9. Samling

01.05
9. Samling 1
§ 5-6
Aldersgrense
§ 30
Arter det kan drives
fangst på
§ 31
Tillatte
fangstredskaper
§32
Utplassering av
fangstredskaper
§33
Obligatorisk
merking og
varsling
§34
Krav om tilsyn
FANGST
9.1. FORSKRIFT OM UTØVELSE AV JAKT OG FANGST
Jegerprøve og aldersgrense.
Utøvere av fangst skal ha avlagt jegerprøven og fylt 16 år. For fangst av
gaupe er kravet fylte 18 år. Fangst av mink, rype, kråkefugl og måker kan
utøves etter fylte 14 år ved samtykke fra foresatte, og dersom fangsten
foregår under tilsyn.
Arter det kan drives fangst på.
Innenfor de jakt- og fangsttider som er fastsatt av direktoratet for
naturforvaltning er det bare tillatt å drive fangst på følgende viltarter:
bever, bisamrotte, beverrotte, grevling, mår, villmink, røyskatt, gaupe,
rødrev, mårhund, ravn, kråke, skjære, svartbak, gråmåke, fiskemåke,
lirype og fjellrype.
Tillatte fangstredskaper
Denne paragrafen lister opp de tillatte fangstredskaper til levendefangst
og fangstredskaper som avliver viltet. Det vil etter hvert komme krav om
typegodkjenning av fangstredskaper etter ISO-standarden.
Fangstredskaper skal ikke utplasseres i områder hvor alminnelig ferdsel
medfører at det kan oppstå fare for mennesker eller husdyr. Det er ikke
tillatt å bruke levende lokkedyr i fangstredskaper. Slagfelle til fangst av
bever, bisamrotte og beverrotte skal alltid plasseres under vann.
Den som utøver fangst plikter å innrette fangsten slik at den bare retter
seg mot de viltarter som redskapet er tillatt for, jfr. § 31.
Obligatorisk merking og varsling
Utplassert fangstredskap skal være merket med brukerens navn, adresse
og evt. telefonnummer. Dette gjelder ikke rypesnarer. Bruker av slagfelle
til fangst av rødrev, grevling og mårhund plikter, i umiddelbar nærhet av
fangststedet, å sette opp plakat som varsler om den fangst som foregår,
slik at fare for skade på mennesker og husdyr unngås. Fangstredskaper
som ikke er plassert og merket i samsvar med disse bestemmelse,
kan straks fjernes av grunneier, politimyndighet eller offentlig
naturoppsynsmyndighet.
Krav om tilsyn
Bruker av fangstredskap som fanger viltet levende plikter å føre tilsyn
med fangstredskapet minst én gang hvert døgn. Ved fangst av villmink,
gaupe og jerv skal det minst føres tilsyn hver morgen og kveld. brukeren
plikter straks å slippe fri fredet viltart eller viltart som ikke tillates fanget
i vedkommende redskap.

01.05
9. Samling 2
§35
Avliving av fanget
vilt
§36
Melding til
kommunen
Ressurs-utnyttelse
er en forutsetning
for jakt
Litteratur:
”Storviltjakt” kap
”Behandling av
felt storvilt” og
”Småviltjakt” kap
”Behandling av felt
eller fanget småvilt”
Viktige
kvalitetsfaktorer
God kniv og god
hygiene
Bruker av fangstredskap som avliver viltet, plikter å føre tilsyn med
fangstredskapet minst én gang hver uke. Den som skal bruke snarer til
fangst av rype plikter å føre regelmessig tilsyn med snarene minst hver
andre dag.
Ved tilsyn med fangstredskap som fanger viltet levende, plikter brukeren
straks å avlive innfanget vilt. Avlivingen skal skje sikkerhetsmessig
forsvarlig og på en slik måte at viltet ikke utsettes for unødig lidelse.
For avliving av gaupe, rødrev, grevling og villmink som er fanget i bås
eller felle kan salongrifle, revolver eller pistol i kaliber .22 LR nyttes.
For bruk av bås skal melding om type fangstinnretning, nøyaktig
stedsangivelse og navn på ansvarlig jeger/fangstmann meldes til
kommunen innen ti dager før fangsten starter.
9.2. IVARETAKELSE AV VILTET
Som nevnt tidligere under kurset er en av de viktigste forutsetningene for
å utøve jakt at vi skal utnytte viltet som ressurs. Viltloven drar fram dette
som en forutsetning for at det skal åpnes for jakt. Primært snakker vi om
to typer ressurs i forhold til vilt. Dette er kjøtt og skinn.
Skal kvaliteten bli ivaretatt så godt som mulig er det viktig at jegeren
kjenner til hvilke faktorer som bidrar til høy kvalitet på kjøtt/skinn, og
hvordan man skal unngå problemer i forhold til dette under praktisk jakt.
En rekke hjelpemidler er aktuelle under behandling av felt vilt. Markedet
flommer over av mer eller mindre nyttige hjelpemidler, men mye
har begrenset bruksområde og kan ikke sies å være verdt å anbefale
kandidatene.
Jegerprøven bør gi innsikt i de mest nødvendige hjelpemidler, og så
overlate til den enkelte jeger å velge utstyrsnivå og mengde.
Uansett er det noen kjerneområder i behandling av felt vilt:
*Optimal temperatursenking er ønskelig
*Kjøtt må skjermes for fluer, jord og lignende
*Redusere uønsket bakteriell aktivitet
Basisutstyret er en god kniv og mulighet til å skjerme for fluer. For øvrig
må jegeren utvise vanlig hygienisk omtanke for behandling av maten.
Jegeren skal videre være oppmerksom på at det kan forekomme hissige
bakterier, særlig knyttet til vom og tarm. Sår og rifter på hendene bør
derfor unngåes/dekkes til også av hensyn til jegeren selv.

01.05
9. Samling 3
Hvorfor utvomming
umiddelbart?
Flåing av
storvilt
Det finnes omtrent like mange synspunkter på hvordan en god slaktekniv
skal være som det finnes jegere. Da man sjelden bærer med seg et helt
arsenal kniver, bør det satses på brukbare kombiløsninger. En kniv til
flåing bør være smidig og rund i formen med god bredde. Til partering
ønskes ofte en noe smalere kniv. Et godt bryne er en forutsetning for å
bevare en god kniv på storviltjakt.
For skjerming for fluer anbefales fluesekk til det aktuelle viltet. Denne
sørger for god lufting av kjøttet samtidig som fluer holdes unna.
Hovedpoengene ved å fjerne innvollene fra felt vilt er å unngå
gassutvikling som ødelegger kjøttkvaliteten samt oppnå raskere
temperatursenking/ bedre lufting av kjøttet.
Ulempen ved slik åpning av viltet er at man blottlegger kjøtt for angrep
fra fluer og bakterier. Renslighet er derfor en absolutt nødvendighet ved
behandling av felt vilt.
9.2.1. BEHANDLING AV FELT STORVILT
Storvilt har en stor kroppsmasse, og betydning av hurtig utvomming er
stor i forhold til nedkjøling av kjøttet. Videre bør skrotten flås raskest
mulig. Hastigheten ved nedkjøling bidrar sterkt til kjøttkvaliteten.
Dersom skrotten må transporteres ved slep eller på annen måte risikerer å
komme i kontakt med jord/søle/vann er det viktig å lage åpningene minst
mulig både i hals og buk. Endetarmen bør i slike tilfeller ikke løsnes i
anus, men snøres igjen og kappes.
Kandidatene må få opplæring i hvordan de skal sprette buk- og halssnitt
samt løsne mellomgulv og innvoller.
Teknikk ved flåing vil kunne variere med forholdene man jakter under.
Mange frakter viltet til egnet fast slakteplass med taljer og annet utstyr,
andre må slakte på fallet og grovpartere og bære kjøttet hjem. Teknikk
ved flåing er særs viktig ved behandling av pelsvilt, og dette bør
behandles særskilt av instruktøren.
Grunnforutsetningene ved flåing er først og fremst en god kniv og god
tålmodighet.
Flåing av storvilt foregår i følgende prosesser:
1. Splitte opp på forside av frambein og bakside av bakbein.
Snittet på forbeina forlenges til halsgropen, på bakbeina forlenges
til anus.
2. Buksnittet forlenges fra anus til halsgropen.
3. Beina frigjøres og skinnet flås nedover flankene og rundt
skinkene mot ryggraden. Man kan på unge dyr og hunndyr ofte
slå skinnet av ved hjelp av hammeren på en øks eller egnet slegge.
Det er en fordel å flå så langt mot ryggen som mulig før dyret
henges opp etter hasene og det flås langs ryggrad og nakke til
øverste halsvirvel.
4. Hodet kappes ved øverste halsvirvel og beina i ankelleddet
(kneet).

01.05
9. Samling 4
Flåing av pelsvilt
Flåing av bever
Behandling av hare
Behandling av
fuglevilt (som
trenger umiddelbar
fjerning av
innvoller)
Behandling av
fuglevilt (som
modnes med
innvoller
9.2.2. FLÅING AV PELSVILT
(Mink, mår, grevling, røyskatt, rev og mårhund m.m.)
1. Snitte på innsiden av bakbeina helt nede ved poten og videre
til anus og på hver side av anus videre utover halen til enden
av halebeinet
2. Halebeinet frigjøres ved å trekke det forsiktig ut av halehuden.
3. På innsiden av forbeina snittes det fra poten og ned til kroppen
på dyret.
4. Skinnet frigjøres bakfra. Poter og klør følger skinnet
1. Det skjæres et buksnitt fra hakespiss og rundt begge sider av
anus til halens begynnelse.
2. Potene kuttes ved ankelleddet og ved halen kappes skinnet
ved halerota.
3. Skinnet frigjøres på samme måte som for storvilt.
9.2.3. BEHANDLING AV FELT SMÅVILT
(Hare)
1. Buken snittes og innvoller tas ut umiddelbart etter felling
2. Haren henges til modning med pelsen på og flåes etter
ferdig henging
3. Flåing skjer ved å snitte langs bakbeina til anus og deretter
arbeide skinnet av med hendene framover mot hodet. Hodet
kappes av lengst opp på nakken.
Fuglevilt:
(Dykkender, fiskeender, vadefugler, skarv, alkefugler og måker)
1. Innvoller fjernes straks
2. Fuglen henges fluesikkert til modning
3. Fuglen ribbes/flåes før innfrysing
(Øvrig fuglevilt)
1. Fuglen henges luftig etter hodet
2. Etter modning ribbes fuglen og innvoller fjernes.
Kråkefugler, duer, ryper og trost kan med hell flåes.
Disse fuglene kan også fryses hele.

01.05
9. Samling 5
9.2.4. MODNINGSPROSESSEN
Alt vilt skal henge til modning ca 40 døgngrader. Døgngradene regnes
ut ved å multiplisere gj.snittlig døgntemperatur med antall døgn.
Kvaliteten på kjøttet blir best under relativt kjølige forhold, 5-6 dager
med 7-8 grader er ideelt. Den største utfordringen ved kjøttmodning er
luftfuktighet. Med høy luftfuktighet, gjerne kombinert med relativt høye
temperaturer som man kan oppnå tidlig i jakta (rundt 20 grader) vil ikke
modningsprosessen forløpe som ønsket, og man får lett igangsatt en
forråtnelse av kjøttet. Dette er ikke delikat, og det bør vurderes å fryse
ned kjøttet før 40 døgngrader er oppnådd.
Ved særskilt kalde forhold under vinterjakten kan det lønne seg å vente
med å flå storvilt, da man heller ikke ønsker for hurtig nedkjøling og
frysing før modning har funnet sted. Skrotten kan da med hell henge med
skinnet på under modningen for å unngå at kjøttet fryser.