Lektorbladet - Norsk Lektorlag

– Det er i mange år blitt sagt at en skal
skille mellom fag og politikk. Hvis det
dreier seg om politikk, skal du som ansatt
ikke uttale seg. Er det fag, skal du som
fagperson kunne uttale deg. Dette skillet
er umulig. Alle må ha full rett til å si
fra, spesielt fagfolk som er kritiske, uten å
risikere straff eller trusler, eller manglende
forfremming, sa Toppe.
Toppe fremhevet at det er et politisk
ansvar å gå aktivt inn for å fremme ytringer.
Hun uttrykte også bekymring for kvaliteten
i politikernes beslutningsgrunnlag,
og konsekvensene for demokratiet, hvis
mange opplever at de har munnkurv om
det de har førstehånds kjennskap til.
Kjenner seg ikke igjen
Assisterende utdanningsdirektør Kjell
TEMA: YTRINGSFRIHET
Paragraf 100
YTRINGSFRIHETEN ER NEDFELT i Grunnlovens paragraf 100. I forbindelse med siste
revisjon av denne paragrafen, Stortingsmelding nr 26 (2003-2004) heter det:
Arbeidsgivere må tåle et visst nivå av offentlig kritikk fra egne ansatte og lære
seg toleranse for uenighet og kritikk – styrke sin ”dannelse” – og lære seg å
bruke motinnlegg og korrigerende ytringer som viktigste virkemiddel, fremfor
arbeidsrettslige tiltak mot den ansatte.
Richard Andersen fra Utdanningsetaten i
Oslo startet sitt innlegg med å vise til artikkelen
i Aftenposten samme dag med
resultater fra Norsk Lektorlags spørreundersøkelse
om ytringsfrihet (se egen sak
på side 9). Andersen uttalte at dette ikke
rimer med hans egen virkelighetsoppfatning.
Likevel mener han at saken er av
en slik karakter at en må reagere.
– Vi trenger alle gode innspill for å
gjøre Oslo-skolen bedre. Spesielt må de
som vet hvor skoen trykker, komme med
forslag som kan skape en bedre skole. Vi
i Utdanningsetaten oppfordrer lærere,
elever og foreldre til å delta i debatten om
Oslo-skolen, sa Andersen.
Tankevekkende og bekymringsfullt
Andersen understreket at han synes det
er tankevekkende og bekymringsfullt at
ansatte gir uttrykk for at de ikke våger å
ytre seg.
– Ingen ansatte i Oslo-skolen skal være
redd for å uttale seg, verken internt eller
eksternt. Vi skal ha ytringsfrihet og åpenhet,
sier Andersen.
Han viste til et rundskriv fra Oslo kommune
fra 2007 om ansattes ytringsfrihet,
som han mener burde berolige mange. I
rundskrivet står det blant annet at: “Ingen
av kommunenes arbeidsgivere kan gis en
generell beskyttelse mot offentlig kritikk
av sine ansatte (…) Dessuten er det presisert
at det er “ikke tillatt for overordnede
å drive forhåndssensur av sine ansatte”.
Andersen framhevet også at medvirkning
og medbestemmelse er viktig i Oslo kommune.
– Utdanningsetaten praktiserer en bred
medvirkning hvor de ansattes organisasjoner
inviteres til å komme med innspill
og påvirke løsningene. Men det er viktig å
huske på at det er en tid for debatt og en
tid for konklusjoner og evalueringer. Ikke
alle seg får gjennomslag for det de mener.
Jeg forstår at dette kan være skuffende, og
dette kan nok også ofte bli tolket som at en
ikke er hørt, sa Andersen.
Utdanningsetaten i Oslo har 9000
ansatte, og avstanden kan oppleves som
lang fra nederste til øverste ledd. Nå vil
etaten ta initiativ til en dialog med de
ansattes organisasjoner for å styrke den
interne kommunikasjonen.
Taushet kan true kvaliteten
Norsk Lektorlags leder, Gro Elisabeth
Paulsen, presenterte flere temaer hvor
medlemmer har gitt tilbakemelding om
at de opplever en begrensning i ytringsfriheten.
Dette gjelder blant annet ved
bygging av nye skoler og metodetvangen
som følger av påbud om at elever skal
bruke pc’er i undervisningen. Paulsen
nevnte også at mange opplever et utidig
press for å la elever bestå i fag slik at skolen
skal framstå som suksessfull.
– Hvis en kun rekrutterer såkalt “lojalt
personale”, kan en gå glipp av mye korrigerende
informasjon og nye meninger om
ulike spørsmål. Jeg er redd noe av årsaken
til at norsk skole ikke gjør det så bra, er at
4
Lektorbladet 04/2011
7