Lektorbladet - Norsk Lektorlag

More documents

Recommendations

Info

POLITISK LEDER HAR ORDET Gro Elisabeth Paulsen Foto: Caroline Roka Grunnlovens § 100 om ytringsfrihet ble endret i 2004 slik at ansattes ytringsfrihet ble sikret. Offentlig ansatte som uttaler seg på egne vegne, har rett til å ytre seg i faglig og politisk debatt, også når ytringene setter virksomheten der vedkommende er ansatt, i et dårlig lys. Samfunnet har rett til å vite om faglig uenighet og tvil om beslutninger som tas av ledelsen i ulike offentlige virksomheter. Dessverre har vi sett tilfeller der kravene til lojalitet fra de ansattes side i realiteten har betydd knebling av dem som fagpersoner. Denne ukulturen bredte seg kraftig i skolen på 1990-tallet. I stillingsannonser og ved ansettelsesintervjuer spurte arbeidsgivere etter lojalitet og såkalt endringsvillighet, men la liten vekt på faglige kvalifikasjoner og faglig integritet. Dette til tross for at ytringsfrihet burde holdes høyt i hevd i skolen, som skal oppdra neste generasjon til forståelse av demokrati. ICCSundersøkelsen i 2009 viser da også at lærere i stor grad fremmer elevenes ytringsfrihet: Cirka 80 prosent av elevene svarer at de fritt kan ytre seg og være uenige med sine lærere i klasserommet, og at lærerne oppmuntrer til dette. Verre er det på personalrommet. Norsk Lektorlags medlemsundersøkelse våren 2011 viste nedslående resultater når 4 Lektorbladet 04/2011 Hode, hjerte og ryggrad Tekst | Gro Elisabeth Paulsen det gjelder ledelseskultur og ytringsfrihet i skolen. Hele 40 prosent sier seg uenig i at deres rektor bidrar til åpen debatt om pedagogiske spørsmål, og cirka 37 prosent svarer at de er redde for å kritisere forhold ved skolen i offentligheten. På et åpent debattmøte der disse resultatene ble presentert, fortalte stortingsrepresentant Kjersti Toppe (Senterpartiet) at hun som tidligere lokalpolitiker i Bergen hadde vært Mye feilslått pedagogisk eksperimentering kunne vært unngått dersom skolens ledelseskultur hadde visst å verdsette undervisningspersonalets faglige vurderinger. med på å vedta å bygge baseskoler. Hun sa også at “Vi politikere skjønte ikke hva vi vedtok, for det var jo ingen debatt på forhånd.” Hun pekte her på et vesentlig aspekt ved ytringsfriheten. Hvordan skal politikere kunne ta gode beslutninger dersom den informasjonen som legges til grunn, er silt og sensurert av maktstrukturer som hindrer åpen faglig debatt? I etterhånd ser vi at viktige sider ved den skolepolitiske og pedagogiske ideologien som ble innført i norsk skole på 90-tallet, har vært feilslått. Uttalte mål som bedre faglige læringsresultater eller mer sosial likhet på utdanningsområdet er langt fra innfridd, på tross av store anstrengelser. Mye feilslått pedagogisk eksperimentering kunne vært unngått dersom skolens ledelseskultur hadde visst å verdsette undervisningspersonalets faglige vurderinger. I stedet innførte man en lydighetskultur der personer med motforestillinger mot de ensrettende, reformpedagogiske vindene ble irettesatt for å være “privatpraktiserende”. Den nye elevrollen, den nye lærerollen og de nye pedagogiske metodene ble innført gjennom sentralisert meningsdannelse i pedagogisk spørsmål. Den såkalte kompetansehevingen av undervisningspersonalet handlet i stor grad om ideologikurs uten rom for akademisk tvil. At kollektivisering av den pedagogiske tenkningen kunne ha islett av ensretting, var det tilsynelatende få skoleledere som reflekterte over. Tom Are Trippestad har i sin doktoravhandling om daværende utdanningsminister Gudmund Hernes’ (Arbeiderpartiet) styringsideologi i R94 ironisk karakterisert ideologien som ”kommandohumanisme.”
Den nye ledelsesfilosofien i skolen var en del av en større bølge med New Public Management som rullet inn over hele offentlig sektor og krevde “lojalitet”. Da Stortinget i 2004 fant det nødvendig å styrke ytringsfriheten på dette området, hadde man samlet erfaringer etter denne bølgen. Men ord på papir endrer ikke så lett ukultur når den først har satt seg. Byrådet i Oslo sendte i 2007 ut et rundskriv om ansattes ytringsfrihet og viser til Stortingets vedtak. Fire år seinere tyder Norsk Lektorlags spørreundersøkelse på at klimaet for ytringsfrihet i Oslo-skolen er verre enn i resten av landet. Astrid Søgnen, som er utdanningsdirektør i Oslo, må nå arbeide hardt hvis hun vil bli kvitt den “kommandohumanismen” hun selv var med på å innføre som statssekretær under Gudmund Hernes. Aftenposten fulgte 9. juni i år opp debatten om ytringsfrihet gjennom en ringerunde til et tilfeldig utvalg lærere i Oslo-skolen. Avisen gjengir følgende samtale: – Kan du uttale deg fritt til pressen? – Ja, det tror jeg. – Kan jeg sitere deg på det? – Ikke uten at jeg har klarert det med ledelsen først. Den nasjonale GNIST-kampanjen har som mål å heve læreryrkenes status. Bakgrunnen er sterk bekymring for Norges framtidige posisjon i den globale kunn- skapsøkonomien dersom man ikke lykkes med å rekruttere flere av de dyktigste studentene til yrket. Slagordmessig får potensielle søkere høre at læreryrket krever tre ting: Hode, hjerte og ryggrad. Disse slagordene markerer et klart brudd med POLITISK LEDER HAR ORDET tidligere tanker om at et varmt hjerte og omsorg for elevene er tilstrekkelig kriterium for å være lærer. Nå sies det eksplisitt at et godt hode, intellektuelle evner og formell utdannelse også er nødvendig. Det tredje kravet, om ryggrad, er utdanningspolitisk enda mer oppsiktsvekkende. Vil den norske skolen ha lærere med ryggrad i klasserommet, må den også tåle dem på personalrommet og i offentligheten. Slike lærere vil hevde sin fagli- Vil den norske skolen ha lærere med ryggrad i klasserommet, må den også tåle dem på personalrommet og i offentligheten. ge integritet og kreve å bli tatt alvorlig, både som fagpersoner og som samfunnsaktører. Grunnlovens bestemmelser om ytringsfrihet kan dermed bidra både til at skolen får den typen lærere den trenger, og til at samfunnet får den type skole det trenger. NORSK LEKTORLAG ER, og skal være, partipolitisk uavhengig. Dette er prinsipielt viktig for oss som fagforening, og det er nedfelt i våre vedtekter. Dette er dessuten klokt av hensyn til norsk skole siden hovedtyngden av våre medlemmer arbeider og underviser der. Det er en selvfølge at Norsk Lektorlag avholder seg fra å gi medlemmene råd om hvilke partier som bør støttes. Årets kommune- og fylkestingsvalg, og valgkampen i forkant, er naturligvis preget av de tragiske hendelsene 22. juli. Likevel er det viktig at vi de politiske hjulene kommer i gang igjen. Vi trenger argumentene og analysene og uenigheten, fordi det er selve kjernen i demokratiet vårt. Valget 2011 er et lokalvalg. Vi tillater oss å minne om at valg til kommunestyrer og fylkesting betyr at man velger de politikere som skal ha ansvaret for skolene og skolenes personalpolitikk de neste fire årene. Både norsk og internasjonal forskning viser at kvaliteten i skolen er avhengig av læreren, og det er et nasjonalt mål å heve statusen til undervisningsyrkene for å rekruttere og beholde dyktige lærere og lektorer. Dette målet kan ikke nås uten lokale politikere som følger opp disse nasjonale intensjonene med konkret handling. Lønnsutvikling, arbeidstidsordninger og respekt for undervisningspersonalets faglige integritet er viktige målestokker på skoleeiernes personalpolitikk. Vektlegging av høy faglig kompetanse ved ansettelser er en annen. Det er også grunn til å minne om at høstens lokalvalg får direkte innflytelse på sammensetning av Landsstyret i Kommunenes Sentralforbund (KS), som er interesse- og arbeidsgiverorganisasjonen for norske kommuner og fylkeskommuner. KS er samtidig forhandlingsmotpart i tarifforhandlingene om lønn og om arbeidstidsavtalen i skolen. Høstens lokalvalg dreier seg i stor grad om valg av skoleeier. NORSK LEKTORLAG ØNSKER ALLE VÅRE MEDLEMMER ET GODT VALG. Skoleeiervalget 2011 Lektorbladet 04/2011 5
Page 1 and 2: Tidsskrift for fag, kultur og utdan
Page 3: 14 Kulturkritikk Lektorbladet Magas
Page 7 and 8: - Det er i mange år blitt sagt at
Page 9 and 10: TEMA: YTRINGSFRIHET … og dette me
Page 11 and 12: dieformer er at de på hvert sitt v
Page 13 and 14: er blitt flinkere til å tenke at
Page 15 and 16: turredaksjonene mer eller mindre gl
Page 17 and 18: utdannelsen din eller ikke, oppleve
Page 19 and 20: med noe substansielt til en aktuell
Page 21 and 22: lærernes ulike regler og terskler
Page 23 and 24: eleven. Endringen i vurderingsforsk
Page 25 and 26: Meir om framandspråk Lektorbladet
Page 27 and 28: Hundreåringen ROMANEN HUNDREÅRING
Page 29 and 30: FAGLIGE FINURLIGHETER NORSK LEKTORL
Page 31 and 32: For mer informasjon om høringspros
Page 33 and 34: Valget nærmer seg Valgkomiteen i N
Page 35 and 36: Norsk Lektorlag Akersgt. 41, 0158 O

Lektorbladet - Norsk Lektorlag

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?