Oppvekstvilkår for barn og unge - hva sier HUNT?
Oppvekstvilkår for barn og unge - hva sier HUNT?
Oppvekstvilkår for barn og unge - hva sier HUNT?
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
1<br />
<strong>Oppvekstvilkår</strong> <strong>for</strong> <strong>barn</strong> <strong>og</strong><br />
<strong>unge</strong> - <strong>hva</strong> <strong>sier</strong> <strong>HUNT</strong>?<br />
Pr<strong>og</strong>ram høstkonferanse <strong>og</strong> fylkesmøte<br />
15. <strong>og</strong> 16. oktober, Rica Hell Hotel, Stjørdal<br />
15.10.2012<br />
Steinar Krokstad<br />
Førsteamanuensis dr. med.<br />
<strong>HUNT</strong> <strong>for</strong>skningssenter<br />
Institutt <strong>for</strong> samfunnsmedisin<br />
Overlege, HNT<br />
Steinar Krokstad
2<br />
Helse <strong>og</strong> oppvekstsvilkår <strong>for</strong> <strong>barn</strong> i Norge<br />
www.gapminder.org<br />
Steinar Krokstad
3<br />
MEN, MYE VIL HA MER!<br />
Forskjellen mellom de rikeste <strong>og</strong><br />
de som har minst øker raskere i<br />
Norge enn gjennomsnittet i<br />
OECD-landene, ifølge ny rapport.<br />
Mens den rikeste tidelen årlig har<br />
økt inntekten med 2,7 prosent i<br />
Norge siden midten av 1980-tallet,<br />
økte inntekten med 1,4 prosent<br />
årlig <strong>for</strong> den tidelen av norske<br />
husholdninger som har minst<br />
penger. 1,4 prosent er samme<br />
nivå som OECD-gjennomsnittet.<br />
Steinar Krokstad
4<br />
Og de sosiale<br />
helse<strong>for</strong>skjellene<br />
øker!<br />
Steinar Krokstad
5<br />
Kosthold i ungdomstiden<br />
Steinar Krokstad
6<br />
Antallet små<strong>barn</strong> i <strong>barn</strong>evernet øker<br />
• Fra 1995-2008, fra 6754-8256 <strong>barn</strong> (22% økn.)<br />
• Hovedårsak: Det oppdages flere med omsorgssvikt<br />
– Bl.a. pga økte ressurser i <strong>barn</strong>evernet; 2360 til 3294 årsverk<br />
• Størst økning blant sped<strong>barn</strong>a<br />
– Nesten dobling <strong>for</strong> <strong>barn</strong> i alderen 0-1 år<br />
• Manglende omsorgsevne den mest utbredte årsaken<br />
• Risikofaktorer<br />
– familier som mottar sosialhjelp<br />
– ene<strong>barn</strong><br />
– mødre med lite utdanning<br />
– risikoen var større <strong>for</strong> norske <strong>barn</strong>, enn annen etnisk bakgrunn<br />
– <strong>for</strong>eldre høyere dødelighet<br />
• Clausen, S.E & Valset, K.: Sped<strong>barn</strong> <strong>og</strong> små<strong>barn</strong> med tiltak fra <strong>barn</strong>evernet 1995 - 2008: Utbredelse av<br />
omsorgssvikt <strong>og</strong> risikofaktorer. Tidsskrift <strong>for</strong> norsk psykol<strong>og</strong><strong>for</strong>ening, 2012, s. 643-648<br />
Steinar Krokstad
7<br />
Steinar Krokstad
8<br />
Årsaker til helseproblemer hos <strong>barn</strong> <strong>og</strong> ungdom<br />
Sosio-<br />
økonomisk<br />
situasjon<br />
Familie<br />
Adler <strong>og</strong> Ostrove, 1999<br />
Muligheter <strong>og</strong><br />
begrensninger<br />
Fysisk miljø<br />
Sosialt miljø<br />
Ressurser<br />
Psykol<strong>og</strong>iske<br />
effekter<br />
Følelser<br />
Tenkning/tolkning<br />
Egen verdi<br />
Locus of control<br />
Fysisk<br />
Eksponering<br />
Helse<br />
relatert<br />
atferd<br />
Biol<strong>og</strong>isk<br />
respons<br />
Immunsystem<br />
Hormonsystem<br />
Helse<br />
Sykdom<br />
Død<br />
Steinar Krokstad
9<br />
Forebygging<br />
Populasjons-strategi Høyrisiko-strategi<br />
Bakgrunn<br />
Politikk<br />
Historie<br />
Økonomi<br />
Kultur<br />
”Hindre at folk<br />
faller uti”<br />
Sosial <strong>for</strong>hold<br />
Heim<br />
Barnehage<br />
Skole<br />
Årsaker til insidens<br />
Individuell<br />
sårbarhet<br />
”Fisker opp de som<br />
kommer flytende”<br />
Sykdom<br />
Uhelse<br />
Steinar Krokstad
10<br />
Hva er ut<strong>for</strong>dringene?<br />
• Negative sosiale helsedeterminanter<br />
– Foreldre, heim<br />
• Før fødsel, ufrivillig svangerskap, rus i svangerskap, sosiale problemer<br />
i svangerskap<br />
• Etter fødsel, fattigdom, rus, vold, overgrep, skilsmisser, psykiatri<br />
– Sosiale arenaer: Barnehager, skoler, fritidsarenaer, arbeidsplasser<br />
• Mistilpasning<br />
• Mobbing<br />
• Mislykkethet<br />
• Utstøting (fra venner, fra fritidsarenaer)<br />
– Kompenseringsordningene f<strong>unge</strong>rer <strong>for</strong> dårlig<br />
• Fange opp <strong>barn</strong> med ut<strong>for</strong>dringer<br />
• Ansvarlig person!<br />
• Planer (IOP)<br />
• Kontinuitet <strong>og</strong> erfaringsoverføring gjennom hele oppveksten<br />
Steinar Krokstad
11<br />
Helseproblemene<br />
• Mentale<br />
– Lav selvtillit, skam<br />
– Angst (sosial angst), depresjon, oppgitthet, ADHD<br />
– Personlighetsutvikling, antisosial, unnvikende/avhengig<br />
• Fysiske<br />
– Psykosomatiske smerter, hode, mage,muskel/skjelett<br />
– Overvekt, fedme<br />
• Atferd med helsekonsekvenser<br />
– Rusing, røyking, snusing<br />
– Skulking<br />
– Vold<br />
Steinar Krokstad
12<br />
Hvem ivaretar <strong>barn</strong>s helse?<br />
• Foreldre<br />
• Helsevesenet<br />
– Helsestasjon, skolehelsetjeneste, fastlege<br />
– PPT, BUP, sykehus<br />
• Barnehager <strong>og</strong> skoler<br />
• NAV<br />
• Frivillig sektor<br />
Steinar Krokstad
13<br />
Steinar Krokstad
14<br />
Psykososiale <strong>for</strong>hold i<br />
ungdomstiden<br />
Steinar Krokstad
15<br />
Mange har god helse, men<br />
Steinar Krokstad
16<br />
Ensom<br />
Steinar Krokstad
17<br />
Presset på tid<br />
Steinar Krokstad
18<br />
Fornøyd med livet<br />
Steinar Krokstad
19<br />
Nakke skuldersmerter<br />
Steinar Krokstad
20<br />
Rusatferd<br />
Steinar Krokstad
21<br />
Alkohol<strong>for</strong>bruk i Norge per innbygger 15 år <strong>og</strong><br />
over (1851-2008)<br />
Liter ren alkohol<br />
8<br />
7<br />
6<br />
5<br />
4<br />
3<br />
2<br />
1<br />
Gode tider<br />
Gode tider<br />
Alkohol totalt Brennevin Vin Øl Rusbrus<br />
Laddevinsperioden<br />
1896-1903<br />
Forbudstiden<br />
1917-1926<br />
Andre<br />
verdenskrig<br />
Sterk vekst<br />
etter andre<br />
verdenskrig<br />
0<br />
1851 1861 1871 1881 1891 1901 1911 1921 1931 1941 1951 1961 1971 1981 1991 2001<br />
Steinar Krokstad
22<br />
20<br />
18<br />
16<br />
14<br />
12<br />
10<br />
8<br />
6<br />
4<br />
2<br />
0<br />
Økende andel med risiko <strong>for</strong> alkoholisme<br />
Menn med risko <strong>for</strong> alkoholisme (CAGE)<br />
<strong>HUNT</strong>2 <strong>HUNT</strong>3<br />
Svarer ja på 2 av 4 CAGE spørsmål<br />
20-29 år 30-39 år 40-49 år 50-59 år 60-69 år 70+ år<br />
Steinar Krokstad
23<br />
20<br />
18<br />
16<br />
14<br />
12<br />
10<br />
8<br />
6<br />
4<br />
2<br />
0<br />
Økende andel med risiko <strong>for</strong> alkoholisme<br />
Kvinner med risiko <strong>for</strong> alkoholisme (CAGE)<br />
<strong>HUNT</strong>2 <strong>HUNT</strong>3<br />
Svarer ja på 2 av 4 CAGE spørsmål<br />
20-29 år 30-39 år 40-49 år 50-59 år 60-69 år 70+ år<br />
Steinar Krokstad
24<br />
Forskjellen i omgang med alkohol mellom ungdom som aldri har<br />
sett <strong>for</strong>eldrene beruset <strong>og</strong> de som har sett <strong>for</strong>eldrene beruset i<br />
Stjørdal kommune.<br />
Steinar Krokstad
25<br />
Steinar Krokstad
26<br />
Foreldres alkoholbruk<br />
• Sammenhengen mellom <strong>for</strong>eldres alkoholbruk <strong>og</strong><br />
hvordan <strong>barn</strong>a deres f<strong>unge</strong>rer på skolen.<br />
• Skolef<strong>unge</strong>ring på fire områder: atferdsproblemer,<br />
konsentrasjonsvansker, resultater <strong>og</strong> trivsel.<br />
• Barn med <strong>for</strong>eldre som misbrukte alkohol hadde<br />
moderat høyere skåre på atferdsproblemer <strong>og</strong><br />
konsentrasjonsvansker, men ikke på de andre<br />
faktorene.<br />
• Mors alkoholbruk viktigst<br />
Steinar Krokstad
27<br />
%<br />
Andelen jenter <strong>og</strong> gutter som hadde prøvd å drikke<br />
alkohol i Ung-<strong>HUNT</strong> 1 (95-97) <strong>og</strong> Ung-<strong>HUNT</strong> 3 (06-08)<br />
100<br />
90<br />
80<br />
70<br />
60<br />
50<br />
40<br />
30<br />
20<br />
10<br />
0<br />
13-15 år 16-19 år 13-15 år 16-19 år<br />
Jenter:<br />
Gutter:<br />
Ung-<strong>HUNT</strong> 1<br />
Ung-<strong>HUNT</strong> 3<br />
Ung-<strong>HUNT</strong> 1<br />
Ung-<strong>HUNT</strong> 3<br />
Steinar Krokstad
28<br />
Steinar Krokstad
29<br />
Flere ungdommer venter med å drikke seg<br />
beruset, men alkohol<strong>for</strong>bruket var høyere i<br />
2006-08 enn i 1995-97<br />
Steinar Krokstad
30<br />
20<br />
18<br />
16<br />
14<br />
12<br />
10<br />
8<br />
6<br />
4<br />
2<br />
0<br />
Men når ungdommen blir voksne, tar det av<br />
Økende andel med risiko <strong>for</strong> alkoholisme<br />
Menn med risko <strong>for</strong> alkoholisme (CAGE)<br />
<strong>HUNT</strong>2 <strong>HUNT</strong>3<br />
Svarer ja på 2 av 4 CAGE spørsmål<br />
20-29 år 30-39 år 40-49 år 50-59 år 60-69 år 70+ år<br />
Steinar Krokstad
31<br />
20<br />
18<br />
16<br />
14<br />
12<br />
10<br />
8<br />
6<br />
4<br />
2<br />
0<br />
Økende alkoholbruk – voksne kvinner<br />
Økende andel med risiko <strong>for</strong> alkoholisme<br />
Kvinner med risiko <strong>for</strong> alkoholisme (CAGE)<br />
<strong>HUNT</strong>2 <strong>HUNT</strong>3<br />
Svarer ja på 2 av 4 CAGE spørsmål<br />
20-29 år 30-39 år 40-49 år 50-59 år 60-69 år 70+ år<br />
Steinar Krokstad
32<br />
Røyk <strong>og</strong> snus<br />
Steinar Krokstad
33<br />
Steinar Krokstad
34<br />
Ungdomsskoleelever: Prøvd å røyke<br />
Store ge<strong>og</strong>rafiske<br />
<strong>for</strong>skjeller i<br />
røykeatferd blant<br />
ungdom i N-T <strong>og</strong><br />
Norge<br />
40 %<br />
24 %<br />
26-28 %<br />
30 %<br />
22 %<br />
Steinar Krokstad
35<br />
%<br />
Andelen jenter <strong>og</strong> gutter som brukte snus daglig eller av <strong>og</strong> til i<br />
Ung-<strong>HUNT</strong> 1 (95-97) <strong>og</strong> Ung-<strong>HUNT</strong> 3 (06-08)<br />
40<br />
35<br />
30<br />
25<br />
20<br />
15<br />
10<br />
5<br />
0<br />
13-15 år 16-19 år 13-15 år 16-19 år<br />
Jenter:<br />
Gutter:<br />
Ung-<strong>HUNT</strong> 1<br />
Ung-<strong>HUNT</strong> 3<br />
Ung-<strong>HUNT</strong> 1<br />
Ung-<strong>HUNT</strong> 3<br />
Steinar Krokstad
36<br />
Prosent<br />
35 %<br />
30 %<br />
25 %<br />
20 %<br />
15 %<br />
10 %<br />
Tobakksbruk i Nord-Trøndelag – <strong>HUNT</strong> 3<br />
MENN<br />
5 %<br />
0 %<br />
Dagligrøyker Dagligsnuser Dagligsnuser <strong>og</strong> dagligrøyker<br />
20-24 25-29 30-34 35-39 40-44 45-49 50-54 55-59 60-64 65-69 70-74 75-79 80-84 85-89 90+<br />
Steinar Krokstad
37<br />
Fysisk aktivitet <strong>og</strong><br />
vektutvikling blant ungdom<br />
Steinar Krokstad
38<br />
Mer trening<br />
Steinar Krokstad
39<br />
Mer fedme<br />
Steinar Krokstad
40<br />
BMI > 30<br />
1 av 4<br />
har<br />
fedme!<br />
Per cent<br />
Per cent<br />
35<br />
30<br />
25<br />
20<br />
15<br />
10<br />
5<br />
0<br />
35<br />
30<br />
25<br />
20<br />
15<br />
10<br />
5<br />
0<br />
<strong>HUNT</strong> 2<br />
<strong>HUNT</strong> 3<br />
BMI >=30 <strong>HUNT</strong> 2-3<br />
WOMEN<br />
13-15 16-19 20-29 30-39 40-49 50-59 60-69 70-79 80+<br />
Age<br />
<strong>HUNT</strong> 2<br />
<strong>HUNT</strong> 3<br />
BMI >= 30 <strong>HUNT</strong> 2-3<br />
MEN<br />
13-15 16-19 20-29 30-39 40-49 50-59 60-69 70-79 80+<br />
Age<br />
Age 20+<br />
H2: 18.6%<br />
H3: 23.5%<br />
Age 20+<br />
H2: 14.4%<br />
H3: 22.5%<br />
Steinar Krokstad
41<br />
En av de største helseut<strong>for</strong>dringene i<br />
Norge i dag?<br />
Ungdom som mislykkes i ungdomstiden!<br />
Steinar Krokstad
42<br />
Antall<br />
IQ<br />
Magnus Carlsen<br />
Ytelse<br />
Steinar Krokstad
43<br />
Antall<br />
Læringsevne<br />
Sosial intelligens<br />
Omstillingsevne/<br />
Tilpasningsdyktighet<br />
Mental robusthet<br />
Arbeidsevne<br />
++++<br />
Ytelse<br />
Steinar Krokstad
44<br />
Antall<br />
Kravene til utdanning øker<br />
Ytelse<br />
Steinar Krokstad
45<br />
Antall<br />
Er vi i ferd med å gjøre ungdom til tapere?<br />
Ytelse<br />
Steinar Krokstad
46<br />
Antall<br />
Alle <strong>unge</strong> må lære noe, mestre noe<br />
Ytelse<br />
Steinar Krokstad
47<br />
Ung-<strong>HUNT</strong> 1 (1995-97)<br />
Steinar Krokstad
48<br />
Steinar Krokstad
49<br />
Steinar Krokstad
50<br />
Betydningen av psykiske plager <strong>for</strong> trygdning<br />
Ung-<strong>HUNT</strong>1<br />
(1995-97)<br />
<strong>HUNT</strong>2<br />
(1995-97)<br />
Foreldre<br />
FD-trygd<br />
SSB 1997 - 2007<br />
Steinar Krokstad
51<br />
Effekt av psykiske plager i ungdomstiden på trygding i ung<br />
voksen alder<br />
Girls - Percent receiving benefit<br />
20%<br />
15%<br />
10%<br />
5%<br />
SCL-5 scale score - percentiles<br />
Upper 90 - 100%<br />
Upper 80 - 90%<br />
Lower 80%<br />
19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 20% 29<br />
Age<br />
Boys - Percent receiving benefit<br />
15%<br />
10%<br />
5%<br />
SCL-5 scale score - percentiles<br />
Upper 90 - 100%<br />
Upper 80 - 90%<br />
Lower 80%<br />
19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29<br />
Age<br />
Steinar Krokstad
52<br />
Effekt av angst <strong>og</strong> depresjon hos <strong>for</strong>eldrene på risiko <strong>for</strong> trygding<br />
Girls - Risk of receiving benefit<br />
40%<br />
30%<br />
20%<br />
10%<br />
1 2 3 4<br />
SCL-5 score<br />
Parental anxiety and depression symptoms, quintiles<br />
I (lowest)<br />
II<br />
III<br />
IV<br />
V (highest)<br />
Boys - Risk of receiving benefit<br />
40%<br />
30%<br />
20%<br />
10%<br />
1 2 3 4<br />
SCL-5 score<br />
Parental anxiety and depression symptoms, quintiles<br />
I (lowest)<br />
II<br />
III<br />
IV<br />
V (highest)<br />
Steinar Krokstad
53<br />
Betydning av sosiale <strong>for</strong>hold i familien<br />
Steinar Krokstad
54<br />
Effekt av trygding hos <strong>for</strong>eldre på risiko<br />
<strong>for</strong> trygding hos ungdommene<br />
Percent receiving medical benefit<br />
20%<br />
15%<br />
10%<br />
5%<br />
Parental medical benefits 1992 - 97<br />
Benefit 7 years and more<br />
Benefit 4-6 years<br />
Benefit 1-3 years<br />
No benefit<br />
20 21 22 23 24 25 26 27 28 29<br />
Age<br />
Hvor<strong>for</strong>?<br />
Dårlig helse<br />
hos både<br />
<strong>for</strong>eldre <strong>og</strong><br />
ungdom!<br />
Steinar Krokstad
55<br />
Arenaer <strong>for</strong> <strong>for</strong>ebygging av uheldige <strong>for</strong>løp<br />
Bedre de<br />
sosiale<br />
<strong>og</strong><br />
økonomiske<br />
<strong>for</strong>hold i<br />
Hjemmet<br />
Skolen<br />
Steinar Krokstad, 2011<br />
Bedre elevens<br />
muligheter<br />
i skolen<br />
Ressurser<br />
Faglig<br />
Sportslig<br />
Sosialt<br />
Positive<br />
psykol<strong>og</strong>iske<br />
effekter<br />
Følelser<br />
Tenkning/tolkning<br />
Egen verdi<br />
Locus of control<br />
Bidra til bedre<br />
helserelatert<br />
atferd, begrense<br />
muligheter <strong>for</strong><br />
røyk <strong>og</strong> rus,<br />
begrense frafall<br />
fra idrett<br />
NAV, <strong>barn</strong>evern, helsetjenester, skole, frivillig sektor<br />
Uhelse<br />
Dropout<br />
Steinar Krokstad
56<br />
Tiltak?<br />
Hjemme Barne<br />
hage<br />
• Hvor svikter det?<br />
• Vi har ressurser nok!<br />
• Vi har folk som har dette som ansvar!<br />
• Bedre rutiner!<br />
Barne<br />
skole<br />
• Bedre samhandling!<br />
Ungdoms<br />
skole<br />
• Bedre organisering <strong>og</strong> ledelse!<br />
VG<br />
skole<br />
Praksis<br />
Alternativt løp<br />
Arbeid<br />
V-utd.<br />
Ufør<br />
Steinar Krokstad
57<br />
Forebygging<br />
Populasjons-strategi Høyrisiko-strategi<br />
Bakgrunn<br />
Politikk<br />
Historie<br />
Økonomi<br />
Kultur<br />
”Hindre at folk<br />
faller uti”<br />
Sosial <strong>for</strong>hold<br />
Heim<br />
Barnehage<br />
Skole<br />
Årsaker til insidens<br />
Individuell<br />
sårbarhet<br />
”Fisker opp de som<br />
kommer flytende”<br />
Sykdom<br />
Uhelse<br />
Steinar Krokstad
58<br />
Vi har i Norge en unik mulighet: vi kan nå<br />
alle <strong>barn</strong> <strong>og</strong> ungdom med ett politisk vedtak<br />
Populasjons-strategi Høyrisiko-strategi<br />
Individer<br />
Sårbarhet<br />
<strong>og</strong> behov<br />
Sykdom<br />
Steinar Krokstad
59<br />
Forebygging<br />
Jo lenger bak i årsakskjeden tiltaket settes inn, jo bedre blir effekten i<br />
befolkningen <strong>og</strong> jo billigere blir som regel tiltakene<br />
Jo lenger fram i årsakskjeden, jo dyrere blir løsningen, <strong>og</strong><br />
jo lettere er den målbare effekten på individene<br />
Sykdom<br />
Steinar Krokstad
60<br />
Vi må lære av suksessene!<br />
Steinar Krokstad
61<br />
Tannhelse<br />
Fluor!<br />
Steinar Krokstad
62<br />
Hvordan hadde denne figuren vært uten målrettet folkehelsearbeid i Norge?<br />
Prosentandel dagligrøykere blant voksne i 24 kommuner<br />
Overhalla<br />
Levanger<br />
Leksvik<br />
Inderøy<br />
Verdal<br />
Namsos<br />
Mosvik<br />
Steinkjer<br />
Vikna<br />
Stjørdal<br />
Røyrvik<br />
50<br />
40<br />
30<br />
20<br />
10<br />
Høylandet<br />
0<br />
Lierne<br />
Leka<br />
Nærøy<br />
Snåsa<br />
Grong<br />
Fosnes<br />
Frosta<br />
Flatanger<br />
Verran<br />
Namdalseid<br />
Namssk<strong>og</strong>an<br />
Meråker<br />
<strong>HUNT</strong>1<br />
<strong>HUNT</strong>2<br />
<strong>HUNT</strong>3<br />
Stiplet linje:<br />
Fylkes-<br />
gjennomsnitt<br />
Steinar Krokstad
63<br />
Antall døde per 100 000<br />
700<br />
600<br />
500<br />
400<br />
300<br />
200<br />
100<br />
0<br />
Hjerte- <strong>og</strong> karsykdommer<br />
Kreft<br />
L<strong>unge</strong>sykdommer<br />
Dødelighet per 100 000 menn<br />
1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006<br />
Hjerte - karsykdommer, Nord - Trøndelag<br />
Hjerte - karsykdommer, Norge<br />
Kreft, Nord - Trøndelag<br />
Kreft, Hele Norge<br />
L<strong>unge</strong>sykdommer, Nord - Trøndelag<br />
L<strong>unge</strong>sykdommer, Hele Norge<br />
Kilde: Statistisk<br />
Sentralbyrå<br />
Steinar Krokstad
64<br />
Hvor mange<br />
trafikkdrepte hadde<br />
vi hatt uten<br />
fartsgrenser?<br />
Steinar Krokstad
65<br />
Effekter av endringer på populasjonsnivå<br />
.<br />
Steinar Krokstad
66<br />
Er kunnskapsgrunnlaget godt nok?<br />
Steinar Krokstad
67<br />
Nivå<br />
Forebygging, på alle nivå!<br />
• Individuelt<br />
• Inter-individuelt<br />
• Organisasjon<br />
• Samfunn<br />
• Politisk<br />
Type<br />
• Høy-risiko<br />
• Høy-risiko<br />
• Høy-risiko /<br />
Populasjon<br />
• Populasjon<br />
• Populasjon<br />
Ansvar<br />
• Helsetjenesten<br />
• Sosialtjenetsen/<br />
Helsetjenesten<br />
• Organisasjoner<br />
• Kommuner<br />
• Regjering<br />
Tiltak<br />
• Mestringskurs<br />
• Div. tiltak<br />
• Psykososiale<br />
intervensjoner<br />
• Sosial org.<br />
regulering<br />
• Lover, sosial<br />
<strong>og</strong> øko. politikk<br />
Steinar Krokstad
68<br />
Hvordan endre helserelatert adferd i befolkningen?<br />
• Folk gjør det som er<br />
– mulig (gå - sykler - kjøre)<br />
– billig (prispolitikk)<br />
– behagelig (fryse – kjøle)<br />
– moteriktig (røyking, klær, mat)<br />
– lovlig<br />
• En intelligent folkehelsepolitikk tar <strong>for</strong>del av disse<br />
enkle prinsippene <strong>for</strong> å påvirke helserelatert adferd.<br />
Steinar Krokstad
Change language