skjøtselsplan for falstadskogen - Nord-Trøndelag fylkeskommune

SKJØTSELSPLAN FOR FALSTADSKOGEN 

Drift-, stell og vedlikehold av skogen i kulturminnereservatet for 

perioden 2010-2020

Forord 

Etter en lang prosess, inkludert 5 år med midlertidig fredning, ble Falstadskogen den 19.12.1989 

fredet etter medhold av kulturminnelovens, på det tidspunkt, §§ 5 og 21 (nåværende § 19). 

Fredningen ble gjennomført for å ivareta området rundt de markerte gravene som er funnet, 

området i tilknytning til det etablerte monumentet, samt å sikre eventuelle graver som ennå ikke er 

oppdaget. 

Ved opprettelsen av kulturminnereservatet ble det forutsatt at det skulle utarbeides en plan for 

skjøtsel av skogen på området. Planen skulle revideres hvert 10-ende år, for å kunne følge skogens 

utvikling (jf. Gjeldende kulml. § 21). 

Oppdragsgiver for arbeidet med denne planen har vært Nord-Trøndelag fylkeskommune, 

kulturavdelinga. For å følge planprosessen ble det i oppstartsmøte den 9.06.2009, invitert til 

deltakelse i en uformell referansegruppe, og følgende har bidratt i denne: Skogeier Johan Arnt Dalen, 

Levanger kommune v/skogbrukssjef Arne Ramdal og kultursekretær Odd Håpnes, Falstadsenteret 

v/Tone Jørstad og Arne Langås, samt Nord Trøndelag Fylkeskommune v/Gunn Hege Lande som 

oppdragsgiver. 

Takk til Johan Arnt Dalen for meddelte erfaringer rundt driften av skogen i den perioden fredningen 

har fungert så langt. Takk også til Arne Ramdal, for faglig bistand i forbindelse med 

skogregistreringer samt forslag til organisering og tiltak. 

Jeg takker med dette for et hyggelig samarbeid under planprosessen. 

Trondheim, mai 2010 

Ove Mogård 

Rådgiver, skog-, landskap og miljø 

Skjøtselsplan – Falstadskogen 2010-2020 Side 2

Innholdsfortegnelse 

Forord .................................................................................................................................................. 2 

Innledning ................................................................................................................................................ 5 

Litt historikk ......................................................................................................................................... 5 

Generell områdebeskrivelse................................................................................................................ 6 

Formålet med skjøtselsplanen ............................................................................................................ 6 

Planens status ...................................................................................................................................... 7 

Eiendomsstatus ................................................................................................................................... 7 

Skogbeskrivelse ....................................................................................................................................... 8 

Nøkkeltall for skogen i området ...................................................................................................... 8 

Bestand 1 ......................................................................................................................................... 8 

Bestand 2 ......................................................................................................................................... 9 

Bestand 3 ....................................................................................................................................... 11 

Bestand 4 ....................................................................................................................................... 12 

Bestand 5 ....................................................................................................................................... 13 

Bestand 6 ....................................................................................................................................... 13 

Bestand 7 ....................................................................................................................................... 14 

Bestand 8 ....................................................................................................................................... 14 

Bestand 9 ....................................................................................................................................... 14 

Bestand 10 ..................................................................................................................................... 15 

Bestand 11 ..................................................................................................................................... 16 

Bestand 12 ..................................................................................................................................... 18 

Diskusjon ............................................................................................................................................... 20 

Konklusjon ............................................................................................................................................. 20 

Tiltak som bør gjennomføres i perioden ........................................................................................... 21 

Organisering av gjennomføringen, og ansvar for oppfølging av planen ............................................... 22 

Økonomi ................................................................................................................................................ 22 

Kart ........................................................................................................................................................ 23 

Litteratur / Kildehenvisninger ............................................................................................................... 23 


Illustrasjoner 

Ill. 1 Ensaldret yngre produksjonsskog med behov for tynning i bestand 1. .......................................... 8 

Ill. 2 For å sikre framtidig stabilitet bør man her forsøke å åpne for større lystilgang ved forsiktig 

tynning ..................................................................................................................................................... 9 

Ill. 3 Naturlig gjenvekst i kanten av flatehogsten som danner bestand 2 ............................................. 10 

Ill. 4 Bestand 2 inneholder noen innslag av lauvtrær, først og fremst rogn (sorbus aucuparia) og selje 

(salix caprea) ......................................................................................................................................... 10 

Ill. 5 I Bestand 3 ser man effekten av enkelttreuttak. Dette kan med fordel fortsatt foretas i 

bestandet .............................................................................................................................................. 11 

Ill. 6 Dersom ikke det åpnes for lystilgang, vil ikke ny gjenvekst etablere seg tidsnok ......................... 12 

Ill. 7 Småflatehogst i tråd med tidligere skjøtselsplan, gjenplantet med gran i 2009 ........................... 13 

Ill. 8 Bestand 9 er preget av ensaldret monokultur............................................................................... 15 

Ill. 9 3-6 meter høy gjenvekst med behov for avstandsregulering i bestand 10 ................................... 16 

Ill. 10 Ny flatehogst i tråd med tidligere skjøtselsplan i bestand 11 ..................................................... 17 

Ill. 11 I kanten mellom best 11 og 12 krysser en traktorvei for adkomst til bakenforliggende skog 

utenfor reservatet ................................................................................................................................. 17 

Ill. 12 Enkelttreuttak i bestand 12 har gitt gode resultater med tanke på ny gjenvekst ....................... 18 

Ill. 13 Forsiktig enkelttreuttak i bestand 12........................................................................................... 19 

Ill. 14 Grunnlaget for kontinuitet av skogkledt mark er godt etablert i bestand 12 ............................. 19 


Innledning 

Litt historikk 

Falstadskogen ble i tidsrommet 1942-1944 brukt som rettersted og gravplass av den tyske 

okkupasjonsmakten. Minst 200 mennesker ble henrettet her. Ved siden av nordmenn var det 

jugoslaver og russere, brakt til Norge som krigsfanger. Etter krigen ble de kjente gravene åpnet, men 

det hevdes at det fremdeles kan være ukjente graver i området. 

1 Ljuban Vukovic peker ut gravsteder i Falstadskogen for 

oppgravingskomiteen sommeren 1945. Foto: Oskar Johansen/ 

Falstadsenteret. 

2 Oppgraving i Falstadskogen, sommeren 1945. Foto: Oskar 

Johansen/ Falstadsenteret. 

Allerede i oktober 1947 ble det reist et 

minnesmerke ved området, og den 

daværende Falstadkomitéen, etablerte i 

1948 en festeavtale med grunneier på 

grunnparseller til sammen ca. 6 dekar for 

å bevare sentrale deler av gravområdet. I 

årene som fulgte ble det satt opp 

minneplate med navn, og det ble reist 

små pyramider som markering ved de 

kjente gravplassene. 

Området ble midlertidig fredet av 

fylkeskultursjefen i Nord-Trøndelag 20. 

desember 1984 (NTFK Sak 2109/84). 

Foranledningen for den midlertidige 

fredningen var den gangen at det forelå 

planer om hogst i området som ikke var 

forenlig med kulturminnemyndighetenes 

oppfatning av hvordan området burde 

framstå. Fylkeskultursjefen ville sikre at 

det ikke ble gjennomført tekniske inngrep i 

området som ikke ville være reversible. 

Den midlertidige fredningen resulterte i 

oppstart av arbeidet med varig vern, noe 

som ble endelig stadfestet i melding om 

vedtak fra miljøverndepartementet den 

19.12.1989 (MD, Jnr 89/7436-2). 


Fra dette fredningsvedtaket er følgende sakset: 

I medhold av Lov om kulturminner av 9.juni 1978 nr 50 §§ 5 og 21 freder Miljøverndepartementet 

med dette retterstedet og krigsgravplassen Falstadskogen. 

… 

Fredningen i medhold av § 5 omfatter: 

1. Alle spor etter graver. 

2. Eventuelle uåpnete graver som fremdeles ligger i grunnen. 

3. Senere oppsatte markeringer av graver (pyramidene) 

4. Minnesmerket utført av Odd Hilt og reist 1947. 

5. Minneplaten over de henrettede. 

For å bevare gravplassens særegne karakter fredes også et skogsområde rundt gravene på ca. 66 da. 

i medhold av § 21. 

… 

Generell områdebeskrivelse 

Det fredede området er avgrenset av fylkesvei mot vest, dyrka mark mot nord, og naturlig 

avgrensning i bekkedal på østsida. Arealet omfatter ca. 66 dekar høyproduktiv skogsmark. 

Fra fredningsvedtaket kan vi bl.a. se følgende begrunnelse når det gjelder området som kulturminne: 

”I dag står Falstadskogen som et minnesmerke over dem som mistet livet her. Stedets stemning med 

bratte åssider, mørke grantrær, spor etter graver og pyramidemarkeringene gjør Falstadskogen til et 

usedvanlig virkningsfullt og sterkt minnesmerke over de dystre begivenhetene som fant sted her. 

Ingen kan gå urørt gjennom området. 

Falstadskogen sier oss noe om behovet for nasjonal og internasjonal solidaritet. En forsvarlig pleie av 

Falstadskogen som minnelund er et uttrykk for respekt for de utlendinger og nordmenn som på en så 

meningsløs måte ble henrettet her.” 

Formålet med skjøtselsplanen 

Fredningsvedtaket ble gjennomført uten negative høringsuttalelser. Etter at den midlertidige 

fredningen kom i 1984 ble det utarbeidet en skjøtselsplan for skogen, og det ble også utarbeidet 

forslag til avtale med grunneieren. Disse dokumentene ble lagt til grunn for det endelige 

fredningsvedtaket, og riksantikvaren har her garantert eieren kompensasjon i tråd med disse 

dokumentene også etter det endelige fredningsvedtaket. 

Formålet med denne skjøtselsplanen er, i tråd med den opprinnelige intensjonen bak fredningen, å 

sikre en skogbehandling som på både kort og lang sikt kan gi en verdig og estetisk god ramme 

omkring monumentet og rettersted/gravsteder i Falstadskogen. 


Planens status 

Denne planen må ses på som uavhengig av offentlige arealplaner hjemlet i plan- og bygningslov. 

Områdets juridiske status som fredet i medhold av kulturminneloven, frigjør også skogbehandlingen 

fra kravene i jordlov, skoglov og naturmangfoldlov. Skjøtselsplanen må derfor bli å oppfattes som 

uavhengig dokumentasjon på hvordan forvaltningen av skogen som kulturminneareal, i tråd med 

fredningsvedtaket, skal gjennomføres den kommende 10 års perioden. 

Eiendomsstatus 

Planområdet omfatter deler av gårds- og bruksnummer 153/1,2 i Levanger kommune. Etter at 

området ble fredet med hjemmel i kulturminneloven, er det gjennomført flere tiltak i området med 

tanke på å tilrettelegge adkomst og attraktivitet for besøkende. Grunneiendommen tilhører fortsatt 

hovedbruket som pr. dato eies av Johan Arnt Hoel Dahlen. 


Skogbeskrivelse 

For å lette gjenbruk av opplysninger er bestandsinndelingen av skogen i størst mulig grad beholdt slik 

den er i den sist reviderte skogbruksplanen på eiendommen (Allskog BA, 2008). Inndelingen her er 

hensiktsmessig med tanke på forskjellige typer tiltak til forskjellige tidspunkt innen planperioden. 

Nummereringen av det enkelte skogbestand avviker fra skogbruksplanen, siden den omfatter et 

større areal enn det vernede området. 

Nøkkeltall for skogen i området 

Takstdata fra skogbruksplanen viser at området har et produksjonspotensial på 58 kubikkmeter pr. 

år. Stående kubikkmasse pr. 2009 er beregnet til ca. 900 m³. Av dette er det aller meste å betrakte 

som hogstmoden skog. I realiteten er størstedelen av dette volumet overmodent, og ville under 

andre omstendigheter vært avvirket for flere år siden for å bli satt i ny produksjon. Dagens løpende 

tilvekst på 16 m³ pr. år er vesentlig lavere enn produksjonspotensialet. Den lave tilveksten i dag må i 

første rekke tilskrives de begrensninger som ligger i driften av skogteigen. 

Bestand 1 

Bestandsnr. i skogbruksplan: 31 Bestandsdel: 

Bestandsdata Kubikkmasse Registreringer ih.kl. 1 og 2 

Bonitet: G 20 Gran: 39 m 3 Høyde bar: 0 meter 

Hogstklasse: 4A Furu: m 3 Høyde lauv: 0 meter 

Alder: 45 Bjørk: m 3 Treantall: 0 trær/daa 

Sjikting: Andre treslag: m 3 Gran i % Furu i % Lauv i % 

Arealgruppe: Åpen hogst SUM: 39 m 3 

Areal Volum- og tilvekst pr. daa Kommentar til bestandet 

Totalt: 2,3 dekar Volum pr. daa: 17 m 3 Bør tynnes! 

Produktivt: 2,3 dekar Tilvekst pr. daa: 0.96 m 3 

Ill. 1 Ensaldret yngre produksjonsskog 

med behov for tynning i bestand 1. 

Bestandet ligger i utkanten av 

verneområdet, og er egentlig 

ikke et område som er aktuelt 

for ferdsel i forbindelse med 

kulturminnene. Bestandet har 

allikevel en viktig funksjon i og 

med at det lukker skogbildet 

mot nord, inn mot sentrale 

deler av gravområdene. 

Bestandet er utsatt for 

vindpress, i kanten mot 

dyrkamarka. Det bør være aktuelt å tynne dette bestandet slik det vanligvis anbefales å gjøre i 


kommersiell skogbrukssammenheng. Forsiktighet i tynningen bør utvises når det gjelder 

bestandskanten mot dyrkajorda. Dersom tynning skal foretas vil det være vesentlig at dette gjøres 

tidlig i inneværende planperiode, da høyden på trærne allerede er nådd ca. 20 meter. 

Bestand 2 

Ill. 2 For å sikre framtidig stabilitet bør man her forsøke å åpne for større lystilgang ved forsiktig tynning 



Bonitet: G 20 Gran: 10 m 3 Høyde bar: 2-8 meter 

Hogstklasse: 2B Furu: m 3 Høyde lauv: 1-9 meter 



Arealgruppe: Åpen hogst SUM: 10 m 3 80 20 


Totalt: 2,4 dekar Volum pr. daa: 4,2 m 3 

Produktivt: 2,4 dekar Tilvekst pr. daa: m 3 


Ill. 3 Naturlig gjenvekst i kanten av flatehogsten som 

danner bestand 2 

Bestand 2 er slik det står i dag, godt sikret med 

gjenvekst etter småflatehogst for ca. 20 år 

siden. Gjenveksten er tett, og det vil være å 

anbefale at det her gjennomføres intensiv 

ungskogpleie med tanke på å selektere ut de 

trær som skal pleies som framtidstrær, for å 

danne et skogbilde av store trær så raskt som 

mulig. Avstandsregulering (dvs. uttak av trær 

som ikke skal være med å danne 

framtidsskogen), kombinert med kunstig 

oppkvisting av granstammene etter hvert som 

de begynner og nå en høyde på 8-10 meter. 

Ill. 4 Bestand 2 inneholder noen innslag av lauvtrær, først og fremst rogn (sorbus aucuparia) og selje (salix caprea) 


Bestand 3 







Arealgruppe: Åpen hogst SUM: 314 m 3 100 


Totalt: 11,9 dekar Volum pr. daa: 28 m 3 


Ill. 5 I Bestand 3 ser man effekten av 

enkelttreuttak. Dette kan med fordel 

fortsatt foretas i bestandet 

Bestand 3 omfatter det 

sentrale området nærmest 

monumentet, og vil utgjøre det 

arealet med størst trafikk fra 

besøkende. Bestandet består 

av store, svært gamle grantrær, 

som etter hvert har en dårlig 

helsetilstand. Bestandet er 

ikke særlig solid med tanke på 

en eventuell storm. Uttak av 

enkelttrær har allerede dannet 

noe ny gjenvekst. Dette må fortsette, slik at det kanskje hvert 5. år, tas ut trær som kan gi ny 

lystilgang til foryngelse. Samtidig er det viktig at foryngelsen her pleies ekstra nøye med 

avstandsregulering og oppkvisting, slik at skogbildet gir mest mulig inntrykk av ’store, gamle trær’. 

Det bør her vurderes om man skal plante gjenvekst, i tillegg til den som etablerer seg naturlig. Dette 

for at prosessen kan fremskyndes noe. 


Bestand 4 

Ill. 6 Dersom ikke det åpnes for lystilgang, vil ikke ny gjenvekst etablere seg tidsnok 











Bestandet utgjør kantsone mot dyrkamarka i nord. Arealet er noe preget av høy grunnvannstand. 

Med unntak av kantsonen (10-15 meter) bør det i dette bestandet også foretas uttak av enkelttrær 

for å etablere ny gjenvekst. 


Bestand 5 



Bonitet: G 17 Gran: m 3 Høyde bar: 2-5 meter 

Hogstklasse: 2A Furu: m 3 Høyde lauv: 1-6 meter 



Arealgruppe: Åpen hogst SUM: m 3 60 40 


Totalt: 6,6 dekar Volum pr. daa: m 3 


Tradisjonell bestandsflate, snauhogd og tilplantet for ca. 15-20 år siden. God gjenvekst. Kan for så 

vidt avstandsreguleres mot slutten av planperioden, men behøver ikke ’parkmessig’ pleie, med tanke 

på beliggenhet. 

Bestand 6 



Bonitet: G 17 Gran: m 3 Høyde bar: 0 meter 




Arealgruppe: Åpen hogst SUM: m 3 100 




Ill. 7 Småflatehogst i tråd med tidligere skjøtselsplan, gjenplantet med gran i 2009 

Bestand 6 utgjør en av de 

nyeste småflatehogstene 

foreslått i forrige 

plangenerasjon. Foryngelsen 

her bør følges opp, samt at 

man kan sette ekstra fokus på 

bestandskanten, der den 

allerede etablerte foryngelsen i 

nabobestandet nå plutselig får 

mye lystilgang. 

Bestandskantene må reguleres 

og kvistes, slik at de ikke blir 

ugjennomtrengelige, og slik at 

de danner et bilde av ’store 

trær’. 


Bestand 7 




Hogstklasse: 2B Furu: m 3 Høyde lauv: 6 meter 







Lita flate med gjenvekst på ca. 10 år, som ligger tett inntil monumentet. Avstandsregulering o 

kunstig kvisting aktuelt. Her bør det sørges for at også lauvtrær danner et naturlig innslag i 

bestandet. 

Bestand 8 




Hogstklasse: 2B Furu: m 3 Høyde lauv: 2-7 meter 







Tradisjonell tilplantet hogstflate i Kolmildalen, som nå har en god gjenvekst, ispedd mye lauv. Følg 

opp denne med avstandsregulering med fokus på å skape en god balanse av gran- og lauvtrær. Det 

vil ikke være nødvendig å benytte kunstig kvisting i dette bestandet. 

Bestand 9 









Totalt: 9,8 dekar Volum pr. daa: 25 m 3 Innslag av fremmede treslag, 

Produktivt: 9,8 dekar Tilvekst pr. daa: 0.41 m muligens amerikansk douglas-fir 

(Pseudotsuga menziesii) 

3 


Ill. 8 Bestand 9 er preget av ensaldret 

monokultur 

Bestand 9 er svært ensaldret, 

og har derfor et vanskelig 

utgangspunkt for å skape 

fleraldret skog med kontinuitet 

i store trær. Marka her er litt 

tørrere, og har litt lavere 

produksjonsevne enn resten av 

området, og det taler til fordel 

for stabiliteten med tanke på 

vind- og stormfellinger. 

Bestandets nordlige del 

omfatter gravminner, og det er etablert en sti inn i bestandet fra nordøst. Dersom det skal startes 

noe hogstaktivitet her, bør det vurderes gruppehogster på max 5-10 trær, med minst 15 meters 

avstand mellom hver gruppe. Åpningene bør tilplantes. 

Bestand 10 



Bonitet: G 17 Gran: m 3 Høyde bar: 3-6 meter 




Arealgruppe: Åpen hogst SUM: m 3 90 0 10 





Ill. 9 3-6 meter høy gjenvekst med behov for avstandsregulering i bestand 10 

Bestandet er etablert etter flatehogst for ca. 25 år siden. God gjenvekst, som kan avstandsreguleres 

på tradisjonell måte, uten bruk av kunstig kvisting. 

Bestand 11 







Arealgruppe: Åpen hogst SUM: 0 m 3 100 




Større bestandsflate, avvirket i 2008/09, og tilplantet med gran. Ingen behov for oppfølging i 

kommende periode, med unntak av foryngelseskontroll. 


Ill. 10 Ny flatehogst i tråd med tidligere skjøtselsplan i bestand 11 

Ill. 11 I kanten mellom best 11 og 12 krysser en traktorvei for adkomst til bakenforliggende skog utenfor reservatet 


Bestand 12 

Bestandsnr. i skogbruksplan: 8,11, 14 




Alder: 150 Bjørk: m 3 Treantall: trær/daa 






Ill. 12 Enkelttreuttak i bestand 12 har 

gitt gode resultater med tanke på ny 

gjenvekst 

Bestand 12 omfatter det 

sørlige området med 

gravminner. Bestandet består 

av gammel, grov granskog. Her 

er det allerede påstartet uttak 

av enkeltrær, med tanke på 

foryngelse og naturlig 

gjenvekst. Bestandet 

illustrerer på en god måte at 

denne strategien virker. Her er 

gjenveksten godt etablert i de 

lysåpne partiene. Det vil være vesentlig at uttak av trær fortsetter etter hvert som gjenveksten når 

en viss høyde (3-5 meter), og at de kommende trærne pleies med kunstig kvisting for å gi et bilde av 

lukket skog. 


Ill. 13 Forsiktig enkelttreuttak i bestand 12 

Ill. 14 Grunnlaget for kontinuitet av skogkledt mark er godt etablert i bestand 12 


Diskusjon 

De to foregående planene (1985 og 1998) har hatt fokus på uttak av skog i den hensikt å skape 

gjenvekst, naturlig og plantet, som kan bidra til at skogbestandene får større aldersvariasjon, og 

dermed blir mer stabile og kontinuerlige i tid. Bakgrunnen for denne strategien har ligget i ønsket 

om å bevare et skogbilde bestående av store, mørke grantrær. Begge disse planene har operert med 

en soneinndeling i forhold til viktigheten som kulturminne. Forslagene i disse planene har generelt 

sett gått ut på å foreta plukkhogster/småflatehogster i de mer sentrale kulturminnesonene, og mer 

tradisjonelle flatehogster i de delene av området som ikke inneholder markerte graver. 

Denne strategien må så langt sies å ha vært vellykket. Skogen gir fortsatt, nå 25 år etter at den første 

planen ble iverksatt, et bilde av kontinuitet i store og gamle trær. Samtidig så ser vi at ny gjenvekst 

etablerer seg i de bestandene der det er foretatt uttak av enkelte trær eller hogst av småflater, slik at 

lystilgangen til bakken økes. Dette er blitt gjennomført på en måte som har sikret en noenlunde 

næringsmessig bærekraftig skogsdrift, subsidiert med årlig erstatning for tap av optimal avkastning. 

For den kommende planperioden kan det se ut som at det vil bli stadig vanskeligere å forsvare en 

bærekraftig økonomi i skogsdrift av området (Gundersen, V. 2009). Volumet som kan høstes vil i 

større grad være i form av enkelt trær, og det vil være nødvendig med langt sterkere fokus på stell og 

pleie av gjenveksten, enn det som har vært tilfelle i de foregående periodene. Dette vil i så fall kreve 

investeringer som går utover inntektene fra hogsten, og også selve hogsten vil neppe være 

kommersielt regningsvarende med teknisk vanskelige uttak av enkelttrær. 

Forvaltningsstrategi med basis i målsettingen med fredningen, er et tema som bør tas opp til 

vurdering i denne planperioden. En klar omforent strategi på hva som skal oppnås vil gjøre det 

enklere å foreslå konkrete, praktiske tiltak for skogen framover. Dette er kommentert nærmere 

under kapittelet om ’Organisering av gjennomføringen, og ansvar for oppfølging av planen’. 

Konklusjon 

Tiltakene i skogen den kommende perioden bør fokuseres mer på stell og pleie av den nye 

gjenveksten, enn på avvirkning av den gamle skogen. Det vil allikevel være vesentlig at det tas ut 

enkelttrær for å skape rom for ny gjenvekst. Skogsdriften i perioden vil bære mer preg av parkdrift, 

enn kommersiell skogsdrift. 


Tiltak som bør gjennomføres i perioden 

Tiltakene er veiledende, og ses over hele 10-årsperioden. Det foreslås at forvaltningsmyndigheter, 

kulturminneinteresser og skogfaglig kompetanse i samråd med skogeier, befarer området årlig, 

gjerne på vårparten, der konkret årsplan for praktisk gjennomføring av tiltak, fastlegges. 

Tynning i eldre produksjonsskog (Bestand 1). 

Begrepet tynning brukes når man tar ut en gitt andel av trærne i et noenlunde ensaldret 

bestand, hvor høyden på trærne er mellom 10 og 20 meter, og de trærne som hogges er av en 

dimensjon som er salgbart som massevirke eller skurtømmer. Uttaket kan variere fra 30 til 60 % av 

treantallet. 

Uttak av enkelte trær for å skape ny lystilgang og flytende generasjonsskifte (Bestand 3, 4 og 12). 

For å skape lystilgang nok nede på bakken i en ’gammel’ skog, kan det være aktuelt å ta ut 

enkelte grove og høye trær. Dette vil være en nødvendighet dersom man ønsker å etablere ny skog 

som kan vokse til en viss høyde samtidig som den eksisterende generasjon trær fortsatt lever. Uttak 

av enkelt-trær kan gjennomføres flere ganger etter hvert som kronetaket fortettes, og ny foryngelse 

gradvis etablerer en viss høyde. 

Avstandsregulering av naturlig gjenvekst (Bestand 2, 3, 5, 7, 8, 10 og 12). 

Ved naturlig gjenvekst kan denne bli svært tett der forholdene ligger godt til rette for det. 

Ved 1-2 meters høyde bør man ta vekk de trærne som ikke er nødvendige for å skape ny skog av 

tilfredsstillende tetthet. 

Kunstig oppkvisting av de unge trærne som har nådd en viss høyde (Bestand 2, 3, 7 og 12). 

Kunstig kvisting av ung skog (4-8 meters høyde) kan gjennomføres for å gi øke inntrykket av 

moden skog. Kunstig kvisting i kombinasjon med avstandsregulering er et effektivt virkemiddel for å 

fremskynde inntrykket av skog i foryngelsesfasen til å visuelt virke mer ’modent’. 

Gruppehogst / planting med gran (Bestand 9). 

Gruppehogst med påfølgende planting brukes i også i kommersielt skogbruk som 

foryngelsesmetode i tilfeller der flatehogst eller småflatehogst ikke er ønskelig. Ved gruppehogst tas 

klynger av trær ut i flater på 0,2 – 0,5 da. Dette er en mer effektiv metode driftsmessig enn 

enkelttreuttak, og kan anbefales der man ikke er fult så restriktiv på den estetiske virkningen. 

Foryngelseskontroll /oppfølging (Bestand 11). 

Kontroller etter ca. 5 år at tilplantingen har gitt tilfredsstillende dekning. Dersom mange 

planter har gått ut, vurderes behovet for å supplere med flere planter. 


Organisering av gjennomføringen, og ansvar for oppfølging av 

planen 

Med det reduserte næringsmessige utbyttet forslagene for kommende planperiode gir, vil det ikke 

lengre være naturlig at grunneier har alt ansvaret for å gjennomføre tiltakene alene. 

Trekker man sammenligninger til forvaltninga av naturreservater som i dag blir fredet i henhold til 

Naturmangfoldloven, praktiseres ofte følgende modell for disse: 

· Det utarbeides og fastsettes verneforskrifter for objektet. 

· Fylkesmannen forvalter verneforskriftene, og har budsjettet for kostnadene. 

· SNO (Statens naturoppsyn), eller andre, har ansvaret for utførelsen av de praktiske tiltakene i 

naturreservatene, på oppdrag fra Fylkesmannen. 

Ved tillempning av en slik modell i tilfellet Falstadskogen, vil det være naturlig å tenke seg at 

vernemyndighetene utarbeider forslag til verneforskrift for området, i samråd med grunneier og 

kommunen. 

Forskriften, som bl.a. bør hjemle rullering av operativ skjøtselsplan vil da kunne danne grunnlag for å 

kontrahere entreprenør/institusjon som kan stå ansvarlig for å gjennomføre tiltakene i praksis. 

Økonomi 

Kapittelet må ses på som veiledende beslutningsstøtte i gjennomføringen av planen. Tallene i 

regneeksemplene er hentet fra erfaringstall for ulike typer skogsdrift i området (Kilde: Allskog BA), 

skjønnsmessig justert for den spesielle type skogskjøtsel vi tenker oss i denne sammenhengen. 

Inntekter og kostnader er beregnet i 2010 kroner for hele den kommende planperioden. 

Driftsinntekter 

Stipulert bruttoverdi av nyttbart skogsvirke tatt ut med de hogstforslag som er skissert i tiltakene: 

Tynning i bestand 1: 15 m³ x 275,- = 4.125,- 

Enkelttreuttak, bestand 3, 4 og 12: 150 m³ x 350,- = 52.500,- 

Gruppehogst i bestand 9: 45 m³ x 350,- = 15.750,- 

Samlet stipulert bruttoverdi av skogsvirke i 10årsperioden: = 72.375,- 

Driftsutgifter 

Tynning: 10.000,- 

Enkelttreuttak: Maskintimer 70 x 1.500,- = 105.000,- 

Manuell bistand 70 x 450,- = 31.500,- 

Gruppehogst: Maskintimer 15 x 1.500,- = 22.500,- 

Ungskogpleie: Manuell timer 250 x 450,- = 112.500,- 

Samlet stipulert driftskostnad/ungskogpleie i 10-årsperioden = 281.500,- 


Kompensasjon 

Kompensasjon har til nå vært beregnet ut fra redusert avvirkning i skogen sammenlignet med drift av 

området uten begrensninger i form av vern. 

Med en skjøtsel i kommende periode som ikke legger opp til tradisjonell skogsdrift, må dette 

vurderes etter andre prinsipper. Verdien av skogsvirket vil ikke kunne betale for driftskostnadene 

med den parkmessige driften som foreslås i denne omgang. 

Den påregnelige utnyttelsen av skogsområdet som i dag er vernet ville dessuten mest sannsynlig 

være som dyrket mark i dag. Dette med bakgrunn i driften av gården slik den er i dag, eksemplifisert 

i tilliggende arealer som nå er oppdyrket. 

Med utgangspunkt i at verdien av påstående trevolum benyttet til å betale kostnadene ved 

oppdyrkning av arealet, kan vi med utgangspunkt i markedsprisen for leie av dyrket jord i området 

gjøre følgende beregning av årlig avkastning: 

66 dekar x 1.030,- = 67.980,- årlig tapt avkastning av det vernede arealet. 

(Markedspriser, kilde: www.gardsdrift.no) 

Kart 

Kart basert på eksisterende skogbruksplan for eiendommen, vedlagt som Adobe-pdf fil. 

1. Bestandskart m/ortofoto 

2. Temakart: tiltak 

3. Temakart: skogtilstand 

Litteratur / Kildehenvisninger 

Falstadsenteret: http://www.falstadsetneret.no/ 

Allskog BA: http://www.allskog.no/ 

Bedre Gardsdrift: http://www.gardsdrift.no/ 

Nord Trøndelag fylkeskommune: http://www.ntfk.no 

Haveraaen O. 1996. Skogskjøtsel - alternative driftsformer. Biologiske, tekniske og økonomiske 

aspekter 

Gundersen, V. 2009. Livet mellom trærne. En beskrivelse av forholdet mellom menneske og skog. 

Forskning fra Skog og landskap 08/09 

Nygaard, P.H. & Fløistad, I.S. (red.) 2007. Foryngelse for et bærekraftig skogbruk. Forskning fra Skog 

og landskap 3/07

skjøtselsplan for falstadskogen - Nord-Trøndelag fylkeskommune

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?