Sluttrapport - Byggekostnadsprogrammet

Feilkostregistering
Byggfeil er en belastning
for kundene, reduserer
selskapets fortjeneste og
skader byggenæringens
omdømme!
Sluttrapport

1
Målsetting ”Feilkostregistering”
Prosjektets mål er å utvikle et verktøy som støtter viktige prosesser i det pågående
kvalitetsarbeidet med å redusere antall byggfeil og – skader i prosjektering, byggefasen
og i årene etter at bygget er ferdigstilt og tatt i bruk.
Ambisjonen er at verktøyet skal forenkle registrering og muliggjøre erfaringslæring
i alle deler av byggeprosessen.
Resultatmål:
– Redusere antall feil under bygging og i årene etter ferdigstilt bygg.
Delmål:
– Utvikle metode og verktøy for effektiv registrering av feilkost under bygging,
ved senere befaringer (1 og år) og ut reklamasjonsperioden.
– Implementere metode og verktøy samt skaffe aksept for bruk og rapportering
i vår organisasjon.
– Etablere rutiner og fora for effektiv tilbakeføring til rette avdeling, leverandør,
underentreprenør eller prosjekt om konsekvensene av registrerte feil
(konsekvenser kan være: utelate bruk av materiale, utvikling av standardløsninger,
en liste over ”obs-punkter” i forbindelse med en spesiell
løsning etc.)
– Utarbeide totaloversikt over hvilke feil som gjøres og hvilke økonomiske
konsekvenser de har.
– Identifisere og fjerne materialer, metoder og løsninger, som basert på
prosjektenes erfaringer under bygging eller for byggeieren etter overtagelse
oppleves som uegnet.
– Opplæring/kursing av ansatte i bruk av systemet og utvikle fokus på skadereduksjon
basert på registrering, statistikk og effektiv erfaringstilbake-
melding.
– Følge opp og registrere utviklingen over tid (etablere trend analyser).

2
Om prosjektet
Feilkostnader utgjør betydelig beløp for byggebransjens aktører.
Allerede i 199 gjennomførte SINTEF Byggforsk en landsomfattende undersøkelse
hvor en anslo at det årlig etterlates byggfeil for ca 5 % av omsetningen i
bygg som overleveres. I tillegg fremkom det at næringen før overlevering retter
opp byggfeil i samme størrelsesorden.
Kundene får problemet – byggenæringen omdømmetap
Feil som oppdages etter overlevering blir et problem for kunden, og skader omdømmet
til næringens bedrifter.
Byggfeil går utover fortjenesten
Alle feil som må rettes får direkte effekt på bedriftenes ”bunnlinje”. Når omfanget
blir stort er dette et bilde på holdninger som vi ikke ønsker oss. Prosjektet har
derfor mange hensikter.
Mange årsaker til mangelfull registrering
En av utfordringene ved registrering av byggfeil og mangler (erfaringsdata) er at
det ”ute i produksjonen” oppleves som en høy terskel å melde fra. Årsakene kan
være flere;
- En har ikke skjema for hånden når en går runder på byggeplass, og glemmer å
registrere når en kommer tilbake til byggeplasskontoret.
- Det finnes ingen systematikk for rapportering, og det oppleves som lettere å
reparere feilen enn å registre den.
- Mange sier at det til en viss grad oppleves som en ”akseptert tradisjon” at det
gjøres feil.
- En er redd for å rapportere feil av karrierehensyn
Prosjektet har fokusert på å senke denne terskelen for å sikre best mulig erfaringsdata
som igjen vil gi beslutningsunderlag for senere tiltak.
Dette er bakgrunnen for at Skanska gjennomfører et utviklingsprosjekt for å
etablere en systematisk feilregistrering med et egnet verktøy. Byggekostnads-
programmet finansierer deler av prosjektet for å knytte Skanskas prosjekt til
andre av programmets prosjekter hvor det arbeides med tilknyttede problem-
stillinger (Veien til riktig utførte bygg og Nasjonal database for byggkvalitet).
Det er bl.a. ønskelig å få ut data om feil som rettes frem til overlevering.
Erling Thune Holm
Prosjektleder

3
”Feilkostregistering”
Sammendrag
Dårlige rutiner
Byggebransjen har dårlige rutiner for å sikre at byggfeil blir undersøkt og fulgt
opp. I de fleste tilfeller blir feil og mangler ”bare” reparert, uten at noen lærer noe
av dem.
Verktøy som forenkler registrering
Med bakgrunn i store tall på feilkostnader i byggebransjen, har Skanska hatt
et mål om å utvikle et verktøy som forenkler feilregistrering og oppfølging, og
som gjør brukeren i stand til å reparere og lære av egne feil – og samtidig sikre at
denne kunnskapen blir tilgjengelig for alle bransjens aktører.
Målet var å utvikle system som gjør det enkelt å registrere:
• Feil
• Årsak
• Ansvarlig
• Kostnad og konsekvens
PDA-verktøy
Det er utviklet et PDA- verktøy som skal brukes på byggeplass og som skal være
enkelt å benytte for den som skal registrere feil. Verktøyet testes i tre pilotprosjekter,
og forbedringsarbeidet skal gjennomføres i samarbeid med ”pilotene” i
etterkant.
Med bistand fra egne ansatte og bransjekolleger har vi klart det, og vi står nå
foran den siste avgjørende tilrettelegging av programvaren før vi kan si at vi er
endelig i mål.
Viktig erkjennelse
I søknaden til Byggekostnadsprogrammet, og i den innledende utviklingsfasen,
ble det tatt for lett på integrasjonsutfordringer mot selskapets analyseverktøy
Synergi og implementering.
Implementering av nye verktøy må komme som støtte for prosesser selskapet allerede
har - ikke omvendt.

Skanskas erfaringer
Arbeidet med utviklingen av PDA-verktøyet, har bidratt til at flere i Skanska har
fått et mer bevisst forhold til Feilkostregistering
For perioden 008 – 010 har selskapet vedtatt en 0-feil strategi som fokuserer
på 0-feil i hele prosjektperioden – fra utvikling til ferdigstillelse.
PDA-verktøyet vil være det som skal til for å få tilstrekkelig ledertrykk kombinert
med etterspørsel etter løsninger i prosjektene.
Verktøyet kunne etter prosjektleders oppfattning ikke lykkes bedre eller stått ferdig på
et riktigere tidspunkt.
I prosjektarbeidet er det fokusert på større prosjekter i regi av noen av landets
største entreprenørselskaper, men PDA-verktøyet og systematikken vil enkelt kunne
benyttes i alle typer byggeprosjekter.
Dette fikk vi til:
• Utviklet metode og verktøy for registrering av feil og mangler i ettermarkedsfasen
• Videreutviklet metode og verktøy for registrering av feil og mangler under
bygging.
• Utviklet database for håndtering av hver enkelt leilighet og prosjekt. (samordning
av data fra byggefase, ferdigbefaring, ettårsbefaring, etc. i en felles
database).
• Utviklet rutiner som sikrer tilbakeføring av erfaringer fra database til
prosjektering, anskaffelse, kalkulasjon og egen avdeling for utvikling av
standardløsninger (SPD).
• Utviklet opplæringsmateriell
• Gjennomført erfaringsworkshops for evaluering og justering av verktøy
• Erfaringsrapport
• Spredning av resultater gjennom fagpresse og foredrag
Prosjektet viser med all ønskelig tydelighet hvor viktig kompetanse, fokus, holdninger
og prosesser i et selskap er.
Prosjektleder Erling C. Thune-Holm

4
Resultatrapport ”Feilkostregistering
9

10
Resultatrapport ”Feilkostregistering
Prosjektet har utviklet et verktøy og en prosess for å registrere og vurdere feil som
oppstår i produksjonsdelen av byggeprosessen.
I Skanska – som prosjektets eier – er det gjennom arbeidet skapt økt bevissthet
rundt at de store feilkostnadene faktisk betyr kroner og øre;
- for ansatte (lønn, bonus),
- for selskapet (resultat)
- for byggherrer (pris og kvalitet på bygget)
- og for deres kjøpere.
Undervurderte utfordringene
Vi har ikke levert alt vi beskrev i prosjektsøknaden fordi vi undervurderte utfordringene
rundt åpenhet, kultur, prosess og kunnskap. Dette gjør at datagrunnlaget
som hittil er samlet inn ikke er stort nok til å kunne si noe om trender,
feilkategorier eller kostnader. Vi mener likevel at vi har levert et viktig resultat i
forhold til at vi har startet en viktig kvalitetsprosses hos fire sentrale byggaktører
Veidekke, Kruse Smith, Selvaag og Skanska).
Prosjektet viser med all ønskelig tydelighet hvor viktig kompetanse, fokus, holdninger
og prosesser i et selskap er.
Alle disse faktorene må være rettet inn mot færre feil og økt kvalitet, før det gir
resultater.
Da vil man kunne oppnå tilfredse byggherrer, økt respekt for næringen, bedre
oppfyllelse av samfunnskrav, høyere lønnsomhet i bedriften og økt stolthet hos
de ansatte.
Internt skal resultatene brukes til ytterligere å forbedre produktet for derigjennom
å implementere de gode resultatene – (implementering gjennom spredning
av gode resultater og ønske om bruk).
Videre skal byggherrer gis en bedre oversikt over vår produksjon og kvalitet.
Over tid vil dette bli et virkemiddel i vår markedsføring overfor nye byggherrer.
Utover det vil samarbeidet med Kruse Smith, Selvaag og Veidekke forstette
sammen med utvikleren, QuickFeedback Systems. Vi vil alle jobbe aktivt for å
redusere feil og heve kvalitet i våre respektive selskaper.
Vi har hatt fokus på å la programutviklere jobbe tett med fremtidige brukere og
egen IT avdeling. Dette for å sikre utviklernes forståelse for vår hverdag og for å
sikre at det som ble utviklet, sømløst kunne kommunisere med vår eksisterende
IT plattform.

Implementering en stor utfordring
Implementering i store selskaper er en stor utfordring. Ledelsesforankring er
nødvendig og tar tid å sikre i en hektisk hverdag der det må prioriteres mellom
mange gode prosjekter og forslag. Prosjektet undervurderte dette i utviklingsfasen,
slik at når produktet var ferdig til testing i pilot, manglet til en viss grad
denne ledelsesforankringen.
Hardware ble også en utfordring. Windows utviklet nytt operativsystem i starten
på 00 og dette satte utvalget av mulige PDAer ned til et minimum. Det er
fortsatt ikke gode nok produkter til en fornuftig pris på markedet.
Prosess ble en tredje utfordring. Innføring av verktøy krever andre måter å jobbe
på. Denne måten å jobbe på må på plass før verktøyet introduseres som et hjelpemiddel.
O-feil i byggeperioden
Skanska Norge vil i den kommende strategiperioden fokusere på 0-feil i byggeperioden,
og dette vil understøtte et arbeid mot færre feil der verktøyet kan introduseres
som hjelpemiddelet for å nå målet.
En viktig utfordring vil på kort og lang sikt være; vårt kunnskapsnivå. Bruk av
verktøyet viser at dette ble en større utfordring enn ventet!
Det er naturligvis ikke slik at feil gjøres med viten og vilje, de gjøres fordi vi
mangler
- kjennskap til at det faktisk er feil.
- kunnskapen for å unngå dem eller til å vurdere en foreslått løsning som
risikofylt.
Dette er et viktig ”funn” og krever at det gjøres grep både i nasjonens utdanningsinstitusjoner
og i byggebransjen.
Videre er det viktig å fokusere på åpenhet og at registrering ikke gjøres for å finne
hvem, men hva. Altså et fokus på hva som gjøres feil ikke hvem som gjør det.
Underveis i vårt prosjekt har vi opplevd at det stadig oppleves som lettere å rapportere
feil fordi selskapet, uavhengig av feilkostprosjektet, har fokusert på åpenhet
som et av selskapets ønskede kulturtrekk.
11

1
Oppsummering
Vi burde
- fokusert mer på utfordringene rundt implementering og ledelsesforankring
underveis, og sikret at vi hadde dette på plass samtidig med at produktet var
klart til pilottesting.
- gjort en kartlegging rundt kunnskap om feil, og dermed avslørt tidligere at
dette er en kritisk faktor.
- påbegynt arbeidet med kommunikasjon mot Synergi tidligere slik at det hadde
vært mulig å demonstrere denne funksjonaliteten for ledelsen parallelt med
pilottestingen.
- fokusert mer på å få på plass den nødvendige prosessen parallelt med utviklingen
av verktøyet.
Flat struktur – direkte og effektiv kommunikajson
Prosjektet har hatt en flat struktur der prosjektlederen har vært prosjektleder og
økonomiansvarlig, men hvor kommunikasjon i hovedsak har foregått mellom
utviklere og brukerne.
Hovedlinjene for utvikling, innhold, muligheter og ønsker har vært lagt i heldags
workshops der alle i prosjektet har bidratt med sine ønsker og krav.
Utvikler har hatt referat-ansvar fra disse samlinger, og referatene har vært rene
arbeidsdokumenter med oppgaver for hver enkelt deltager.
Utvikler har tilbrakt mye tid ute på prosjekter, og brukeren har kommet med
direkte innspill som, hvis det har vært nødvendig, har vært avklart med prosjektleder
og evt. IT-avd. før de har blitt hensyntatt.
Prosjektsamarbeid med konkurrenter og andre BKP-prosjekt
Prosjektet var i utgangspunktet et internt Skanska-prosjekt. Gjennom deltagelsen
i Byggekostnadsprogrammet har prosjektet bl.a. medvirket i prosjektet ”Veien til
riktig utførte bygg” og etablert et godt samarbeid med bl.a. Veidekke, Selvaag og
Kruse Smith om registrering og måling av feil.
Økt produktivitet
Vi har utviklet et måleverktøy, og står på terskelen til å implementere dette som
igjen vil føre til bedre oversikt over prosjektet både økonomisk og i forhold til
saksgang på registrerte feil.
Bedre ledelse og ansvarliggjøring i alle ledd
Gjennom driverne: Bevisstgjøring; mangfold og læring og Innovasjon/endringskompetanse.
Verktøyet bevisstgjør våre medarbeidere gjennom bruk på de klare kostnadskonsekvensene
ved feil. Denne bevisstgjøringen vil bidra til raskere læring og bruk av
riktigere løsninger med lavere risiko og kostnad. Det vil også bidra til forståelse
for at nytenking må til dersom vi som bransje skal bedre vårt renommé.

6
Informasjon og kommunikasjon
Informasjon
Bedriften
Næringen
Samfunnet
1

1
Informasjon og kommunikasjon
Byggekostnadsprogrammet måles på hvilke reelle endringer prosjektene i programmet
har bidratt til. Informasjonsdeling med byggenæringen, og kommunikasjon
med samfunnet er viktig for å synliggjøre disse endringene. Prosjekt
Feilkostregistering har underveis hatt løpende kontakt med ulike målgrupper
Kommunikasjonskanaler
Foredrag
Prosjektleder har gjennom prosjektets gang holdt mer enn 10 fordrag i forskjellige
fora der ideen, utfordringer, resultater og samarbeid med andre entreprenører
er videreformidlet.
Media
Prosjektet er omtalt i Byggmesteren, Byggeindustrien og Teknisk Ukeblad.
Sluttrapporten
Prosjektets resultater har form av et verktøy og en prosess. Prosessen vil man
måtte innarbeide både gjennom lederskap og opplæring. Det vil bli utviklet hjelpemidler
til innføringen som også vil kunne være tilgjengelig for andre. Verktøyet
er utviklet og selges av Leksvik Teknologi (nytt navn: Quick Feedback), og er
tilgjengelig for alle. Prosjektet vil medvirke i formidlingsarbeidet i regi av Byggekostnadsprogrammet.

7
Fakta om prosjektet
Prosjekteier
Skanska Norge AS, Postboks 11 5 Sentrum, 010 Oslo
Prosjektperiode
Mars 00 – juni 00
Prosjektomfang/Økonomi
Total prosjektkostnad (egeninnsats og støtte)
Kr 950 000,- hvorav Byggekostnadsprogrammet har støttet prosjektet med
NOK 00 000.
Fremdrift
Fremdriftplanen, som ble lagt ved søknaden om prosjektstøtte, ble stort sett fulgt
det første året. Dette var utviklingsfasen og alle aktiviteter som det var lagt opp
til, ble gjennomført. Produktet ble utviklet innenfor de økonomiske og kvalitetsmessige
rammene vi hadde forutsatt i søknaden.
Parallelt med utviklingen oppstod det flere utfordringer enn vi hadde forutsatt,
og store deler av dette hadde sin årsak i flere ønsker om funksjonalitet og muligheter
for søkbarhet, samt utfordringer i forhold til kommunikasjon med Synergi.
Synergi er Skanska Norges program for rapportering og oppfølging av HMS.
Videre har det vist seg at implementering var en større utfordring enn vi hadde
forutsatt i søknaden. Implementering og ”full utrulling” var forutsatt å skulle
være gjennomført innen utgangen av 00 , men er så vidt i gang. Full utrulling
ligger minst et år unna.
15

1
Prosjektdeltagere
Prosjektleder :
Erling C. Thune-Holm
Kunnskapsforvalter
Skanska Norge, Postboks 11 5 Sentrum, 010 Oslo
Telefon: 98 1 00 1
E-post: erling.thune-holm@skanska.no
Mons Styrmo
Leksvik Teknologi AS
mons.styrmo@leksviktek.no
Ivar Blikø
SINTEF-MRB og
Leksvik Teknologi AS
ivar.bliko@leksviktek.no
Gunnar Vist
Nextcon
gv@mindbuisiness.no
Sverre Fossengen
Regiondirektør
Skanska Norge AS
Sverre.fossengen@skanska.no
Svein Hoff
Leder Ettermarked Oslo
Skanska Norge AS
svein.hoff@skanska.no
Marte Vamnes
Prosjekteringleder
Skanska Norge AS
marte.vamnes@skanska.no
Ståle Haakull
Anleggsleder
Skanska Norge AS
stale.haakull@skanska.no
Stein Overvik
Driftsleder
Skanska Norge AS
stein.overvik@skanska.no
Odd Jarle Kleppe
Prosjektingeniør
Skanska Norge AS
odd.jarle.kleppe@skanska.no
Erik Sandvik
IKT
Skanska Norge AS
erik.sandvik@skanska.no
Øivind Pettersen
Skanska Teknikk
oivind.petterssen@skanska.no
Vidar Berge
KS Prosjektstyring
Skanska Norge AS
vidar.berge@skanska.no
Katrine Johansen
Prosjektmedarbeider
Skanska Norge AS
katrine.johansen@skanska.no
Laila Nilsen
Kontorleder ettermarked Oslo
Skanska Norge AS
laila.nilsen@skanska.no
Pål Sørensen
Tømrer
ettermarked Oslo, Skanska Norge AS
Arild Berglund
Sikkerhetssjef HMS
Skanska Norge AS
aril.berglund@skanska.no

Lisa Hårstad
Prosjektingeniør
Skanska Norge AS
lisa.harstad@skanska.no
Marte Dille Skistad
Prosjektingeniør
Skanska Norge AS
marte.skistad@skanska.no
Bendik Hardersen
Prosjektingeniør
Skanska Norge AS
bendik.hardersen@skanska.no
Roland Haumann
Anleggsleder
Skanska Norge AS
roland.haumann@skanska.no
Tore Håkon Strand
Anleggsleder
Skanska Norge AS
tore.haakon.strand@skanska.no
Trond Stupstad
Kruse Smith AS
trond.stupstad@kruse-smith.no
Petter Nøstdal
Veidekke AS
petter.nostdal@veidekke.no
Eilert Myran
Selvaaggruppen AS
em@selvaag.no
1

18
Vil du vite mer om prosjektet
ta kontakt med
Erling C. Thune-Holm,
Skanska Norge AS.
E-post: erling.thune-holm@skanska.no

Om Byggekostnadsprogrammet
Byggekostnadsprogrammet
Byggekostnadsprogrammet ble startet i 005 og er et femårs FoU-program
som er eid av Kommunal og regionaldepartementet (KRD) og rådet for
Bygg, Anlegg og Eiendom (BAE-rådet). Den offentlige støtten for programperioden
er på totalt 80 mill.kr. (1 mill. pr. år). Byggenæringen er forpliktet til å
bidra med minst like mye.
Programmets formål:
Å heve kvaliteten på det som bygges og samtidig øke lønnsomheten i næringen.
Programstyret har definert tre fokusområder:
• Bedre kundekompetanse
• Økt produktivitet
• Bedre ledelse og ansvarliggjøring i alle ledd
Programmets ambisjon er å bidra til et kraftfullt kompetanseløft blant
byggenæringens aktører, gjennom tverrfaglig prosjektsamarbeid. For alle
prosjekter er det en forutsetning at kunnskap og dokumentasjon skal gjøres
tilgjengelig for hele næringen – uavhengig av de respektive prosjekteiere.
I 009 er Byggekostnadsprogrammet involvert i 0 prosjekter med deltagelse
fra mer enn 150 ulike virksomheter.
19

Essendropsgate 3
Pb. 7187 Majorstuen, 0307 Oslo
www.byggekostnader.no
Fotobidrag: Per Olav Berg • Terje Lunde • Bachegruppen