Introduksjon til Logiske Brikker

felles kriteriumet, så disse innledende øvelsene gjør kriteriene
tydelige for elevene.
Øvelsene med mønstre ligger i to ganger to varianter. Alle
mønstre dannet enten som gjentagelse av et helt tilfeldig lagt
mønster i varianter eller på basis av felles kriterier vannret og
loddet. Et tilfeldig, gjentatt mønster kan f.eks. blande form og
farge, men holde seg til tykke og store brikker i øverste rekke,
tynne og store brikker i andre rekke, tykke og små brikker i
tredje rekke og tynne og små brikker i nederste rekke.
To øvelser med utplukk i tilfeldig rekkefølge. I den ene legges
et mønster opp mens elevene ser på. Deretter tar man
brikker ut av mønsteret her og der, mens elevene ser bort.
Deretter skal de i fellesskap gjendanne mønsteret korrekt. I
den andre varianten legger man mønsteret opp med hull fra
begynnelsen. Deretter skal elevene fylle hullene.
To øvelser med utplukk i rekke. Som før legger man enten
et helt mønster opp mens elevene ser på før man tar brikker
ut, eller man legger et mønster opp med hull. Det nye elementet
er at man tar ut brikker eller utelater i kun én rekke,
som så må kunne regnes ut av elevene.
I mønstereksemplet fra før vil det være lettest hvis nederste
rekke mangler, mens en loddrett rekke vil være umulig å
gjette. Å gjette den krever like mye logikk i oppleggets vannrette
rekker som i de loddrette rekkene.
En ytterligere utvikling er kun å arbeide med én rekke. Igjen
kan man legge en komplett rekke, ta ut brikker hemmelig
og la elevene sette inn eller legge en hullet rekke elevene
skal fylle ut, eller be dem fortsette en rekke med et bestemt
mønster. Det er vanskeligere enn å arbeide i mønster fordi
man bare får hjelp av de andre brikkene på en ledetråd.
For alle disse øvelsene gjelder det å fokusere på egenskaper
som samarbeid, logikk, resonnement, formsans, hukommelse
og orientering i rommet. Oppgavene blir lettere
hvis man arbeider med et redusert sett. De kan gjøres vanskeligere
ved dels å ta ut mange brikker (man bør stoppe ved
høyst en tredjedel), dels ved å arbeide i tre dimensjoner så
hver plass i et mønster eller en rekke fyldes av to eller flere
stablede brikker.
Øvelser i feilfinning. Logikk og overblikk
Hvis man vil tilføye egenskapen overblikk kan man variere
øvelsene ovenfor, så man i stedet for utplukk eller utelatelser
enten lager feil i et opplegg elevene har fått se eller bygger
inn feil. Det er ikke sikkert om dette er vanskeligere eller lettere
enn å fylle huller i et mønster eller en rekke, ettersom
det kommer an på den enkelte elev. Flertallet vil sannsynligvis
synes dette er vanskeligere.
Som før gjelder det at man bør begrense feilene til høyest
en tredjedel. Faktisk kan det være vanskeligere å finne en
enkelt, liten feil, enn flere store. Særlig hvis det arbeides i 3-D
og feilen gjemmer seg nederst i en bunke i hjørnet. Man kan
bruke feilfinningsøvelser til å fokusere på konsentrasjon og
systematikk hos elever som er svakere på disse områdene,
ved å ta tiden. Hver elev konkurrerer utelukkende med seg
selv.
Geometri - Lette øvelser
Et annet anvendelsesområde er geometri. Her er det en god
introduksjon ganske enkelt å la elevene bygge med brikkene,
så brikkenes form og elevenes innbyrdes samspill innarbeides
grundig. Neste trinn er å dele elevene i minst to grupper, la
den ene gruppe bygge en figur, tegne dens omriss og fjerne
brikkene, og så skal den andre gruppen finne de riktige brikkene
til omrisset. Ettersom det er umulig å se tykkelse og
farge i et omriss, kan et sett brikker deles i seks porsjoner. De
grovmotoriske elevene kan bruke de tykke brikkene, og de
finmotoriske får ha si tynne.
Geometri – Vanskeligere øvelser
Det finnes en rekke litt vanskeligere muligheter. Til disse kan
et sett deles i 12 porsjoner, ettersom farge, tykkelse og størrelse
er underordnet. Det er lettest å holde fokus på ren form,
hvis rekken har de øvrige tre kriteriene felles; dvs. settet skal
deles etter det. Tykke, store, gule for seg, tynne, små, blå for
seg etc.
Legg en rekke med trekant, kvadrat og sekskant. Hva mangler
i rekken? Sier elevene sirkel eller ingenting, så be dem
telle kanter. Det er ingen femkant! Kan man tenke seg mer
enn seks kanter? Eller færre enn tre kanter? Alt etter aldersgruppe
kan man la elevene tenke seg frem til svaret først
eller bare forsøke seg med blyant og linjal.
Legg opp hele rekken. Hva passer ikke inn? Har elevene
bruk for at bli hjulpet på gli, så snakk om å tegne med linjal i
motsetning til å tegne fritt - sirkelen passer ikke inn mellom
polygonene, da den er en kurve og ikke rette linjer.
Legg en rekke med trekant, kvadrat og rektangel. Hva passer
ikke inn? Det typiske, umiddelbare svar er trekanten for
dens form. Legg så sekskanten til. Hva passer ikke inn nå?
Led evt. elevene på vei ved å be dem måle figurenes
kanter. Rektangelet vil skille seg ut ved ikke å bestå av like
lange linjer.
Fra dette utgangspunkt kan man gå videre til at snakke
om polygoner med forskjellige lengdesider. Emnet er ikke så
stort, så det er viktig å fokusere på trekanten som ble plukket
ut først. Eventuelt kan man vise en likebenet trekant overfor
rektanglet og nedenfor en likesidet trekant overfor kvadratet.
To logiske spørsmål: Det store spørsmålet er: Kan man
tegne rettvinklede og likebenede trekanter? Ja.
Det enda større spørsmålet er: Kan man tegne rettvinklede
OG likesidede trekanter? Nei ¬ men la gjerne elvene eksperimentere
seg frem til svaret, f.eks. ved å forsøke seg med
pinner med like lengder.
Som et resultat av øvelsen som utpeker rektangelet som
annerledes enn de andre polygoner i settet, eller som forøvelse
til det, kan man dele settet i to; de tykke brikker for seg
og de tynne brikker for seg. Bed elevene ta bort de firkantede