Årsmelding 2011 - Domstol.no

OSLO TINGRETT
Å R S M E L D I N G 2 0 1 1

I N N H O L D
Utgitt av Oslo tingrett
Redaktør: Irene Ramm
Forsidebilde: Fra fengslingsmøte i Oslo tingrett 25. juli 2011. Foto: Scanpix/ Vegard Grøtt.
Foto side 3: Sorenskriver Geir Engebretsen. Foto: Scanpix/Fredrik Varfjell.
Rett på sak ........................................side 3
saksavviklingen 2011 .......................side 4
UtsettelseR .......................................side 5
vellykket RefoRm .............................side 6
ny kommUnikasjonsstRategi .............side 7
Rettsmekling ....................................side 7
voldtektssakeR i Retten ..................side 8
noen sivile sakstypeR .......................side 9
naRkotikapRogRammet ....................side 10
fRistsakene .......................................side 10
BRUkeRUndeRsøkelseR i domstolen ..side 11
fengslingsmøtet 25. jUli 2011..........side 12
oppnevning av BistandsadvokateR....side 14
foRBeRedelseR til 22/7-Rettssaken .side 14
stoRe sakeR - måned foR måned ........side 16
BRUk av tolk .....................................side 18
sikkeRhetstiltak ................................side 19
vitnestøtte .......................................side 19
kommUnikasjonskontRoll ................side 19
kvinneR i domstolen .........................side 20
sykefRavæR ......................................side 20
videokonfeRanseR .............................side 20
diRektøRen oppsUmmeReR ..................side 21
hR-aRBeidet ......................................side 22
ansatte i oslo tingRett ...................side 23
2

RETT PÅ SAK
– av soRenskRiveR geiR engeBRetsen –
3
Fredag 22. juli 2011 skjedde det utenkelige i
Norge. Mandag 25. juli skulle det første rettsmøtet
om varetektsfengsling gjennomføres, og
Oslo tingrett møtte en helt ny arbeidsvirkelighet.
Tinghuset var omringet av hundrevis av
journalister og skuelystne, og inne i bygget
var det like mange. Behovet for informasjon
var enormt. Den dagen lærte Oslo tingrett mye
om hvordan 22. juli-saken skulle komme til å
påvirke vår arbeidssituasjon.
Samme kveld ble det holdt en roseseremoni på
Rådhusplassen i Oslo, som samlet titusener av
sørgende og sjokkerte mennesker. Oppfordringen
fra landets ledere var å møte situasjonen
med ro, verdighet og åpenhet. Det er viktige
mål også for Oslo tingretts innsats i forbindelse
med dette rettsoppgjøret.
Det har vært en stor utfordring for Oslo
tingrett i 2011 å planlegge og forberede en så
stor og kompleks rettssak, samtidig som vi skal fortsette å behandle alle de 15 000 andre sakene som
kommer til behandling hos oss. Takket være en motivert og iherdig innsats hos alle ansatte har vi
klart det. Oslo tingrett er fortsatt godt á jour ved årets utgang, samtidig som vi har brukt adskillige
årsverk på å gjennomføre rettsmøtene for varetektsfengsling og en omfattende forberedelse av
22. juli-saken.
Høy kompetanse og et viktig felles mål har bidratt til godt samarbeid og gode resultater. Å arbeide
sammen om en så stor oppgave over så lang tid, har vært en viktig erfaring. Det er lærerikt for en
domstol, hvor medarbeiderne tradisjonelt arbeider nokså alene med sine saker.
22. juli-saken har vist betydningen av domstolenes arbeid i samfunnet. Hver eneste dag siden
terror handlingene har vi kunnet lese i avisene om denne saken og om vårt arbeid. Alt vi gjør blir
kommen tert og vurdert på TV og i avisene. Informasjonsarbeidet fra rettens side har derfor vært avgjørende
for hvordan samfunnet har opplevd det vi holder på med. Oslo tingrett har forsøkt å møte
det store informasjonsbehovet aktivt og med åpenhet. Vi mener det har vært bra for publikums tillit
til domstolen.
2012 vil også bli svært krevende. Hele det første halvåret vil bli preget av arbeidet med 22. juli-saken.
Vi skal gjennomføre tidenes største rettssak i Norge, samtidig som våre andre brukere også skal
få den oppmerksomheten de har krav på. Domstolen vil bruke all sin kompetanse og engasjement
for å takle også den utfordringen.

Saksavviklingen 2011:
Et ekstra travelt år
Flere straffesaker og et meget krevende arbeid med å forberede 22. juli-saken,
gjorde 2011 til et ekstraordinært travelt år for Oslo tingrett.
Straffesaker med meddommere
I 2011 kom det inn 3049 meddomsrettssaker til Oslo
tingrett. Det er 6 prosent flere enn i 2010 (2936).
Antallet avgjorte saker økte også; 3010 saker i 2011
mot 2906 saker i 2010.
Av de innkomne meddomsrettssakene er 911 foreleggssaker.
Det ble kun avsagt dom i ca. 26 prosent
av foreleggssakene, bl.a. fordi siktede ofte vedtar
forelegget like før saken skal behandles.
Gjennom flere år har tingretten arbeidet systematisk
for å redusere saksbehandlingstidene. I 2009 tok det i
snitt 73 dager fra en sak kom inn, til dom var avsagt.
Dette er den laveste behandlingstiden noensinne. Ved
inngangen til 2010 så imidlertid situasjonen mørk
ut. Store beholdninger og færre ressurser tilsa at
ventetidene igjen skulle øke dramatisk. Det skjedde
ikke, takket være tilleggsbevilgninger. Gjennomsnittlig
behandlingstid i 2011 endte på 88 dager.
V ed utgangen av året sto 777 saker ”på vent” for behandling.
Dette er 4 prosent mer enn året før (749).
4
Enedommersaker
Enedommersakene avgjøres av kun én tingrettsdommer,
og altså ingen meddommere. Denne kategorien
omfatter bl.a. ulike etterforskningsskritt (ransaking,
pågripelse, telefonavlytting mv.), forsvareroppnevninger,
fengslinger, besøksforbud og førerkortbeslag.
En annen stor saksgruppe er pådømmelser i
tilståelsessaker.
Det kom inn 9617 enedommersaker i 2011; en
økning på 2 prosent fra året før (9426). Av disse
var 3172 fengslingsbegjæringer. De fordelte seg på
1368 nye fengslinger (8 prosent færre enn året før)
og 1736 fengslingsforlengelser (22 prosent færre
enn året før). I tillegg var det 1373 tilståelsessaker,
183 saker om besøksforbud, 338 om førerkortbeslag,
3720 oppnevnelser av forsvarer/ bistandsadvokat og
256 saker om ransaking.
Det store antallet oppnevninger (over 700) av bistandsadvokater
til 22. juli-saken har bidratt til en
meget arbeidskrevende høst.
MEDDOMSRETTSSAKER 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Mål
Innkommet 3425 3126 3027 2730 3110 2879 3049
Avgjorte 3540 3365 2913 2889 2869 2906 3010
Beholdning 863 606 719 551 785 749 777
Behandlingstid (dager) 94 80 81 87 73 86 88 90
ENEDOMMERSAKER 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Mål
Innkommet 6331 6563 7433 8018 9206 9426 9617
Avgjorte 6463 6583 7324 7905 9205 9313 9652
Beholdning 292 297 392 459 408 392 354
Behandlingstid (dager) 19 14 13 14 14 12 13 30

Den gjennomsnittlige behandlingstiden i 2011 var på 13
dager, mot 12 i 2010. I disse sakene er det spesielt viktig
med kort behandlingstid
Sivile saker
Det ble anlagt 2675 sivile søksmål for Oslo ting rett i
2011. Det er en nedgang på 3 prosent fra året før, men
en økning på 26 prosent fra 2008. Denne økningen må
sees i sammenheng med økonomiske konjunkturer.
Tvisteloven fra 2008 har dessuten senket terskelen for å
gå til retten med mindre tvister.
Tingretten avgjorde 2658 tvister i 2011; 2 prosent flere
enn året før (2597). Av de sivile tvistene blir omkring en
tredel avgjort ved dom. En stor andel blir forlikt, eller av
ulike grunner trukket før hovedforhandlingen. Sakstyper
som ofte ender med forlik, er arbeids rettssaker og tvister
om barn. Til sammen utgjør disse nesten hver fjerde sak.
Den gjennomsnittlige behandlingstiden var i 2011 på
173 dager, 8 dager mer enn i 2010. Dette er likevel historisk
lave behandlingstider for Oslo tingrett.
Beholdningen er på samme nivå som ved utgangen av
2010, og ved årsskiftet hadde tingretten 1618 saker som
ventet på behandling.
TVISTESAKER 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Mål
Innkommet 2234 2283 2401 2136 2661 2762 2675
Avgjorte 2405 2494 2227 2315 2464 2597 2658
Beholdning 1564 1344 1523 1367 1571 1616 1618
Behandlingstid (dager) 267 244 210 180 164 165 173 180
EN Av SEKS STRAFFESAKER bLIR uTSATT
I 2011 ble 589 av de 3662 berammede straffesakene
med meddommere utsatt. Dette utgjør
16 prosent; tre prosentpoeng fler enn året før.
Det har vært en nedgang på sikt; i 2006 måtte
21 prosent av sakene utsettes.
Det er mange grunner til at saker utsettes. Den
største enkeltstående årsaken er mang lende
stev ning av tiltalte (7,9 prosent). Deretter kommer
ulike grunner på forsvarersiden
(1,2 prosent).
utsettelser i 2011 Antall Prosent
Tiltalte ikke stevnet 288 7,9
Tiltalte ikke møtt 34 0,9
Tiltalte syk 31 0,8
Vitne ikke stevnet 16 0,4
Vitne ikke møtt 10 0,3
Vitne syk 4 0,1
Forsvarer (ulike grunner) 44 1,2
Annet 162 4,4
Sum 589 16
5

vellykket
reform
ved inngangen til tvistelovens femte
år konstaterer dommerne i Oslo tingrett
at reformen i hovedsak har vært
vellykket.
Alle åtte avdelinger i Oslo tingrett har invitert dommere
til møter for å evaluere tvisteloven, som trådte i
kraft 1.1.2008.
- Vi kan etter denne prosessen slå fast at tvisteloven
anses som en vellykket og godt mottatt reform, sier
avdelingsleder/tingrettsdommer Torkjel Nesheim,
som også er leder av sivilsaksgruppen.
Mer aktiv saksstyring
Det viktigste som denne evalueringen viser, er at
dommerne driver mer aktiv saksstyring enn tidligere.
Det er særlig under saksforberedelsen at dommernes
aktive saksstyring har blitt tydeligere. Nesheim peker
på at saksbehandlingstidene har gått betydelig ned
etter at loven trådte i kraft. Årsakene til det er flere.
Den aktive saksstyringen på planleggingsstadiet -
kombinert med milepælene i loven - har utvilsomt
bidratt til dette, mener han.
6
- Lovens fokus på saksstyring og behandlingsfrister
har medført en holdnings endring både blant dommere
og advokater. Det fører til at sakene berammes
raskere. Planleggingsmøtet er et nyttig og vellykket
virkemiddel. Her fastsettes frister for prosesskriv
og man får nødvendige avklaringer. På denne måten
får også advokatene forberedt saken på et tidligere
tidspunkt. Det er likevel potensiale for mer aktiv
saksstyring fra dommernes side, blant annet “materiell”
saks styring knyttet til påstandsgrunnlag og
bevisførsel, påpeker han.
Få brudd på frister i allmennprosess
I ni av ti saker klarer tingretten å holde tidsfristen på
6 måneder for avholdelse av hovedforhandling.
Fristene for å avsi dom ble holdt i 70 prosent av
sakene. Dette resultatet er litt bedre enn i fjor, og det
viser at tingrettsdommerne ha fått mer efaring i å
bruke lovens virkemidler, mener Nesheim. Men fortsatt
er det forbedringsmuligheter, og her peker han
særlig på hovedforhandlingenes lengde.
- Når det gjelder omfanget av bevisførselen og det
såkalte propor sjonalitetsprinsippet, er det antakelig
fortsatt rom for ytterligere bevisstgjøring. Et sentralt
Saker etter småkravsprosess 2008 2009 2010 2011 +/- % Mål
Innkommet 231 346 389 372 -4
Prosent av alle innkomne 11 13 14 14 -
Avsluttet innen frist (%) 72 54 50 68 +36
Behandlingstid (dager) 72 86 99 92 -7 90
Saker etter allmennprosess
Innkommet 1905 2254 2364 2303 +4
Prosent av alle innkomne 89 87 85 86 +1
Hovedforhandling innen frist %) 87 87 88 +1
Avsagt dom innen fristen (%) 65 66 70 +4

mål med loven var at sakene ikke skulle ta lengre
tid og koste mer enn sakens betydning skulle tilsi.
Sakskostnadene har heller ikke blitt redusert i allmennprosessen,
sier Nesheim.
Raskere og rimeligere
Derimot har prinsippet om proporsjonalitet fått
stor betydning for småkravssakene. Dette er tvister
som gjelder verdier under 125 000 kroner. Her har
både tiden som brukes til saksforberedelse, muntlig
forhandling og kostnadsnivået blitt vesentlig
redusert, viser tingrettens gjennomgang. Fristen
for å behandle en småkravssak er 90 dager, mens
gjennomsnittlig behandlingstid var 92 dager i 2011.
Fristen ble holdt i 68 prosent av sakene, som er en
klar fremgang fra i fjor.
De viktigste årsakene til fristoverskridelse er knyttet
til innbetaling av rettsgebyr, veiledning og retting
av stev ning. I to tredeler av småkravssakene er
en eller begge parter selvprosederende.
- Det er mer ressurskrevende for tingretten å
forholde seg til selvprosederende parter på grunn av
veiledningsbehovet, sier Nesheim.
Færre rettsmeklinger
Rettsmekling har vært et satsingsområde for Oslo
tingrett i mange år. Også tvisteloven løfter fram
mek ling som en sentral oppgave. I 2011 gikk
andelen meklede saker litt ned, men det ble oppnådd
forlik i flere av de mek lede sakene.En del av
forklaringen på denne nedgangen ligger paradoksalt
i tvisteloven selv, mener Torkjel Nesheim:
- Sakene kommer nå raskere opp. Da er det ofte
ikke så mye å spare på en rettsmekling rent kostnadsmessig.
Det skjer antakelig også mer mekling
mellom partene før sakene kommer til domstolen.
I tillegg forutsetter tvistelovens forarbeider at
domstolen skal være varsom med å bruke mekling i
småkravs sakene. Ser vi kun på saker etter allmennprosessen,
blir ikke nedgangen så stor.
FORLIK I TO Av TRE MEKLINGER
Rettsmeklingsstatistikk for Oslo tingrett 2007 2008 2009 2010 2011 Endring
Antall avgjorte tvistesaker 2227 2315 2464 2624 2656 1%
Antall meklinger 406 427 454 415 390 - 6%
Meklinger i prosent av avgjorte saker 18% 18% 18% 16% 15% - 1%
Antall forlik 302 284 316 266 262 - 2%
Forlik i prosent av meklinger 74% 67% 70% 64% 67% 5%
7
Kommunikasjons-
strategi for tingretten
I 2011 fikk Oslo tingrett ny
kommunikasjonsstrategi. Den slår
fast at tingrettens kommunikasjon
skal være preget av åpenhet, aktiv
dialog og medvirkning.
“Domstolene skal være uavhengige.
De skal sikre og fremme
rettsikkerheten og verne om
rettssamfunnet. Domstolene
skal til enhver tid ha høy tillit
i samfunnet.”Den nye
kommunikasjonsstrate gien
skisserer hvordan Oslo
ting rett gjennom informasjon
og kommunikasjon
kan støtte opp om domstolens hovedmål, og
bidra til økt tillit til domstolene som samfunnets
viktigste konfliktløser. Et viktig prinsipp er at
brukere og aktører skal ha god kunnskap om sine
rettigheter, plikter og opp gaver.
Nye kanaler
Tingretten skal utnytte mulighetene som ligger i
ny teknologi og nye kanaler effektivt og formålstjenlig,
heter det i strategien. I 2011 tok tingretten
i bruk Twitter i kommunikasjonen med den
nasjonale og internasjonale pressen.
Hvert år skal det utarbeides en tiltaksplan i
tilknytning til kommunikasjonsstrategien.

voldtektssaker
i retten
I løpet av 2010 og 2011 behandlet
ting retten 47 saker etter voldtektsparagraf
192 i straffeloven. I sju saker
ble tiltalte frifunnet i tingretten.
I 2010 ble det avsagt 28 voldtektsdommer i tingretten;
i 2011 var tallet 19. I noen av sakene var
det flere tiltalte. 30 av sakene ble anket til lagmannsretten,
og flere av disse er ikke ennå rettskraftig
avgjort.
Frifinnelser
I sju av sakene endte tingrettens behandling med
frifinnelse. Fem av disse ble ikke anket, mens to
saker skal behandles i Borgarting lagmannsrett
våren 2012. Ingen av de som ble domfelt i Oslo
tingrett i årene 2010-2011, har hittil blitt frifunnet i
lagmannsretten.
I tråd med påstand
Straffenivået varierer etter skadeomfang og voldsbruk.
I atten av sakene nedla aktor påstand om
fengsel i fem år eller mer, eventuelt forvaring. I
tretten saker endte tingrettens dom i tråd med aktors
påstand. I to saker ble tiltalte frifunnet, mens
straffen ble justert ned med opptil ett år i tre av
sakene.
bevisstløs under handlingen
Fire av de i alt sju frifinnelsene i tingretten gjelder
saker der fornærmede har vært bevisstløs eller
av andre grunner ikke vært i stand til å motsette
seg handlingen. Det er i alt ti slike saker, og
straffenivået for sakene der tiltalte domfelles, varierer
fra seks måneder til fire og et halvt år.
Nær relasjon
I sju saker var tiltalte samboer eller gift med
fornærmede. I to tilfeller ble tiltalte frifunnet for
voldtekt. I tre saker ble tiltalte dømt til fengsel på
mellom fire og seks og et halvt år. To saker endte med
fengsel i drøye to år. Fem av sakene er ferdig behandlet
i Borgarting, som justerte straffen ned i to saker
og opp i to saker.
variasjoner
Tingrettens finner altså tiltalte skyldig i 40 av 47 saker.
I nærmere halvparten av dommene settes straffen noe
ned, sammenliknet med aktors påstand. I kun to saker
får tiltalte en strengere straff. Lagmannsretten justerer
straffenivået opp i ti av disse sakene, og ender da i
tråd med aktors påstand eller høyere. Kun i fire saker
settes straffen ned i ankebehandlingen.
8
§ 192 i straffeloven:
Den som..
..skaffer seg seksuell omgang ved vold eller
truende atferd
..har seksuell omgang med noen som er
bevisst løs eller av andre grunner er ute av
stand til å motsette seg handlingen
..ved vold eller truende atferd får noen til
å ha seksuell omgang med en annen, eller
utføre tilsvarende handlinger med seg selv
.. kan straffes med fengsel inntil 10 år (i særlige
tilfelle opptil 21 år).
Minstestraffen ved samleie er tre år.

Mann for sin skatt
I 2011 ble det anlagt 49 søksmål mot
skattemyndighetene ved Oslo tingrett.
35 søksmål ble anlagt av selskaper.
blant de private partene var 21 menn
og fire kvinner.
De aller fleste skattesakene anlegges altså av selskaper,
for det meste aksjeselskaper. Skatt Øst dominerer
på saksøkte-siden, men det ble også anlagt
saker mot Skattedirektoratet, Oljeskattkontoret,
Sentralskattekontoret for utenlandssaker, Sentralskattekontoret
for storbedrifter og Kemneren i Oslo.
En av fire vinner helt fram
I tolv saker har resultatet av søksmålet mot skattemyndighetene
blitt at likningsvedtaket kjennes
ugyldig. I 27 saker har skattemyndighetene blitt
frifunnet, og i åtte saker delvis frifunnet.
Det er flest selskaper som har vunnet fram med sin
sak. Av de tolv sakene der saksøker vant fullstendig,
var partene selskaper i ni saker og privatpersoner i
tre saker.
Det er store forskjeller på hvilke verdier som er
omtvistet. Én sak dreide seg om tilleggsskatt på
rundt 50 000 kroner, mens en annen handlet om
flere hundre millioner kroner.
Saker etter barneloven i Oslo tingrett
I 2011 kom det inn 283 saker etter barne loven til
Oslo tingrett. Det er en reduksjon på 13 prosent
fra 2010 (326).
Det ble avsagt 110 dommer etter barneloven i
2011, 49 prosent flere enn året før (74). I snitt
blir to av tre saker løst gjennom mekling.
I nesten tre av fem saker har minst én av foreldrene
bakgrunn fra et ikke­vestlig land. Det viser
en gjennomgang at samtlige saker etter barneloven
for 2008 ­2010 i Oslo tingrett.
9
SAKER ETTER
uTLENDINGSLOvEN
I 2011 kom det inn 80 søksmål
mot utlendingsnemnda (uNE).
Dette er 54 prosent flere saker enn i fjor
(52) og mer enn fire ganger så mange som
i 2004. Søks målene gjelder vedtak fattet av
nemnda om asyl, opp holds- og arbeidstillatelse
og familie gjenforening.
Stor spredning
I 2011 ble det avsagt 41 dommer i saker
mot UNE. Av disse vant saksøker fram i
13 saker, altså ca 32 prosent. Flere saker er
anket videre til Borgarting lagmannsrett, og
er derfor ikke rettskraftige.
I de 41 sakene kom saksøkerne fra hele 24
forskjellige land. Flest kom fra Afghanistan
(5) og Sri Lanka (5), etterfulgt av Russland,
Irak og Irak (3).
FÆRRE TVISTER I
ARbEIDSLIvET
For andre år på rad går antallet
arbeidstvister ned.
I årene 2007 - 2009 økte antallet arbeids -
tvister fra 182 til 297. I 2010 snudde utviklingen.
Da kom det inn 251 saker, en nedgang på
15,5 prosent fra året før. I 2011 kom det inn
215 saker, som er en nedgang på 14 prosent
fra fjoråret.
I arbeidsrettssakene inngår partene oftere
forlik enn i mange andre typer tvister. Det
siste året ble det avsagt 46 dommer, mot 61,
50 og 41 de tre foregående årene. Antallet
dommer reflekterer saksmengden året før.

Straff som
kan redde liv
Narkotikaprogram med domstolskontroll
gir straffedømte rusmisbrukere
en mulighet til å bli rus-
og kriminalitetsfri.
Oslo tingrett har vært prøvedomstol for Narkotikaprogram
med domstolskontroll (ND) siden
2006. Programmet er et alternativ til ubetinget
fengselsstraff. Et tverrfaglig team er ansvarlig for
gjennomføringen, som kan bestå av utdanning,
arbeidstiltak, bo-oppfølging, økonomisk rådgivning
og fritidsaktiviteter – i tillegg til det aller viktigste;
rusbehandling. Tingretten behandler disse sakene
raskt, og samme dommer følger den enkelte domfelte
gjennom hele gjennomføringstiden.
60 dømt til nå
Siden 2006 har 60 personer blitt dømt til å gjennomføre
programmet i Oslo tingrett. I 2011 ble det
Fire av fem fristsaker behandles i tide
Nye rutiner har gjort det lettere å holde
fristene: I fire av fem saker (83%) ble fristen
holdt i 2011.
Både sykdom, ferier og andre forhold kan
føre til forsinkelser. I store saker med mange
aktører, kan fristsakene by på særlige utfordringer:
Forsvarere og bistandsadvokater er
svært opptatte. Tidspunktet må også passe for
aktor og sakkyndige.
avsagt 12 ND-dommer; like mange som året før. Gjennomsnittsalderen
på domfelte var 39 år.
- Det har vært få brudd det siste året, sier avdelings-
leder og tingrettsdommer Nina Opsahl i Oslo tingrett.
10
Resultater 2006-11 Oslo tingrett
Dømt til ND-program 60
Ute av programmet 25
Fullført programmet
Resultater 2011
15
Nye deltakere/dommer 12
Inne i programmet 20
Ut av programmet (brudd) 2
Fullført programmet 15
Gjennomsnittsalder 39
I saker der tiltalte sitter i varetekt eller var under 18 år på gjerningstidspunktet,
skal retten behandle saken innen seks uker.
Antall
fristsaker
Tiltalte i
varetekt
Tiltalte
under 18
Foto: Istock/airportrait
Saker over
fristen
Mer enn
15 dager
2011 308 227 65 17% 7%
2010 354 290 64 23% 10%
2009 371 308 59 16% 9%
2008 194 167 29 19% 6%

Fornøyde brukere
Det store flertallet av tingrettens
brukere er fornøyde med sitt møte med
domstolen, viser undersøkelse.
I ukene før sommerferien ble det gjennomført en
brukerundersøkelse i Oslo tingrett. Det kom inn 450
svar, som ga en svarprosent på 31. Av de som svarte,
var mange aktører i straffesaker, og da særlig meddommere.
Deretter kom prosessfullmektiger, parter i
sivile saker, aktorer, tolker, vitner og forsvarere.
Godt fornøyd
Selv om noen få er misfornøyde, lander tre av fire
gjennomgående på fornøyd/meget fornøyd-kategoriene
i spørreskjemaet. Det gjelder både kontakten
med domstolen før oppmøtet, møtet med resepsjonen
og ekspedisjonen, opplevelsen av hvordan man
ble behandlet og veiledet, skiltingen i tinghuset,
dommerens høflighet og veiledende evner, tid til
pauser og ikke minst tilliten til avgjørelsen.
ventetid
Noen vitner oppgir at de måtte vente i mer enn en
time, men de aller fleste ble informert underveis.
Nyttige pressetjenester
Fra høsten 2010 gikk Oslo tingrett
over til elektroniske pressemapper. En
medieundersøkelse viser at nettløsningene
er svært viktige for journalistene.
Både berammingslister, avgjørelser og tiltaler legges
daglig ut på elektroniske pressemapper. Pressen er
godt fornøyd, viser medieundersøkelsen som Domstoladministrasjonen
har gjennomført.
Serviceorientert og åpen
Domstolene skårer høyt på servicegrad og effektivitet.
Rundt 80 prosent av respondentene er fornøyd
eller svært fornøyd med dette. 66 prosent mener
domstolene har blitt mer åpne. Minst fornøyd sier
journalistene de er med domstolenes praktisering
av meroffentlighet, selv om 40 prosent sier de er
11
Nærmere to tredeler er også ganske fornøyd eller
meget fornøyd med tilretteleggingen for tolker og
kommunikasjonen med tolk. Kun noen ganske få
(8) er misfornøyde. Litt flere er misfornøyde med
tilgangen til mat og drikke (16 prosent).
Positiv opplevelse
Resultatene fra spørreskjemaet viser at et stort flertall
har en positiv opplevelse av møtet med tingretten.
I helhetsvurderingen svarer hele ni av ti at de
er ganske fornøyde eller meget fornøyd (50%) med
domstolen. Mange har likevel bidratt med konkrete
forslag til forbedringer, som det kan være nyttig å se
nærmere på.
fornøyd også her. Når det gjelder de fysiske arbeidsforholdene
i retten, er 24 prosent misfornøyde.
Oslo-dominans
61 prosent av respondentene mener domstolene
har ulik praksis i møtet med mediene. Tre av
fire journalister som omfattes av undersøkelsen,
forholder seg til Oslo tingrett. Domstolen får gode
tilbakemeldinger om åpenhet og service.

(Foto: Scanpix/Vegard Grøtt.)
Tre dager etter eksplosjonen i
regjeringskvartalet og massakren på
utøya, holdt Oslo ting rett det første
fengslingsmøtet for Anders behring
breivik.
Allerede fra morgenen av den 25. juli samlet det seg et
folkehav rundt Oslo tinghus. Anders Behring Breivik
ble denne dagen fremstilt for varetektsfengsling for
aller første gang. Foran tinghuset sto det pressefolk fra
fra hele verden med sine omfangsrike satelittbusser. I
gatene rundt tinghuset stod mennesker tett i tett.
12

Lukkede dører
Flere hundre journalister presset seg inn i tinghuset for
å være tilstede når siktede skulle varetektsfengsles. I
løpet av formiddagen ble det klart at fengsingsmøtet
måtte holdes for lukkede dører, ikke minst av hensyn
til sikkerheten.
13
Pressekonferanse
Etter fengslingsmøtet holdt ting retten pressekonferanse.
Dette var den første av mange
pressekonferanser i denne saken. Ingen annen
rettsprosess etter krigen har vært gjenstand
for en tilsvarende medieoppmerksomhet.

Tidenes største samling av
bistandsadvokater
Høsten 2011 ble det arrangert seminar for alle bistandsadvokatene i 22. juli-saken. (Foto: Scanpix/Heiko Junge.)
Når rettssaken mot Anders behring
breivik starter i april 2012, vil over
150 advokater representere over 700
fornærmede og etterlatte.
22. juli-saken er en sak av helt spesielt omfang og
alvor. Antallet berørte er svært stort. Aldri før har
så mange advokater og så mange fornærmede og
etterlatte vært knyttet til én straffesak.
Bistandsadvokaten skal ivareta fornærmedes og
etterlattes interesser i forbindelse med både etterforskning
og hovedforhandling i saken. Bistandsadvokaten
skal også gi annen hjelp og støtte som
er naturlig og rimelig. I første omgang oppnevnes
bistandsadvokat under etterforskningen. Før hovedforhandlingen
blir oppnevningen vurdert på nytt.
Raske avgjørelser
22. juli var ferietid for de aller fleste. ­ Da det gikk
opp for oss hvilket omfang denne saken ville få,
måtte vi ta raske grep for å sikre lik og rettferdig behandling
av alle søknadene, forteller avdelingsleder
Nina Opsahl i Oslo tingrett. Sammen med avdelingsleder
Anne Margrethe Lund har hun stått ansvarlig
for oppnevningen av 174 bistandsadvokater.
14
Oversikter
I begynnelsen av juli hadde Domstoladministrasjonen
antatt faste bistandsadvokater ved alle lagsogn.
­ Vi fikk sluttført arbeidet og publisert oversiktene,
slik at de som ikke ønsket en Oslo-advokat, kunne
velge en advokat nær hjemstedet. Samtidig ble det
besluttet at alle oppnevninger skulle skje i Oslo
tingrett, og ikke spredt rundt i landets domstoler. I
tingretten ble arbeidet også lagt til få personer.
- Dette ga oss etterhvert den nødvendig oversikten,
slik at vi etterhvert kunne ta stilling til de vanskelige
grensedragningene, sier Opsahl.
Mange og vanskelige samtaler med fornærmede og
etterlatte i månedene som fulgte, ga sterke inn trykk
og satte sine spor.
- Dessverre er det også slik at ikke alle som ønsker
det, kan få sin egen bistandsadvokat. Etter første
runde med oppnevninger fikk 721 personer innvilget
søknaden, mens 139 fikk avslag, sier Opsahl. En del
av disse avslagene fikk stor medieoppmerksomhet.
Samordning
På grunn av det store omfanget, ble det laget egne
maler, rutiner og prinsipper for oppnevninger.
- Et særlig viktig grep var oppnevningen av de tre
koordinerende bistandsadvokatene, Mette Yvonne

Larsen, Siv Hallgen og Frode Elgesem.
De har deltatt på samtlige møter mellom
ting retten og aktørene i saken, og de
har kommet med viktige innspill til alle
ledd i saksbehandlingen, sier Opsahl.
Ikke minst har de lettet samordningen
av det store antallet advokater.
Kommunikasjon
Et annet viktig tiltak var å opprette en
egen e-postgruppe for alle bistandsadvokatene.
Dette lettet kommunikasjonen
mellom tingretten og de oppnevnte
advokatene betydelig.
I løpet av høsten arrangerte Juristenes
Utdanningssenter et todagers seminar for
alle bistandsadvokatene i samarbeid med
Advokatforeningen og tingretten.
Tingrettens arbeid med 22. juli-saken
ble påbegynt straks etter hendelsen.
Mange har vært involvert i forberedelsene
til rettssaken, og dette fikk
store konsekvenser for tingrettens arbeidssituasjon
i siste halvdel av 2011.
Valget av rettslokaler stod sentralt høsten 2011.
Oslo tinghus framsto etterhvert som det best egnede
stedet for hovedforhandlingen. Man ønsket ikke et
gigantisk lokale, ikke minst av hensyn til de mange
unge vitnene. Men det var også klart at lokalene
måtte tilpasses det store antallet mennesker som
skulle være tilstede under hovedforhandlingen. Ombyggingsplaner
og prosjektarbeid preget tinghuset
høsten 2011.
Tekniske utfordringer
På grunn av det store antallet fornærmede, etterlatte
og bistandsadvokater, ble det klart at ikke alle ville
få plass i Oslo tinghus. De fornærmede og etterlatte
bor også spredt rundt i hele Norge. Det ble derfor
besluttet at rettssaken skulle overføres til 17 andre
Møte i Oslo tingrett for å forberede rettssaken mot Anders Behring Breivik.
F.v. statsadvokat Svein Holden, statsadvokat Inga Bejer Engh, Breviks forsvarere
Odd Ivar Grøn og Geir Lippestad, bistandsadvokatene Siv Hallgren,
Mette Yvonne Larsen og Frode Elgesem. Avdelingsleder Anne Margrethe Lund,
sorenskriver Geir Engebretsen, avdelingsleder Nina Opsahl og direktør Arnhild
Olsen, alle Oslo tingrett. (Foto: Krister Sørbø/VG.)
Krevende forberedelser
På befaring i Regjeringskvartalet: F.v. saksforberedende dommer
Anne Margrethe Lund, tingrettsdommer Ina Strømstad, avdelingsleder
Nina Opsahl, dommerfullmektigene Maria Røste og Kari
Sigurdsen og saksbehandler Line Sørsdal.
15
domstoler i landet. Dermed kan de berørte følge
saken nær sitt eget hjemsted, og nærmere familie,
venner og skole. Det ble nedlagt mye arbeid for å
legge til rette teknisk for denne overføringen, og for å
sikre god kvalitet på overføringene.

Noen av sakene
i året som gikk
Ambulansesjåfør fikk oppreisning
I 2007 ble en mann slått ned og alvorlig skadet i
Sofienbergparken. Ambulansesjåførene som kom til
stedet, anså mannen som ruset og overlot til politiet
å kjøre mannen til legevakten. Det tok lang tid før
politiet kom til stedet med en bil og mannen ble
derfor kjørt til legevakten av noen venner. Dette førte
til sterke reaksjoner i pressen med rasismeanklager
mot en av ambulansesjåførene. Ambulansesjåføren
mente Dagbladet var toneangivende i dekningen av
saken, og saksøkte avisen i 2011. Tingretten støttet
saksøkeren, og etter en uke i retten ble avisen dømt
for injurier mot ambulansesjåføren. Avisen ble også
dømt til å betale over en million kroner i oppreisning.
Dagbladet anket dommen.
Svindelen mot Nordea
En av de største bedragerisakene i Norge gjennom
tidene gikk i Oslo tingrett dette året. Fem personer
sto tiltalt for å ha overført over 60 millioner kroner
fra kontoen til en rik norsk enke til banker i Dubai
i løpet av et par uker sommeren 2010. Ytterligere
25 millioner var på vei, men denne overføringen
klarte banken å stoppe. I tingretten ble alle de fem
tiltalte dømt for grovt bedrageri. To av de tiltalte ble
dessuten dømt etter den såkalte mafiaparagrafen (§
60a). Hovedmannen fikk 10 års fengsel, to år mer
enn påstanden fra aktor. Samtlige av de domfelte ble
også solidarisk dømt til å betale over 62 millioner i
erstatning til Nordea.
Knivdrap etter Halloween-fest
I november 2011 ble en mann i 20-årene fremstilt for
varetekt siktet for drapet på en kamerat og drapsforsøk
på en annen kamerat etter at en Halloween-fest
endte tragisk. Siktede var selv for skadet til å møte til
fengslingsmøtet. Fengslingsmøtet ble etter begjæring
fra påtalemyndigheten holdt for lukkede dører.
16
Første terror-dom
15. november startet straffesaken mot tre menn
tiltalt for terrorplanlegging. I følge tiltalen hadde de
tre planlagt å sprenge den danske avisen Jyllandsposten.
Ifølge påtalemyndigheten skulle de også ha
planlagt å skyte den danske tegneren Kurt Westergaard.
To av de tre ble dømt for terrorplanlegging
(§ 147a), og det er første gang noen dømmes etter
denne lovbestemmelsen i Norge. Hovedmannen fikk
syv års fengsel, mens en av de andre tiltalte fikk 3,5
års fengsel. Den siste ble frikjent for terrorplanlegging,
men ble dømt til fire måneders fengsel for
innkjøp av bombeingredienser.
Frikjent for Skøyen-drapet
En 45 år gammel mann satt litt over tre uker på
tiltalebenken i Oslo tingrett, anklaget for å ha drept
en IT-grunder i et garasjeanlegg på Skøyen med en
rekke knivstikk. Et mye omtalt bevis i saken var
det angivelige drapsvåpnet, en fruktkniv, som ble
funnet hjemme hos tiltalte. Retten fikk framlagt seks
ekspertuttalelser. Fire mente det var sannsynlig at
kniven var drapsvåpnet, mens to mente det ikke var
mulig å konkludere. Tingretten konstaterte at man
med ikke stor grad av sannsynlighet kunne knytte
den beslaglagte kniven til avdøde. Den tiltalte ble
frikjent 11. januar 2012.
Fra bolivia til Norge
Tre norske jenter ble for noen år siden pågrepet i
Bolivia, mistenkt for forsøk på utførsel av kokain.
En av dem ble løslatt mot kausjon høsten 2009 før
saken kom opp, og rømte hjem til Norge. Da retten
ble satt i Oslo tingrett 5. september 2011, ble hun
sammen med fire andre tiltalt for forsøk på innføring
av 22,4 kilo kokain til Norge fra Bolivia. Da aktoratet
innledet sin sluttprosedyre, halverte de mengden

med kokain i tiltalen. Da
kokainet ble veid i Colombia,
lå det fortsatt i bagene og ble
ikke finveid før destruksjon.
Både aktoratet og retten mente
rimelig tvil skulle komme de
tiltalte til gode, og la 11 kilo til
grunn. I dommen ble kureren
frikjent, mens de fire andre
tiltalte ble dømt til fengsel i
henholdsvis fem og et halvt år
og seks og et halvt år. De to
andre jentene ble dømt til over
ti års fengsel i Bolivia, og en
av disse to rømte også senere
fra landet.
Treholt-saken igjen
Store deler av en av de mest
omtalte sakene i norsk rettshistorie,
Treholt-saken, ble tatt opp på
lydbånd i 1985. Lydopptakene har vært hemmeligholdt
av PST, og i mai begjærte en samlet
norsk presse tilgang til lydbåndene. 29. august
bestemte Oslo tingrett at PST måtte gi ut alle
lydopptakene som ble gjort for åpen rett. Oslo
tingrett påla også PST å sende over lydopptakene
fra lukket rett til Borgarting lagmannsrett, slik
at lagmannsretten kunne vurdere om opptakene
burde avgraderes. Avgjørelsen reiste flere juridiske
problemstillinger, og da den ble anket, var
det med oppsettende virkning. Lagmannsretten
kom til motsatt resultat av tingretten.
Langemyhr frifunnet for bedrageri
Fra 5. september til 1. desember satt bygg mester
Harald Langemyhr på tiltalebenken i Oslo tingrett.
Tiltalen lød på grovt bedrageri og bedrageriforsøk
for til sammen 17 millioner kroner
overfor Oslo kommune i forbindelse med blant
annet rehabiliteringen av Økern Sykehjem i 2007
og 2008. I tillegg omfattet tiltalen boforhold for
arbeiderne. Retten mente at bedragerianklagene
var svært dårlig underbygget og at politiets etterforskning
hadde vært ensidig. Langemyhr ble
frikjent for bedragerianklagene, men ble dømt
for overtredelse av arbeidsmiljøloven, bokføringsloven
og merverdiavgiftsloven. Straffen
ble utsatt, med prøvetid på to år.
Advokatene Siv Hallgren, Frode Elgesem og Mette Yvonne Larsen før det første åpne
fengslingssmøtet 14. november 2011 for Anders Behring Breivik i Oslo tingrett.
Foto: Scanpix/Heiko Junge.
Nerdrums skatt
Kunstneren Odd Nerdrum ble tiltalt for å ha unnlatt
å oppgi 14 millioner kroner i nærings inntekt i sin
personlige selvangivelse i årene 1998 til 2002. I retten
forklarte han seg blant annet om en betydelig sum
penger i en bankboks i Østerrike. Dette skulle være et
beløp han tilbakeholdt som sikkerhet for eventuelle
erstatningskrav. Retten festet ikke lit til Nerdrums
forklaring, og mente det var straffeskjerpende at han
i flere år ikke hadde oppgitt sine betydelige inntekter.
Dommen av 17. august lød på to års fengsel.
Første åpne fengslingsmøte i 22.7-saken
Mandag 14. november møtte den terrorsiktede Anders
Behring Breivik for første gang presse, fornærmede og
etterlatte under det første åpne fengslingsmøtet. I forkant
hadde Oslo tingrett besluttet at den siktede kunne
forklare seg via videolink fra fengselet. Det samme
besluttet Borgarting lagmannsrett, men forsvarerne
anket til helt Høyesterett som fredag ettermiddag den
11.november kom til at siktede skulle møte i retten.
Tingretten forberedte seg i løpet av helgen, og
tilrettela flere saler med lyd­ og bildeoverføring fra
fengslingssalen. Mandag morgen sto totalt 570 plasser
tilgjengelig for tilhørere, og fengslingsmøtet ble gjennomført
uten større problemer.
17

uker tolk i
hver fjerde sak
Tolkebruken i de sivile sakene er fordoblet
på fire år. I 2011 ble det tolket
på mins 54 språk i Oslo tingrett.
Oslo tingrett står for nær halvparten av domstolenes
tolkebruk på landsbasis. Tingretten har også ansvar
for å ajourholde domstolenes landsdekkende tolkeregister.
Registeret sørger for at det alltid er den
best kvalifiserte tilgjengelige tolken som innkalles.
Tolkebehovet er størst i enedommersakene, der det i
2011 ble innkalt tolk i 2208 saker (23 prosent).
I straffesaker med meddommere ble det brukt tolk
i 852 saker (28 prosent), en vekst på 1 prosent fra
i fjor. I de sivile sakene ble det innkalt tolk i 571
saker (22 prosent), en økning på 5 prosent fra 2010.
Saker med tolk (%) 2006 2008 2009 2010 2011
Enedommersaker 18 29 27 27 23
Straffesaker med
meddommere
19 31 23 27 28
Sivile saker 9 12 14 17 22
Totalt 17 27 24 25 24
Kostnader
Fra 2006 til 2008 ble kostnadene til tolk mer enn
for doblet i Oslo tingrett (fra 10,2. til 23,6 mill.kr.)
Økningen skyldes blant annet flere saker med tolk
og bruk av flere tolker i den enkelte sak. I 2011 var
kostnadene til tolk på 27,5 millioner kroner. Det er
en økning på 4 prosent fra året før.
18
Arabisk og engelsk mest tolket
I alt ble det tolket på 54 ulike språk i Oslo tingrett i
2011. I straffesaker med meddommere var arabisk
det mest brukte tolkespråket. Deretter fulgte engelsk
og polsk.
Språk - straffesaker
m/meddommere %
2011 2010 2009
Arabisk 23 20 21
Engelsk 14 14 15
Polsk 11 8 9
Somali 6 7 8
Rumensk 5 5 6
Fransk 4 4 4
Spansk 2 3 4
Urdu 4 4 4
Albansk 1 3 3
Tamilsk 1 1 3
Kurdisk/kurmandji/
sorani/badini
4 4 3
Litauisk 3 2 2
Tyrkisk 1 1 2
Vietnamesisk 1 2 2
Tysk 1 2 2
Persisk 2 2 2
Russisk 3 3 2
Nederlandsk 1 1 1
Andre språk 13 14 14

Stabile
sikkerhetstall
Det har vært et stabilt høyt antall saker
med trusler mot parter og vitner.
I 2011 hadde Sikkerhet- og serviceenheten 742
oppdrag med spesiell oppfølging av vitner. I 2010
og 2009 var tallene hhv. 74 og 82 oppdrag.
Antallet fremstillinger med væpnet vakthold har
ligget på et moderat nivå de siste årene. Sikkerhet-
og service enheten samarbeider godt med
fremstillings tjenesten ved Oslo politidistrikt om
avviklingen av saker med spesielle sikkerhetstiltak.
FÆRRE SAKER OM
KOMMuNIKASJONSKONTROLL
Tingretten behandler begjæringer om
kommunikasjonskontroll etter kapittel
16A i straffeprosessloven.
Dette kan for eksempel være etterforskningsmetoder
som telefonavlytting eller romavlytting,
hvis den mistenkte handlingen kan medføre straff
på ti år eller mer.
Er strafferammen lavere, kan politiet be om
trafikkdata fra telefon­ og nettselskaper, for eksempel
hvem siktede har vært i kontakt med. I disse
sakene oppnevnes det en advokat for siktede, uten
at siktede får kjennskap til dette.
KK-saker i Oslo tingrett
2006 2007 2008 2009 2010 2011
172 226 207 153 263 145
19
vitnestøtte gir
trygghet
I 2011 fikk 1266 vitner hjelp og informasjon
av vitnestøttekontoret.
I Oslo tingrett kan de som skal vitne i retten, få
hjelp og bistand fra Vitnestøttekontoret i tinghusets
andre etasje. Vitnestøttene er frivillige fra Røde
Kors, og har gjennomgått grundig opplæring. Det er
alltid vitne støtter tilstede som man kan kontakte.
Vitnestøttene gir nyttig informasjon og menneskelig
støtte til å utføre vitneoppgaven. Om ønsket kan
også vitnestøtten bli med under vitneforklaringen.
Hensikten med ordningen er at vitnet skal føle seg
trygg i retten. Trygge vitner er gode vitner, som legger
grunnlaget for en riktig avgjørelse.
Vitner som mottok
vitnestøtte
2008 2009 2010 2011
1063 1063 1261 1266
EKSTERNE RETTSVITNER
I 2011 ble det opprettet en egen
gruppe med eksterne rettsvitner.
Når det holdes rettsmøter i straffesaker der verken
forsvarer eller representanter for påtalemyndigheten
er tilstede, skal det være rettsvitne tilstede. Dette
kan være tilståelsessaker eller saker om besøksforbud
og førerkortbeslag.
Rettsvitnet skal følge nøye med og gjøre oppmerksom
på eventuelle misforståelser eller feil. Fram
til nå har tingretten brukt egne ansatte til dette
formålet. I 2011 rekrutterte imidlertid domstolen 75
eksterne rettsvitner som skal brukes som rettsvitner
fra og med 2012. Gruppen består hovedsakelig av
studenter og pensjonister.

Kvinnelige dommere
i flertall
Over halvparten av de som dømmer i
Oslo tingrett, er kvinner.
43 prosent av embetsdommerne er i dag kvinner.
Andelen økte særlig på 1980- og 90-tallet, og i
1995 var hver tredje embetsdommer kvinne. Når
dommerfullmektigene telles med, kommer den
totale kvinneandelen opp i 50 prosent. Det skyldes
at 65 prosent av dommerfullmektigene er kvinner.
Kvinnelige
dommere (%)
1980 1990 2009 2011
Embetsdommere 11 30 41 43
Embetsdommere +
dommerfullmektiger
53 50
Den høye kvinneandelen generelt gjenspeiles også
på ledernivå, der fire av fem ledere er kvinner.
Ledere i Oslo tingrett 2011 %
Menn 5 16
Kvinner 26 84
Totalt 31 100
Flere mannlige saksbehandlere
Tingretten har et stadig fokus på å øke andelen
mannlige ansatte i administrative stillinger og i
saksbehandlergruppen.
Antallet mannlige saksbehandlere har holdt seg
stabilt siden 2008. I administrasjons avdelingen
er det overvekt av menn i drift-, sikkerhet- og
service seksjonen og i regnskapsenheten.
20
videokonferanse
sparer tid og penger
videokonferanser brukes i mange ulike
sammenhenger i domstolen.
Tingrettens bruk av videokonferanser i rettsmøter
og administrative møter har gått klart opp det siste
året. I 2011 ble det avviklet 75 videokonferanser i
rettsmøter, hovedsakelig i forbindelse med vitneavhør.
Dette er 74% mer enn året før, mens administrative
møter har økt med 50%. Mot utlandet har
økningen vært på hele 142%. Dette er svært kostnadsbesparende.
Videokonferanser er et nyttig og kostnadseffektiv
supplement til personlig fremmøte og telefonavhør.
Antall videokonferanser
Totalt Rettsmøte Adm.
møte
Mot
utlandet
2006 43 26 17 16
2008 85 58 27 29
2009 80 46 32 26
2010 67 43 24 12
2011 111 75 36 29
SYKEFRAVÆRET
Oslo tingrett har de siste årene hatt et sykefravær på
6-7 %. Det totale sykefraværet for 2011 er 7,19 % -
en økning fra 2010 (6,26 %). Oslo tingrett jobber
systematisk med å redusere sykefraværet, blant
annet i form av lederutvikling og kompetanseheving
på feltet. Det planlegges også flere nye
tiltak i 2012 rettet spesielt mot sykefraværsoppfølging.
Oslo tingrett er en IA-bedrift.

En krevende
planleggingshøst
2011 er det året Oslo tingrett kom på
alle mediers førstesider. Det var ikke
lenger bare riksmediene som var interessert
i våre avgjørelser; med ett var
hele verdenspressen på trappa vår.
Behovet for å styrke infostaben for å imøtekomme
henvendelser fra fjern og nær til nesten alle
døgnets tider ble tidlig aktualisert etter hendelsene
22. juli. Vi innså raskt at alle oppgavene saken ville
avstedkomme for Oslo tingrett, ga oss helt andre behov
og perspektiver på saksforberedelse og planlegging
enn vi noen gang hadde vært i nærheten av.
annet halvår 2011 har derfor mange medarbeidere
I i Oslo tingrett vært opptatt av arbeidet med 22. juli
saken. Etterhvert ble det tydelig at vi måtte våge å
tenke annerledes og nytt i det meste av det vi skulle
gjøre. Mange problemstillinger har modnet underveis,
og løsninger er kommet til i gode diskusjoner
og nyttig teamarbeid internt. En tett og nær dialog
med eksterne samarbeidspartnere har også vært
avgjørende i arbeidet vårt.
Vi har fått utfordret de tek niske løsningene vi
hittil har benyttet. Når saken starter kan vi ta
i bruk teknologi som aldri tidligere har vært brukt i
norske domstoler: Opptak og overføring av lyd og
bilde med HD-kvalitet til 17 domstoler, et pressesenter
på Bristol hotell og et senter for etterlatte og
fornærmede på Grand hotell.
En stor og viktig beslutning for Oslo tingrett
var å ta stilling til hvor hovedforhandlingen
skulle gjennomføres. Det kom mange forslag til
21
retts lokaler, og det ble tatt seriøse henvendelser til
aktuelle lokaliteter, uten at det resulterte i noen gode
alternativer. Vi visste at valget av Oslo tinghus ville
by på mange utfordringer, både i forberedelsesfasen,
men også under selve gjennomføringen. Planleggingen
av en ny stor sal i 2. etasje med plass til nærmere
200 tilhørere har vært et krevende arbeid.
Et kjennetegn på alt arbeidet i denne saken er
knapphet på tid - til planlegging, anskaffelser og
gjennomføring. En stor ombygging i eget hus medfører
båndlegging av store arealer som skulle vært
benyttet til rettsmøter. Byggestøy følger også med og
er upopulært i et tinghus hvor det kreves ro til saksforberedelser,
rettsforhandlinger og domskriving.
Vårt mål er imidlertid at vi sitter igjen med en topp
moderne sal til å gjennomføre 22. juli saken, og en
sal hvor vi i fremtiden kan gjennomføre rettsmøter
med mange aktører.
år en domstol får en sak med et slikt omfang, er
N det mange oppgaver som må legges til side, og
nye oppgaver krever plass. 22. juli saken har generert
et stort behov for nye medarbeidere; både dommere
og saksbehandlere. Samtidig har vi i løpet av 2011
fått på plass en permanent bemanningsøkning. Dette
har gitt store utfordringer for kontorsituasjonen, og
mye tid er benyttet til å lage gode “kontorkabaler”
for våre ansatte. Oslo tingretts lokaler i tinghuset
nærmer seg nå en smertegrense på antall ansatte. Vi
imøteser derfor med spenning hva Domstoladministrasjonens
prosjekt “Fremtidig domstolsstruktur i
Oslo-regionen” vil foreslå av tiltak for å møte den
forventede befolkningsveksten i regionen.
Arnhild Olsen
Direktør

Medarbeiderskap
i fokus
- Å ha målet i hodet, oppgaven i hånda
og mennesket i hjertet, er viktig, sier-
Jorunn Rummelhoff, domstolens nye
HR-leder.
Hun startet i Oslo tingrett i oktober 2011, etter
mange år som HR seniorrådgiver i DNB. Der var
hun også ansvarlig for konsernets leder- og talentutvikling.
- Jeg tror at ledere trenger stadig utvikling og
impulser i lederrollen. Oslo tingrett har flotte og
dyktige ledere som det er moro å jobbe sammen
med, sier Jorunn Rummelhoff. Selv har hun en master
fra BI i management, og er også utdannet coach
ved Norsk Veiledningsinstitutt.
Medarbeiderskap
Våren 2011 satte vi medarbeiderskap i fokus. Det
dreier seg om engasjement, ansvarlighet og profesjonalitet;
selve grunnlaget for arbeidsglede og
yrkesstolthet, påpeker Rummelhoff:
- En klok mann sa en gang: Nøkkelen til å utvikle
mennesker, er å ta dem idét de gjør noe riktig! Jeg
ser fram til å jobbe videre med medarbeiderskap i
2012.
Lederprinsipper
På tampen av året jobbet ledere i tingretten i fellesskap
ut interne ledelsesprinsipper. De er et samlet
uttrykk for hva lederne i Oslo tingrett skal strekke
seg etter. Prinsippene setter en standard og gir et
verktøy som kan benyttes i hverdagen. Arbeidet
med ledelsesprinsippene fortsetter i 2012, hvor de
skal implementeres og prege det daglige arbeidet i
avdelingene.
22
Lær i lunsjen
I Oslo tingrett er man opptatt av at nyansatte får god
introduksjon til domstolen og stillingen sin. Alle
nyansatte får et grundig og omfattende introduksjonsprogram,
i tillegg til den opplæringen som
foregår i den enkelte avdelingen.
En ny ordning med “Lær i lunsjen” ble introdusert i
2011. Her får både nyansatte og mer erfarne medarbeidere
muligheten til å sette seg inn i alle de ulike
funksjonene i domstolen. Tiltaket har bidratt til å
øke erfaringsutvekslingen mellom seksjonene, og
også forståelsen for andres arbeidssituasjon.
Arbeidstid for dommerfullmektiger
Oslo tingrett gikk over til elektronisk tids registre
ring for dommerfullmektiger med virkning fra
1. september 2011. Arbeidsmiljøloven inneholder
bestemmelser som regulerer arbeidstid, slik at
arbeidstaker ikke påføres helsemessige og sosiale
belastninger. Spørsmålet om tidsregistrering ble behandlet
i dialog med dommerfullmektigforeningen
og hovedvernombudet i domstolene. Saken er også
behandlet av Hovedarbeidsmiljøutvalget.
Seniorkurs
I 2011 arrangerte Oslo tingrett for tredje år på rad
regionalt seniorkurs. Kurset består av to deler. Først
arrangeres det et dagsseminar, hvor ulike pensjonsordninger
gjennomgås. Så får alle deltakerne tilbud
om en 45 minutters konsultasjon for å se på pensjonsmuligheter
ut i fra den enkeltes opptjeningstid,
lønn og livssituasjon.

De ansatte i
Oslo tingrett
Tingretten ble tildelt lønnsmidler
for 79 dommere og 23 dommerfullmek
t iger i 2011.
I bevillingen lå også lønnsmidler til 90 saksbehandlerårsverk
og 20 årsverk tilsluttet fellestjenestene i
Oslo tinghus. Tildelingen ga Oslo tingrett rom for
seks nye dommerstillinger, to nye dommerfullmektigstillinger
og seks nye saksbehandlerstillinger i
2011.
I løpet av året er 44 nye personer tilsatte i faste og
midlertidige stillinger, og 29 medarbeidere har avsluttet
sitt arbeidsforhold til domstolen.
22. juli-saken
Den store arbeidsmengden som fulgte av 22. julihendelsen,
medførte en ytterligere styrking av
bemanningen med 5 saksbehandlere, én informasjonsmedarbeider
og 6 konstituerte dommere. Flere
av de konstituerte dommerne var først på plass fra
1.1.2012.
Økonomisk ramme for 2011
Oslo tingrett har i 2010 hatt en økonomisk ramme
på 120 millioner kroner til lønn og drift. I tillegg har
Oslo tinghus hatt en økonomisk ramme på 74 millioner
kroner til lønn, husleie og drift.
Nyansatte i 2011
Dommere: Lise Bogen Behrens, Helen Andenæs
Sekulic, Ole Kristen Øverberg, Jon Østensvig, Kari
Lunde.
Konstituerte dommere:
Anniken Ottesen Nygaard, Anders Stenbrenden.
23
Dommerfullmektiger:
Johannes Eriksen, Hilde Lund, Alf Morten Aakervik,
Amund Hol Steinsvik, Nils Kristian Sveaas, Marte
Solberg, Tore Stønjum, Kari Sigurdsen, Stian Bones,
Marius Egeberg, Ola Berg Lande, Christian Backe,
Pål Martin Abell, Maria Røste, Kaja Veel Midtbø,
Inger Unn Olsen, Hilde Jeanette Mjønes Nielsen,
Eirik Namli, Thomas Alexander Beck, Ingrid Rabben,
Marte Trægde Hauger, Anne Frøshaug.
Saksbehandlere/administrativt ansatte:
Kristine Aasness, Aina Lerskau, Vibeke Frøsaker,
Kine Jørgensen Sørsdal, Belma Jugo, Roar Krogh,
Tonje Tveten, Lene Marie Ramberg, Trine Langfjell,
Lisbeth Cornelia Hansen, Markus Iestra, Karina
Ruud, Mari Sveen, Jorunn Rummelhoff, Bodil Riis.
Sluttet i 2011
Dommere:
Espen Lindbøl, Carl Hugo Lund.
Dommerfullmektiger:
Alf Morten Aakervik, Mari Kimsås, Fredrik Wildhagen,
Karen Bugge, Knut Fredrik Hustad, Henrik
Holtan Hartwig, Cathrine Hrasky, Terje Lundby
Michaelsen, Monica Antonsen, Anette Fjeld, Carsten
Anker, Roger Rosvoll, Elsa Charlotte Gil, Tore
Stønjum, Ena Barder, Anne Christine Stoltz, Birgitte
Wirum Sand .
Saksbehandlere/administrativt ansatte:
Stein Engelsen, Britt Stine Strand, Svein Olav Sandvik,
Renate Sletholt, Rebecca Sørensen, Kristina
Arnesen, Lisbeth Thon Tuominen, Mariam Khanum,
Kine Jørgensen Sørsdal, Irena Ognjenovic.

OSLO TINGRETT
Postboks 8023 Dep., 0030 Oslo
C.J. Hambros plass 4, 0164 Oslo
Telefon 22 03 52 00
Trykk: Fokus Trykk, Oslo Design: Inger M. Nergaard