenser, men kan ikke benyttes på private maskiner.<br />
Dette betyr at <strong>elev</strong>en må ta en del kostnader forbundet med lisensiering selv.<br />
Den positive siden ved en slik løsning vil være at <strong>elev</strong>en lærer å ta mer ansvar for <strong>PC</strong>-en selv. Sparte<br />
utgifter til administrasjon <strong>av</strong> <strong>elev</strong>-<strong>PC</strong>-<strong>ordningen</strong> må sannsynligvis påregnes å omdisponeres til<br />
brukerstøtte på skolene når <strong>elev</strong>ene skal installere programvare, drivere og sikkerhetsoppdateringer<br />
selv.<br />
3 For skoleåret 2012-2013 er utstyrsstipendet på kr 970,-<br />
10
Konsekvenser Standard (dagens løsning) Flex Full flex<br />
Grunnprinsipp Fylkeskommunen eier <strong>PC</strong>en.<br />
Drift, vedlikehold,<br />
forsikring,<br />
programvareinstallasjon<br />
og service og support er<br />
<strong>NTFK</strong> sitt ansvar.<br />
Beskrivelse To modeller (<strong>PC</strong> og Mac).<br />
Sentral beslutning på<br />
hvilken modell den<br />
enkelte <strong>elev</strong>en skal ha.<br />
Mulig nødvendig å utvide<br />
modellutvalg på sikt.<br />
Prioritet I tråd med ansattes ønsker<br />
(IT, ledelse og pedagoger)<br />
Utfordring Brukerne ønsker støtte<br />
fleksibilitet, <strong>elev</strong>ene kan<br />
ønske seg annen modell.<br />
Fordel Stabil løsning: alle <strong>elev</strong>er<br />
har en <strong>PC</strong> tilgjengelig til en<br />
hver tid.<br />
Kvalitet Stabilitet og<br />
driftssikkerhet høyt<br />
prioritert.<br />
Årlig utgift<br />
innkjøp og<br />
drift <strong>elev</strong>-<strong>PC</strong><br />
Fylkeskommunen eier<br />
<strong>PC</strong>-en. Drift,<br />
vedlikehold, forsikring,<br />
programvareinstallasjon<br />
og service og support er<br />
<strong>NTFK</strong> sitt ansvar.<br />
5-6 ulike modeller.<br />
Eleven velger modell ut<br />
fra et utvalg definert <strong>av</strong><br />
fylkeskommunen. Kan<br />
innbefatte <strong>PC</strong>, Mac og<br />
hybrider 4<br />
Foretrukket <strong>elev</strong>-<strong>PC</strong>ordning<br />
ift<br />
<strong>elev</strong>undersøkelsen<br />
Bestillingsrutiner og<br />
leveringstidspunkt:<br />
Elevene må bestille<br />
selv.<br />
Økt valgfrihet for<br />
<strong>elev</strong>en innenfor en<br />
stabil, fylkeskommunalt<br />
eid løsning.<br />
Uforutsigbart om<br />
modellen <strong>elev</strong>en velger<br />
er optimal på sitt<br />
utdanningsprogram.<br />
11<br />
Eleven eier <strong>PC</strong>-en. Drift,<br />
vedlikehold, forsikring,<br />
programvareinstallasjon og<br />
service og support er <strong>elev</strong>ens<br />
eget ansvar.<br />
Fylkeskommunen gjør <strong>av</strong>tale<br />
med en leverandør. Eleven<br />
velger enten å bestille fra<br />
denne leverandøren eller å<br />
kjøpe privat.<br />
IT-utviklingen går i retning <strong>av</strong> å<br />
la brukeren selv velge enhet.<br />
Tilgjengeliggjøre programvare.<br />
Behov for utlånsmaskiner.<br />
Kvalitet på eksamens<strong>av</strong>vikling.<br />
Ansvarliggjøring <strong>av</strong> <strong>elev</strong>ene:<br />
Nå de eier <strong>PC</strong>-en selv lærer de<br />
bedre å ta vare på den. Eleven<br />
er administrator, drifter<br />
maskinen selv og kan velge<br />
modell ut fra private behov.<br />
Ansvar for eget utstyr kan gå<br />
på bekostning <strong>av</strong><br />
tilgjengelighet og kvalitet<br />
Pedagogiske utfordringer for<br />
læreren med mange modeller?<br />
7 mill *) 12 mill **) 7 mill ***)<br />
Økonomikolonnen nederst i tabellen skisserer fylkeskommunens utgifter forbundet med innkjøp og<br />
drift ev <strong>elev</strong>-<strong>PC</strong>-<strong>ordningen</strong>. Tallene inkluderer ikke verken programvare og digitale læringsressurser,<br />
kompetanseheving for <strong>elev</strong>er og lærere, utgifter til nettilgang eller ressurser sentralt ved AVGO.<br />
4<br />
<strong>PC</strong>-er med touchskjerm, som eventuelt kan løsnes for å brukes som nettbrett. Foreløpig er disse enhetene<br />
kostbare i innkjøp.
*) Dagens løsning<br />
Utgiftene knyttet til dagens ordning er innkjøpskostnader for én <strong>PC</strong> for hver Vg1-<strong>elev</strong> hvert år. For<br />
skoleåret 2012-2013 var innkjøpskostnadene kr 5200 5 per <strong>PC</strong> x 2270 <strong>elev</strong>er, altså kr 11 804 000. Hver<br />
<strong>elev</strong> betaler imidlertid en egenandel tilsvarende utstyrsstipendet på kr 970 (970 x 5678 (totalt<br />
<strong>elev</strong>tall) = kr 5 507 660. Den totale utgiften for <strong>PC</strong>-kjøp er altså innkjøpskostnad (11 804 000) minus<br />
<strong>elev</strong>enes egenandel (5 507 660) = kr 6 6296 340. I tillegg kommer utgifter budsjettert til drift <strong>av</strong> <strong>elev</strong>-<br />
<strong>PC</strong> på skolene på kr 119 per <strong>elev</strong> per år (119 x 5678 = 675 682). Den totale utgiften til innkjøp og drift<br />
<strong>av</strong> <strong>elev</strong>-<strong>PC</strong> på skolene i <strong>NTFK</strong> blir dermed netto innkjøpskostnad (6 303 130) pluss driftsutgifter (675<br />
682) = kr 6 972 022.<br />
Merk at hvis <strong>ordningen</strong> <strong>av</strong>skaffes betyr dette at inntektene fra <strong>elev</strong>enes egenandel reduseres med<br />
1/3 hvert år i en treårsperiode, dvs med kr 1 835 887, slik:<br />
**) Flex<br />
Ressursbehov Oppg<strong>av</strong>er Kronebeløp<br />
100 % ressurs sentral IT Sentral drift <strong>av</strong> Mac-systemer (klientdrift og<br />
infrastruktur)<br />
12<br />
800 000,-<br />
100 % ressurs fordelt på skolene Drift og brukerstøtte for Mac 800 000,-<br />
Kompetanseheving for IT-ansatte 1 000 000,-<br />
Investeringer i infrastruktur Servere, system for programvareutrulling, 1 000 000,-<br />
Flex-alternativet legger til grunn at en del <strong>elev</strong>er vil velge Mac hvis de får anledning til det. Fortsatt<br />
fylkeskommunal drift og eierskap krever dermed utvidet IT-bemanning. I en oppstartfase kreves<br />
dessuten kompetanseoppbygging på drift <strong>av</strong> Mac for IT-ansatte, og for bruk <strong>av</strong> Mac for pedagogene<br />
som skal bruke annen programvare.<br />
***) Full flex<br />
I utregningene for Full flex-løsningen forutsettes at kvaliteten på utstyret som <strong>elev</strong>ene bruker skal<br />
være som dagens standard. I andre fylkeskommuner som har valgt denne løsningen praktiseres dette<br />
5 Beløpet indeksreguleres årlig
ved en fylkeskommunal stipendordning for <strong>elev</strong>ene som de får i tillegg til utstyrsstipendet fra<br />
lånekassen.<br />
Erfaringstallene fra Akershus fylkeskommune viser at de stipulerer et behov for lånemaskiner<br />
tilsvarende 25 % <strong>av</strong> <strong>elev</strong>massen. Her er det regnet med et <strong>elev</strong>tall på 6000 <strong>elev</strong>er. Dette er flere<br />
<strong>elev</strong>er enn <strong>NTFK</strong> har i de videregående skolene. I praksis omfatter <strong>ordningen</strong> imidlertid også<br />
lærlingene, som per i dag får med en to år gammel <strong>PC</strong>, hvor garanti- og forsikringsvilkår fortsatt er<br />
gjeldende, ut i lære.<br />
Investeringene for utlånsmaskiner er satt opp som en fireårssyklus, basert på at <strong>PC</strong>-ene skal ha en<br />
fireårig livssyklus. Dette betyr et investeringsbehov på 2,6 mill hvert år i tre år, mens det fjerde året<br />
ikke har investeringsbehov.<br />
Når <strong>elev</strong>ene eier <strong>PC</strong>-ene selv betyr dette at maskinene ikke er under kontroll i den forstand at de er<br />
registrert i fylkeskommunens IT-systemer. En Full flex-løsning vil derfor i tillegg sannsynligvis<br />
generere investeringsbehov i infrastruktur som brannmur og andre systemer som skal hindre<br />
virusspredning i nettet.<br />
Konklusjon<br />
Det er behov for å tenke langsiktig med hensyn til IT-løsninger og økonomi, og <strong>NTFK</strong> står dermed<br />
overfor et veivalg i <strong>elev</strong>-<strong>PC</strong>-<strong>ordningen</strong>. I evalueringen er det skissert tre løsninger (standard, flex og<br />
full flex).<br />
Standardløsningen er en videreføring <strong>av</strong> dagens løsning. Her tar fylkeskommunen sentralt alt ansvar<br />
for drift, vedlikehold, innhold og modellvalg. Her er det viktig å understreke at <strong>elev</strong>-<strong>PC</strong>-løsningen ikke<br />
fungerer som en statisk og evigvarende løsning.<br />
Flex-alternativet gir <strong>elev</strong>en større valgfrihet samtidig som fylkeskommunen fortsatt tar ansvar for<br />
drift og vedlikehold <strong>av</strong> maskinparken. Dette er en løsning som gir <strong>elev</strong>en anledning til å velge mellom<br />
flere ulike maskintyper og operativsystem, og som dermed gir større driftsmessige kostnader. Dette<br />
er en løsning som mange <strong>elev</strong>er ønsker seg, men som vil gi større utgifter for fylkeskommunen.<br />
Full flex-løsningen gir <strong>elev</strong>en full valgfrihet når det gjelder enhet. Samtidig må <strong>elev</strong>en selv ta ansvar<br />
for å drifte maskina. Økt valgfrihet er i tråd med <strong>elev</strong>enes ønsker, men i strid med at 80 % <strong>av</strong> <strong>elev</strong>ene<br />
ønsker at fylkeskommunen skal skaffe IT-utstyr til bruk på skolen for dem. Økonomisk vil løsningen<br />
sannsynligvis komme omtrent likt ut som dagens <strong>elev</strong>-<strong>PC</strong>-ordning.<br />
13